112. Kaltvet.

     Navnet uttales ka'litvett. Det skrives 1604: Kalthued. 1005: Kalltued. 1668: Kaltuet og i 1723: Kaltuedt.
    Det oprinnellge navn er antagelig Kaldaiþveit, sammensatt av adjektivet kaldr, kold, med þveit, tveit (se g.nr. 4 i Sem).
   Skylden. 1649/50: 41/2 bpd. smør. Avkortet 1 ½ bpd. smør. 1664, 1667 og 1702: fremdeles 3 bpd. smør. Halvgård ( ½ ) .
     Leidang. 1624: 2 lispd. korn, 8 b.m. smør, 4 skilling. 1724: 59 skilling.

Eiere

     I 1624/25 eide brukeren Oluf Kaltvet selv 1 ½ bpd. 9 m. smør i gården. Tove (Toffue) Rånnerud, Undrumsdal, eide 4 ½ m. smør. 1648/49 var brukeren Mathis Kaltvet eier av 2 bpd. smør. Antagelig var dette for størsteparten arv efter ovennevnte Oluf, som sikkert var hans far. Guttorm Grimsrud (Sande) hadde i 1649/50 det øvrige, 2 ½ bpd. smør. Partene var nu noe mindre enn her anført, jfr. avkortningen dette år. 1659/60 hadde Nils Kristoffersøn Lange en part i Kaltvet. 1675 er Mathis Larssøn Stang eier av alt, 3 bpd. smør. I 1700 tilhørte gården madame Tollers arvinger. Gården tilfalt kort tid efter svigersønnen generalmajor Hans Ernst Tritschler. 'Hans dødsbo solgte gården sammen med annet jordegods ved auksjon i 1719 til etatsråd Frederik Wilhelm von Gabel, og Gabel solgte Kaltvet ved auksjon i 1721 til opsitteren Iver Olsen for 101 rdl. Senere bondegods.

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

	Hester	Kuer	Ungfe	Sauer	Griser	Høilass	Hvad de sådde.
1657/58:	2	6	2	6	3
1667:	2	6	2	5		34	6 t. korn. Trede 2 t.
1723:	2	8 naut		6		28	2 skj. blandkorn, 7 t. havre, 1 skj. rug.
1835:	2	7 naut		8	2		¼ t. hvete, ½ t. rug, 1 ½ t. bygg, 10 t. havre, 8 t. poteter.
1865:	2	9 naut		3			1 ½ t. hvete, ½ t. rug, 1 ¼ t. bygg, 9 t. havre, 17 ½ t. potet.

     Andre oplysninger. 1667: Skog av gran til noen smålast. Rydningsland intet som tjenlig er. Har humlehage. 1723: Litt skog til gjerdefang og brenne. Fehavn i sameie. Middelmådig jordart. 1803: Føder 2 hester og 6 fekreaturer. Sår 6 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, men skral havn. 1866: Halv skog på alle bruk.

Brukere.

     På Kaltvet var det i 1664: 2 leilendingsbruk; 1723: 1 og i .1835: 2 selv eierbruk; 1866 og 1905: 3 matrikulerte bruk.
   Oluf var bruker 1593/95.
   Erik nevnes som bruker i 1605.
   Oluf nevnes i tiden 1611-ca. 1622, men satt her antagelig lenger. Han solgte trelast 1610/12. Ifølge sakfallslisten gav Gabriel Rom ham et slag med en bøsse i 1611/12. 1612/13 fikk Oluf Kaltvet 1 rdl. i bot, fordi han ikke vilde efterkomme lovlig skyssferd. På Kaltvet bodde det en skomaker, Anders. Han var stevnet av lensmannen 1621/22, men møtte ikke og fikk derfor ½ rdl. i bot. Oluf Kaltvet eide 1 ½ bpd. 9 m. smør i gården.
   Mathis O. Kaltvet nevnes fra 1634. Han var antagelig sønn av foregående. D. før 1664. I 1637/38 hadde han avhendet slaktet fe til fremmede. ,Dette var imot loven og blev nok betraktet som et grovt brudd på øvrighetens forbud, for han fikk hele 6 1/” rdl. 1 m. i bot. 1645 var Mathis gift og hadde en datter. Han eide 2 bpd. smør i gården. Var lagrettemann 1653. I 1661 var han forarmet. 1664 nevnes enken. Kirsten Andersdatter som bruker av halve gården. Oluf Brynildssøn, 22 år, brukte den annen halvpart. Der var i 1664 en tjenestegutt på Kaltvet ved navn Børger Gullikssøn, han var 30 år. Omkring 1670 blev enkens halvpart overtatt av en ny bruker. Vi kan nu følge de to bruk hver for sig.

