Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2003.
113. Mellem Rom (vestre) med Rakkås.
Skylden. 1649/50: 6 bpd. smør og 1 hud, hvorpå
avkortes l ½ bpd. smør og 3 skinn. Rakkås ødegård
derunder: l tylft huggenbord. 1664 (gården kalles nu Søndre
Rom): 5 bpd. smør og 9 kalvskinn. Øde Rakkås 1 tylft
huggenbord. 1667: Før 6 pd. smør, 9 skinn og 1 tylft huggenbord,
nu (revidert skyld): 3 pd. smør og 8 lispd. tunge. Rakkås skogødeplass
derunder: 2 lispd. tunge. 1702: Mellem Rom med Rakkås: 3 bpd. smør,
10 lispd. tunge. Tredingsgård (3/4).
Leidang. 1624: 2 lispd. korn, ½ bpd. smør,
2 skilling. 1724: 86 skilling.
Eiere.
I 1396 solgte Olaf Thordsson og hans hustru
Lif en del av vesteste og sønste Rom i Slagen sogn til Eilif Olafsson
(D.N. XI, nr. 88, jfr. L. Berg, Stokke, s. 155). 1399 var Lavranskirken
i Tønsberg eier av 7 lauper land i gården, mens 1 laup land
tilhørte St. Peters kirke sammesteds. I 1469 kjøpte Hartvig
Krummedike 2 markebol «j westre gardenom» i Rom. Efter St. Peters
kirkes nedleggelse (Tønsbergs Historie I, s. 202) blev dens part lagt
til Mariakirken («Vår Frue kirke»), som 1575 eide 2 lauper
smør med bygsel i gården. Dette lå til prestebolet. I
1620 eide Guru Bastøen 1 hud i Rom. Nils Bastøen og hans mor
hadde 1 hud 1624/25. 1649/50 er Vår Frue kirkes prestebol i Tønsberg
eier av hele smørparten, 4 ½ bpd. (tidligere 6 bpd.),
mens Mads Tofte på Hurum eide resten, 1 hud (i 1670: 9 skinn).
St. Peters kirke i Tønsberg eide 1399 en halv laup land i Rakkås.
1649/50 hadde Vår Frue kirke 1 tylft huggenbord i Rakkås, nu
ødegård, den lå til prestebolet.
I 1700 var Vår Frue kirkes prestebol eier av 3
bpd. smør og 5 lispd. tunge i Mellem Rom med Rakkås. Mads Tofte
på Hurum eide resten, 2 lispd. tunge. Gården blev i 1813 utlagt
til embedsgård for overbirkedommeren i Jarlsberg.
I 1846 og 1850 blev gården solgt av Justis
og Politidepartementet, og de nye eiere fikk kgl. skjøter. Senere
bondegods. Mads Toftes part er ikke blitt innløst.
Husdyr. Høiavling. Utsæd.
Hester |
Kuer |
Ungfe |
Sauer |
Griser |
Høilass |
Hvad de sådde. |
|
| 1657/58: |
3 |
9 |
4 |
10 |
1 |
||
| 1667: |
2 |
8 |
2 |
8 |
40 |
10 t. korn. Trede 5 t. |
|
| 1723: |
3 |
12 naut |
8 |
40 |
4 skj. blandkorn, 10 t. 4 skj. havre, 3 skj. hvete. |
||
| 1835: |
4 |
11 naut |
11 |
2 |
½ t. hvete, ¼ t. rug, 1 t. bygg, 8 t. havre, ¼ t. erter, 8 t. poteter. |
||
| 1865: |
5 |
13 naut |
3 |
1 ¼ t. hvete, 1 ½ t. rug, 1 t.
bygg, 9 t. havre, 17 t. poteter. |
Andre oplysninger. 1667: Skog til noen smålast
og brenneved. Intet rydningsland. Pålagt å plante humlehage.
1723: Skog til husfornødenhet og smålast. Måtelig fehavn
i hjemrasten. Middelmådig jordart. 1 husmann sår 4 skj. havre,
føder 1 ku. 1803: Føder 2 hester og 8 fekreaturer. Sår
8 tønner. Har skog til brenne og gjerdefang, og havn til kreaturene.
1866: Tilstrekkelig skog på 3 av brukene.
Brukere.
