Ved begynnelsen av 1600-årene finner vi i lensregnskapene navn på mange bygdehåndverkere, som oftest i forbindelse med sakfall (bøter). Mange av dem er omtalt i gårdshistorien. I 1625 fikk Elias smed 20 sk. for å ha skjerpet rettersverdet. Året etter er det opplyst at Elias hadde skjerpet sverdet to ganger. Utenom de bygdehåndverkere som er nevnt innledningsvis føyer vi her til andre etter som vi støter på dem: Nils var murmester i Slagen skipreide i 1613. Jørgen bøkker i Slagen nevnes i 1633. På Brekke i Slagen bodde Oluf bøkker samtidig (bind I, s. 1035). En salmaker nevnes på Åsmundrød fra 1638 (bind I, s. 1077). Erik møller bodde på Hesby i 1691. På Lestestad bodde Evert repslager fra 1702 (bind I, s. 622). 
     På den gamle Sem kongsgård hadde forskjellige håndverkere atskillig å gjøre til enkelte tider. På side 321-27 i første bind er omtalt flere besiktigelser som viser hvilke arbeider som ble utført før baron Gustav Wilhelm von Wedel overtok Jarlsberg hovedgård i 1683. I Vestfold-Minne, bind 7, s. 70-72, er inntatt en besiktigelse fra 1637, ved lektor Knut Kielland Lund, mens fylkeskonservator Asbjørn Bakken på s. 75-80 har en interessant beretning om Tre ovner og en ”vandkonst” på Jarlsberg i 1640. - Med baron Wedel fulgte nye arbeider, og håndverkere fikk han til dels fra Danmark og Tyskland: Snekker Zakarias Zakariassen, Lille Kjærnes (bind I, s. 423), murmester Johannes Gouth, Stallmesterplassen (bind I, s. 396) og Hans Martin Heintz, Stallmesterplassen (bind I, s. 396 og 278, II, s. 182). Den siste var blitt ansatt av Wedel som murmester, byggmester og kirkebygger. David Adam, med tilnavnet Mester Adam eller Adam Bager, hadde muligens vært baker på Jarlsberg. Han døde i 1755, 75 år (bind I, s. 397). En tysk møllebygger, Hawemann, døde på Jarlsberg i 1751, 64 år gammel. 
     Med saltverkene på Narverød og Valløy fulgte mange menn, som var utdannet i høyst ulike yrker. De er nærmere omtalt under Vallø saltverk. Som fast ansatte ved saltverket hadde de liten eller ingen betydning som utøvende håndverkere for bygdefolket, men ble læremestere for de unge som søkte til verket og fikk sin læretid der. 
     Etter som årene går støter vi på andre håndverkere: Tobias parykkmaker bodde i 1731 i Slagen. På en plass under Jarlsberg bodde Rasmus parykkmaker i 1734. En garver nevnes i 1736. I 1752 døde Peder Nilssen, 24 år. Han hadde vært bøssemaker på Jarlsberg. Året etter døde regimentsbøssemakeren Jon Eriksen, 35 år. Senere støter vi på hjulmakere, malere (det var bare en maler i bygda i 1801) og en sjelden gang en hattemaker og en blikkenslager. På skipsbyggeriene i Slagen arbeidet mestere, tømmermenn og andre arbeidere. En skorsteinsfeier nevnes i 1814. 
     Kvinner er ikke nevnt hittil, men vi vet at kvinner og barn på Valløy fikk beskjeftigelse i det spinneri som ble opprettet der i 1784. Om enslige kvinner ute i bygda får vi i folketellingen av 1801 opplysninger: 1 spinnekone, 1 enke spinner hør, 1 annen spinner og vever, 1 vevekone, 1 sykone, 1 sypike, 8 kvinner ernærer seg ved håndarbeid. 
     Før vi fikk vannsager tidlig i 1500-årene og lenge etter den tid, særlig der det var lang vei til en vannsag, hjalp man seg på en annen måte. Ved hjelp av kiler delte man stokken i to deler og teljet deretter av på yttersidene. Derved fikk man det som lenge ble kalt huggenbord, og som bl. a. ble nyttet ved betaling av landskyld. Disse bord fikk en tykkelse som minnet mer om planker. Håndskårne bord og planker ble til langt ut i 1800-årene til dels laget ved å legge stokken på en høy krakk. En mann sto under og en annen over stokken og dro i den lange håndsaga. Materialer til paneling av rom i våningsbygninger ble høvlet av rustikk, bord for bord, et arbeid som tok lang tid. 
     Våningsbygningene, eller framhus, som de kalles i bygda, var lenge små og primitive og hadde få rom. Fire-, seks- eller åttelaftet hus (svarer til ett, to eller tre rom) var lenge det vanlige på mindre gårdsbruk. Utstyret i disse rom var også spartansk og ofte hjemmelaget. De som ikke kunne lage sine ting selv var, den gang som nå, henvist til å kjøpe på auksjoner eller av håndverkere. Klær og skotøy ble laget av hjemmevirket ull, lin, skinn og lær. Der mannen i huset ikke hadde lært seg å være skredder eller skomaker ble det sendt bud etter andre til å utføre det nødvendige for familien. Disse håndverkere ble boende på gården til arbeidet var utført og fikk kosten der. Dette forhold varte til langt ut i 1800-årene. 
     En flink håndverker omtaler Roar Tank på side 183 i sin bok om Jarlsberg hovedgård. Grevinne Hedvig Wedel Jarlsberg interesserte seg for å samle antikviteter på Jarlsberg. Hun fikk Job Holmen til å kopiere gamle møbler som fantes på Jarlsberg. Job var f. i 1842 (bind I, s. 409). Faren, som kalles murmester, var husmann på Nordre Holmen fra 1829. Om Job forteller Tank at han utførte kopieringen ”med slik nøiaktighet at han satte jernbeslag paa nye stoler fordi forbilledene hadde jernbeslag som var sat paa for at støtte gamle rygger”. 
     Smed Henrik Henriksen, f. 1834 på Teigen i Søndre Slagen, begynte i 1856 sin egen smedforretning på A. B. Bulls verft på Valløy og vant ry som en dyktig skipssmed. I 1864 flyttet han til Nes og i 1876 til Tønsberg og ble grunnleggeren av H. Henriksens mek. Verksted. Smeden Lars Ringshaug oppfant de bevegelige harpunhoder. Begge smeder arbeidet meget for Svend Foyn (Tønsbergs Historie, III, s. 173--74). 
     Andreas Mathiassen Broen (f. 1841, d. 1912) var en meget nevenyttig mann. På Jarlsberg hovedgård arbeidet han mest som snekker og hjulmaker, men han var også en flink smed, skomaker, urmaker og slakter. Til altertavlen med maleren Eckersbergs bilde i Sem kirke skar Andreas ut trerammen, mens sønnen Mathias (f. 1874, d. 1905) skar ut noen av ornamentene. Mathias fikk utdannelse som agronom, men måtte oppgi dette yrke på grunn av sykdom. Han utførte en del treskjærerarbeid for kammerherre Wedel Jarlsberg, men var ikke utdannet i dette fag. Kammerherren selv utførte også en del treskjæring. - En bror av Andreas Broen, Laurits (f. 1846, d. 1916), bosatte seg på Rastad. Han var en dyktig smed. (Opplysninger er gitt av Andreas Broens sønn smed Hans Andreassen. Personalia se bind I, s. 397 og 80.) 
     Som nevnt finner vi i første bind navn på mange av de gamle bygdehåndverkere. Her skal vi nevne de mere betydelige håndverkere i de siste 80 år. 

Byggmestere.
     Holth, Anton Hansen, Nedre Lensberg (bind I, s. 191). F. 1857 i Ramnes, d. 1938. Overtok et bruk på Nedre Lensberg i 1887. Sin fagkunnskap ervervet han seg ved selvstudium og gjennom et langt livs erfaring. Holth spesialiserte seg på møllebygging. Tidlig i 1880-årene foresto han ombygging av Lensberg mølle. Etter denne mølles brann i 1891 ble planlegging og oppføring av ny mølle overdratt til Holth. Ved den tid gikk mølleeierne over til i stor utstrekning å installere moderne siktemaskiner, valsestol og sentrifulgalsikt i bygdemøllene. Holth kom med i dette arbeid og sto for denne moderniseringen ved ombygging eller nyanlegg av de fleste møller i fylket, noen utenfor fylket og et par i Värmland. Holths siste større mølleanlegg var oppføringen av Sandar kommunale mølle i 1920 . Noen av senere utførte han et mindre anlegg i Hakadal. 
     Holth drev også vanlig byggevirksomhet i stor stil. Han leverte tegninger til de fleste nye skolebygg i Sem og Slagen i sin tid. og  for oppføringen av Sem skole. Han leverte tegninger til flere private bygg i og utenfor fylket og fikk også i oppdrag å stå for oppføringen. Til flere offentlige bygninger i fylket utarbeidet han tegninger som ble godtatt, bl. a. internatbygning og flere funksjonærboliger ved Vestfold Landbruksskole på Fossnes. To av de siste førte han opp i 1922-23. Holth deltok med hell i flere arkitektkonkurranser, således ved Granli Tuberkulosehjem, som også ble oppført av ham. Da Sem herredshus i Tønsberg skulle bygges om ble Holths tegninger med noen mindre endringer benyttet. -      Sønnen Hans Holth, Nedre Lensberg (f. 1891), begynte sine læreår hjemme hos faren. I 1933 ble han ansatt som reisende montør for A/S Bygdemøllenes Maskinforretning i Oslo. Da dette firma gikk til avvikling i 1941-42 fikk Holth en lignende stilling ved A/S Sørumsand Verksted. Bortsett fra 2 år ved Sundnes mølle på Inderøy i Nord-Trøndelag, har Holth vært beskjeftiget ved mølleanlegg i bygdene rundt om i det sørlige Norge. 
     Holth, Hans Kristian Hansen, Nedre Grette (I, s. 162). Bror av Anton Holth. 
     Ingebretsen, Nils, Tolvsrød (I, s. 1064). 
     Røed, Hans Emil Hansen, Slagen (I, s. 1135). 
     Simonsen, Anders, Hestehagan av Stusrød (I, s. 976). Han ble utlært som tømmermann i Tønsberg. Utenom husbygging innredet og reparerte han kahytter hos skipsbygger Kristian Kristensen Rom, Husvik. 
     Sperre, Mathias, Sem. F. 1879 i Undrumsdal, d. 1957, og
     Ludv. Vermelid, Sem, f. 1884 (I, s. 153). Disse to gikk i kompaniskap i 1913 og oppførte i tidens løp mange bygninger i og utenfor bygda. Av større bygg kan vi nevne: Valløy, Husvik og Klokkeråsen skoler i Slagen, Ramnes og Holtung skoler i Ramnes. De restaurerte Sem og Borre kirker, den første i 1925. Hotell ”Ulvin” oppførte de tidlig i 1930-årene. 
     Vermeli, Mathias Andersen, (I, s. 151), var byggmester og møbelsnekker. 
     Vennerød, Nils Mathiassen (I, s. 234 og 236). F. 1856 i Stokke, d. 1941 i Lier. Bodde de siste år på Gårdbo. 
     Brødrene Markus og Konrad Andersen fra Lasken i Slagen (I, s. 727) utførte i mange år en utstrakt byggevirksomhet. Den første er død. Den siste flyttet for noen få år siden til Oslo. 

Hovslagere.
     Se også under smeder. 
     Hassum, Nils, Søndre Hassum (I, s. 767). 

Murere.
     Aronsen, Gustav, Børønningen, var en dyktig gråsteinsmurer. Han gikk først i tømmermannslære, men fant dette håndverk for tungt. Han forsto å nytte alle knep med de store og tunge steinblokker han sprengte ut og senere nyttet til det arbeid han skulle utføre. Det hjalp ham og hans medhjelpere meget at han kunne synge til arbeidet. Sønnen Karl Aronsen har fortsatt i mureryrket. Han er nevnt nedenfor under nåværende håndverkere. 
     Andersen, Johan, Knatten (I, s. 975 ) Andersen, Johan Emanuel, Lille Stang (I, s. 928 ) 
     Danielsen,   Arvid, Trettepletten, senere Eik  (I, s. 426).
     Thommesen, Mathias, Robergrønningen 

Salmaker.
     Johnsen, Johan Kristian, Langerød i Sem 

Skomakere.
     Andersen, Samuel Jørgen, Stusrød (I, s- 970). F. 1863 Han gikk i lære hos skomakermester Johan C. Hytten i Tønsberg. Etter 4 år som svenn hos skomakermester Anders Jacobsen nedsatte Andersen seg som mester i Rådhusgt. i Tønsberg og drev der i vel 7 år. Andersen flyttet da hjem til Åsen og hjalp faren med gårdsbruket. Et par år arbeidet han rundt om i husene i Slagen. I den tid hadde han ingen konkurrenter, bortsett fra enkelte lappeskomakere. Andersen førte maskin og redskap med seg. Arbeidet foregikk i et kammers eller i bryggerhuset og undertiden med en læregutt til hjelp. Andersen sydde snørestøvler, springstøvler, sjøstøvler og sko til kvinner og menn. Bøndene skaffet selv materialene. Sylønnen pr. par var 5 kroner for sjøstøvler, 3 for springstøvler, 2 for alminnelige snørestøvler og like meget for sko. For halvsåling fikk han 1 krone for et par støvler. Som tillegg til denne betaling fikk Andersen god kost på stedet: Klokken 7 om morgenen kaffe med fløte og smørbrød med ost. Til middag kl. 12 kjøttmat, av og til fisk, melkevelling eller hvetemelsgrøt, Andersen tok seg gjerne en times hvil etter middagen. Kl. 4 (økt) kaffe og smørbrød. Aftensmaten kl. 7-1/2 8 besto av hvetemelsgrøt. 
     Andreassen, Johan, Rosenlund av Ringshaug (I, s. 1047). 
     Gulliksen, Karl Edvard, Nygård (I, s. 791). Han drev i 1880-90-årene et større skomakerverksted i Tønsberg. Sønnen Gullik Nygaard syslet som skomaker etter at han flyttet til Hassum (d. 1953). 
     Knutsen, Ole, Sanderød (I, s. 608). 
     Mathiassen, Ole, Søndre Fresje (I, s. 496).
     Mathissen, Mathias, Johan Edvard og Hans, Rakkås (I, s. 883-84). 
     Pedersen, Karl Johan, (I, s. 695), bodde på Søndre Rom, mellom Romsveien og Nordre Rørås.      
     Simonsen, Simon, Løkeberg i Sem (I, s 287 ), og sønnen med samme navn. 
     Syversen, Martin, Innlaget (I, s. 781). 
     Sørensen, Ditlef, Hogsnes (I, s. 311 ). 

Skreddere.
     Pedersen, Mathias, Teigen av Søndre Bø (I, s. 792). 
     Svendsen, Kristen, Røren (I, s. 1093), sydde lenge med hånd. I slutten av 1880-årene fikk han maskin. 
     Østensen, Kristen, Langebrekke (I, s. 973), hadde verksted hjemme og tok imot bestillinger. 

Smeder.
     Skovly, Hans Kristian Kristensen, Knatten (I, s. 972). Han kom i 1868 til Knatten og drev som smed for bøndene i flere bygder. Det var særlig ploger han var kjent for. Og han ble flittig søkt som hovslager. Sist i 1880-årene tok han til med å smi harpuner for skipsreder Alf Monsen i Tønsberg og for en bottlenosefanger i Sandefjord. Harpunene til bottlenosefangst var mindre enn dem man brukte til hvalfangst. Det var ikke særlig lønnsomt å drive som smed. I 1880-årene kostet det 70 øre å få lagt om 4 hestesko og 2 kroner for 4 nye sko. Både skoene og sømmene ble håndsmidd. Til 4 sko gikk det med ca. 3 kilo. Jernet kostet 18 øre kiloet. Skovly begynte sitt arbeid kl. 7 om morgenen og holdt på til 7-8 om kvelden. I høstsesongen, særlig i frostperioder, var det meget å gjøre. Da ble arbeidstiden ofte fra 3-1/2 4 til 10-11 om kvelden. 
     Skovly, Hans Johan Hansen, sønn av foregående. F. 1877. Han gikk i lære hos sin far. I 1894 var Skovly på hvalfangst med Svend Foyn til Mehamn i Finnmark. Etter en tid i Amerika kalte faren ham hjem i 1906. Far og sønn fikk fra 1907 meget å gjøre med å smi harpuner til bottlenosefangst for verkseier Peder Jørnsen i Tønsberg. I tiden 1907-14 var smedarbeidet sesongbetonet og omfattet fremdeles plogsmiing, hovslageri og vanlig smiearbeid for folk i bygda. Far og sønn hadde i den tid 4-5 mann til hjelp. I 1906 var arbeidstiden fra klokken 7 om morgenen til 7 om kvelden. De spiste morgenmat kl. ½ 7, frokost kl. ½  9-9, middag 12-1, økt ½ 4-4 og kveldsmat kl. 7. - Smed H. J. H. Skovly har vært nyttet som kjøkemester i mange festlige lag. 
     Gulliksen, Konrad Godtfred, Østre Rom (I, s. 867). 
     Hansen, Julius Emil, Nordre Velle (I, s. 697). Han hadde sin smie på Klokkeråsen. Denne gård tilhørte broren. 
     Johansen, Kristen, Nedre Grette (I, s. 162). 
     Mathiassen, Laurits, Rastad (I, s. 80). 
     Simonsen, Mathias, Nordre Ås (I, s. 99). Faren, Simon Eriksen, Rønningen (I, s. 435), var også smed. 
     Skjulstok, Jakob Olaus Jakobsen, Ringshaug (I, s. 1048). Ble populært kalt ”Ringshaugkongen”. 
     Aas, Hans Olsen, Nordre Basberg (I, s. 726). 
     Aas, Mathias Christensen, Tveiten (I, s. 52). 

