| |
Høgskolen i Vestfold
| Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen - en
bygdebok. Bind 2, Kulturhistorie, del 2 . Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 2001 .
Gå til: | Forside | Innhold
| < forrige | neste >
De politiske partier.
Høyre.
Av redaktør R. Norland
Grunnleggeren av moderne, norsk konservatisme
var grev Herman Wedel og han hadde sitt hjem i Sem. Fra sin tidlige ungdom
i London tok Wedel med seg varige inntrykk av Edmund Burkes ideer, som
ikke alene inspirerte øyrikets kamp for friheten gjennom 20 års
krig fram til Waterloo, men som også ble åndsgrunnlaget for det
britiske og tildels det europeisk-amerikanske Høyre fram til våre
dager.
Burkes samfunnsoppfatning var det felles utgangspunkt
for samarbeidet mellom Wedel og Hans Järta, som skapte den svenske
grunnlov. Den var også basis for Wedels arbeide som førende
medlem av Konstitusjonskomiteen på Eidsvold.
For Herman Wedel sto det britiske topartisystem
som et mål å arbeide henimot, men erfaringene fra jakobinernes
og bonapartistenes ett-partisystem under revolusjonen i Frankrike, hadde
lært ham, at der kreves politisk modenhet før et folk kan tolerere
flere partier som lever og virker ved siden av hinannen. På Stortinget
1824 sa han, at "bondestanden var i besiddelse av en viktig konstitusjonel
rettighet" og at "det paalaa Stortinget som en hellig plikt at opdrage nationen,
paa det at den ei maa staa tilbake for dens konstitution." I overensstemmelse
med dette var han en tilhenger av lokalt selvstyre og det var Wedel, som
i egenskap av stattholder, anbefalte formannskapslovene til sanksjon i 1837.
Hva har det ikke vært for en opplevelse
for ham, da han, som mere enn noen annen hadde æren for Universitetets
opprettelse, fikk se "slekten av 1830" med dens lysende begavelser? Han
samlet en krets av ungdom omkring seg med Frederik Stang og Anton Martin
Schweigaard i spissen og fikk dem til å starte det første konservative
dagblad i landet: "Den Constitutionelle". Selv satte han penger i foretagendet
og bladet ble den første begynnelse til våre dagers mektige
Høirepresse og kimen til en konservativ partiorganisasjon i landet.
Men det varte lenge før partiet ble stiftet.
Februarrevolusjonen i 1848, thraniterbevegelsen, det annet keiserdømme
i Frankrike med folkeavstemninger av beste "totalitære" modell, fikk
mange til å tvile på partivesenets berettigelse utenfor Storbritannia.
En av dem som tok varig skrekk av disse hendelser var Ketil Motzfeldt,
den annen store, konservative politiker på Vestfoldbenken i Stortinget.
Foran valgene i 1879 sa han til Johannes Steen, at "en maaned efter samlingstiden
vil (du) være sparket ut av Sverdrup, som nemlig da vil effektuere
det napoleonske demokrati".
Ketil Motzfeldt bodde på Vestmandsrød
i Borre og satt som stortingsmann for Jarlsberg og Larviks amt fra 1870-85.
For ham var "Partiet" Venstre og det angrep han med hele sin personlighets
kraft og hvasse tunge. Han hadde et godt samarbeid med gårdbruker
H. C. Horgen fra Sem, som var hans kollega på stortingsbenken og noterte
i dagboken 17. april 1883: "Han talte godt." Det sier ganske meget, for ros
er særdeles sjelden i Motzfeldts opptegnelser.
At partiet ikke var organisert, utelukket på
ingen måte en våken politisk interesse og aktiv vilje blant konservative
velgere. Det fikk Jaabæks "bondevenforeninger", som var forløperne
for Venstres partiorganisasjon, tydelig merke i Sem 1875. Den 17. oktober
skrev "Gjengangeren": "Ved valget (i Sem) avgaves 90 stemmer, hvilket tyder
paa, at der inden dette herred rører sig et ualmindelig politisk
liv. Det Jaabækske parti led imidlertid et fuldstændig nederlag,
og det er visselig længe siden kommunebestyrelsen har været saa
renset for den slags folk".
