L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag?
Hovedrapport 1
Copyright © 2001 forfatterne /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

4 RESULTATER (FORTS.)


Innhold:

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.2 Lærernes erfaringer med innholdet i kroppsøvingsfaget

Som i tidligere planer har leik og idrett en sentral plass også i den nye fagplanen for kroppsøving. I tillegg har dans og friluftsliv fått en mer tydelig og forpliktende plass. I denne del av undersøkelsen er det fokusert på hva lærerne mener om egen ivaretakelse og prioritering av disse sentrale aktivitetsområdene. Det er også fokusert på eventuelle behov for endringer når det gjelder faginnhold i forhold til disponibel tid, arbeid med teoretiske emner og læreboktilbudet i faget.

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.2.1 Bruk av leik

I småskolen finner en at "leik" utgjør ett av fire hovedområder. På mellomtrinnet og ungdomstrinnet har leik ingen tilsvarende posisjon. I spørreskjemaet er respondentene bedt om å krysse av for om leik er "godt ivaretatt", "tilstrekkelig ivaretatt" eller "ikke nok ivaretatt" i egen kroppsøvingsundervisning. De er også bedt om å rangere viktigheten av leik fra 1 til 4.

Figur 19. Lærernes vurdering av hvordan leiken er ivaretatt i deres egen undervisning (prosentvis fordeling, N = 669)

Tabell 2.1.1a. Ivaretaking av leik i egen undervisning - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=358)
%

Menn
(n=307)
%

Ikke godt nok ivaretatt

3,1

6,2

Tilstrekkelig ivaretatt

26,0

40,4

Godt ivaretatt

70,9

53,4

N=665
p=.000

Tabell 2.1.1b. Ivaretaking av leik i egen undervisning - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

      1-5 år
      (n=227)
      %

6-20 år
(n=223)
%

21-40 år
(n=194)
%

Ikke godt nok ivaretatt

3,1

5,8

4,6

Tilstrekkelig ivaretatt

25,1

34,1

39,2

Godt ivaretatt

71,8

60,1

56,2

N=644
p =.010

Tabell 2.1.1c. Ivaretaking av leik i egen undervisning
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

%
(n=258)

5-15 vekttall

%
(n=175)

Grunnfag/årsenhet

%
(n=175)

Mellomfag, faglærer, hovedfag
%
(n=55)

Ikke godt nok ivaretatt

1,9

2,3

8,6

10,9

Tilstrekkelig ivaretatt

30,6

33,7

32,0

43,6

Godt ivaretatt

67,4

64,0

59,4

45,5

N=663
p=.001

Tabell 2.1.1d. Ivaretaking av leik i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=207)
%

Mellomtrinnet
(n=154)
%

Ungdomstrinnet
(n=186)
%

Ikke godt nok ivaretatt

1,4

5,8

8,6

Tilstrekkelig ivaretatt

14,5

33,8

54,3

Godt ivaretatt

84,1

60,4

37,1

N=547
p=.000

Av de spurte lærere er det 95,5 % som mener at "leik" er "godt" eller "tilstrekkelig" ivaretatt i egen undervisning. Det er 71% av kvinnene som svarer at leik er "godt" ivaretatt, mens 53% av mennene sier det samme. I gruppa med lavest ansiennitet er det flere som svarer at de ivaretar leik "godt" enn i gruppene med høyere ansiennitet. Dess lavere utdanning i kroppsøving lærerne har, dess bedre svarer de at de har ivaretatt leik. Og mens 84% av lærerne på småskoletrinnet svarer at de ivaretar leik "godt", er det kun 37% av lærerne på ungdomstrinnet som gjør det samme.