Snekkere.
     Myhre, Ole Kristian Johansen (I, s. 559), var en flink møbelsnekker, som hadde fått sin utdannelse i Horten. Han arbeidet i bjørk og nøttetre, finerte og polerte selv. En tid hadde han læregutter i sin tjeneste. De ting Myhre laget ble for en stor del solgt i Horten. 
     Hassum, Julius O., Søndre Hassum (I, s. 753). 
     Røed, Hans Edvard Hansen (I, s. 1134) og sønnen Arnt Hartvig Røed. 

Urmaker.
    Wang, M., Panne (I, s. 159). 

Sem og Slagen Håndverkerforeningen
     I 1937 tok byggmester Ludv. Vermelid, Sem, byggmester Anton Larsen, Eikeberg, og tømmermester Einar H. Unneberg, Slagen, initiativet til å få dannet en håndverkerforening for Sem, med det formål å få gjort håndverksloven gjeldende for bygda. Foreningen ble stiftet 5. august 1938 og 1. oktober s. å. ble håndverksloven innført. Til denne tid hadde 215 håndverkere meldt seg til lensmannen, som, i medhold av § 1 i lov om håndverksnæring av 25. juli 1913, meddelte 171 rett til ”fremdeles uten næringsbrev å fortsette den av dem til nevnte tid drevne næring”. Et fåtall håndverkere hadde sitt næringsbrev i orden. De øvrige fikk fortsette sitt håndverk på ”hevd”. 
     Den lokale håndverkerforening er direkte tilsluttet Norges Håndverkerforbund. Ved starten i 1938 fikk foreningen 20 medlemmer. 1. januar 1947 var tallet steget til 40. Det første styre besto av byggmester Anton Larsen, formann, murmester Karl Melin, Valløy, malermester Kristian Tveitan, Sem, bakermester Knut Flagstad, Gårdbo, og tømmermester Einar H. Unneberg, Eik. 
     Foreningens formenn har vært: Byggmester Anton Larsen, 1938-40, malermester Edv. Hagen, Gårdbo, 1940-53, byggmester Bjarne Revaa, Eik, 1954-56, og 1959-, malermester Ivar Romøren, Presterød, 1957-58. 
     I 1959 hadde styret denne sammensetning: Bjarne Revaa, formann, Ivar Romøren, varaformann, byggmester Olaf Rye, Barkåker, sekretær, feiermester Leif Myhre Johansen, Eik, kasserer, og byggmester Gunnar Karlsson, Presterød. 
     Foreningen har to æresmedlemmer Malemesterne Edv. Hagen og Kristian Tveitan, Sem. 
     Medlemstallet utgjør pr. 1. juli  1959: 30 Derav hadde 11 av dem håndverksbrev. 

Registrerte håndverkere fra 1938.
     Siden 1938 har lensmannen ført protokoll over de håndverkere som har meldt seg hos ham og til ham betaler sin håndverksavgift. Protokollen er ført alfabetisk, men den mangler tilføyelse om når håndverksnæringen er opphørt, f. eks. ved død, fremskreden alder eller flytning fra bygda. Fra denne alfabetiske fortegnelse har vi nedenfor trukket ut de enkelte yrker. Flere av håndverkerne som fremdeles er bosatt i kommunen kan ha skiftet bosted siden registreringen. 

Bakere og konditorer.
Borg-Hansen, Rolf, Husøy. Født 1913. 
Engebretsen, Erling. Født 1912. 
Flakstad, Knut, Gårdbo. Født 1912. 
Hansen, Ole Eugen. Født 1919. 
Hauge, Thoralf Arthur, Eik. Født 1900. 
Jørgensen, J. O., Eik, Født 1903. 
Johansen, Georg Jonathan, Presterød. Født 1902. 
Lindhjem, J., Husvik. Født 1885. 
Lie, Ragnar. 
Larssen, Karsten Lund, Gårdbo. Født 1909. 
Odmann, Einar Baust, Fyllpå i Slagen. Født 1925. 
Pedersen, Thordis, Sem, hjemmebakeri. Født 1904. 
Sæther, Johs. E., Sem. Født 1888. 
Thorstensen, Sveinung, Ringshaug. F. 1911. 

Barberere og herrefrisører.
Hansen, Johan, Sem. Født 1917. 
Krohn-Kleven, Arthur, Eik. Født 1909. 
Rogne, Th., Barkåker. Født 1908. 

Damefrisører.
Bergh, Edith, Stang. Født 1908. 
Døvle, Thora, Husøy. Født 1903. 
Kolberg, Magnhild Johanne, Barkåker. Født 1908. 
Linnestad, Andrine, Sem. Født 1884. 
Langjordet, Signe, Eik. Født 1927. 
Solli, Bertha, Sem. Født 1896. 

Feiere.
Gregersen, Reidar B., Valløy. Født 1908, død 1945. 
Johansen, Leif Myhre, Eik. Født 1916. 

Fotograf.
Skotte, Oddvar A., Barkåker. Født 1912. 

Glassmestere.
Mathisen, Erling, Eik. Født 1907. 
Pedersen, Ove Thormann,  Gårdbo Født 1921. 

Gullsmeder
Haugerød, Arne Oddmund, Øvre Råel Født 1903. 
Hansen, Ragnvald Kristoffer, Gårbo. Født 1911. 

Hjulmaker.
Samuelsen, Konrad, Ilebrekke. Født 1891 

Kjole- og draktsyersker
Andersen, Anna, Sem. Født 1892 
Borgersen, Borghild, Jareteigen. Født  1902. 
Himberg, Hjørdis, Sem. Født 1906. 
Lefsaker, Harda, Gullerød. Født 1913. 
Møller, Elise, Stuerød. Født 1896. 
Nidemann, Lotte Margrethe. Født 1909. 
Roberg, Kari, Roberg. Født 1907. 
Våge, Ranveig, Fadum. Født 1909. 

Kobber- og blikkenslagere.
Karppinen, Walther, Hassum. Født 1911. 
Schau, Bjarne Dagfinn, Sem. Født 1905. Strøket 1947. 

Malere.
Berg, Augustinius, Sem. Født 1873. 
Brotke, Walther, Eik. Født 1887. Strøket 1947. 
Bøe, Nils Johansen, Slagen. Født 1905. 
Berg, Olav, Sem. Født 1911. 
Christoffersen, Charles, Åsgårdstrand. Født 1900. 
Engdahl, Johan, Valløy. Født 1905. 
Engen, Ernst, Eik. Født 1910. 
Fadum, Alf, Høiset, Barkåker. Født 1906. 
Fadum, Håvald, Barkåker. Født 1907. 
Fjeld, Ole Petter Heen, Sem. Født 1908. 
Gulliksen, Georg, Romsrønningen. Født 1896. 
Gravdal, Nils, Husøy. Født 1903. 
Hem, John, Sem. Født 1895. 
Hagen, Edv., Gårdbo. Født 1885. 
Hagen, Anstein, Gårdbo. Født 1911. 
Jansen, Kristian.Oliver Li. Født  1893.
Johnsen, Erling Røer, Øvre Råel. 
Klevjer, Jørgen, Eik. Født 1903. 
Lillås, Oskar, Sem. Født 1889. 
Mathisen, John, Råel. Født 1887. 
Olsen, Alfred, Bogen. Født 1874. 
Pedersen, Peder, Fyllpå i Slagen. Født 1909. 
Stiansen, Bjarne, Skallevoll. Født 1908. 
Stiansen, Stian, Skallevoll. Født 1910. 
Skaug, Thomas, Husøy. Født 1885. 
Tveitan, Einar, Sem. Født 1903. 
Tveitan, Kr., Sem. Født 1893. 

Murere.
Andersen, Emil, Sem. Født 1893. 
Aronsen, Karl, Råel. Født 1894.
Andersen, Anker, Hesby. Født 1901. 
Almenning, Leif, Roberg. Født 1928. 
Bringaker, Nicolai, Øvre Råel. Født 1903. 
Borge, Kristian, Holtet, Barkåker. Født 1893. 
Borge, Thomas, Eik. Født 1928. 
Dahl, Karl, Skallevoll. Født 1889, død 1959. 
Eng, J., Gårdbo. Født 1894. 
Hagen, Olaf, Brua. Født 1883. 
Jansen, Hans, Eik. Født 1904. 

Møbelsnekkere.
Baardseth, Idar, Fyllpå i Slagen. Født 1911. 
Linnestad, Sverre, Eik. Født 1918. 
Lian, Karsten, Ås. Født 1932. 
Risvold, Olav, Råel. Født 1920. 
Studsrød, Svein. Født 1934. 
Østmann, Knut, Søndre Nes. Født 1928. 

Møbeltapetserer.
Sørensen, Anders, Ringshaug. Født 1899. 

Møllemontør.
Holth, Hans, Lensberg. Født 1891. 

Pølsemakere.
Hansen, Albert Anton, Eik. Født 1908. 
Kristiansen, Robert. Født 1934. 
Kåsin, Sverre, Krøgerløkka. Født 1926. 

Rørleggere. 
Bache, H. C., Øvre Råel. Født 1883. 
Eklund, Reidar, Presterød. Født 1884. 
Henriksen, Henrik, Husvik. Født 1870. 
Jensen, Kristen Holmen, Presterød. Født 1917. 
Mikkelsen, Rolf, Røren. Født 1898. 
Nielsen, Hjalmar, Feskjær. Født 1897. 
Pedersen, Peder, Gauterød. 

Salmaker. 
Nilsen, Jørgen, Sem. Født 1886. 

Skomakere. 
Andersen, Oskar, Husvik. Født 1880. 
Berg, Ludvig Wessel, Eik. Født 1898. 
Danielsen, Johs., Åsgårdstrand. Født 1873. 
Hem, Asbjørn, Sem. Født 1916. 
Halvorsen, Olav, Barkåker. Født 1916.
Moholt, Oskar A., Roberg. Strøket 1947. 
Moe, Arthur, Husvik. Født 1895. 

Skreddere. 
Almquist, Karl, Narverød. Født 1875. 
Kopstad, Oldemar, Sem. Født 1894. 

Smeder. 
Andreassen, Hans, Åsly, Søndre Velle, grovsmed. Født 1887 
Christophersen, Mathias, Husvik, grovsmed og kleinsmed. Født 1885, død 1958. 
Fevang, H., Sem, grovsmed og hjulmaker. Født 1877. 
Grøstad, Ole, Langerød, Barkåker, grovsmed og hjulmaker Født 1886. 
Hansen, Anders, Sem, grovsmed. Født 1879. 
Mathisen, Kristian N., Sande. Født 1899. 
Steine, Sjur, Sem, grovsmed og kleinsmed. Født 1900. 
Skovly, Hans J., Vollen, grovsmed. Født 1877 . 
Skallevold, Johan, Innlaget. Født 1898. 

Snekkere. 
Andersen, Axel B., Sem. Født 1885. Strøket 1947. 
Christoffersen, Leif, Husvik. Født 1908. 
Eriksen, Einar, Sem. Født 1896. 
Fevang, Rolf Wang, Eik. Født 1932. 
Fadum, Julius Iversen. Født 1907. 
Graw, Hans Chr., Eik. Født 1901. 
Grødem, Johan, Barkåker. Født 1922. 
Hassum, Georg, Gauterød. Født 1901. 
Kristensen, Frank Hugo, Husvik. Født 1919. 
Kirsebom, Fredrik, Presterødrønningen. Født 1909. Strøket 1947. 
Kværne, Gustav, Auli. Født 1899. 
Knudsen, Josef Bernhard, Øvre Råel. Født 1896. 
Langemyhr, Harry, Presterød. Født 1914. 
Langerød, Jørgen, Bjelland. Født 1889. 
Mathisen, Juel M., Eik. Født 1875. 
Møller, Hans K., Stuerød, snekker og hjulmaker. Født 1909. 
Mathisen, Bjarne, Eik. Født 1910. 
Røed, Arnt H., Råel. Født 1880. 
Sverstad, P., Barkåker. Født 1877, død 1953. 
Wiersholm, Conrad, Sem. Født 1923. 
Øverby, Thorvald, Husvik. Født 1916. 

Steinhogger.
Ekstrøm, Osvald, Sem. Født 1904. 

Treskjærer.
Bonnevie Svendsen, Eystein, Fresti. Født 1902. 

Tømrere og murere.
Amundsen, Jørgen, Husvik. Født 1879. 
Andersen, Karl, Husøy. Født 1867. 
Andersen, Markus, Olsrød. Født 1890. 
Andersen, Konrad, Gårdbo. Født 1896. 
Akerholt, Anders, Eik. Født 1881. 
Andersen, Karl, Bø. Født 1891. 
Andersen, Alf M., Husøy, tømrer. Født 1890. 
Andersen, Erling Walter, Husøy, tømrer. Født 1914. 
Bjelland, Nils Adolf, Hogsnes. Født 1892. 
Berg, Martin H., Sem. Født 1895. 
Bærland, Gunnar, Råel. Født 1901. 
Bettum, Lorentz, Narverød. Født 1898. 
Bettum, Sigurd, Husøy. Født 1901. 
Christoffersen, Carsten, Gårdbo. Født 1897. 
Evjen, Peder, Skallevoll. Født 1883. 
Evensen, Peder, Husvik. Født 1887. 
Eldevik, Kaare, Barkåker. Født 1904. 
Ekeberg, Arnold Larsen, Barkåker. Født 1900. 
Ekeberg, Rolf Larsen, tømrer, Øvre Råel. Født 1909. 
Ekeberg, Wilhelm Larsen, tømrer. Født 1916. 
Fevang, Magnus, Eik. Født 1884. 
Fadum, Laurits, Eik. Født 1891. 
Fadum, Anton A., Barkåker. Født 1880. 
Firing, Edvard, Fyllpå, tømrer. Født 1867. 
Firing, Nils Bredo, Presterødrønningen, tømrer.  Født 1931. 
Fjeldheim, Frank, Kjelle, tømrer, murer og rørlegger. Født 1899. 
Floberg, Oscar, Presterød. Født 1876. 
Grelland, Karsten, Presterødrønningen. Født 1909. 
Hytten, Johan, Tufta, Slagen. Født 1901. 
Hansen, Helge, Tverved, tømrer. Født 1901. 
Hyllseth, Sig., Eik, tømrer. Født 1896. 
Hauge, Martin, Eik. Født 1909. 
Holth, Einar, Eik. Født 1893. 
Hegg, Peder, Eik. Født 1893. 
Hassum, Jørgen, Ilebrekke, tømrer. Født 1899, død 1946. 
Hansen, Aksel Kristoffer, Eik, tømrer. Født 1906. 
Huflåtten, Knut, Olsrød, tømrer. Født 1919. 
Jørgensen, Erling Normann, Ringshaug. Født 1901. 
Jacobsen, Hans Hvalsøe, Teisverven, tømrer. Født 1916. 
Johansen, Finn, Barkåker, tømrer. Født 1927. 
Johansen, Ludvig, tømrer. Født 1874. 
Johansen, Egil Kristian, Presterødåsen, tømrer. Født 1933. 
Kittilsen, Hans K., Jareteigen. Født 1884. 
Karlsson, Gunnar, Presterød. Født 1904. 
Karlsen, Alb., Langvall. Født 1872. 
Kamfjord, Sverre Monrad, tømrer. Født 1922. 
Larsen, Anton, Barkåker. Født 1879. 
Lassen (Larsen?), Johs., Brekke. Født 1901. 
Langemyhr, Harald, Presterød. Født 1888. 
Langemyhr, Karsten Thore, Presterød, tømrer, Født 1913. 
Lensberg, Hans, Sem. Født 1899. 
Melin, K., Langvall. Født 1887. 
Myklebust, Ole, Skallevoll. Født  1908.
Myhre, Harald, Ullevik. Født 1900.
Marthiniussen, Kristian, Lasken. Født 1906. 
Marthinsen, Mathias, Presterønningen 
Myhre, Alf, Karlsvik. Født 1910. 
Myhre, Arnt, Innlaget. Født 1886.
Magnusdal, Ralph, Narverød, tømrer. Født  1917.
Nordeng, Ole Lorang, Eik, tømrer. Født 1908.
Olsen, Egil Fridemann, tømrer. Født 1921.
Røed, Hans H., Råel. Født 1877. 
Røed, Einar, Olsrød. Født 1901. 
Roberg, Ludvig, Eik. Født 1883, d. 1944. 
Røsland, Markus K. Eik. Født 1894. Strøket 1949.
Rye, Olaf, Barkåker, tømrer. Født 1900. 
Revaa, Bjarne, Eik, tømrer. Født 1912. 
Røed, Harry Walter, Olsrød, tømrer. Født 1913. 
Røed Edmund, Råel, tømrer. Født 1911. 
Smidsrød, Didrik, Sem. Født 1905. 
Smidsrød, Anders, Sem. Født 1903, død 1941. 
Sørensen, Johan, Hogsnes. Født 1905. 
Sandåker, Torjus, Fyllpå i Slagen. Født 1883. 
Sperre, Mathias, Sem. Født 1879, død 1957. 
Stensholt, Markus, Eik. Født 1896. 
Saudesund, Ole, Barkåker. Født 1896. 
Svalby, Thor, Ringshaug. Født 1895. 
Sørhaug, Toralf, Sem, tømrer. Født 1895. 
Sviund, Arne, Basberg, tømrer. Født 1915. 
Stenbakk, Kristoffer, Narverød, tømrer. Født 1908. 
Tolsrød, Johan Olsen, Eik, tømrer. Født 1902. 
Unneberg, Einar H., Eik. Født 1901. 
Vermelid, Ludvig, Sem. Født 1884. 
Veierød, Hans Arthur, Narverød. Født 1898. Strøket 1947. 
Waaler, Karl, Eik. Født 1899. Flyttet til Stokke. 
Valberg, Ludvig, Sem, tømrer. Født 1882. 