Etterhvert som forfatningskampen tilspisset seg
ble også den konservative bevissthet sterkere og foran de skjebnesvangre
stortingsvalg i 1882 var der tilløp til organisert valgkamp også
fra Høyres side. " Tønsbergs Blad", som allerede dengang
hadde funnet sin linje, forteller 17. mars, at valgmannsvalget i Sem 1882
"blev en glimrende seir for "Høire", hvis kandidater opnaadde at
bli valgt med fra 302 til 289 stemmer, mens venstrekandidatene blot fik
fra 57 til 45 stemmer." Partinavnet var med andre ord kommet i bruk. Den
17. november utdypet bladet seiren ved å trekke en sammenligning med
valgmannsvalget i 1879. Her heter det om Sem:
"Aar 1879 st.berettigede 327, avgit 145 stemmer,
44,37%, aar 1882 st.berettigede 429, avgit 342 stemmer, 81,35 %.
For dette siste år oppgir avisen også
stemmenes fordeling mellom "partierne" enda disse ikke offisielt var stiftet,
til Høyre 302 stemmer, Venstre 57 stemmer."
Det er ikke til å undres over, at disse tall
ble funnet fram, for aldri har den konservative tradisjon i Sem og i Vestfold
gitt seg et mere overbevisende utslag. Overalt ellers i landet gikk Venstre
fra erobring til erobring, inntil det hadde 83 representanter på
Stortinget, mot 31 Høyremenn. Det var bare Finnmark som valgte konservativt
ved siden av Vestfold, hvor Høyre besatt alle fire plasser med Ketil
Motzfeldt i spissen. H. C. Horgen ble gjenvalgt til stortingsmann. Om ham
heter det i en notis fra 1887: "Han er amtets ældste repræsentant
(efter Ketil Motzfeldts frasigelse i 1885) og en av de dyktigste tingmænd
og mødte allerede i 74-76. Imidlertid vilde han gaa sine egne veier
og ikke lystre den da i amtet saa mæktige lensmand Enge (lagtingspræsident
og Venstremand), hvorfor han ble sat utenfor, indtil det lykkedes Høyre
i 1882 at drive hørevalg igjennem."
I 1883 tok Venstre arbeidet opp og dannet en
" amtsvenstreforening". Sommeren 1883 svarte Høyre med også
å organisere seg, som "grundlovsforening". Den var tilsluttet en samlende
organisasjon for alle østlandsfylkene og denne igjen ble forløperen
for Høyres landsorganisasjon i 1884. Sem var med i "Tønsbergs
Grundlovsforening" og ordføreren, Larsen, ble medlem av styret. Dermed
var Sem en av de første bygder i landet med et organisert Høyreparti.
Den politiske spenning i 1883 ga seg utslag også
ved kommunevalgene, som ellers holdt seg fredelige helt fram til 1919. "
Tønsbergs Blad" forteller: "Ved kommunevalget i 1883 var alle repræsentanter
(i Sem) fra Høyre i begge sogn" Stemningen holdt seg gjennom opposisjonstiden
mot Johan Sverdrups regjering og fikk en ekstra stimulans ved stortingsvalget
i 1885. Et Ekstrablad for 12. november 1885 forteller at "forut for valgmandsvalget
i 1885 er ført en hidsig valgkamp under anførsel av "Verdens
Gang". Men det forfatningstro parti har hævdet stillingen og alle kunstknep
tiltrods gaat seierrikt ut av kampen. - Bl. a. hadde Sem ingen tillid til
Johan Sverdrup og valgte frit, da en kunde stemme uanfektet av trudslerne
om bevillingsnektelse og pensionslov". Samtlige valgmænd fra Sem gik
til Høyre med 244-234 stemmer. Venstre oppnådde bare 38-27
stemmer.
