L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag?
Hovedrapport 1
Copyright © 2001 forfatterne /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

4 RESULTATER (FORTS.)


Innhold:

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.3 Lærernes erfaringer med arbeidsmåter i kroppsøvingsfaget

Knyttet til L97´s intensjon om å utvikle og skape forandring i skolens arbeidsmåter, skal det legges mer vekt på friere arbeidsformer, leik som arbeidsmåte, samarbeid mellom elevene, elevinnflytelse på undervisningen og en forpliktende innføring av tema- og prosjektarbeid. Undersøkelsen har tatt sikte på å kartlegge i hvilken grad disse intensjonene er fulgt opp i kroppsøvingsfaget.

4.3.1 Vektlegging av friere arbeidsmåter

På spørsmålet om L97 har ført til større forandringer i arbeidsmåtene, om det har blitt mer veksling mellom friere og lærerstyrte arbeidsformer og om det er blitt mer eksperimen-terende og skapende virksomhet, er lærernes svar vist i en rekke figurer og tabeller.

Figur 32. "L97 har ført til store forandringer i kroppsøvingsundervisningens arbeidsmåter" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 649).

Tabell 3.1.1a. "L97 har ført til store forandringer i kroppsøvingsundervisningens
arbeidsmåter" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=344)
%

Menn
(n=302)
%

Vet ikke

21,5

11,6

Helt uenig

18,3

11,9

Litt uenig

19,8

23,8

Litt enig

34,3

49,3

Helt enig

6,1

3,3

N=646
p=.000

Tabell 3.1.1b. "L97 har ført til store forandringer i kroppsøvingsundervisningens
arbeidsmåter" - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=199)
%

Mellomtrinnet
(n=149)
%

Ungdomstrinnet
(n=184)
%

Vet ikke

21,1

15,4

13,0

Helt uenig

19,6

16,8

10,9

Litt uenig

20,6

24,2

19,6

Litt enig

33,2

39,6

51,1

Helt enig

5,5

4,0

5,4

N=532
p=.000

Det er knapt halvparten av lærerne (46%) som er "litt enig" (41%) eller "helt enig" i at det har skjedd store forandringer i arbeidsmåtene etter L97. Det avdekkes en signifikant kjønnsforskjell. Flere menn (vel 50%) enn kvinner (rundt 40%) er "helt" eller "litt enig" i at arbeidsmåtene har forandret seg mye. Lærerne med erfaring fra ungdomstrinnet (57%), er mer tilbøyelige til være "litt enig" og "helt enig" i at det har skjedd store forandringer i arbeidsmåtene enn lærerne på barnetrinnet (ca 39%).

Figur 33. "L97 har ført til mer veksling mellom friere og lærerstyrte arbeidsformer"
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 638)

Et stort flertall, 69,1%, mener at L97 har ført til mer veksling mellom friere og lærerstyrte arbeidsformer i kroppsøvingsundervisningen.

Figur 34. "L97 har ført til en større grad av eksperimentering og skapende virksomhet"
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 642)

Tabell 3.1.2. "L97 ført til en større grad av eksperimentering og skapende virksomhet"
- fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

1-5 år
(n=204)
%

6-20 år
(n=222)
%

21-40 år
(n=192)
%

Vet ikke

29,9

7,7

4,2

Helt uenig

3,9

8,6

6,8

Litt uenig

13,2

21,2

17,7

Litt enig

36,3

43,2

56,8

Helt enig

16,7

19,4

14,6

N= 618
p= .000

Et flertall av lærerne (62%) er "litt enig" eller "helt enig" i at L97 har ført til en større grad av eksperimentering og skapende virksomhet i forhold til egen undervisning. Det er flest lærere i gruppen med høyest ansiennitet som har svart "helt enig" eller "litt enig" (71%).

