117. Spettås med Undeli.

   Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til smålast og noe bok til brenne. Rydningsland intet som tjenlig er å innlegge. Pålagt å plante humlehage. 1723: Skog til gjerdefang og brenneved og noe til husbygging, samt litt til smålast. Fehavn i hjemmerasten. Sandig og skarp jord. 1803: Føder 1 hest og 4-5 fekreaturer. Sår 4 tønner. Ikke skog til gjerdefang og brenne, og meget skarp havn.

Brukere.

   På Spettås var det i 1664, 1723, 1835, 1866 og 1905: 1 matrikulert bruk (selveierbruk).

   Nils var bruker her 1593/1595.
    Laurits nevnes i 1604. 1611 nevnes enken Spettås som bruker. Enken Spettås og Engelbret Spettås solgte trelast 1610/12. Dette er antagelig enken og sønnen efter Laurits.
   Oluf (Ole) var bruker 1620 og 1624.
   Enken Ingeborg, ca. 1627-ca. 1640. Hun giftet sig antagelig med den neste bruker
   Engelbret. Han nevnes i 1631, og dør visstnok et par år senere, for enken Ingeborg står for bruket igjen fra 1633 og utover til ca. 1640.
   Tord Nilssøn, ca. 1640-ca. 1675, eide ½ tylft huggenbord i gården. Han var gift. I 1664 var han 50 år; han brukte fra den tid av halve gården. Sønnen, Anders Tordssøn, 27 år, brukte den annen halvdel.
   Mathias Spettås blev derpå bruker. Han er visstnok identisk med eieren av Spettås, Mathis Larssøn Stang, borger i Tønsberg og antagelig bosatt i Åsgårdstrand. I 1675 opføres Mathis Larssøn Stang som eier av parter i Store Stang, Høkli, Åsen, Kaltvet og Nordre Adal i Borre.
   Albret Mathissøn (Mathiassøn), ca. 1683-ca. 1692, skipper, sønn av Mathis Larssøn Stang. Bodde i Åsgårdstrand. Albret eide Spettås og halvparten av Store Stang. G. m. Åsle (Osle) Christensdatter Clemmitz, d. 1736, 83 år (datter av Christen Clemmitz i Åsgårdstrand, d. 1686, se Store Stang). To barn: 1. Mathias, f. 1678, skipper (Mathias fikk i 1712 sønnen Albret med Kristina Olsdatter Åsgården, se nedenfor); han ektet 1714 Gro Hansdatter Riddervold. Albret Mathissøn hadde også en datter, Malene, d. 1743, 78 år; hun ektet 1707 Lars Pedersen Bakken i Åsgårdstrand. Enken Åsle giftet sig igjen med ovennevnte
   Isak Simonssen, ca. 1693-ca. 1720. D. 1741, 80 år. To barn: 1. Albret, se nedenfor. 2. Anne, f. ca. 1692, bodde i 1752 på Holm i Sande. I 1720-årene het brukeren
   Hans. Han var 76 år gammel i 1723. Datteren Maren ektet 1725 Nils Hanssen, Østre Roberg.
   Albret Isaksen, 1727-1752, sønn av Isak Simonsen, tok gården igjen på odel 1733, se under Eiere. D. 1752, ektet 1728 Anne Pedersdatter (Persd.), d. 1764, 60 år. Ett barn døde som liten. Omlag 1750 blev hele gården overtatt av
   Albret Mathiassen Riddervold, 1733-1776, skipper i Åsgårdstrand. F. 1712, se ovenfor, d. 1787. Han tok navnet Riddervold efter stedmoren Gro Hansdatter Riddervold. Ektet 1738 Karen Qvernheim, f. 1718, datter av løitnant Adolph Qvernheim, se Hallingrød. Ti barn: 1. Anne Marie, f. 1739, ektet 1763 styrmann, senere los Jørgen Jenssen (Føhrs). 3. Mathias, f. 1745, se Nordre Teigen. 6. Christian, f. 1754, reiste til utlandet. 7. Frederik Qvernheim, f. 1756, senere skjebne ukjent. 8. Johannes, f. 1758, skibsfører; g. m. Helene Marie Lindahl fra Tønsberg, bodde i Løvøysund i Borre. 9. Adolph Qvernheim, f. 1760, bodde på Høkli. 10. Maren Catharine, f. 1761, ektet 1786 skibsfører Ole Olsen Brinck i Son. Albret Riddervold solgte gården i 1776 til sønnen.