Urmakere.
Mangår, Johs., Sem. Født 1903. 
Stensholt, Kjell, Eik. Født 1928. 

Til denne liste kan vi føye til noen andre yrker, hvis utøvere ikke er nevnt i lensmannens håndverksprotokoll. 

Elektrikere (aut. installatører). 
Andersen, Finn H., Husvik. 
Bonde, Svenn, Olsrød. 
Jørgensen, Erling, Eik. 
Nilsson, Osc. & Søn, Presterød. 
Aamodt, Kristian, Sem. 

Parkettleggere.
Andersen, Gunnar, Sem. 
Dønnestad, Ole, Sem. 

Salmakere.
 Nilsen, Jørgen, Sem. 
Thon, Arthur, Tolvsrød. 

Gulvsliper.
Bogen, Trygve, Gårdbo. 

Valløy hovedgård i 1887.


Festsalen på Valløy hovedgård.

• Kokehus og magasin til vannene nr. 7-10. 
• To pakkhus til steinsalt.
• Oppløsingskasse med reservoar under til steinsaltet. 
• Kirke. 
• Hus til forvalteren. 
• To nye værmøller. 
• To hytter til bøkkermaterialer. 
• To graderhus og tre nye hestekunster.
• Skole og spinneri.
• Ny steinsaltbru. 
• Nye uthus på Bastøy. 
• Ni nye saltpanner. 
• Tre blyrør til opptakelse av sjøvannet. 
• Satt 3000 favner nye og fornyede steingjerder på verkets gårdenr.
• Fornyet verkets jakter.

Jacob Lerche.

Hagepaviljon på Valløy hovedgård .

     Den årlige produksjon i de følgende år var etter Jacob Lerches oppgave: 
1776   18.934 tønner 
1777   25.267 tønner 
1778   21.066 tønner 
1779   18.123 1/2 tønner 
1780   18.239 tønner 
1781   25.251 tønner 
1782   21.580 1/2 tønner 
1783   31.509 1/2 tønner 
1784   24.785 tønner 
1785   22.541 1/2 tønner 
1786   21.424 tønner 
1787   25.442 1/2 tønner 
1788   21.861 tønner 
1789   20.615 1/2 tønner 
1790   26.642 1/2 tønner 
1791   25.277 1/2 tønner 
1792   22.523 1/2 tønner 
1793   24.991 1/2 tønner 
      416.075 tønner
 

     I det samme tidsrom (1776-93) ble det innført 30 305 tonn steinsalt,  og derav brukt 28 902 tonn. Av en tonn steinsalt fikk man 8 tønner raffinert salt. 
     For tiden 1742-1814 finnes det følgende opplysninger om produksjonen og det brensel og steinsalt som gikk med: 
Fra 1742-1774 av gradert sjøvann  178 092 t salt 
Fra 1775-1806 av gradert sjøvann tilsatt oppløst steinsalt 765 846 t salt 
Fra 1807-1814 av gradert sjøvann tilsatt oppløst steinsalt 122 585 t salt 
Tilsammen 1.066 523 t salt 

     Til å tilvirke dette salt gikk det med: 
          4 fot lang                      2 fot ved
          granved     Torv    Steinkull   og stubber     Risbunter Steinsalt
          Favner      Lass    Tønner      Favner         Snes      Tonn
1742-1774 53124
1775-1806 119.704    36.456    9.275       5.773         19.666     54.501
1807-1814  15.380    41.254    1.738       1.853         15.072      7.695
Tilsammen 188 208    77.710   11.013       7.626         34.738     62.196

     I 1754 veide en tønne Valløsalt 300 skålpund. Den inneholdt i 1761 12 skjepper salt. Ifølge kgl. resol. av 11. juni 1778 skulle en tønne salt holde 10 skjepper og veie 250 skålpund, eller 124,5 kg.       Prisen for en tønne salt var fra først av 3 rdl. 8 sk. I 1744 ble den satt ned til 2 rdl. 56 sk., men snart etter satt opp til 31/4 rdl., og på ny satt ned til 2 rdl. 32 sk. for løst salt og 24 sk. for fustasjon. I 1768 ble prisen for en tønne løst salt satt til 1 rdl. 80 sk., og 2 rdl. 8 sk. med fustasjon. I 1779 ble prisen satt ned til 2 rdl. og fra 1790 var den på ny 2 rdl. 8 sk. for alminnelig salt, og 2 rdl. 32 sk. for fint salt, såkalt hoffsalt. Hoffsaltet ble tilvirket utelukkende av oppløst steinsalt. Tidligere hadde prisen for hoffsaltet vært 2 rdl. 8 sk. pr. tønne. I 1805 var prisen 2 rdl. 72 sk. for grovt salt og 3 rdl. for hoffsalt. I 1807 var prisen henholdsvis 3 rdl. og 3 rdl. 24 sk. Saltmålerpengene var i mange år 8 sk. pr. tønne. 
     Valløsaltet var i de første tretti år ikke alltid like kraftig, og til salting  av fisk var det for svakt. Men det var rent og hvitt og sto fullt på høyde med det lüneburgske, og var godt egnet til smørsalting. Almuen og især bøndene i Norge ville ikke kjøpe annet enn spansk og fransk salt, som de var vant til. Dette salt var meget grovkornet og fastere enn det løse Valløsalt. Valløsaltet hadde sitt beste marked i Sør-Sverige og i Danmark. I saltverkets nærmeste omegn ble det ikke brukt annet enn Valløsalt, som ble kalt ”verkesalt”. Saltverket ble opphjulpet ved å innskrenke innførselen av fremmed salt, og det ble skaffet en tvungen avsetning av de store beholdninger som hadde hopet seg opp. Kjøpstedene i Norge og Danmark ble ved reskript av 1770, resol. 1776 og reskript 1786 pålagt å ta et visst kvantum salt. Men etter 1789 fant denne tvungne avsetning ikke sted. Omsetningen innenlands ble bedre etter at saltets styrke og kvalitet ble forbedret ved tilsetting av steinsalt. 

Innestående i Zahlkassen        102 602 rdl.  40 sk.
Kassebeholdning                   2 500 rdl.
Saltbeholdning 40 202 tønner      8 404 rdl.
Innestående i bergkassen          3 782 rdl.  62 sk.
Materialbeholdning               16 000 rdl.
                                133 289 rdl.   6 sk.
Herfra kunne man trekke 
beholdningen i 1775              41 230 rdl.  30 sk.
                                 92 058 rdl.  72 sk.
og legge til det beløp som var gått med til reparasjon
av verkets bygninger og nybygninger i det samme
tidsrom                         120 000 rdl
Det virkelige overskudd av disse 18 års drift, bortsett fra renter som ikke ble regnet, ble da              212 058 rdl. 72 sk.

     Som statseiendom var saltverket fritatt for toll og skatter, men det måtte betale grevene på Jarlsberg en årlig avgift av 25 tønner salt, beregnet etter en pris av 2 rdl. 56 sk. pr. tønne. Denne avgift til grevene var en erstatning for deres rett til kongetienden av verkets faste eiendommer og den bergverksrett grevene hadde i Jarlsberg grevskap. 
     For årene 1794-1811 utgjorde overskuddet 274 308 rdl., men fra 1812 gikk verket med underskudd. Dette skyldtes for en stor del mangel på brenne og steinsalt, kostbar proviant og utgifter til befestninger ved verket. Prisen på saltet ble også lempet etter folkets kjøpeevne. Alt dette gjorde at saltverkets innestående beløp i Zahlkassen gikk ned fra 205 814 rdl. 81 sk. ved utgangen av 1807 til 47 644 rdl. i 1814. 

     I de siste år saltverket var statseiendom utgjorde produksjonen: 
1815      12 105 1/2 tønner
1816      11 301 1/2 tønner
1817       7 251 4/5 tønner
1818      12 010 tønner
          42 669 tønner

Av denne produksjon og eldre beholdninger ble det solgt:( Da pengeverdien i disse år var kommet rent i ulage, kan vi ikke med et eksakt tall si hva det solgte kvantum i alt utbrakte.) 

       Tønner salt                    Fustasjer
1815   7 210 for 14 527 2/3 rdl., og 2 884 for 5 242  rdl.
1816  46 347 for 319 142 1/4 rdl., og 5 056 for 13 510 rdl.
1817   7 298 for 24 957 spd., og 1 339 for 8642/3 spd.
1818  10 287 1/2 for 20 218 1/3 spd., og 2 289 for 981 3/5 spd.
1819   6 850 ble utført til Danmark.
      77 992 1/2

     Under krigsårene 1807-14 har nok den danske konge Fredrik VI hatt en anelse om hvorledes utfallet av ufreden ville bli. Da det i 1813 ble nødvendig å gi en av statens kreditorer, den danske auditør Steen Andersen Bille, sikkerhet for noe av sin fordring, var det nok en stor fordel for kongen at Bille selv foreslo å få pant i eiendommer i Norge. Valle saltverk og Modum blåfarveverk ble pantsatt til Bille for 500 000 mk. Hamburger banco. Beløpet skulle forrentes med 6 % årlig og avdras med 4 000 mk. i måneden. Av pantebeløpet falt halvparten på Vallø saltverk. Bille overdro imidlertid sitt pant s. å. til Petter Wilhelm Bergh i Gøteborg. Renter og avdrag ble ikke betalt, og da Bergh døde få år senere var boet etter ham fallitt. 
     Den norske stat overtok driften av verket etter freden i 1814, men det ble en dårlig forretning. I årene 1816-18 påførte driften staten et tap på 158 000 rdl. normal verdi, foruten renter. Den var derfor ikke interessert i å utløse panthaveren, men lot denne søke dekning ved realisasjon av pantet. Tvangsauksjon ble tillyst 12. august 1819, men det kom intet i  bud på denne store bedrift. Ved annen gangs auksjon 6. desember s. å. fikk Tønsbergkjøpmennene Carl Stoltenberg (bind I, s. 1103) og Niels Otto Bull (bind I, s. 281) tilslaget for 10 100 sølvspesier. Senere gikk også apoteker N. J. Conradi i kompaniskap med dem. 
 
 

1782 En romersk-katolsk soldat ved navn Johan Jørgen Croech druknet ved saltverket. 
1799 Knut Anderssen Jonstang falt ned av pumpeverket og døde tre dager etter, 47 år gammel. 
1799 Johan Kristian Lorentssen Smith druknet i en brønn, 16 år gammel. 
1802 Den døvstumme Andreas Jakobsen Veien styrtet sovende ned i en kokende saltpanne og døde etter 8 dagers ytterst pinefull tilstand, 27 år gammel. 
1802 Røyert Jon Anderssen Fyllpå druknet ved brygga, 42 år gammel. 
1816 Tømmersvenn Peder Amundsen ble slått i hjel av en nedfallen tømmerstokk, 63 år gammel. 
1824 Matros Anders Isaksen fra Fredrikstad falt ned om bord i skipet ”Flora”,  som lå ved saltverket, og slo seg i hjel, 28 år gammel. 
1824 Hans Jakobsen, Vestre Roberg, kjørte seg i hjel i ”konsten”, 9 år. 
1824 Røyert Stephenius Johannessen falt over bord og druknet, 51 år. 
1831 Saltmester Abraham Andersen falt ved et feiltrinn ned i en kokende saltpanne. Han ble tatt levende opp, men døde 3 dager etter, 70 år. 
1842 Tømmermann Kornelius Lunde døde etter et fall ned av gradérhuset, 67 år. 
1842 Saltkoker Hans Jørgen Olsen falt ned i en kokende saltpanne og døde,  37 år. 
1853 Sebastian Martye ble knust på værmøllen, 9 år. 

     Da saltverket innstilte driften i 1818 rammet dette funksjonærer og arbeidere meget hardt. I de tider var det meget vanskelig å skaffe seg arbeid annet steds, og folkene kom derfor til å lide stor nød. Vincent St.  Lerche virket som forvalter på egen hånd det siste år. Han søkte så godt det lot seg gjøre å holde bedriften i gang, men uten økonomisk hjelp var dette en håpløs oppgave. Han oppga sitt bo 25. mars 1820, men døde 28.  april s. å. I skiftebehandlingen sies det at Lerche hadde pådratt verket en ikke ubetydelig gjeld. Da boet etter ham skulle gjøres opp viste det seg at gjelden oversteg formuen med 2746 spd.  Underhandlinger i 1819 førte til at 62 personer tilsammen skulle få 1015 spd. i årlig pensjon, 99 arbeidere fikk utbetalt et halvt års lønn en gang for alle, tilsammen 818 spd., og lærer Syvertsen fikk 80 spd. i vartpenger. Forvalter J. Lerche ble meddelt avskjed 28. mai 1819, med en årlig pensjon på 800 spd. Han hadde da vært i verkets tjeneste i 59 år. Lerche døde på Åsmundrød i 1826, 88 år gammel. 
     Da de nye eiere overtok driften i slutten av 1819 ble arbeidsstokken redusert fra ca. 90 til ca. 75 mann. 

