Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie  
 Sem og Slagen - en bygdebok. Gårdshistorie, bind 1, annen del: Slagen sogn .
Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003
.
 
Gå til: | Forside | Innhold |< forrigeneste > 
 
 

90. Nordre Basberg.

     Skylden var 1649/50: 6 bpd. smør, avkortet 1 ½ bpd. smør. 1664: 5 pd. smør. 1667 er den gamle skyld 4 ½ pd. smør, den nye 5 pd. smør. 1702: 5 bpd. smør. Fullgård.
     Leidang. 1624: 2 lispd. korn, ½ pd. smør, 2 skilling. 1724: 86 skilling.

Eiere.

     St. Stephans hospital i Tønsberg (Tønsbergs Historie I, s. 237 flg.) eide i 1320 6 markebol i Basberg, antagelig Nordre og Mellem Basberg; dette var en gave fra kongen. Ifølge Rødeboken eide Olavsklostret i Tønsberg i 1399 en part i Nordre Basberg. Hospitalet og dets gods blev sekularisert under Christian II (1513-23), og i 1547 av kong Christian III tillagt Oslo hospital (Tønsbergs Historie I, s. 240). I 1556 hadde Oslo hospital 2 daler i Nordre Basberg, og i det 17. århundre 2 lauper smør, d. v. s. hele gården. Ved auksjon i 1736 blev gården solgt til opsitteren Gunder Olsen for 315 rdl. Senere bondegods.


Husdyr.    Høiavling.    Utsæd.


Hester
Kuer
Ungfe
Sauer
Griser
Høilass
Hvad de sådde
1657/58:
3
9
2
9
2


1667:
2
10
4
10

50
14 t. korn. Trede 5 t.
1723:
2
12 naut

8

30
4 skj. blandkorn, 12 t. havre,
2 skj. hvete.
1835:
4
12 naut

11
3

½ t. hvete, ½ t. rug, 1 3/4 t. bygg, 11 t.
havre, ¼ t. erter, 8 t. poteter.
1865:
4
14 naut

4


2 5/8 t. hvete, 1 6/8 t. rug, 1 3/8 t. bygg,
11 ½ t. havre, 1/8 t. erter, 16 ½ t. poteter


     Andre oplysninger. 1667: Skog til noe smålast. Rydningsland intet som egner sig til å innlegge. Har humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenneved. Fehavn i hjemrasten, noe lang drift. Jordarten middelmådig. 1 husmannsplass hvorpå såes 2 skj. korn, føder 1 naut. 1803: Føder 3 hester og 10 fekreaturer. Sår 10 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, men besværlig, fraliggende havn.

Brukere.

     På Nordre Basberg var i 1664 og 1723 1 leilendingsbruk, 1835: 4 selveierbruk, 1866: 9 og 1905: 14 matrikulerte bruk.

     Torbjørn Nordre Basberg er bruker her 1556.
     Tord (Torre, Tor) nevnes første gang 1593. Han solgte trelast 1610/12. 1616/17 blev han slått med en båndstake av Laurits Ringshaug, som fikk 1 ½ rdl. i bot for dette. Tord nevnes ikke senere.
     Isak, ca. 1619-1624; han bøtet 4 skilling for 2 hankefall 1619/20.
     Henrik, 1624-ca. 1632. På hans tid bodde en skredder Hagen på Nordre Basberg. En Sigrid (Siri) Basberg nevnes i 1636, 1638 og antagelig i 1639/40, men nu som ”enken Basberg”; hun brukte noe jord; muligens var hun enke efter Henrik. Fra 1630 kan vi følge 2 bruk på Nordre Basberg.

Bruk 1.