På Mellem Rom var det i 1664: 2, 1723:
2, 1835: 3 leilendingsbruk; 1866: 7 og 1905: 9 matrikulerte bruk.
Halvor var bruker her i 1590 årene.
Oluf Halvorssøn nevnes fra 1611, satt her til ca. 1656.
1612/13 betalte Oluf Rom 1 rdl. i sakfall fordi han ikke vilde efterkomme
lovlig skyssferd. 1619/20 møtte han ikke for å laste kgl. maj.s
skib som lå ved Jersøy, og måtte for dette bøte
2 m. sølv. Oluf eide 5 ½ lispd. mel i Jonstang i Ramnes.
Han var gift. To sønner: Mattis og Nils. I koppskattlisten fra 1645
er opført Oluf og Mattis, Vestre Rom, deres kvinner og 1 datter. Oluf
var lagrettemann 1648, 1653 og 1655.
Mattis Olssøn, 1640 årene-1680 årene,
brukte i 1640 årene gården sammen med faren. Ved dennes død
ca. 1656 blev broren Nils hans medbruker. I 1664 var Mattis 42 og Nils 40
år. Brødrene brukte like meget hver. På Mellem Rom var
da en tjenestegutt ved navn Hans Olssøn, 18 år gammel og soldat.
Gårdens 2 bruk og deres brukere kan fra ca. 1690
følges hver for sig.
Første halvdel.
Bruk 1.
Rønne nevnes i 1689. Når han begynte
og sluttet som bruker, vet vi ikke.
Kristoffer må ha overtatt efter Rønne. Ham
vet vi ennu mindre om, men hans enke var bruker til ca. 1700.
Ole Reiersen, 1701-1713. Ole var fra Søndre Ilebrekke
og fikk bygselbrev på bruket i 1701. G. m. Guri Eriksdatter, d. 1713,
60 år. Sønnen Lars nevnes i 1711.
Nils Kristoffersen, 1713-1732. D. 1732, 51 år; ektet
1713 Mari (Maren) Børgesdatter, Østre Roberg, d. 1746, 67 år.
Fire barn: 1. Guri (Guro), f. 1713, ektet 1738 Helge Knutsen, Haug Basberg.
2. Ole, f. 1715. 3. Marta, f. 1718, ektet 1738 Kristen Kristoffersen, se
nedenfor. 4. Kristoffer, f. ca. 1719. - Enken Mari giftet sig igjen 1733
med
Kristian Kjellsen, 1733-1738. D. 1741, 70 år. Ingen
barn.
Kristen Kristoffersen, 1738-1742. D. 1742, 27 år.
Ektet 1738 Marta Nilsdatter, f. 1718, se ovenfor, d. efter 1764. Tre barn:
3. Kristoffer, f. 1741, se nedenfor. Ved skiftet efter Kristen
i 1742 utgjorde formuen 36 rdl. Enken Marta (Marte) giftet sig igjen 1742
med
Amund Hanssen, 1742-1763. F. 1713 på Lille
Stang, d. 1763. Ni barn: 3. Hans, f. 1748. 5. Albert, f. 1752, bodde på
bruk 4, Rakkås. 6. Ingeborg, f. 1754, ektet 1777 Anders Hanssen Langvall.
9. Mari (Maren), f. 1760, ektet 1790 Torger Hanssen på bruk 4, Rakkås.
Kristoffer Kristensen, 1771-1804. Han fikk bygselseddel
på bruket i 1771. F. 1741, se ovenfor, d. 1809. Han var prestens
medhjelper. Presten har ved hans dødsfall notert i kirkeboken: «En
Mand af sjelden Retskaffenhed». Ektet 1771 Mari (Maren) Pedersdatter
(Persdatter) fra Fossan i Våle, d. 1817, 77 år. Tre barn: 1.
Kristen, f. 1772, se nedenfor. 2. Berte, f. 1777, ektet 1808 Ingebret Kristensen,
Nordre Rørås. 3. Else Marie, f. 1780, ektet 1800 Kristen Kristensen
Brattås.
Kristen Kristoffersen, 1804-1849, smed, sønn av
foregående. Han fikk bygselbrev på bruket i 1804. Foreldrene
fikk da ophold. D. 1849. Gift: 1. 1811 m. Ingeborg Abrahamsdatter,
Kroks Rom, f. 1775, d. 1824. 2. 1826 m. Kari (Karen) Abrahamsdatter, Nordvestre
Rom, f. 1778, d. 1841. Ingen barn.
