Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003.  Gå til: | Forside | Innhold |< forrige |  neste >   

91. Mellem Basberg.

     Skylden var 1649/50: 6 bpd. smør, avkortet 1 ½ bpd. smør. 1664: 5 pd. smør. 1667: Før 4 ½ pd. smør, nu 5 pd. smør. 1702: 5 bpd. smør. Fullgård.
     Leidang. 1624: 2 lispd. korn, ½ pd. smør, 2 skilling. 1724: 86 skilling.

Eiere.

     Likesom Nordre Basberg tilhørte også Mellem Basberg St. Stephans hospital i Tønsberg allerede i det 14. århundre, og gikk i 1547 over til Oslo hospital. I 1700 var Oslo hospital fremdeles eier av hele Mellem Basberg; men ved auksjonen i 1736 blev gården solgt til opsitteren Hans Olsen for 264 rdl. Senere bondegods.

Husdyr.    Høiavling.    Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58:	3	7	4	7	3
1667:	3	10	4	10		50	14 t. korn. Trede 5 t.
1723:	2	12 naut		8		32	4 skj. blandkorn, 12 t. havre, 2 skj. hvete.
1835:	2	5 naut		4	1		¼ t. hvete, ¼ t. rug, 1 t. bygg, 4 t. havre,  1/8 t. erter, 3 t. poteter.
1865:	2	4 naut		2			1 3/8 t. hvete, ¾ t. bygg, 4 t. havre, 4 1/4 t. poteter.

 
           
     Andre oplysninger. 1667: Skog til noen smålast. Rydningsland intet som er tjenlig til å innlegge. Pålagt å plante humlehage. 1723: Gården eier tredjedelen i husmannsplassen på Nordre Basberg. Skog til gjerdefang og brenneved. Fehavn i hjemmerasten, noe lang drift. Jordarten middelmådig. 1803: Føder 3 hester og 10 fekreaturer. Sår 8 tønner. Har ikke tilstrekkelig skog til gjerdefang og brenne, havnen besværlig. 1866: Skog på 3 av brukene.

Brukere.

     På Mellem Basberg var i 1664: 2, 1667: 1 og 1723: 1 leilendingsbruk; 1835: 1 selveierbruk; 1866: 4 og 1905: 8 matrikulerte bruk