1. Kokehus nr. 1, av bindingsverk med 8 fag vinduer og inneholder en panne med fornødne innretninger. Huset er 67 fot langt, 42 fot bredt og 10 fot høyt  500 spd. 
2. Saltmagasin, av tre i 3 stokkverk (etasjer) med 40 vinduer.  90 fot langt, 42 fot bredt og 30 fot høyt. Takst 500 spd. 
3. Kokehus nr. 2, av bindingsverk med 6 vinduer og en panne med  innretninger. 68 fot langt, 42 fot bredt og 10 fot høyt. Takst  450 spd. 
4. De såkalte østboder nr. 3, 4, 5 og 6, som inneholder en panne til saltkoking med innretninger. De er tilsammen 134 fot lange, 51 fot brede og 10 fot høye, utenom murer. De har 20 vinduer. Det bemerkes at disse boder ikke kan takseres adskilt, da de er  under ett tak og helt sammenføyd. Takst  1500 spd. 
5. Østre saltmagasin, en trebygning med 3 stokkverk og 30 vinduer. 60 fot langt, 61 fot bredt og 30 fot høyt. Takst  350 spd. 
6. Saltmagasin nr. 7, av samme slags innretning, med 48 vinduer.  110 fot langt, 41 fot bredt og 30 fot høyt. Takst  600 spd. 
 7. Kokehus nr. 8, av bindingsverk med 8 vinduer. 62 fot langt, 41 fot bredt og 10 fot høyt. Takst  500 spd. 
 8. Kokehus nr. 9, av samme størrelse m. v.  Takst 500 spd. 
 9. Høypakkhus med steinmur og bordkledt utvendig. Det har kornloft som er bordkledt innvendig. 147 fot langt, 31 fot bredt og 10 fot høyt. Huset har 2 vinduer, ett i hver ende, og er malt. Takst 450 spd. 
10. En oppløsningskasse med takstein på, er bordkledt, men har ingen innredning. 112 fot lang, 31 fot bred og 10 fot høy. Den er gammel og brøstfeldig. Takst  150 spd. 
11. Saltsteinpakkhus, av bindingsverk og kledt med bord ut- og innvendig. 166 fot langt, 31 fot bredt og 12 fot høyt. Takst   250 spd. 
 12. Gammelt vognskur, av sperreverk, 40 fot langt. Takst  40 spd. 
 13. Bryggepakkhus eller sjøbod av bindingsverk. 112 fot langt, 26 fot bredt, 9 fot høyt og tegltekt. Det er forsynt med bordkledning utvendig, gammelt og brøstfeldig.  Takst150 spd. 
14. Eldre saltsteinpakkhus, av bindingsverk med dobbelt kledning, 149 fot langt, 31 fot bredt og 12 fot høyt. Takst  240 spd. 
15. Saltbod eller kokehus nr. 7, av bindingsverk og mur, med panne m. v. og 8 vinduer. 66 fot lang, 40 fot bred og 10 fot høy. Takst  500 spd. 
 16. Saltbod eller kokehus nr. 10, av samme slags, med 6 vinduer, ovenpå et lite kammer med en kakkelovn. 67 fot lang, 40 fot  bred og 10 fot høy. Takst  510 spd. 
 17. En bygning kalt Reserven, eller oppbevaringshus for vann, av tre med mur under. Inneholder en vanntett kasse av 3 toms planker, like så høy som huset. 320 fot lang, 29 fot bred og 11 fot høy. Ovenpå, over porten, er et lite kammer med 4 vinduer, men ingen kakkelovn. Takst  500 spd. 
 18. Sprøytehus, 20 fot langt, 10 fot bredt og 8 fot høyt. Takst  40 spd. 
 19. Søndre kasserne, med 17 værelser, 17 kakkelovner, 14 kjøkken og 14 skorsteiner. Den er av tre og bordkledt, kan beboes av 14 familier. Den har 48 vinduer og fornødne lofter. Er 224 fot lang, 30 fot bred og 10 fot høy . Takst 1500 spd. 
 20. Nordre kasserne, av tre og bordkledt, med 30 vinduer, 12 værelser og 12 kakkelovner, 9 kjøkken med skorsteiner, og lofter. Beboes av 9 familier. Er 148 fot lang, 30 fot bred og 8 fot høy. Takst 800 spd. 
 21. En ditto kasserne, av tre i 2 etasjer, med 4 værelser, 4 dobbelte kakkelovner, 4 skorsteiner og 11 vinduer. Er 28 fot lang og bred og 15 fot høy, og meget gammel.  Takst150 spd. 
22. Kasserne, av tre med 5 værelser, 5 kakkelovner, 5 kjøkken og 15 vinduer . Takst 160 spd. 
23. Gammel kasserne, av tre med 2 værelser, 2 ovner, 2 kjøkken og 6 vinduer. 30 fot lang, 24 fot bred og 10 fot høy. Takst 100 spd.
24. Gammel losserne, av tre med 2 værelser, 2 kakkelovner, 2 kjøkken og 7 vinduer. 38 fot lang, 20 fot bred og 9 fot høy.  Takst 100 spd.
25. Skolebygning av tre, kledt og malt. Den har 4 værelser, 4 dobbelte kakkelovner, 2 kjøkken og 13 vinduer, vel vedlikeholdt. 72 fot lang, 31 fot bred og 10 fot høy. Takst  350 spd. 
 26. Gammel kledt trebygning, med et værelse, kakkelovn, kjøkken, 3 vinduer, samt fjøs og vedskur. Takst  50 spd. 
 27. Mindre bakerbygning, med 2 bakestuer, kakkelovn, skorstein med 2 bakerovner, 2 vinduer.  Takst 50 spd.
28. Rødmalt bygning, kalt Fabrikken, 2 etasjer høy, av bindingsverk med 2 store værelser og kammer, 6 kakkelovner og 21 vinduer. 64 fot lang, 34 fot bred og 22 fot høy, rappet innvendig og pusset under takene. Takst 600 spd. 
 29. Til denne bygning hører a, et vedskjul av bindingsverk  10 spd. 
 30. og b, et mindre bryggerhus med skorstein og vindu. 21 fot langt, 17 fot bredt og 8 fot høyt. Takst 100 spd. 
 31. En liten meget gammel bindingsverksbygning med stue, kakkelovn, kjøkken og 4 vinduer.  Takst 50 spd.
32. Gammel bindingsverksbygning med 3 værelser, 3 kakkelovner, 2 kjøkken, 9 vinduer. 37 fot lang, 29 fot bred og 10 fot høy.  Takst 150 spd.
33. Gammel hestestall, av bindingsverk-mur med 25 spiltau og forsynt med høytofter. 72 fot lang, 29 fot bred og 10 fot høy. Ved denne bygning og under samme tak er et værelse med kakkelovn, kjøkken og 3 vinduer, bordkledt. På stallens søndre side er et værelse med kjøkken, kakkelovn og 3 vinduer. Takst  250 spd. 
 34. To staller, av bindingsverk og mur, innrettet til 16 spiltau. Tilsammen 62 fot lang, ikke tegltekt.  Takst 60 spd.
35. En gammel bindingsverksbygning med 4 værelser, 2 kakkelovner, 2 kjøkken og 7 vinduer. Takst  130 spd. 
 36. Et hus av bindingsverk uten mur, altså av sperreverk, 32 fot langt.  Takst 30 spd.
 37. Et lite vakthus, grunnmurt, med vindu og kakkelovn. 16 fot langt, 9 fot bredt og 6 fot høyt. Takst  20 spd. 
38. En bindingsverksbygning, kalt Forraadskassen, som brukes til å forvare vann i. 147 fot lang, 28 fot bred og 6 fot høy. Den inneholder en kasse av 2 toms planker, som er like så lang og høy som huset.  Takst 200 spd.
39. Vindmølle nr. 1, 52 fot høy og 34 fot bred. Mølla er av bindingsverk og kledt med bord, 3 etasjer høy. Den er firkantet under og åttekantet over og tekt med rør. Den har 2 kam- og drivhjul og 10 vinduer. Alle materialer er av furu, eik, bøk og bjørk. Takst 4500 spd. 
 40. Et lite vakthus av stein til mølla, med kakkelovn og vindu. 15 fot langt, 9 fot bredt og 6 1/2 fot høyt. Takst  20 spd. 
 41. Gammelt salpeterhus av bindingsverk og mur med 2 værelser i hver ende, 4 kakkelovner og 4 kjøkken. 186 fot langt, 30 fot bredt og 8 fot høyt. Den midtre del av bygningen brukes til oppbevaring av materialer. Takst  300 spd. 
 42. Ved denne bygning ligger en bordkledt bygning av bindingsverk og mur, som har 2 værelser, 2 kakkelovner og 2 kjøkken. 41 fot lang, 20 fot bred og 8 fot høy. Takst  100 spd. 
 43. Ved salpeterhuset ligger det også et gammelt bryggerhus med bakerovn og vedskjul. Takst  20 spd. 
 44. En rødmalt bindingsverksbygning med 2 værelser, 2 ovner, 2 kjøkken og 7 vinduer, 40 fot lang, 22 fot bred og 8 fot høy. Takst  100 spd. 
 45. En smie av stein med jernbod og smiekammer, kakkelovn og 4 vinduer. Bygningen er 45 fot lang, 40 fot bred, 8 fot høy, og i god stand. Takst  150 spd. 
 46. En bindingsverks-murbygning med 3 værelser, 3 kakkelovner, kjøkken og 6 vinduer. 49 fot lang, 27 fot bred og 9 fot høy. Takst  150 spd. 
 47. Ved den sistnevnte bygning ligger det to små gamle kalkhus  og en liten bakerstue. Takst 50 spd. 
 48. Ved kokehus eller saltbod nr. 7 ligger det et hus av bindingsverks-mur med 3 værelser, 3 kakkelovner, kjøkken og 5 vinduer.  36 fot langt, 26 fot bredt og 9 fot høyt. Takst  150 spd. 
 49. Bøkkerpakkhus av bindingsverk, 70 fot langt, 30 fot bredt og 9 fot høyt. Takst  60 spd. 
 50. Bøkkerpakkhus, 60 fot langt, 30 fot bredt og 10 fot høyt. Takst  50 spd. 
 51. Bøkkerverksted av bindingsverks-mur med 12 vinduer og skorstein i midten. 51 fot langt, 30 fot bredt og 9 fot høyt . Takst 100 spd. 
 52. Gammelt tørkehus av bindingsverk til materialer, 60 fot langt, 27 fot bredt og 9 fot høyt. Takst  40 spd. 
 53. Materialbod av murbindingsverk til benyttelse for oppseeren, kledt med bord. 28 fot lang, 20 fot bredt og 9 fot høy. Takst  30 spd. 
 54. En lignende bod, 30 fot lang, 14 fot bredt og 8 fot høy. Takst  20 spd. 
 55. Forvaringskasse til vann, av bindingsverk med bordtak. 125 fot  lang, 28 fot bred og 6 fot høy. Takst  120 spd. 
56. Gammel mur-bindingsverksbygning med 4 værelser, 3 kakkelovner, 2 kjøkken, kunsttømmerverksted med bakerovn, 2 boder og 13 vinduer. 95 fot lang, 28 fot bred og 8 fot høy. Takst  200 spd. 
 57. Ved denne bygning ligger 2 vedskjul og fjøs med plass til 2 kuer. Bygningen er oppført av bindingsverk. Takst  10 spd. 
 58. Bokholderens bolig består av a. En bygning av murbindingsverk i 2 etasjer, kledt ut- og innvendig, malt, rappet og pusset. Den inneholder 11 værelser, 
 11 kakkelovner, kjøkken med skorstein, lofter og 33 vinduer. 64 fot lang, 34 fot bredt og 22 fot høy. Takst  1000 spd. 
 b. Fløybygning av murbindingsverk i 2 etasjer. I den er det 10 værelser, 8 kakkelovner, kjøkken med skorstein, og 20 vinduer, bordkledt og malt. 81 fot lang, 28 fot bred og 17 fot høy. Takst  600 spd. 
 c. Uthusene består av: 1. Stall av tømmer til 4 hester, og 2. Fjøs av tømmer til 8 kuer. Disse bygninger ligger under ett tak. Takst  200 spd. 
 d. Gammel stolpebod av tømmer i 2 etasjer. Takst  50 spd. 
 e. Nytt vedskjul av bindingsverk, ikke tegltekt . Takst 10 spd. 
 59. Forvalterboligen består av :
a. Hovedbygning av bindingsverk og mur i 2 etasjer, kledt så nær som den vestre vegg, rappet og gipset. Den inneholder  14 værelser, 14 kakkelovner og har 42 vindur. 83 fot lang, 42 fot bred og 23 fot høy. Takst  1400 spd. 
 b. Vestre fløybygning av bindingsverksmur, inneholder drengestue med kakkelovn, kjøkken, stall til 5 hester, og loft, 4 vinduer. 78 fot lang, 119 fot bred og 14 fot høy. Takst  300 spd. 
 c. Fløybygning av samme størrelse som den foregående. Den inneholder 2 pikekammer, bryggerhus med skorstein, bryggerhuskammer og 3 kakkelovner .  Takst 400 spd. 
 d. En bygning som ligger like over for hovedbygningen, 83 fot lang, 30 fot bred og 23 fot høy. Den har fjøs til 20 kuer,  låve, vognremisse og forrom. Takst  250 spd. 
e. Uthusbygning av bindingsverk med fjøs, stall og låve, Fjøset er innrettet til 5 kuer og stallen til 5 hester. Inn til bygningen ligger et gammelt vedskur. Takst  200 spd. 
60. Vindmølle nr. 2 (den nordre), 60 fot høy og 38 fot bred. Mølla er oppført av tre i 4 etasjer, er åttekantet og tekt med rør. Den har et kam- og drivhjul og 17 vinduer. I mølla er innrettet et kvernbruk til melmaling. Den ble med samtlige kostbare innretninger taksert til  4 700 spd. 
 61. Et lite vakthus eller møllekammer av stein med et værelse og kakkelovn, 15 fot langt, 3 fot bredt og 7 fot høyt. Takst  20 spd. 
 62. En bindingsverksbygning av mur med 2 stuer, 2 kakkelovner, 2 kjøkken og 6 vinduer. 29 fot lang, 28 fot bred og 8 fot høy. Takst 100 spd. 
63. En lignende bygning, som brukes til tønneverksted, med skorstein og bakerovn. 140 fot lang, 30 fot bred og 10 fot høy. I den søndre fløy er det 3 værelser, 3 kakkelovner, kjøkken og 10 vinduer. I den nordre fløy av bygningen er det et værelse med vindu og kakkelovn. Takst  200 spd. 
64. En bygning av tre til materialhus, 160 fot lang, 30 fot bred og 10 fot høy  150 spd.
65. Et torvhus av bindingsverk ved den nordre vindmølle, 150 fot langt, 46 fot bredt og 5 fot høyt. Takst  150 spd. 
 66. Et lignende hus ved østbod nr. 3, bygd som forrige, med enkel bordkledning, men har intet tegltak. 100 fot langt, 21 fot bredt og 9 fot høyt. Takst  60 spd. 
67. Gammelt tørkehus av stein, innredet med blikkplater, 28 fot  langt, 26 fot bredt og 8 fot høyt. Takst  80 spd. 
 68. Kirken, oppført av murbindingsverk, 96 fot lang, 34 fot bred og 28 fot høy. Tårnet er firkantet, 20 fot høyt, med 2 klokker og et ur, i kirken et lite orgel. Takst  2000 spd. 
69. Nordre gradérhus, ved verket alminnelig kalt nr. 1, oppført av bindingsverk, innlagt med brisk og nypetornbunter. Ca. 2000 fot langt, 32 fot bredt og 28 fot høyt. Har den fornødne kunstinnretning og gode vannrenner av planker. Takst 2750 spd. 
70. Søndre gradérhus, i alle måter av samme beskaffenhet som det forrige. Takst  2750 spd. 
Tilsammen 36120 spd.

Valløy med påstående bygninger ble taksert til 37 000 spd. 
Tolvsrød med påstående fram- og uthusbygninger, lade og 4 husmannsplasser samt herligheter som et godt laksefiskeri og en god skog  4 000 spd. 
 Norde Ullevik med framhus, uten herlighet  1000 spd. 
Mellom Ullevik med fram- og uthus og noen husmannsstuer 1 500 spd. 
Søndre Ullevik med påstående fram- og uthusbygninger, 8 i tallet  1 600 spd. 
 Bastøy med påstående hus og tilliggende herligheter (taksert 4. mai 1820)  4 000 spd. 
Tilsammen 49 100 spd.

     I disse årene gikk det med av steinsalt og til brensel, utenom er mengde torv: 

        Stein-     4 fots     2 fots                      Bunn-   Stein-
        salt      stokkved   stokkved   Rafter    Bord   staker    kull
        Tonn       Favner     Favner    Tylfter  Tylfter Tylfter  Tønne
1832   1 468      1 518       1 657      689      695     361
1833   1 159 3/4    696 1/2   2 202 1/2  498      501     246      43
1834   1 323 1/2    265       2 939      492      487     241     610
1835   1 374        216       2 503      619              321.