Stortingsvenstre hadde vanskelig for å
svelge nederlaget i Vestfold og fikk sin fraksjon i fullmaktskomiteen til
å foreslå at alle valgmennene fra Stokke skulle settes utenfor
ved valgoppgjøret, fordi 4 av 503 stemmeberettigede var uriktig oppført
i manntallet. Ketil Motzfeldt skrev til justisministeren: "- -det blir likefuldt
en skammelig ting at forkaste 6 valgmænd, der alle har stemt likelydende,
fordi det paastaaes at der ikke rettelig skulde ha været mere end 5".
Men Venstre visste, at det kunne forvandle et valgting med 38 Høyre
mot 37 Venstre til 36 Venstre mot 33 Høyre, ved å sette Stokke
utenfor - og det ble gjort!
Ved omvalget i Tønsberg 1886 holdt Høyre
hårdnakket på sine gamle kandidater, men måtte tilslutt
gå med på et kompromiss: To Høyre mot to Venstre og den
ene høyremann, amtmann Michelet, som var bosatt i Slagen, kom med
ved Venstres hjelp. Det ble ikke glemt! Hele valgresultatet ble følt
som et overgrep, og da Venstre holdt fylkesmøte i Horten foran valgene
i 1888 møtte der ikke en representant fra Sem. Senere ble amtmann
Michelet strøket som valgmannskandidat for Sem og det fremkalte en
bitter protest i venstrebladet "Tunsbergeren", hvor "mange stemmeberettigede"
skrev: "At amtmanden er tilsidesat av en hovedstyrke i Sem er uforstaaelig,
da han bør taales av begge partier som valgmand". Men Høyre
i Sem ville gi ham en oppstrammer i partidisiplin og sto fast på sitt
standpunkt. (Senere ble Michelet stortingsmann påny og vant seg et navn
i norsk politikk. Han var en herre av den gamle skole og den siste, som bød
på en pris snus fra en nydelig dåse, når han vandret i
korridoren.)
Sem var med andre ord en av de første
bygder i landet, hvor Høyrepartiet ikke alene var organisert, men
hvor organisasjonen forsto samholdets betydning og gjennomførte en
konsekvent politikk.
I kommunen var partikampen i 1883 bare et blaff,
som ikke engang blusset opp da stemmeretten ble alminnelig for menn eller
da kvinnene kom med i 1901 og 1910. At dette ikke skyldtes mangel på
interesse viste stortingsvalgene. Roen ved kommunevalgene skyldtes mangel
på virkelig motstand mot Høyre: Det ble annerledes da Arbeiderpartiet
for alvor gjorde seg gjeldende fra 1916 av.
Stemmetallet under alminnelig stemmerett
og kommunal stemmerett for kvinner (1901 og 1910) framgår av tabellen.
Denne viser også en voksende valgdeltagelse fram gjennom årene
og en jevn vekst i tilslutningen til Høyre.
Ved valget 1904 hadde Sem sogn 83 stemmer Slagen
89 stemmer
1907
160 stemmer 322 stemmer
1910
262 stemmer 288 stemmer
1913
340 stemmer 508 stemmer
1916
303 stemmer 412 stemmer
1919
332 stemmer 675 stemmer
1922
477 stemmer 1077 stemmer
1925
535 stemmer 1168 stemmer
1928
728 stemmer 1378 stemmer
1931
856 stemmer 1729 stemmer
1934
991 stemmer 2035 stemmer
1937
1186 stemmer 2606 stemmer
Den politiske sammensetning i herredstyret var:
1913 Høyre 18 Venstre 10
1916 Høyre 19 Venstre 9
1919 Høyre 18 Venstre 6 Arbeiderpartiet 4
1922 Høyre 21 Venstre 4 Arbeiderpartiet 0
Bondepartiet 3
1925*)Høyre 17 Venstre 2 Arbeiderpartiet 0 Bondepartiet
5
1928 Høyre 18 Venstre 1 Arbeiderpartiet 6
Bondepartiet 3
1931 Høyre 18 Venstre 1 Arbeiderpartiet 5
Bondepartiet 4
1934 Høyre 19 Venstre 2 Arbeiderpartiet 8
Bondepartiet 3
1937 Høyre 20 Venstre 0 Arbeiderpartiet 10 Bondepartiet
2
*) Ved kommunevalget i 1925 stillet Bondepartiet særliste for
Søndre Slagen; som fikk 4 representanter.