Figur 35. "Det lekes mer i kroppsøving i dag enn tidligere" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 651)

Tabell 3.1.3a. "Det lekes mer i kroppsøving i dag enn tidligere" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=348)
%

Menn
(n=300)
%

Vet ikke

21,3

13,3

Helt uenig

5,5

7,7

Litt uenig

12,6

14,7

Litt enig

25,9

42,3

Helt enig

34,8

22,0

N= 648
p= .000

Tabell 3.1.3b. "Det lekes mer i kroppsøving i dag enn tidligere"
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=199)
%

Mellomtrinnet
(n=151)
%

Ungdomstrinnet
(n=183)
%

Vet ikke

17,6

15,2

18,6

Helt uenig

-

8,6

12,0

Litt uenig

6,0

13,2

23,5

Litt enig

26,6

39,1

35,5

Helt enig

49,7

23,8

10,4

N=533
p=.000

Tabell 3.1.3c. "Det lekes mer i kroppsøving i dag enn tidligere" - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

1-5 år
(n=211)
%

6-20 år
(n=223)
%

21-40 år
(n=193)
%

Vet ikke

35,5

9,4

5,7

Helt uenig

1,4

10,8

7,8

Litt uenig

11,4

17,0

11,4

Litt enig

31,3

33,6

36,3

Helt enig

20,4

29,1

38,9

N=627
p=.000

Tabell 3.1.3d. "Det lekes mer i kroppsøving i dag enn tidligere"
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

(n=255)
%

5-15 vekttall

(n=171)
%

Grunnfag/
årsenhet
(n=166)
%

Mellomfag, faglærer, hovedfag
(n=54)
%

Vet ikke

19,2

19,9

15,1

11,1

Helt uenig

2,0

7,6

10,8

11,1

Litt uenig

8,2

10,5

21,7

25,9

Litt enig

32,9

31,0

33,1

42,6

Helt enig

37,6

31,0

19,3

9,3

N= 646
p= .000

Tabell 3.1.3e. "Det lekes mer i kroppsøving i dag enn tidligere" - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag

(n=130)
%

Sogn og Fjordane
(n=149)
%

Agder

(n=96)
%

Vestfold

(n=148)
%

Oslo og Akershus
(n=128)
%

Vet ikke

12,3

15,4

14,6

20,9

23,4

Helt uenig

6,9

3,4

3,1

8,8

9,4

Litt uenig

20,8

13,4

11,5

6,8

16,4

Litt enig

24,6

40,3

33,3

33,1

35,2

Helt enig

35,4

27,5

37,5

30,4

15,6

N= 651
p= .000

Som det framgår av tallene foran, mener 62% av lærerne at det lekes mer i kroppsøving etter L97, og bare 20% er uenige i dette. Det er noen flere kvinner enn menn som er "helt enig" i at det lekes mer. Også lærergruppen med ansiennitet over 20 år er mest enig (75%). Blant lærere med minst utdanning er andelen 71% - 62%. De tilsvarende tall blant lærere med årsenhet/grunnfag og lærere med best utdanning er henholdsvis 52% og 53%. De best utdannede har altså ikke erfart en forandring i arbeidsmåter mot mer leik i samme grad som de med dårligst utdanning. Ikke overraskende er det på småskoletrinnet at flest lærere mener det lekes mer, 76%, hvorav 50% "helt enig". På ungdomstrinnet er tilsvarende tall 46% og 10%. En finner også forskjeller mellom regionene. Mens 71% av kroppsøvings-lærerne i Agder er enig i at det lekes mer, svarer bare 51% av lærerne i Oslo og Akershus det samme.

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.3.2 Samarbeids vs. prestasjonsorientering

Kroppsøvingsfaget synes å ha hatt sterke tradisjoner i retning av å vektlegge konkurranse og prestasjoner. De følgende tabeller viser lærernes erfaringer på spørsmålet om L97 har ført til mindre prestasjons- og konkurranseorientering i undervisningen og mer samarbeid mellom elevene.

Figur 36. "L97 ført til mindre prestasjons- og konkurranseorientering"
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 640).