Figur 20. Lærernes rangering av viktigheten av hovedmomentet leik
(plass 1 = viktigst; prosentvis fordeling, N = 643)

Tabell 2.1.2a. Prioritering av leik i egen undervisning - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=344)
%

Menn
(n=295)
%

Plass 1

59,0

29,8

Plass 2

22,7

44,7

Plass 3

10,2

17,6

Plass 4

8,1

7,8

N=639
p=.000

Tabell 2.1.2b. Prioritering av leik i egen undervisning - fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

      1-5 år
      (n=219)
      %

6-20 år
(n=215)
%

21-40 år
(n=184)
%

Plass 1

53,0

46,0

38,6

Plass 2

33,8

30,2

34,2

Plass 3

10,5

14,4

15,2

Plass 4

2,7

9,3

12,0

N=618
p=.004

Tabell 2.1.2c. Prioritering av leik i egen undervisning
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

%
(n=249)

5-15 vekttall

%
(n=172)

Grunnfag/
årsenhet
%
(n=165)

Mellomfag, faglærer, hovedfag
%
(n=51)

Plass 1

51,8

54,7

33,3

23,5

Plass 2

30,1

27,3

41,2

37,3

Plass 3

8,8

12,8

15,8

33,3

Plass 4

9,2

5,2

9,7

5,9

N=637
p=.000

Tabell 2.1.2d. Prioritering av leik i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=207)
%

Mellomtrinnet
(n=154)
%

Ungdomstrinnet
(n=186)
%

Plass 1

74,9

41,9

14,0

Plass 2

17,1

39,2

46,6

Plass 3

3,0

14,2

24,2

Plass 4

5,0

4,7

15,2

N=547
p=.000

"Leik" er rangert høyest i forhold til idrett, dans og friluftsliv av 45% av lærerne. Mens 59% av de kvinnelige lærerne prioriterer leik høyest, gjør bare 30% av de mannlige det samme. Dess mindre ansiennitet i skolen, dess flere lærere er det som prioriterer leik høyest, og dess mindre kompetansegivende utdanning i kroppsøving lærerne har, dess flere er det som prioriterer leik på topp.

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.2.2 Bruk av idrett

"Idrett" er et eget hovedområde på ungdomstrinnet, mens idrett og dans utgjør et samlet hovedområde på mellomtrinnet. Opplæring og erfaring med idrett er ikke spesifikt omtalt som målområde på småskoletrinnet i L97 når en ser bort fra ski, skøyter og orientering som er nevnt under "natur og miljø". I spørreskjemaet er respondentene bedt om å krysse av for om idrett er "godt ivaretatt", "tilstrekkelig ivaretatt" eller "ikke nok ivaretatt" i egen kroppsøvingsundervisning. De er også bedt om å rangere viktigheten av idrett fra 1 til 4 i denne undervisningen.

Figur 21. Lærernes vurdering av hvordan idrett er ivaretatt i deres egen undervisning (prosentvis fordeling, N = 668)

Tabell 2.2.1a. Ivaretaking av idrett i egen undervisning - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=357)
%

Menn
(n=307)
%

Ikke godt nok ivaretatt

9,5

6,5

Tilstrekkelig ivaretatt

41,5

29,6

Godt ivaretatt

49,0

63,8

N=664
p=.001

Tabell 2.2.1b. Ivaretaking av idrett i egen undervisning - fordelt på alder

 

Alder

 

21-33 år
(n=222)
%

34-46 år
(n=214)
%

47-64 år
(n=219)
%

Ikke godt nok ivaretatt

2,3

8,4

13,2

Tilstrekkelig ivaretatt

24,8

41,6

42,0

Godt ivaretatt

73,0

50,0

44,7

N=655
p=.000

Tabell 2.2.1c. Ivaretaking av idrett i egen undervisning
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

%
(n=257)

5-15 vekttall

%
(n=175)

Grunnfag/
årsenhet
%
(n=175)

Mellomfag, faglærer, hovedfag
%
(n=55)

Ikke godt nok ivaretatt

11,3

8,0

5,7

 