På Stortinget har Høyre i Sem
hatt usedvanlig mange representanter til en bygd å være. Etter
H. C. Horgen kom Larsen Ullenrød, O. Olsen Nauen sen. og Svend Foyn
Bruun gjennom flere perioder.
Etter starten i riksrettsårene har partiforeningen
tilpasset seg de skiftende valgordninger fra enmannskretser til storkretser
og fram til den siste endring i 1953, da by og bygd velger sammen. Foreningens
første navn etter at "grundlovsforeningene" var gått inn i
Høyre var "Sems og Slagens moderat konservative forening". I 1912
ble det foreslått å endre navnet til "Sem og Slagens liberalkonservative"
eller også " Sems og Slagens vælgerforening". Begge forslag
ble forkastet. Men i 1922 ble der gjennomført en navneforandring,
som brakte foreningen i overensstemmelse med den vanlige benevnelse andre
steder i landet: "Sem og Slagen Høyre og Frisindede Venstre". Da
frisinnede foretrakk å gå sine egne veier og nu er forsvunnet
fra norsk politikk, ble foreningens navn: "Sem og Slagen Høyreforening",
som den heter den dag i dag.
Formenn gjennom årene var Haagenrød,
Kr. Løken og O. Olsen Nauen sen. fra 1911-28. Han hadde ledelsen
ved stortingsvalgene i 1912 og 1915, da Venstre vant grunnlovsflertall og
ble grepet av et slikt overmot, at Lars Oftedal skrev i " Stavanger Aftenblad",
at Høyre var "et døende parti, hvis rester snart bare finnes
omkring Christianiafjorden". Han fikk fort nok angre på den uttalelse,
men til "resterne" ved fjorden hørte et solid Høyre i Sem,
hvor Venstre var i tilbakegang. Olsen Nauen sen. gjennomførte en moderne
valgorganisasjon bygget på rodesystemet. Den siste formann før
krigen var O. Olsen Nauen jr. I hans lodd falt det dermed å vareta
foreningens tarv under okkupasjonen, noe som bød på sine vanskeligheter,
da Terboven oppløste partiorganisasjonene i september 1940. Både
fylkesorganisasjonens og herredsforeningens arkiv ble lenge gjemt på
Sønset i Høyjord. Noen dager etter at det var flyttet derfra,
kom Gestapo på husundersøkelse. Høyre i Sem er dermed
en av de relativt få Høyreforeninger, som har sitt arkiv i behold.
Det strekker seg tilbake til 1906.
Da krigen gikk mot sin slutt ble partiarbeidet
tatt opp i all hemmelighet. Om dette forteller protokollen for Vestfold
Høyre: "Efter en del forhandlinger ble der holdt et møte på
Nauen gård i september 1944 for å drøfte reorganisasjonen
av Høyrepartiet". Dette fikk så store konsekvenser, at protokollen
slutter med å fortelle: "Det er ingen overdrivelse å si, at initiativet
til hele partiets reorganisasjon (i hele landet) er utgått fra den
lille komiteen i Vestfold". Ved valgene høsten 1945 var Sem Høyreforening
reorganisert og istand til å føre en effektiv valgkamp.
Sem og Slagen Unge Høyre ble stiftet 10.
desember 1932. Et forslag om å danne en forening for hvert sogn ble
forkastet. Foreningen tok straks opp studievirksomheten for, at "dyktiggjøre
de unge medlemmer til aktive politikere og gode støtter for moderforeningen".