Tabell 3.2.1a. "L97 ført til mindre prestasjons- og konkurranseorientering"
- fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=337)
%

Menn
(n=300)
%

Vet ikke

18,1

16,3

Helt uenig

10,1

12,7

Litt uenig

19,3

21,0

Litt enig

32,9

42,0

Helt enig

19,6

8,0

N=637
p=.000

Tabell 3.2.1b. "L97 ført til mindre prestasjons- og konkurranseorientering"
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=196)
%

Mellomtrinnet
(n=147)
%

Ungdomstrinnet
(n=181)
%

Vet ikke

20,9

15,0

13,3

Helt uenig

8,2

10,2

14,4

Litt uenig

15,8

21,1

26,5

Litt enig

33,2

42,9

35,4

Helt enig

21,9

10,9

10,5

N=524
p=.002

Tabell 3.2.1c. "L97 ført til mindre prestasjons- og konkurranseorientering"
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

%
(n=245)

5-15 vekttall

%
(n=169)

Grunnfag/
årsenhet
%
(n=167)

Mellomfag, faglærer, hovedfag
%
(n=54)

Vet ikke

19,2

23,7

10,8

9,3

Helt uenig

9,8

7,7

16,2

13,0

Litt uenig

15,1

18,9

25,1

31,5

Litt enig

39,2

34,9

36,5

37,0

Helt enig

16,7

14,8

11,4

9,3

N= 635
p= .004

Undersøkelsen viser at vel halvparten, 51%, er "litt enig" eller "helt enig" i at det har blitt mindre prestasjons- og konkurranseorientert undervisning etter L97, mens 32% er "litt" eller "helt uenig". Rundt 20% av kvinnene svarer at de er "helt enig" i utsagnet om at undervisningen er blitt mindre prestasjons- og konkurranseorientert. Tilsvarende tall for menn er i underkant av 10%. Andelen av lærere uten utdanning som mener at undervisningen har blitt mindre prestasjons- og konkurranseorientert, er større enn andelen av lærere med høy utdanning (57% mot 46%). Det er i noe større grad lærere med undervisningserfaring kun fra småskoletrinnet som er enig i utsagnet, og særlig kvinnelige lærere.

Figur 37. "L97 ført til mer samarbeid mellom elevene"
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 616)

Tabell 3.2.2a. "L97 ført til mer samarbeid mellom elevene" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=322)
%

Menn
(n=291)
%

Vet ikke

21,7

12,4

Helt uenig

6,2

7,2

Litt uenig

8,7

15,8

Litt enig

44,4

53,3

Helt enig

18,9

11,3

N=613
p= .000

Tabell 3.2.2b. "L97 ført til mer samarbeid mellom elevene" - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

1-5 år
(n=202)
%

6-20 år
(n=215)
%

21-40 år
(n=176)
%

Vet ikke

35,1

9,3

5,1

Helt uenig

3,0

11,2

6,3

Litt uenig

9,4

14,0

13,6

Litt enig

36,6

49,3

61,9

Helt enig

15,8

16,3

13,1

N= 593
p= .000

Tabell 3.2.2c. "L97 ført til mer samarbeid mellom elevene" - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag

(n=118)
%

Sogn og Fjordane
(n=139)
%

Agder

(n=91)
%

Vestfold

(n=143)
%

Oslo og Akershus
(n=125)
%

Vet ikke

8,5

16,5

19,8

18,9

22,4

Helt uenig

6,8

4,3

2,2

11,2

7,2

Litt uenig

11,0

12,9

13,2

11,2

13,6

Litt enig

55,1

51,8

51,6

39,9

45,6

Helt enig

18,6

14,4

13,2

18,9

11,2

N= 616
p= .004

Undersøkelsen viser at kroppsøvingslærerne gjennomgående synes det er blitt mer samarbeid mellom elevene etter innføringen av L97. Det er 64% av lærerne som er enig i utsagnet, mens bare 19% uttrykker at de er uenige. Kvinnene (63,3%) og gruppen med lengst ansiennitet har størst andel av enig-svarene (75%). Andelen lærere i Nord-Trøndelag som svarer "helt enig" og "litt enig" er noe høyere enn i de andre regionene. Særlig gjelder dette i forhold til Oslo og Akershus.

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.3.3 Elevinnflytelse på undervisning og klassemiljø

Lærerstyrt undervisning har sterke tradisjoner i den norske skolen. De følgende tabeller viser lærernes erfaringer på spørsmålet om L97 har ført til større elevinnflytelse på undervisningen og skapt grunnlag for et bedre klassemiljø.