     Kristoffer Lauritssøn, ca. 1633-ca. 1670. Av koppskattlisten 1645 ser vi at han var gift. En husmann og hans kvinne nevnes. Kristoffer var lagrettemann i 1646. 1649 eide han ½ pd. 1 ½ m. smør i Gjerløv i Skjee. På sine stedbarns vegne eide han ½ pd. smør i Sundby i Skjee og 20 m. smør i Toen i Borre. 1659/60 eide han fremdeles noe i Gjerløv og noe i Søndre Torød. I 1664 var Kristoffer Lauritssøn 58 år. Han brukte nu hele gården, og hadde sønnene Kristoffer, 23 år, tjente hos velb. jomfru S. Winstermann  på Hesby, og Laurits, 14 år. Kristoffer nevnes ennu i 1667; han er antagelig død før 1670, for dette år er
     Enken Nordre Basberg bruker. Hun eide 18 m. smør i Gjerløv og 1 ½ bpd. smør i Torød, begge i Skjee sogn. Hun brukte antagelig gården noen få år.
     Lars Nordre Basberg overtar derpå bruket. Nevnes første gang 1675 og sitter til ca. 1689. Var visstnok g. m. Maren, som nevnes som bruker i 1689.
     Søren Kristensen, ca. 1689-ca. 1702. Han var lagrettemann i 1694. I 1700 blev Sørens naboer innstevnet for retten, fordi de ulovlig hadde kjøpt hans avling og brukt den jord hvorav de kongelige skatter skulde betales, og hvorpå Søren intet hadde betalt. Han skyldte da vel 5 rdl. i skatter. Søren flyttet til Tønsberg hvor han døde 1719, 80 år. Hans søster Randi bodde på bruk 2, og søsteren Anne var g. m. Iver Taraldsen, Nordre Jareteigen. Barn: 1. Helge, bodde på Brattås. 2. Anders, f. ca. 1673, nevnes som soldat i 1723; han bodde da på Nordre Rørås. - I 1700 og 1702 lå 2/3 parter av Nordre Basberg øde. I de følgende 50 år var det visstnok bare en bruker på gården.
     Nils Rasmussen, 1711-1720. D. på Mellem Basberg eie 1735, 84 år. Vi kjenner 3 barn: 1. Gullik, ektet 1723 Sissel Sørensdatter, Nordre Velle; de bodde senere på Nordre Ullevik. 2. Karen. 3. Siri. Den neste bruker var
     Ole Gundersen, 1721-1726. D. 1727, 90 år; g. m. Barbara Halvorsdatter, d. 1742, 79 år (hennes bror Mathias bodde på Søndre Fresje). Syv barn: 1. Kristoffer, bodde på Stuverød. 2. Kristen, bodde på Mellem Eik. 3. Gunder (Gunne), se nedenfor. 4. Ragnhild. 5. Maren. 6. Kirsti. 7. Halvor, bodde på Eik, se bruk 7 på Lofs-Eik. Ved skiftet i 1727 efter Ole utgjorde formuen 64 rdl.
     Gunder (Gunne) Olsen, 1726-1753, sønn av foregående. D. 1753, 58 år; ektet 1729 Mari (Maren) Larsdatter, Søndre Rakkås, d. 1752, 55 år. Fem barn: 2. Anne, f. 1732, ektet 1754 Peder Larssen, se nedenfor. 5. Agnete, f. 1741, ektet 1762 Hans Sørensen, se bruk 3. -I 1736 blev det holdt auksjon over det jordegods som Oslo hospital eide. Gunder Olsen kjøpte Nordre Basberg for 315 rdl. Han lånte 60 rdl. i 1740. I 1742 brente gårdens bygninger ned. Se nærmere herom under Mellem Basberg. - Ved skiftet i 1752 efter Mari utgjorde formuen 268 rdl. Arvesummen efter Gunder var 282 rdl. Gården blev delt i 1753 mellem Gunders to døtre Anne og Agnete, se første og annen halvdel. I 1770 blev det oprettet en delingskontrakt med Åsmundrød om grensene i utmarken. I 1775 blev gårdens utenger delt mellem Peder Larssen og Hans Sørensen.


Bruk 2.

     Tore (Tord, Torre), ca. 1630-årene- ca. 1650-årene. Tore nevnes ikke i koppskattlisten av 1645. Der opføres bare en bruker på Nordre Basberg, nemlig Kristoffer på bruk 1. Til gjengjeld nevnes en husmann og hans kvinne; kanskje Tore fra først av var husmann. I 1649,1650 og 1652 var han forarmet.
     Maren, 1650-årene-ca. 1660. Hun var antagelig enke efter Tore. Fra ca. 1660-1697 var det atter bare ett bruk på Nordre Basberg.
     Ole Torgersen, 1697-1708. Han døde1708, 70 år. G. m. Randi Kristensdatter. Hun var søster til Søren på bruk 1. Vi kjenner ikke mere til denne familie.


