Olav Prestvik og Dagfinn Trømborg:
Undervisning i geofaglige emner
Copyright © 1999 forfatterene

Previous PageTable Of ContentsNext Page

Undervisning om berggrunnen



Det går an å observere, samle og studere bergarter uten å vite navnet på dem eller kunne noe som helst om geologi. For mange kan det være naturlig å starte med å se på steiner - ikke ta teori først.

Table Of ContentsTop Of Page

Innledende oppgaver
Oppgavene som læreren gir til elevene, enten enkeltvis eller som gruppeoppgave, kan være slik:

Farge

Finn fire steiner som har forskjellig farge, for eksempel
en svart
en hvit
en rød
en grønn

Dette er en enkel oppgave. Men når elevene begynner å leite, finner de snart mange mørke steiner, og mange som er mer eller mindre hvite. Da er det et viktig poeng at de ser at her er det mange nyanser. Mange som er nesten like, men likevel forskjellige.

Oppgaven er å finne og presentere fire steiner med så tydelige og klare farger som mulig. Dette blir derfor en oppgave som går ut på å sortere ut de fineste og beste.

Mønster
Når vi holder noen steiner i handa, ser vi snart at de har forskjellig mønster eller struktur. Neste oppgave kan være å finne fire steiner med forskjellig mønster, for eksempel: en mørk stripete, en lys stripete, en mørk prikkete og en lys prikkete, ....

Form

Finne steiner med ulik form, for eksempel rund, flat, kantet, .....

Glans
Tilsvarende oppgave som over, men nå gjelder det å finne steiner som har forskjellig glans, for eksempel klar, metallisk glas, sølvskinnende glans, ....

Andre spesielle steiner
Finne noen fine eller rare steiner ....


Table Of ContentsTop Of Page

Skal en begynne med steiner inne eller ute?
Til de innledende oppgavene kan læreren samle små steiner på forhånd. Stein både fra fjern og nær kan brukes, og jo større variasjon det er i farge, mønster, kantethet osv., jo bedre er det.

En annen mulighet er å oppsøke et sted nær skolen der det er mange små steiner med forskjellige former og farger, og ta de innledende oppgavene ute. Vanligvis vil en strand, et grustak eller et elveleie være lokaliteter hvor en kan finne mange forskjellige typer steiner. Men dette varier mye fra område til område. En må gjøre seg så godt kjent i området at en føler seg trygg på hva som finnes, og tilpasse oppgavene etter de lokale forholdene.

      Vis stor forsiktighet i grustak. Det kan være fristende å klatre eller ake i skråningene. Men dette er meget farlig. Grusen er tung, og om bare litt av den raser ut, kan det føre til tragiske ulykker.

Table Of ContentsTop Of Page

Iakttakelse, sortering og beskrivelse
Både iakttakelsen og selve sorteringsprosessen som er nødvendig for å løse disse oppgavene, er viktig. Bergartene består jo av en eller flere mineraler, i ulike blandingsforhold. Derfor fins det mange steiner eller bergarter som har veldig forskjellige egenskaper. Og det finnes mange slags "overgangsformer", som det slett ikke er lett å sette navn på.


Table Of ContentsTop Of Page

Å lære noen utvalgte, lokale bergarter
I stedet for den umulige oppgaven det blir for læreren, dersom elevene "slippes løs" og kommer med alle mulige steiner for å få dem "artsbestemt", foreslår vi at en forsøker å snu på dette: Læreren skaffer seg kunnskap om noen få, for eksempel 3 - 5, viktige, lokale bergarter. Undervisningen tar så utgangspunkt i de utvalgte bergartene.

Å skaffe seg kunnskap om, kan bety å lære noe om hvert av disse punktene for hver bergart:

  • dannelse
  • sammensetning
  • utseende
  • spesielle kjennetegn
  • forekomst
  • betydning som bruksstein

Når læreren har blitt fortrolig med de utvalgte bergartene og steder hvor de kan finnes, er hun/han klar for undervisning i emnet. I de aller fleste tilfellene blir det avgjørende viktig å ha faglig støtte lokalt.

