| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag? Hovedrapport 1 |
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> 4 RESULTATER (FORTS.)Innhold: [ Innhold - Toppen av siden ] 4.3 Lærernes erfaringer med arbeidsmåter i kroppsøvingsfaget Knyttet til L97´s intensjon om å utvikle og skape forandring i skolens arbeidsmåter, skal det legges mer vekt på friere arbeidsformer, leik som arbeidsmåte, samarbeid mellom elevene, elevinnflytelse på undervisningen og en forpliktende innføring av tema- og prosjektarbeid. Undersøkelsen har tatt sikte på å kartlegge i hvilken grad disse intensjonene er fulgt opp i kroppsøvingsfaget. 4.3.1 Vektlegging av friere arbeidsmåter På spørsmålet om L97 har ført til større forandringer i arbeidsmåtene, om det har blitt mer veksling mellom friere og lærerstyrte arbeidsformer og om det er blitt mer eksperimen-terende og skapende virksomhet, er lærernes svar vist i en rekke figurer og tabeller.
Figur 32. "L97 har ført til store forandringer i kroppsøvingsundervisningens arbeidsmåter" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 649). Tabell 3.1.1a. "L97 har ført
til store forandringer i kroppsøvingsundervisningens
N=646 Tabell 3.1.1b. "L97 har ført
til store forandringer i kroppsøvingsundervisningens
N=532 Det er knapt halvparten av lærerne (46%) som er "litt enig" (41%) eller "helt enig" i at det har skjedd store forandringer i arbeidsmåtene etter L97. Det avdekkes en signifikant kjønnsforskjell. Flere menn (vel 50%) enn kvinner (rundt 40%) er "helt" eller "litt enig" i at arbeidsmåtene har forandret seg mye. Lærerne med erfaring fra ungdomstrinnet (57%), er mer tilbøyelige til være "litt enig" og "helt enig" i at det har skjedd store forandringer i arbeidsmåtene enn lærerne på barnetrinnet (ca 39%).
Figur 33. "L97 har ført
til mer veksling mellom friere og lærerstyrte arbeidsformer"
Et stort flertall, 69,1%, mener at L97 har ført til mer veksling mellom friere og lærerstyrte arbeidsformer i kroppsøvingsundervisningen.
Figur 34. "L97 har ført
til en større grad av eksperimentering og skapende virksomhet"
Tabell 3.1.2. "L97 ført til
en større grad av eksperimentering og skapende virksomhet"
N= 618 Et flertall av lærerne (62%) er "litt enig" eller "helt enig" i at L97 har ført til en større grad av eksperimentering og skapende virksomhet i forhold til egen undervisning. Det er flest lærere i gruppen med høyest ansiennitet som har svart "helt enig" eller "litt enig" (71%).
Figur 35. "Det lekes mer i kroppsøving i dag enn tidligere" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 651) Tabell 3.1.3a. "Det lekes mer i kroppsøving i dag enn tidligere" - fordelt på kjønn
N= 648 Tabell 3.1.3b. "Det lekes mer i kroppsøving
i dag enn tidligere"
N=533 Tabell 3.1.3c. "Det lekes mer i kroppsøving i dag enn tidligere" - fordelt på ansiennitet
N=627 Tabell 3.1.3d. "Det lekes mer i kroppsøving
i dag enn tidligere"
N= 646 Tabell 3.1.3e. "Det lekes mer i kroppsøving i dag enn tidligere" - fordelt på region
N= 651 Som det framgår av tallene foran, mener 62% av lærerne at det lekes mer i kroppsøving etter L97, og bare 20% er uenige i dette. Det er noen flere kvinner enn menn som er "helt enig" i at det lekes mer. Også lærergruppen med ansiennitet over 20 år er mest enig (75%). Blant lærere med minst utdanning er andelen 71% - 62%. De tilsvarende tall blant lærere med årsenhet/grunnfag og lærere med best utdanning er henholdsvis 52% og 53%. De best utdannede har altså ikke erfart en forandring i arbeidsmåter mot mer leik i samme grad som de med dårligst utdanning. Ikke overraskende er det på småskoletrinnet at flest lærere mener det lekes mer, 76%, hvorav 50% "helt enig". På ungdomstrinnet er tilsvarende tall 46% og 10%. En finner også forskjeller mellom regionene. Mens 71% av kroppsøvings-lærerne i Agder er enig i at det lekes mer, svarer bare 51% av lærerne i Oslo og Akershus det samme. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.3.2 Samarbeids vs. prestasjonsorientering Kroppsøvingsfaget synes å ha hatt sterke tradisjoner i retning av å vektlegge konkurranse og prestasjoner. De følgende tabeller viser lærernes erfaringer på spørsmålet om L97 har ført til mindre prestasjons- og konkurranseorientering i undervisningen og mer samarbeid mellom elevene.
