| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
L97 og kroppsøvingsfaget - Fra blå praktbok til grå hverdag? Hovedrapport 1 |
Copyright © 2001 forfatterne / Høgskolen i Vestfold |
|
|
<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >> 4 RESULTATER (FORTS.)Innhold: [ Innhold - Toppen av siden ] 4.2 Lærernes erfaringer med innholdet i kroppsøvingsfaget Som i tidligere planer har leik og idrett en sentral plass også i den nye fagplanen for kroppsøving. I tillegg har dans og friluftsliv fått en mer tydelig og forpliktende plass. I denne del av undersøkelsen er det fokusert på hva lærerne mener om egen ivaretakelse og prioritering av disse sentrale aktivitetsområdene. Det er også fokusert på eventuelle behov for endringer når det gjelder faginnhold i forhold til disponibel tid, arbeid med teoretiske emner og læreboktilbudet i faget. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.2.1 Bruk av leik I småskolen finner en at "leik" utgjør ett av fire hovedområder. På mellomtrinnet og ungdomstrinnet har leik ingen tilsvarende posisjon. I spørreskjemaet er respondentene bedt om å krysse av for om leik er "godt ivaretatt", "tilstrekkelig ivaretatt" eller "ikke nok ivaretatt" i egen kroppsøvingsundervisning. De er også bedt om å rangere viktigheten av leik fra 1 til 4.
Figur 19. Lærernes vurdering av hvordan leiken er ivaretatt i deres egen undervisning (prosentvis fordeling, N = 669) Tabell 2.1.1a. Ivaretaking av leik i egen undervisning - fordelt på kjønn
N=665 Tabell 2.1.1b. Ivaretaking av leik i egen undervisning - fordelt på ansiennitet
N=644 Tabell 2.1.1c. Ivaretaking av leik i egen
undervisning
N=663 Tabell 2.1.1d. Ivaretaking av leik i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn
N=547 Av de spurte lærere er det 95,5 % som mener at "leik" er "godt" eller "tilstrekkelig" ivaretatt i egen undervisning. Det er 71% av kvinnene som svarer at leik er "godt" ivaretatt, mens 53% av mennene sier det samme. I gruppa med lavest ansiennitet er det flere som svarer at de ivaretar leik "godt" enn i gruppene med høyere ansiennitet. Dess lavere utdanning i kroppsøving lærerne har, dess bedre svarer de at de har ivaretatt leik. Og mens 84% av lærerne på småskoletrinnet svarer at de ivaretar leik "godt", er det kun 37% av lærerne på ungdomstrinnet som gjør det samme.
Figur 20. Lærernes
rangering av viktigheten av hovedmomentet leik
Tabell 2.1.2a. Prioritering av leik i egen undervisning - fordelt på kjønn
N=639 Tabell 2.1.2b. Prioritering av leik i egen undervisning - fordelt på ansiennitet
N=618 Tabell 2.1.2c. Prioritering av leik i egen
undervisning
N=637 Tabell 2.1.2d. Prioritering av leik i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn
N=547 "Leik" er rangert høyest i forhold til idrett, dans og friluftsliv av 45% av lærerne. Mens 59% av de kvinnelige lærerne prioriterer leik høyest, gjør bare 30% av de mannlige det samme. Dess mindre ansiennitet i skolen, dess flere lærere er det som prioriterer leik høyest, og dess mindre kompetansegivende utdanning i kroppsøving lærerne har, dess flere er det som prioriterer leik på topp. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.2.2 Bruk av idrett "Idrett" er et eget hovedområde på ungdomstrinnet, mens idrett og dans utgjør et samlet hovedområde på mellomtrinnet. Opplæring og erfaring med idrett er ikke spesifikt omtalt som målområde på småskoletrinnet i L97 når en ser bort fra ski, skøyter og orientering som er nevnt under "natur og miljø". I spørreskjemaet er respondentene bedt om å krysse av for om idrett er "godt ivaretatt", "tilstrekkelig ivaretatt" eller "ikke nok ivaretatt" i egen kroppsøvingsundervisning. De er også bedt om å rangere viktigheten av idrett fra 1 til 4 i denne undervisningen.
