Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie 
 Sem og Slagen - en bygdebok. Bind 2, Kulturhistorie, del 2. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001 .
Gå til: | Forside | Innhold |< forrige |  neste >
 
 

Elektrisitetsforsyning. 

Sem Elektrisitetsverk.

     I slutten av det forrige hundreåret ble den elektriske strøm tatt i bruk i byer og til dels fremstilt ved egne dampsentraler. På landet var det til å begynne med bare noen enkelte fosseiere som lot bygge private elektrisitetsverk. I vår bygd lot således brukseier Johan M. Bjerknes bygge et lite elektrisitetsverk ved møllebruket på Øvre Lensberg i 1905. Dette verk ga strøm til lys og drivkraft til mølla og gården. Men det tok mer enn 10 år før bygda ellers fikk elektrisk strøm.
     I 1911 ble herredstyret i Sem forelagt et andragende fra A/S Skollenborg om konsesjons- og ekspropriasjonsrett for en høyspentledning fra Sande til Tønsberg over Sem og Slagen. Herredstyret fant ikke noe å bemerke ved den prosjekterte linje, men protesterte på det kraftigste imot at A/S Skollenborg i § 11 i sin kontrakt med Tønsberg forpliktet seg til ikke å levere elektrisk energi til de Tønsberg omliggende kommuner innen en avstand av 6 km fra byen. Sem kommune, med sin ikke ubetydelige industrielle virksomhet (Sem, Valløy og Husvik), ville antakelig i en nærmere eller fjernere fremtid søke å tre i forbindelse med leverandører av elektrisk energi. Herredstyret foreslo at paragrafen ble endret derhen at den ga Tønsberg Elektrisitetsverk rett til å levere energi innen det nevnte område. To år senere ble Tønsberg Elektrisitetsverk spurt om det kunne levere strøm til Sem, men fikk til svar at det da ikke kunne levere så meget som 200-300 hestekrefter utenfor bygrensen.
     Amtmannen hadde i 1912 henvendt seg til Sem kommune med spørsmål om anskaffelse av elektrisk strøm til lys og kraft. En komite ble da oppnevnt. Denne komite, og lignende komiteer på Nøtterøy og Tjøme og i Stokke, søkte i 1913 kontakt med Treschow-Fritzøe om levering av strøm fra kraftanlegg i Siljan. I 1914 ble dette firma anbefalt konsesjon på en kraftledning fra Jåberg til Sem.

     Sem elektrisitetsanlegg tok i 1915 opp et midlertidig lån i Sems Sparebank på kr. 200 000 til å sette anlegget i gang. Kommunen garanterte for lånet. Det ble i 1917 forhøyet til kr. 280000 og senere med flere betydelige beløp.
     De eldste styreprotokoller for Sem Elektrisitetsverk er brent. Det er derfor ikke meget å fortelle om verkets barndom. Det ble ledet av et styre på seks medlemmer, som var oppnevnt av herredstyret, og av en bestyrer. Det første styre besto av: Mathias Christoffersen, formann, Chr. Auli, A. Holth, H. Undrum, L. Mathisen Karlsvik og Nils Røros. Siden 1950 har styret hatt fem medlemmer. I 1959 hadde styret denne sammensetning: O. Olsen Nauen, formann, Alf Pedersen, varaformann, Willy Bredesen, Hans Halum og Sverre Naas.
    Den første driftsbestyrer var ingeniør Bernt  Holvik. Han døde 1. mars 1923. Fra februar til 1. juli 1923 fungerte overmontør Johan Kjeserud som bestyrer. Ingeniør Sverre Christensen ble ansatt som bestyrer fra 1. juli 1923. Fra frigjøringen i mai 1945 til 11. februar 1946 fungerte Kjeserud på ny som bestyrer. Siden 11. februar 1946 har sivilingeniør E. Hansen Eik vært driftsbestyrer. 

     Elektrisitetsverket hadde sitt første kontor i Nedre Langgate nr. 24 i Tønsberg. I 1923 ble det 
flyttet til nr. 16 i samme gate. Da Sem kommune i 1927 kjøpte Tollbodgt. 16 til herredshus ble verkets kontor s. å. flyttet dit. Under krigen 1940-45 ble det nødvendig å opprette flere nye kontorer for kommunen. Herredshuset ble derved for lite. Elektrisitetsverket kjøpte derfor Farmannsveien nr. 11, og dit ble kontoret flyttet i 1941.