Tilstrekkelig ivaretatt

46,7

36,0

25,1

23,6

Godt ivaretatt

42,0

56,0

69,1

76,4

N=662
p=.000

Tabell 2.2.1d. Ivaretaking av idrett i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=206)
%

Mellomtrinnet
(n=154)
%

Ungdomstrinnet
(n=186)
%

Ikke godt nok ivaretatt

13,1

7,1

4,8

Tilstrekkelig ivaretatt

60,2

29,9

17,2

Godt ivaretatt

26,7

63,0

78,0

N=668
p=.000

Tabell 2.2.1e. Ivaretaking av idrett i egen undervisning - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag

(n=129)
%

Sogn og Fjordane
(n=154)
%

Aust-Agder

(n=99)
%

Vestfold

(n=154)
%

Oslo og Akershus
(n=132)
%

Ikke godt nok ivaretatt

4,7

3,2

5,1

3,9

6,1

Tilstrekkelig ivaretatt

34,1

36,4

24,2

29,7

36,4

Godt ivaretatt

61,2

60,4

70,7

66,5

57,6

N=668
p=.006

Det er 92% av lærerne som mener at "idrett" er "godt" eller "tilstrekkelig" ivaretatt i egen undervisning, omtrent som for leik. Menn scorer høyere på ivaretakelse av idrett enn kvinner. Av de høyest utdannede i kroppsøving er det også flere som sier at de ivaretar idrett "godt" enn blant de med lite utdanning. Flere lærere på ungdomstrinnet svarer at de ivaretar idrett "godt" (78%) enn på mellomtrinnet (63%) og småskoletrinnet (27%). Resultatene viser også en signifikant forskjell mellom regionene, og det er flest lærere i Agder som sier at de ivaretar idrett "godt" (71%), og færrest i Oslo og Akershus (58%).

Figur 22. Lærernes rangering av viktigheten av hovedmomentet idrett
(plass 1 = viktigst; prosentvis fordeling, N = 643)

Tabell 2.2.2a. Prioritering av idrett i egen undervisning - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=344)
%

Menn
(n=295)
%

Plass 1

26,5

54,9

Plass 2

16,2

21,0

Plass 3

28,8

15,3

Plass 4

18,6

8,8

N=639
p=.000

Tabell 2.2.2b. Prioritering av idrett i egen undervisning - fordelt på alder

 

Alder

 

21-33 år
(n=216)
%

34-46 år
(n=205)
%

47-64 år
(n=209)
%

Plass 1

44,9

32,2

41,1

Plass 2

27,8

23,4

20,6

Plass 3

18,1

22,9

26,3

Plass 4

9,3

21,5

12,0

N=630
p=.001

Tabell 2.2.2c. Prioritering av idrett i egen undervisning
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

%
(n=249)

5-15 vekttall

%
(n=172)

Grunnfag/
årsenhet
%
(n=165)

Mellomfag, faglærer, hovedfag
%
(n=51)

Plass 1

28,5

31,4

55,8

68,6

Plass 2

20,1

29,1

25,5

19,6

Plass 3

34,5

20,3

12,7

2,0

Plass 4

16,9

19,2

6,1

9,8

N=637
p=.000

Tabell 2.2.2d. Prioritering av idrett i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=199)
%

Mellomtrinnet
(n=148)
%

Ungdomstrinnet
(n=178)
%

Plass 1

8,5

43,2

73,0

Plass 2

22,6

31,1

14,6

Plass 3

42,2

15,5

6,2

Plass 4

26,6

10,1

6,2

N=525
p=.000

Av hovedområda blir "idrett" sett på som høyest prioritert av 39,5% av lærerne. Mens 55% av de mannlige lærerne prioriterer idrett øverst, gjør bare 27% av kvinnene det samme. Dette gjelder også de yngre lærerne i forhold til de eldre. Utdanning synes å ha svært mye å si for lærernes prioritering av idrett. Mens 69% av de best utdannede i kroppsøving setter idrett på topp, gjør bare 30% av de uten eller med lite utdanning det samme. Naturlig nok prioriterer langt flere lærere med erfaring fra ungdomstrinnet idrett på førsteplass (73%) enn tilsvarende på småskoletrinnet (8,5%).