Table Of ContentsTop Of Page

Hva skal velges ut?
Det er naturlig å arbeide med de vanligste bergartene i området. Hvor mange bergarter som bør introduseres i første omgang, avhenger først og fremst av hva læreren føler hun eller han "får tak på" faglig, og av lokale geologiske forhold. Tre til fem bergarter vil i mange tilfeller være passende i åttende klasse.

Det er OK at en både har noen bergarter, noen mineraler og eventuelt også eksempler på fossiler blant de utvalgte steinene. Det er viktig at en har noe å fortelle om steinene (kjennetegn, bruk, forekomst, dannelsesmåte).

At elevene blir kjent med noen av de vanligste bergartene rundt seg, kan bety noe for selve naturinntrykket de opplever når de ser bergartene langs veger eller i andre skjæringer. Hvis det dessuten er pukkverk som bruker bergarten, har vi en klar utnyttelse å vise til. (Og det er enkelt å skaffe små prøver til samlinga!)

Steiner som har spesielle egenskaper, bør omtales. Det kan være fjell som smuldrer lett, det kan være skifer, kalkstein eller en mineralforekomst.

Table Of ContentsTop Of Page

Elevene blir kjent med utvalgte steiner inne
Utvalgte bergarter kan gjennomgås i klasserommet, enten som en første tilnærming eller som etterarbeid etter at klassen har vært ute og samlet stein. Om undervisningen starter inne, må læreren på forhånd samle små steinprøver av de utvalgte bergartene, for eksempel i hver sin isboks.

På en kartong, gjerne i A4-format, limer læreren på forhånd opp en stein av hvert slag og skriver navn på bergarten, eventuelt mineralet, under. Hver elev, eller hver gruppe av elever, får lime steiner opp på hver sin plate og slik lage seg en mini-steinsamling av de utvalgte bergartene.
I en to-liters isboks er det plass for steinprøver til hver elev i en klasse hvis en bruker pukk av den størrelsen som går fra ca 2 cm diameter og et stykke oppover. Karlsons lim, eller mer hurtigtørkende universallim, ev. limpistol, kan brukes. Elevene tekster sin samling etter mønster fra den samlingen læreren har limt opp og tekstet på forhånd.
Et neste trinn kan være at læreren blander sammen steinprøver i en boks. Oppgaven for elevene blir å plukke ut en navngitt bergart av dem som er med i mini-steinsamlinga og som også finnes i boksen.
Under arbeidet med de utvalgte steinene inne bør en komme inn på hvordan steinene ser ut og hva som er forskjeller mellom dem. Beskrivelse av steinene er en viktig del av aktiviteten. Ellers kan læreren komme inn på egenskaper bergartene har, forekomst, bruk og også dannelsesmåte -- avhengig av hva elevene fokuserer på.

Table Of ContentsTop Of Page

Steinsamling ute i felt
Det kan være en fordel å gå ut og samle steinprøver uten å ha gjennomgått utvalgte bergarter inne først. På den andre siden: Elevene vil trolig være ganske motiverte for å finne dem selv etter å ha fått steinene gjennomgått inne. Da kan læreren understreke for elevene at det er om å gjøre å finne prøver som er typiske for den enkelte bergarten.

Ute bør elevene samle prøver til hver sin steinsamling. Det går an å lime opp ca 5 cm store steiner på stiv kartong, eller steinene kan oppbevares løse i samlingen.
Utfordringen for elevene er å finne bestemte steiner - mineraler eller bergarter - og sortere ut de fineste og tydeligste. Sorteringen er veldig viktig, for det finnes mange overgangsformer og uklare prøver som en bør unngå i "typesamlingen".
Læreren har ikke "meldt seg ut", men har som oppgave å veilede og vurdere. Dette vil trolig være en mer komfortabel rolle enn stadig å føle seg presset opp i et hjørne hvis elevene kommer til læreren med et stort spekter av steiner de vil ha hjelp til å bestemme.


Table Of ContentsTop Of Page

Hvorfor bergartene er viktige
Berggrunnen har gitt oss de fleste råstoffene som vår kultur er avhengig av helt fra de første menneskene tok i bruk stein til verktøy og våpen. Berggrunnen er opphavet til jorda som plantene på land vokser i. Forvitring av berggrunnen skaffer også næringsstoffer for livet i havet. Og i et land som Norge, preger berggrunnen landskapet i stor grad.