Bruk 1.

     Ole (Oluf) Nilssøn, ca. 1670-1714, tømmermann. Han var lagrettemann i 1670, 1690 og 1716. 1 1700 blev han idømt en bot på ½ rdl. for ikke å ha møtt på tinget. D. 1726, 88 år. Hans kone, hvis navn vi ikke kjenner, døde 1709. Fire barn: 1. Iver (Ivar), se nedenfor. 2. Gunder, bodde på Søndre Ilebrekke. 3. Kirsten. 4. Anne, ektet 1719 Jest Trondsen Høyføtt.
    Iver (Ivar) Olsen, 1714-1748, sønn av foregående. Kjøpte gården av etatsråd v. Gabel (se u. Eiere) og blev .bruker av hele gården. Lånte 90 rdl. av mag. Ths. terner i Tønsberg. Lagrettemann i 1752. D. 1748, 63 år; ektet 1713 Siri Jørgensdatter, d. 1754, 72 år. Fem barn: 1. Åse (Ose), f. 1718, ektet 1739 Kristen Olsen Brattås. 2. Mari (Maren), f. 1721, ektet 1738 Kristoffer Olsen, Søndre Haslum. 3. Mante, f. 1724, ektet 1748 Ole Anderssen, Åsen i Nykirke. 4. Ole, f. 1726, se nedenfor. 5. Mari (Maren), f. 1729, ektet 1755 Kristoffer Gardsen Langerød. - Ved skiftet i 1748 efter Iver utgjorde formuen 250 rdl. Gården blev da taksert til 200 rdl Ved skiftet i 1754 efter Siri nevnes blandt løsøret to sølvbegre, verd 3 rdl. 1 ort og en firehjulsvogn, verd 1 rdl.
   Ole Iversen, 1754-1764, sønn av foregående. D. 1764, ektet 1752 Anne Malene (Magdalene) Kristensdatter, Nordre Teigen, f. 1727, d. 1803. Fem barn: 1. Mari (Maren), f. 1752, ektet 1781 Jørgen Matnissen, Østre Roberg. 2. Iver, f. 1754, se nedenfor. 3. Marie, f. 1757. 4. Kristine, f. 1760, g. m. Krisen Amundsen i Åsgårdstrand. 5. Nils, f. 1762, d. 1783 på Fjukstad i Borre. - Ved skiftet i 1767 efter Ole blev gården taksert til 650 rdl. Enken giftet sig igjen 1766 med
   Hans Hanssen, 1766-1780, korporal. F. 1739 på M. Fadum. To barn: 2. Ole, f. 1771, sjømann. Hanssen flyttet ca. 1780 med kone og barn til Borre, hvor de kjøpte en part av Fjukstad. Kaltvet blev da overtatt av Anne Malenes sønn
   Iver Olsen, 1780-1786. Han betalte 325 rdl. for morens halvdel. Sine søskens parter i gården innløste han i 1785 og 1786 med 324 rdl. Han lånte 250 rdl. i 1780 av Kristoffer Nilssen, Mellem Rom (Østre). D. 1809 på Fuske i Borre. Gift: 1. 1780 m. Marte Sørensdatter fra Flår i Undrumsdal (hennes mor Maren var fra Myre i Sem), d. i Åsgårdstrand i begynnelsen av 17801-årene. 2. m. Marte Ransdatter. Elleve barn (5 og 6) : 1. Mari, f. 1781, d. før 1809. 2. Olea, f. 1782. 