     Oluf var bruker her 1556.
     Søren nevnes 1593/95. Han solgte trelast 1610/12.
     Mathis er bruker i 1611.
     Søren Hågenssøn, ca. 1618-ca. 1670. I begynnelsen og slutten av sin brukertid brukte han antagelig halve gården. I 1631 var han skyss-skaffer. I koppskattlisten av 1645 er opført: Søren Basberg, hans kvinne og 1 pike. I 1664 er Søren Hågenssøn Basberg 68 år og bruker halve gården. Nevnes siste gang i 1667.
     Kristen, ca. 1618-1624. Han bøtet 1 m. for en uferdig bro i året 1619/20. Samme år gav han efter loven 2 m. sølv i bot, fordi han tross lovlig tilsigelse ikke hadde møtt for å laste kongens skib. Antagelig død 1624, for da er enken bruker. Hun nevnes ikke senere. Søren Hågenssøn brukte derefter sannsynligvis hele Mellem Basberg alene i mange år fremover.
     Kristen Olssøn, ca. 1664-? Han brukte halve Mellem Basberg i 1664 og var da 22 år gammel. Synes senere å ha overtatt hele gården.
     Ole, ca. 1675-. Vi vet ikke når Ole døde, men enken, hvis navn er ukjent, brukte gården til 1707. Av deres barn kjenner vi tre: 1. Hans, se nedenfor. 2. Nils, bodde på Store Oseberg. 3. Mari, g. m. Paul Kristoffersen, Søndre Velle. I 1690-årene lå halvparten av Mellem Basberg øde.
     Hans Olsen, 1707-1757, sønn av foregående. (I 1711 nevnes også en annen opsitter her, nemlig svogeren Anders Torbjørnsen, som bodde på Mellem Basberg til ca. 1715. Anders var g. m. Allis Kristensdatter fra Lille Basberg. Fem barn født her: 1. Inger, f. 1703. 2. Karen, f. 1706. 3. Jørgen, f. 1708. 4. Kristoffer, f. 1711. 5. Kristen, f. 1715. Anders flyttet vekk, og i 1727 bodde enken på Grytemark i Våle. - Fra ca. 1715 til 1751 var Hans Olsen bruker av hele gården. D. 1757, 77 år. Gift: 1. 1707 m. Mari (Maren) Knutsdatter, Lille Basberg, d. 1717. 2. 1717 m. Anna Kristensdatter, d. 1759, 74 år. Femten barn (6 og 9) : 2. Ole, f. 1709, d. 1737. 5. Marta, f. 1713, ektet 1741 Lars Torsen, Nordre Ilebrekke. 6. Kristen, f. 1716, bodde på Mellem Eik. 8. Inger, f. 1719, ektet 1749 Lars Rasmussen, se annen halvdel. 9. Bent, f. 1721, bodde på Ringshaug. 10. Bente, f. 1723, ektet 1752 Guttorm Pedersen, Søndre Eik. 1l. Mari (Maren), f. 1725, ektet 1765 Halvor Sørensen Skotte, bodde en tid på bruk 2. 12. Ole, f. 1727, bodde på Skallevoll. 13. Guri, f. 1729, d. ug. 1789. 14. Søren, f. 1731, se nedenfor. - I 1736 blev det holdt auksjon over det gods som hadde tilhørt Oslo hospital. Hans Olsen kjøpte da denne eiendom for 264 rdl. Han lånte beløpet av sin svoger Auen Kristensen, Kroks-Rom. - Den 11. april 1742, ved middagstid, opstod det brand i mønet på Mellem Basbergs huser. Det var sterk storm fra nordvest. Ilden tok derved overhånd, således at både våningshuset og uthusene på Mellem Basberg brente ned. Dessuten antendtes også Nordre og Lille Basbergs bygninger. Alle de tre gårders bygninger blev ved denne vådeild lagt i aske på kortere tid enn to timer, uten at noe hus blev reddet eller stående igjen, utenom to gamle kjoner, heter det i et tingsvidne som blev optatt i anledning av branden. Opsitternes ringe eiendom av husgeråd, såkorn og matvarer brente også, hvorved de blev satt i en ytterligere armod. De fikk derfor skattefrihet i to år.
     I 1751 solgte Hans Olsen halvparten av gården til svigersønnen Lars Rasmussen for 160 rdl., se annen halvdel. Ved skiftet i 1757 efter Hans utgjorde formuen 135 rdl. Hans Olsens gjenværende halvpart av gården blev overtatt av sønnene Søren (bruk 1) og Bent (bruk 2) for henholdsvis 139 og 121 rdl.

Første halvdel efter 1758.

Bruk 1 (¼).

     Søren Hanssen, 1758-1797. Han lånte 60 rdl. i 1759. D. 1803, ektet 1759 Kristine Torgersdatter, f. 1736 på Brekke i Slagen, d. 1798. Ni barn: 2. Berte, f. 1762, ektet 1795 Bent Karlsen, Lasken i Slagen. 3. Hans, f. 1764, ektet 1791 Marte Madsdatter, Østre Solberg i Borre, bodde i Borre. 4. Ingeborg, f. 1766, d. 1784. 5. Oline (Olene), f. 1768, d. ug. 1809. 7. Guttorm, f. 1772, se nedenfor. 8. Anders, f. 1775, ektet 1803 enken Jøran Karlsdatter, bodde i Basbergrønningen. 9. Kristen, f. 1777. - I 1777 solgte Søren samt Ole og Rasmus på annen halvpart et ikke opryddet jordstykke av Mellem Basberg til Jon Haldorsen Åsmundrød for 70 rdl. Med parten fulgte rett til fri havn for så mange dyr som kunde fødes på parten, se Lasken (nr. 143). I 1796 solgte Søren et stykke av skogen ved Lasken til svigersønnen Bent Karlsen for 80 rdl., se Lasken. I 1797 solgte Søren resten av bruket til sønnen   Guttorm for 350 rdl. og ophold. Ved skiftet i 1798 efter Kristine utgjorde formuen 35 rdl.
     Guttorm Sørensen, 1797-1809. Han lånte 198 rdl. i 1800. D. 1809 under krigstjeneste i Fredrikstad; ektet 1805 enken Helvig Andersdatter, Brekke i Slagen, de bodde på Brekke. Ingen barn. I 1803 blev Guttorm ilagt 48 sk. i mulkt for skyssforsømmelse. Efter Guttorms død i 1809 blev bruket solgt ved auksjon s. å. til Rasmus Olsen på bruk 3, Lars Pedersen, Gunder Pedersen og Søren Hanssen på Nordre Basberg, hver for ¼ part, for tilsammen 970 rdl. S. å. solgte Anders Sørensen sin odelsrett til dette gods for 400 rdl. I 1810 solgte de fire eiere en del av bruket, den såkalte Kvernhusenga, til klokker Mørch på Klokkeråsen for 550 rdl. Denne part blev senere sammenføiet med Klokkeråsen. I 1811 solgte de samme eiere noe jord og myr ved Bekkekjønnmyra til saltverksforvalter Lerche på Åsmundrød for 235 rdl. Søren Hanssen solgte sin part av bruket 1811 til Rasmus Olsen for 800 rdl. Det som da var igjen av bruket blev tillagt de tre eieres andre eiendommer: Rasmus Olsen på bruk 3, Lars Pedersen, bruk 1 på Nordre Basberg, og Gunder Pedersen, bruk 2 på Nordre Basberg.

