Olav Prestvik og Dagfinn Trømborg:
Undervisning i geofaglige emner
Copyright © 1999 forfatterene

Previous PageTable Of ContentsNext Page

Innledning



Table Of ContentsTop Of Page

Geofag - "det fjerde naturfaget"
I det nye Læreplanverket for grunnskolen, L-97, har naturgrunnlaget, eller geo-fag, fått en større plass enn tidligere. Vi finner emner fra geologi, meteorologi, hydrologi og geomorfologi både i geografi-delen av samfunnsfag og i natur- og miljøfag. I dette kursheftet vil vi se på noen innfallsvinkler til geologi og jordlære i natur- og miljøfag.

De emnene fra geologien som tidligere har hatt en viss plass i skolen, fortrinnsvis i den videregående skole og begrenset til faget geografi, var mineraler og bergarter, indre prosesser som vulkanisme og jordskjelv, ytre geologiske prosesser som for eksempel rennende vanns arbeid og breenes arbeid. Spør vi om hva folk lærte i geologi på skolen, er svaret ofte noe i retning av: "Det var noe om U-daler og V-daler, og så var det noe om steiner."

Geologiske emner har blitt sett på som vanskelige og spesielle. Altfor ofte har geologi blitt bare teori, for eksempel om dannelse av bergarter. Geoemnene har i liten grad blitt knyttet til de andre naturfagemnene. Det er viktig at elevene blir motiverte og tilegner seg grunnkunnskaper i geofag, slik at de etter hvert utvikler innsikt om sammenhengene i naturen.

Table Of ContentsTop Of Page

Fjell og jord - økologisk betydning og betydning som råstoffer
På side 215 i læreplanverket, under Natur- og miljøfag for 8. klasse, emnet Mangfaldet i naturen, heter det:

I opplæringa skal elevane

  • bli kjende med utvalde stein- og jordtypar gjennom feltarbeid og døme som viser samanhengen mellom vegetasjon, jordsmonn og bergartar"

På liknende måte som det er nødvendig med noe artskunnskap og generell kunnskap om planter og dyr når vi tar for oss et økosystem, er det også behov for grunnleggende kunnskap om de ikke-levende (abiotiske) faktorene i økosystemet når vi skal se på sammenhenger i naturen. Her kommer mineraler, bergarter, jordarter og jordsmonnutvikling inn.

I tillegg til å legge grunnlaget for en økologisk innfallsvinkel, vil vi legge vekt på å se på geologi i ikke-biologisk ressurs-sammenheng.

Vi har gått ut fra at det kan være lettere for en lærer å ta utgangspunkt i interessante egenskaper og bruksmåter for bergarter og jordarter, og legge mindre vekt på innsikt i prosessene som ligger bak dannelsen. Når det gjelder dannelsesmåter for berggrunnen, viser vi til elevenes lærebøker, lærerveiledninger og til populærbøker. Det er trolig lettere å forstå dannelsen av løsmassene rundt oss enn det er å skjønne bergartenes historie. Siden enkle oversikter over jordarter er mangelvare, har vi med en fyldigere beskrivelse av løsmassne. Vi har også et eget kapittel om forholdet mellom jordbunnsforhold og plantevekst.


Table Of ContentsTop Of Page

Målsetning med undervisningen i geofag
Målet er at kunnskap om berggrunn og jord skal bli en del av vanlig naturkunnskap. For å oppnå dette hovedmålet kan det være aktuelt å gå veien om noen delmål.

Forenkling
Faget geologi kan lett bli en oppramsing av mange og isolerte detaljer. For at geologiemnene ikke skal oppleves slik av elevene, er det nødvendig med forenkling. Det krever at det blir gjort et utvalg og en begrensning av lærestoffet. Det vil være nødvendig å velge ut et begrenset antall geologiske fenomener i undervisningen.

Å se sammenhenger
Evnen til å se sammenhenger er ikke noe enkelt mål å nå - det krever reell innsikt og ikke bare bitevis og overflatisk kunnskap.

