Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Bind 2, Kulturhistorie, del 2 . Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001 .
Gå til: | Forside | Innhold | < forrige |  neste >
 
 

De politiske partier.

Høyre.
Av redaktør R. Norland

     Grunnleggeren av moderne, norsk konservatisme var grev Herman Wedel og han hadde sitt hjem i Sem. Fra sin tidlige ungdom i London tok Wedel med seg varige inntrykk av Edmund Burkes ideer, som ikke alene inspirerte øyrikets kamp for friheten gjennom 20 års krig fram til Waterloo, men som også ble åndsgrunnlaget for det britiske og tildels det europeisk-amerikanske Høyre fram til våre dager.
     Burkes samfunnsoppfatning var det felles utgangspunkt for samarbeidet mellom Wedel og Hans Järta, som skapte den svenske grunnlov. Den var også basis for Wedels arbeide som førende medlem av Konstitusjonskomiteen på Eidsvold.
     For Herman Wedel sto det britiske topartisystem som et mål å arbeide henimot, men erfaringene fra jakobinernes og bonapartistenes ett-partisystem under revolusjonen i Frankrike, hadde lært ham, at der kreves politisk modenhet før et folk kan tolerere flere partier som lever og virker ved siden av hinannen. På Stortinget 1824 sa han, at "bondestanden var i besiddelse av en viktig konstitusjonel rettighet" og at "det paalaa Stortinget som en hellig plikt at opdrage nationen, paa det at den ei maa staa tilbake for dens konstitution." I overensstemmelse med dette var han en tilhenger av lokalt selvstyre og det var Wedel, som i egenskap av stattholder, anbefalte formannskapslovene til sanksjon i 1837.
     Hva har det ikke vært for en opplevelse for ham, da han, som mere enn noen annen hadde æren for Universitetets opprettelse, fikk se "slekten av 1830" med dens lysende begavelser? Han samlet en krets av ungdom omkring seg med Frederik Stang og Anton Martin Schweigaard i spissen og fikk dem til å starte det første konservative dagblad i landet: "Den Constitutionelle". Selv satte han penger i foretagendet og bladet ble den første begynnelse til våre dagers mektige Høirepresse og kimen til en konservativ partiorganisasjon i landet.
     Men det varte lenge før partiet ble stiftet. Februarrevolusjonen i 1848, thraniterbevegelsen, det annet keiserdømme i Frankrike med folkeavstemninger av beste "totalitære" modell, fikk mange til å tvile på partivesenets berettigelse utenfor Storbritannia. En av dem som tok varig skrekk av disse hendelser var Ketil Motzfeldt, den annen store, konservative politiker på Vestfoldbenken i Stortinget. Foran valgene i 1879 sa han til Johannes Steen, at "en maaned efter samlingstiden vil (du) være sparket ut av Sverdrup, som nemlig da vil effektuere det napoleonske demokrati".
     Ketil Motzfeldt bodde på Vestmandsrød i Borre og satt som stortingsmann for Jarlsberg og Larviks amt fra 1870-85. For ham var "Partiet" Venstre og det angrep han med hele sin personlighets kraft og hvasse tunge. Han hadde et godt samarbeid med gårdbruker H. C. Horgen fra Sem, som var hans kollega på stortingsbenken og noterte i dagboken 17. april 1883: "Han talte godt." Det sier ganske meget, for ros er særdeles sjelden i Motzfeldts opptegnelser.
     At partiet ikke var organisert, utelukket på ingen måte en våken politisk interesse og aktiv vilje blant konservative velgere. Det fikk Jaabæks "bondevenforeninger", som var forløperne for Venstres partiorganisasjon, tydelig merke i Sem 1875. Den 17. oktober skrev "Gjengangeren": "Ved valget (i Sem) avgaves 90 stemmer, hvilket tyder paa, at der inden dette herred rører sig et ualmindelig politisk liv. Det Jaabækske parti led imidlertid et fuldstændig nederlag, og det er visselig længe siden kommunebestyrelsen har været saa renset for den slags folk".
     Etterhvert som forfatningskampen tilspisset seg ble også den konservative bevissthet sterkere og foran de skjebnesvangre stortingsvalg i 1882 var der tilløp til organisert valgkamp også fra Høyres side. " Tønsbergs Blad", som allerede dengang hadde funnet sin linje, forteller 17. mars, at valgmannsvalget i Sem 1882 "blev en glimrende seir for "Høire", hvis kandidater opnaadde at bli valgt med fra 302 til 289 stemmer, mens venstrekandidatene blot fik fra 57 til 45 stemmer." Partinavnet var med andre ord kommet i bruk. Den 17. november utdypet bladet seiren ved å trekke en sammenligning med valgmannsvalget i 1879. Her heter det om Sem:
     "Aar 1879 st.berettigede 327, avgit 145 stemmer, 44,37%, aar 1882 st.berettigede 429, avgit 342 stemmer, 81,35 %.
     For dette siste år oppgir avisen også stemmenes fordeling mellom "partierne" enda disse ikke offisielt var stiftet, til Høyre 302 stemmer, Venstre 57 stemmer."