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.2.3 Bruk av dans

"Dans" har fått status som eget målområde i kroppsøvingsfaget - sidestilt med idrett - i planene for mellomtrinnet og ungdomstrinnet. På småskoletrinnet er ikke dans et eget målområde, men er nevnt under området leik-kultur fra 2. til 4. klasse. Dans blir sett på som en uttrykksform og som en kulturaktivitet og kulturformidler. I spørreskjemaet er respondentene bedt om å krysse av for om dans er "godt ivaretatt", "tilstrekkelig ivaretatt" eller "ikke nok ivaretatt" i egen kroppsøvingsundervisning. De er også bedt om å rangere viktigheten av dans fra 1 til 4 i denne undervisningen.

Figur 23. Lærernes vurdering av hvordan dans er ivaretatt i deres egen undervisning (prosentvis fordeling, N = 667)

Tabell 2.3.1a. Ivaretaking av dans i egen undervisning - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=356)
%

Menn
(n=307)
%

Ikke godt nok ivaretatt

48,3

58,0

Tilstrekkelig ivaretatt

33,4

33,9

Godt ivaretatt

18,3

8,1

N=663
p=.000

Tabell 2.3.1b. Ivaretaking av dans i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=206)
%

Mellomtrinnet
(n=154)
%

Ungdomstrinnet
(n=186)
%

Ikke godt nok ivaretatt

58,7

55,8

42,5

Tilstrekkelig ivaretatt

31,6

26,6

41,4

Godt ivaretatt

9,7

17,5

16,1

N=546
p=.003

Tabell 2.3.1c. Ivaretaking av dans i egen undervisning - fordelt på region

 

Region

 

Nord-Trøndelag
(n=128)
%

Sogn og Fjordane
(n=154)
%

Aust-Agder

(n=99)
%

Vestfold

(n=155)
%

Oslo og Akershus
(n=132)
%

Ikke godt nok ivaretatt

50,8

58,4

57,6

62,3

34,1

Tilstrekkelig ivaretatt

37,5

27,3

29,3

29,2

45,5

Godt ivaretatt

11,7

14,3

13,1

8,4

20,5

N=667
p=.000

Det er 53% av lærerne som mener at de "ikke godt nok ivaretar" "dans", og bare 14% mener at de ivaretar dans "godt". Det er ellers flere mannlige lærere (58%) enn kvinnelige lærere (48%) som mener at de "ikke godt nok ivaretar" dans. Det er færrest blant de med erfaring fra ungdomstrinnet som mener at de ikke ivaretar dans nok. Oslo og Akershus skiller seg ut ved at langt flere lærere mener de har ivaretatt dans "godt" eller "tilstrekkelig" sammenlignet med de andre regionene.

Figur 24. Lærernes rangering av viktigheten av hovedmomentet dans
(plass 1 = viktigst; prosentvis fordeling, N = 643)

Tabell 2.3.2a. Prioritering av dans i egen undervisning - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=344)
%

Menn
(n=295)
%

Plass 1

4,4

3,7

Plass 2

13,7

6,1

Plass 3

35,2

22,0

Plass 4

46,8

68,1

N=639
p=.000

Tabell 2.3.2b. Prioritering av dans i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=199)
%

Mellomtrinnet
(n=148)
%

Ungdomstrinnet
(n=178)
%

Plass 1

4,0

2,7

5,1

Plass 2

5,0

7,4

19,1

Plass 3

33,2

25,7

29,2

Plass 4

57,8

64,2

46,6

N=525
p=.000

Mer enn halvparten av lærerne, 57%, prioriterer "dans" lavere enn leik, idrett og friluftsliv. Det er kun 4% som prioriterer dans høyest. Kjønnsforskjellene er klare. Det er 68% av de mannlige lærerne som prioriterer dans lavest, mens 47% av de kvinnelige gjør det samme. Det er flest lærere med erfaring fra mellomtrinnet som prioriterer dans lavest, og færrest fra ungdomstrinnet.