Figur 36. "L97 ført
til mindre prestasjons- og konkurranseorientering" Tabell 3.2.1a. "L97 ført til
mindre prestasjons- og konkurranseorientering"
N=637 Tabell 3.2.1b. "L97 ført til
mindre prestasjons- og konkurranseorientering"
N=524 Tabell 3.2.1c. "L97 ført til
mindre prestasjons- og konkurranseorientering"
N= 635 Undersøkelsen viser at vel halvparten, 51%, er "litt enig" eller "helt enig" i at det har blitt mindre prestasjons- og konkurranseorientert undervisning etter L97, mens 32% er "litt" eller "helt uenig". Rundt 20% av kvinnene svarer at de er "helt enig" i utsagnet om at undervisningen er blitt mindre prestasjons- og konkurranseorientert. Tilsvarende tall for menn er i underkant av 10%. Andelen av lærere uten utdanning som mener at undervisningen har blitt mindre prestasjons- og konkurranseorientert, er større enn andelen av lærere med høy utdanning (57% mot 46%). Det er i noe større grad lærere med undervisningserfaring kun fra småskoletrinnet som er enig i utsagnet, og særlig kvinnelige lærere.
Figur 37. "L97 ført
til mer samarbeid mellom elevene" Tabell 3.2.2a. "L97 ført til mer samarbeid mellom elevene" - fordelt på kjønn
N=613 Tabell 3.2.2b. "L97 ført til mer samarbeid mellom elevene" - fordelt på ansiennitet
N= 593 Tabell 3.2.2c. "L97 ført til mer samarbeid mellom elevene" - fordelt på region
N= 616
Undersøkelsen viser at kroppsøvingslærerne gjennomgående synes det er blitt mer samarbeid mellom elevene etter innføringen av L97. Det er 64% av lærerne som er enig i utsagnet, mens bare 19% uttrykker at de er uenige. Kvinnene (63,3%) og gruppen med lengst ansiennitet har størst andel av enig-svarene (75%). Andelen lærere i Nord-Trøndelag som svarer "helt enig" og "litt enig" er noe høyere enn i de andre regionene. Særlig gjelder dette i forhold til Oslo og Akershus. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.3.3 Elevinnflytelse på undervisning og klassemiljø Lærerstyrt undervisning har sterke tradisjoner i den norske skolen. De følgende tabeller viser lærernes erfaringer på spørsmålet om L97 har ført til større elevinnflytelse på undervisningen og skapt grunnlag for et bedre klassemiljø.
Figur 38. "L97 har ført
til større elevinnflytelse på kroppsøvingsundervisningen"
Tabell 3.3.1a. "L97 har ført
til større elevinnflytelse på kroppsøvingsundervisningen"
N= 617 Tabell 3.3.1b. "L97 har ført
til større elevinnflytelse på kroppsøvingsundervisningen"
N= 525 Det er 65% av lærerne som mener at L97 har ført til større elevinnflytelse på egen kroppsøvingsundervisning, mens 23 % mener at dette ikke har skjedd. Flest i gruppen av lærere med undervisningserfaring fra ungdomstrinnet sier seg enige, 77%. Tilsvarende tall for mellomtrinnet og småskolen er henholdsvis 64% og 53%.
Figur 39. "L97 har bidratt
til et bedre klassemiljø" Tabell 3.3.2. "L97 har bidratt til et bedre klassemiljø" - fordelt på erfaring fra skoletrinn
N= 534 Det er 40% som svarer "vet ikke", mens 44% svarer midt på skalen, dvs. "litt enig" eller "litt uenig" i at L97 har bidratt til et bedre klassemiljø. Andelen småskolelærere som mener "litt enig" eller "helt enig" er høyere enn på de øvrige trinn (51% mot 32% og 29%). 4.3.4 Tema-, prosjekt- og/eller tverrfaglig virksomhet De følgende tabeller viser lærernes erfaringer på spørsmålet om L97 har ført til mer temaorganisert virksomhet på ungdomstrinnet også i kroppsøvingsfaget, og om kropps-øving har vist seg egnet til å inngå i tverrfaglig arbeid og prosjektarbeid.