Ved starten hadde foreningen 20 medlemmer, som steg til 108 i 1935 og til
151 i 1939. Formennene var O. Olsen Nauen, H. Wedel Jarlsberg, H. Gramer
og K. A. Borge. Formannen er selvskrevet medlem av styret i Sem og Slagen
Høyreforening.
Sem og Slagen Høyrekvinners Forening ble
stiftet 10. november 1938 med 28 medlemmer. Den fikk dermed bare et par år
på seg før okkupasjonen. Men veksten var god for det. I 1940
var medlemstallet oppe i ca. 200. Mange av disse finner vi i kommunale utvalg
og de er livlig med i bygdens foreningsliv. Samarbeidet med Høyreforeningen
er meget godt. Formann har vært og er etter rekonstruksjonen i 1945:
Fru Theane Stener.
Aulerød i Sem. Sammenbygde hus fra 1700-tallet.
Venstre.
Av lærer Bj. Kvålen
I de nærmeste bygdene omkring Tønsberg
har de konservative alltid hatt flertall og har valgt pålitelige
Høyrefolk både til herredstyrene og Stortinget.
Selv ikke i den tid da vi stridde for folkestyre
(parlamentarismen), reint flagg, stemmerett for alle menn og eget utenriksstyre,
var det noen større forskyvning i stemmetallet.
Den tid vi hadde enmannskretser, 1906-1920, sendte
alltid Jarlsberg krets, bygdene rundt Tønsberg, Høyrefolk til
Stortinget. Venstre har vært et lite parti i disse bygdene, og da
klassepartiene satte inn for fullt, ble det svært vanskelig å
hevde seg for Venstre.
Arbeiderpartiet var jo med fra århundreskiftet,
men kom først voldsomt med etter første verdenskrig, og da
Bondepartiet ble stiftet 19. juni 1920, måtte Venstre avgi en mengde
stemmer til det.
Da Norges Venstrelag ble stiftet som landsparti
27. januar 1884, ble det etter hvert stiftet venstrelag rundt om i landet,
så også i Sem. Men stiftelsesdatoen for Sem Venstrelag vet en
ikke med sikkerhet, for møtebøkene brente opp i slutten av
20-årene, da huset til byggmester Holth Lensberg brente. Holth var
da formann i laget og hadde vært det i mange år. Han var Venstres
fremste mann i Sem og satt mange år i herredstyret, siste gang i perioden
1925-1929. Han ble også stadig valgt til medlem av formannskapet, selv
om ikke Venstre hadde krav på noen representant der, idet Høyre
førte ham opp på sitt forslag. I perioden 1908-1911 ble han
valgt til varaordfører og rykte opp som ordfører etter at ordfører
Haagenrud flyttet fra bygden. Holth satt da som ordfører de 2 siste
år av perioden. Ved stortingsvalget 1912 var Holth Venstres kandidat
i Jarlsberg krets. Han fikk 493 stemmer, en Høyremann 741 og en annen
Høyremann 1626 stemmer, så "Tønsbergs Blad" hadde lesere
også dengang.
Byggmester Holth var en fremragende kommunalpolitiker,
snartenkt og rapp i replikken. Når riktig kronglete saker skulle
avgjøres, så representantene etter Holth. "Hva sier du, Holth?",
sa ordføreren, og Holth hadde gjerne på stående fot en
løsning av problemet. Holth var også en tid viseformann i skolestyret.
Han kunne sikkert i årrekker ha sittet som ordfører og stortingsmann
om han hadde vært Høyremann. Men han ble alltid tro mot Venstres
ideer.
En annen dyktig representant for Venstre var
gårdbruker Lauritz Mathisen Karlsvik. Han var i mange år medlem
av skole- og herredstyret. Videre kan nevnes skomaker Karl Hansen, Barkåker,
kirkesanger Jens Ladehaug, gårdbruker Christian Rød, Brekke
og byggmester Sperre, Sem. Alle disse satt i mange år som Venstres
representanter i Sem herredstyre. I kortere tid var lærer Brekke og
kirkesanger Eide blant Venstres representanter i herredstyret i 20-årene.