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.2.4 Bruk av friluftsliv

"Friluftsliv" er eget målområde på alle trinn i L97. På ungdomstrinnet blir det omtalt som friluftsliv, på mellomtrinnet blir det omtalt som "ut i naturen" og har en noe videre betydning enn på ungdomstrinnet. På småskoletrinnet er betegnelsen "nærmiljø og natur" brukt. I spørreskjemaet er respondentene bedt om å krysse av for om friluftsliv er "godt ivaretatt", "tilstrekkelig ivaretatt" eller "ikke nok ivaretatt" i egen kroppsøvings-undervisning. De er også bedt om å rangere viktigheten av friluftsliv fra 1 til 4 i denne undervisningen.

Figur 25. Lærernes vurdering av hvordan friluftsliv er ivaretatt i deres egen undervisning (prosentvis fordeling, N = 669)

Tabell 2.4.1a. Ivaretaking av friluftsliv i egen undervisning - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=358)
%

Menn
(n=307)
%

Ikke godt nok ivaretatt

31,0

35,8

Tilstrekkelig ivaretatt

29,6

36,8

Godt ivaretatt

39,4

27,4

N=665
p=.004

Tabell 2.4.1b. Ivaretaking av friluftsliv i egen undervisning
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

%
(n=258)

5-15 vekttall

%
(n=175)

Grunnfag/
årsenhet
%
(n=175)

Mellomfag, faglærer, hovedfag
%
(n=55)

Ikke godt nok ivaretatt

26,7

33,7

38,3

47,3

Tilstrekkelig ivaretatt

27,1

33,7

42,3

25,5

Godt ivaretatt

46,1

32,6

19,4

27,3

N=663
p=.000

Tabell 2.4.1c. Ivaretaking av friluftsliv i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletr.

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=207)
%

Mellomtrinnet
(n=154)
%

Ungdomstrinnet
(n=186)
%

Ikke godt nok ivaretatt

15,9

35,7

51,1

Tilstrekkelig ivaretatt

24,2

37,7

37,6

Godt ivaretatt

59,9

26,6

11,3

N=547
p=.000

Svarene fordeler seg med ca.1/3 på hver av kategoriene "godt ivaretatt", "tilstrekkelig ivaretatt" og "ikke nok ivaretatt" når det gjelder lærernes syn på hvordan de ivaretar "friluftsliv". Flere kvinner enn menn synes de ivaretar friluftsliv "godt." Det er også klart flere i gruppen uten utdanning som mener at de ivaretar friluftsliv "godt" enn i gruppene med høyest utdanning. Lærerne på ungdomstrinnet er mye mer misfornøyde med hvorledes de selv ivaretar friluftsliv enn lærere på småskoletrinnet.

Figur 26. Lærernes rangering av viktigheten av hovedmomentet friluftsliv
(plass 1 = viktigst; prosentvis fordeling, N = 641)

Tabell 2.4.2a. Prioritering av friluftsliv i egen undervisning - fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=343)
%

Menn
(n=294)
%

Plass 1

10,2

11,2

Plass 2

37,9

28,6

Plass 3

25,9

44,9

Plass 4

25,9

15,3

N=637
p=.000

Tabell 2.4.2b. Prioritering av friluftsliv i egen undervisning - fordelt på alder

 

Alder

 

21-33 år
%

34-46 år
%

47-64 år
%

Plass 1

6,0

4,8

13,9

Plass 2

28,7

41,2

31,3

Plass 3

37,0

29,4

37,5

Plass 4

28,2

17,6

17,3

N=628
p=.001

Tabell 2.4.2c. Prioritering av friluftsliv i egen undervisning
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

