|
Olav Prestvik og Dagfinn Trømborg: Undervisning i geofaglige emner | Copyright © 1999 forfatterene |
InnledningGeofag - "det fjerde naturfaget"
De emnene fra geologien som tidligere har hatt en viss plass i skolen, fortrinnsvis i den videregående skole og begrenset til faget geografi, var mineraler og bergarter, indre prosesser som vulkanisme og jordskjelv, ytre geologiske prosesser som for eksempel rennende vanns arbeid og breenes arbeid. Spør vi om hva folk lærte i geologi på skolen, er svaret ofte noe i retning av: "Det var noe om U-daler og V-daler, og så var det noe om steiner." Geologiske emner har blitt sett på som vanskelige og spesielle. Altfor ofte har geologi blitt bare teori, for eksempel om dannelse av bergarter. Geoemnene har i liten grad blitt knyttet til de andre naturfagemnene. Det er viktig at elevene blir motiverte og tilegner seg grunnkunnskaper i geofag, slik at de etter hvert utvikler innsikt om sammenhengene i naturen. Fjell og jord - økologisk betydning og betydning som råstoffer
I opplæringa skal elevane
På liknende måte som det er nødvendig med noe artskunnskap og generell kunnskap om planter og dyr når vi tar for oss et økosystem, er det også behov for grunnleggende kunnskap om de ikke-levende (abiotiske) faktorene i økosystemet når vi skal se på sammenhenger i naturen. Her kommer mineraler, bergarter, jordarter og jordsmonnutvikling inn. I tillegg til å legge grunnlaget for en økologisk innfallsvinkel, vil vi legge vekt på å se på geologi i ikke-biologisk ressurs-sammenheng. Vi har gått ut fra at det kan være lettere for en lærer å ta utgangspunkt i interessante egenskaper og bruksmåter for bergarter og jordarter, og legge mindre vekt på innsikt i prosessene som ligger bak dannelsen. Når det gjelder dannelsesmåter for berggrunnen, viser vi til elevenes lærebøker, lærerveiledninger og til populærbøker. Det er trolig lettere å forstå dannelsen av løsmassene rundt oss enn det er å skjønne bergartenes historie. Siden enkle oversikter over jordarter er mangelvare, har vi med en fyldigere beskrivelse av løsmassne. Vi har også et eget kapittel om forholdet mellom jordbunnsforhold og plantevekst. Målsetning med undervisningen i geofag
Forenkling
Å se sammenhenger
Å gi elevene hjelp til å se hvilken betydning ulike bergarter og jordbunnsforhold har for vegetasjonen, og dermed for hele det økologiske kretsløpet, er et av de viktigste målene.
Lokal forankring
Det blir viktig å finne gode lokaliteter for undervisningen om de fenomenene en velger å legge vekt på.
Aktiv undervisning
Arbeidsformen bør være så godt gjennomarbeidet at elevene opplever undervisningen som fornuftig, planlagt og tilrettelagt. Hvordan bli en "komfortabel" geologilærer?
Hva kreves av læreren for å oppfylle læreplanens målsetninger, og samtidig gjøre undervisningssituasjonen levelig og trivelig? Faglig forberedelse og praktisk tilrettelegging er to viktige stikkord Nødvendig med lokal faghjelp
Dette kurset tar sikte på å gi tips til konkret tilrettelegging av undervisningen. Tilpassingen til de lokale forholdene må læreren altså søke hjelp til lokalt. Å sette seg inn i geologien i området og planlegge en aktiv undervisning med utgangspunkt i disse forholdene, kan ta noe tid. Men det er helt nødvendig for å lykkes og for å trives med denne formen for undervisning. Undervis om berggrunn og løsmasser hver for seg
Riktignok er det mange av de samme dannelsesprosessene og de samme byggesteinene - mineralene - som opptrer både når det gjelder berggrunn og løse jordlag. Men den forenklingen som det er å undervise om berggrunn og jord hver for seg, tror vi likevel er formålstjenlig når vi skal hjelpe elevene til å få en første innsikt i geologi. Jordbunn og plantevekst
Copyright
©
1999
forfatterene
|