Bruk 2 (¼).

     Bent Hanssen bodde på Ringshaug. Han solgte denne part igjen s. å. (1758) til klokker Christopher Bøgh på Klokkeråsen for 200 rdl. Med parten fulgte rett til like bruk av stueloftet og kjøkkenet sammen med Søren på bruk 1, og ¼ part av de øvrige bygninger på Mellem Basberg. Bøgh lånte da 120 rdl. Han solgte bruket igjen 1765 for 270 rdl. til Halvor Nilssen, som også bodde på Klokkeråsen. Ved salget blev det forbeholdt Bøgh, og senere hans enke, så lenge hun satt i enkestand, rett til fritt bruk for deres levetid av et under gården liggende og tilhørende skogstykke, Lasken. Efter deres død skulde skogstykket igjen tilfalle dette bruk. Halvor Nilssen lånte 250 rdl. Han solgte bruket igjen 1766 til Halvor Sørensen for 295 rdl. Parten i gårdens bygninger beskrives nu slik: ”Den nordre Part af Fremhuus- og Nordre Part af Udhuusbygningerne”. Sørensen lånte 150 rdl. da han kjøpte bruket. Han solgte igjen 1770 til Ole Larssen på bruk 3 og Peder Larssen på Nordre Basberg, med en halvpart til hver for 150 rdl. av hver. Bøghs førnevnte bruksrett var fremdeles i kraft. Ole og Peder lånte hver 95 rdl. Bruket blev nu delt og tillagt Ole og Peders tidligere bruk.

Annen halvdel efter 1751.

     I 1751 solgte Hans Olsen halvparten av gården for 160 rdl. til svigersønnen Lars Rasmussen, 1751-1785. D. 1791, 85 år; ektet 1749 Inger Hansdatter, se foran, d. 1790. Fem barn: 1. Ole, f. 1750, se nedenfor. 2. Rasmus, f. 1752. 4. Søren, f. 1756, se bruk 4. 5. Anne, f. 1759. I 1774 solgte Lars en liten part av bruket til sønnen Ole for 95 rdl., se nedenfor. I 1777 solgte Lars en lignende part til sønnen Rasmus for samme beløp. Denne part hører vi intet mere om, og den falt antagelig tilbake til denne halvdel. I 1785 solgte Lars sitt daværende bruk til sønnene Ole (bruk 3) og Søren (bruk 4) med en halvpart til hver for 48 rdl. av hver.

Bruk 3.