Figur 38. "L97 har ført til større elevinnflytelse på kroppsøvingsundervisningen"
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 641)

Tabell 3.3.1a. "L97 har ført til større elevinnflytelse på kroppsøvingsundervisningen"
- fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

1-5 år
(n=204)
%

6-20 år
(n=222)
%

21-40 år
(n=191)
%

Vet ikke

28,9

5,9

2,1

Helt uenig

6,9

10,8

9,9

Litt uenig

8,3

14,9

17,3

Litt enig

37,3

51,4

53,9

Helt enig

18,6

17,1

16,8

N= 617
p= .000

Tabell 3.3.1b. "L97 har ført til større elevinnflytelse på kroppsøvingsundervisningen"
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=192)
%

Mellomtrinnet
(n=150)
%

Ungdomstrinnet
(n=183)
%

Vet ikke

19,8

11,3

6,6

Helt uenig

13,0

10,0

4,9

Litt uenig

14,6

14,7

10,9

Litt enig

45,3

48,7

51,9

Helt enig

7,3

15,3

25,7

N= 525
p= .000

Det er 65% av lærerne som mener at L97 har ført til større elevinnflytelse på egen kroppsøvingsundervisning, mens 23 % mener at dette ikke har skjedd. Flest i gruppen av lærere med undervisningserfaring fra ungdomstrinnet sier seg enige, 77%. Tilsvarende tall for mellomtrinnet og småskolen er henholdsvis 64% og 53%.

Figur 39. "L97 har bidratt til et bedre klassemiljø"
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 649)

Tabell 3.3.2. "L97 har bidratt til et bedre klassemiljø" - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=200)
%

Mellomtrinnet
(n=150)
%

Ungdomstrinnet
(n=184)
%

Vet ikke

37,5

44,0

39,7

Helt uenig

4,5

10,0

15,8

Litt uenig

7,0

13,3

15,8

Litt enig

37,5

28,0

26,6

Helt enig

13,5

4,7

2,2

N= 534
p= .000

Det er 40% som svarer "vet ikke", mens 44% svarer midt på skalen, dvs. "litt enig" eller "litt uenig" i at L97 har bidratt til et bedre klassemiljø. Andelen småskolelærere som mener "litt enig" eller "helt enig" er høyere enn på de øvrige trinn (51% mot 32% og 29%).

4.3.4 Tema-, prosjekt- og/eller tverrfaglig virksomhet

De følgende tabeller viser lærernes erfaringer på spørsmålet om L97 har ført til mer temaorganisert virksomhet på ungdomstrinnet også i kroppsøvingsfaget, og om kropps-øving har vist seg egnet til å inngå i tverrfaglig arbeid og prosjektarbeid.

Figur 40. "L97 har ført til mer temaorganisert virksomhet i kroppsøving på ungdomstrinnet" (prosentvis fordeling av ungdomsskolelærernes svar, N = 268)

Tabell 3.4.1a. "L97 har ført til mer temaorganisert virksomhet i kroppsøving på
ungdomstrinnet" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=118)
%

Menn
(n=149)
%

Vet ikke

31,4

11,4

Helt uenig

11,9

9,4

Litt uenig

12,7

20,8

Litt enig

33,9

49,7

Helt enig

10,2

8,7

N= 267
p= .001

Tabell 3.4.1b. "L97 har ført til mer temaorganisert virksomhet i kroppsøving på
ungdomstrinnet" - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

1-5 år
(n=83)
%

6-20 år
(n=98)
%

21-40 år
(n=74)
%

Vet ikke

43,4

10,2

4,1

Helt uenig

9,6

13,3

9,5

Litt uenig

15,7

19,4

17,6

Litt enig

24,1

44,9

60,8

Helt enig

7,2

12,2

8,1

N=155
p=.000

Vel halvparten av lærerne som underviser på ungdomstrinnet, 52%, er "litt enig" eller "helt enig" i at det har blitt mer temaorganisert virksomhet i kroppsøvingsfaget, mens 27% er "uenig." De mannlige lærerne er enig i større grad enn de kvinnelige. Når det gjelder ansiennitet, sier flest av de eldste seg enige i at det har blitt mer temaorganisering.