Første halvdel efter 1753.

     Anne Gundersdatter fikk den ene halvdel. Hun ektet 1754
     Peder (Per) Larssen, 1754-1793. F. 1730 på Vestre Rom, d. 1801. Syv barn: 3. Lars, f. 1758, se nedenfor. 4. Kirsti (Kirsten), f. 1761, ektet 1787 Bent Nilssen, Søndre Hassum. 5. Gunder (Gunne), f. 1765, se bruk 2. 6. Maria, f. 1768, ektet 1808 Ole Torgersen Korterød. 7. Gunhild, f. 1773, ektet 1799 Jørgen Kristoffersen, Søndre Eik (bruk 4). I 1770 kjøpte Peder halvparten av bruk 2 på Mellem Basberg for 150 rdl. Denne part har siden fulgt denne halvdel. Anne Gundersdatter døde 1775, og Peder giftet sig igjen s. å. med enken Eli (Elen) Larsdatter, Nordvestre Rom. I 1793 delte Peder eiendommen mellem sine sønner Lars og Gunder, som betalte 275 rdl. hver. Lars og hustru fikk da ophold. (Se bruk 1 og 2.) - Ved skiftet i 1802 efter Peder utgjorde formuen 269 rdl.

Bruk 1.

     Lars Pedersen, 1793-1838. D. 1839. Gift: 1. 1784 m. enken Marie Kristensdatter, Vestre Roberg, f. 1745 på Mellem Eik, d. 1824. 2. 1825 m. Marte Helene Andersdatter fra Mellem Hem i Undrumsdal, d. 1838, 40 år. Ingen barn, men en fosterdatter, Bredine Jørgensdatter, f. 1829 på Søndre Eik. I 1809 kjøpte Lars m. fl. bruk 1 på Mellem Basberg. Hans part derav blev senere lagt til dette bruk. 1838 solgte Lars et jord- og skogstykke, Laskerønningen (bruksnr. 9), til Nils Larssen Lasken for 100 spd. Resten av bruket solgte Lars s. å. til brorsønnen Peder Gundersen for 800 spd. og ophold. - Ved skiftet i 1840 efter Lars og Marte utgjorde formuen 828 spd.
     Peder Gundersen, 1838-1846. Om ham se bruk 2.


Bruk 2.

     Gunder (Gunne) Pedersen, 1793-1834. D. 1834. Gift: 1. 1806 m. Åse Olsdatter Gårdbo, d. 1818, 37 år. 2. 1821 m. Berte (Birte) Hansdatter, Vestre Roberg, f. 1781. Fem barn (4 og 1) : 2. Marie, f. 1808, ektet 1834 Kristoffer Jørgensen Korterød, bodde senere på Eik, se også bruk 1. 3. Anne Kirstine, f. 1811, ektet 1843 Tomas Paulsen Gaardbo, se bruk 2. 4. Peder, f. 1816, se nedenfor. I 1798 solgte Gunder Bekkekjønnmyra til saltverksforvalter Lerche på Åsmundrød for 300 rdl. I 1809 kjøpte Gunder m. fl. bruk 1 på Mellem Basberg. Hans part derav blev senere lagt til dette bruk. Ved samfrendeskifte i 1820 efter Åse Olsdatter utgjorde formuen 576 spd. -Ved skiftet i 1834 efter Gunder utgjorde formuen 421 spd.
     Peder Gundersen, 1835-1846, sønn av foregående. D. 1846, g. m. Karen Johanne Kristensdatter. Ingen barn. Peder overtok bruket 1835, og stedmoren fikk ophold. I 1838 kjøpte han bruk 1 av sin onkel. Peder lånte 800 spd. i 1845/46. Efter hans død blev bruk 1 og 2 overtatt av svogrene Kristoffer Jørgensen, Søndre Eik, og Tomas Paulsen Gaardbo. Arvesummen efter Peder utgjorde 1559 spd. Herav fikk stedmoren Berte Hansdatter 200 spd. som gave. Bruk 1 og 2 forblev udelt til 1852. Innmark og skog blev da delt, men bygningene ønsket eierne fremdeles å bruke og benytte i fellesskap. Kristoffer bodde på Eik og Tomas bodde på Gårdbo av Unneberg.