Figur 21. Lærernes vurdering av hvordan idrett er ivaretatt i deres egen undervisning (prosentvis fordeling, N = 668) Tabell 2.2.1a. Ivaretaking av idrett i egen undervisning - fordelt på kjønn
N=664 Tabell 2.2.1b. Ivaretaking av idrett i egen undervisning - fordelt på alder
N=655 Tabell 2.2.1c. Ivaretaking av idrett i egen
undervisning
N=662 Tabell 2.2.1d. Ivaretaking av idrett i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn
N=668 Tabell 2.2.1e. Ivaretaking av idrett i egen undervisning - fordelt på region
N=668 Det er 92% av lærerne som mener at "idrett" er "godt" eller "tilstrekkelig" ivaretatt i egen undervisning, omtrent som for leik. Menn scorer høyere på ivaretakelse av idrett enn kvinner. Av de høyest utdannede i kroppsøving er det også flere som sier at de ivaretar idrett "godt" enn blant de med lite utdanning. Flere lærere på ungdomstrinnet svarer at de ivaretar idrett "godt" (78%) enn på mellomtrinnet (63%) og småskoletrinnet (27%). Resultatene viser også en signifikant forskjell mellom regionene, og det er flest lærere i Agder som sier at de ivaretar idrett "godt" (71%), og færrest i Oslo og Akershus (58%).
Figur 22. Lærernes
rangering av viktigheten av hovedmomentet idrett Tabell 2.2.2a. Prioritering av idrett i egen undervisning - fordelt på kjønn
N=639 Tabell 2.2.2b. Prioritering av idrett i egen undervisning - fordelt på alder
N=630 Tabell 2.2.2c. Prioritering av idrett i
egen undervisning
N=637 Tabell 2.2.2d. Prioritering av idrett i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn
N=525 Av hovedområda blir "idrett" sett på som høyest prioritert av 39,5% av lærerne. Mens 55% av de mannlige lærerne prioriterer idrett øverst, gjør bare 27% av kvinnene det samme. Dette gjelder også de yngre lærerne i forhold til de eldre. Utdanning synes å ha svært mye å si for lærernes prioritering av idrett. Mens 69% av de best utdannede i kroppsøving setter idrett på topp, gjør bare 30% av de uten eller med lite utdanning det samme. Naturlig nok prioriterer langt flere lærere med erfaring fra ungdomstrinnet idrett på førsteplass (73%) enn tilsvarende på småskoletrinnet (8,5%). [ Innhold - Toppen av siden ] 4.2.3 Bruk av dans "Dans" har fått status som eget målområde i kroppsøvingsfaget - sidestilt med idrett - i planene for mellomtrinnet og ungdomstrinnet. På småskoletrinnet er ikke dans et eget målområde, men er nevnt under området leik-kultur fra 2. til 4. klasse. Dans blir sett på som en uttrykksform og som en kulturaktivitet og kulturformidler. I spørreskjemaet er respondentene bedt om å krysse av for om dans er "godt ivaretatt", "tilstrekkelig ivaretatt" eller "ikke nok ivaretatt" i egen kroppsøvingsundervisning. De er også bedt om å rangere viktigheten av dans fra 1 til 4 i denne undervisningen.
Figur 23. Lærernes vurdering av hvordan dans er ivaretatt i deres egen undervisning (prosentvis fordeling, N = 667) Tabell 2.3.1a. Ivaretaking av dans i egen undervisning - fordelt på kjønn
N=663 Tabell 2.3.1b. Ivaretaking av dans i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn
N=546 Tabell 2.3.1c. Ivaretaking av dans i egen undervisning - fordelt på region
N=667 Det er 53% av lærerne som mener at
de "ikke godt nok ivaretar" "dans", og bare
14% mener at de ivaretar dans "godt". Det er ellers flere mannlige
lærere (58%) enn kvinnelige lærere (48%) som mener at de "ikke
godt nok ivaretar" dans. Det er færrest blant de med erfaring
fra ungdomstrinnet som mener at de ikke ivaretar dans nok. Oslo og Akershus
skiller seg ut ved at langt flere lærere mener de har ivaretatt
dans "godt" eller "tilstrekkelig" sammenlignet med
de andre regionene.