Figur 41. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være dårlig egnet til å medvirke i tverrfaglig arbeid" (prosentvis fordeling av ungdomsskolelærernes svar, N = 268)

Tabell 3.4.2a. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være dårlig egnet til å medvirke i
tverrfaglig arbeid" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=344)
%

Menn
(n=302)
%

Vet ikke

19,5

13,9

Helt uenig

28,2

16,2

Litt uenig

26,5

29,5

Litt enig

19,2

28,8

Helt enig

6,7

11,6

N=646
p=.000

Tabell 3.4.2b. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være dårlig egnet til å medvirke i
tverrfaglig arbeid" - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=199)
%

Mellomtrinnet
(n=150)
%

Ungdomstrinnet
(n=184)
%

Vet ikke

21,1

14,0

8,2

Helt uenig

32,2

18,0

17,9

Litt uenig

25,1

30,7

30,4

Litt enig

19,6

26,0

29,3

Helt enig

2,0

1,3

14,1

N=533
p=.000

Tabell 3.4.2c. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være dårlig egnet til å medvirke i
tverrfaglig arbeid" - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag

(n=128)
%

Sogn og Fjordane
(n=149)
%

Agder

(n=97)
%

Vestfold

(n=147)
%

Oslo og Akershus
(n=128)
%

Vet ikke

12,5

17,4

21,6

15,0

18,8

Helt uenig

36,7

20,8

16,5

23,1

14,8

Litt uenig

30,5

28,2

27,8

29,9

23,4

Litt enig

16,4

25,5

24,7

19,7

32,0

Helt enig

3,9

8,1

9,3

12,2

10,9

N= 649
p= .004

Det er 51% av lærerne som er "uenig" i at kroppsøving egner seg dårlig til tverrfaglig arbeid, mens 43% er "enig". Av de mannlige lærerne er 40% enige i at faget er dårlig egnet, mens bare 26% av kvinnene sier det samme. Ellers ser småskolelærerne mer positivt på fagets egnethet til tverrfaglig arbeid enn ungdomsskolelærerne. I Nord-Trøndelag er det færrest (20%) som mener at kroppsøving er dårlig egnet, og i Oslo og Akershus er det flest (43%) som har en slik oppfatning.

Figur 42. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være godt egnet til å inngå i prosjektarbeid" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 651).

Tabell 3.4.3a. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være godt egnet til å inngå i
prosjektarbeid" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=346)
%

Menn
(n=302)
%

Vet ikke

26,0

15,2

Helt uenig

12,4

18,2

Litt uenig

17,3

27,8

Litt enig

31,2

29,8

Helt enig

13,0

8,9

N=648
p=.000

Tabell 3.4.3b. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være godt egnet til å inngå i
prosjektarbeid" - fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

%
(n=254)

5-15 vekttall

%
(n=170)

Grunnfag/årsenhet

%
(n=168)

Mellomfag, faglærer, hovedfag
%
(n=54)

Vet ikke

27,2

23,5

12,5

9,3

Helt uenig

11,0

14,1

22,6

14,8

Litt uenig

18,5

24,1

24,4

25,9

Litt enig

28,7

27,6

34,5

37,0

Helt enig

14,6

10,6

6,0

13,0

N= 646
p= .000

Tabell 3.4.3c. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være godt egnet til å inngå i
prosjektarbeid" - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=199)
%

Mellomtrinnet
(n=151)
%

Ungdomstrinnet
(n=184)
%

Vet ikke

27,1

18,5

9,8

Helt uenig

7,0

17,9

21,7

Litt uenig

21,6

21,9

26,6

Litt enig

30,7

29,8

34,8

Helt enig

13,6

11,9

7,1

N= 534
p= .000

Tabell 3.4.3d. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være godt egnet til å inngå i
prosjektarbeid" - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag

(n=128)
%

Sogn og Fjordane
(n=149)
%

Agder

(n=97)
%

Vestfold

(n=148)
%

Oslo og Akershus
(n=129)
%

Vet ikke

22,7

20,8

20,6

19,6

21,7

Helt uenig

10,9

8,7

11,3

22,3

20,9

Litt uenig

14,8

27,5

27,8

21,6

20,2

Litt enig

35,2

28,9

35,1

29,1

26,4

Helt enig

16,4

14,1

5,2

7,4

10,9

N=651
p=.000

Lærerne er nesten delt på midten i synet på om kroppsøving har vist seg godt egnet til prosjektarbeid - 42% er "enig", mens 37% er "uenig". Mens 30% av kvinnene er uenig, svarer 46% av mennene det samme. Utdanning ser ut til å ha betydelig innvirkning på svarene. De med mellomfag og høyere utdanning i kroppsøving svarer mest positivt på fagets egnethet i prosjektarbeid. Det samme gjør noen flere lærere som arbeider på småskoletrinnet, enn på ungdomstrinnet. I Nord-Trøndelag er flest lærere (52%) "enige" i at kroppsøvingsfaget er egnet til prosjekt, mens i Oslo og Akershus samt Vestfold er færrest "enige" (37%) om dette.

4.3.5 Endringer i tidsbruk

De følgende tabeller viser lærernes erfaringer på spørsmål om L97 har ført til økt arbeidsmengde i forbindelse med planlegging og tilrettelegging, om det har blitt mer vanlig med en utedag på småskoletrinnet, om det har blitt flere aktivitetsdager, om elevenes aktivitet har økt og om elevene får mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn før.

Figur 43. "L97 har ført til økt arbeidsmengde i forbindelse med planlegging og tilrettelegging" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 645)

Tabell 3.5.1a. "L97 har ført til økt arbeidsmengde i forbindelse med planlegging og
tilrettelegging" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=340)
%

Menn
(n=302)
%

Vet ikke

17,9

10,3

Helt uenig

14,1

8,3

Litt uenig

19,4

16,6

Litt enig

37,6

54,0

Helt enig

10,9

10,9

N=642
p=.000

Tabell 3.5.1b. "L97 har ført til økt arbeidsmengde i forbindelse med planlegging
og tilrettelegging" - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

1-5 år
(n=205)
%

6-20 år
(n=222)
%

21-40 år
(n=194)
%

Vet ikke

32,2

5,4

3,6

Helt uenig

10,2

14,9

9,8

Litt uenig

18,5

21,6

13,4

Litt enig

32,7

45,9

58,2

Helt enig

6,3

12,2

14,9

N=621
p=.000

Tabell 3.5.1c. "L97 har ført til økt arbeidsmengde i forbindelse med planlegging og
tilrettelegging" - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=195)
%

Mellomtrinnet
(n=150)
%

Ungdomstrinnet
(n=183)
%

Vet ikke

16,9

14,7

11,5

Helt uenig

12,8

13,3

6,0

Litt uenig

24,6

18,0

11,5

Litt enig

38,5

49,3

51,9

Helt enig

7,2

4,7

19,1

N= 528
p= .000

Flertallet av lærere, 57%, er "helt enig" eller "litt enig" i at arbeidsmengden har blitt større. Av disse er hele 46,5 % bare "litt enig". Undersøkelsen viser også at mannlige lærere er mer tilbøyelige enn kvinnelige til å mene at arbeidsmengden har økt. Det er særlig de med ansiennitet over 20 år som synes arbeidsmengden har økt. Av lærere med ungdomsskole-erfaring er 71% "litt eller helt enig" i at arbeidsmengden har økt. På mellomtrinnet og småskoletrinnet er prosenttallene henholdsvis 54% og 46%.

Figur 44. "L97 har ført til økning i daglig fysisk aktivitet på småskoletrinnet"
(prosentvis fordeling av småskolelærernes svar, N = 359).