Bruk 1.

     Kristoffer Jørgensen, 1847-1862. Han bodde på Søndre Eik, bruk 4. I 1851 solgte Kristoffer et jordstykke (bruksnr. 3, senere kalt Flaskefoss), til lærer Hans Christian Stadt for 60 spd. I 1855 solgte Kristoffer en liten part av utmarken, bruksnr. 5, Laskestykket, til Karl Hanssen Lasken for 50 spd., se bruk 5. Efter Kristoffers død blev bruket i 1864 overtatt av sønnen
     Jørgen Kristoffersen, 1864-1892. F. 1834 på Korterød, d. 1917, 83 år; g. m. Julie Olsdatter, f. 1831 i Moss, d. 1891. Seks barn: 2. Josefine, f. 1861 på Jeløy, ektet 1884 Arnt Anderssen, Brekke i Slagen. 3. Kristoffer, f. 1864 på Eik, se nedenfor. 4. Johan, f. 1866, g. m. Maren Martine Kristensdatter, Mellem Eik, bosatt i U.S.A; han kaller sig John Bie. 5. Mathilde Gustava, f. 1870, g. m. Johan Hasle, Rygge, bosatt  i Amerika. 6. Otto, bodde i Amerika. I 1875 solgte Jørgen en liten part (bruksnr. 6) for 100 spd. til Aksel Larssen, som da eide bruksnr. 3, som var blitt frasolgt dette bruk i 1851. I 1886 solgte Jørgen en part av bruket (bruksnr. 8, Lille Basberg) til Hans Kristoffersen, Lille Basberg, for kr. 1000. I 1892 blev resten av bruket for kr. 5000 overtatt av sønnen
     Kristoffer Jørgensen, 1892-1935, styrmann. Gift: 1. 1890 m. Pauline Amalie Antonsdatter fra bruk 3, f. 1862 på Nordby i Undrumsdal, d. 1911. 2. 1914 m. hennes søster, enken Nikoline (Lina) Antonsdatter, f. 1865, se bruk 3. Fire barn i første ekteskap: 1. Helga Josefine, f. 1891, g. m. Hans Hasle, Rygge, bosatt i U.S.A. 4. Kunda Agate, f. 1899, g. m. Georg Hansen Ilebrekke, bor på Røren. I 1935 overdrog Kristoffer bruket til stedsønnen Alf N. Pedersen, og flyttet til en villa som han hadde latt opføre på eiendommen.
     Alf Nordby Pedersen, 1935-. F. 1902 på bruk 3, g. m. Konstanse Kamilla Andersen Hassum, f. 1905 på Oseberg.
     Bruket utgjør ca. 70 mål dyrket mark og 70 mål skog. Teignavn i innmarken 1852: Østre og vestre Tra, nordre og søndre Broeng, Hagaløkka, Gråten. I skogen: Steinrønningstykket, Kullmilestykket og Pyttstykket.



Bruk 1

Bruk 1, Alf Nordby Pedersen. G. nr. 90, br. nr. 1.




Bruk 2.