Figur 40. "L97 har ført til mer temaorganisert virksomhet i kroppsøving på ungdomstrinnet" (prosentvis fordeling av ungdomsskolelærernes svar, N = 268) Tabell 3.4.1a. "L97 har ført
til mer temaorganisert virksomhet i kroppsøving på
N= 267 Tabell 3.4.1b. "L97 har ført
til mer temaorganisert virksomhet i kroppsøving på
N=155 Vel halvparten av lærerne som underviser på ungdomstrinnet, 52%, er "litt enig" eller "helt enig" i at det har blitt mer temaorganisert virksomhet i kroppsøvingsfaget, mens 27% er "uenig." De mannlige lærerne er enig i større grad enn de kvinnelige. Når det gjelder ansiennitet, sier flest av de eldste seg enige i at det har blitt mer temaorganisering.
Figur 41. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være dårlig egnet til å medvirke i tverrfaglig arbeid" (prosentvis fordeling av ungdomsskolelærernes svar, N = 268) Tabell 3.4.2a. "Kroppsøvingsfaget
har vist seg å være dårlig egnet til å medvirke
i
N=646 Tabell 3.4.2b. "Kroppsøvingsfaget
har vist seg å være dårlig egnet til å medvirke
i
N=533 Tabell 3.4.2c. "Kroppsøvingsfaget
har vist seg å være dårlig egnet til å medvirke
i
N= 649 Det er 51% av lærerne som er "uenig" i at kroppsøving egner seg dårlig til tverrfaglig arbeid, mens 43% er "enig". Av de mannlige lærerne er 40% enige i at faget er dårlig egnet, mens bare 26% av kvinnene sier det samme. Ellers ser småskolelærerne mer positivt på fagets egnethet til tverrfaglig arbeid enn ungdomsskolelærerne. I Nord-Trøndelag er det færrest (20%) som mener at kroppsøving er dårlig egnet, og i Oslo og Akershus er det flest (43%) som har en slik oppfatning.
Figur 42. "Kroppsøvingsfaget har vist seg å være godt egnet til å inngå i prosjektarbeid" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 651). Tabell 3.4.3a. "Kroppsøvingsfaget
har vist seg å være godt egnet til å inngå i
N=648 Tabell 3.4.3b. "Kroppsøvingsfaget
har vist seg å være godt egnet til å inngå i
N= 646 Tabell 3.4.3c. "Kroppsøvingsfaget
har vist seg å være godt egnet til å inngå i
N= 534 Tabell 3.4.3d. "Kroppsøvingsfaget
har vist seg å være godt egnet til å inngå i
N=651 Lærerne er nesten delt på midten i synet på om kroppsøving har vist seg godt egnet til prosjektarbeid - 42% er "enig", mens 37% er "uenig". Mens 30% av kvinnene er uenig, svarer 46% av mennene det samme. Utdanning ser ut til å ha betydelig innvirkning på svarene. De med mellomfag og høyere utdanning i kroppsøving svarer mest positivt på fagets egnethet i prosjektarbeid. Det samme gjør noen flere lærere som arbeider på småskoletrinnet, enn på ungdomstrinnet. I Nord-Trøndelag er flest lærere (52%) "enige" i at kroppsøvingsfaget er egnet til prosjekt, mens i Oslo og Akershus samt Vestfold er færrest "enige" (37%) om dette. 4.3.5 Endringer i tidsbruk De følgende tabeller viser lærernes erfaringer på spørsmål om L97 har ført til økt arbeidsmengde i forbindelse med planlegging og tilrettelegging, om det har blitt mer vanlig med en utedag på småskoletrinnet, om det har blitt flere aktivitetsdager, om elevenes aktivitet har økt og om elevene får mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn før.
