| |
Høgskolen
i Vestfold | Biblioteket | Digitale
tekster | Lokalhistorie
Sem og Slagen - en bygdebok.
2. bind: Kulturhistorie - første del . Tønsberg: Høgskolen
i Vestfold, 2001.
Gå til: | Forside
| Innhold |<
forrige | neste >
Sem og Slagen Lærelag.
(60 års melding)
I omgangsskolens siste tid omkring 1810 var
det tre faste skolesteder i bygden: Jarlsberg og Valløy hadde bruksskole,
og på Klokkeråsen ble skolen holdt i stua hos klokker Mørck.
Hver av disse hadde en lærer. Forøvrig var det omgangsskole
i fire distrikter, østre og vestre i Sem og søndre og nordre
i Slagen, hver med en lærer.
Skoleloven av 1860 med krav på kretsinndeling
og skolehus førte til at vi etter hvert fikk 10, siden 12 kretser
med skolehus og lærerbolig. Det første var Råel i 1862.
Det siste Husøy i 1877. Det kan vel da synes påfallende at
det først var i 1893 at lærerlaget ble stiftet. Men en kan
vel gå ut fra at lærerne også tidligere har søkt
hverandre i konferanser og all utveksling av felles interesser.
Det var den 3. juni 1893 at Sem og Slagen
lærerforening ble stiftet. Lover ble vedtatt og styre ble valgt.
Lærer Jensen, Jarlsberg ble formann, og lærer Knutsen, Husvik
og lærer Karlsvik, Grette ble styremedlemmer, Foruten disse tre har
følgende undertegnet protokollen etter første møte:
M. Sagen, Husøy, L. Kr. Roberg, Manum, A. Hvidsten, Nauen, O. K.
Berg, Tolvsrød, Kr. Løken, Klokkeråsen, C. Larvgbræchen,
Råel, T. Frydenberg, Tverved og Johanne Melby, Klokkeråsen,
altså elleve medlemmer i starten. Siden har som regel alle lærere
i bygden vært med i laget.
Referater fra de første møter
er temmelig kortfattet, ja, mangler endog helt. Første styrevalg
er ikke referert, men fra møtet 3. november 1894 leser vi: ”Foretokes
valg på bestyrelse for 1895. Samtlige gjenvalgt Jensen, Knudsen og
Karlsvik.” Senere ble referatene bedre, særlig i Hilles og Frydenbergs
formannstid. Og A. Knudsen refererer enkelte møter meget omstendelig,
men han skrev jo pent.
Lærer Frydenberg har på innsiden
av permen i den første møteboka skrevet disse ord av Adolf
Diesterweg: «Hvor lærerforeninger har blomstret i årtier,
der har skolevæsenet hævet seg, og hvor de ikke findes, der
kan man med sikkerhet gjøre regning med slaphed og uvirksomhed.»
Er dette riktig har en vel lov til å gå ut fra at Sem og Slagen
lærerlag også har bidratt til å heve skolens nivå
og bedre lærernes stilling økonomisk og kulturelt.
Møtene har som regel vært
holdt i Tønsberg på Sem kommunelokale. Årsmøtene
av og til på en passende restaurant, enkelte ganger i prestegården.
I de senere år er møtene holdt på skolene eller hos
lærerne privat.
Det vil selvsagt føre for vidt å
ta med referat fra lagets mange møter gjennom de ca. 60 år,
bare noe av det viktigste kan en ta med her. De forskjelllige aktuelle
skolespørsmål har vært på dagsordenen både
en og flere ganger. Fag, lærebøker og pensa er drøftet.
Det er neppe et eneste av skolens fag og disipliner som ikke har vært
behandlet i foredrag og diskusjoner. Lønnssaker har vært av
den røde tråd i lagets møter, tukt, orden og disiplin
i skolen har vært behandlet flere ganger. Er her noen indre sammenheng
mon?
Det er av interesse å minnes at møtet
3. november 1894 på foranledning av skriv fra Norges lærerlag
enstemmig anbefaler pensjonsordning for folkeskolens lærere. Eller
hva med disse beslutninger fra møtet 5. februar 1898: Laget anbefaler
at amtsinspektørstilling lovfester som obligatorisk og «Man
antar at tilsynsutvalgenes befatning med læreransettelser ikke gavner
skolen.» Ja, det begynte tidlig.
Ved møtet prestegården
11. januar 1900 tar lærerne avskjed med prost Kierulff og takker
ham for langt og trofast virke for skolen.
Pastor N. A. Dahl blir formann i skolestyret.
Begge disse prester deltar flere ganger i lærerlagets møter
med foredrag og samtaler. Den eldste sønn, Bekjennelsen, Jesu egenskaper
i fornedrelsen, var emner som sikkert fikk en ganske grundig behandling.
Rundskriv fra Norges Lærerlag
om legemlig straff i skolen var oppe i lagsmøte den 20. april 1901.
Formannen, lærer Knudsen, har levert et meget omstendelig referat
om dette, og lærer Frydenberg tilføyer - med sin karakteristiske
steinskrift: «Ingen lærer må san skolebarna lugge eller
slå san. Den som pidsker knutter-jenter eller gutter, skal igjen
den samme medfart få san. Lærera to san - ho ho ho - san, det
blir undervisning som er god san.» Han praktiserte vel «håndpåleggelse»
og flere med ham.
Skoleloven av 1860 bestemte bl. a. at det
skulle være eksamen ved avslutningen av hvert skoleår, og presten
var da gjerne til stede. Det ble skolens årlige festdag med muntlig
overhøring. I 1903 foreslo lærerlaget at årsprøven
holdtes for «samtlige elever».