    Det er ikke til å undres over, at disse tall ble funnet fram, for aldri har den konservative tradisjon i Sem og i Vestfold gitt seg et mere overbevisende utslag. Overalt ellers i landet gikk Venstre fra erobring til erobring, inntil det hadde 83 representanter på Stortinget, mot 31 Høyremenn. Det var bare Finnmark som valgte konservativt ved siden av Vestfold, hvor Høyre besatt alle fire plasser med Ketil Motzfeldt i spissen. H. C. Horgen ble gjenvalgt til stortingsmann. Om ham heter det i en notis fra 1887: "Han er amtets ældste repræsentant (efter Ketil Motzfeldts frasigelse i 1885) og en av de dyktigste tingmænd og mødte allerede i 74-76. Imidlertid vilde han gaa sine egne veier og ikke lystre den da i amtet saa mæktige lensmand Enge (lagtingspræsident og Venstremand), hvorfor han ble sat utenfor, indtil det lykkedes Høyre i 1882 at drive hørevalg  igjennem."
     I 1883 tok Venstre arbeidet opp og dannet en " amtsvenstreforening". Sommeren 1883 svarte Høyre med også å organisere seg, som "grundlovsforening". Den var tilsluttet en samlende organisasjon for alle østlandsfylkene og denne igjen ble forløperen for Høyres landsorganisasjon i 1884. Sem var med i "Tønsbergs Grundlovsforening" og ordføreren, Larsen, ble medlem av styret. Dermed var Sem en av de første bygder i landet med et organisert Høyreparti.
     Den politiske spenning i 1883 ga seg utslag også ved kommunevalgene, som ellers holdt seg fredelige helt fram til 1919. " Tønsbergs Blad" forteller: "Ved kommunevalget i 1883 var alle repræsentanter (i Sem) fra Høyre i begge sogn" Stemningen holdt seg gjennom opposisjonstiden mot Johan Sverdrups regjering og fikk en ekstra stimulans ved stortingsvalget i 1885. Et Ekstrablad for 12. november 1885 forteller at "forut for valgmandsvalget i 1885 er ført en hidsig valgkamp under anførsel av "Verdens Gang". Men det forfatningstro parti har hævdet stillingen og alle kunstknep tiltrods gaat seierrikt ut av kampen. - Bl. a. hadde Sem ingen tillid til Johan Sverdrup og valgte frit, da en kunde stemme uanfektet av trudslerne om bevillingsnektelse og pensionslov". Samtlige valgmænd fra Sem gik til Høyre med 244-234 stemmer. Venstre oppnådde bare 38-27 stemmer.
     Stortingsvenstre hadde vanskelig for å svelge nederlaget i Vestfold og fikk sin fraksjon i fullmaktskomiteen til å foreslå at alle valgmennene fra Stokke skulle settes utenfor ved valgoppgjøret, fordi 4 av 503 stemmeberettigede var uriktig oppført i manntallet. Ketil Motzfeldt skrev til justisministeren: "- -det blir likefuldt en skammelig ting at forkaste 6 valgmænd, der alle har stemt likelydende, fordi det paastaaes at der ikke rettelig skulde ha været mere end 5". Men Venstre visste, at det kunne forvandle et valgting med 38 Høyre mot 37 Venstre til 36 Venstre mot 33 Høyre, ved å sette Stokke utenfor - og det ble gjort!
     Ved omvalget i Tønsberg 1886 holdt Høyre hårdnakket på sine gamle kandidater, men måtte tilslutt gå med på et kompromiss: To Høyre mot to Venstre og den ene høyremann, amtmann Michelet, som var bosatt i Slagen, kom med ved Venstres hjelp. Det ble ikke glemt! Hele valgresultatet ble følt som et overgrep, og da Venstre holdt fylkesmøte i Horten foran valgene i 1888 møtte der ikke en representant fra Sem. Senere ble amtmann Michelet strøket som valgmannskandidat for Sem og det fremkalte en bitter protest i venstrebladet "Tunsbergeren", hvor "mange stemmeberettigede" skrev: "At amtmanden er tilsidesat av en hovedstyrke i Sem er uforstaaelig, da han bør taales av begge partier som valgmand". Men Høyre i Sem ville gi ham en oppstrammer i partidisiplin og sto fast på sitt standpunkt. (Senere ble Michelet stortingsmann påny og vant seg et navn i norsk politikk. Han var en herre av den gamle skole og den siste, som bød på en pris snus fra en nydelig dåse, når han vandret i korridoren.)
     Sem var med andre ord en av de første bygder i landet, hvor Høyrepartiet ikke alene var organisert, men hvor organisasjonen forsto samholdets betydning og gjennomførte en konsekvent politikk.
     I kommunen var partikampen i 1883 bare et blaff, som ikke engang blusset opp da stemmeretten ble alminnelig for menn eller da kvinnene kom med i 1901 og 1910. At dette ikke skyldtes mangel på interesse viste stortingsvalgene. Roen ved kommunevalgene skyldtes mangel på virkelig motstand mot Høyre: Det ble annerledes da Arbeiderpartiet for alvor gjorde seg gjeldende fra 1916 av.
      Stemmetallet under alminnelig stemmerett og kommunal stemmerett for kvinner (1901 og 1910) framgår av tabellen. Denne viser også en voksende valgdeltagelse fram gjennom årene og en jevn vekst i tilslutningen til Høyre.