     Da det innen bygda ikke finnes tilstrekkelig vannfall til utbygging av eget elektrisitetsverk til å forsyne bygda, har Sem Elektrisitetsverk, i likhet med omliggende bygder, hele tiden kjøpt elektrisk strøm. Mellem-Jarlsberg komm. Kraftselskap leverte strøm til 1946. Senere er strømmen kjøpt av Vestfold Kraftselskap. Strømmen (trefaset vekselstrøm av 50 perioder pr. sekund) ble satt på til enkelte abonnenter høsten 1917, og i 1919 var ledningsnettet bygd ut og hele bygda forsynt med elektrisk strøm.      Verket kostet i den første tid stikkledning gratis til abonnentens vegg, men de som fikk forholdsvis dyr ledning måtte betale et bidrag. I 1946 fikk alle stikkledning til hus, men måtte betale kr. 40, hvis ledningen ikke kostet over kr. 200. Ble stikkledningen dyrere måtte abonnenten betale det overskytende. I 1958 ble tilknytningsavgiften for alle abonnenter forhøyet til kr. 100. Utgifter til stikkledning ut over kr. 500 må vanligvis. betales av abonnenten. I det første år hadde verket ca. 1000 abonnenter. 1. juli 1945 var tallet steget til 3734 og våren 1959 til 5913.

     I det første driftsår ble det i elektrisk energi brukt 796,9 HK. Prisen var kr. 264 pr. kW (kilowatt) til lys og kr. 170 pr. kW til industri. For spillkraft til gårdsbruk ble det betalt kr. 1,40 pr. HK pr. dag. I driftsåret 1944/45 ble det kjøpt 19,8 millioner kilowatt-timer. Etter krigen har det vært en meget stor ekspansjon ved elektrisitetsverket. Kraftkjøpet steg i 1959 til ca 55 millioner kWh. Verkets maksimalbelastning steg til 10 250 kW
    Verket hadde våren 1946 15 transformatorkiosker i tettbebyggelser og 50 transformatorer i master. I 1959 omfattet de elektriske anlegg:
     87 km høyspennings luftledning, 
     32 km høyspennings kabelnett,
     315 km lavspennings luftledning, og 
     5 km lavspennings kabelnett.
     Antallet av transformatorer steg til 145 med en kapasitet av 21 700 KVA.(1 ) Herav var 55 plasert innendørs i kiosker med en kapasitet av 15 500 KVA, mens de øvrige 90, på tilsammen 6 200 KVA, var plasert i master.
      Ved starten i 1917 hadde verket en driftsbestyrer, en overmontør og en  kontordame. I 1946: Driftsbestyrer, tegner, overmontør, 4 kontordamer og 11 montører. I 1959: Driftsbestyrer, driftstekniker, teknisk assistent, bokholder og kasserer, sekretær, 2 assistenter, overmontør, 2 kontrollører, 2 montørformenn, 1 førstemontør, 4 montører, 5 linjemontører og 4 hjelpearbeidere, i alt 26 ansatte.
     Elektrisitetsverket satte høsten 1959 i gang oppføring av en større lager- og verkstedbygning og en funksjonærbolig på sin tomt på Kjelle. Lager- og verkstedbygningen ble innvigd 27. april 1961. Den har kontorer, lagerrom, verksted, garasje og velferdsrom. Funksjonærboligen er tatt i bruk av verkets vaktmester.

Mellem-Jarlsberg kommunale Kraftselskap.

     Dette selskap ble stiftet i 1915 av Sem, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Borre og Åsgårdstrand kommuner. Selskapet fikk kontrakt med Treschow-Fritzøe, som skulle levere 3500 HK. Herav skulle Sem ha 35 %, Stokke 20, Nøtterøy 20, Tjøme 7, Borre 15 og Åsgårdstrand 3 %. Da Vestfold Kraftselskap i 1920 kjøpte kraftanleggene i Siljan av Treschow-Fritzøe overtok  det automatisk kontrakten mellom dette firma og Mellem-Jarlsberg komm. Kraftselskap. Strømmen ble levert, som nå, til Slagen Transformatorstasjon  og fordelt derfra til de interesserte kommuners grenser.
     Selskapet ble ledet av en direksjon på 6 medlemmer, ett fra hver kommune, og et representantskap på 12 medlemmer, to fra hver kommune. Alt arbeid for Mellem-Jarlsberg komm. Kraftselskap ble utført av Sem Elektrisitetsverk, som hadde felles kontor, bestyrer, overmontør og 2 kontordamer. De faste utgifter til lønninger ble betalt med 2/3 av Sem Elektrisitetsverk og 1/3 av Mellem-Jarlsberg komm. Kraftselskap. Arbeidet på anlegget ble utført av Sem Elektrisitetsverk, men betalt etter regning av Mellem-Jarlsberg komm. Kraftselskap.
     Kraftselskapet ble oppløst 1. juli 1946 og de elektriske anlegg innløst av Vestfold Kraftselskap.