Det kunne vel hende at noen barn ble litt
nervøse når den verdige og fornemme prost Kierulff kom i skolestua.
En gutt ble bedt om å nevne de fem sanser, men han rakk bare til
de fire. Presten: «Hva bruker du nesen til da, gutten min?»
Gutten: ”Snuser.” Men prosten beholdt verdigheten.
Under arbeidet med skoleplanen i 1911 holdt
lærer Jensen foredrag om felles skriftlig avgangsprøve i norsk
og regning. I diskusjonen uttalte lærerne at de var enige i innlederens
konklusjon. Ikke felles skriftlig avgangsprøve. Det var dengang.
Åtte år senere var det felles skriftlig prøve for avgangsklassen
etter en temmelig vidløftig plan, som senere er noe endret, delvis
ved oppsetting av ny skoleplan.
Under og etter første verdenskrig var
lærerlønna ofte på tapetet, her som andre steder. En
eldre lærer, ordfører i kommunen, mente lærerne var
noe fordringsfulle i sin søknad om lønnsforhøyelse,
og minte om at kommunen må låne for å klare sine forpliktelser.
Da kommer det skarpt fra salen: ”Det er andre som må låne også.»
Måldebatt. Foranledningen var et skriv
fra departementet der det sto: ”Det bør leses mere landsmål
i skolene.” Laget hadde da to lærere som var begeistrede tilhengere
av nynorsken, og diskusjonen ble ganske frisk. Da tar lærer Knudsen
ordet med synlig glede: ” Nei, hør nå. Det står bør,
ikke må eller skal. Altså ikke ordre eller påbud, bare
en løs henstilling.” Hille: ”Eg kan skyna at Knudsen ikkje er inne
i departementsspråket. Når det sto i dei gamle departementsskriv
at den og den mann bør have sitt hoved forbrudt, så kunne
han ikkje ha hovudet sitt lenger. Han måtte missa det.»
Ved overgang fra kommunal til fylkesvikarkasse
fikk laget flere mindre hyggelige møter om denne sak. Den første
vikarkassa var nærmest privat , men i 1916 fikk lærerlaget
fra skolestyret forslag til nye statutter for kommunal vikarkasse. Til
denne ble for hvert medlem betalt 1 1/5 pst. av kommunal ukelønn
med 4/10 av kommunen og 6/10 av lærerne, og dette ga rett til fri
vikar i inntil 30 uker i hvert kalenderår. Den 4. februar 1935 behandlet
lærerlaget skriv fra vikarkassens styre som spør om Lærerlagets
mening med hensyn til anvendelse av den kommunale vikarkasses midler -
beholdning ca. 10 000 kroner - og så begynner kretsgangen. Først
på årsmøtet 1940 meddeler formannen: ”En stor sak er
brakt til løsning dette år, anvendelse av den kommunale vikarkasses
midler. Pengene skal brukes til kommunens og lærernes innskudd i
Fylkesvikarkassen så langt beholdningen rekker. Takk for strevet.”
Etter lærer Nilssens lange formannstid
(10 år) begynte lærerinnene å melde seg ut av lærerlaget
for å danne eget lag tilsluttet landslaget for lærerinner.
De mente vel at de da bedre kunne vareta sine særinteresser. En kjenner
ingen spesiell annen grunn for utmeldigen, og det var heller ingen samlet
aksjon. Årsmeldingen for 1939 nevner at lærerinnene etter hvert
har gått over i lærerinnelaget , og at en nå må
regne med at det gamle laget har bare mannlige medlemmer. De to lag har
dog hatt møter sammen et par ganger i året til gjensidig hygge
og nytte. På et slikt møte noen år senere sa formannen,
lærer Spilde, at fellesmøtene måtte bli en naturlig
ting i framtida. Hertil ga lærerinnelagets formann, fru Stener sin
tilslutning.
Når Sem og Slagen lærerlag nå
er 60 år, skulle vel de store merkedager vært feiret men både
25 og 50 års dagen passerte en i stillhet, og krigen får kanskje
ta skylden både i 1918 og 1943. Sommeren 1923 holdtes et festlig
møte på Husvik nye skole, og her fortalte en av lagets stiftere,
Oldemar Berg, om møter og kolleger i «gamle dager».
Så ble det da jubileum en gang allikevel - 50 års jubileum.
Lagets formenn
1. A. Jensen, 1893-98.
2. J. M. Horgen, 1898-99 og 1912-14..
3. T. Frydenberg, 1899-01 og 1905-08.
4. A. Knudsen, 1901-04.
5. E. Hille, 1904-05 og 1908-12.
6. A. Iversen, 1908.
7. A. Hvidsten, 1908.
8. S. Hassum, 1914-17.
9. E. O. Bjønness, 1917-19.
10. J. A. Vatne, 1919-20.
11. Joh. L. Brekke, 1920-21.
12. O. Apenæss Semb, 1921-23, 33-36.
13. N. Nilsen, 1923-33.
14. S. Frigstad, 1936-39
15. H. Bærland, 1939-45.
16. L. Spilde, 1945-47
17. J. Kristiansen, 1947-48.
18. K. Tobiassen, 1948-51.
19. V. Barth Johannesen, 1951-53.
20. Hans Århus, 1953-54 (til 1. juli).
21. Ragnar Husum, resten av 1954.
22. Birger Askheim, 1954-57.
23. Anders Almelid, 1957-58
24. Per Eikeland, 1958-
Gå til: | Toppen
| Forside | Innhold
| < forrige | neste
> |