(n=248)
%

5-15 vekttall

(n=171)
%

Grunnfag/
årsenhet
(n=165)
%

Mellomfag, faglærer, hovedfag
(n=51)
%

Plass 1

14,1

9,9

7,3

7,8

Plass 2

41,5

38,6

20,0

21,6

Plass 3

28,6

33,9

43,0

39,2

Plass 4

15,7

17,5

29,7

31,4

N=635
p=.000

Tabell 2.4.2d. Prioritering av friluftsliv i egen undervisning
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=198)
%

Mellomtrinnet
(n=148)
%

Ungdomstrinnet
(n=177)
%

Plass 1

12,6

11,5

7,9

Plass 2

56,1

23,0

19,8

Plass 3

21,2

44,6

40,7

Plass 4

10,1

20,9

31,6

N=523
p=.000

Noen få lærere, 11%, prioriterer friluftsliv høyest, noen flere, 21%, prioriterer friluftsliv lavest i forhold til leik, idrett og dans. Det er flere kvinner enn menn og flere unge enn eldre lærere som plasserer friluftsliv lavest. Tabellene viser også at dess høyere utdanning lærerne har i kroppsøving, dess lavere prioriterer de friluftsliv i forhold til de andre målområdene.

[ Innhold - Toppen av siden ]

4.2.5 Endringsbehov

Som det er pekt på flere steder allerede, utgjør leik, idrett, dans og friluftsliv de praktiske emnene i kroppsøvingsfaget. Om balansen mellom disse emnene er tilfredsstillende, eller om det for eksempel er ønskelig med en sterkere vektlegging av teoretiske emner også i kroppsøvingsfaget, kan det være relevant å spørre om. Det samme gjelder læreboktilbudet i faget.

Forholdet mellom leik, idrett, dans og friluftsliv

Tabell 2.5.1a. Ivaretakelse av leik, idrett, dans og friluftsliv i egen undervisning

 

Godt ivaretatt
%

Tilstrekkelig ivaretatt
%

Ikke nok ivaretatt
%

Leik

62,9

32,6

4,5

Idrett

55,7

36,2

8,1

Dans

13,5

33,6

52,9

Friluftsliv

33,9

32,9

33,2

Tabell 2.5.1b. Prioritering av leik, idrett, dans og friluftsliv i egen undervisning
.

 

Plass 1
%

Plass 2
%

Plass 3
%

Plass 4
%

Leik

45,4

33,1

13,5

7,9

Idrett

39,5

23,6

22,9

14,0

Dans

4,0

10,1

29,1

56,8

Friluftsliv

10,9

33,5

34,5

21,1

Av tabellene ser en at "leik" og "idrett" kommer klart best og relativt likt ut. Det gjelder både med hensyn til ivaretaking og prioritering. Like klart kommer "friluftsliv" og "dans" dårligst ut, med dans noe dårligere enn friluftsliv. Med dette som bakgrunn kan det være relevant å spørre om det er behov for en endret vektlegging av innholdet i lærerens undervisning.

Endret vektlegging av innhold

Tabell 2.5.2. Hyppigst nevnte emner som lærerne mener
bør vektlegges annerledes i kroppsøvingsplanen

Emner som bør vektlegger mer

Emner som bør vektlegges mindre

Friluftsliv

43

Dans

63

Svømming

21

Teori

22

Leik

18

Friluftsliv

18

Psykososialt

14

Ballspill

6

Sansemotorikk

14

Idrett

4

Helse

12

Leik

3

Idrett

12

   

Grunntrening/treningslære

11

   

Dans

10

   

Bevegelsesglede

10

   

Fysisk aktivitet

8

   

Turn/apparataktivitet

5

   

Leik

5

   

Allsidighet

4

   

Teori

2

   

Det er bare 1/5 av lærerne i undersøkelsen som har svart på det åpne spørsmålet om hva de mener bør vektleggest mer og/eller mindre i kroppsøvingsplanen. "Friluftsliv" skiller seg ut ved at flest lærere mener dette bør vektlegges mer, og "dans" ved at flest lærere mener denne bør vektlegges mindre.