I årene 1820-39 ble følgende kvanta salt utført fra Tønsberg tolldistrikt: 

1820 ............ 2 789 tønner     1831 ............ 5 001 tønner
1821 ............ 8 621 tønner     1832 ............ 9 927 tønner
1822 ........... 13 611 tønner     1833 ........... 13 081 tønner
1823 ........... 13 682 tønner     1834 ........... 10 580 tønner
1824 ........... 11 840 1/4 tønner 1835 ........... 12 790 tønner
1825 ............ 7 077 tønner     1836 ........... 12 112 tønner
1826 ............ 7 073 tønner     1837 ........... 15 388 tønner
1827 ........... 11 516 tønner     1838 ........... 12 430 tønner
1828 ........... 11 887 1/2 tønner 1839 ............ 9 887 tønner
1829 ............ 8 120 1/2 tønner
1830 ............ 7 935 tønner                                                                       
Tilsammen                                     205 348 1/4  tønner 

     Det meste av dette saltet var tilvirket på Valløy. I 1835 ble 2128 tønner salt utført til Sverige, 8 487 t til Danmark, og resten til de nordtyske steder, Hamburg, Altona, Bremen og Mecklenburg. I s. å. ble det til Norge innført, vesentlig fra Middelhavslandene, 330 416 tønner salt. 
     Saltproduksjonen ved verket var betydelig til 1840. Senere gikk den sterkt tilbake. I 1849 ble det ene gradérhus revet ned, og i det år ble det kokt salt med bare 2 panner, mot 8 i 1840. I 1853 opphørte saltproduksjonen helt. For tiden 1836-53 har vi ingen andre oppgaver over saltproduksjonen enn dem som finnes i amtmannens femårsberetninger: (Amtmannen klager over at det ikke var mulig å få nøyaktige oppgaver av eierne over produksjonen ved saltverkets forskjellige bedrifter.) 
 Årlig produksjon: 
 1836-40 .................... Ca. 25 000 tønner 
 1841-45 .................... Henimot 25 000 tønner 
 1846-50 .................... 10 a 15 000 tønner 
 1851-53 .................... Ca. 4 500 tønner  

 Arbeidsstyrke: 
 8 mestere, 80 faste arbeidere, 25 dagarbeidere 
 6 mestere, 60 faste arbeidere, 15 a 20 dagarbeidere
 6 mestere, 3 5  faste arbeidere, 
 6 mestere, 32 faste arbeidere, 

     Etter disse og de foregående tall utgjorde den samlete saltproduksjon i Blumer & Tschudys tid mellom 300 a 400 000 tønner. 
     Peter Blumer og Melchior Tschudy drev den store bedrift med hell i mange år. Dette kom bl. a. av at de hadde fått et fordelaktig kjøp på verket og de hadde stor driftskapital å arbeide med. Bygningene var ganske gode ved overtakelsen og de satte i gang andre bedrifter, som ble drevet godt i en rekke år. 
     Kvernbruket i den nordre vindmølle ble utvidet i 1830-årene til 5 melkverner og 1 grynkvern. Bøndene fra bygda fikk anledning til å male sitt korn på mølla. I 1836 ble det anlagt et stort og moderne brennevinsbrenneri. Det kunne levere 10000 potter brennevin om måneden. Brennerimesteren i 1841 het Rasmus Hoff (f. ca. 1807). I slutten av 1830-årene satte verket i gang et ysteri eller ”ostefabrikk” på Valløy. I årene 1838-40 ble det gjennomsnittlig levert 6 500 pund ost om året. I perioden 1841-45 ble det produsert 8 a 10 000 pund ost årlig. Ysteriet var i gang så sent som i 1850. Ysteribygningen fikk senere bruksnr. 12. Et ”maltgjøreri” ble anlagt i slutten av 1840-årene. Dette produserte en tid ca. 800 tønner malt årlig. 
     I 1844 ble det opprettet et bomullsveveri med 40 vevstoler. Arbeidsstyrken var 1 mester, 1 overveverske og 50-60 arbeidere i alderen 14-18 år. I femårsperioden 1846-50 ble det beskjeftiget 1 regnskapsfører, 1 mester, 58 vevere, 20 a 25 spolere og 1 strømpevever. Produksjonen utgjorde årlig 111.000 alen diverse tøyer, 1260 bomullstørklær og 1200 par strømper. I forbindelse med dette veveri ble det i 1850 oppført et fargeri. 1851-55: Bomullsfabrikken ble drevet dels med håndkraft og dels med damp. Arbeidsstyrken var 1 mester og 34 arbeidere. I perioden ble det tilvirket 240.000 alen lerret, bommesi og verkener årlig. Et mekanisk bomullsspinneri ble anlagt i 1855. Det sysselsatte 1 mester, 1 maskinist og 14 arbeidere. Produksjonen utgjorde i 1855 ca. 40 000 pund garn. Fargeriet ble drevet med 4 arbeidere, og det ble farget 65.550 alen lerret og 5 000 pund garn årlig. Ved utgangen av 1860 var bedriften, i likhet med de øvrige bedrifter ved saltverket, innstilt. Ti år senere ble bomullsveveriet satt i gang igjen av Peter Blumer d. y. Det ble drevet med håndkraft og hadde en arbeidsstyrke på 10 personer. Det var i drift hele året og produserte i 1870 12 centner (1200 pund) ull- og bomullsverkener.  I 1875 hadde bedriften 8 vevstoler og beskjeftiget 1 bestyrer og 8 arbeidere. Veveriet ble nedlagt i slutten av 1870-årene. 
     En skipsbedding ble anlagt på saltverket i 1850 av skipsreder A. B. Bull, Tønsberg. S. å. strakte han kjølen til en brigg. Den gikk av stabelen i april 1851 og fikk navnet ”Wilhelm Tell”. I oktober 1870 støtte denne briggen på Lindholmshausen ved Tønsberg tønne og sank.  I 1851-55 var arbeidsstyrken ved skipsverftet 1 mester og 20-30 arbeidere. I årene 1856-59 ble det bygd et skip (”Tre Brødre” for A. B. Bull i 1856) og foretatt noen reparasjoner. I 1860 var skipsverftet nedlagt. 
     Også de siste eiere av Vallø saltverk måtte innstille driften. Firmaet Blumer & Tschudy oppga sitt bo 1861. Boet ble sluttet i 1865. Aktiva  utgjorde 35 104 spd. og passiva 74 886 spd. Til de uprioriterte fordringshavere ble det utloddet en dividende på 17 %. 
     Valløy ble utsatt for en rekke mystiske branner i tiden 4.-7. oktober 1865. De bar preg av å være påsatt og satte befolkningen i den ”yderligste Forskrækkelse”, heter det i Aftenbladet i Kristiania, som brakte meldinger om brannene fra 9. til 27. oktober. Stedets befolkning rådde ikke alene med slokningsarbeidet. Det ble derfor tilkalt hjelp fra Tønsberg og Horten. Fra Horten kom det således 50 soldater og 20 faste mannskaper med det nødvendige utstyr. Fra Kristiania kom politimesteren, 2 politiembetsmenn, 4 betjenter og branndirektøren med 2 sprøyter og 8 brannmannskaper. Skipper Hansen fra Gåsøy lå med sitt skip til reparasjon ved Jersøy. Han og mannskapet ble rost for iherdighet og dyktighet under slokningen. Hansen satte til side et hvert hensyn til sin egen person. Det siste gradérhus, og et annet større hus, brannforsikret for 3 100 og 3 200 spd., telegrafbygningen og en rekke andre til dels mindre hus strøk med. Den samlete branntakst beløp seg til ca. 9 000 spd. 
     Utstyret i telegrafstasjonen ble reddet og installert i et annet hus, slik at meldinger fortsatt ble sendt ut om det som hendte på stedet. En skomaker og hans kone ble arrestert, men ble løslatt igjen, da forhørene ikke brakte noen klarhet i årsaken. Stedets dampskipsekspeditør flyttet i de dager til Olsrød, og straks etter, den 12. oktober, brente uthuset der.  Så flyttet familien til Haug-Basberg (bind I, s. 716-17), og der brente uthuset den 23. i samme måned. Nå tilsto en ca. 15 år gammel datter av mannen fra Valløy at hun hadde satt på den siste brannen, og dermed hadde man nok også årsaken til de tidligere branner: pyromani. Det var  ikke bare på Valløy at folk var blitt oppskaket av de mange branner. Også i Slagen og Tønsberg hadde de satt sinnene i sterk uro. På Valløy flyttet folk ut av sine hus og kamperte ”under aaben Himmel”. I Slagen gikk folk vakt om sine hus om natten. 
     De gamle vindmøller på Valløy blåste ned en tid senere. 
     I de vel hundre år selve saltverket på Valløy var i drift (1742-1853) ble det i alt produsert en anselig mengde salt, og selv om dette saltet på langt nær var tilstrekkelig til å dekke landets behov, var det en god hjelp, særlig i de år tilførselen av fremmed salt ble hemmet av krig. Noen  god forretning for staten eller de senere private eiere ble det ikke i det lange løp, men bedriften sysselsatte mange personer, som hadde et ganske bra utkomme. I den alminnelige bygdemanns øyne ble verket visstnok ikke betraktet som en gavnlig bedrift for bygda. Det kom vel særlig av den tvangslevering av brenneved bøndene mot en liten betaling ble pålagt. Kjøringen av hestekunstene var visstnok frivillig for bøndene i bygda, og den ekstraskilling som på den måte kunne tjenes fristet nok en del, selv om kjøringen, som før nevnt, var meget trettende og lite populær. Hans Nilssen Unneberg har i en dagbok notert under året 1848, ”Den 23. September kiørte vi Konsten siste gang og ieg har tient 12 daler, 3 mark, 8 skillinge.” Det var muligens for tiden fra 19. mai 1846. Dagboka, som er skrevet på baksiden av makulerte regnskapsskjemaer fra saltverket omfatter årene 1833-49.  -Folket på Valløy, for det meste innflyttere, dannet lenge et lite bysamfunn for seg. Etter at driften i 1818 ble innstilt for en tid og ved overgang til privateie i 1819 opphørte visstnok den gamle ordning med pensjon til verkets gamle og arbeidsudyktige. Følgen var at man ute i bygda merket en økning av dem som dro rundt med pose på ryggen (bind II, s. 485). På side 234-35 i første del av kulturbindet er omtalt sogneprest Smith Petersens begravelse i 1825 og den æreport som da ble reist ved kirkegårdsporten. Den tilføyelse som en ”Spasmager” visstnok hadde føyd til på inskripsjonen kan sees som en spøk med en viss brodd. 

     Trykte kilder som ikke er nevnt foran: Norges Historie, V binds første del, Kr.a 1911, s. 33, 53, 106, 107, 239, V binds annen del, Kr.a 1914, s. 233, Det norske folks liv og historie gjennem tidene, bind IV, Oslo 1935, s. 206, 327-28, 367, bind VI, Oslo 1932, s. 40, 229, 230, 232, 248, G. E. Christiansen, De gamle privilegerte norske glassverker og Christiania Glasmagasin 1739-1939, bind I, Oslo 1939, s. 8, 9, 23, 56, Beskrivelse over Vallø saltverk av D. E. Bradt, i Minerva, Kjøbenhavn mars 1790, s. 315-29, og J. Lerche, i Minerva, mai 1794, s. 168-200, Utdrag av Johan Christian Fabricius, Reise nach Norwegen, omsatt av Svein Molaug, Vestfold-Minne, V, s. 40 flg., Vallø Oljeraffineri 1899-1924, Kr.a 1924, s. 1-24, om Vallø saltverk av Emil Olsen, A. Th. Kiær, Jarlsberg og Larviks amt 1814-1914, Tønsberg 1916, s. 165, Arne Odd Johnsen, En krisetid, Tønsberg 1937, s. 81-86, 151-52, Vallø, En kort historisk beskrivelse av stedet, forfattet i 1905 av J. Prytz og inntatt i Tønsbergs Blad 26. april-25. august 1921, Vårt daglige salt,  Nordmannsforbundet 1945, s. 43-45, Harry Fett, Industriredet fra enevoldstiden, Oslo, 1953, s. 1-18.

     Bortsett fra noen skipsbyggerier som er omtalt i første del, var Vallø saltverk den eneste industrielle bedrift i bygda i over hundre år. Etter at syvårskrigen var slutt i 1814 fikk vi enkelte spredte forsøk på produksjon i større målestokk, men det var først i annen halvdel av det forrige hundreåret vi fikk bedrifter og anlegg som kom til å få mer varig verd. I det 20. hundreåret er de gamle bedrifter blitt utvidet og modernisert i pakt med utviklingen, og mange nye bedrifter er kommet til, særlig etter 1945. 
     De eldre bedrifter som knyttet seg til jordbruk, kvegavl og skogbruk var møllebruk og sagbruk, brennevinsbrennerier, teglverk, meierier og ysterier. 

     Det ble tidlig bygd små mølle- eller kvernbruk på mange gårder i bygda, hvor det var så meget vann i elva eller bekken at det kunne drive en eller to små kverner. Disse kverner var lenge meget primitive, men de gjorde sin nytte og lettet malingen av korn, som ellers måtte foregå med håndkvern. 
     Da vannsaga ble innført tidlig i 1500-årene ble det mange steder bygd et sagbruk like ved det tidligere møllebruk. Sagbruket trengte imidlertid mere vann enn kverna, og var av den grunn i gang en kortere tid av året. Sagbrukene ble derfor også kalt flomsager. De ble for en stor del nedlagt alt i det 17. hundreåret.  

     I gårdshistorien omtales møllebruk og sagbruk på følgende gårder til forskjellig tid: 
 Tveiten kvern- og sagbruk. Panne kvernbruk. Øvre Lensberg kvern- og sagbruk. Tollerød sagbruk. Tveitan kvernbruk. Nedre Hesby kvern-  og sagbruk. Askehaug kvernbruk. Kvern på Stranden u. Smørberg. Mølle bruk i elva mellom Kjærnes og Auli i 1650. Tomsbakken kvernbruk.  Søndre Fresje kvern- og sagbruk. Sverstad kvern- og sagbruk. I 1808 ble  det her bygd en sag som skulle drives ved hjelp av en vindmølle. (7 )  Brekke kvern- og sagbruk på plassen Tottestad. Myre kvernbruk. Lofs-Eik  kvern- og sagbruk. Søndre Bø kvernbruk. Klokkeråsen kvernbruk. Li sagbruk. Store Stang (Åsgårdstrand) kvernbruk. Nordre Rørås mølle (i ny tid). Brattås kvern- og sagbruk. Åsmundrød kvernbruk. Stusrød sagbruk.  

     Av disse møllebruk og sagbruk var det til nylig bare to igjen, nemlig på Øvre Lensberg og Nedre Hesby i Sem sogn. I annen halvdel av forrige  hundreåret ble dampmaskin (lokomobil) tatt i bruk som trekkraft for sagbruk. Etter 1900 ble den avløst av eksplosjonsmotorer, som etter en tid ble avløst av den nåværende trekkraft: elektrisk motor.  

     På de små bygdemøller var det tillatt uten avgift å male for bygdefolket. Men folk fra byen kunne bare få male kornet sitt mot en accise- eller konsumsjonsseddel som var utstedt av konsumsjonsskriveren (skatteoppkreveren) i byen. Denne bestemmelse ble innskjerpet flere ganger. I 1750 lot toller Resch i Tønsberg, som også var konsumsjonsskriver, ved bokholder Børre Strøm på Valløy, innstevne til bygdetinget følgende møllere i bygda: Anders Pedersen, Hesby bruk, Kristen Hanssen, Lensberg bruk, Kristoffer Henriksen Kihl, Eik bruk, og Gulbrand Larssen Rakkås, Eik bruk. Møllerne ble oppfordret til å avlegge ed på at de ikke på noen måte måtte begå noen utroskap eller underslep, eller tillate noen å male uten seddel, litet eller meget, videre enn acciseseddelen bestemte, ei heller anta den ene spesies for den annen. Møllerne svarte at de var enfoldige folk, som hverken kunne lese eller skrive, og kunne derfor ikke avlegge en slik ed. I 1768 kom saken opp på tinget på ny. Møllerne skulle da avlegge ed på at de ikke med vitende og vilje ville anta noe til maling, som de visste tilhørte kjøpstedenes eller forstedenes innbyggere, medmindre dermed fulgte konsumsjonsseddel, samt ei heller å male annet eller mere enn seddelen inneholdt. Hvis en møller nektet å avlegge denne ed, ville han bli nektet å male for andre enn bygdefolket. 

Hesby Bruk. Det nye fabrikkområde. Foto: Widerøe's Flyveselskap

SEM FABRIK A/S


Sem Fabrik A/S.

Gerhard Jansen, på hans 80-års dag

Peder Sverstad.

1890 ................ innveid 114 483 kg melk 
1914 ................ innveid 258 946 kg melk 
1920 ................ passert 300 000 kg melk 
1926 ................ passert 400 000 kg melk 
1929 ................ passert 500 000 kg melk 
1933 ................ passert 600 000 kg melk 
1936 ................ passert  700 000 kg melk 
1939 ................ innveid 762 398 kg melk

O. C. Hansen, Rørås, 1888-90. 
Nils Semb, Nedre Nygård, 1891-92, 1903. 
H. J. Hansen, Stang, 1893-94, 1899-1900. 
J. H. Semb, Nygård, 1895-96. 
Nils Hansen, Åsgården, 1897-98, 1904. 
Kr. Pedersen Luur, Rom, 1901. 
Petter Hallingrød, 1902, 1910, 1920-21. 
Emil Mathisen, Hallingrød, 1905-06, 1909. 
Chr. Horgen, Stang, 1907. 
G. E. Haugan, Strandeng, 1908. 
Chr. Olsen, Stang, 1911. 
Nils Røraas, Rørås, 1912-13, 1922-23.
H. Hansen, Teigen, 1914, 1932-33. 
Isak Thorstensen, Stang, 1915, 1928-31. 
J. E. Semb, Nygård, 1916, 1924-25. 
Ole Larsen, Rom, 1917.
Hans A. Aasen, 1918-19. 
Karl Chr. Adamsrød, 1926-27. 
E. Swift, Rørås, 1934-37, 1946. 
Olaf Lie, Stusrød, 1938-39. 
E. Wold-Hansen, Adamsrød, 1940-45.
Arne Rønning, Åsen, 1947-49. 
Per Holmøy, Strandeng, 1950-51. 
Eivind Eik, Teigen, 1952-57. 
Kristian Adamsrød, 1958-59.