Vi trekker fram betydningen av berggrunnen i et eget avsnitt her, fordi innflytelsen av bergarter kan spille en vesentlig rolle i undervisningen. Vi kan snakke om mange grunnene til at vi bør ha kunnskap om bergartene. Her skal vi ta for oss fire områder:

  • Verdifulle mineraler og bergarter
  • Berggrunnen og landskapet rundt oss
  • Berggrunnen og planteveksten
  • Berggrunnen og kvaliteten på overflatevann og grunnvann

Table Of ContentsTop Of Page

Verdifulle mineraler og bergarter
Ved å fokusere på berggrunnen som ressurs i ikke-biologisk sammenheng får en fram at bergarter er forskjellige: Bergartene kan ha spesielle egenskaper som gjør dem brukbare til spesielle formål.

Kulturhistorie knyttet til stein og fjell
Hvis det foregår gruvedrift eller bryting av stein i området, er det naturlig å knytte noe av undervisningen om bergarter til denne utnyttelsen av berggrunnen. Også hvis gruvedrift og steinindustri hører historien til, tilsier den historiske siden av saken at utnyttelsen av bergartene er aktuell i undervisningen.

Stein har vært både til strev og til nytte siden de første nordmenn kom til landet kort tid etter at isen smeltet vekk for omtrent 9 000 år siden. Jegeren og fangstmennesket brukte stein til redskap og våpen. Bonden måtte streve med å rydde jorda for stein, og alle steinrøysene og steingjerdene forteller om hvor stor oppgave det har vært.

Flint fra Skåne og Danmark -- og fra norskekysten, dit steiner av flint kom med isflak sørfra ved slutten av siste istid --, grønnstein til økser og brynestein for å holde egg-redskap kvass er eksempler på svært gammel bruk av bergarter. Kleberstein er lett å skjære og forme. Kleberstein har blitt brukt til å lage kokekar, ovner og peiser. De høye og slanke søylene i domkirka i Trondheim består av kleberstein.

Lokale bergarter av forskjellig slag har vært brukt til ulike murer opp gjennom tidene: grunnmurer, store og små hus -- fra små fangstbuer til store kirker og festningsanlegg, forstøtningsmurer på veianlegg, bruer og kaianlegg.

Oversikt over verdier fra berggrunnen
Noen steder har bergartene et høyere innhold enn normalt av mineraler som er økonomisk interessante. Det har vært, og er, stor leiteaktivitet over mye av landet etter verdifulle mineraler. Både geologer på systematisk leiting og amatører finner også i våre dager økonomisk verdifulle mineralforekomster som ikke har vært kjent før.

Malmforekomster
Hva som er økonomisk interessant, varierer over tid. Mange malmforekomster som det var stor interesse for i Norge for 80-100 år siden, har høy konsentrasjon av metaller som jern, kopper, sink, bly og nikkel, men forekomstene er så små at de ikke er økonomisk drivverdige i dag.
Andre stoffer, som rutil og ilmenitt, har til gjengjeld fått interesse i de siste tiårene. - Rutil og ilmenitt er mineraler som inneholder grunnstoffet titan. Norge er verdens nest største leverandør av titan, som brukes til fargestoffer og til legeringer. -

Industrimineraler
Industrimineraler er det begrepet en bruker om mineraler som er mer vanlig og som ikke har så høy pris som mineralene i malmene. Det gjelder for eksempel kalkspat i kalkstein og det gjelder kvarts, feltspat, glimmer og olivin og nefelin.

Kalkstein og marmor brukes i produksjonen av sement og som tilsetning i papir og plast. Kvarts og feltspat brukes til porselen. Kvarts brukes også i produksjonen av glass. Olivin brukes til framstilling av ildfaste materialer i industrien. Nefelin brukes i glass- og porselensindustrien.

Bygningsstein
Bygningsstein kan brukes som felles betegnelse om en tredje gruppe av økonomisk interessante bergarter. Skifer tas ut mange steder i landet, og det er stor interesse for naturstein som larvikitt, trondhjemitt og Fauske-marmor til fasader og gulv.