Organisering av sansemotorikk

Figur 27. "Sansemotorikk bør heller være organisert som integrert
enn som eget emne på småskoletrinnet" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 634)

Tabell 2.5.3. "Sansemotorikk bør heller være organisert som et integrert enn som
et eget emne på småskoletrinnet" - fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=199)
%

Mellomtrinnet
(n=147)
%

Ungdomstrinnet
(n=170)
%

Vet ikke

10,6

21,1

37,1

Helt uenig

7,0

14,3

4,1

Litt uenig

11,6

10,9

11,2

Litt enig

39,2

24,5

21,8

Helt enig

31,7

29,3

25,9

N=516
p=.000

Nær 60% av alle lærerne mener at "sansemotorikk" bør være organisert som integrert emne. I underkant av 20% mener at det bør utgjøre eget emne. Det er flest lærere med erfaring fra småskoletrinnet (ca. 70,1%) som mener dette.

Innhold og tid

Figur 28. "Lærestoffet i den nye planen er for omfattende i forhold til disponibel tid" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 662)

Tabell 2.5.4a. "Lærestoffet i den nye planen er for omfattende i forhold til disponibel tid"
- fordelt på kjønn

 

Kjønn

Kvinner
(n=352)
%

Menn
(n=306)
%

Vet ikke

3,7

,3

Helt uenig

3,4

1,3

Litt uenig

8,2

4,6

Litt enig

43,2

40,8

Helt enig

41,5

52,9

N=658
p=.001

Tabell 2.5.4b. "Lærestoffet i den nye planen er for omfattende i forhold til disponibel tid"
- fordelt på ansiennitet

 

Ansiennitet

 

      1-5 år
      (n=221)
      %

6-20 år
(n=224)
%

21-40 år
(n=191)
%

Vet ikke

4,1

1,3

,5

Helt uenig

4,5

1,8

1,0

Litt uenig

6,3

7,1

5,2

Litt enig

47,5

40,2

38,7

Helt enig

37,6

49,6

54,5

N=636
p=.004

Tabell 2.5.4c. "Lærestoffet i den nye planen er for omfattende i forhold til disponibel tid"
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

(n=254)
%

5-15 vekttall

(n=173)
%

Grunnfag/
årsenhet
(n=174)
%

Mellomfag, faglærer, hovedfag
(n=55)
%

Vet ikke

3,1

2,9

-

1,8

Helt uenig

4,3

1,7

,6

1,8

Litt uenig

6,7

8,1

4,6

7,3

Litt enig

46,1

46,2

37,4

25,5

Helt enig

39,8

41,0

57,5

63,6

N=656
p=.002

Tabell 2.5.4d. "Lærestoffet i den nye planen er for omfattende i forhold til disponibel tid"
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=201)
%

Mellomtrinnet
(n=154)
%

Ungdomstrinnet
(n=187)
%

Vet ikke

4,5

,6

1,1

Helt uenig

6,0

,6

,5

Litt uenig

9,5

6,5

4,3

Litt enig

46,3

48,1

32,6

Helt enig

33,8

44,2

61,5

N=542
p=.000

Figur 29. "Lærestoffet i den nye planen er realistisk i forhold til disponibel tid"
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 645)

Tabell 2.5.5. "Lærestoffet i den nye planen er realistisk i forhold til disponibel tid"
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=195)
%

