118. Høkli

   Navnet uttales hø'kkle. Det skrives i 1593: Hycklij, 1604 og 1605: Høckle, 1668: Høchlj, 1723: Høchlie. Delt oprinnelige navn er antagelig Haukalið; det er tydeligvis en sammensetning av fuglenavnet haukr, høk, med lið, li, og skulde altså betegne en li hvor høker holder til.
    Skylden var 1649/50: 1 ½ bpd. smør. 1664: 2 bpd. smør. 1667: blev ved sin gamle skyld 1 ½ pd. smør. 1702: 1 bpd. 12 m. smør. Ødegård (1/4).
   Leidang. 1624: ½ lispd. korn, 3 m. smør, ½ skilling. 1724: 27 skilling.

Eiere.

I 1620 eide Hofuer Hesby og Tarald Brekke hver 1 ½ m. smør i Høkli. 1624/25 er brukeren Hans Høkli selv eier av storparten, 1 pd. smør med bygsel. Hofuer Hesby og Tarald Brekke har nu 6 m. smør hver. Hofuers part går senere over til Halvor Rygg, som har den til 1649 da Tarald Brekke blir eier også av denne part, og nu har tilsammen ½ pd. smør i Høkli. Bonden selv eier fremdeles storparten, 1 bpd. smør. 1659/60 har Laurits Stang part i Høkli, og i 1675 eier hans sønn Mathis Larssøn Stang 15 m. smør her. Brukerne av Høkli, Jeppe og Tor (far og sønn), eier tilsammen 18 m. smør i gården i 1683. Ved Jeppes død (1680-årene) blev Tor eneeier av parten. 4/5 1700 lot han tinglyse et kjøpebrev på 15 m. smør årlig landskyld med bygsel og herlighet i Høkli, som han hadde kjøpt av Halvor Anderssøn på Sem i Borre og Margrete Kristoffersdatter på Rom i Slagen. Tor eide nu tilsammen 1 bpd. 9 m. smør i gården, mens resten, 3 m. smør, tilhørte Jeppe Simenssøns andre barn. Gården var fremdeles bondegods til den i 1791 blev solgt til skibsfører Adolph Riddervold. Fra 1853 igjen bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58:	1	4	2	5
1667:	1	4	1	4		18	4 t. korn. Trede 1 t.
1723:	1	4 naut		3		14	1 skj. blandkorn, 4 t. havre, 1 skj. rug.
1835:*	2	10 naut			4		2 t. rug, ¾ t. bygg, 12 t. havre, 30 t. poteter.
1865:	2	5 naut		2			½ t. hvete, ¾ t. bygg, 3 t. havre, 4 t. poteter.

* Nu er en større del av Hallingrød lagt til Høkli, likeså en liten part av Bollerød.

Andre oplysninger. 1667: Skog til noe smålast av gran. Rydningsland intet som tjentlig er å innlegge. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenneved. Ingen fehavn. Middelmådig jordart. 1803: Føder 3 fekreaturer. Sår 3 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne. Skarp havn og jordbunn.

Brukere.

På Høkli var det i 1664: 2 bruk (delvis selveierbruk); 1723: 1 selveierbruk; likeså i 1835; eieren (brukeren) bodde i Åsgårdstrand; 1866 og 1905: 2 bruk.