     Tomas Paulsen Gaardbo, 1847-1854. Som enkemann ektet han 1843 Anne Kirstine Gundersdatter, se foran, f. 1811, d. 1888. (I 1833 hadde Tomas kjøpt to skogstykker ved Lasken av Anne Sørensdatter på bruk 3. Disse skogstykker fulgte senere en tid bruk 6 på Unneberg.) I 1852 solgte Tomas engstykket Skjolden, med havnerett i skogen for en ku, til Søren Nilssen Horgen for 200 spd., se bruk 3. Tomas døde 1854. Enken Anne Kirstine solgte 1855 en liten part (nu bruksnr. 5) til Karl Hanssen Lasken for 50 spd., se bruk 5. I 1869 solgte Anne Kirstine resten av bruket for 1000 spd. til
     Erik Andersen Velle, 1869-1886. I 1876 kjøpte han en liten part av bruk 5 på  Mellem Basberg (bruksnr. 6) for 35 spd. Han bodde på Søndre Velle. I 1880 solgte han en liten part av utmarken (bruksnr. 7) for kr. 480 til Laurentius Falkenberg Lasken. I 1886 blev det holdt en mindelig utskiftning av noe av innmarken på dette bruk og bruk 1 og 2 på Lille Basberg. Bruket blev i 1891 overtatt av Eriks svigersønn Hans Hansen for kr. 10 000.
     Hans Hansen, 1891-1910, skipsfører. Han hadde flyttet hit i slutten av 1870-årene, og ved den tid blev visstnok de første bygninger opført. F. 1840 på Mellem Eik, d. 1925 i Horten, 85 år; ektet 1874 Andrine (Andrea) Josefine Eriksdatter, f. 1847 på Velle, d. 1910. Syv barn: 1. Hilda Elise, f. 1874 på Velle, d. ug. 1910. 2. Lina Marie, f. 1876 på Velle, ektet 1906 vaktmester Adolf Hansen Graw fra Lofs-Eik, bor i Oslo. 4. Harald, f. 1879, g. m. Mathea Lundegaard (fra Toten), bor i Oslo. 5. Anna Josefine, f. 1880, g. m. gårdeier Sjønne H. Aarhus fra Nes på Romerike, bor i Oslo. 6. Dorthea Marie, f. 1886, g. m. pakkmester Tollef Tollefsen, bor i Horten. 7. Olga Emilie, f. 1889, ektet 1912 lærer J.M. Horgen. Hansen solgte bruket 1910 til
     Kristoffer Halvorsen Holtan, 1910-28. F. 1874 i Botne, d. 1928; ektet 1910 Anna Olsdatter fra Gusterud i Eidskog, f. 1881 på Kjelsrud i Vardal. Fem barn: 1. Sigrid Konstanse, f. 1911. 2. Helga Ovidia, f. 1912. 3. Klaus Asbjørn, f. 1914, se nedenfor. 4. Einar, f. 1916., 5. Sigurd, f. 1918. Bruket blev i 1935 overtatt av eldste sønn, nuværende eier
     Klaus Asbjørn Holtan, 1935-, hvalfanger.
     Bruket utgjør ca. 100 mål dyrket mark og 100 mål skog. Teignavn i 1852: Sandgateløkka, Stueløkka og Skjolden. Nyere teignavn: Ringen. I skogen lå Pyttstykket og Hovstykket. På eiendommen ligger det mange gravhauger.

Bruk 2

Bruk 2, Klaus Asbjørn Holtan. G. nr. 90, br. nr. 2.




Annen halvdel efter 1753.


Bruk 3.