Ved valget 1904 hadde Sem sogn 83 stemmer    Slagen 89 stemmer
1907                          160 stemmer          322 stemmer 
1910                          262 stemmer          288 stemmer
1913                          340 stemmer          508 stemmer
1916                          303 stemmer          412 stemmer
1919                          332 stemmer          675 stemmer
1922                          477 stemmer         1077 stemmer
1925                          535 stemmer         1168 stemmer
1928                          728 stemmer         1378 stemmer
1931                          856 stemmer         1729 stemmer
1934                          991 stemmer         2035 stemmer
1937                         1186 stemmer         2606 stemmer
 
 

Den politiske sammensetning i herredstyret var:
1913  Høyre 18 Venstre 10
1916  Høyre 19 Venstre 9
1919  Høyre 18 Venstre 6 Arbeiderpartiet 4
1922  Høyre 21 Venstre 4 Arbeiderpartiet 0  Bondepartiet 3
1925*)Høyre 17 Venstre 2 Arbeiderpartiet 0  Bondepartiet 5
1928  Høyre 18 Venstre 1 Arbeiderpartiet 6  Bondepartiet 3
1931  Høyre 18 Venstre 1 Arbeiderpartiet 5  Bondepartiet 4
1934  Høyre 19 Venstre 2 Arbeiderpartiet 8  Bondepartiet 3
1937  Høyre 20 Venstre 0 Arbeiderpartiet 10 Bondepartiet 2

*) Ved kommunevalget i 1925 stillet Bondepartiet særliste for Søndre Slagen; som fikk 4 representanter.
 

     På Stortinget har Høyre i Sem hatt usedvanlig mange representanter til en bygd å være. Etter H. C. Horgen kom Larsen Ullenrød, O. Olsen Nauen sen. og Svend Foyn Bruun gjennom flere perioder.