     Styret besto i 1959 av: Kristian Barth Adamsrød, formann, Lars Rørås, nestformann, Jens Semb, Otmar Roberg og Kristian Apenes. 

Fastklokken i Oslo rådhus, 4000 kg.

 

A/S Sem Torsvstrøfabrikk

     I 1868 begynte oppstykningen av Vallø saltverks store anlegg (bind I, s. 1053-58) og det vokste etter hvert opp flere industrielle bedrifter, som for enkeltes vedkommende kom til å få stor betydning for stedet og kommunen. Som følge av tettbebyggelsen ble det i 1878 opprettet en brannkommisjon for Valløy, i medhold av lov av 26. august 1854. 
     Anton Tschudi solgte i slutten av 1873 bruksnr. 7, det egentlige saltverk, med den gamle hovedbygning, også kalt herregården, kirken, Blumergården, sidebygning, uthus, park, hage og laksefiskeri for 15 000 spd. til grosserer Ernest Christopher Frølich fra Kristiania. På en del av dette område grunnla Frølich 

Disponent R. L. B. Roessle, 1932-36. 
Disponent Bjørn Figenbaum, 1936-59. 
Disponent og ingeniør Gunnar Ranke fra 1. desember 1959.

En del av det nye raffineri .

Eduard Fett

Vallø Tapetfabriks personale i 1903. Forreste rekke fra venstre: Kathrine Eliassen, Kristine Hansen, Edvard Olsen, Daniel Raaen, Karoline Eriksen og Anna Hansen. 2. rekke: Julius Andersen, Harald Hansen, Wilhelm Olsen, Petter Eliassen, Nils Kristoffersen, Edv. Jacobsen og Marie Pedersen. 3. rekke: Otto Olsen, Søren Pedersen, Axel Andersen, Bror Berg og Lorentz Bruun Hansen.

Fabrikkbygningen i 1936. Foto: Widerøe's Flyveselskap.


Den nye fabrikkbygning i 1948. Foto: Widerøe's Flyveselskap.

 

 

Verkstedet på Husvik i 1912. Den nærmeste bygning er kjeleverkstedet. I bakgrunnen til venstre ligger maskinverkstedet. Bak disse bygningene lå smia, støperiet, den elektriske kraftstasjon og et par andre bygninger. Til høyre for disse bygningene lå kontorbygningen.  

 

Gammelt bilde fra Husøy 

Husø Verft. Foto: A. Mathisen.


Bedriften i 1960-årene.

 

Vestfold Flatbrødfabrik.


Vestfold Flatbrødfabrik. Foto: Widerøe's Flyveselskap.

Harald Norheim, byste av Nils Halvorsen, Olaf Norheim.
 

Jarlsberg Mineralvann A/S på Eikeberg. Undrumsåsen i bakgrunnen. 

Den 540 meter lange kaien, som er Skandinaviens lengste utstikkerkai, og den eneste i Norden som kan ta imot skip på opp til 100.000 tons d.w.

Luftfotografi sommeren 1960. Foto: Widerøe's Flyveselskap.


Kuletanker for lagring av flytende gass.

Fra prosessanlegget ved Esso-Raffineriet på Slagentangen.

• Andersen, Harald, A/S. Motorsykkelverksted, Eik. Sykkel- og motorsykkelforretning, verksted, salg av bensin og oljer.
• Andersen, Håkon Krogh, Olsrød. Avfallsforretning, bilopphogging, kjøp og salg av brukte biler, og vedforretning.
• Barkåker Bakeri og Konditori. P. G. Johansen.
• Barkåker Bilverksted. Kr. Grøstad. Startet 1931. Bilverksted og bensinstasjon.
• Barkåker Sagbruk. Lars H. Sørum, 1920. Sagbruk, kassefabrikk og trelastforretning.
• Barkåker Skofabrikk. Brødrene Erling og Tjostolv Kveim, 1955. Produksjon av lettere dame- og herresko og tøfler.
• Barkåker Trevare. Julius Fadum, 1947. Snekkerverksted, kjøkkeninnredning og møbelsnekkeri.
• Berg-Olsen, Hans. Båtbyggeri, Søndre Nes. Startet i 1917 i Tønsberg. Flyttet i 1938 til Nes.
• Berg, Sigurd, Sem, 1940. Sagbruk og trelastforretning.
• Bettums Sveise- og Oppretterverksted, Kjelle. Lars og Ludvig Bettum, 1946. Sveise- og karosseriverksted.
• Bjerknes, Per, Sem. Entreprenørforretning, bulldozerdrift.
• Bjørn Skaftefabrikk, Tolvsrød, 1952. Gunnar Chr. Jørgensen. Bjørn hoggjernskafter, massefabrikasjon av småartikler.
• Bogen Vikleverksted. Alf Skau.
• Borgheim Bruk A/S, Sem. Disponent Jens Fon. Sagbruk og høvleri, karosserifabrikk og snekkerverksted. Omsetning av trelast og byggeartikler. Det gamle høvleri ble ødelagt ved en brann i 1944.
• B P-Stasjonen, Sem, 1957. Leif Jonsrud. Bensinstasjon.
• B P Traktorservice, Sem. Hans Otto Sørensen.
• Brager Konfeksjonsfabrikk, Narverød. Avdelingsbestyrer i Tønsberg, Arvid Møen. Damekonfeksjon og sportskonfeksjon. Her hadde det tidligere vært svampefabrikk og deretter skofabrikk. Firmaet startet i 1934 i Oslo. Der er fremdeles hovedkontoret. Avdelingen på Narverød ble satt i gang 2. mars 1953 med 7 syersker. Året etter var de ansatte økt til 50 og i 1959 til 90 personer.
• Bårdseth, Brødrene, Fyllpå i Slagen. Idar og Ole Bårdseth. Møbelverksted og forretning. Startet i 1935 på Greåker i Tune. Reetablert i 1946 og flyttet til Slagen.
• Carlon Fabrikker. Alf G. T. Carlsson, Eik, 1955. Fabrikasjon av bad- og kjøkkenartikler i skumplast og artikler av nylon m. v.
• Corneliussen, Per, Eik. Graving av tomter og grøfter, opplessing av fyllmasser.
• Eik Blikkenslagerverksted. Edmund og Hans E. K. Hansen, 1954. Spesialist i sjøvannsbestandig aluminium.
• Eik Elektriske. Erling Jørgensen, 1949. Elektrisk installasjon og utstyr.
• Eik Sementstøperi. Knut Ingvaldsen, 1947. Grunnmurblokker og sementmurstein.

Eik Sølv-Plett, Eik.

• Eik Sølv - Plett. Gullsmed Axel Thv. Marthinsen, Tønsberg, 1954. Fabrikasjon av spisebestikk i sølvplett. 1959: 20 ansatte.
• Engen, Brødrene, Eik. Edvin Engen. Smie, reparasjons- og sveiseverksted. 
• Esso Bensinstasjon, Sem, 1957. Th. Sommerfeldt.
• Fadums Auto, Kjelle, 1945. Waldemar Fadum.
• Fevang, Arthur og Erling, Sem. Mek. verksted, sveising, reparasjon av  landbruksmaskiner og lasteplaner.
• Flom, Jon, Slagen. Entreprenørforretning. Graving, planering, opplasting og bortkjøring.
• Gjermundsens Auto, Kilebru, 1948. Gunnar Gjermundsen.
• Gjersøe, Reidar, Nes. Slipp og motorverksted.
• Graveren A/S, Eik, 1954. Disponent Arnt Eiklid. Graving av tomter, bulldozerdrift.
•  Graveservice, Husøy, 1957. Finn Thorsen og Bjarne Wike.
•  Graw, Hans Chr., Eik. Trevareverksted.
•  Gulli Trevarefabrikk & Sag, Barkåker. Johan og Ingvald Grødem, 1954. Dører, vinduer, trapper, kjøkkeninnredning, ventilasjonsvinduer til driftsbygninger for landbruket.
•  Gulli Bensinstasjon. Håkon Tollefsdal.
•  Ha-No-fabrikken. Harald Nordnes, fra 1958 på Barkåker. Fabrikasjon  av varmtvannsberedere og sentralvarmekjeler.
•  Haugrud Tinnvarefabrikk, Nedre Råel. Arne Haugrud startet denne fabrikk i 1942. 26 ansatte i 1961.
•  Heen, Alf, Barkåker. Transportforretning.
• Hellerud-Olsen, Torstein, Ringshaug. Bensinstasjon.
•  Herholdt Andersen, Fyllpå i Slagen. Alf Herholdt. Fra 1933 i Tønsberg.  Flyttet i 1946 til Slagen. Fabrikasjon av fiskeredskaper og båtutstyr. I slutten av desember 1958 brente fabrikken. Ny fabrikk ble oppført ved Strandpromenaden i Tønsberg. Sammen med Alf Gjersøe satte Herholdt i 1959 opp et båtbyggeri på Teigen i Slagen.
•  Hesby, Lars. Bensinstasjon, Sem.
•  Hovde, Nils. Skofabrikk, Barkåker, 1951. Damesko og dametøfler.
•  Ilebrekke Sag & Bygg. Kristen M. Andersen og Finn Carlsen, 1953. Bygningsartikler, malervarer, beslagvarer, sanitærutstyr, verktøy og glasslager.
• Ilebrekke Sag & Høvleri. Georg Carlsen. Startet 1919 av faren Gustav Carlsen (død 1948). Sag, høvleri og trelastforretning.
•  Iversen & Hansen, Husøy. Bestyrer Karl Ant. Hansen. Fabrikasjon av drivankere og bølgedempere.
•  Johnsen & Nielsen, Fyllpå i Slagen. Paul Johnsen og Arne Hubert  Nielsen, 1947. Stanse- og sveiseverksted, smie, båtutstyr.
•  Kamfjords bilverksted på Mellom-Basberg. Oppført i 1959.
•  Kilebru Auto. Kaare Heen, 1943. Bilforretning og verksted.
• Kristensen, Frank H., Husvik. Møbelfabrikk, 1942.
• Lainette Modellstrikkeri, Valløy, 1948. Einar Dag Olsen. Trikotasjefabrikk. 1959: 15-20 ansatte.
• Lamina. A. Bye, Sem. Trelaminering. Spesialitet: Finérbrett.
• Langemyhr, Brødrene & Myhre, Tolvsrød. Trygve, Ragnvald og Harald Langemyhr og Kristian Myhre. Brønnboring. 
• Mathisens Snekkerverksted, Eik. Ble startet i 1924 av Juel Mathisen. Han overlot bedriften i 1946 til sønnene Olav, Bjarne og Harry Mathisen og Harry Hansen. Trevarefabrikk, dører, trapper, vinduer og kjøkkeninnredning.
• Molvik, Arne, Vollen. Transportforretning, sandtak og pukkverk
• Morild Farvefabrikk A/S, Eik. Bestyrer Johs. E. Johansen. Fabrikkasjon av grafittmaling.
• Nilsen, Knut S., Vollen, 1951. Sementstøperi.
• Norsk Hjerm A/S, Brua i Sem. Formann Rolf W. Fevang. Fabrikasjon  av verpekasser.
• Norsk Plastic Industri A/S, Eik. Disponent Kristen Sundby, 1949. Spesialitet: Plastvinduer og persienner. Sundby fikk i 1957 sølvmedalje i Paris for sin patent på dobbeltvinduer i plast.
• Norske Fina, Fredrikstad, ble startet i 1960 som et datterselskap av det belgiske oljeselskapet Petrofina. Det norske firma gikk straks i gang med bygging av et distribusjonsanlegg på Husvik. Det ble ferdig i slutten av 1960. Utenom lagerbygning og oljetanker ble det bygd en 50 meter lang kai. Anlegget på Husvik forsyner Vestfold med Fina-produkter. Jan Bugge er disponent for avdelingen på Husvik. (Tønsbergs Blad 12. november 1960). 
• Olsen, Eilert. Konfeksjonsfabrikk, Valløy, 1951. Leder: Hroar Eilert Olsen. Konfeksjonsfabrikk, korsettartikler. 1959: 8 ansatte. 
• Omholt, Rolf Berg, Barkåker. Maskinstasjon.
• Ringshaug Treindustri, 1919. Thorleif Smith-Pettersen. Trevarefabrikk: Dører, trapper, vinduer og innredning. Fabrikken brente ned i mai 1921. Den tilhørte den gang Peder A. Pettersen.

Ryla Trikotasjefabrikk, Øvre Råel.

• Ryla Trikotasjefabrikk, fra 1954 på Øvre Råel. Tilhører L. Rygg og A. Stokstad & Co., Oslo. Trikotasje og strømpefabrikk.

Saba A/S, Øvre Råel.

• Saba A/S, Øvre Råel, 1945. Disponent G. N. Brager. Tekstilfabrikk med  hovedkontor i Oslo. Fabrikken ble ødelagt ved brann i mars 1952. S. Syvertsens mek. verksted i samme bygning ble også ødelagt. Det hadde vært i gang siden høsten 1951. Syvertsen hadde vært verksmester på Saba. Etter brannen flyttet han sin virksomhet til Kilen. En ny bygning med 1000 m2 gulvflate ble oppført. Her var det et branntilløp i desember 1957. Senere ble et varelager ødelagt ved en uthusbrann hos Kirsebom på Presterød. I 1954 var 30  personer ansatt på Råel. I 1959 var tallet øket til 60 og i 1961 til 90. Disponent Arne Gravdahl leder bedriften i Slagen.
• Sem Bilverksted. Sjur Steine, 1931.
• Sem Elektro A/S. Disponent Arne Aker. Aut. installatør, elektrisk utstyr.
• Sem Ferdighusfabrikk, Sem. Gunnar Hegg startet i 1948 en kassefabrikk på Eik. Den ble i 1953 flyttet til Sem. To år senere gikk Hegg over til produksjon av bolighus, etter tegninger av arkitekt Bjarne Pedersen. 20 ansatte i 1960. (Tønsbergs Blad 1. oktober 1960).
• Sem Lakkerverksted. Amund Karlsen, 1956. Billakkering.
• Sem Metallstøperi. Henrik Marthinsen, 1950.
• Sem Sementfabrikk A/S. Gunnar Guttormsen, 1955. Brønnboring, septiktanker og sementrør.
• Sem Stenhuggeri. Osvald Ekstrøm, 1930. Steinhoggeri, gravmonumenter.
• Septiktank-Service A/S, Husvik. Andreas Jahren, 1947.
• Shoveldrift, Barkåker. Utgraving og planeringsarbeider.
• Skøyer`n, Nedre Råel, 1952. Esther og Harry Dahl. Karnevalsutstyr og morskapssaker.
• Slagen Keramikk. Billedhogger Karl G. Nilssen, Råel.
• Smiths, Karl A. Båtbyggeri, Husøy, 1949.
• Sveisemekanikk A/S, Eik, 1957. Driftsbestyrer Gunnar Hansen. Ingeniørfirma, mek. verksted.
• Sveistrup, Knut, Sem. Bulldozerdrift.
• Sørhaug, Arne R., Sem. Entreprenør, bulldozerdrift.
• Sørhaug, Sigurd, Sem, 1946. Maskinstasjon, verksted for reparasjon av anleggsmaskiner m. v.
• Thorstad & Glenne, Sem, 1946. Sigurd Thorstad og Gullik Glenne. Kassefabrikk og vedforretning.
• Torgny mekaniske Industri. Tor Gyllensten, Skallevoll. Stanseverksted. fresing, verktøyfremstilling og pakninger.
• Tubefabrikken A/S, Sem. Firmaet ble stiftet i 1942 i Oslo av Lars Ringdal, Oslo, og Johs. Myhre. Om lag 1947 ble fabrikken flyttet til Sem, hvor den fikk leie lokaler i Hesby Bruk. Nye bygninger ble tatt i bruk i 1962. Der har fabrikken samlet det meste av sin virksomhet, som består i fremstilling av metalltuber og aluminiumsbokser. 16 ansatte i 1948, 60 i 1957 og 70 i 1961. Johs. Myhre er disponent for fabrikken i Sem. Salgskontoret er fortsatt i Oslo.
• Tønleik, Sem. Johs. Myhre og Hans Vermelid. Fabrikasjon av gummiballer.
• Tønsberg Kurvindustri, Auli. Aage Gundersen.
• Tønsberg Presstøperi, Husøy, 1947. Kurt Schweder. Magnesiumstøpning, messing, aluminium og sink.
• Tønsberg Tekstilfabrikk A/S, Øvre Råel, 1946. Disponent Karl Them-Enger. Trikotasje og bomullsvarefabrikk. 31 ansatte i 1954.
• Universal Sveiseindustri, Aulilund, 1950. Leif Hamer. Sveiseverksted, jernkonstruksjoner og montering.
• Vestfold Rustfritt, Olsrød, 1953. Oddvar Lunde. Fabrikasjon av benkebeslag, oppvaskkummer og utslagsvasker m. v.
• Vestfold Spesialsliperi, Skallevoll. Edmund Roll.
• Vestheim Trevarefabrikk, Sem, 1933. Einar Eriksen. Dører, vinduer og trapper.
• Aafos Plastic, Sem. Ragnvald Aafos, Sandar, startet denne fabrikk i 1955 i lokaler leid av Sem Ysteri. Produserer plastvarer til industrien, husholdningsartikler og lekesaker. 5 ansatte i 1961.
• Aasen, Odd. Maskinfabrikk. Kontor i Åsgårdstrand. Ferdigbygde fryserier.