Bruket, som ved Kristens død i 1849 blev bygselledig,
blev solgt i 1850 til Lars K. Bang fra Horten. Han fikk kgl. skjøte
på halvdelen av den i 1813 til embedsbolig for overbirkedommeren i
Jarlsberg grevskap utlagte gård Rom med underliggende Rakkås
for 2880 spd. og pantehefte av de jorddrottlige rettigheter til beneficiarius,
årlig: 8 spd. 91 sk., og in natura: 1 gås og 6 lass bjerkestokker
i samme tidsrum, alt til en kapitalverdi av 343 spd.
Lars Knutsen Bang, 1850-1860. Han lånte kjøpesummen
av det departement som solgte bruket. I 1851 makeskiftet han et skogstykke
av gården til Ole Anderssen Gullerød og fikk igjen en part av
Gullerød. Bang solgte bruket i 1860 til sønnen Lars A. Bang
for 1700 spd. med forbehold av fri rådighet over den gården tilhørende
skog på Rakkås så lenge selger og hustru levde. Lars K.
Bang bodde da på Gullerød.
Lars Anton Bang, 1860-1888, skibsreder. F. 1836
på Nordby i Undrumsdal, d. 1901 på Jareteigen, ektet 1860 enken
Helene Jensdatter fra Ragnildrød i Skjee, f. 1823 på Brøholt
i Stokke, d. 1897. Fire barn: 1. Anne Dorthea, f. 1861, gift og d. i Amerika.
2. Lisa Janette, f. 1863, g. m. gårdbruker Hans Abrahamsen, Brekke
i Stokke. 4. Hans Anton, f. 1867, bodde på Søndre Jareteigen.
I 1863 kjøpte Bang av Ole Anderssen Gullerød for 500 spd. det
skogstykke som faren hadde makeskiftet i 1851. I 1870 solgte Bang en part
av bruket (bruksnr. 8) til Mathias Mathissen på bruk 4 A, Rakkås,
for 400 spd. Parten var skilt ut i 1867.
Bruket blev solgt ved auksjon ca. 1890 for kr. 12 000
til Daniel Gjein. Han solgte i 1891 fra det skogstykke som den forrige eier
hadde kjøpt i 1863 til Mathias Antonsen Bollerød for kr. 2500.
Antonsen solgte parten (bruksnr. 7, Rød) i 1928 til Julius Myhre på
Gullerød. Den har siden fulgt bruk 1 på Gullerød.
Bruket blev i 1893 solgt for kr. 17 500 til Ingebret
Kittelsen. Han solgte igjen 1895 til
Lars Johan Marthinsen, 1895-1927. Han flyttet hit fra
bruk 2 på Nordvestre Rom. Hans søster Bredine var g. m. Kristian
Martin Johannessen og bodde på Nordvestre Rom. Marthinsen var fra Krøkli
i Vivestad. F. 1862, d. 1941. Gift: 1 m. Regine Marie Mikkelsdatter, f. 1859
i Andebu, d. 1891. 2. 1894 m. Pauline Marie Pedersdatter fra Sletterød
i Nykirke, f. 1868, d. 1932. Åtte barn (1 og 7) : 1. Mathias, f. 1886,
verkstedformann; ektet 1916 Margaret Pedersen, f. i Bergen, bosatt i Seattle,
U.S.A. 2. Marie Regine, f. 1895, g. m. Johannes Tandstad Sørensen,
Haug Basberg. 3. Ingerta Margrete, f. 1896, bor i Tønsberg. 4. Preben,
f. 1899, se nedenfor. 5. Lovise Pauline, f. 1901, bor i Åsgårdstrand.
7. Martha, f. 1906, g. m. Sten Henriksen, Horten. 8. Leif Marius, f. 1908,
sjømann. - Marthinsen hadde sag på Rom og i Åsgårdstrand.
I 1927 overdrog han bruket til sønnen Preben Marthinsen og flyttet
til Åsgårdstrand. Preben Marthinsen solgte bruket i 1933 til
Johannes Nes og flyttet til Skjolden. Nuværende eier
er
Johannes Nes, 1933-. F. 1898 i Vik i Sogn, g. m.