     I 1753 arvet Agnete Gundersdatter denne del efter sin far. F. 1741, d. 1788; ektet 1762
     Hans Sørensen, 1762-1786. F. 1735 på Skallevoll, d. 1815. Seks barn: 1. Søren, f. 1763, se nedenfor. 2. Mari (Maren), f. 1765, d. ug. 1825. 5. Ingeborg, f. 1772, d. ug. 1840. I 1772 kjøpte Hans Søndre Rakkås, men solgte denne gård igjen s. å. I tiden 1772-1777 eide han bruk 1 på Lille Basberg. Hans lånte i 1772 460 rdl. I 1785 solgte han halvparten av bruket til sønnen Søren for 198 rdl. I 1786 solgte han resten til samme for 198 rdl. og ophold.
     Søren Hanssen, 1785-1829. D. 1831; ektet 1791 Maria Mathiasdatter, Østre Rom, f. 1765, d. 1825. Seks barn: 3. Anne, f. 1795, ektet 1820 Kristoffer Jakobsen Karlsvik, se nedenfor. 4. Kirsten, f. 1797, d. 1822. 5. Gunhild, f. 1800, ektet 1826 Hans Jørgensen Roberg, se bruk 4 på Søndre Basberg. 6. Anders, f. 1804, d. 1825. - Ved skiftet i 1825 efter Maria utgjorde formuen 867 spd. I 1829 solgte Søren halvparten av bruket med halvdelen av uthusene til svigersønnen Kristoffer Jakobsen for 400 spd. og ophold, se nedenfor. Efter Sørens død i 1831 tilfalt resten av bruket med halvparten av uthusene datteren Anne, som da var blitt enke, og svigersønnen Hans Jørgensen Roberg, med en halvpart hver. Jørgensen solgte i 1833 sin part, uten andel i bygninger til Lars Anderssen Basberg for 300 spd, se bruk 4. Om Annes part se nedenfor.
     Kristoffer Jakobsen, svigersønn av foregående. F. 1789 på Nordre Karlsvik, d. 1829; ektet 1820 Anne Sørensdatter, d. 1875. Fem barn: 1. Jakob, f. 1821 på Karlsvik. 2. Maren Kirstine, f. 1822 på Karlsvik, d. ug. 1894. 3. Nilla, f. 1824 på Karlsvik, ektet 1855 Johan Hanssen, Heian i Ramnes. 4. Anders, f. 1827 på Basberg, var kjøpmann i Tønsberg og døde der 1893; ektet 1878 Anne Marie Henriksdatter Sande, (f. 1849 på Stangeby, Nøtterøy). – Av bruket hadde Anne i 1833 solgt to skogstykker ved Lasken til Tomas Paulsen Gaardbo for 100 spd., se bruk 6 på Unneberg. Enken Anne satt i uskiftet bo til 1837. Det blev da holdt skifte efter Kristoffer. Formuen utgjorde 578 spd. Anne giftet sig igjen 1837 med
     Peder Knutsen, 1837-1870. F. 1811 på Røren, d. 1870. En sønn, Samuel, f. 1838, bodde på Søndre Hassum. I 1861 kjøpte Peder en part, Skjolden, av Søren Nilssen Horgens enke Marie Olsdatter for 200 spd. Denne part var i 1852 blitt frasolgt bruk 2. Efter Annes død i 1875 blev bruket solgt ved auksjon for 1900 spd. til Anton Nilsen Nordby fra Undrumsdal. Arvesummen efter Peder og Anne utgjorde 1777 spd.
     Anton Nilsen Nordby, 1876-1905. (Auksjonsskjøte utferdiget 1878.) F. 1833 på Vestmanrød i Borre, døde på Lefsaker i Undrumsdal; g. m. Hella Karine Jørgensdatter, f. 1838 på Lefsaker, d. 1912. Fire barn: 1. Karoline Amalie, f. 1862 på Nordby i Undrumsdal, ektet 1890 Kristoffer Jørgensen på bruk 1. 2. Nikoline (Lina), f. 1865, ektet 1887 Ole Pedersen Røren, se nedenfor. 3. Jørgen, f. 1868, død. 4. Arnt Herman, f. 1881 på Basberg, d. 1925 i Amerika. - Anton Nordby hadde bodd på Lefsaker i Undrumsdal før han flyttet til Basberg. Han flyttet tilbake til Undrumsdal, hvor han døde. I 1905 blev bruket overtatt av svigersønnen
     Ole Pedersen, 1905-1906, styrmann. F. 1860 på Røren, d. 1906; ektet 1887 Nikoline (Lina) Antonsdatter, f. 1865, se ovenfor. Åtte barn: 2. Peder Arthur, f. 1889, g. m. Sofie Knutsen Hassum, bosatt i U.S.A. 4. Olga Norense, f. 1893, g. m. Hansten Johansen, Børønningen, bor på Langvall. 5. Lorens Røren, f. 1895, hvalskytter, g. m. Olga Skovdal, Bogen. 6. Georg Henry, f. 1898, gift og bosatt i U.S.A. 7. Otto Godberg, f. 1901, gift og bosatt i Brooklyn. 8. Alf Nordby, f. 1902, se bruk 1. I 1906 solgte enken en liten part (bruksnr. 15, Skogheim) til Edvard Andersen, Nordre Ilebrekke. Lina giftet sig igjen 1914 med svogeren Kristoffer Jørgensen på bruk 1. I 1914 blev bruket solgt til Gustav Adolf Carlsen, som solgte det igjen 1924 til Johan Chr. Larsen fra Langebrekke u. Stusrød. Carlsen holdt av en liten part av utmarken (bruksnr. 17), hvor han bygde en villa og senere har drevet sagbruk.
     Johan Christian Larsen, 1924-1941, kirketjener. F. 1885 på Rom, ektet 1910 Inga Karine Sørensen, f. 1881 på Honerød i Høyjord. Seks barn: 1. Eistein, f. 1911, druknet i en brønn i april 1926. 2. Anna Elise, f. 1913, g. m. Sverre Sigurdsen fra Vestre Rom, bor i villa Fjellborg på Oseberg. 3. Lars, f. 1915. 4. Johan Honerød, f. 1918. 5. Ingrid Kristine, f. 1921. 6. Karen Marie, f. 1924.
     I 1941 solgte Larsen bruket til nuværende eier, E. Holthe, og kjøpte villa Sommerro av Bø ved Klokkeråsen skole.
     Edvard Holthe, 1941-. Han flyttet hit fra Sigdal. F. 1897 i Drangedal, g. m. Hilda Nuven, f. 1904 i Sylling.
     Bruket utgjør ca. 90 mål dyrket mark og 60 mål skog. Teignavn: Kjonebakken og Skjolden.