     Ole Larssen, 1785-1798. D. 1798, ektet 1773 Berte Olsdatter, Søndre Eik, f. i Undrumsdal, d. 1821, 70 år. Åtte barn: 3. Rasmus, f. 1778, se nedenfor. 4. Anders, f. 1780, bodde på S. Bø. 6. Ole, f. 1785. 7. Lars, f. 1788. 8. Jørgen, f. 1790, sjømann; ektet 1817 Anne Fredriksdatter i Borre. I 1770 kjøpte Ole halvparten av bruk 2 for 150 rdl. I 1774 kjøpte han en liten part av faren for 95 rdl. og i 1785 kjøpte han halvparten av farens daværende bruk for 48 rdl. - Ved skiftet i 1798 efter Ole utgjorde formuen 450 rdl. Brukets part i Bekkekjønnmyra var tidligere solgt til forvalter Lerche for 57 rdl. I 1801 blev bruket overtatt av sønnene Rasmus og Anders for 300 rdl. av hver og ophold til moren. Anders, som bodde på Bø, solgte sin part til Rasmus i 1808 for 600 rdl. Rasmus blev derved eier av halvparten av Mellem Basberg, heter det i skjøtet 1808.
     Rasmus Olsen, 1801-1839, sønn av foregående. D. 1852, 94 år; ektet 1801 Kari Halvorsdatter Tverved, d. 1827, 53 år. Syv barn: 1. Ole, f. 1801, d. 1829. 2. Hans, f. 1803, se bruk 5. 3. Ingeborg Marie, f. 1806, ektet 1835 Nils Larssen Lasken, se nedenfor. 5. Anne, f. 1809, d. 1829. 6. Lars, f. 1813, se nedenfor. I 1811 forpaktet Rasmus bort noe av bruket til broren Anders på Bø for 8 år. En del av bruk 1 blev sammenføiet med dette bruk. - Ved skiftet i 1827 efter Kari utgjorde formuen 1002 spd.  I 1830 solgte Rasmus halvparten av bruket til sønnen Hans for 300 spd. Selgeren forbeholdt sig bruksrett over halvdelen av jordstykket Skjolden så lenge han levde. Kun det i uthuset værende fjøs fulgte med i handelen. Se bruk 5. Resten av bruket overdrog Rasmus 1839 til sønnen Lars for 500 spd. Rasmus skulde ha bruksrett over parten så lenge han ønsket, og fri rådighet over den vestre del av våningshuset.
     Lars Rasmussen, 1839-1873. D. 1873, ektet 1849 Kirstine Isaksdatter fra Lardal, d. 1871, 54 år. To barn døde som små. I årene 1855-1864 leide amtets skolelærer-seminarium lokale hos Lars Rasmussen. - Ved skiftet i 1874 efter Lars og Kirstine utgjorde arvesummen 940 spd. Svogeren Nils Larssen Lasken overtok bruket for 1400 spd.
     Nils Larssen Lasken, 1874-1882, skibstømmermann. F. 1807 på Haugen u. Tolsrød, d. 1882; ektet 1835 Ingeborg Marie Rasmusdatter, f. 1806, se ovenfor, d. 1882. To barn: 1. Karen Helene, f. 1835. 2. Lina Andrea, f. 1840. I 1883 blev bruket delt og solgt. Søren Sørensen kjøpte en mindre part, bruksnr. 3, Lasken, og Hans Johansen kjøpte den største part for kr. 5760.
     Hans Johansen, 1883-1904, sjømann. F. 1843 på Olsrød, d. 1904; ektet 1872 Hella Martine Pedersdatter Lindsholm, f. 1843 i Lardal, d. 1907. En sønn, Johan Peder, f. 1881 på Gauterød.
     Johan Hanssen, 1907-, nuværende eier, kirkeverge, sønn av foregående, overtok bruket efter foreldrene. F. 1881, ektet 1907 Linda Karense Hanssen Roberg, f. 1882. Fire barn: 1. Margit Helene, f. 1908, g. m. Hans Kristensen, N. Hassum. 2. Kirsten Harriet, f. 1912. 4. Aasta, f. 1922.
     Bruket utgjør ca. 54 mål dyrket mark og 54 mål skog.

Bruk 4.