Mathilde, f. 1901 i Vik i Sogn. Tre barn: Borghild, Margit og John Olai.
Bruket utgjør ca. 115 mål dyrket mark, 10
mål kulturbeite og 200 mål skog. Bruket har tidsmessig uthus,
og sag.
Teignavn: Hestrønningen.
Bruk 1, Johannes Nes. G. nr. 113, br. nr. 6.
Annen halvdel.
Bruk 2.
Ole (Oluf) Larssøn, ca. 1690-1698. Han
var forarmet i 1697.
Arne Olsen, 1703-1748. Lagrettemann i 1723 og 1741. Arne
fikk bygselseddel på bruket i 1703. Hans far oplyste ved tinglysningen
at sønnen Arne ennu ikke var dyktig til hans majestets tjeneste, og
burde derfor ikke tilstedes å feste noen gård. (Arnes far, Ole
Arnesen, bodde her i 1711. Han døde 1715, 69 år.) D. 1766, 95
år. Gift: 1. 1704 m. Marta Gundersdatter Rom, d. 1738, 59 år.
2. m. enken Else Pedersdatter, d. 1748, 60 år. 3. 1749 m. Anne Nilsdatter
fra Stokke. Fem barn i første ekteskap: 1. Jon, f. 1706, ektet
1726 Gunhild Kristensdatter, Mellem Berg, bodde på Nordre Undrum. 3.
Kari (Karen), f. 1711, ektet 1728 Auen Kristensen, Kroks Rom. 5. Anne, f.
1722, ektet 1748 Kristen Larssen. se nedenfor. Ved skiftet i
1738 efter Marta utgjorde formuen 40 rdl.
Kristen Larssen, 1748-1750, svigersønn av foregående.
D. 1750, ektet 1748 Anne Arnesdatter, f. 1722, se ovenfor, d. 1773. Ett barn
døde som liten. Ved skiftet i 1750 efter Kristen utgjorde formuen
59 rdl. (Hans søster var g. m. Peder Gundersen, Lefsaker i Undrumsdal.)
Enken Anne giftet sig igjen 1750 med
Kristoffer Kristoffersen, 1750-1769. D. 1769, 50
år. Syv barn: 2. Lars, f. 1753, bodde på bruk 3. 3. Arne, f.
1755. 4. Maria, f. 1758. 5. Kristine, f. 1763. 6. Olene, f. 1765.
I 1773 blev dette bruk delt i to like store parter. Sønnen Lars fikk
bygsel på den ene part, bruk 3. Bruk 2 blev bygslet av
Knut Nilssen, 1773-1779. Han hadde bodd på
Rom fra omlag 1760. Gift: 1. 1760 m. Anne Hansdatter, d. 1768, 40 år.
2. 1769 m. Elen (Eli) Halvorsdatter fra Drengløs i Nykirke, d. 1788,
66 år. Fire barn (3 og 1) : 2. Nelia, f. 1762. Knuts mor,
Anne Nilsdatter, døde her 1788, 111 år gammel, står det
i kirkeboken. Knut Nilssen opgav bygselen i 1779
til fordel for Jørgen Jørgensen, som skulde ekte hans annen
kones søsterdatter. Knut led av en langvarig sykdom, heter det
i 1779, da han og konen fikk ophold.
Jørgen Jørgensen, 1779-1787. G. m.
Barbara Nilsdatter. Fire barn født her: 2. Kari, f. 1783. 3. Jørgen,
f. 1785. 4. Berte, f. 1787.
Lars Pedersen, 1787-1811. Han fikk bygselseddel
på bruket i 1787. Flyttet hit fra Søndre Jareteigen, men
hadde tidligere bodd på Åsen. D. 1816, 60 år; ektet 1782
Olene (Oline) Andersdatter, Nordre Ilebrekke, f. 1758, d. 1821. Ti barn:
2. Peder, f. 1784, se nedenfor. 3. Ole, f. 1785, bodde på Østre
Roberg. 4. Kristen, f. 1787, gift og bodde ved Horten. 5. Anders, f. 1789,
bodde i Åsgårdstrand. 7. Kristoffer, f. 1794. 8. Hans, f. 1797,
bodde i Åsgårdstrand. 9. Anne Kirstine, f. 1798.
Ved skiftet efter Lars i 1816 utgjorde formuen 24 spd.