Spettås, 1 bruk, Elling Spetaas. G. nr. 117, br. nr. 1.

   Mathias Riddervold, 1776-1807. Han var kjøpmann og skibsreder i Åsgårdstrand. Personalia se Nordre Teigen. Riddervold lånte 240 rdl. av Lorentz Lemvig i Åsgårdstrand da han kjøpte gården. I 1786 kjøpte han også Undeli, som omlag 1800 blev tillagt Spettås. Enken Cecilia Riddervold solgte i 1810 bl. a. denne eiendom for 6000 rdl. til sønnen
   Anders Otterbeck Riddervold, 1810-1860, skibsbygger og skibsreder. F. 1782 i Åsgårdstrand, d. 1860, begravet ved Borre kirke; ektet 1805 Anne Endresen, f. 1787, datter av kjøpmann og skipsreder i Åsgårdstrand Christen Endresen (f. 1754, d. 1826) og hustru Ingeborg Margrethe Walløe (f. 1762, d. 1828), d. 1865 på Åsgården. Tre barn: 2. Mathea Cecilia, f. 1808, ektet 1832 skibsfører Andreas Nicolai Lindahl fra Tønsberg, bodde en tid på Spettås. 3. Ingeborg Margrethe, f. 1812, ektet 1834 skibsfører Klemens Samsing fra Tønsberg. (O. Riddervold-Olsen, Familien Riddervold, Oslo 1936.) – Gården blev solgt ved auksjon i 1861 for 4550 spd. til Elling Mathissen Solberg fra Hildestad. Ved skiftet efter Riddervold i 1862 utgjorde formuen 6428 spd. Riddervold hadde eid ¾ parter av barkskibet «Norske Klippe». Denne skibspart blev solgt ved auksjon for 2900 spd. Under skiftebehandlingen tjente boet 988 spd. på skibets frakter.
   Elling Mathissen Solberg, 1861-1881. Han lånte 2000 spd. av enkefru Riddervold. Mathissen flyttet hit fra Solberg i Hildestad. F. 1807 på Valmestadplassen i Vivestad, d. 1892, 85 år; g. m. Anne Kristine Olsdatter, f. 1820 i Botne, d. 1892. Fem barn: 1. Maren Andrine, f. 1840, ektet 1866 sjømann Andreas Abrahamsen Rørås, bodde på Rørås. 2. Bredine, f. 1843, ektet 1868 Lars Nilssen Sanderød, bodde på Nordre Rørås. 3. Inger Olava, f. 1845, ektet 1874 Fredrik Pedersen, Søndre Kjær, se nedenfor. 4. Mathilde Olette, f. 1848, ektet 1880 Ole Kristian Nilssen, Nordvestre Rom. 5. Hans Kristian, f. 1854, se nedenfor. – Mathissen solgte gården med noe løsøre i 1881 til sønnen Hans Kristian for kr. 16 000 og fritt husvær.
   Hans Kristian Ellingsen, 1881-1887. F. 1854 i Hildestad, d. 1913, ektet 1883 Mathea Andersdatter Bollerød, f. 1859, d. på Feskjær 1923. De blev skilt. I 1887 blev gården solgt ved auksjon for kr. 13 400 til svogeren Fredrik Pedersen. Auksjonsskjøte utferdiget 1892.
   Fredrik Pedersen, 1887-1914. F. 1844 på Lestestad, d. 1914; ektet 1874 Inger Olava Ellingsdatter, f. 1845, d. 1919. Ett barn: Peder Emil, f. 1878 på Søndre Kjær (bruk 4 B), se nedenfor. 1 1919 blev gården overtatt av sønnen
   Peder Emil Fredriksen Spetaas, 1919-1932. Ektet 1905 Margit Kathinka Holtan, f. 1880 i Åsgårdstrand. Seks barn: 1. Finn Wessel, f. 1905, d. 1933; han eide bruk 1 på Bollerød. 2. Inger Helene, f. 1907, g. m. maskinmester Hans Rosles, bor i Munkerekka på Nøtterøy. 3. Astrid Harriet, f. 1908, g. m. maskinmester Alf Cato Wick, Munkerekka. 4. Arne Spetaas (tvilling), f. 1910, d. 1936. 5. Kaare, f. 1910, flenser, g. m. Aagot Haugen. 6. Elling, f. 1912, se nedenfor. – I 1915 kjøpte Peder F. Spetaas bruk 2 på Bollerød. Spettås blev i 1932 skjøtet til fru Margit Spetaas. I august 1934 brente uthuset. Nytt uthus blev straks opført igjen. I 1937 blev gården solgt til sønnen, nuværende eier
   Elling Spetaas, 1937–. Ektet 1939 Pauline Andersen fra Stokke, f. 1912 i Melsomvik, d. 1944. Ett barn: Dagfin, f. 1942.
   Gården utgjør ca. 170 mål dyrket mark og havn og 200 mål skog. Hovedbygningen er antagelig opført omlag 1810. Den er avbildet i Arne Eides bok om Åsgårdstrand (Oslo 1946), s. 118. I gårdens skog ligger Undelia.