   Bent Hykle nevnes i sakfallslisten 1593 i forbindelse med Anfinn Hallingrød, og 1607/08. 1610/12 solgte Bent Høkli trelast, men navnet kan her også betegne brukeren av gården Haukeli (Høkli) i Borre.    Peder nevnes som bruker av Høkli 1593/95.
    Laurits, 1611-ca. 1620. Han solgte trelast 1610/12.
   Tomas (Tomis), 1620-1624.
   Hans Ellefssøn, 1624-ca. 1670. I 1624/25 gav Tonne Bollerød ham et slag med en øksehammer. Tonne fikk ½ rdl. i bot for dette. Hans eide 1 pd. smør med bygsel i gården. Han var gift. I 1650-årene blev Jeppe bruker ved siden av Hans. 1664 var Hans 60 år.
   Jeppe Simenssøn, ca. 1657-1680-årene. Var først bruker sammen med Hans Ellefssøn. I 1664 var Jeppe 40 år gammel (kalles nu Jeppe Tordssøn). Fra ca. 1680 var Tor (Tord, Tore) bruker sammen med Jeppe.
   Tor (Tore) Jeppessøn, ca. 1680-1718, sønn av foregående. Han var lagrettemann en rekke ganger i tiden 1697-1716. Gift: 1. m. Gunhild Rasmusdatter, d. 1722, 104 år, står det i kirkeboken. 2. 1722 m. Ingeborg Nilsdatter, d. 1735. 71 år. En brordatter Live nevnes i 1711. I 1700 kjøpte Tor 12 merker smør i gården av Halvor Anderssøn, Nedre Sem i Borre. Denne tredjepart av gården hadde faren, Jeppe Simenssøn, pantsatt til Kristen Kjellssøn, Sem i Borre. Efter Kjellssøns død ektet enken Guri Olsdatter Halvor Anderssøn. Tor kjøpte også en liten part, 3 merker smør, i 1700 av Margrete Kristoffersdatter Rom. Denne lille part hadde hun arvet efter sin avdøde mann. Nærmere oplysninger gis ikke. I 1718 solgte Tor sin part i gården, 1 bpd. 9 merker smør, og Margrete Kristoffersdatter sin gjenværende part, 3 merker smør, for tilsammen 100 rdl. til
   Petter (Peder) Hanssen, 1718-1720, hestehandler. Hans svoger, Erik Anderssen Kongsberg, bodde en kort tid på Lille Oseberg. Konen Karen Johansdatter, pantsatte gården i 1720 til Vincents Stoltenberg i Tønsberg med 127 rdl. Dette beløp var Petter blitt Stoltenberg skyldig. Det oplyses ved pantsettelsen at Petter var reist fra konen til Sverige, og hun visste ikke når han kom hjem igjen, derfor vilde hun reise efter og opsøke ham. Senere s. å. solgte Kristoffer Hanssen på Korsgården i Botne Høkli på sin brors vegne til Jens Sørensen for 159 rdl. Det oplyses i skjøtet at Petter aktet å bli i Sverige en tid og hadde gitt sin bror i opdrag å selge Høkli.
   Jens Sørensen, 1720-1723. Lagrettemann i 1722. I 1723 opgis hans alder til 64 år. G. m. Maren Andersdatter. Jens reparerte bygningene og forbedret gården på annen måte. I 1723 solgte han gården for 206 rdl. til
   Amund Olsen, 1723-1724. D. 1724, g. m. Barbara (Barbro) Andersdatter, f. ca. 1674 på Fjell i Nesodden. Barn: 1. Ole, f. ca. 1711, bodde på Smidsrød på Nøtterøy 1743-56, på Nordre Føyen 1756-83, blev stamfar til en stor slekt, slekten Føyn på Nøtterøy (jfr. L. Berg, Nøtterø, s. 295 og 330). 2. Berte (Birte), f. ca. 1706 på plassen Blegsle u. Rør i Nesodden, ektet 1726 Truls Hanssen, se nedenfor. Enken Barbara giftet sig igjen med Rasmus Guldmundsen.
   Truls Hanssen, 1726-1729, svigersønn av foregående. En datter født her: Maren, f. 1726. Familien flyttet til Nordre Smidsrød på Nøtterøy. Enken Barbara Andersdatter solgte sin part av gården ved auksjon i 1729 til kjøpmann Fredrik Nørholm for 210 rdl. Barnas parter blev solgt i 1734. Nørholm bodde i Åsgårdstrand og døde i 1731. Parten i gården blev solgt ved auksjon i 1732 til sersjant Hans Auensen (Ovensen) Åsgården i Borre for 201 rdl. I 1734 blev gården kjøpt av Auen (Oven) Guttormsen, Åsgården. I 1745 blev gården solgt av Guttormsens dødsbo til Amund Hanssen for 121 rdl., se nedenfor. I mellomtiden blev gården brukt av
   Iver Jenssen Sundby, 1732-ca. 1740. Lagrettemann i 1736. Han var fra Sundby i Skjee og eide i 1730-årene en part i denne gård. Han eide også Gåsøy med Gåsøykalven i Stokke. Denne øi solgte han i 1733 til Knut Kristoffersen Reinsgata for 90 rdl. I skjøtene vedrørende Sundby nevnes hans foreldre og søsken. Faren Jens Kristensen Sundby var g. m. Elisabet Iversdatter Stockmann. Deres barn var: 1. Iver, bodde en tid på Høkli. 2. Kristen, bodde i 1733 i Mølvika ved Kristiansand. 3. Hans Jenssen Qvist, lensmann i Eidanger. 4. Maren, g. m. Hans Nilssen Wogn på Fossnes. Lensmann Ole Stenersen i Ramnes nevnes også blandt Jens Sundbys barn og svigerbarn. (Pantebok for Søndre Jarlsberg nr. 4, fol. 219-221. Disse oplysninger supplerer og korrigerer L. Bergs meddelelser i Stokkeboken, s. 251, 380 og 523.) Iver var g. m. Berte (Birte) Auensdatter (Ovensd.). Fire barn født på Høkli: 1. Jens, f. 1733. 2. Elisabet, f. 1735. 3. Auen (Oven), f. 1737. 4. Maren, f. 1739.
   Amund Hanssen, 1745-1782. Han kjøpte som nevnt gården i 1745, og lånte da 60 rdl. av Christian Lemvig i Åsgårdstrand. (Amunds far, Hans Olsen, døde på Høkli i 1750, 70 år. Han hadde vært gift to ganger. Annen gang med Maren Amundsdatter, d. 1763, 77 år. Barna i første ekteskap bodde i 1750 i Holmestrand og Botne. Tre barn i annet ekteskap: 1. Amund. 2. Anne. 3. Berte, ektet 1759 Søren Anderssen i Åsgårdstrand. Ved skiftet efter Hans i 1750 utgjorde formuen 60 rdl.). Amund døde 1782, 63 år; ektet 1754 Berte (Birte) Olsdatter Ringshaug, f. 1728, d. ca. 1779. Seks barn: 2. Hans, f. 1756, d. 1782. I kirkeboken er det ved dette dødsfall anført: «Dette Menneske hadde Gud bedre hengt sig selv.» 4. Gunhild, f. 1763, ektet 1787 Kristoffer Anderssen, Nordre Hassum. 6. Ole, f. 1768, bodde på Stusrød. – Ved skiftet efter Berte i 1779 utgjorde formuen 267 rdl. Gården blev da verdsatt til 240 rdl. Efter Amunds død i 1782 blev gården solgt ved auksjon til Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand for 425 rdl. Han døde 1783, og boet lot gården selge ved auksjon i 1784 for 440 rdl. til
   Lars Olsen Li, 1784-1791. Han lånte 200 rdl. da han kjøpte gården. Lars solgte halvparten av gården i 1787 til Gunder Hanssen, Østre Rom, for 299 rdl. De solgte hele gården i 1791 til Adolph Riddervold for 595 rdl. Lars flyttet omlag 1787 til Li.