     Etter starten i riksrettsårene har partiforeningen tilpasset seg de skiftende valgordninger fra enmannskretser til storkretser og fram til den siste endring i 1953, da by og bygd velger sammen. Foreningens første navn etter at "grundlovsforeningene" var gått inn i Høyre var "Sems og Slagens moderat konservative forening". I 1912 ble det foreslått å endre navnet til "Sem og Slagens liberalkonservative" eller også " Sems og Slagens vælgerforening". Begge forslag ble forkastet. Men i 1922 ble der gjennomført en navneforandring, som brakte foreningen i overensstemmelse med den vanlige benevnelse andre steder i landet: "Sem og Slagen Høyre og Frisindede Venstre". Da frisinnede foretrakk å gå sine egne veier og nu er forsvunnet fra norsk politikk, ble foreningens navn: "Sem og Slagen Høyreforening", som den heter den dag i dag.
     Formenn gjennom årene var Haagenrød, Kr. Løken og O. Olsen Nauen sen. fra 1911-28. Han hadde ledelsen ved stortingsvalgene i 1912 og 1915, da Venstre vant grunnlovsflertall og ble grepet av et slikt overmot, at Lars Oftedal skrev i " Stavanger Aftenblad", at Høyre var "et døende parti, hvis rester snart bare finnes omkring Christianiafjorden". Han fikk fort nok angre på den uttalelse, men til "resterne" ved fjorden hørte et solid Høyre i Sem, hvor Venstre var i tilbakegang. Olsen Nauen sen. gjennomførte en moderne valgorganisasjon bygget på rodesystemet. Den siste formann før krigen var O. Olsen Nauen jr. I hans lodd falt det dermed å vareta foreningens tarv under okkupasjonen, noe som bød på sine vanskeligheter, da Terboven oppløste partiorganisasjonene i september 1940. Både fylkesorganisasjonens og herredsforeningens arkiv ble lenge gjemt på Sønset i Høyjord. Noen dager etter at det var flyttet derfra, kom Gestapo på husundersøkelse. Høyre i Sem er dermed en av de relativt få Høyreforeninger, som har sitt arkiv i behold. Det strekker seg tilbake til 1906.
     Da krigen gikk mot sin slutt ble partiarbeidet tatt opp i all hemmelighet. Om dette forteller protokollen for Vestfold Høyre: "Efter en del forhandlinger ble der holdt et møte på Nauen gård i september 1944 for å drøfte reorganisasjonen av Høyrepartiet". Dette fikk så store konsekvenser, at protokollen slutter med å fortelle: "Det er ingen overdrivelse å si, at initiativet til hele partiets reorganisasjon (i hele landet) er utgått fra den lille komiteen i Vestfold". Ved valgene høsten 1945 var Sem Høyreforening reorganisert og istand til å føre en effektiv valgkamp.
     Sem og Slagen Unge Høyre ble stiftet 10. desember 1932. Et forslag om å danne en forening for hvert sogn ble forkastet. Foreningen tok straks opp studievirksomheten for, at "dyktiggjøre de unge medlemmer til aktive politikere og gode støtter for moderforeningen". Ved starten hadde foreningen 20 medlemmer, som steg til 108 i 1935 og til 151 i 1939. Formennene var O. Olsen Nauen, H. Wedel Jarlsberg, H. Gramer og K. A. Borge. Formannen er selvskrevet medlem av styret i Sem og Slagen Høyreforening.
     Sem og Slagen Høyrekvinners Forening ble stiftet 10. november 1938 med 28 medlemmer. Den fikk dermed bare et par år på seg før okkupasjonen. Men veksten var god for det. I 1940 var medlemstallet oppe i ca. 200. Mange av disse finner vi i kommunale utvalg og de er livlig med i bygdens foreningsliv. Samarbeidet med Høyreforeningen er meget godt. Formann har vært og er etter rekonstruksjonen i 1945: Fru Theane Stener.

Aulerød
Aulerød i Sem. Sammenbygde hus fra 1700-tallet.