     Søren Larssen, 1785-1809. Bodde på Ringshaug. Efter hans død i 1809 blev bruket overtatt av sønnen Jørgen Sørensen Ringshaug. I 1813 solgte han dette bruks skog, havn og utmark til Rasmus Olsen på bruk 3 for 100 riksbankdlr. Rasmus solgte det samme tilbake til Jørgen 1821 for 40 spd. Jørgen døde 1833 (skifte blev holdt 1837), bruket blev da overtatt av sønnen Peder Jørgensen Bolsrød, som eide det til sin død i 1850. Enken Olea Jørgensdatter solgte i 1857 en liten part av bruket (bruksnr. 2) til Mari Olsdatter for 100 spd.; i 1869 solgte Olea resten av bruket (bruksnr. 1 og 8) til Hans Kristoffersen, Lille Basberg, for 350 spd. Dette bruk har siden fulgt bruk 2 på Lille Basberg, se der.

Bruk 5.

     I 1830 solgte Rasmus Olsen på bruk 3 halvparten av sitt bruk med et fjøs til sønnen Hans for 300 spd.
     Hans Rasmussen, 1830-1855. Han lånte 100 spd. da han kjøpte denne part. F. 1803, d. 1855. Gift: 1. 1830 m. Ingeborg Mikkelsdatter, d. 1837, 58 år. 2. 1838 m. Inger Olea (Olia) Kristoffersdatter Teien, f. 1818 på Lasken i Slagen, d. 1855. Syv barn i annet ekteskap: 2. Ole, f. 1842, se nedenfor. 6. Rina Annette, f. 1851, ektet 1873 Hans Pedersen Tverved. 7. Karen Johanne, f. 1852, ektet 1879 Anton Hanssen Hassum, se nedenfor. - Ved skiftet i 1855 efter Hans og Olea utgjorde arvesummen 1602 spd. Bruket blev derefter overtatt av sønnen Ole Hanssen. Han solgte det igjen 1867 for 1100 spd. til Hans Hanssen Laane, som solgte bruket med løsøre året efter til sønnen Lars Hanssen for 700 spd. og ophold. Han ektet 1876 enken Mathea Askeløf fra Søndre Velle. Bruket blev få år senere solgt ved auksjon for 950 spd. til Kristen Jakobsen. (Auksjonsskjøte 1872.) I 1876 solgte han fra en liten part (bruksnr. 6) for 35 spd. til Erik Andersen Velle, som eide bruk 2 på Nordre Basberg. Jakobsen solgte resten av bruket 1878 for kr. 4800 til
     Anton Kristian Hanssen, 1878-1911, bror av Mathias Christian Hanssen, Søndre Hassum. Han flyttet hit fra Hassum. F. 1841 på Tufte i Ramnes, d. 1935 på Husvik, 94 år; ektet 1879 Karen Johanne Hansdatter, f. 1852, se ovenfor, d. 1893. Seks barn: 1. Hans Herman, f. 1879, sjømann; ektet 1906 Inga Elise Svendsdatter Bø, bor i San Francisco. 2. Karoline Olefine, f. 1882, ektet 1908 stuert Haakon Olaf Halvorsen, Søndre Ilebrekke, bor på Husvik. 4. Nikoline Josefine, f. 1885, ug., bor i Oslo. 5. Anna Kathrine, f. 1888, g. m. Gustav Evald (dansk), bor i Brooklyn. 6. Marie Annette, f. 1890, g. m. Aksel Andersen, Tønsberg. -  I 1887 solgte Anton Hanssen en liten part av utmarken (bruksnr. 7, Rønningen Øvre) til Kristian Nilssen for kr. 900, se Basbergrønningen under Haug Basberg. Anton Hanssen solgte resten av bruket 1911 til
     Gustav Bernhard Kristiansen, 1911-1941. F. 1872 på Røren, g. m. Olefine Hansdatter, f. 1871 på Søndre Basberg (bruk 6). To barn: 1. Oskar Georg, f. 1900, g. m. Ruth Andersen fra Nøtterøy, bor på Eik. 2. Birger, f. 1904, g. m. Aagot Jørgensen fra Åsgårdstrand, bor på Klokkeråsen. I 1941 solgte Kristiansen bruket til nuværende eier, Chr. Klemmetsby, og flyttet til Eik.
     Christian Klemmetsby, 1941, rutebileier, bosatt i Tønsberg. F. 1887 i Rødenes, Østfold, g. m. Oleane Johanne Bjørnstad, f. 1890 i Skjeberg, Østfold.
     Bruket, som drives av eierens svoger, Johan Klavestad, utgjør ca. 54 mål dyrket mark og 50 mål skog.