Figur 24. Lærernes
rangering av viktigheten av hovedmomentet dans Tabell 2.3.2a. Prioritering av dans i egen undervisning - fordelt på kjønn
N=639 Tabell 2.3.2b. Prioritering av dans i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletrinn
N=525 Mer enn halvparten av lærerne, 57%, prioriterer "dans" lavere enn leik, idrett og friluftsliv. Det er kun 4% som prioriterer dans høyest. Kjønnsforskjellene er klare. Det er 68% av de mannlige lærerne som prioriterer dans lavest, mens 47% av de kvinnelige gjør det samme. Det er flest lærere med erfaring fra mellomtrinnet som prioriterer dans lavest, og færrest fra ungdomstrinnet. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.2.4 Bruk av friluftsliv "Friluftsliv" er eget målområde på alle trinn i L97. På ungdomstrinnet blir det omtalt som friluftsliv, på mellomtrinnet blir det omtalt som "ut i naturen" og har en noe videre betydning enn på ungdomstrinnet. På småskoletrinnet er betegnelsen "nærmiljø og natur" brukt. I spørreskjemaet er respondentene bedt om å krysse av for om friluftsliv er "godt ivaretatt", "tilstrekkelig ivaretatt" eller "ikke nok ivaretatt" i egen kroppsøvings-undervisning. De er også bedt om å rangere viktigheten av friluftsliv fra 1 til 4 i denne undervisningen.
Figur 25. Lærernes vurdering av hvordan friluftsliv er ivaretatt i deres egen undervisning (prosentvis fordeling, N = 669) Tabell 2.4.1a. Ivaretaking av friluftsliv i egen undervisning - fordelt på kjønn
N=665 Tabell 2.4.1b. Ivaretaking av friluftsliv
i egen undervisning
N=663 Tabell 2.4.1c. Ivaretaking av friluftsliv i egen undervisning - fordelt på erfaring fra skoletr.
N=547 Svarene fordeler seg med ca.1/3 på hver av kategoriene "godt ivaretatt", "tilstrekkelig ivaretatt" og "ikke nok ivaretatt" når det gjelder lærernes syn på hvordan de ivaretar "friluftsliv". Flere kvinner enn menn synes de ivaretar friluftsliv "godt." Det er også klart flere i gruppen uten utdanning som mener at de ivaretar friluftsliv "godt" enn i gruppene med høyest utdanning. Lærerne på ungdomstrinnet er mye mer misfornøyde med hvorledes de selv ivaretar friluftsliv enn lærere på småskoletrinnet.
Figur 26. Lærernes
rangering av viktigheten av hovedmomentet friluftsliv Tabell 2.4.2a. Prioritering av friluftsliv i egen undervisning - fordelt på kjønn
N=637 Tabell 2.4.2b. Prioritering av friluftsliv i egen undervisning - fordelt på alder
N=628 Tabell 2.4.2c. Prioritering av friluftsliv
i egen undervisning
N=635 Tabell 2.4.2d. Prioritering av friluftsliv
i egen undervisning
N=523 Noen få lærere, 11%, prioriterer friluftsliv høyest, noen flere, 21%, prioriterer friluftsliv lavest i forhold til leik, idrett og dans. Det er flere kvinner enn menn og flere unge enn eldre lærere som plasserer friluftsliv lavest. Tabellene viser også at dess høyere utdanning lærerne har i kroppsøving, dess lavere prioriterer de friluftsliv i forhold til de andre målområdene. [ Innhold - Toppen av siden ] 4.2.5 Endringsbehov Som det er pekt på flere steder allerede, utgjør leik, idrett, dans og friluftsliv de praktiske emnene i kroppsøvingsfaget. Om balansen mellom disse emnene er tilfredsstillende, eller om det for eksempel er ønskelig med en sterkere vektlegging av teoretiske emner også i kroppsøvingsfaget, kan det være relevant å spørre om. Det samme gjelder læreboktilbudet i faget. Forholdet mellom leik, idrett, dans og friluftsliv Tabell 2.5.1a. Ivaretakelse av leik, idrett, dans og friluftsliv i egen undervisning
Tabell 2.5.1b. Prioritering av leik, idrett,
dans og friluftsliv i egen undervisning