1876 
Styrmann Gullik Hansen, Husøy, 35 år gammel. 
Johan Fredrik Folker Næss, skysstasjonen Fyllpå i Sem, tidligere på skysstasjonen Elgestad på Nøtterøy. Oppsagt og tilbakelevert 1. mars 1876. 
Anders Jørgen Andersen, Søndre Hassum, tidligere i Tønsberg. Døde 1879. 
Mathias Lorentzen, Valløy, fra 11. juli 1863, tidligere på Ringerike.

1877
Enkemadame Knoff, Valløy. Hun fremviste kgl. bevilling av 21. april 1875. 

1878 
Handelsreisende Enok Svendsen, Store Stang. Oppsagt 5. jan. 1880.
O. A. Bastiansen, Oseberg (hos Anders Nilsen), tidligere i Horten. Oppsagt 30. aug. 1879. Flyttet til Store Stang. 
Gårdbruker Mathias Hansen Gjennestad, Øvre Vik.
Skipsfører Andreas Christoffersen Hanche, Husøy. 
Ole Christensen, Gulli. Har skippersertifikat. Oppsagt 2. juli 1878.
Styrmann Christian Olsen, Nedre Råel. Har skippersertifikat. Oppsagt 22. august 1891. 
Skipsfører Anders Christoffersen, Lofs-Eik. Oppsagt 2. nov. 1881.

1879
Enkemadame Petronelle Bang, Husvik. 
Fhv. skipper Hartvig Larsen, Øvre Vik.
Annette Mathilde Tufte, Presterød. Oppsagt 20. des. 1880. 

1880 
Piken Maren Olava Andersdatter, Søndre Hassum. Oppsagt 10. mars 1891. 

1881 
Didrik (Fredrik?) Olsen, Store Stang. Tidligere i Åsgårdstrand. Oppsagt 23. februar 1889. 
Skipsfører Søren O. Bjønnæss, Husøy. Tidligere i Tønsberg.
Nils Andersen, Husvik. 

1882
Fhv. styrmann Hans Jørgen Svendsen, Søndre Jareteigen. Oppsagt 16. august 1900. 
Ole Bjørnsen Hvaal, Øvre Råel, for handel på Fyllpå. Opphørte 1892.

1883
Gårdbruker og skipsreder Anders Guttormsen Røraas, Husøy. Oppsagt 11. mai 1895. 
Hans Pedersen Fadum, Barkåker. Oppsagt 6. mars 1894.
S. A. Holtan, Valløy. 
Mathias Gjermundsen Jamtvedt, Aulerød, tidligere i Nedre Telemark (fra 12. juli 1873). 
Fhv. handelsborger i Tønsberg Mathias Sørensen, Søndre Nes. Tilbakelevert 27. november 1894. 

1886 
Gårdbruker Samuel Sørensen Indlaget. Tilbakelevert 23. des. 1893.
Fhv. skipsfører Hans Jørgen Hansen, Store Stang. Hansen døde snart, og handelsstedet brente i mai 1887. Tilbakelevert 18. oktober 1888.
Handelsreisende Jens Adolph Borgen (fra Sandefjord), Sems Dampsag og Stavskjæreri ved Sem st. 

1887 
Helene Didriksen, Valløy. Tilbakelevert 14. febr. 1887. 

1888 
Lorentz Andreas Henriksen, Søndre Nes, tidligere i Tønsberg. 
Stener August Fangen, Valløy. 
Jomfru Sofie Andersen, Barkåker, 30 år. Tilbakelevert. 31. januar 1890. 

1889 
Piken Nikoline Marie Sofie Lorentzen, Valløy, 30 år gammel. Tilbakelevert 9. sept. 1899. 

1890 
Enke Anne Mathea Endresdatter, Nedre Råel. 
Robert Ettelson, Klokkeråsen, tidligere i Ramnes. Tilbakelevert 30. des. 1890.
Severin Andreassen Berg, Barkåker; flyttet s. å. til Søndre Jareteigen.
Michael Simonsen, Store Oseberg, tidligere i Stokke. Tilbakelevert 25. mars 1891. 

1891 
Karl Andersen Hassum, Søndre Hassum. Han hadde drevet handel siden 1882. 
Johan Edvard Petersen, Tem. Oppsagt 16. juni 1891. 
Anton Olsen Wiersholm, Vik. 
Ludvig Halfdan Hansen Jahre, Valløy. Tilbakelevert 4. sept. 1897.
Anton Sørensen Oseberg, Store Oseberg. Ble senere s. å. gjort gjeldende for skysstasjonen Tem. Opphørte 1892. 

1892 
Enke Marie Olsen, Nordre Husvik. 
Helene Sørensdatter, Søndre Jareteigen. 
Alb. Hem, Barkåker. D. 1925. Fru Sina Hem fortsatte forretningen. 
Trine Tollefsen, Fyllpå, Slagen. Opphørte 1919. 
Jens Arnt Mathiasen Tollerød, Aulerød. Oppsagt 1912 .

1893 
Skipsfører L. A. Foyn. Husøy. Opphørte 1913. 

1894 
Enke Johanne Marie Kristoffersen, Nedre Råel. 
Ole Andersen Qværne, Tem, tidligere i Stokke. 

1895 
Petrine Zakariassen, Husøy. 
Skipsbyggmester Iver Mathisen, Husøy. 
Fhv. skipsfører Robert Tømmereg Andersen, Gårdbo. Oppsagt 1912.
Jeanette Bjørnstad, Husvik. 

1896 
Ingvald Hagbarth Nilsen, Valløy. 
Hans Gran, Husvik. 
Ragnvald Jørgensen, Tufta, Åsen. 

1897 
Mathias Lauritsen Rastad, Sem st., 22 år gammel.
R. Jørgensen, Barkåker. 

1898 
Oluf Bjønnes, Husøy. 
Mathea Kristine Henriksen, Råel. Opphørte 1916. 
Andreas Andersen, Lofs-Eik. Døde 1901. Fru Susanna Andersen fortsatte handelen. Oppsagt 1929 da sønnen overtok. 
Marie Pedersen, Narverød. 

1899 
Werharth Nicolai Lorentzen, Valløy. 
Christian Johansen Roberg, Klokkeråsen. 
Josefine Andersen, Husøy. 

1900 
H. M. Nielsen, Sem. Oppsagt 1932. 

1901 
Hans Anton Jørgensen, Tverved. Oppsagt 1930. 

1902 
Fru Agathe Marie Hansen, Klokkeråsen. Ble i 1915 gjort gjeldende for handel på Roberg og oppsagt senere s. å. 

1904 
Olaf Olsen, Valløy. Opphørte straks s. å.
J. Levordsen, Husøy. Oppsagt 1918. 

1905 
John Tollefsen, Valløy. 
Fru Lovise Nilsen Krognes, Indlaget. Opphørte 1914. 
Fru Gunvor Amalie Hansen Raasles, Eik. I 1919 gjort gjeldende for handel på Klokkeråsen. 

1906 
Ole Just Jakobsen, Husvik. Opphørte 1907. 

1907 
Hanna Larsen Ringshaug. Oppsagt 1924. 
Abraham Andersen Sørby, Barkåker. Oppsagt 1908. 
Simon Amundsen Jahre, Aulerød. Oppsagt 1914. 
Marthine Jacobsen, Husvik. 

1908 
Simon Larsen, Barkåker. Oppsagt 1920. 
Mathias Kristensen Aas, Tveiten. Oppsagt 1913. Dette handelsbrev ble  nyttet for Nordre Sem handelsforening, som hadde sitt varelager hos  Aas. Foreningen var et samvirkelag med medlemmer fra Nordre Sem  og Søndre Undrumsdal. Aas var lagets formann. Det drev omsetning  av almindelige husholdningsvarer og visstnok også kraftfor og kunstgjødsel. 

1909 
Carl Corneliussen, Fredheim, Husøy 

1910 
Sigurd Bjønnes. Oppsagt 1924. 
Daniel Matheus Raaen, Valløy. 

1911 
Albert Helgesen, Husøy. Oppsagt i 1913. 

1912 
Otmar Gravdal, Barkåker. Oppsagt 1919. 
Helga Jahre, Vestby, Sem. Manufakturforretning. 
Marsilius Kornelius Kristensen, Husvik. 
Frøken Elise Sørensen, Ullevik.
Fru Anna Marie Fagerlund.
Anders Olgar Jahre, Gårdbo.

1914 
Anton Christoffersen. 
Anon Jahre. Oppsagt 1929. 
Christian Sverre Bøhmer. 

1915 
Øivind Otmar Svendsen. Oppsagt 1919. 
Fru Maren Louise Gran, Nedre Råel. Oppsagt 1940. 

1916 
Ole Olsen Ødegaard. 

1917 
Nils Nilsen, Barkåker. Oppsagt 1919,
Harald Hansen, Valløy. 

1918 
Hjalmar Hansen, Husøy. 

1919 
Ludvig Hotvedt. Oppsagt 1922. 
Frøken Elise Hassum. Oppsagt 1926. 
Otmar Kværne. 
Alexander J. Skotte. 
Hans Jahre. 

1920 
Magnus Magnussen Aasberg. Oppsagt 1921. 
Fru Hedvig Iversen. Oppsagt 1937. 
Lars Mølbach Larsen, Husøy. 
Even Carlsen, Husøy. Oppsagt 1926. 

1921 
O. H. Svendsen. 

1922 
Enkefru Ellen Bergstrøm. 
Alf Lorentz Kongstein, Valløy.
Olaf Skipperud, Sem. 

1923 
Asbjørn Døvle, Sem. 
Anton August Andersen. 
Aage Løken, Ringshaug (Ringshaug Landhandleri fra 1940). 
Hans A. Nilsen. 
Kristian Gaaserød, Presterød (Presterød Kolonial A/S fra 1940). 
Brukseier Marcus Hauge Bjerknes, Hesby. 
Fru Jenny Linnom, Gauterød. Oppsagt 1934. 
Fru Hansine Arntsen. 

1924 
Fru Hilda Flaatten, Røren (Granheim Landhandleri fra 1940). 
Ovidia Olsen. 
Sverre Trevland, Sem Ysteri. 
Lars Anton Larsen. Oppsagt 1927. 
Paul Olav Rye Lefsaker. Oppsagt 1938. 

1925 
Frøken Ragna Holtan, Løveid. Oppsagt 1940. 
Einar Wilhelm Andersen, Eik. A/S fra 1929. 
Frøken Sofie Gran, Husvik (Hans Grans efterfølger). 
Arne Bülow Berntzen. 
Fru Alvilde Kristine Hansen. 

1926 
Sigurd Hyllseth, Eik. 
Karl Borge, Husøy (Husø Slip & Remskivefabrik A/S fra 1941). 
Osvald Larsen, Ringshaug. 
Ludvig Gulliksen. 
Fru Aagot Pedersen. Oppsagt s. å. 

1926 
Asora Olsen, Narverød Kolonial. 
Frøken Johanne Margrethe Christiansen. 
Fru Anna Marie Sæther, Sem. 
Peder Carsten Pedersen, Valløy. 

1927 
Christian Jacobsen Brekke, Slagen. Oppsagt 1928. 
Anders Sulutvedt, Sem. 
Frøken Ida Christophersen, Husvik. Oppsagt 1938. 
Frøken Jenny Larsen, Ringshaug. Oppsagt s. å. 
Lars Marthinsen, Klokkeråsen (Klokkeråsen Landhandleri fra 1940). 
Fru Karen Henrichsen, Askely, Husvik (Wolf Henrichsen fra 1936). 

1928 
Trygve Mathisen, Skallevoll. Oppsagt 1934. 
Bernt Bülow Berntzen. Oppsagt 1929. 
Peder Osvald Olsen, Sveum, Øvre Råel. Oppsagt 1933. 
Nils Berg. 
Jakob Brekke, Slagen. Oppsagt 1937. 

1929 
Olaf Brunstad, Husøy. 
Agnes Bang, Husvik. 
Jens Larsen Krokeborg. Oppsagt 1936. 
Engvard Engebretsen, Husøy. 
Fribor Bergersen, Indlaget. Oppsagt s. å. 
Thorleif Tollefsen, Valløy (firma Olvar Tollefsen fra 1941). 
Halvor Ellefsen Sønstegård, Husøy. 
Fru Ragna Nilsen, Fyllpå i Slagen (Kvams Landhandleri fra 1938). 
Frøken Kari Haugerud, Narverød. 
Nils Fredrik Jacobsen.
Arne Andersen, Lofs-Eik. 

1930 
H. N. Kirkevold, Sem. 
Marie Martinsen, Teigen,  Råel.
Fru Hedvig Johansen, Fyllpå. 
Fru Rachel Aamodt. 
Fru Inger Oline Heldal, Slagen.

1931 
Thorbjørn Haakon Ljøgodt, Sem. 
Constanse Elise Østreborge, Sem. 
Paul Magnussen, Husøy. 
Sigurd Nielsen, Sem. 
Gunnar O. Holmøy, Presterød. 
Kristian Kristoffersen. 

1932 
Fru Kristiane Kongstein, Valløy. 
Fru Anne Marie Dahl, Ringshaug. 
Fru Olga Kjeldsen. 
Nils Larsen, Sem. 

1933 
Mathias Nilsen, Eik. 
Sofus Frøstrup, Husøy. 
Thorolf Schjolden, Slagen. 
Frøken Gudrun Jakobsen, Sem. 
Frøken Edith Ødemann, Barkåker. 

1934 
Oskar Halstensen Gullord, Barkåker (Barkåker Bakeri & Conditori ) 
Fru Kirsten Andersen, Sanderød. 
Arne Karsten Arnesen, Gårdbo. Oppsagt s. å. 
Karl Fosaas, Ringshaug.
Herman Hermansen, Husøy. (Medusa Waterproofing Co.) 

1935 
Ellef Berner Berntzen, Eik, for handel på Ringshaug. 
Jens Kristian Aulie, Eik. 
Jørgen Hammelow Berg, Kjelle Bensinstasjon. 
Ruth Horgen, Valløy (Vallø Frukt- og Tobakksforretning). 

1936 
Ida Corneliussen, Husøy (Husøy Kolonial A/S). 
Ingeborg Jahre, Sem. 
Erling Johansen Aasheim, Råel (Nybo Landhandleri A/S). 

1937 
Carl Marinius Fon. 
Johanne Marie Mathisen, Skallevoll. 
Ingeborg Johanne Engø, Husøy. 
Fru Mathilde Hilda Johansen. 
Odvar Skotte, Barkåker. Oppsagt 1950. 
Peter Holland, Nybo, Slagen. 

1938 
Ragnfrid Sande Larsen, Øvre Råel. 

1939 
Birger Andersen A/S. 
Olav Gunvald Rønning Hovland. 
Fru Hedvig Johansen, Unneberg, Olsrød Kolonial A/S. 
Kolbjørn Trevland, Skallevoll. 
Daniel Knutsen Nordby, Sanderød. 
Randi Hjertås, Roberg (Roberg Landhandel A/S). 

1940 
Levi Gran, Råel. 
 Mathilde Foyn, Husøy (Husø Kolonial A/S). 
 Søren Honerød, Presterød. 
 Sigurd Bjønnes, Husøy (O. Bjønnes A/S). 

1941 
Asbjørn Hem, Sem (Sem Lær og Sko). 
 Lars Fritzøe Lindhjem, Husvik. Oppsagt 1949. 

1942 
Henry Gran Hansen, Eik. Oppsagt 1955. 
 Frank Olai Fjellheim, Kjelle. 

1943 
Walter Nylen, Gårdbo. Oppsagt 1958. 
 Harvard Jul Larsen, Bjerkely, Råel. 
 Leif Floberg, Råel. 
 Thor Edvardsen Myrvold, Ringshaug. 
 Gunnar Hilmar Sten Johnsen, Barkåker Landhandleri A/S.  Oppsagt 1945. 
 Nils Flugund, Barkåker. Oppsagt 1949. 
 Hanna Samsing, Brekke (C. Samsing A/S). Oppsagt 1954. 

1944 
Willie Holboe, Askely, Husvik. Oppsagt 1957. 
Fru Signe Grorud, Barkåker (Alb. Hems Eftf.). 
Randi Sofie Holboe-Christensen, Husvik. Oppsagt  1946. 
Gunnar Karlsson, Presterød. Oppsagt 1957. 
Lilly Margaret Olsen, Råel. 
Arne Lorentz Ludvigsen, Eik. Oppsagt 1946. 
Rolf Eriksen, Presterød. Oppsagt 1952. 