Knust fjell som byggeråstoff
Det brukes i dag mye pukk og singel, altså knust fjell som råstoff i betong og asfalt, og til veger, jernbaner, bygninger og anlegg, i offshorekonstruksjoner . I 1997 ble det produsert 61 millioner tonn pukk og grus i Norge. Grus kommer vi tilbake til senere under jordarter. Trekker vi fra de 8,2 tonnene som ble eksportert, utgjør innenlands bruk 12,3 tonn pukk og grus for hver innbygger i året. Det blir et stort billass til hver av oss!

Når pukk stadig utgjør en større del av forbruket av byggeråstoffer, har det dels med lokal knapphet på naturlig grus å gjøre, dels kommer det av kravene til byggeråstoffer skjerpes, og disse kravene er det ikke alltid naturlig grus kan dekke.

Undersøke bruken av stein i egen kommune

Mange steder ligger det godt til rette for å gi elevene interessante oppgaver når det gjelder nåværende eller tidligere bruk av fjell og stein. Arbeidsformen passer trolig best for grupper og som prosjektoppgaver.

Hovedtemaet er:
stein som ressurs

Her er noen stikkord. Ut fra dem kan læreren lage oppgaver tilpasset sitt område:

Gruver?
Steinbrudd?
Hva brukes steinen til?
Finnes det bygninger, grunnmurer, broer, monumenter, gravstøtter som er bygget av naturstein?
Hvor hentet de steinen fra?
Brukes det stein til taktekking?
Pukkverk? Bergart? Hvor mye tas ut, produseres pr år? Hva koster et lass pukk?

Kløving og tilhogging eller -skjæring av skifrige bergarter kan brukes som aktivitet i områder med skiferforekomster. Er det tradisjoner på andre typer steinindustri i området, bør en vurdere å la elevene få så nær kontakt med steinbryting som mulig.

Olje og gass - dagens viktigste naturressurser i Norge
De økonomisk viktigste ressursene som hentes fra norsk berggrunn i vår tid, er olje og gass i relativt unge, sedimentære bergarter på kontinentalsokkelen. Denne delen av norsk geologi er ikke lett å trekke inn i slik undervisning som dette kurset legger opp til, men det er selvsagt rett å minne om den store verdiene som de undersjøiske bergartene inneholder.

Table Of ContentsTop Of Page

Berggrunnen og landskapet
Ofte blir det framhevet at landskapet er et resultatet av isens og vannets erosjon. Men det er viktig å være klar over at sprekker i bergartene, bergartenes lagdeling og deres hardhet eller motstandskraft mot forvitring og erosjon har avgjørende betydning for hvordan is og vann klarer å forme landskapet.

Den kaledonske fjellkjedefoldingen, som var fullført for omtrent 400 millioner år siden. har satt spor etter seg i det meste av landet. I det lange tidsrommet etter fjellkjeden ble dannet, har det foregått en stor erosjon av fastlands-Norge. Kanskje har nedtæringen i gjennomsnitt vært på noen få hundredels millimeter i året. Erosjon på to hundredels millimeter per år blir 8 km på 400 millioner år. Mesteparten av dette materialet har blitt ført ut i havet og bygger blant annet opp kontinentalsokkelens bergarter.

En begivenhet som har satt svært markert preg på landskapet i deler av Norge, er den tertiære landhevingen som startet for omtrent 50 millioner år siden: Det oppstod forkastninger vest for Norge, og Skandinavia hevet seg. Hevingen var størst i vest -- trolig opp til 1200 meter. Dette gjorde at elvene fikk nytt tak og begynte å grave seg nedover og innover.

En gang av en hard bergart stikker opp i forhold til den lettforvitrelige bergarten på stedet
 

Lokale eksempler på sammenheng mellom bergrunn og terreng kan for eksempel være:

  • topper av motstandsdyktige bergarter som stikker opp
  • fjorder og daler der bergarten forvitrer lett
  • daler og fjorder "anlagt" etter gamle sprekker i jordskorpa
  • meget gamle landformer, f.eks grunnfjellsoverflate
  • foldinger og skråstilling av lagdelte bergarter
  • overskjøvne bergarter, ofte med bratte kanter der harde bergarter ligger over myke

Table Of ContentsTop Of Page

Berggrunnen og planteveksten
Hvis jorddekket er tynt, finner vi noen steder slående kontraster i vegetasjonen på grunn av ulike bergarter. En bløt bergart, som leirskifer, forvitrer raskere og gir mer finkornet jord enn en hard bergart som for eksempel kvartsitt.