Av tabellene ser en at "leik" og "idrett" kommer klart best og relativt likt ut. Det gjelder både med hensyn til ivaretaking og prioritering. Like klart kommer "friluftsliv" og "dans" dårligst ut, med dans noe dårligere enn friluftsliv. Med dette som bakgrunn kan det være relevant å spørre om det er behov for en endret vektlegging av innholdet i lærerens undervisning. Endret vektlegging av innhold Tabell 2.5.2. Hyppigst nevnte emner som
lærerne mener
Det er bare 1/5 av lærerne i undersøkelsen som har svart på det åpne spørsmålet om hva de mener bør vektleggest mer og/eller mindre i kroppsøvingsplanen. "Friluftsliv" skiller seg ut ved at flest lærere mener dette bør vektlegges mer, og "dans" ved at flest lærere mener denne bør vektlegges mindre. Organisering av sansemotorikk
Figur 27. "Sansemotorikk
bør heller være organisert som integrert Tabell 2.5.3. "Sansemotorikk bør
heller være organisert som et integrert enn som
N=516 Nær 60% av alle lærerne mener
at "sansemotorikk" bør være organisert som
integrert emne. I underkant av 20% mener at det bør utgjøre
eget emne. Det er flest lærere med erfaring fra småskoletrinnet
(ca. 70,1%) som mener dette. Innhold og tid
Figur 28. "Lærestoffet i den nye planen er for omfattende i forhold til disponibel tid" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 662) Tabell 2.5.4a. "Lærestoffet i
den nye planen er for omfattende i forhold til disponibel tid"
N=658 Tabell 2.5.4b. "Lærestoffet i
den nye planen er for omfattende i forhold til disponibel tid"
N=636 Tabell 2.5.4c. "Lærestoffet i
den nye planen er for omfattende i forhold til disponibel tid"
N=656 Tabell 2.5.4d. "Lærestoffet i
den nye planen er for omfattende i forhold til disponibel tid"
N=542
Figur 29. "Lærestoffet
i den nye planen er realistisk i forhold til disponibel tid"
Tabell 2.5.5. "Lærestoffet i
den nye planen er realistisk i forhold til disponibel tid"
N=525 Undersøkelsen viser at flere menn enn kvinner i skolen er "helt enig" i at lærestoffet er for omfattende. Tallene viser også at dess lenger lærerne har jobbet i skoleverket, dess flere sier seg "helt enig " i dette, særlig blant de kvinnelige lærerne. En ser også at de med mest utdanning i størst grad har samme oppfatning, og at 62% av lærerne med undervisnings-erfaring fra ungdomstrinnet svarer "helt enig", mens bare 34% fra småskoletrinnet gjør det samme. Funnene i tabellene for lærestoffmengde og realisme i forhold til disponibel tid viser tilsvarende forskjeller mellom skoletrinnene. Teoretiske emner
Figur 30. "Det er ønskelig med elevarbeid i teoretiske emner også i kroppsøvingsfaget" (prosentvis fordeling av lærernes svar, N = 657) Tabell 2.5.6. "Det er ønskelig
med elevarbeid i teoretiske emner også i kroppsøvingsfaget"
N=537 Det er noen flere som sier seg "uenig" enn "enig", henholdsvis 58% og 39%, i at det er ønskelig med elevarbeid i teoretiske emner i kroppsøvingsfaget. Det er færrest på ungdomstrinnet, 49%, som sier seg uenige i et slik elevarbeid, mens det er flest, 67%, på småskoletrinnet. Lærebøker
Figur 31. "Det er ønskelig
med et større utvalg av lærebøker i kroppsøving"
Tabell 2.5.7a. "Det er ønskelig
med et større utvalg av lærebøker i kroppsøving"
N=628 Tabell 2.5.7b. "Det er ønskelig
med et større utvalg av lærebøker i kroppsøving"
N=519 Det er noen flere lærere som er "litt" eller "helt enige" i at det er behov for et større utvalg av lærebøker enn "uenige". På dette spørsmålet er det likevel mange som svarer at de "vet ikke." Det er flest lærere på ungdomstrinnet som sier seg enige i at det er ønskelig med et større utvalg av lærebøker, og det samme gjør de fleste lærerne med høy utdanning i kroppsøving. [ Innhold - Toppen av siden ] |
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
| Høgskolen i Vestfold : Biblioteket : Skriftserien | ||
|
|
||