3. Anne Marie, f. 1784, ektet 1811 Peder Pedersen, Lasken i Slagen. 4. ;Søren, f. 1786, bodde på Nordre Karlsvik. 5. Anne Malene, f. 1788, d. ug. 1863 på Lasken. 6. Ole, f. 1795. 7. Marte, f. 1796. 8. Lars, f. 1798, møllermester på Falkenstein, g. m. Trine Moskvil fra Nykirke. 9. Kristen, f. 1802. 10. Hans, f. 1805, smed, bodde på Moskvil. - 1786 solgte Iver gården til Thomas J. Blix fra Stusrød for 1100 rdl., og flyttet til Åsgårdstrand, .senere til Fuske i Borre.
   Thomas Johannes Olsen Blix, 1786-1812. I 1797 .solgte Blix 4/5 parter av gården til lærer Auen Abrahamsen Rom på Val1øy, Hans Jørgensen, Østre Roberg, Ole Kristoffersen, Østre Roberg, og Lars Pedersen, Vestre Roberg. De betalte 1536 rdl. for denne del av gården. Året efter kjøpte de resten for 359 rdl. Gården blev derefter i noen år drevet som underbruk til de nye eieres hovedbruk. Lærer Auen Rom lot noe av det høi han avlet på .sin ¼ part føre til Val1øy (for til 1 ku om året) og resten hjem til sin mor på Kroks-Rom. De fire eiere solgte gården tilbake til Blix i 1805 for 1838 rdl. Han lånte da 1300 rdl av Christopher Seeberg. Blix hadde da bodd noen år på Åsen. Han solgte Kaltvet igjen i 1812 for 2000 rdl. til Auen Iversen, og flyttet tilbake til Åsen.
   Auen Iversen, 1812-1814. Han flyttet hit fra Gullerød. Da han overtok Kaltvet lånte han 1000 rdl. I 1813 solgte han fra et lite jorde, som lå ved Høyføtt, til Tolli Rasmussen Høyføn for 100 rdl. Dette jorde blev senere føiet sammen med Høyføtt. I 1814 solgte Auen resten av gården for 10 000 riksbankdlr. til
   Johan Jørgen Salomonsen, 1814-1831. Han var fra Søndre Nes på Bytangen. D. 1847, 86 år. G. m. Mari (Marie) Amundsdatter, d. 1842, 77 år. Seks barn: 1. Samuel, se bruk 1. 2. Ragnhild Susanna, g. m. Ole Jenssen Kopstad. 3. Anne Marie, f. ca. 1792, ektet 1817 Ole Hanssen, Søndre Rom. 4. Grete Sofie, g. m. Kjøl Kristoffersen, se bruk 2. 5. Anne Kristine, f. 1802, ektet 1823 Nils Hanssen, Søndre Rom. 6. Johanne Marie, d. på Rom 1856, 64 år. - Ved skiftet i 1842 efter Mari utgjorde formuen 1328 spd. Johan Salomonsen blev gjort, umyndig i 1843.
   I 1831 delte Salomonsen gården i to like parter og overdrog den ene halvpart til sønnen Samuel for 600 spd. og halvt ophold, se bruk 1. Den annen halvdel overdrog han til svigersønnen Kjøl Kristoffersen for 700 spd. og halvt ophold, se bruk 2.