1945 
Harald Adolf Borgen, Saltkopp. Oppsagt 1947. 
Fru Randi Andersen, Løveid. Oppsagt 1947. 
Frøken Ester Samuelsen Ilebrekke, Roberg Landhandleri. Oppsagt 1947. 
Rolf Ragnar Lie, Husøy. Oppsagt 1951. 
Hans Andreassen, Fyllpå i Slagen. 
Sverre Normann Svendsen, Presterød. Oppsagt 1957. 
Einar Asbjørn Bergh, Fjordgløtt, Stang. Oppsagt 1947. 
Håvald Hoksnes, Barkåker. 
John Jacobsen, Husvik. 
Hansine Hille, Sem. 
Rolf Borg Hansen, Husøy. 
Harald Løken, Sem (firma Sem Papirhandel). Oppsagt 1948. 

1946 
Harald Knutsen Liland, Eik. 
Øydis Malene Hansen, Barkåker. Oppsagt 1947. 
Hans Nilsen Kirkevold, Smedsrød. 
Ruth Helfrida Rismyhr, Røsland. Oppsagt 1957. 
Ole Einar Opheim, Eik. Oppsagt 1957. 
Betzy Bergmann Johansen. Oppsagt 1948. 
Erling Fadum, Skallevoll. Oppsagt 1947. 
Anders P. Foss, Barkåker. 
Ludv. Johansen, Sem (Sem Samvirkelag). 
Per Solumsmoen, Presterød. 
Elise Angell-Jacobsen, Lindum. Oppsagt 1950. 
Iver W. Buch, Ringshaug. 
Henrik Jahrmann Haraldsen, Klokkeråsen. Oppsagt 1947. 
Ernst Klingberg, Eik. 
Roald Arne Sverstad, Barkåker. 
Alf Halvorsen, Eik. Oppsagt s. å. 
Lars Arthur Korterud, Stokke. Oppsagt 1948. 
Eivind Skudem, Husøy. 
Marie Roberg, Presterød. Oppsagt 1952. 
Kåre Henry Gulbrandsen, Hassum (Slagen Landhandleri). 
Sverre Enge, Presterød. Oppsagt 1949. 

1947 
Gerd Vormark, Gårdbo. 
Odd Asbjørn Jahre, Gårdbo. 
Fru Signe Mathilde Christoffersen, Husvik. Oppsagt 1949. 
Frøken Kari Thorstensen, Eik. 
Fru Jørgny Langli, Vollen. 
Frøken Elsa Nyberg, Ringshaug. Oppsagt 1950. 
Arne Aker, Vik. Oppsagt 1948. 
Willy Andersen, Husøy. Slettet 1949. 
Margith Andersen, Husvik. 
Thorleif Rogne, Barkåker. 
Harry Kværne, Sem. 
Sverre Jahre, Sem. Oppsagt 1952. 
Ingrid Rikstad, Roberg. 
Olav Georg Næss, Råel. 

1948 
Thorbjørg Arnason, Langvall. Oppsagt 1950. 
Jonas Lien, Ringshaug. Oppsagt s. å. 
Ole Petter Hem, Fjell, Sem. Oppsagt 1953. 
Maggie Holmøy, Presterød. Oppsagt 1950. 
Gustav Olav Bjørnsgård, Eik. Oppsagt 1950. 
Kathe Borgny Johansen, Granly, Barkåker. Oppsagt 1950. 
Rolf Marthinsen, Husvik. 
Karl Walter Hansen, Eik. 
Jenny Jacobsen, Sem. Oppsagt 1958. 
Arne Olaf Skipperud, Sem. 
Magnus Bertheussen, Husøy. Oppsagt 1949. 
Fru Elsa Kleppe, Ringshaug. 
Dag Skottun, Valløy. 
Ruth Fadum, Eik. Oppsagt 1958. 

1949 
Marit Gunvor Halvorsen, Olsrød. Oppsagt 1951. 
Gunnar Olaf Gjermundsen (Gjermundsens Auto). 
Anders Sørensen, Ringshaug (død 1960). 
Einar Røed Mathisen. 
Georg Henrik Mathisen. Oppsagt 1951. 
Henry Lynggard Hansen, Barkåker. 
Thore B. Ljunggren, Narverød. Oppsagt 1950. 
Ruth Antonie Ingebretsen, Langvall. 
Elise Helle-Jensen, Presterød. 
Martin Slette, Barkåker. 
Randi Jørgensen, Eik. 
Egil Walter Sverstad, Barkåker. 
Asta Hagen, Dyrhagen. Oppsagt 1952. 
Kristian Gabrielli, Hogsnes. 
Klara Halvorsen, Vollen. 

1950 
Bjørn Aasberg Knudsen. Oppsagt 1951. 
Ingrid Bang, Olsrød. Oppsagt 1952. 
Reidun Aker, Hogsnes. Oppsagt 1955. 
Narve Hagen, Skallevoll Kolonial. Oppsagt 1952. 
Sigrid Langaas., Eik. 
Arne Aker, Vik.
Olea Haugen. Oppsagt 1953. 
Berge Knutsen, Mimmi, Barkåker (Barkåker Bakeri og Conditori). 
Grethe Kari Pettersen, Skallevoll. Oppsagt 1956. 
Sverre Normann, Roberg. 

1951 
Arne Christensen, Husvik. Oppsagt 1959. 
Asbjørn Bjørnsen, Sem. 
Kristen Monrad Andersen, Brekke i Slagen. 
Willy Andersen, Eik. 
Fru Signe Mathilde Christoffersen, Husvik. Oppsagt 1958. 
Reidar Harding Høifødt, Råel. Oppsagt 1952. 
Ingegjerd Teigan Kristoffersen, Dyrhagen, Krøgerløkka. Oppsagt 1957. 
Rolf Ellefsen, Auli. Oppsagt 1953. 
Odd Kværne, Sem. Oppsagt 1959. 
Kåre Høivik, Eik.
Kjell Stensholt, Eik. 

1952 
Berit Nilsen, Roberg. 
Aase Jansen, Søndre Nes. Oppsagt s. å. 
Ulf Kåre Dahl, Askely Landhandel A/S. 
Astri Eugenie Haraldsen, Øvre Råel. 
Haldor Hatlestad, Sem. 
Fru Solveig Kittelsen, Ringshaug. Oppsagt 1957. 
Konrad Grim, Narverød. Oppsagt 1958. 
Ingrid Allum-Christiansen, Lasken i Slagen. 
Ole Magnar Bårdseth, Nedre Råel. 
Rolf Ragnar Lie, Husøy. 

1953 
Tormod Skontorp, Olsrød. 
Wold-Hansen, Brekke. 
Steinar Hansen, Husøy. 
Ardis Emilie Bærland, Øvre Råel. 
Eivind Paulsen, Hogsnes. 
Frøken Margit Saastad, Lindum. 
Hjørdis Bruun-Olsen (Sørhaugs Verksted). 

1954 
Andreas Gurrik, Olsrød. 
Bernt Drtina, Gårdbo. 
Susanne Johanne Nilsen, Eik. Oppsagt 1958. 
Gullik Olsen Braathen, Jareteigen. Oppsagt 1958. 
Henry Oseberg, Klokkeråsen. 
Åsta Birgit Valborg Mathisen, Eik. 
Ingar Heierdahl, Skallevoll. Oppsagt 1957. 
Håkon Heum, Eik. Oppsagt 1958. 
Johan Lensberg, Jareteigen. 
Svein Erik Rojahn, Lofs-Eik (Eik Jern- og Farve). 
William Eugen Johannessen, Ås. Oppsagt 1955. 

1955 
Aase Frellumstad Lie, Sem. 
Fru Gunhilda Trondsen, Olsrød. 
Fru Ingrid Ellefsen, Skallevoll. 
Thorbjørn Andreassen, Ås. 
Ole Widebeck Raasles, Presterød. 
Fru Reidun Thorsen, Skallevoll. Slettet 1958. 

1956 
Henry Hermansen, Husøy (Medusa Waterproofing Co.). 
Hans Christian Heydemark Lie, Klokkeråsen. 
Karl Anton Borge, Husøy. 
Ingrid Bang, Olsrød. Oppsagt 1958. 
Reidun Tørklep, Eik. 
Ruth Synøve Dalen, Barkåker. Oppsagt 1958. 
Hans Kristian Østreborge, Gauterød. 
Solveig Støland, Olsrød. Oppsagt 1958. 
Christian Fredrik Christophersen, Ringshaug. 
Margareth Rougnø, Tangen, Husvik. Oppsagt 1959. 

1957
Martinius Jørgensen Thon, Hogsnes. 
Per Tuft, Sande gård. 
Fru Solveig Marie Hinlo, Stensv. 2, Horten. Oppsagt 1958. 
Hans Leifsen Plassene, Barkåker. Oppsagt 1959. 
Mathias Sørhaug, Brua i Sem. 
Elsa Svendsen, Olsrød. 
Leif Jonsrud, Sem st. 

1958 
Bjarne Sølversen, Skallevoll. 
Sverre Svendsen, Nordre Nes. 
Rolv Karlsen, Presterød. 
Harald Louis Tverved, Gauterød. 
Hjørdis Andrea Christoffersen, Narverød. 
John Anker Andersen, Sem, Nøtterøy, for A/S Marine Corrosian Controll, Presterød. 
Fru Inger Gudny Johnson, Tolvsrød. 
Gullik Glenne, Ilene. 
Ida Sissie Christophersen, Husvik. 
Tore Hassum, Gauterød. 
Annie Sofie Årdahl, Brekke i Slagen. 
Arne Gravdal, Nordre Nes. Oppsagt 1959. 
Oddvar Thorsen, Ilebrekke. 

1959 
Øistein Johansen, Gauterød. 
Knut E. Østmoen, Furu, for handel på Tolvsrød (død 1959). 
Håkon R. Moskvil, Sem st. 
Haldor Solum, Barkåker. 
Alexander J. Skotte, Barkåker. 
Eva Charlotte Kristine Bjerknes, Hesby. 
Solveig Antonssen, Eik. 
Ole Jacob Krystad, Husøy. 
Per Vigeland, Tjøllinggt. 35, Tønsberg, for handel på Strand i Slagen. 
Fru Berit Mehlum, Eik. 
Aslaug Jacobsen, Åsgårdstrand, for handel på Kilen. 
 

Trykte kilder som ikke er nevnt i teksten: 
S. J. Benterud, J. Grude og E. E. Wold, Meieridriften i Norge indtil 1905, Kr.a. 1908. 
O. A. Johnsen, Tønsbergs Historie, III. 
G. Gløersen, Tønsbergs og omegns Industri i Text og Billeder, Kr.a 1900. 
Fra Tønsberg og Omegns næringsliv ved begyndelsen af det 20. aarhundrede, Kr.a 1913. 
Fra Norges næringsveie i tekst og billeder, Vestfold fylke: Tønsberg, Kr.a. 1924. 
Fra Norges næringsveier i tekst og billeder, Vestfold fylke, Oslo 1926. 
Illustrert norsk næringsleksikon ved E. Hoffstad, bind II, Oslo 1939. 
Det norske næringsliv, Vestfold fylkesleksikon, Bergen 1949, s. 778-812. 
S. M. Brydes handelskalendere. 
Lokalaviser. 
Eivind Wekre, Meieribruket i Vestfold 1860-1960. Oslo 1960. 
 
 
 

Noter 
 

1) Forvalter Jacob Lerche forteller i sin beskrivelse over saltverket (UB msk. nr. 135 in 4°), at det ble oppdaget en saltkilde på Låne i Sem. I den anledning ble det i  1739 sendt ned en sjaktgraver fra Kongsberg, som besørget kilden ”opkastet, og Brønden med Brædder opført”. Kilden var imidlertid så ubetydelig at arbeidet uten videre ble innstilt. - Om kilden på Vestre Eikeberg, se bind I, s. 57. [Gå tilbake til teksten ] 
 

2) Med denne klokke brukte vekteren å varsle timene om natten. Vi kjenner ellers lite til vekterens arbeid på Valløy. Den første vekter vi støter på er Johan Frantzen Bombowsky. Han kalles vekter i folketellingen i 1801. Den neste mann som kalles vekter var Jakob Jakobsen. Han kalles vekter første gang i 1817. I en tyverisak fra Valløy i 1827 vitnet Jakobsen at han som vekter sto opp til kl. 4 om morgenen i desember 1826, for å ringe siste gang om natten. Brannvakten gikk vakt til kl. 5. Vekter og  brannvakt på Valløy nevnes også i 1840 (Tønsbergs Merkur 31/8 1840). [Gå tilbake til teksten ] 
 

3) Christian Gottlieb Crell fikk pensjon av saltverket og flyttet til Åsgårdstrand, hvor han kjøpte hus. Han døde der i 1789, 81 1/2 år gammel. Gift: 1. m. Anniken Liwia Petersen, d. på Valløy 1744, 21 år. 2. 1751 i Slagen kirke m. Cathrine Lovise Kiendler fra Heian i Ramnes, hvor hun hadde bodd hos major Rømer, d. i Åsgårdstrand 1793, 69 år. To barn i annet ekteskap nevnes: 2. Josephus Christianus, f. 1758.  - Crells bror, Johan Ludwig Crell, var også ansatt ved saltverket en tid. [Gå tilbake til teksten ] 

4 Johan Michael Preus var f. 1709 i Eisfeld i Tyskland. Som forvalter var han også bruker av gården Tolvsrød. Om driften av denne gård, se bind I, s. 1062-63. I 1775 kjøpte Preus Manum i Sem. Denne gård solgte han igjen i 1778. Han flyttet tilbake til Kongsberg, hvor han ble forvalter og kruttfabrikør ved sølvverket. Preus døde i 1780. I 1736 ektet han Anne Sofie Albertine Wehling, og hadde med henne flere barn. [Gå tilbake til teksten]

5) Trekull ble visstnok også funnet å være lite skikket til saltkokingen. Det er imidlertid mange minner i bygda etter kullbrenning. Men fra hvilket tidsrom denne skriver seg er det ikke godt å fastslå. I de distrikter hvor det var et jernverk ble bøndene pålagt å brenne trekull. Denne kullbrenning tok til for alvor i annen halvdel av det 17. hundreåret og fortsatte i det 18. I vår bygd har antakelig kullbrenningen foregått i liten målestokk og bare til husbehov. Det var før i tiden smie på nesten hver gård, og der ble det brukt trekull. Kullmilen ble lagt på steder i skogen, hvor det var lett å komme fram med hest og slede, og hvor det var lett å skaffe jord og vann. Til milen brukte man både barskog og løvskog, bøk og eik unntatt, og helst avfallsved som topp, tørre trær og krokete trær.  I vår bygd ble den sorte kullblandete jorden fra de gamle kullmiletomter inntil i forrige hundreåret meget brukt til å fylle på gravene på kirkegården, forat de lettere kunne holde seg sorte. [Gå tilbake til teksten ] 

6) Den 4. juli 1811 ble to hester tilhørende Jørgen Kristoffersen, Mellom Eik, slått i hjel av lynet ved Åsmundrødmyra, mens sønnen Hans kjørte dem derover på vei til saltverket. De var gode og feilfrie hester, som ble verdsatt til 400 rdl.  Vi har ikke funnet opplysning om at bønder fra Sem sogn kjørte kunsten. Veien var vel for lang. [Gå tilbake til teksten ] 

7) Å nytte vind som drivkraft til annet enn kornmøller var ikke ukjent på den tid. På Vallø saltverk, ble det, som nevnt foran, nyttet vindmølle som drivkraft fra 1788. På Nøtterøy fikk Amund Olsen, Nordre Smidsrød, i 1805 bevilling til å oppføre en vindsag til å skjære trelast for almuen på Nøtterøy.  Kornmøller var det et par av i Tønsberg. I vår bygd var det, utenom møllene på Valløy, vindmøller på Røren,  Store Oseberg, Søndre Rom (bind I, s. 855) og muligens også på noen andre gårder . [Gå tilbake til teksten ] 
 
 

8) Halfdan Hem startet etter 1900 sitt motorverksted på Husøy under firmanavnet Husø mek. Verksted. Han var født 1871 på Nordre Hem i Undrumsdal og døde i september 1913 etter et ulykkestilfelle. Fru Kathrine Hem solgte verkstedet med slipp i 1913 til ingeniør Lars Gjertsen fra Tjøme. Han hadde oppholdt seg 9 år i Amerika og der skaffet seg adskillig kyndighet i motorveien. Høsten 1916 startet Norsk Remskivefabrik A/S sin virksomhet på Husøy med en aksjekapital på kr. 250 000. Fabrikken fremstilte stålplateremskiver fra 6 til 50 tommer brede, til dels todelte. 
[Gå tilbake til teksten ] 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold |  < forrige |  neste >