UNDELI

   Navnet skrives i 1668: Vndelien. 1723: Undelien. Det oprinnelige navn er tydeligvis Undir lið, som betyr: under, ved foten av en li.
   Skyld. 1664: 1 tylft huggenbord. I 1667 blev dette endret til 2 lispd. tunge. 1702: 2 lispd. tunge. Halvødegård (1/8).
    Leidang. 1624: Ingen. 1724: 5 skilling.

Eiere.

   I 1630- og 1640-årene eide Mikkel Døviken Undelien, 1648-49 dog kun halvparten, ½ tylft huggenbord. 1659/60 har han part i Undeli og Spettås. 1691 er Halvor Anderssøn på Nedre Sem i Borre eier av Undeli, 2 lispd. tunge. Halvor Anderssøn var gift med enken Guri Olsdatter. Hennes første mann, Kristen Kjellssøn, hadde kjøpt Undeli av kapellan til Sem, Mads Nielsen Worm, som hadde odelsrett til parten. Worm kjøpte den tilbake i 1709 av Halvor for 30 rdl. Senere blev parten solgt, først til kaptein Georg Schilling, senere til Christian Lemvig i Åsgårdstrand. Hans dødsbo solgte den i 1764 til opsitteren Simon Larssen for 324 rdl. Simons enke Johanne Hansdatter, solgte Undeli i 1777 til skipper Peder Jonassen Bergstrøm fra Borre for 290 rdl. Mathias Riddervold kjøpte Undeli i 1786. Gården blev en tid senere lagt til Spettås.

Husdyr.  Høiavling.  Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58:		2		2
1667:		2	1	2		6	2 1/2 t. korn.
1723:	1/2	3 naut		2		6	1 skj. blandkorn, 2 t. 4 skj. havre
1835:	Gården er nu lagt til Spettås.

   Andre oplysninger. 1667: Skog ei videre enn til brenne og gjerdefang, eftersom plassen er intet videre enn som den finnes inngjerdet. Har intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage. 1723: Ingen skog eller fehavn. Jordarten sandig og skarp.

Brukere.

   På Undeli var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk. 1835: Gården tillagt Spettås.