Bruk 1, Niels Nielsen Høkli. G. nr. 118, br. nr. 2.

Adolph Qvernheim Riddervold, 1791-1817, skibsfører og skipsreder. Han lånte 375 rdl. da han kjøpte gården. F. 1760 i Åsgårdstrand (se Spettås), d. 1817. Gift: 1. 1794 m. Bredine Bolette Nielsen, f. 1773, d. 1811; datter av kjøpmann i Åsgårdstrand Hans Nielsen (1742-1806) og hustru Anne Thurmann (1742-1817). 2. 1811 med sin første kones søster, enken Mette Maria Styhr, f. 1774, d. 1865 i Drammen (enke efter skibsfører Ole Pedersen Styhr i Åsgårdstrand, f. 1772, d. på Saltkopp 1805). Tretten barn (9 og 4) : 1. Hans, f. 1795, sogneprest, senere biskop og statsråd; ektet 1822 Anne Marie Bull, Fredrikstad (M. Bull, Østlandsslekten Bull, s. 37). 2. Karen, f. 1796, ektet 1825 skipsfører Christen Christensen Lie i Åsgårdstrand. 4. Anne Bolette, f. 1799, d. ug. 1887 i Holmestrand. 6. Christiane, f. 1801, ektet 1823 skibsreder Jacob S. Bache, se nedenfor. 7. Bredine, f. 1803, d. ug. 1887 i Drammen. 8. Alberta, f. 1805, d. 1888; holdt skole i Holmestrand for mindre barn. 9. Mathias, f. 1809, d. ug. 1850; cand. theol. 12. Adolphine Marie, f. 1817, ektet 1837 kjøpmann, senere skibsmegler Zacharias Backer i Drammen. (Jørgen Backer Thurmann, Familien Thurmann, Drammen 1866, s. 2, og O. Riddervold-Olsen, Familien Riddervold, Oslo 1936.)
   I 1806 kjøpte Adolph Riddervold en liten part av Bollerød, Skogerløkka, av Andreas Hanssen. Denne part blev senere tillagt Høkli. I 1811 kjøpte Riddervold 5/8 parter av Hallingrød for 5000 rdl. Denne siste part blev i 1827 for 1300 spd. overtatt av svigersønnen Jacob S. Bache, som i 1847 også overtok økli for 770 spd. Parten av Hallingrød blev da tillagt Høkli.
   Jacob Schjelderup Bache, 1827 (1847)-1853, skibsreder og handelsmann i Åsgårdstrand. Da han i 1827 kjøpte parten av Hallingrød lånte han 443 spd. I 1847 lånte han 1500 spd. F. 1796, d. 1863; sønn av skibsreder Ole Olsen Bache, Store Stang; ektet 1823 Christiane Riddervold, f. 1801, se ovenfor, d. 1894. Barn: 1. Karl Adolph Oluf, f. 1823. 2. Bredine Mettine, f. 1825. –Bache var ordfører i Åsgårdstrand 1838-40 og 1845.
   I 1853 blev eiendommen solgt ved tvangsauksjon i to parter. Den ene part, bruk 1, Høkli, blev kjøpt Bruk 2. Hallingrød.av Mathias Mathissen for 1560 spd. Den annen part, bruk 2, Hallingrød, blev kjøpt av Mathias Pedersen fra Søndre Rom for 1120 spd.