Plantegning Aulerød

Venstre. 
Av lærer Bj. Kvålen

     I de nærmeste bygdene omkring Tønsberg har de konservative alltid hatt flertall og har valgt pålitelige Høyrefolk både til herredstyrene og Stortinget.
     Selv ikke i den tid da vi stridde for folkestyre (parlamentarismen), reint flagg, stemmerett for alle menn og eget utenriksstyre, var det noen større forskyvning i stemmetallet.
     Den tid vi hadde enmannskretser, 1906-1920, sendte alltid Jarlsberg krets, bygdene rundt Tønsberg, Høyrefolk til Stortinget. Venstre har vært et lite parti i disse bygdene, og da klassepartiene satte inn for fullt, ble det svært vanskelig å hevde seg for Venstre.
     Arbeiderpartiet var jo med fra århundreskiftet, men kom først voldsomt med etter første verdenskrig, og da Bondepartiet ble stiftet 19. juni 1920, måtte Venstre avgi en mengde stemmer til det.
     Da Norges Venstrelag ble stiftet som landsparti 27. januar 1884, ble det etter hvert stiftet venstrelag rundt om i landet, så også i Sem. Men stiftelsesdatoen for Sem Venstrelag vet en ikke med sikkerhet, for møtebøkene brente opp i slutten av 20-årene, da huset til byggmester Holth Lensberg brente. Holth var da formann i laget og hadde vært det i mange år. Han var Venstres fremste mann i Sem og satt mange år i herredstyret, siste gang i perioden 1925-1929. Han ble også stadig valgt til medlem av formannskapet, selv om ikke Venstre hadde krav på noen representant der, idet Høyre førte ham opp på sitt forslag. I perioden 1908-1911 ble han valgt til varaordfører og rykte opp som ordfører etter at ordfører Haagenrud flyttet fra bygden. Holth satt da som ordfører de 2 siste år av perioden. Ved stortingsvalget 1912 var Holth Venstres kandidat i Jarlsberg krets. Han fikk 493 stemmer, en Høyremann 741 og en annen Høyremann 1626 stemmer, så "Tønsbergs Blad" hadde lesere også dengang.
     Byggmester Holth var en fremragende kommunalpolitiker, snartenkt og rapp i replikken. Når riktig kronglete saker skulle avgjøres, så representantene etter Holth. "Hva sier du, Holth?", sa ordføreren, og Holth hadde gjerne på stående fot en løsning av problemet. Holth var også en tid viseformann i skolestyret. Han kunne sikkert i årrekker ha sittet som ordfører og stortingsmann om han hadde vært Høyremann. Men han ble alltid tro mot Venstres ideer.
     En annen dyktig representant for Venstre var gårdbruker Lauritz Mathisen Karlsvik. Han var i mange år medlem av skole- og herredstyret. Videre kan nevnes skomaker Karl Hansen, Barkåker, kirkesanger Jens Ladehaug, gårdbruker Christian Rød, Brekke og byggmester Sperre, Sem. Alle disse satt i mange år som Venstres representanter i Sem herredstyre. I kortere tid var lærer Brekke og kirkesanger Eide blant Venstres representanter i herredstyret i 20-årene. Det største antall representanter i Sem herredstyre hadde Venstre i årene 1900-1925. Enkelte perioder oppimot et halvt snes representanter. I 1913 fikk Venstre 10 representanter og i 1916 9.
     I de siste 30 år har Venstre vært svakt representert i Sem herredstyre. Venstre er et ideparti, og et ideparti har ikke så lett for å trekke velgerne til seg som klassepartiene. Men ved de siste valgene har stemmetallet økt.
     Under krigen var det selvsagt ikke noe politisk arbeide. Etter krigen ble arbeidet tatt opp igjen av noen interesserte venstremenn. Det ble stilt egen liste ved kommunevalget 1945, men Venstre fikk ingen representant hverken i Sem eller Slagen sogn.
     Ved kommunevalget i 1947 ble det inngått valgsamarbeide mellom Bondepartiet, Høyre og Venstre. I Sem valgsogn ble Haakon Bergsholm valgt for Venstre, men i Slagen fikk man ingen representant.
Sem og Slagen venstrelags arbeide ble først tatt opp igjen etter rekonstrueringen 2. april 1948. Innbydere til dette møte var E. Berner Berntzen, Ivar Aafos og Håkon Bergsholm. Styret fikk følgende sammensetning: E. Berner Berntzen, formann, I. Aafos, Anders Gjono, Asbjørn Konglevoll og Roald Sverstad. Arbeidet kom nå inn i organiserte former igjen. Dette resulterte i at Venstre i Sem fikk valgt en representant på egen liste 1951. Valgt ble Ivar Aafos med Haakon Bergsholm og Anders Gjono som varamenn. Ved kommunevalget 1955 ble Reidar Grorud valgt som representant med I. Aafos og Dina Aafos som varamenn.
     Ved kommunevalget i 1951 fikk Venstre i Sem 180 stemmer, og ved stortingsvalget 1953 190 stemmer, ved kommunevalget 1955 240 stemmer og ved stortingsvalget 1957 326 stemmer.
     Styret i Sem og Slagen venstrelag består f. t. av Ivar Aafos, formann, Mary Berner Berntzen, Reidar Hervik, Reidar Grorud og Roar Skarsholt. Varamenn: Ragnhild Wold, Joh. L. Brekke og Carsten Ugland.
 