Figur 43. "L97 har ført til økt arbeidsmengde i forbindelse med planlegging og tilrettelegging" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 645) Tabell 3.5.1a. "L97 har ført
til økt arbeidsmengde i forbindelse med planlegging og
N=642 Tabell 3.5.1b. "L97 har ført
til økt arbeidsmengde i forbindelse med planlegging
N=621 Tabell 3.5.1c. "L97 har ført
til økt arbeidsmengde i forbindelse med planlegging og
N= 528 Flertallet av lærere, 57%, er "helt enig" eller "litt enig" i at arbeidsmengden har blitt større. Av disse er hele 46,5 % bare "litt enig". Undersøkelsen viser også at mannlige lærere er mer tilbøyelige enn kvinnelige til å mene at arbeidsmengden har økt. Det er særlig de med ansiennitet over 20 år som synes arbeidsmengden har økt. Av lærere med ungdomsskole-erfaring er 71% "litt eller helt enig" i at arbeidsmengden har økt. På mellomtrinnet og småskoletrinnet er prosenttallene henholdsvis 54% og 46%.
Figur 44. "L97 har ført
til økning i daglig fysisk aktivitet på småskoletrinnet"
Tabell 3.5.2a. "L97 har ført
til økning i daglig fysisk aktivitet på småskoletrinnet"
N=343 Tabell 3.5.2b. "L97 har ført
til økning i daglig fysisk aktivitet på småskoletrinnet"
N=355 Det er 60% av lærerne som sier seg enig i at planen har ført til mer daglig fysisk aktivitet på småskoletrinnet, og 30% er "helt enig". Av lærerne med høyest ansiennitet er det over 70 % som mener at utedag har blir mer vanlig. Hos de to andre gruppene ligger tallene mellom 55% og 60%. Det er noen flere av gruppen uten utdanning og de med 5-10 vekttalls utdanning enn i de to gruppene med høyest utdanning som er enig i at det har skjedd en økning.
Figur 45. "L97 har ført til at en ukentlig utedag er blitt mer vanlig på småskoletrinnet (prosentvis fordeling av småskolelærernes svar, N = 371) Tabell 3.5.3a. L97 har ført til at
en ukentlig utedag har blitt mer vanlig på småskoletrinnet
N= 368 Tabell 3.5.3b. "L97 har ført
til at en ukentlig utdag er blitt mer vanlig på småskoletrinnet"
N= 362 Tabell 3.5.3c. "L97 har ført
til at en ukentlig utedag er blitt mer vanlig på småskoletrinnet"
N= 367
Figur 46. "L97 har ført
til flere aktivitetsdager" Tabell 3.5.4a. "L97 har ført til flere aktivitetsdager"- fordelt på erfaring fra skoletrinn
N=523 Tabell 3.5.4b. "L97 har ført til flere aktivitetsdager - fordelt på region
N=639 Det viser seg at 15,3% av lærerne er "helt enig" i at det er blitt flere aktivitetsdager, mens 25% er "helt uenig". I småskolen mener 52% av lærerne at det har blitt flere aktivitetsdager, mot 42,1% på mellomtrinnet og 25,2% på ungdomstrinnet. I Nord-Trøndelag er det 55,9% er "helt" eller "litt enig" i dette, mens det samme gjelder kun 26,6% i Oslo og Akershus.
Figur 47. "For elevene har L97 ført til mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn tidligere" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 654) Tabell 3.5.5a. "For elevene har L97
ført til mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn
N= 651 Tabell 3.5.5b. "For elevene har L97
ført til mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn
N= 630 Tabell 3.5.5c. "For elevene har L97
ført til mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn
N= 649 Tabell 3.5.5d. "For elevene har L97
ført til mer og allsidigere bevegelseserfaringer enn
N= 536 59% av lærerne er enige i at elevene har fått mer og allsidigere bevegelseserfaring etter L97, men 40% av dem er bare "litt enig" og 23% er "uenig". Kvinnene er tilbøyelige til å være mer enige og i mindre grad uenige i spørsmålet enn mennene. I forhold til utdanningsbakgrunn er forskjellene klart signifikante. Mens 65% av dem uten utdanning svarer enig, er tilsvarende tall 45% i den best utdannede gruppen. Av lærere med erfaring fra småskoletrinnet er 66% enige i at elevene har fått mer og allsidigere bevegelseserfaring, mot 63% på mellomtrinnet og 48% på ungdomstrinnet. På småskoletrinnet er lærerne i langt større grad "helt enig" (32%) enn på ungdomstrinnet (8%). [ Innhold - Toppen av siden ] |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
|
||