Allerede for over hundre år siden skrev Amund Helland at de meget gode og vidstrakte beitene i "vore største og bedste sætermarker i Valdres, Gudbrandsdalen, nordre Østerdalen og i Søndre Trondhjems Amt" skyldes at leirskifre og fylitt opptrer i berggrunnen.

Bergartenes forvitring
Noen bergarter forvitrer lett både fysisk (oppsmuldring) og kjemisk (oppløsning av stoffer). Rask forviotring fører til at

  • mineralene oppløses, slik at næringsstoffene blir tilgjengelig for plantene
  • mye løsmateriale dannes, slik at plantene får jord å vokse i
  • jorda blir rik på små partikler, slik at den kan holde på vann og næringsstoffer

Inndeling av bergartene etter hvor lett de forvitrer kjemisk

Forvitrer meget lett

    kalkstein, marmor, kalkholdig skifer og kalkfyllitt

Forvitrer lett

    leirskifer, fyllitt, glimmerskifer rik på biotitt, gabbro, amfibolitt,
    dioritt, monzonitt og grønnstein

Normal forvitring

    granitt, gneis, syenitt, rombeporfyr, glimmerskifer med muskovitt,

Forvitrer seint

    kvartsporfyr, sandstein ("sparagmitt"), finkornet gneis

Forvitrer meget seint

    kvartssandstein, kvartsitt

Bergartenes næringsinnhold
I lyse bergarter er det mye kvarts og alkalifeltspat. Disse mineralene forvitrer langsomt, og kvarts frigir ingen plantenæringsstoffer. Gneis, granitt, kvartsitt og sandstein kan for det meste bestå av kvarts og noe alkalifeltspat, og er eksempler på næringsfattige bergarter.

I mørke bergarter er det mye av mineraler som pyroksen, biotitt og amfibol. Eksempler på slike bergarter er leirskifer, fyllitt, glimmerskifer (mørk), gabbro, amfibolitt, grønnstein og grønnskifer. Der en slik bergart opptrer ved siden av en av de nevnte lyse bergartene, kan en ofte se at vegetasjonen er frodigere.

Kalkholdig berggrunn gir god jord
Kalkstein og andre bergarter som inneholder kalkspat eller andre karbonatmineraler, gir stort sett jord med god næringstilgang til plantene om det er nok fuktighet til stede. Slik berggrunn og forvitret løsmateriale har stor evne til å motstå forsuring. Sur jord gjør noen næringsstoffer svært tungt tilgjengelig for plantene, mens andre stoffer, særlig aluminium, løses i så stor mengde at plantene forgiftes. Bakterielivet blir også hemmet hvis jorda blir sur, og dette går ut over omdannelsen ("råtningen") av organisk materiale i jorda. Det er når det organiske stoffet i jorda brytes ned at nitrogen blir tilgjengelig for plantene.

Mineralenes innhold av plantenæringsstoffer
Nedenfor har vi satt opp en liste over mineraler. De øverste mineralene på lista forvitrer raskest i vårt klima. For hvert mineral er plantenæringsstoffer som frigis, oppgitt med kjemiske tegn. Grunnstoffer som ikke er nødvendige plantenæringsstoffer, er ikke nevnt i lista. Det er mye silisium, oksygen og aluminium i mange av mineralene.