Bruk 1. Høkli.

   Mathias Mathissen, 1853-1881, skibsreder. I 1850-årene eide han også bruk 2 på Store Stang. F. 1811 i Vivestad, d. på Stang 1891; g. m. Olea Olsdatter, f. 1807 i Sandsvær, d. på Stang 1891. Ingen barn. Mathissen solgte bruket i 1881 til Mathias Olsen for kr. 8000. Mathissen eide halvparten av briggen «Anna». Denne part blev efter hans død solgt til skipper Olaus Arnesen for kr. 3000. Ved skiftet efter Mathias og Olea i 1893 utgjorde formuen kr. 463, som med fradrag av 8 % arveavgift tilfalt Sem skolekasse ifølge testament av 1866.
    Mathias Olsen, 1881-1888. Han solgte bruket med en del løsøre i 1888 til Lars Nielsen for kr. 11 000 med rett til beboelse av to værelser med adgang kjøkken og fri brenne.
   Lars Nielsen, 1888-1925. F. 1849 på Vestre Roberg, d. 1929, 80 år, ektet 1879 Josefine Kristoffersdatter fra Gjersø i Arendal sogn, f. 1857, d. 1892. Fem barn: 1. Niels, f. 1880, se nedenfor. 2. Kristoffer, f. 1883, jernbanekonduktør; gift og bosatt i Amerika. 3. Kristine, f. 1886, bor i Åsgårdstrand. – I 1925 blev bruket overtatt av sønnen
   Niels Nielsen Høkli, 1925-. I tiden 1907-15 eide Nielsen bruk 2 på Bollerød. F. 1880 på Gjersø i Arendal sogn, g. m. Jenny Halvorsen, f. 1876 i Tønsberg. Seks barn: 2. Elfi Helene, f. 1909, d. 1926. 3. Helge, f. 1911, sjømann. 4. Lea, f. 1914, g. m. Markus Hansen, Vestre Roberg. 5. Martha, f. 1915. 6. Sigrid, f. 1917.
   Bruket utgjør ca. 130 mål dyrket mark og 100 mål skog.

Bruk 2, Kåre Larsen. G. nr. 118, br. nr. 1.

Bruk 2. Hallingrød.

   Mathias Pedersen, 1853-1890. Dette bruk består av den i 1811 fra Hallingrød solgte part. Dessuten kjøpte Mathias i 1853 en part av farens bruk på Søndre Rom for 300 spd. Fra parten av Rom solgte dog Mathias en del i 1858 til Kristoffer Kristoffersen for 800 spd. (se bruk 1 på Søndre Rom). Mathias var f. 1828 på Søndre Rom, d. 1918, 90 år; ektet 1858 Maren Johanne Mathiasdatter, Feskjær, f. 1836 på Tveiten i Sem, d. 1925, 89 år. Tre barn: 2. Mathilde Amalie, f. 1861, ektet 1881 Arnt Andersen, Nordre Hassum, bodde på Adamsrød. 3. Petter, f. 1866, se nedenfor. I 1890 blev bruket overtatt av sønnen
    Petter Mathisen Hallingrød, 1890-1939. D. 1947, ektet 1892 Mathilde Andersdatter, Nordre Hassum, f. 1872, d. 1904. Seks barn: 1. Markus Anker, f. 1893, sagmester og tømmermann, g. m. Gunhild Fjeldborg, bor på Hallingrød. 2. Magnhild Agate, f. 1896. 3. Pauline Marie, f. 1898, g. m. ekspeditør Anton Øverby, bosatt i Oslo. 4. Hildur Kristine, f. 1900, g. m. smed Gustav Gulliksen, Rønningen ved Åsgårdstrand. 5. Arthur Hilding, f. 1902, g. m. Susanne Jørgensen fra Åsgårdstrand, bosatt i Detroit, U.S.A. 6. Anna Margrete, f. 1904, d. 1930. – I 1919 kjøpte Petter Hallingrød en liten part av bruk 2 på Søndre Rom, bruksnr. 16, Fagerheim, av Lars Bringaker. – Petter Hallingrød solgte bruket i 1939 til
   Kåre Larsen, 1939-. Han kom fra Linnestad i Ramnes. F. 1911, ektet 1939 Kristiane Lovise Bjune. Barn: 1. Elsa Margrethe, f. 1941. 2. Bjørg Irene, f. 1945.
   Bruket utgjør ca. 150 mål dyrket mark og 150 mål skog. Bruket har moderne uthus og sag.