Bruk 3

Bruk 3, Edvard Holthe. G. nr. 90, br. nr. 10.

Bruk 4.

      I 1833 solgte Hans Jørgensen Roberg den fjerde part av bruk 3, uten bygninger, som han hadde arvet efter svigerfaren Søren Hanssen, til Lars Anderssen Basberg for 300 spd.
     Lars Anderssen, 1833-1851. Han lånte 92 spd. da han kjøpte bruket. G. m. Marte Hansdatter. I 1851 solgte han bruket med de bygninger han hadde latt opføre her til
     Lars Iversen Falkensten for 200 spd. og ophold. Iversen døde kort tid senere og enken Trine Larsdatter solgte bruket tilbake til Lars Anderssen i 1853 for samme beløp. Lars solgte bruket igjen 1854 til Laurentius Olsen for 300 spd. og ophold. Olsen solgte parten igjen s. å. for 800 spd. til Anders Jansen. Han solgte 1858 til seilmaker L. Henriksen for 1100 spd. Henriksen solgte 1862 for samme beløp til Kristian Anderssen. Han klarte sig ikke på parten. Den blev solgt ved auksjon for 600 spd. til kjøpmann J. W. Balchen. (Auksjonsskjøte utferdiget 1872.) Balchen solgte bruket 1873 for 950 spd. til
     Hans Olsen Aas, 1873-83, smed. Han flyttet hit fra Tønsberg. F. 1835 i Sande, d. 1907; g. m. Andrine Hansdatter, f. 1838 på Myre i Sande, d. 1909 på Bø. Syv barn: 1. Olaf Hartvig, f. 1866 i Tønsberg, bodde på Lille Basberg. 2. Mathilde Gustava, f. 1868, g. m. Samuel Johannessen fra Knatten; han bor i Brooklyn og hun i Tønsberg. 3. Johan, f. 1870, d. ug. 1902. 4. Andreas, f. 1871, d. 1919; g. m. Mina Johannessen Knatten. 5. Hilda Amalie, f. 1877, g. m. Hans Breda Bø, Søndre Bø. 6. Morten, f. 1879, d. 1929 i Brooklyn; maskinist. 7. Otto, f. 1882, d. ved en ulykke i 1926 i Brooklyn; lektermann, ug. - Hans Aas solgte bruket med noe løsøre i 1883 for kr. 3200 til sønnen Olaf Hartvig Aass, med forbehold av fritt husvær og benyttelse av en på eiendommen stående smie. I 1902 kjøpte Olaf Aass bruk 2 på Lille Basberg og flyttet dit. I 1904 solgte han dette bruk på Nordre Basberg til H. Mjerskaug (fra Enebakk). Denne solgte igjen 1907 til
     Jørgen Borge, 1907-1918, skibsfører. F. 1855 i Stokke, d. 1918; g. m. Marie Lien, f. 1873 i Ringebu. Fem barn: 1. Emma Mathea, f. 1897 i Ringebu, d. ug. 1932. 2. John Engelbert, f. 1900 i Våle, skibskaptein; g. m. Martha Bollerød, bor på Eik. 3. Ingeborg Marie, f. 1902 i Ramnes; lærerinne i Sigdal. 4. Karl Olav, f. 1906 i Ramnes, bosatt i New York. 5. Erling, f. 1911, bosatt i Oslo. Nuværende eier er fru Marie Borge. Hennes bror Olav Thorvald Lien (f. 1865 i Ringebu, d. 1945) har styrt gårdsbruket for henne.
    Bruket utgjør ca. 60 mål dyrket mark og 25 mål skog.