Det største antall representanter i Sem herredstyre hadde Venstre
i årene 1900-1925. Enkelte perioder oppimot et halvt snes representanter.
I 1913 fikk Venstre 10 representanter og i 1916 9.
I de siste 30 år har Venstre vært
svakt representert i Sem herredstyre. Venstre er et ideparti, og et ideparti
har ikke så lett for å trekke velgerne til seg som klassepartiene.
Men ved de siste valgene har stemmetallet økt.
Under krigen var det selvsagt ikke noe politisk
arbeide. Etter krigen ble arbeidet tatt opp igjen av noen interesserte venstremenn.
Det ble stilt egen liste ved kommunevalget 1945, men Venstre fikk ingen representant
hverken i Sem eller Slagen sogn.
Ved kommunevalget i 1947 ble det inngått
valgsamarbeide mellom Bondepartiet, Høyre og Venstre. I Sem valgsogn
ble Haakon Bergsholm valgt for Venstre, men i Slagen fikk man ingen representant.
Sem og Slagen venstrelags arbeide ble først tatt opp igjen etter
rekonstrueringen 2. april 1948. Innbydere til dette møte var E. Berner
Berntzen, Ivar Aafos og Håkon Bergsholm. Styret fikk følgende
sammensetning: E. Berner Berntzen, formann, I. Aafos, Anders Gjono, Asbjørn
Konglevoll og Roald Sverstad. Arbeidet kom nå inn i organiserte former
igjen. Dette resulterte i at Venstre i Sem fikk valgt en representant på
egen liste 1951. Valgt ble Ivar Aafos med Haakon Bergsholm og Anders Gjono
som varamenn. Ved kommunevalget 1955 ble Reidar Grorud valgt som representant
med I. Aafos og Dina Aafos som varamenn.
Ved kommunevalget i 1951 fikk Venstre i Sem 180
stemmer, og ved stortingsvalget 1953 190 stemmer, ved kommunevalget 1955
240 stemmer og ved stortingsvalget 1957 326 stemmer.
Styret i Sem og Slagen venstrelag består f. t.
av Ivar Aafos, formann, Mary Berner Berntzen, Reidar Hervik, Reidar Grorud
og Roar Skarsholt. Varamenn: Ragnhild Wold, Joh. L. Brekke og Carsten Ugland.
Bondepartiet.
Av G. Lefsaker
Sem og Slagen Bondeparti, bygdefolkets politiske
organisasjon i Sem, er forholdsvis ny. Det første møte ble
holdt 23. januar 1921 på Kirkely hvor medlemmene av Norsk Landmannsforbund
i Sem og Slagen valgte bygdestyre for Bondepartiet m. m. i anledning kommende
stortingsvalg. Partiets lover og retningslinjer ble godkjent. Styret besto
av 3 representanter fra hvert av sognene helt fram til 1939 da styret ble
utvidet med 2 representanter slik at styret nå består av i
alt 8 stykker. Partiet har deltatt aktivt i det politiske arbeide helt siden
starten i 1921 og har deltatt i samtlige kommune- og stortingsvalg siden.
Ved enkelte valg har Bondepartiet deltatt i samlingslister med de andre ikke-sosialistiske
partier. Bondepartiets representanter har vært mye benyttet i komiteer
og utvalg innen kommunen, hatt ledende stillinger i ligningsnevnd, jordstyre,
skogutvalg m. m.
Partiets representanter har hele tiden arbeidet
i bondereisningens ånd. De har bestandig forfektet et syn som ville
føre til en sunn og harmonisk utvikling av bygdenæringene,
kulturelt som sosialt, i samsvar med Bondepartiets grunnsyn , bygd på
nasjonal og kristen grunn.
Formenn: K. Fidje, E. Swift, Joh. Myhre, M. Ihlebrekke, Oskar Horgen,
G. Lefsaker, Hans Hotvedt og Per Holmøy
Arbeiderpartiet.
Av redaktør Sverre Hjertholm
Det første tilløpet til en
organisert arbeiderreising i Sem fant sted omkring 1850. I mai 1849 var Marcus
Thrane på agitasjonsturne i Vestfold, og på denne turneen besøkte
han også det gamle saltverket på Valløy. Thrane ville
holde et møte med arbeiderne på saltverket, men ble nektet lokale.
Han lot seg imidlertid ikke stanse av lokalmangel, men samlet en flokk arbeidere
til et møte i et gjestgiveri. I en beretning om denne agitasjonsturneen
skriver Thrane at forholdene på saltverket var så dårlige
at de vakte alminnelig oppmerksomhet på store deler av Østlandet.
En arbeider hadde ikke mer enn 20 skilling (ca. 65 øre) i daglønn
på egen kost.
Det ble ikke stiftet noen arbeiderforening på
Valløy etter Thranes besøk, men på mange andre kanter
i fylket ble det dannet foreninger. En av foreningene omfattet Jarlsberg-distriktet,
og den hadde ved utgangen av 1849 vel 40 medlemmer.
Thranes arbeiderforeninger i Vestfold hadde ikke
så lang levetid, men de bidro likevel i en viss utstrekning til å
vekke organisasjonstanken og den politiske interessen hos mange arbeidsfolk.
De neste tilløpene til en organisert arbeiderreising
møter vi ved århundreskiftet. Da ble det stiftet flere fagforeninger
i Tønsberg-distriktet. I 1904 organiserte arbeiderne ved oljeraffineriet
på Valløy seg, og i årene som fulgte vokste det fram flere
fagforeninger i Sem.
Den første politiske arbeiderforening
i Sem ble stiftet på Valløy i 1910, og i 1917 ble det dannet
et partilag på Jersø. Partilaget på Jersø fikk
full oppslutning fra de to fagforeningene på stedet - Jersø
Jern og Metallarbeiderforening og Jersø Støperiarbeiderforening.
Begge fagforeninger vedtok å tegne kollektivt medlemskap i partilaget.
Det har således bestått et intimt samarbeid mellom den faglige
og politiske arbeiderbevegelsen i Sem helt fra starten av og fram til i dag.
Også kvinnene kom tidlig med i den politiske
foreningsvirksomheten. I februar ble det dannet en arbeiderkvinnegruppe
på Jersø og Husvik. Denne foreningen tok senere navnet
Søndre Slagen Arbeiderkvinnegruppe. Høsten 1919 ble det stiftet
et partilag for Sem sogn, og bare et par måneder senere ble det stiftet
en kvinnegruppe.
Fra 1923 til 1927 la partisplittelsen en demper
på aktiviteten og møtevirksomheten i partiavdelingene. Men
fra 1927 kom det ny fart i arbeidet. I 1928 ble det dannet et partilag på
Eik, og året etter fikk stedet sin kvinnegruppe. I 1929 ble partilaga
i bygda enige om å danne en herredsorganisasjon, som fikk navnet Sem
herreds Arbeiderparti. Kvinnegruppene dannet en liknende herredsorganisasjon
i 1946.
I 1930-åra ble det startet arbeiderungdomslag
i Slagen, Sem og på Eik. Ungdomslaga arbeidet aktivt en tid, men
blant annet på grunn av lokalmangel er virksomheten nå innstilt
og medlemmene tilsluttet ungdomslaget i Tønsberg.
Fra 25. september 1940 ble de politiske partiene
forbudt i Norge, men i frigjøringsåret blomstret den politiske
interessen og arbeidet i partilag, kvinnegrupper og ungdomslag kom hurtig
i gang igjen. Etterkrigsåra har vært
rike arbeidsår. Det er stiftet flere nye partiavdelinger, og det
er stabil møtevirksomhet og stor interesse blant medlemmene for den
politiske virksomheten som drives.