   Gjermund var bruker på Undeli i tiden omkring 1651/52. I sakfallslisten dette år leses: Gjermund og Brynhild Undeli tildømt for signing og tyveri å rømme lenet og deres boslodd å være forbrudt. Der fantes efter dem 88 rdl. og 1 ku, som lensmannen fikk bevilget for sin umake.
    Oluf (Ole) Joenssøn blev bruker efter Gjermund. Han var 56 år i 1664. Satt her til omlag 1670.
   Jeppe, ca. 1670-ca. 1691.
   Hans Jeppesen, 1691-1707. Han fikk bygselbrev på gården i 1691 av Halvor Anderssøn på Sem i Borre. Gift: 1. m. Maren Kristensdatter, Mellem Berg, d. 1704, 34 år. 2. 1707 m. Malene Ingebretsdatter. Et barn født på Undeli efter 1702: Maren, f. 1703. Familien flyttet til Ullevik. Den neste bruker var
   Jørgen Kristensen, 1707-1708. D. 1708, 56 år; g. m. Mari (Maren) Kristoffers­datter, Mellem Eik, d. 1730, 80 år. Barn: Kristoffer, se nedenfor. Hans, f. ca. 1695.
   Kristoffer Jørgensen, 1708-1731, sønn av foregående. Lagrettemann i 1727. F. ca. 1688 på Lestestad, d. 1748; ektet 1716 Kari (Karen) Gundersdatter d. før 1748. Tre barn: 1. Jørgen, f. 1717. 3. Inger, f. 1724.
   I 1731 fikk kjøpmann Fredrik Nørholm (d. 1731) i Åsgårdstrand bygselseddel på Undeli av kaptein Georg Schilling. Denne bygsel fornyet eftermanden, kjøpmann Sti Grønhoff i 1733.
   I 1739 fikk Kristoffer Mikkelsen bygselseddel på Undeli av Chr. Lemvig.
   Simon Larssen, 1748-1774. Han var fra Åsgårdstrand. D. 1774, 55 år; ektet 1747 Johanne Hansdatter, d. 1783, 60 år. Fem barn: 2. Peder, f. 1749, d. før 1774. 3. Jakob, f. 1752. 5. Kirstine, f. 1765. – Simon kjøpte gården ved auksjon i 1764 av Christian Lemvig, Åsgårdstrand's dødsbo for 324 rdl. Han lånte da 270 rdl. av Lorentz Lemvig. Ved skiftet efter Simon i 1774 blev gården taksert til 350 rdl. Verge for barna var Lars Larssen Ryggland. Enken solgte gården i 1777 for 290 rdl. til
   Peder Jonassen Bergstrøm, 1777-1783, skipper. Han lånte 250 rdl. av Lorentz Lemvig da han kjøpte gården. F. ca. 1745 på Kirkebakken i Borre, d. i midten av 1780-årene; ektet 1774 Anne Maria Olsdatter fra Steinbrygga i Borre, f. 1754, d. 1805. Fem barn: 1. Jonas, f. 1774, d. 1789. 2. Mette Maria, f. 1776, ektet 1799 Anders Olsen Mo på Tjøme. 3. Ole, f. 1778. 4. Erik, f. 1780. 5. Berte Marie, f. 1782. – I 1780 utstedte Bergstrøm en eventyrobligasjon på 99 rdl. til Lars Halvorsen, Kjær i Borre, mot pant i Bergstrøms galiot «St. Johannes», som var på 7 lester. I «eventyrlagie» skulde Bergstrøm svare 16 rdl. årlig. Bergstrøm solgte Undeli i 1783 til Markus Zakariassen Borge i Skjee for 340 rdl. Borge solgte igjen 1785 for 350 rdl. til Ole Olsen. Olsen solgte gården med påstående bygninger i 1786 for 340 rdl. til
   Mathias Riddervold, 1786-1807. Undeli blev omlag 1800 tillagt Spettås, som Riddervold hadde kjøpt i 1776. Se herefter under Spettås.

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige |  neste >