 

Bruk 1. John Olsen Skogen. G. nr. 112, br. nr. 1 og 2.

Bruk 2.

   Ole (Olaf) Brynildssøn, ca. 1664-1702. D. 1710, 78 år. G. m. Gunvor Mathisdatter d. 1710, 78 år. (Hun var muligens datter av forannevnte Mathis.) To barn: 1. Mathis (Mathias), se nedenfor. 2. Live, g. m. Mikkel Kimestad i Borre. Ole satt i små kår. Ved skiftet efter ham i 1711 blev det intet å arve.
    Mathis (Mathias) Olsen, 1702-ca. 1720, sønn av foregående. D. 1734, 901 år; ektet 1708 Anna Olsdatter (Olufsdatter). Fire barn: 1. Gunhild, f. 17,09. 2. Åse (Ose), f. 1712. 3. Ambjørn, f. 1716. 4. Ole, f. 1720. - Omkring 1709 bodde Mathias en tid i Holmestrand.

Bruk 1.

   Samuel Johansen, 1831-1850. Han lånte 500 spd av faren da han overtok bruket. F. 1798, d. på Hallingrød 1882, ektet 1824 Marte Hansdatter, Søndre Basberg, f. 1799, d. på Hallingrød 2885. Ti barn: 1. Maren Andrea, f. 1824. 2. Inger Helene, f. 1826, ektet 1855 matros Mathias Olsen, Åsgårdstrand. 4. Karen Sofie, f. 1830. 5. Anne Marie, f. 1832, ektet 185 Hans Rasmussen, Hallingrød. 6. Hans Johan, f. 1834. 7. Johan Jørgen, f. 1837, styrmann; ektet 1865 Elise Petrine Stueby fra Holmestrand. 9. Peter Anton, f. 1841, bodde på Jonsrønningen u. Åsmundrød. 10. Samueline Matbilde, f. 1844, ektet 1875 Reinhard M. Hanssen, Hallingrød. - I 1851 fikk Fredrik A. Gjersøe auksjonsskjøte på dette bruk for 1170 spd.
    Fredrik August Gjersøe, 1851-1877, styrmann. F. 1828 i Tønsberg, ektet 1850 Inger Sophie Gjersøe, f. 1816, d. 1876, begravet i Tønsberg. Gjersøe solgte bruket 1877 til Karen Marie Kristensen for kr. 6800. Hun lånte kr. 3774 av selgeren. I 1879 ektet hun.
   Karl Johannessen, 1879-1893. F. 1850 i Värmland. Gift: 1. 1879 m. Karen Marie Kristensen, f. 1846, d. 1881. 2. 1889 m. Gina Josefine Matbilde Kristiansdatter, f. 1858 i Kristiania, d. 1893. Tre barn (1 og 2) : 2. Helge, f. 1890, lærer, bosatt i Horten, ektet 1917 Margit Berg, Tveiten i Borre. - Johannessen solgte bruket 1893 for kr. 10 500 til
   John Olsen Skogen, 1893-1944. I 1901 kjøpte Skogen også bruk 2, som senere har fulgt dette bruk. Skogen var sterkt religiøst interessert. F. 1850 i Sauherad, d. 1944, 94 år. Gift: 1. 1876 m. Anne Mathiasdatter Røstet, Sauherad, f. 1845, d. 1885. 2. 1890 m. Anne Olsdatter Guvehaug, Sauherad, d. 1892. 3. 1902 m. Grethe Marie Hansdatter Røren, f. 1865. Elleve barn (5, 2 og 4) : 2. Margit, f. 1879, g. m. Anders Bollerød, Røren. 3. Mathias, f. 1881, g. m. Lina Hansen, Åsgården, bosatt i U.S.A. 4. Ingrid, f. 1883, d. 1932, g. m. sjåfør Algot Karlson, Forsheda, Sverige. 5. Anne, f. 1885, g. m. Lars Uri fra Ålesund, bosatt i U.S.A. 8. Henry Normann, f. 1903, g. m. Gunvor Holmen fra Stokke, bor på Kaltvet. 9. Ragnhild, f. 1904, g. m. barber Kristen Aas, Åsgårdstrand. 10. Gudrun, f. 1908. 11. Ester, f. 1908, g. m. gartner Helge Rustan, Fjell av Bø. - I 1918 solgte Skogen fra to mindre parter: Bruksnr. 5, Fitje, og bruksnr. 6 til Henrik Grimeland på Nordre Rakkås.
   Bruket utgjør ca. 100 mål dyrket mark og 180 mål .skog.

Bruk 2.