Peder Larssen, 1811-1843, sjømann. Han fikk bygselbrev
i 1811. Foreldrene fikk da ophold. D. 1843, g. m. Sara Larsdatter,
d. 1841, 56 år. Fem barn: 2. Maren Olea, f. 1815, ektet 1839 Anders
Lagesen fra Steinsrud på Modum, bodde på Rom. 3. Elen, f. 1816.
4. Lovise, f. 1820. 5. Anne Sørine, f. 1826, ektet 1850 styrmann Kristian
Olsen Råel. Ved skiftet i 1841 efter Sara utgjorde formuen
56 spd.
I 1846 blev bruket solgt til Ernst Anderssen Hasle. Han
fikk kgl. skjøte på bruket s. å. for 861 spd. Beløpet
lånte han av det departement som solgte bruket.
Ernst Anderssen, 1846-1888. F. 1807 i Tønsberg,
d. 1888; ektet 1845 Anne Olsdatter, f. 1814 i Sande, d. 1891. To barn: 1.
Anton, f. 1846 på Hasle, se nedenfor. 2. Karoline Olava, f. 1850, d.
ug. i Kristiania 1906. I 1862 solgte Ernst fra to
parter til Johan Edv. Mathissen og broren Hans Mathissen, som hver betalte
200 spd. Med partene fulgte rett til havnegang i dette bruks gjenværende
skog på Rakkås, se bruk 4 B og 4 C.
Bruket blev i 1890 overtatt av sønnen
Anton Ernstsen, 1890-1895. D. 1910, ektet 1881
Laura Hanssen, Mellem Undrum, f. 1851 på Melsom i Stokke, d. 1921.
To barn: 2. Linda Emilie, f. 1883 i Tønsberg, se nedenfor.
Familien flyttet i 1895 til Tønsberg.
I 1896 blev bruket solgt ved auksjon for kr. 6800 til
Ole Jørgen Kristensen, 1896-1908, sjømann.
F. 1849 på Tufta av Åsen, d. 1926; ektet 1876 Lotte Guttormsdatter
Lasken, f. 1850, d. 1936, 86 år. Syv barn: 1. Inga Lovise, f. 1877
på Lasken, g. m. maskinist Hartvig Hansen fra Veer i Stokke, bodde
på Eik. 2. Kristine Gunelie, f. 1879, g. m. kelner Edv. Gundersen,
bosatt i Brooklyn. 3. Olaf, f. 1881, sjømann, d. ug. i Amerika ca.
1913. 4. Ludvig, f. 1881, styrmann, ektet 1907 Karen Helene Andersen fra
Veer i Stokke, bodde på Lasken. 6. Anna Kirstine, f. 1885, ektet 1904
Anton Hartvig Hansen, se nedenfor. 7. Laura Helene, f. 1887, g. m. kjøpmann
Ivar Levin, bosatt i Gøteborg.
Kristensen overdrog bruket i 1908 til svigersønnen
Anton Hartvig Hansen og flyttet tilbake til Lasken i Slagen.
Anton Hartvig Hansen, 1908-1920. F. 1883 på
Folvik i Brunlanes. (Hans mor, Alvilde Sofie Hansen, var annen gang g. m.
Konrad G. Gulliksen, som bodde på bruk 3 på Østre Rom.)
Ektet 1904 Anna Kirstine Kristensen, f. 1885 på Lasken, se ovenfor.
Elleve barn: 1. Tordis, f. 1905, g. m. elektriker Karl Olsen, bor i Tønsberg.
2. Thorsten, f. 1908, gårdbruker og slakter, kjøpte i 1946 Østby
av Søndre Hassum; g. m. Gudrun Linnom fra Ilebrekke. 3. Kamilla, f.
1910, g. m. stuert Bjarne Evjen, bor på Tolsrød. 4. Therese,
f. 1911, g.: 1. m. Harald Sørensen, Fyllpå, d. 1935. 2. m. sjømann
Reidar Gulbrandsen fra Adal, bor på Tolsrød. 5. Asbjørn,
f. 1913, g. m. Karola Seves fra Larvik, bor på Tolsrød. 6. Edelborg,
f. 1917, g. m. John Karluf Jansen fra Haugesund, bor på Tolsrød.