Bruk 4

Bruk 4, Marie Borge. G. nr. 90, br. nr. 11.

Bruk 5. Lasken.

     I 1855 solgte Kristoffer Jørgensen på bruk 1 en part av utmarken, Laskestykket, til Karl Hanssen Lasken, for 50 spd. Karl kjøpte samme år en lignende part av bruk 2 for samme beløp. Disse to parter blev føiet sammen i 1871 og fikk senere betegnelsen gårdsnr. 90, bruksnr. 5.
     Karl Hanssen, 1855-83. Han hadde tidligere bodd som husmann på Gauterød en tid. I 1854 kjøpte han halvparten av Bekkekjønnmyra. Den annen halvpart av denne myr kjøpte han i 1857. Han solgte efter hvert det meste av myren og beholdt selv bare en liten part, bruksnr. 3. F. 1797 på Sande, d. 1883; ektet 1825 Kirsten Dorthea Pedersdatter fra Gryte i Skjee, d. 1871, 75 år. Seks barn: 1. Inger Helene (tvilling), f. 1826, ektet 1852 Anders Knutsen, Rønningen u. Jarlsberg. 2. Johanne Maria, f. 1826, ektet 1849 Lars Anderssen, Rønningen u. Jarlsberg. 3. Maren Andrea, f. 1829, ektet 1855 Laurentius Falkenberg, Lasken. 4. Gunhilde Marie, f. 1832, d. ug. 1915. 5. Karen Dorthea, f. 1834, ektet 1872 fraktemann Hans Thorstensen, Valløy. 6. Lena Mathea, f. 1837, ektet 1866 Karl Johan Laurits Bjørn Olsen, Lasken. Karls bror Syvert Jørgen bodde på Husvik. - Arvingene solgte bruket i 1887 for kr. 1850 til
     Morten Hartvig Andersen, 1887-1937, sjømann. F. 1858 ,på Brekke u. Søndre Hassum, d. 1937. Gift: 1. 1882 m. Annette Mathilde Andersdatter Skallevoll, f. 1856, d. 1901. 2. 1903 m. Marie Teodorsdatter Holm, f. 1858 på Gårdbo, d. 1913. 3. m. Olava Mathilde Olsen Lasken, f. 1867. Fem barn i første ekteskap: 1. Elise Karoline, f. 1882, g. m. snekker Viktor Larsen fra Val1øy, bor i Oslo. 2. Alvilde Agate, f. 1887, d. 1913; g. m. lekterskipper Wilhelm Johansen, bodde i Amerika. 3. Markus August, f. 1890, byggmester; g. m. Helene Mathisen Aasen, bor på Olsrød. 4. Jørgen Adolf, f. 1893, sjømann. 5. Konrad Marinius, f. 1896, byggmester; g. m. Martha Johansen fra Oslo, bor på Gårdbo. - I 1916 solgte Andersen parten av Bekkekjønnmyra til Arthur Andresen i Tønsberg. Resten av bruket blev solgt i 1937 til nuværende eier I. Thorstensen. Enken Olava Mathilde Andersen flyttet til Ringshaug.
     Isak Thorstensen, 1937-. Han flyttet hit fra Lille Stang, hvor personalia er inntatt. Bruket utgjør ca. 19 mål dyrket mark og 20 mål skog.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >