| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag? Hovedrapport 1 |
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> 6 OPPSUMMERING OG KONKLUSJONEt sentralt mål for evalueringsprogrammet knyttet til Reform 97 er "å peike på sterke og veike sider" ved reformen og "å få fram forslag til forbedringspunkt og tiltak knyttet til desse" (KUF, 1999). I det foreliggende projektet har intensjonen vært å fokusere på det nye i forhold til det gamle. Med et slikt grunnlag har en gjennom en undersøkelse ønsket å finne fram til erfaringer som er gjort med mål, innhold og arbeidsmåter i den nye læreplanen for kroppsøving i L97, med individforutsetninger og lokale rammebetingelser. Ordvalg, formulering og konkretisering av fellesmålene for kroppsøvingsfaget i L97 kan variere en del i forhold til tilsvarende mål i M87. Hovedelementene - utvikling av bevegelsesglede samt å få erfaring med og kunnskap om fysiske aktiviteter, menneske-kroppen og natur/miljø - må likevel kunne sies å være noenlunde de samme. Det er således vanskelig å peke på noen store prinsipielle forskjeller i verditenkning mellom L97 og M87 for kroppsøvingsfaget. Lærernes erfaringer med fellesmålene og de forpliktende målformuleringene synes å være gode. Således er det 70-80% av dem som anser alle de fire målene for å være meget viktige. Det gjelder også målet om at elevene skal "få naturopplevingar og praktisk røynsle og utvikle kunnskap om og forståing for den plassen mennesket har i naturen", selv om dette målet blir lavere prioritert enn de øvrige. Dette er særlig tilfelle blant de yngste lærerne. At fellesmålene er operasjonalisert og tydeliggjort i mer konkrete målområder for småskole-, mellom- og ungdomstrinnet representerer en nyhet i L97. På småskoletrinnet dreier det seg om "sansemotorikk", "eg og dei andre", "leik-kultur" og "nærmiljø og natur". Målområdene på mellomtrinnet er "kroppsmedvit og rørsleglede", "samarbeid og sosialt samvær", "idrett og dans" og "ut i naturen". På ungdomstrinnet er det "fysisk aktivitet og helse", "idrett", "dans" og "friluftsliv" som utgjør målområdene. På småskoletrinnet synes lærerne i rimelig grad å ha arbeidet med alle de aktuelle målområdene. I særlig grad gjelder dette "sansemotorikk" som i tillegg er høyest prioritert sammen med "leik-kultur". På mellomtrinnet synes også lærerne å ha arbeidet med alle de aktuelle målområdene i rimelig grad. At henholdsvis "nærmiljø og natur" og "ut i naturen" er lavest rangert på de to nevnte trinn, kan det være verdt å merke seg. På ungdomstrinnet er det arbeidet mest med "fysisk aktivitet og helse" og "idrett" og betydelig mindre med "dans" og "friluftsliv". Når en sammenligner innholdet i læreplan for kroppsøving i L97 med innholdet i den tilsvarende plan i M87, finner en heller ingen store forandringer. Som i tidligere planer har "leik" og "idrett" fått en sentral plass. For eksempel heter det her at "leik skal dominere på småskulesteget og elles gjennomsyre arbeidsmåtene på alle steg". På den annen side har "dans" og "friluftsliv" fått en mer tydelig og forpliktende plass enn tidligere (KUF, 1996, s.132). Av undersøkelsen framgår at "leik" og "idrett" er både høyest prioritert og best ivaretatt av de fire hovedområdene. Det er således mer enn 90% som mener at disse aktivitetene er rimelig godt ivaretatt. På den annen side kommer "dans" dårligst ut i prioriteringen. Mer enn 50% av lærerne prioriterer "dans" lavest, og er samtidig av den oppfatning at dette aktivitetsområdet ikke er godt nok ivaretatt. "Friluftsliv" prioriterer 21% av lærerne lavest, og omtrent en tredjedel av lærerne mener at heller ikke dette aktivitetsområdet er godt nok ivaretatt i deres undervisning. For øvrig synes "leik" og "dans" å være høyere prioritert og bedre ivaretatt blant kvinner enn menn, mens "idrett" og "friluftsliv" er høyere prioritert og bedre ivaretatt blant menn enn kvinner. Det er også verdt å merke seg at lærere med mest utdanning i faget synes å prioritere og ivareta både "leik" og "friluftsliv" lavere enn lærere med minst utdanning. For "idrett" og "dans er forholdet motsatt. Ellers er det verdt å merke seg at mer enn 50% av lærerne ikke ønsker at elevene skal arbeide med teoretiske emner i kroppsøvingsfaget. For å realisere målene i skole og fag har L97 hatt som intensjon å skape endringer i skolens arbeidsmåter. Intensjonen er at elevene skal være aktive, handlende og selvstendige (KUF, 1996, s.75). I den forbindelse skal det legges mer vekt på friere arbeidsformer, leik som arbeidsmåte, elevinnflytelse på undervisningen og en forpliktende innføring i tema- og prosjektarbeid. Knapt halvparten av lærerne (46%) gir uttrykk for at det har skjedd store forandringer i arbeidsmåtene. Et tydelig flertall (62%) mener likevel at den nye planen har ført til noe mer av både leik og skapende virksomhet. Det er også mange som mener at undervisningen preges av mer elevinnflytelse (67%) og mindre prestasjonsorientering 51%). Vel halvparten av lærerne på ungdomstrinnet (52%) hevder dessuten at det er blitt mer temaorganisert virksomhet. For øvrig er det noe mindre enn halvparten (42%) som mener at prosjektarbeid er godt egnet i kroppsøvingsfaget, og noe mer enn halvparten (51%) som mener det samme om tverrfaglig arbeid. Det er noe flere menn enn kvinner og noe flere lærere på ungdomstrinnet enn på de øvrige trinn som uttrykker at det har skjedd store forandringer i arbeidsmåter - noe som kan tyde på at det er flest menn og lærere på ungdomstrinnet som har følt seg tvunget til å endre undervisningsform. I denne sammenheng er det flest lærere på ungdomstrinnet som mener at det er blitt mer elevinnflytelse på undervisningen, og det er flere mannlige enn kvinnelige lærere på dette trinnet som mener at det er blitt mer temaorganisert virksomhet i faget. Ved evaluering av den nye læreplanen i kroppsøving i L97 er det de didaktiske kategoriene mål, innhold og arbeidsmåter som har hatt størst oppmerksomhet. Undersøkelsen har ellers avdekket at både elever og lærere har et positivt syn på kroppsøvingsfaget. Det framkommer også at lærerne har et positivt syn på den nye planen og på de lokale rammebetingelsene for å drive kroppsøving etter denne planen. De synes å være rimelig tilfreds med både de fysiske og de sosiale rammebetingelsene ved egen skole selv om det fortsatt foreligger et utviklingspotensiale i denne sammenheng. Spesielt synes dette å være tilfelle når det dreier seg om betingelsene for aktiviteter i uterommet. Det er likevel mange lærere (36,6% kvinner og 50,9% menn) som hevder at det er vanskelig å undervise etter den nye planen, og mange er ikke tilfreds med egen kompetanse i dans (67%), sansemotorikk (34,4%) og friluftsliv (25,6%). Dessuten er det tydelig over en tredjedel av undersøkelsesgruppen (37,9%) som ikke er komfortable med sin generelle kompetanse i faget, noe som også kan omfatte aktuelle arbeidsmåter. I alt er det 80,3% av lærerne som uttrykker behov for etterutdanning. I forbindelse med gjennomføringen av L97 har KUF presentert en etterutdanningsplan for å forberede lærerne på de nye utfordringene ved å oppdatere deres undervisningskompetanse. En av de mest bemerkelsesverdige resultater undersøkelsen avdekker er at kun 13% hevder at de har fått tilbud om etterutdanningskurs, og marginale 5,9% oppgir at de har deltatt på slike kurs. Det finnes således en svært stor diskrepans på uttrykte ettrutdanningsbehov og svaret på etterutdanningstilbud i denne sammenheng. Årsakene til dette kan være flere. På den ene side kan det dreie seg om manglende informasjon fra både sentralt og lokalt hold om etterutdanningskurs. At det er mer enn en fjerdedel av respondentene som ikke vet om de har fått kurstilbud, kan tyde på dette. På den annen side kan mangel på ressurser lokalt, stresset skolehverdag, timeplantekniske problem med mer bidra til at det har vært vanskelig å ta imot kurstilbud. Det er ellers viktig å legge merke til at mye av etterutdanningsvirksomheten får dårlig karakter med hensyn til relevans og kvalitet i forhold til følte behov. For øvrig er også en rekke andre forhold problematisert i den foreliggende rapporten. Noen av disse forholdene kan det være aktuelt å se nærmere på i en ny undersøkelse som vil få en kvalitativ tilnærming. Ikke minst vil det i den forbindelse være aktuelt å få elevene i tale og spørre dem ut om en del erfaringer som de har gjort i tilknytning til den nye læreplanen. Som avslutning på denne rapporten er det naturlig å trekke fram to forhold som virker spesielt positive ved den nye planen sammenliknet med tidligere planer. For det første presenterer den et mål/innhold som har en klar struktur og en tydeligere plass for andre aktiviteter enn kun det idrettslige i snever betydning. For det andre presenterer den diverse arbeidsmåter som har funksjonell verdi i forhold til de aktuelle mål. De behov og mangler som undersøkelsen har avdekket på disse områdene, bør det være mulig å gjøre noe med gjennom etterutdanning. En god strategi og plan for gjennomføring av denne synes det derimot ikke så enkelt å få til. Dette bør likevel være utfordringen i den nære framtid. [ Innhold - Toppen av siden ] |
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
|
||