Å gi elevene hjelp til å se hvilken betydning ulike bergarter og jordbunnsforhold har for vegetasjonen, og dermed for hele det økologiske kretsløpet, er et av de viktigste målene.

Lokal forankring
Å knytte stoffet til lokale forhold er viktig av flere grunner. For det første kan elevenes egne opplevelser og observasjoner trekkes direkte inn i undervisningen. Dernest vil nærmiljøet for de fleste være de naturlige emner og mål for feltarbeid og ekskursjoner.

Det blir viktig å finne gode lokaliteter for undervisningen om de fenomenene en velger å legge vekt på.

Aktiv undervisning
Det vil for de fleste lærere være naturlig å undervise i geologi som en veksling mellom inne- og uteaktiviteter. Dersom en kan finne en arbeidsform som i noen grad imøtekommer elevenes aktivitetstrang og gleden ved å gjøre noe, vil det være positivt

Arbeidsformen bør være så godt gjennomarbeidet at elevene opplever undervisningen som fornuftig, planlagt og tilrettelagt.


Table Of ContentsTop Of Page

Hvordan bli en "komfortabel" geologilærer?
Undervisning om lokale mineraler og bergarter, og ikke minst når dette skal skje i felt, er problematisk for læreren. Situasjonen kan lett bli at elevene kommer med mange forskjellige steiner som de ikke kjenner navnet på, og ber om svar på hva dette er for noe. For læreren blir dette ofte en vanskelig sak, dersom en ikke er superekspert på mineraler og bergarter.

Hva kreves av læreren for å oppfylle læreplanens målsetninger, og samtidig gjøre undervisningssituasjonen levelig og trivelig? Faglig forberedelse og praktisk tilrettelegging er to viktige stikkord

Table Of ContentsTop Of Page

Nødvendig med lokal faghjelp
Den faglig forberedelsen vil for en stor del bestå i å knytte undervisningen til lokale geologiske forhold. De færreste lærere føler seg i stand til, på egen hånd, å velge ut for sin undervisning lokale bergarter, jordarter og eksempler på sammenheng mellom berggrunn, jordbunnsforhold og plantevekst. Da gjelder det å bruke litteratur og kartmateriale, og, ikke minst, personer med god innsikt i områdets geologi.

Dette kurset tar sikte på å gi tips til konkret tilrettelegging av undervisningen. Tilpassingen til de lokale forholdene må læreren altså søke hjelp til lokalt. Å sette seg inn i geologien i området og planlegge en aktiv undervisning med utgangspunkt i disse forholdene, kan ta noe tid. Men det er helt nødvendig for å lykkes og for å trives med denne formen for undervisning.

Table Of ContentsTop Of Page

Undervis om berggrunn og løsmasser hver for seg
Hovedregelen i vårt land er at vi finner et skarpt skille mellom berggrunn og løsmasser. Bergartene er gamle (de yngste bergartene av noe omfang på fastlandet i Norge, er mer enn 250 millioner år gamle), mens jordartene er unge (stort sett mindre enn 10 000 år gamle).

Riktignok er det mange av de samme dannelsesprosessene og de samme byggesteinene - mineralene - som opptrer både når det gjelder berggrunn og løse jordlag. Men den forenklingen som det er å undervise om berggrunn og jord hver for seg, tror vi likevel er formålstjenlig når vi skal hjelpe elevene til å få en første innsikt i geologi.

Table Of ContentsTop Of Page

Jordbunn og plantevekst
Plantene kan ofte fortelle mye om bergarten eller jordarten der de vokser. Men andre faktorer, som klima og hellingsgrad, spiller også inn. Det er nødvendig med noen grunnkunnskaper om hvilke krav plantene stiller til vokseplassen. Dette ser vi på i det siste kapitlet i heftet.


Previous PageTable Of ContentsNext Page

Olav Prestvik og Dagfinn Trømborg: Undervisning i geofaglige emner

Copyright © 1999 forfatterene
Høgskolen i Vestfold