Sem Arbeiderparti består i 1961 av følgende
partilag: Søndre Slagen Arbeiderlag, Sem Arbeiderlag, Eik Arbeiderlag,
Søndre Sem Arbeiderlag, Nordre Slagen Arbeiderlag, Husøy Arbeiderlag
og Barkåker Arbeiderlag. Følgende kvinnegrupper er i virksomhet:
Søndre Slagen Arbeiderlags kvinnegruppe, Sem Arbeiderlags kvinnegruppe,
Eik Arbeiderlags kvinnegruppe, Nordre Slagen Arbeiderlags kvinnegruppe og
Barkåker Arbeiderlags kvinnegruppe.
Arbeiderpartiet gjorde en forsiktig
entre på den politiske arena i Sem. Ved stortingsvalget i 1915 fikk
partiet 70 stemmer, men allerede i 1918 var stemmetallet økt til
180. Ved stortingsvalget i 1957 fikk Arbeiderpartiet 3707 stemmer i Sem.
Også i kommunepolitikken var starten beskjeden.
Ved kommunevalget i 1919 ble det stilt liste i Sem og Slagen sogn, og Arbeiderpartiet
fikk valgt en representant fra Sem og tre fra Slagen. Både stemmetall
og representasjon i herredstyret har økt fra valg til valg. Den første
kvinnelige representanten i Sem herredstyre ble valgt inn fra Arbeiderpartiet.
Det var Bertha Larsen som i 1928 ble valgt som varamann, men som straks etter
rykket opp som fast medlem etter at en av de valgte forlot bygda. Etter
kommunevalget i 1955 ble Arbeiderpartiet det største politiske partiet
i herredstyret med 18 av 41 representanter. Det førte til at partiet
fikk ordføreren og viseordføreren. Ved kommunevalget i 1959
fikk Arbeiderpartiet 3505 stemmer og 20 av herredstyrets 41 representanter.
Helt fra første stund har partiets representanter
i herredstyret og de kommunale utvalg og nemnder arbeidet for gjennomføring
av Arbeiderpartiets programsaker. De har arbeidet for en utbygging og styrking
av grunnskolen, fritt skolemateriell og gratis skoletannpleie, kommunale
tilskudd til alderstrygden, bedring av helsestellet, utbygging av veier, vann
og kloakkledninger, hjelp til vanskeligstilte hussøkende, utbygging
av sosialomsorgen m. v. Den sterke ekspansjonen i folketall i Sem i etterkrigsåra
har ført med seg en rekke nye kommunale oppgaver. Arbeiderpartiet har
sett det som en oppgave å ta opp de mange spørsmålene som
den sterke utviklingen i kommunen har ført med seg.
De som har vært formenn i Sem
Arbeiderparti siden herredsorganisasjonen ble stiftet, er følgende:
1929 Rudolf Sahlén, 1933 Sverre Strand, 1937 Rolf Pedersen, 1945
Olav Nordskog, 1946 Alf Berg, 1947 Sigbjørn Nordskog, 1948 Alf Pedersen,
1952 Bjørnulf Bjørnsen, 1957 Ole Hauger og fra 1959 Bjørnulf
Bjørnsen. I Sem Arbeiderpartis kvinneutvalg har disse vært
formenn: 1946 Ingeborg Bredstrøm, 1947 Signe Bjørnsen, 1952
Randi Godtfredsen, 1953 Astri Eliassen, 1954 Ingeborg Bredstrøm,
1955 Astri Eliassen, 1956 Ruth Hauger, 1957 Ingrid Markussen, 1959 Elise
Mathisen og fra 1961 Karen Anne Grønli.
Vestre Kjær i Sem. Huset har opprinnelig vært lenger.
Gå til: |
Toppen | Forside | Innhold |
< forrige | neste >
|