            Mineral                Næringsstoff
            kalkspat               Ca
            apatitt                P, Ca
            svovelkis              Fe, S
            olivin                 Mg, Fe
            pyroksen               Mg, Fe, Ca
            biotitt                K, Mg, Fe
            amfibol                Mg, Fe, Ca
            plagioklasfeltspat     Ca
            kloritt                Mg, Fe
            alkalifeltspat         K
            serpentin              Mg
            muskovitt              K
            turmalin               B
            kvarts                 -                 

Fosfor kan være minimumsfaktor for plantevekst
Fosfor finnes praktisk talt bare i mineralet apatitt i naturen. De fleste bergartene inneholder litt apatitt. Men i noen områder finner vi svært ensidig sammensatt berggrunn med lite fosfor, for eksempel i området rundt Egersund. Uten annen tilførsel av fosfor, vil dyr som beiter den fattigslige vegetasjonen som vokser her, ofte lide av beinskjørhet. -- Der annen, mer næringsrik berggrunn stikker fram, vises dette som grønne "øyer"i landskapet. -

Spesielle planteslag på spesielle bergarter
Der det vokser blåveis og orkideer som rødflangre, røper det ofte at det er kalkholdig berggrunn vi har med å gjøre. I fjellet forteller gulsildre, rødsildre og reinrose om at voksestedet er kalkholdig.

Fjelltjæreblom vokser på knauser av bergarten serpentinitt. Her er det få andre arter som klarer seg, blant annet fordi jorda har høgt innhold av krom og andre tungmetaller.

Bergarter som gjødsel og jordforbedring
Det er mulig å bruke finmalte, næringsrike bergarter som gjødsel for å tilføre plantenæringsstoffer i jordbruk og gartneri. Dette er aktuelt ved økologisk dyrking, der lettløselig mineralgjødsel, "kunstgjødsel", skal unngås. Mineralet biotitt (mørk glimmer) frigir kalium relativt lett. Steinmjøl av biotittrike bergarter kan derfor brukes som langsomtvirkende kaliumgjødsel.

Råfosfat er malt apatitt og brukes en del som tungtløselig fosforgjødsel.
Bergarter rike på dolomitt, biotitt, kloritt eller olivin kan brukes til å forsyne plantene med magnesium.

Kalkstein og marmor blir brutt og malt til kalksteinsmjøl som brukes i jordbruket for å oppveie forsuring av kulturjorda. Dette kalles kalking og omtales som jordforbedring, ikke gjødsling. Kalking er særlig nødvendig der jorda ikke er oppstått av næringsrike bergarter.

Table Of ContentsTop Of Page

Berggrunnen og vannkvaliteten
I områder med kvartsrik berggrunn blir lite av nedbørens surhet nøytralisert. Her er det ofte tynt jorddekke, og den jorda som finnes, har liten bufferevne. Kalkholdig berggrunn og jord nøytraliserer derimot i stor grad de sure stoffene i nedbøren.

Berggrunn og fiskedød
For fisken i elver og innsjøer spiller derfor berggrunnen i nedbørfeltet en stor rolle. I deler av Norge som har fått mye syre med nedbøren, og som samtidig har kvarts- og feltspatdominert berggrunn med bergarter som granitt, gneis og kvartsitt, har vannet i mange år vært for surt til at ørret kan leve der. Mange steder har elver og vann blitt kalket for å holde høg nok pH i vannet. I surt vann er det mye aluminium oppløst i vannet. Aluminiumionene skader hjellene på fisken, slik at den "kveles" av mangel på oksygen.

Berggrunn og drikkevann fra grunnvann
Mange i Norge fårdrikkevann fra borebrønner i fjell. Det kjemiske innholdet i vannet i disse brønnene blir preget av mineralsammensetningen i berggrunnen.

Et visst innhold i drikkevannet av de vanlige grunnstoffene i mineralene er en fordel. Fluor fins i mineralet flusspat, noen ganger også i apatitt og andre mineraler. Et innhold på opp til 1 mg fluor pr liter vann kan være gunstig for å motvirke tannråte. Det er en fordel å kjenne til fluorinnholdet i grunnvannet; der fluorinnholdet er høgt, bør barn ikke bruke fluortabletter i tillegg.


Grunnvann er vann som fyller hulrom i fjell og jord. Berggrunnen setter sitt preg på kjemisk innhold i vann fra borebrønner
 

Previous PageTable Of ContentsNext Page

Olav Prestvik og Dagfinn Trømborg: Undervisning i geofaglige emner

Copyright © 1999 forfatterene
Høgskolen i Vestfold