N. Nes i Slagen.

Vestfold Kraftselskap

     Dette selskap ble stiftet i 1920 av Vestfold fylke og byene i fylket som et interkommunalt kraftselskap, og skulle forsyne byene og bygdene i fylket med elektrisk energi. Selskapet begynte sin virksomhet 1. juli 1920 med kontor i Tønsberg. 1. juli 1946 ble de kommuner som hadde stiftet. Mellem-Jarlsberg komm. Kraftselskap opptatt som direkte avtakere av  kraft fra Vestfold Kraftselskap.
     Mellem-Jarlsbergs ledningsnett var i 1946 totalt overbelastet. Vestfold Kraftselskap gikk straks i gang med bygging av nye transformatorstasjoner for en del kommuner, for nedtransformering av kraften fra 60.000 til 17.000 volt.

Slagen Transformatorstasjon

     På Kilen av søndre Velle i Slagen har Vestfold Kraftselskap sin store transformatorstasjon. Det ble først satt i drift en provisorisk transformatorstasjon 2. desember 1917. Den permanente stasjon ble satt i drift 19. mai 1918. Transformatorstasjonen ble i årene 1927-28 bygd om i fellesskap med Vassdrags- og elektrisitetsvesenet, og Nores 120 kV (kilovolt) ført fram til stasjonen. Det nye anlegg ble satt i drift 1. juli 1928. I 1949 ble statens Nore-linje dublert og ved en ombygging i 1955 utvidet staten sitt transformatorpunkt til 50 000 kW.
     Stasjonen ble opprinnelig bygd for å transformere ned spenningen på kraft fra Gravenfoss og Siljan kraftstasjoner. Nå rekker ikke energien fra disse stasjoner fram til Slagen, som får det alt vesentlige av sin energi-tilførsel over statens 120 kV ledninger. Energien kommer fra samkjørings-nettet, i det vesentlige fra statens kraftverker. I løpet av 1960 vil det også  komme energi fra Hjartdøla Kraftverk, idet Vestfold Kraftselskap har under bygging en stor 120 kV ledning fra dette anlegg. Ledningen vil bli koplet til en transformatorstasjon i Sande og derfra ført via transforma-torstasjoner ved Holmestrand og Esso-Raffineriet videre inn i Slagen transformatorstasjon. De gamle 60 kV ledninger til Gravenfoss og Siljan betjener nå distriktene nærmest Slagen, på samme måte som de mange utgående 17 kV ledninger. Det fører også en 60 kV ledning til Tønsberg, og inntil videre er den tilknytning til 150 kV ledningen mellom Hvittingfoss og Tønsberg. Stasjonen forsyner Andebu, Sem, Stokke, Nøtterøy, Tjøme, Borre, Åsgårdstrand og delvis Horten og Tønsberg med elektrisk energi. Betjeningen består (1959) av 6 fast ansatte funksjonærer.

     Opplysninger om elektrisitetsforsyningen er meddelt av Sem Elektrisitetsverk og av  Vestfold Kraftselskap i 1946 og 1959.

 Kilder: 

Sverre Steen, Ferd og fest, Oslo 1942, Biskop Jens Nilssøns Visitatsbøger og Reiseoptegnelser 1574-1597, ved Dr. Yngvar Nielsen, Kr.a 1885, Just Broch, Veier og vei vesen i Norge, Oslo 1937, S.H. Finne-Grønn, Elverum II, Kna 1921, s. 58 og 64 flg., Yngvar Nielsen, Det norske Veivæsens Udvikling før 1814, i Historisk Tidsskrift, I rekke, 4. b.,  1877, s. 218 flg, og 266, Jens Müller, Jarlsberg Grevskabs Beskrivelse, København 1772,  Oscar Albert Johnsen, Tønsberg Historie II, J. A. Hoff, Tønsberg i hundre aar 1814-1914,  Amund Helland, Jarlsberg og Larvik amt, III, Roar Tank, Jarlsberg hovedgård, Oslo 1930, Reidar Stavseth, 17. mai-båten "Bjørn Farmand", i Vestfold-Minne, bind 4, s. 44 flg.,  C. F. Rode, Norges Fyrvesen gjennom 250 år, Oslo 1941, s. 18, Sverre Steen, Kristiania  postvesen 1647-1921, Kr.a 1923, Schønings bøker med fortegnelse over posttjenestemenn. - Poststyret i Oslo, Tønsberg postkontor og gårdbruker Arne Horgen, Slagen, har gitt mange opplysninger om landpostruter og bud. - Tønsbergs Telefonforening 1883-1933 og årsberetninger for 1955-58. Artikler og notiser i lokalpressen.
 

Note

1) KVA er forkortelse for kilovoltampere og angir ytelsen på en transformator. Ved  ren termisk belastning korresponderer KVA med kilowatt, men når magnetisk strøm til  motorer, reaktorer m. v. kommer til, vil ytelsen økes ut over det som svarer til kilowatt og dette betegnes med kilovoltampere (definert av driftsbestyrer E. Hansen Eik). [Gå tilbake til teksten ]
 
 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |  neste >