Kjøl Kristoffersen, 1831-1841, skipper. Han lånte 200 spd. av svigerfaren da han overtok bruket. Han var fra Nordre Nes. F. 1793, druknet 1843. I 1817 hadde han kjøpt bruk 4 på Søndre Smidsrød på Nøtterøy. Denne part blev overført til sønnen Johan, som hadde den til 1830 (L. Berg, Nøtterø, s. 305). G. 1813 i Borre m. Grete Sofie Johansdatter, som da bodde på Kjæran i Nykirke, f. ca. 1789. Barn: 1. Kristoffer, d. 1830, 16 år. 2. Johan Jørgen, f. 1814, se nedenfor. - I 1841 overdrog Kjøl bruket til sønnen Johan Jørgen for 500 spd. og halvt ophold til sine besteforeldre. Fra 1844 fikk også hans mor, Grete Sofie Johansdatter, ophold. Hun giftet sig igjen 1846 med høker Anders Rasmussen i Åsgårdstrand.
   Johan Jørgen Kjølsen, 1841-1871, skipper; sønn av foregående. F. 1814, d. 1898 på Vestre Rom. Ektet 1843 Anne Kirstine Kristoffersdatter, Nordvestre Rom, f. 1822, d. i barselseng 1866. Åtte barn: 1. Karoline Sofie, f. 1844, ektet 1868 Johannes Eriksen Høyføtt, bodde på Vestre Rom. 2. Karen Mathea, f. 1848, ektet 1875 Morten August Mathiassen Skjolden, bodde på Vestre Rom. 3. Karl August, f. 1851, bodde på Haug-Basberg. 4. Jørgen Anton, f. 1853, sjømann, falt overbord og druknet. 5. Anders Kristian, f. 1857, stuert, ektet 1884 Ingeborg Marie Kristensdatter, Tufta av Åsen. 6. Kjølius Gustav, f. 1860, sjømann; gift og bosatt i Amerika, hvor han arbeidet sig op og blev en velstående mann. 7. Kristoffer, f. 1863, bodde på Nordre Ilebrekke.- I 1848 solgte Kjølsen halvparten av bruket til Jørgen Kristensen Velle for 650 spd., se bruk 3. Ved skiftet i 1866 etter Anne Kirstine utgjorde formuen 589 spd. I 1871 blev bruket solgt for 900 spd. til
    Sven Jakobsen, 1871-1901. F. 1823 i Sverige, d. ug. 1901. Ved skiftet efter Jakobsen utgjorde formuen kr. 7970. Ved testament av 1893 skjenket han kr. 400 til Norsk luthersk misjon og oprettet to legater, et på kr. 600 til fordel fobdel for ”Enker og fattige Børn” av Krokstad sokn i Båhuslen, og et like stort legat til ”Fattige og foreldreløse Børn” av Slagen.
   Bruket .blev efter Jakobsens død i 1901 solgt til John Olsen Skogen på bruk 1. Se heretter bruk 1.

Bruk 3.

   I 1848 solgte Johan Jørgen Kjølsen på bruk 2 halvparten av bruket sitt for 659 spd. til    
    Jørgen Kristensen, 1848-1862. Han flyttet hit. fra Nordre Velle. F. 1797, d. 1862. ektet 1831 Helene Pedersdatter, Teigen av Horgen, f. 1805, d. på Koreterød 1879. egen barn. Helene arvet bruket i henhold til gjensidig testament av 1839. Hun solgte det 1875 for 1800 spd. til
   Ole Eriksen, 1875-1897. F. 1829 på Steinbjørnrød i Borre, d. 1904; g. m. Karen Jørgensdatter, f. 1821 på Steinbjørnrød i Borre, d, 1883. Ett barn: Ellevine Henrikke, f. 1865, ektet 1891 Ole Eriksen fra Ra i Borre, se nedenfor. - I 1897 overdrog Ole Eriksen bruket til svigersønnen Ole Eriksen for kr. 4000.
   Ole Eriksen Kaltvedt, 1897-1916, styrmann, senere kjøpmann. F. 1862 på Ra i Borre, d. 1941 på Nøtterøy. Gift: 1. 1891 m. Ellevine Henrikke Olsdatter Kaltvet, f. 1865 på Steinbjørnrød i Borre, d. 1919 på Nøtterøy. 2. 1930 m. Bertha Olsen, f. 1859 i Åsgårdstrand, d. 1934 på Nøtterøy. Fire barn i første ekteskap: 1. Oskar Olaf, f. 1892, sjømann. 2. Markus Kreiberg, f. 1893, kjøpmann i Tinvik; g. m. Betzy Bjønnes. 3. Elna Margrete, f. 1897, g. m. skibsfører Hjalmar Nielsen, Tinvik. 4. Ernst Henry, f. 1899, d. 1917. - Eriksen solgte bruket i 1916 til R. R. Husum og flyttet til Tinvik på Nøtterøy, hvor han overtok en kjøpmannsforretning.
   Roar R. Husum, 1916-1927. F. 1878 i Borgund i Sogn, d. 1927; g. m. Anna Sofie Husum, f. 1886 på Kaupanger i Sogndal, Sogn. Seks barn: 1. Roar Falck, f. 1915, sjømann, omkom i januar 1940 ved Tønsbergbåten ”Fagerheim”s krigsforlis i Biscayabukten. 2. Ivar, f. 1919. 3. Sigrid, f. 192,0. 4. Olav, f. 1922. 5. Martha,