Anne Gausdal: Litteraturstudie om indre motivasjon i arbeidslivet :
Empowerment - indre motivasjon - ytelse - kreativitet - læring
Copyright © 2000 forfatteren

Previous PageTable Of ContentsNext Page

1. Innledning



1.1 Rettferdiggjøring og problemstilling

1.1.1 Rettferdiggjøring og motivasjon

Organisasjonenes evne til rekruttering av kvalifisert arbeidskraft og til kontinuerlig kompetanseutvikling av arbeidsstokken vil i følge Facteau og medarbeidere bli stadig viktigere i årene fremover (Facteau, Jeffrey, Dobbins, Russell, Ladd & Kudish 1995). Tiltak som fremmer kompetanseutvikling i organisasjonen blir derfor en viktig konkurransefaktor, både i forhold til evne til "riktig" rekruttering, tiltrekningskraft på ønsket arbeidskraft og i forhold til kompetanse i produksjon, innovasjon og strategisk tenkning.

Behovet for kompetanseutvikling i vår tid gjenspeiles også i norsk politikk blant annet gjennom utredningen "Ny kompetanse" der utvalgets mandat starter med følgende sitat: "Endringar i arbeids- og samfunnslivet stiller krav til utvikling og oppdatering av kvalifikasjonar. Oppdatering og fornying av fag- og yrkeskompetanse er nødvendig for å kunne nytte ny teknologi og kunnskap, og vere konkurransedyktig internasjonalt. Kunnskap og kompetanse er eit viktig grunnlag for næringsutvikling, auka sysselsetjing, verdiskaping, vidareutvikling av velferdsstaten og aktiv demokratisk deltaking" (NOU 1997: 25). Arbeidsmiljøloven tar også for deg dette behovet. I dennes § 12.1 heter det bl.a.: "Forholdene skal legges til rette for at arbeidstakerne gis rimelig mulighet for faglig og personlig utvikling gjennom sitt arbeide". Videre i § 12.2: "Ved planlegging av arbeidet skal det tas hensyn til den enkelte arbeidstakers mulighet for selvbestemmelse og faglig ansvar" (Larsen 1999). Tilrettelegging for selvbestemmelse og læring er med andre ord hjemlet i norsk lov, noe som ikke skulle gjøre deler av temaet mindre aktuelt.

Ser vi historisk på knapphetsfaktorene i arbeidslivet, har vi i følge Moene og Ognedal opplevd knapphet på jord, kapital og administrative lederegenskaper. Fremtidens knapphetsfaktor kan bli knapphet på motivert og selvstendig arbeidskraft (Moene & Ognedal 1990). Jeg antar at Moene og Ognedal har rett i at dette blir en viktig utfordring. På bakgrunn av dette skulle tiltak som kan påvirke de ansattes motivasjon i positiv retning bli stadig mer aktuelt i årene fremover.

Figur 1. Moene og Ognedal antar at svaret på dette spørsmålet er JA.

Hvorfor er det viktig med motiverte arbeidstakere, eller mer presist, arbeidstakere med høy indre motivasjon? Motivasjon kan være et mål i seg selv, men de fleste arbeidsgivere og bedriftseiere er opptatt av lønnsomhet, måloppnåelse og at organisasjonen har og utvikler den nødvendige kompetanse til å møte dagens og morgendagens utfordringer. Motivasjon er i følge Gagne, Senècal og Koestner (1997) viktig blant annet fordi det gir energi, styrer viljen og driver handlinger.

 

Figur 2. Gagne Senècal og Koestner's påstand om hvorfor motivasjon er viktig

Deci og Ryan definerer personer som "indre motivert" når de er engasjert for sin egen del - for den spontane følelsen av tilfredsstillelse som kan assosieres med deres innsats. Personer som er indre motivert er engasjert i aktiviteter som interesserer dem, og som de gjør helt av egen fri vilje (Deci & Ryan 1985). Når handlinger derimot er ytre motivert, skyldes de ikke egen interesse, men sees på som instrumentelle i forhold til en konsekvens i form av noe annet, for eksempel en belønning eller unngåelse av straff (Deci 1996).
Økt indre motivasjon fører blant annet til mer selvinitiert handling og større tankemessig fleksibilitet, noe som igjen fører til økt skaperevne, innovasjon og kreativitet (Deci 1996).
I følge Gjesme og Nygård spiller motivasjon en viktig rolle i å fremme høykvalitets læring og ytelse (Gjesme & Nygård 1996). Dette understrekes også av Deci som hevder at økt indre motivasjon bidrar til at mennesker øker sin ytelse (Deci 1996).

Per Rand hevder at en av motivasjonens tre hovedfunksjoner er den kumulative prestasjonen, utvikling av evner og dyktighet (Rand 1991). Edward Deci hevder at høy indre motivasjon fører til optimal læring, noe som innebærer begrepsmessig læring og dypere forståelse av stoffet slik at tilegnede kunnskaper og ferdigheter kan brukes fleksibelt i nye situasjoner (Deci 1996). I arbeidslivet skulle dette medføre at økt indre motivasjon blant ansatte fører til økt læring på arbeidsplassen. På bakgrunn av ovennevnte antar jeg at både ytelse, kreativitet og læring på arbeidsplassen øker når den indre motivasjonen i arbeidet øker.