7. Gjertrud, f. 1919. 8. Helge Nalum f. 1922, sjømann.
11. Gudbjørg, f. 1927, g. m. gartner Karsten Reis fra Østre
Toten. - Hansen solgte bruket i 1920 og flyttet til Fuglesangen
i Borre, senere til Tolsrød i Slagen.
I 1922 blev bruket solgt til Sigurd Sigurdsen Lystang
fra Sauherad. Han døde 1927. Enken Anna solgte bruket i 1928 til sønnen
Halvor Sigurdsen. I 1936 blev bruket kjøpt av nuværende eier
fru Linda Emilie Tønnesen, 1936-, lærerinne.
F. 1883 i Tønsberg (datter av Anton Ernstsen, se ovenfor), g. m. styrmann
Sigurd Bernhard Tønnesen, f. 1877 i Bergen. To barn: 1. Bernhard Johannes
Brinch, f. 1922. 2. Dagmar Liv, f. 1925. Fru Tønnesen er utdannet
ved Holmestrand lærerskole, hvor hun tok den høiere lærerprøve
i 1904. Var lærerinne i Nes på Romerike fra 1908. Siden høsten
1911 har hun vært ansatt ved Presterød skole.
Bruket utgjør 60-70 mål dyrket mark og 90-100
mål skog med beite. Hovedbygningen antas å være over 200
år gammel, men er senere forandret.
Bruk 2, Linda Emilie Tønnesen. G. nr. 113, br. nr. 1.
Bruk 3.
I 1773 blev bruk 2 delt i to like store parter.
Den fraskilte part blev bygslet i 1773 av
Lars Kristoffersen, 1773-1821. F. 1753 på
bruk 2, d. 1821; ektet 1783 Kirsti (Kirsten) Hansdatter, Østre Rom,
f. 1757 på Hallingrød, d. 1821. Elleve barn: 2. Kristine, f.
1785, ektet 1823 sjømann Anders Rasmussen i Åsgårdstrand.
4. Anne, f. 1788. 5. Hans, f. 1790, d. 1841, ektet 1820 Kari Jakobsdatter
fra Åsgårdstrand, bodde på Bollerød. 6. Maria, f.
1792, ektet 1829 Hans Larssen, Vestre Rom. 7. Kristoffer, f. 1794, se nedenfor.
8. Else, f. 1797, ektet 1831 Kristen Kristoffersen, Fresti i Ramnes. 11.
Lars, f. 1801, skomaker; ektet 1826 enken Ragnhild Olsdatter.
Ved skiftet i 1821 efter Lars og Kirsti utgjorde arvesummen 125 spd. Verge
for de umyndige barn var Ole Larssen, Guttulsrød i Nykirke.
Kristoffer Larssen, 1821-1855, sønn av foregående.
D. 1869, ektet 1822 Karen Maria Kristoffersdatter, Søndre Fresje,
f. 1792, d. 1862. Tre barn: 1. Anne Kirstine, f. 1822, ektet 1843 Johan Jørgen
Kjølsen Kaltvet. 2. Laurine Maria, f. 1828, ektet 1871 Kristian Nilssen,
Brøholt i Stokke. 3. Kristen, f. 1831, se nedenfor.
I 1846 fikk Kristoffer kgl. skjøte på bruket for 750 spd. Han
lånte da 500 spd. av departementet (jfr. s. 877). I 1855 solgte han
fra en part til Mathias Mathissen for 160 spd., se bruk 4 A, Raakås.
Resten av bruket solgte han s. å. til sønnen Kristen for 700
spd. og ophold.
Kristen Kristoffersen, 1855-1907. Han lånte
700 spd. i 1855. D. 1908, g. m. Maren Olea Larsdatter, f. 1837 på Åsgården
i Borre, d. 1919, 82 år. To barn: 1. Karen Marie, f. 1866, d. i Kristiania
1900. 2. Lars Kristian, f. 1867, se nedenfor. Kristen
kjøpte i 1884 bruk 1 på Lille Roberg. Denne part har senere
fulgt dette bruk. I 1907 blev bruket overtatt av sønnen
Lars Kristian Kristensen, 1907-1929. D. 1929, ektet 1907
Marie Kristoffersdatter fra Vollen, f. 1866, d. 1940. Ett barn: Karen Marie,
f. 1908, g. m. Nils Wilhelm Mathisen fra Søndre Jareteigen, se nedenfor.