Tabell 3.5.2a. "L97 har ført til økning i daglig fysisk aktivitet på småskoletrinnet"
- fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

1-5 år
(n=125)
%

6-20 år
(n=128)
%

21-40 år
(n=91)
%

Vet ikke

27,2

17,3

7,7

Helt uenig

3,2

14,2

12,1

Litt uenig

9,6

13,4

7,7

Litt enig

29,6

29,1

35,2

Helt enig

30,4

26,0

37,4

N=343
p=.002

Tabell 3.5.2b. "L97 har ført til økning i daglig fysisk aktivitet på småskoletrinnet"
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

%
(n=169)

5-15 vekttall

%
(n=102)

Grunnfag/
årsenhet
%
(n=60)

Mellomfag, faglærer, hovedfag
%
(n=24)

Vet ikke

18,9

23,5

15,0

16,7

Helt uenig

7,7

4,9

16,7

20,8

Litt uenig

8,3

6,9

16,7

29,2

Litt enig

27,8

40,2

26,7

20,8

Helt enig

37,3

24,5

25,0

12,5

N=355
p= .001

Det er 60% av lærerne som sier seg enig i at planen har ført til mer daglig fysisk aktivitet på småskoletrinnet, og 30% er "helt enig". Av lærerne med høyest ansiennitet er det over 70 % som mener at utedag har blir mer vanlig. Hos de to andre gruppene ligger tallene mellom 55% og 60%. Det er noen flere av gruppen uten utdanning og de med 5-10 vekttalls utdanning enn i de to gruppene med høyest utdanning som er enig i at det har skjedd en økning.

Figur 45. "L97 har ført til at en ukentlig utedag er blitt mer vanlig på småskoletrinnet (prosentvis fordeling av småskolelærernes svar, N = 371)

Tabell 3.5.3a. L97 har ført til at en ukentlig utedag har blitt mer vanlig på småskoletrinnet
- fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=231)
%

Menn
(n=137)
%

Vet ikke

10,4

9,5

Helt uenig

4,8

12,4

Litt uenig

2,2

5,8

Litt enig

17,7

23,4

Helt enig

64,9

48,9

N= 368
p= .005

Tabell 3.5.3b. "L97 har ført til at en ukentlig utdag er blitt mer vanlig på småskoletrinnet"
- fordelt på alder

 

Alder

 

21-33 år
(n=118)
%

34-46 år
(n=125)
%

47-64 år
(n=119)
%

Vet ikke

20,3

7,2

9,9

Helt uenig

3,4

8,0

7,7

Litt uenig

5,1

1,6

3,6

Litt enig

15,3

22,4

20,2

Helt enig

55,9

60,8

58,8

N= 362
p= .000

Tabell 3.5.3c. "L97 har ført til at en ukentlig utedag er blitt mer vanlig på småskoletrinnet"
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

%
(n=176)

5-15 vekttall

%
(n=103)

Grunnfag/
årsenhet
%
(n=67)

Mellomfag, faglærer, hovedfag
%
(n=21)

Vet ikke

9,7

11,7

7,5

14,3

Helt uenig

5,7

1,0

20,9

9,5

Litt uenig

3,4

3,9

3,0

4,8

Litt enig

18,2

19,4

22,4

28,6

Helt enig

63,1

64,1

46,3

42,9

N= 367
p= .003
Mens 78,7% av lærerne sier seg "helt enig" eller "litt enig" i at en ukentlig utedag er blitt mer vanlig på småskoletrinnet, hevder 11,3% det motsatte. Det er 82,6% av de kvinnelige og 72,3% av de mannlige lærerne som gir uttrykk for dette. Undersøkelsen viser dessuten at 83,2% av lærerne i den mellomste aldergruppen og 83,5% av de med 5-10 vekttalls utdanning sier seg enig i at en ukentlig utedag er blitt mer vanlig. I de to høyest utdannede gruppene er det 68-71% som mener det samme.