Bondepartiet.
Av G. Lefsaker

     Sem og Slagen Bondeparti, bygdefolkets politiske organisasjon i Sem, er forholdsvis ny. Det første møte ble holdt 23. januar 1921 på Kirkely hvor medlemmene av Norsk Landmannsforbund i Sem og Slagen valgte bygdestyre for Bondepartiet m. m. i anledning kommende stortingsvalg. Partiets lover og retningslinjer ble godkjent. Styret besto av 3 representanter fra hvert av sognene helt fram til 1939 da styret ble utvidet med 2 representanter slik at styret nå består av i alt 8 stykker. Partiet har deltatt aktivt i det politiske arbeide helt siden starten i 1921 og har deltatt i samtlige kommune- og stortingsvalg siden. Ved enkelte valg har Bondepartiet deltatt i samlingslister med de andre ikke-sosialistiske partier. Bondepartiets representanter har vært mye benyttet i komiteer og utvalg innen kommunen, hatt ledende stillinger i ligningsnevnd, jordstyre, skogutvalg m. m.
     Partiets representanter har hele tiden arbeidet i bondereisningens ånd. De har bestandig forfektet et syn som ville føre til en sunn og harmonisk utvikling av bygdenæringene, kulturelt som sosialt, i samsvar med Bondepartiets grunnsyn , bygd på nasjonal og kristen grunn.
Formenn: K. Fidje, E. Swift, Joh. Myhre, M. Ihlebrekke, Oskar Horgen, G. Lefsaker, Hans Hotvedt og Per Holmøy

Arbeiderpartiet.
Av redaktør Sverre Hjertholm

     Det første tilløpet til en organisert arbeiderreising i Sem fant sted omkring 1850. I mai 1849 var Marcus Thrane på agitasjonsturne i Vestfold, og på denne turneen besøkte han også det gamle saltverket på Valløy. Thrane ville holde et møte med arbeiderne på saltverket, men ble nektet lokale. Han lot seg imidlertid ikke stanse av lokalmangel, men samlet en flokk arbeidere til et møte i et gjestgiveri. I en beretning om denne agitasjonsturneen skriver Thrane at forholdene på saltverket var så dårlige at de vakte alminnelig oppmerksomhet på store deler av Østlandet. En arbeider hadde ikke mer enn 20 skilling (ca. 65 øre) i daglønn på egen kost.
    Det ble ikke stiftet noen arbeiderforening på Valløy etter Thranes besøk, men på mange andre kanter i fylket ble det dannet foreninger. En av foreningene omfattet Jarlsberg-distriktet, og den hadde ved utgangen av 1849 vel 40 medlemmer.
     Thranes arbeiderforeninger i Vestfold hadde ikke så lang levetid, men de bidro likevel i en viss utstrekning til å vekke organisasjonstanken og den politiske interessen hos mange arbeidsfolk.
     De neste tilløpene til en organisert arbeiderreising møter vi ved århundreskiftet. Da ble det stiftet flere fagforeninger i Tønsberg-distriktet. I 1904 organiserte arbeiderne ved oljeraffineriet på Valløy seg, og i årene som fulgte vokste det fram flere fagforeninger i Sem.
     Den første politiske arbeiderforening i Sem ble stiftet på Valløy i 1910, og i 1917 ble det dannet et partilag på Jersø. Partilaget på Jersø fikk full oppslutning fra de to fagforeningene på stedet - Jersø Jern og Metallarbeiderforening og Jersø Støperiarbeiderforening. Begge fagforeninger vedtok å tegne kollektivt medlemskap i partilaget. Det har således bestått et intimt samarbeid mellom den faglige og politiske arbeiderbevegelsen i Sem helt fra starten av og fram til i dag.
     Også kvinnene kom tidlig med i den politiske foreningsvirksomheten. I februar ble det dannet en arbeiderkvinnegruppe på Jersø og Husvik.  Denne foreningen tok senere navnet Søndre Slagen Arbeiderkvinnegruppe. Høsten 1919 ble det stiftet et partilag for Sem sogn, og bare et par måneder senere ble det stiftet en kvinnegruppe.
     Fra 1923 til 1927 la partisplittelsen en demper på aktiviteten og møtevirksomheten i partiavdelingene. Men fra 1927 kom det ny fart i arbeidet. I 1928 ble det dannet et partilag på Eik, og året etter fikk stedet sin kvinnegruppe. I 1929 ble partilaga i bygda enige om å danne en herredsorganisasjon, som fikk navnet Sem herreds Arbeiderparti. Kvinnegruppene dannet en liknende herredsorganisasjon i 1946.
     I 1930-åra ble det startet arbeiderungdomslag i Slagen, Sem og på Eik. Ungdomslaga arbeidet aktivt en tid, men blant annet på grunn av lokalmangel er virksomheten nå innstilt og medlemmene tilsluttet ungdomslaget i Tønsberg.
     Fra 25. september 1940 ble de politiske partiene forbudt i Norge, men i frigjøringsåret blomstret den politiske interessen og arbeidet i partilag, kvinnegrupper og ungdomslag kom hurtig i gang igjen.      Etterkrigsåra har vært rike arbeidsår. Det er stiftet flere nye partiavdelinger, og det er stabil møtevirksomhet og stor interesse blant medlemmene for den politiske virksomheten som drives.
     Sem Arbeiderparti består i 1961 av følgende partilag: Søndre Slagen Arbeiderlag, Sem Arbeiderlag, Eik Arbeiderlag, Søndre Sem Arbeiderlag, Nordre Slagen Arbeiderlag, Husøy Arbeiderlag og Barkåker Arbeiderlag. Følgende kvinnegrupper er i virksomhet: Søndre Slagen Arbeiderlags kvinnegruppe, Sem Arbeiderlags kvinnegruppe, Eik Arbeiderlags kvinnegruppe, Nordre Slagen Arbeiderlags kvinnegruppe og Barkåker Arbeiderlags kvinnegruppe. 