I 1938 blev bruket overtatt av svigersønnen, nuværende eier
Nils Wilhelm Mathisen, 1938- . F. 1906 på
Fresje, g. m. Karen Marie Kristensen, f. 1908, se ovenfor. Barn: 1.
Trygve, f. 1927. 2. Astrid, f. 1929. 3. Harry, f. 1933. 4. Einar,
f. 1936.
Bruket utgjør ca. 96 mål dyrket mark og
160 mål skog.
Bruk 3, Nils Wilhelm Mathisen. G. nr. 113, br. nr. 4.
Bruk 4. Rakkås.
Rakkås var husmannsplass under denne gård
i gammel tid. Plassen støter op mot gårdene Søndre og
Nordre Rakkås. I 1670 kalles plassen Rakkås skogødeplass.
Det bodde en rekke husmenn her inntil omlag 1830. Vi nevner:
Torger Jørgensen, ca. 1690-1729. D. 1729,
70 år, g. m. Guri Jakobsdatter, d. 1733, 90 år. Barn: Mari, d.
1721, 41 år. Tore, d. 1761, 80 år, ektet 1730 enkemann
Kristen Kristensen, 1730-1773. D. 1773, 77 år;
gift annen gang 1761 med Anne Halvorsdatter. Ingen barn.
Albert Amundsen, 1774-ca. 1790. F. 1752 på
bruk 1, ektet 1774 Anne Eriksdatter. To barn født her: 2. Anders,
f. 1775.
Torger Hanssen, 1790-1803. D. 1803, 42 år;
ektet 1790 Mari Amundsdatter fra bruk 1, f. 1760, d. 1818. Åtte
barn: 2. Marte, f. 1792, ektet 1818 Ellef Olsen Berg, bodde i 1819 på
plassen Kammelrød under Hof prestegård. 4. Hans, f. 1794. 6.
Anne, f. 1798, ektet 1833 Nils Olsen, Søndre Hassum.
Enken Mari (Maren) giftet sig igjen 1813 med enkemann
Torjus Hanssen, 1813-ca. 1820. Ingen barn. Ved skiftet
i 1819 efter Mari utgjorde formuen 55 spd. Torjus opholdt sig da i Jylland.
En stuebygning på plassen blev solgt ved auksjon til
Johannes Johannessen, 1820-1826. D. 1826, 52 år.
Gift: 1. m. Maren Sofie Hansdatter, d. 1822, 56 går. 2. 1823
m. Goro Halvorsdatter Kruke. Ett barn i første ekteskap: Anne Helene.
Enken Goro giftet sig igjen med
Syver Guttormsen Eik. D. 1829, 29 år.
Enken giftet sig på ny 1830 med enkemann Arve Hanssen.
Rakkås blev frasolgt bruk 1 3 i tiden 1855 1870.
I 1855 solgte Kristoffer Larssen på bruk 3 en part av bruket sitt (bruksnr.
5) til Mathias Mathissen for 160 spd. Mathias kjøpte i 1870 en part
(bruksnr. 8) av Lars A. Bang på bruk 1 for 400 spd. Denne part
var blitt utskilt i 1867. Ernst Anderssen på bruk 2 solgte i 1862 fra
to parter av sitt bruk til Mathias' brødre Johan Edvard og Hans for
200 spd. av hver (bruksnr. 2 og 3). Med de to siste parter fulgte rett
til havnegang i bruk 2's gjenværende skog på Rakkås.
A.
Mathias Mathissen, 1855-1897, skomaker. F. 1825
på Huseklepp, d. 1911 i Horten, 86 år; ektet 1848
Anne Kirstine Larsdatter, f. 1827, d. 1913 i Horten, 86 år. Fjorten
barn: 1. Ragnhild Amalie, f. 1849, g. m. Jørgen Olsen, bodde i Oslo.
3. Mathilde Augusta, f. 1853, d. 1908; ektet 1884 Kristen Andersen, Døvik
i Undrumsdal (d. 1895). 4. Martina, f. 1855, gift: 1. m. Ludvig Stuverød.
2. m. Ole Johansen; flyttet ca. 1900 til Kjettetorp i Nykirke, senere til
Horten. 5. Karoline Marie, f. 1857, d. 1918; g. m. Mathias Martinsen, bodde
i Horten. 6. Morten Laurits f. 1858, d. 1941; ektet 1890 Anne Sørli,
bodde på Døvik. 7. Johan Arnt, f. 1860, se nedenfor.