Med ytelse mener jeg en persons dyktighet, kraft, prestasjon og innsats på arbeidsplassen, "performance" på engelsk. Ytelse inneholder elementer av volum og kvalitet på arbeidet, noe som gjør det nært knyttet til kompetanse, antagelig med en gjensidig påvirkning. Det rommer også stabilitet og pålitelighet i arbeidssituasjonen. Ytelse vurderes subjektivt, ut fra den enkeltes forutsetninger, og er ikke helt synonymt med produktivitet eller effektivitet, selv om det som regel er klare relasjoner her. For kreativitet har jeg valgt å benytte Ganesan og Weitz definisjon om at personer som har en kreativ atferd har en oppførsel som er ny og nyttig, og som kan føre til utvikling av nye produkter og tjenester (Ganesan & Weitz 1996). Ansattes kreativitet er deres evne til tankemessig fleksibilitet, innovasjon og evne til å skape noe, for eksempel nye produkter, markeder eller metoder, eller finne nye løsninger og handlemåter.

Læring er en "psykofysiologisk individuell prosess som gjennom tidligere erfaring fører til relativt varig atferdsendring". Denne definisjonen er hentet fra Ernest Hilgard's bok "Theories of learning" (1958), men med en presisering av at prosessen er psykofysiologisk og individuell fra Torgrim Gjesme (1998).

 

Figur 3. Ernest Hilgard's definisjon av læring med Torgrim Gjesmes presisering

Deci og Ryans teori om selvbestemmelse og kompetanse (Deci & Ryan 1985) er videreutviklet og utvidet av Thomas og Velthouse gjennom deres teorier om "Empowerment" (Thomas & Velthouse 1990) . Empowerment avledes av verbet "to empower" som kan bety "å gi energi", og defineres som en "gestalt" av fire typer følelser som er relatert, men som representerer ulike begreper. Disse fire er autonomi, kompetanse, meningsfullhet og innflytelse (Thomas & Velthouse 1990). Empowerment kan oversettes til "myndiggjøring" på norsk. Empowerment begrepet, slik jeg bruker det her, beskriver noen av arbeidstakeres individuelle jobberfaringer, og reflekterer følelsen av effektivitet, kontroll og innflytelse (Gagne, Senècal & Koestner 1997).

Ovennevnte teorier er generelle motivasjonsteorier. Mennesker har imidlertid ulike personlighetsdimensjoner når det gjelder motivasjon, noe som gjør at en arbeidsoppgave eller situasjon som motiverer en person maksimalt, kan virke motsatt på en annen. Det hadde vært svært interessant å gått inn på disse aspektene, som bygger på McClellands teorier (McClelland 1987), men for å avgrense oppgaven har jeg valgt bare så vidt å tangere dette feltet.

I tillegg til de effektene av indre motivasjon som jeg har med i denne studien, finner jeg det relevant å nevne at både autonomi og gode læringsmuligheter har en positiv effekt på arbeidstakeres helse. Aslaug Mikkelsen får i sin doktorgrad støtte for at autonomi og lærings-muligheter gir helsegevinster hver for seg. Videre at kombinasjonen av gode lærings-muligheter og høy autonomi virker positivt på jobbstress, subjektiv helse, fravær av angst, lojalitet og jobbtilfredsstillelse (Mikkelsen 1998). Slike forhold som har sammenheng med indre motivasjon, kan være medbestemmende for at ansattes ytelse, kreativitet og læring påvirkes.

I det videre vil jeg i hovedsak bygge på Deci's perspektiver om selvbestemmelse, kompetanse og indre motivasjon og Thomas og Velthouse's teori om empowerment, men vil også trekke inn annen teori der jeg finner dette relevant.

1.1.2 Problemstilling

På bakgrunn av innledningen og med henvisning til ovennevnte definisjoner, har jeg formulert følgende problemstilling:

Hvilken betydning har følelsen av empowerment (autonomi, kompetanse, meningsfullhet og innflytelse) for indre motivasjon blant ansatte?

Og:

Hvilken betydning har den indre motivasjonen for de ansattes ytelse, kreativitet og læring?

For å utdype problemstillingen vil jeg i denne oppgaven ta for meg følgende spørsmål:

  1. Er det slik at økt selvbestemmelse gir økt indre motivasjon blant ansatte?
  2. Hvordan er det mulig å endre organisasjonen slik at selvbestemmelsen blant de ansatte øker?
  3. Fører kompetansehevning til økt indre motivasjon?
  4. Hvilke forutsetninger må eventuelt være oppfylt?
  5. Bidrar følelsen av at arbeidet har en viktig mening til økt indre motivasjon?
  6. Er det slik at følelsen av økt innflytelse bidrar til økt indre motivasjon?
  7. Fører økt indre motivasjon til økt ytelse hos den enkelte arbeidstaker?
  8. Bidrar økt indre motivasjon til økt kreativitet?
  9. Bidrar økt indre motivasjon til økt læring og kompetanseutvikling?

1.2 Personlig motivasjon

Jeg velger å avslutte dette kapittelet med min personlige motivasjon for dette prosjektet. Etter en del års erfaring fra arbeidslivet har jeg opplevet perioder og situasjoner der jeg har hatt en sterk indre motivasjon og andre perioder eller situasjoner der den indre motivasjonen har vært nærmest fraværende. I situasjoner med sterk indre motivasjon har jeg erfart at arbeidskapasiteten er høy, jeg lærer mye, er innovativ, glad og har det gøy. Mens i motsatte situasjoner blir det meste et ork, de gode ideene er langt borte og arbeidet går trådt unna. Disse erfaringene med den kraften høy indre motivasjon medfører har nå gitt meg en indre motivasjon til å grave meg ned i noen av motivasjonsteoriens mysterier.


Previous PageTable Of ContentsTop Of PageNext Page

Anne Gausdal: Litteraturstudie om indre motivasjon i arbeidslivet :
Empowerment - indre motivasjon - ytelse - kreativitet - læring

Copyright © 2000 forfatteren
Høgskolen i Vestfold