Om brennevinsdebatten
i Tønsberg
Debatt om alkoholpolitikk er ikke noe nytt. For den moderne arbeiderklassen
som vokste opp mot slutten av 1800-tallet i Tønsberg og
andre steder, var kampen mot fattigdommen koplet til kampen mot
alkoholen. Også uavhengig av totalavholdspropagandaen var
det mange i opinionen som reagerte mot den sterke fylla.
Siden 1873 hadde Tønsberg hatt et Samlag som var et forsøk
på å avskaffe de private skjenkerettighetene og innskrenke
"drikkeondet". Særlig effektivt var det vel ikke
siden Samlaget ikke bare hadde flere filialer, men også
holdt åpent fra tidlig morgen til sein kveld. Fra 1894 ble
åpningstiden begrenset til 9-17. Omtrent samtidig ble småsalget
i desiliter og drammer stoppet opp og de to gjenværende
filialene ble nedlagt, i følge Oscar Albert Johnsen i "Tønsbergs
Historie".
Samlaget var offentlig eid og utdelte hvert år betydelige
midler til opparbeidelse av gater og veier, til kulturelle og
sosiale formål.
I 1895 ble det arrangert en folkeavstemning som førte
til at samlaget ble nedstemt til fordel for forbud av salg av
brennevin. Da gikk en del fremtredende menn i byen sammen om å
danne et "Ølsamlag" som skjenket øl og
vin. Det falt bort etter en ny folkeavstemning i 29. nov. 1900
- da man sa ja til Samlag på nytt. Det er denne folkeavstemninga
som omtales i visa.
Kjøpmann Anders Larsen ble formann i det nye Samlaget
som åpnet sine lokaler 29. jan. 1901 i det gamle lokalet
i den gamle borgerskolegården i Storgata ( senere ble det
Vinmonopol i denne gården). Gården ble pusset opp
med helt moderne speilglassvinduer.
Det nye Samlaget gjenopptok salget av brennevin i drammer - det
nye var at det måtte nytes stående!
I 1911 fratok Bystyret kjøpmennene deres rett til å
selge øl - denne retten ble overført til samlaget.
Ved ny folkeavstemning i 1913 ble Samlaget på nytt nedstemt.
Det ble imidlertid strid om denne avstemninga, fordi den var kunngjort
med for kort tidsfrist. I 1919 seiret forbudstilhengerne på
nytt ved en folkeavstemning, og i 1921 ble det landsomfattende
brennevinsforbudet satt i kraft. Hetvinsforbudet ble opphevet
uten folkeavstemning i 1923, brennevinsforbudet først etter
ny folkeavstemning i 1926. Dea var det imidlertid det nye statlige
vinmonopolet som overtok salget av vin og brennevin.
Kilde: Oscar Albert Johnsen: Tønsbergs Historie, bind
3,2.
Se også hva Tønsbergs Blad
skrev i 1900 og 1901.
|