8. Ole, f. 1862, reiste i ung alder til Amerika. 9. Maren
Andrea f. 1864, d. 1912; g. m. Søren Lofstad. 10. Elevine, f. 1866,
d. 1942; g. m. Otto Sørensen, Vestre Roberg, bodde på Nyrerød
i Undrumsdal. 12. Regine Annette (tvilling), f. 1870, d. 1895. - Familien
sognet til Den jarlsbergske frimenighet. – I 1897 overdrog Mathias Mathissen
bruket til sønnen Arnt for kr. 3600 og flyttet til Horten.
Johan Arnt Mathiassen, 1897-1913. I 1900 kjøpte
han også sine to onklers parter i Rakkås. D. 1922 på
Holtan i Borre, g. m. Jørgine Jørgensen, f. 1858 på Åsnes
i Sande, d. 1923 på Holtan. Fire barn: 2. Mathias Adolf, f. ca.
1894. 3. Jørgen, f. 1896, lensmann i Sande; ektet 1925 Anna
Margrethe Skjørdal, Sande. 4. Therese Konstanse, f. 1900, g.
m. Emil Luhr (d. 1936), bodde en tid på Baggerød, flyttet senere
til Undrumsdal. – I 1913 solgte Mathiassen bruket til Edvard Roberg
og flyttet til Holtan i Borre. Roberg solgte bruket i 1917 til Hans
Berg, som solgte igjen s. å. Til
Amund Knutsen Rønningen, 1917-1936. Han
var fra Telemark. D. 1939 på Rørås, g. m. Gurine
(Gina) Helgine Halvorsen, d. 1932, 66 år. Flere barn. I 1919
kjøpte Knutsen en part av Søndre Roberg, bruksnr. 14, Rønningen,
av H. B. Horgen. - Knutsen solgte bruket i 1936 til Nils Nilsen
fra Bjelland. Han døde ved et ulykkestilfelle s. å.
I 1936 blev bruket solgt til Kristian Førum fra
Ramnes. Han solgte i 1940 til Kjell Solberg og flyttet til Tønsberg.
Solberg solgte i 1941 til Arthur H. Anderssen fra Gulli. Han solgte i 1944
til nuværende eier L. M. Austad, og flyttet til bruk 2 på Tveiten.
Leif M. Austad, 1944-. Han flyttet hit fra Bollerød.
F. 1921 på Granheim i Våle.
Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og
40 mål skog.
B.
Johan Edvard Mathissen, 1862-1900, skomaker.
F. 1827 på Huseklepp, ektet 1854 Kristine Elisabet Andersdatter, f.
i Sverige. Syv barn: 1. Morten August, f. 1855. 2. Anna, g. m. Albert
Hanssen (han var gift igjen med søsteren Maren Lovise). 3. Marie Bredine,
f. 1859, g. m. maskinist Olsen, Horten. 4. Johan Kristian, f. 1863.
5. Otilie, f. 1866, g. m. kopist Pedersen, Horten. 6. Maren Lovise,
f. 1869, g. m. svogeren Albert Hanssen, Horten. - Mathissen solgte
parten i 1900 til brorsønnen Johan Arnt Mathiassen på bruk A
og flyttet til Horten. Familien sognet til Den jarlsbergske frimenighet.
C.
Hans Mathissen, 1862-1900, skomaker. F.
1833 på Jareteigen, ektet 1856 Regine Bolette Kristoffersdatter Langebrekke,
f. 1831, d. i Horten 1918, 87 år. Syv barn: 1. Karl Marinius,
f. 1856. 2. Josefine Mathilde, f. 1858, g. m. Karlsen, Horten. 3. Hartvig
Bernhard, f. 1860. 4. Johan Arnt, f. 1864. 5. Otto, f. 1867,
g. m. Kristine Johansen (datter av hans søskenbarn Morten August fra
B parten). 6. Herman, f. 1871. 7. Morten Ludvig, f. 1874, maskinist;
d. ug. 1903 ombord i S/S «Heim».
I 1900 solgte Hans Mathissen parten til brorsønnen
Johan Arnt Mathiassen på bruk A.