Mellomtrinnet
(n=148)
%

Ungdomstrinnet
(n=182)
%

Vet ikke

7,2

2,0

,5

Helt uenig

28,7

31,1

47,8

Litt uenig

35,9

42,6

35,2

Litt enig

22,6

23,0

12,6

Helt enig

5,6

1,4

3,8

N=525
p=.000

Undersøkelsen viser at flere menn enn kvinner i skolen er "helt enig" i at lærestoffet er for omfattende. Tallene viser også at dess lenger lærerne har jobbet i skoleverket, dess flere sier seg "helt enig " i dette, særlig blant de kvinnelige lærerne. En ser også at de med mest utdanning i størst grad har samme oppfatning, og at 62% av lærerne med undervisnings-erfaring fra ungdomstrinnet svarer "helt enig", mens bare 34% fra småskoletrinnet gjør det samme. Funnene i tabellene for lærestoffmengde og realisme i forhold til disponibel tid viser tilsvarende forskjeller mellom skoletrinnene.

Teoretiske emner

Figur 30. "Det er ønskelig med elevarbeid i teoretiske emner også i kroppsøvingsfaget" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 657)

Tabell 2.5.6. "Det er ønskelig med elevarbeid i teoretiske emner også i kroppsøvingsfaget"
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=200)
%

Mellomtrinnet
(n=153)
%

Ungdomstrinnet
(n=186)
%

Vet ikke

5,5

2,0

,5

Helt uenig

45,5

32,7

29,0

Litt uenig

21,0

23,5

20,4

Litt enig

23,0

32,0

39,2

Helt enig

5,0

9,8

10,8

N=537
p=.000

Det er noen flere som sier seg "uenig" enn "enig", henholdsvis 58% og 39%, i at det er ønskelig med elevarbeid i teoretiske emner i kroppsøvingsfaget. Det er færrest på ungdomstrinnet, 49%, som sier seg uenige i et slik elevarbeid, mens det er flest, 67%, på småskoletrinnet.

Lærebøker

Figur 31. "Det er ønskelig med et større utvalg av lærebøker i kroppsøving"
(prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 634)

Tabell 2.5.7a. "Det er ønskelig med et større utvalg av lærebøker i kroppsøving"
- fordelt på kompetansegivende utdanning

 

Kroppsøvings-kompetanse

 

Ingen utdanning

(n=245)
%

5-15 vekttall

(n=167)
%

Grunnfag/
årsenhet
(n=166)
%

Mellomfag, faglærer, hovedfag
(n=50)
%

Vet ikke

29,4

22,8

10,8

14,0

Helt uenig

27,3

21,6

22,3

22,0

Litt uenig

8,2

9,0

12,7

12,0

Litt enig

15,5

24,0

27,1

28,0

Helt enig

19,6

22,8

27,1

24,0

N=628
p=.001

Tabell 2.5.7b. "Det er ønskelig med et større utvalg av lærebøker i kroppsøving"
- fordelt på erfaring fra skoletrinn

 

Trinn-erfaring

 

Småskoletrinnet
(n=194)
%

Mellomtrinnet
(n=144)
%

Ungdomstrinnet
(n=181)
%

Vet ikke

33,0

18,1

12,7

Helt uenig

32,5

20,8

19,9

Litt uenig

8,8

11,8

9,9

Litt enig

16,5

22,9

23,2

Helt enig

9,3

26,4

34,3

N=519
p=.000

Det er noen flere lærere som er "litt" eller "helt enige" i at det er behov for et større utvalg av lærebøker enn "uenige". På dette spørsmålet er det likevel mange som svarer at de "vet ikke." Det er flest lærere på ungdomstrinnet som sier seg enige i at det er ønskelig med et større utvalg av lærebøker, og det samme gjør de fleste lærerne med høy utdanning i kroppsøving.

[ Innhold - Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

 

 
L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag?
Lærernes erfaringer knyttet til den nye læreplanen i kroppsøving
Hovedrapport 1

Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 28.6.2001
HVE-Biblioteket