Figur 46. "L97 har ført til flere aktivitetsdager"
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 639)

Tabell 3.5.4a. "L97 har ført til flere aktivitetsdager"- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=194)
%

Mellomtrinnet
(n=147)
%

Ungdomstrinnet
(n=182)
%

Vet ikke

18,0

17,7

11,5

Helt uenig

20,6

21,8

36,3

Litt uenig

9,3

18,4

26,9

Litt enig

30,4

26,5

15,9

Helt enig

21,6

15,6

9,3

N=523
p= .000

Tabell 3.5.4b. "L97 har ført til flere aktivitetsdager - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag

(n=129)
%

Sogn og Fjordane
(n=148)
%

Agder

(n=93)
%

Vestfold

(n=145)
%

Oslo og Akershus
(n=124)
%

Vet ikke

10,1

18,2

18,3

17,2

17,7

Helt uenig

17,1

16,2

23,7

35,2

33,9

Litt uenig

17,1

16,9

18,3

13,8

21,8

Litt enig

32,6

32,4

19,4

20,7

18,5

Helt enig

23,3

13,5

20,4

13,1

8,1

N=639
p=.000

Det viser seg at 15,3% av lærerne er "helt enig" i at det er blitt flere aktivitetsdager, mens 25% er "helt uenig". I småskolen mener 52% av lærerne at det har blitt flere aktivitetsdager, mot 42,1% på mellomtrinnet og 25,2% på ungdomstrinnet. I Nord-Trøndelag er det 55,9% er "helt" eller "litt enig" i dette, mens det samme gjelder kun 26,6% i Oslo og Akershus.

Figur 47. "For elevene har L97 ført til mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn tidligere" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 654)

Tabell 3.5.5a. "For elevene har L97 ført til mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn
tidligere" - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=350)
%

Menn
(n=301)
%

Vet ikke

21,1

15,0

Helt uenig

7,4

9,6

Litt uenig

12,3

16,9

Litt enig

34,3

44,5

Helt enig

24,9

14,0

N= 651
p= .000

Tabell 3.5.5b. "For elevene har L97 ført til mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn
tidligere" - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

1-5 år
(n=212)
%

6-20 år
(n=223)
%

21-40 år
(n=195)
%

Vet ikke

40,1

8,1

5,1

Helt uenig

4,7

11,2

9,7

Litt uenig

10,8

16,6

15,4

Litt enig

27,8

42,2

47,4

Helt enig

16,5

22,0

22,1

N= 630
p= .000

Tabell 3.5.5c. "For elevene har L97 ført til mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn
tidligere" - fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

%
(n=257)

5-15 vekttall

%
(n=171)

Grunnfag/
årsenhet
%
(n=167)

Mellomfag, faglærer, hovedfag
%
(n=54)

Vet ikke

19,1

25,1

12,0

13,0

Helt uenig

4,3

7,0

12,6

20,4

Litt uenig

11,3

9,9

22,8

20,4

Litt enig

40,1

36,3

39,5

38,9

Helt enig

25,3

21,6

13,2

7,4

N= 649
p= .000

Tabell 3.5.5d. "For elevene har L97 ført til mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn
tidligere" - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=201)
%

Mellomtrinnet
(n=151)
%

Ungdomstrinnet
(n=184)
%

Vet ikke

19,4

15,9

15,8

Helt uenig

3,5

7,9

15,8

Litt uenig

10,9

13,2

20,7

Litt enig

34,3

45,7

39,7

Helt enig

31,8

17,2

8,2

N= 536
p= .000

59% av lærerne er enige i at elevene har fått mer og allsidigere bevegelseserfaring etter L97, men 40% av dem er bare "litt enig" og 23% er "uenig". Kvinnene er tilbøyelige til å være mer enige og i mindre grad uenige i spørsmålet enn mennene. I forhold til utdanningsbakgrunn er forskjellene klart signifikante. Mens 65% av dem uten utdanning svarer enig, er tilsvarende tall 45% i den best utdannede gruppen. Av lærere med erfaring fra småskoletrinnet er 66% enige i at elevene har fått mer og allsidigere bevegelseserfaring, mot 63% på mellomtrinnet og 48% på ungdomstrinnet. På småskoletrinnet er lærerne i langt større grad "helt enig" (32%) enn på ungdomstrinnet (8%).

[ Innhold - Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

 

 
L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag?
Lærernes erfaringer knyttet til den nye læreplanen i kroppsøving
Hovedrapport 1

Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 28.6.2001
HVE-Biblioteket