     Arbeiderpartiet gjorde en forsiktig entre på den politiske arena i Sem. Ved stortingsvalget i 1915 fikk partiet 70 stemmer, men allerede i 1918 var stemmetallet økt til 180. Ved stortingsvalget i 1957 fikk Arbeiderpartiet 3707 stemmer i Sem.
     Også i kommunepolitikken var starten beskjeden. Ved kommunevalget i 1919 ble det stilt liste i Sem og Slagen sogn, og Arbeiderpartiet fikk valgt en representant fra Sem og tre fra Slagen. Både stemmetall og representasjon i herredstyret har økt fra valg til valg. Den første kvinnelige representanten i Sem herredstyre ble valgt inn fra Arbeiderpartiet. Det var Bertha Larsen som i 1928 ble valgt som varamann, men som straks etter rykket opp som fast medlem etter at en av de valgte forlot bygda. Etter kommunevalget i 1955 ble Arbeiderpartiet det største politiske partiet i herredstyret med 18 av 41 representanter. Det førte til at partiet fikk ordføreren og viseordføreren. Ved kommunevalget i 1959 fikk Arbeiderpartiet 3505 stemmer og 20 av herredstyrets 41 representanter.
     Helt fra første stund har partiets representanter i herredstyret og de kommunale utvalg og nemnder arbeidet for gjennomføring av Arbeiderpartiets programsaker. De har arbeidet for en utbygging og styrking av grunnskolen, fritt skolemateriell og gratis skoletannpleie, kommunale tilskudd til alderstrygden, bedring av helsestellet, utbygging av veier, vann og kloakkledninger, hjelp til vanskeligstilte hussøkende, utbygging av sosialomsorgen m. v. Den sterke ekspansjonen i folketall i Sem i etterkrigsåra har ført med seg en rekke nye kommunale oppgaver. Arbeiderpartiet har sett det som en oppgave å ta opp de mange spørsmålene som den sterke utviklingen i kommunen har ført med seg. 

     De som har vært formenn i Sem Arbeiderparti siden herredsorganisasjonen ble stiftet, er følgende: 1929 Rudolf Sahlén, 1933 Sverre Strand, 1937 Rolf Pedersen, 1945 Olav Nordskog, 1946 Alf Berg, 1947 Sigbjørn Nordskog, 1948 Alf Pedersen, 1952 Bjørnulf Bjørnsen, 1957 Ole Hauger og fra 1959 Bjørnulf Bjørnsen. I Sem Arbeiderpartis kvinneutvalg har disse vært formenn: 1946 Ingeborg Bredstrøm, 1947 Signe Bjørnsen, 1952 Randi Godtfredsen, 1953 Astri Eliassen, 1954 Ingeborg Bredstrøm, 1955 Astri Eliassen, 1956 Ruth Hauger, 1957 Ingrid Markussen, 1959 Elise Mathisen og fra 1961 Karen Anne Grønli. 


Vestre Kjær
Vestre Kjær i Sem. Huset har opprinnelig vært lenger.  

Plantegning Vestre Kjær

 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold |  < forrige |  neste >