Are Branstad: Rock og statlige støtteordninger
- en tilnærming til emnet «musikk og samfunn»
Copyright © 1998 forfatteren

Previous PageTable Of Contents

10. APPENDIX: METODE, GJENNOMFØRING



10.1 Egne erfaringer

Previous SectionNext SectionTable Of ContentsTop Of Page

Jeg har gjort bruk av mine egne erfaringer fra min deltakelse i rockeverdenen i den forstand at modellen i kapittel 7 er konstruert ut fra den kjennskapen til feltet som jeg har fått som utøver og publikummer i mange år. Ut over dette, har ikke denne formen for innsikt vært av større betydning.

10.2 Innhenting av informasjon

Previous SectionTable Of ContentsTop Of Page

Kvalitative data utgjør den viktigste formen for informasjon i denne undersøkelsen. Informasjonsinnhentingen har skjedd hovedsakelig gjennom intervjuer og lesing av offentlige dokumenter og (musikk)aviser. Kvantitative data har spilt en mindre viktig rolle. Noe tallmateriale har kommet med for å gi et bilde av den historiske utviklingen av de ulike formene for offentlig støtte og noen søknings- og tildelingslister har fungert som bakgrunnsmateriale. Valg av strategi for innhenting av informasjon har å gjøre med det teoretiske perspektivet i avhandlingen: Den forstående sosiologien forsøker å få fram den meningen informantene legger i situasjoner og begreper, og til dette er kvalitative datainnsamlingsmetoder ansett som bedre egnet enn kvantitative.

10.2.1 Intervju og samtaler
Den viktigste informasjonskilden var 6 intervjuer med ulike aktører i rockeverdenen. Intervjuene varierte mellom 1,5 og 3 timer i varighet, hvor de lengste (4 stk.) ble tatt opp på bånd, mens to ble festet til papir under- og etter samtalen. De som jeg anså for å være spesielt viktige informanter var de informantene som ble intervjuet med hjelp fra en båndopptaker. I tillegg hadde jeg mange samtaler med personer med nøkkelroller m.h.t. støtteordningene og organisasjonslivet. Disse ble, med unntak av to samtaler, gjort over telefon. Innholdet ble skrevet ned under- og etter samtalene.
Utvalget av informanter ble gjort under selve datainnsamlingen. På den måten kunne utvelgingen av de neste informantene gjøres gå bakgrunn av innholdet av de foregående intervjuene. Dermed kunne spørsmålene stilles slik at informantene formodentlig "utfyller" hverandre og hverandres synsvinkler. Utvalget ble gjort etter mitt eget skjønn, men også gjennom anbefaling fra andre informanter.
Informantene kan deles i tre kategorier etter deres "plassering" innen rockeverden. Den første er dem man kan kalle meningsformidlere. Meningsformidlere kaller jeg dem som f.eks. jobber med å formidle musikk og meninger om musikk i massemediene. Med denne informant-kategorien var det særlig temaer som holdningene til organisasjonene og statlig støtte blant ulike aktører i rockemiljøet, forholdet mellom musikkmiljøene og en del "rock-filosofiske betraktninger", jeg ønsket å snakke om. Den andre kategorien er personer som jobber i rock-organisasjonene eller med de forskjellige støtteordningene. Fra disse informantene var jeg spesielt ute etter praktiske opplysninger om støtteordninger og organisasjons-relasjoner, oppfatninger om andre aktører som f.eks. Kulturdepartementet og musikkmiljøene, og generelle holdninger til statlig støtte. Den tredje kategorien var mennesker som på ymse vis hadde vært medvirkende til opprettelsen av støtteordningene og organisasjonsstøtten. Alle hadde i sin tid vært med i Forum For Rock. De sentrale samtaleemnene for denne gruppen, var hvordan det politiske arbeidet rundt de tidlige "rockemillionene" forløp, utviklingen av nye støtteordninger, forholdet til de bevilgende myndighetene og mer allmenne betraktninger om rockemusikk.
Det var ikke fastlagt på forhånd hva hvert intervju skulle handle om i detalj. På den måten skulle det være rom for den intervjuedes prioriteringer av hva som var viktig å snakke om og anledning til å utdype emner som virket interessante "under veis". I forkant av intervjuet ble det lagt opp en spørsmål/tema-guide som var tilpasset informant-kategorien og eventuelle innbyrdes variasjoner mellom egenskapene til personer innen samme kategori. Det var altså ikke et poeng å stille de samme spørsmålene til alle, men å gå i dybden på hva hver enkelt hadde av spesifikk informasjon.
Det fantes for øvrig merkbare variasjoner i hvordan mine spørsmål og selve intervju/samtale-situasjonen ble tolket av de forskjellige informantgruppene. I forkant av datainnsamlingen til dette prosjektet, ble nemlig rock-organisasjonene og støtteordningene satt i fokus i media og beskrevet som et rock-byråkrati med interne krangler og høyt pengeforbruk. Derfor er det rimelig å anta at mange tolket intervju-situasjonen som en situasjon der temaet "misbruk av midler" var det underliggende, selv om min vinkling på presentasjonen av prosjektet var en annen. Spesielt var informantene som jobbet innenfor rock-organisasjonene og støtteordningene i en forsvarsposisjon. Svarene de ga, hadde en tendens til å være korte og å ligne på de formuleringene som man kan lese i rock-organisasjonenes årsrapporter o.l. Informantene som hadde vært involvert i den tidlige fasen av "rockemillionene" hadde andre posisjoner enn organisasjons-medlemmene og mere "distanse" til det avisene skrev om. Derfor var de også litt mer villige til å snakke om de uformelle og uoffisielle sidene ved rockpolitikken. Av den grunn var det lettere å skaffe fyldige data om forhold som ligger litt bakover i tid enn om den helt nylige tilstanden.

10.2.2 Dokumentanalyse
Den andre viktige informasjonskilden har vært offentlige dokumenter av forskjellig art. Disse kan sorteres etter hvilken type informasjon de gir og hvem som er dokumentets antatte leser: (1)Dokumenter av intern interesse blant personer som arbeider med kulturpolitikk eller kulturens organisasjonsliv, som årsrapporter og budsjettsøknader fra rock-organisasjonene, tildelingsbrev fra Kulturdept. til rock-organisasjonene og møtereferater fra møter i- eller mellom institusjonene. (2)Dokumenter med mer allment stoff, som Kulturmeldingene, Forum For Rock og DNAs "Rockrapport" og rapporten fra evalueringen av MVO-midlene "Undgdom, musikk og statlig støtte". (3)Dokumenter med innhold som er beregnet på "det offentlige rommet", som artikler i musikkpressen og debattinnlegg i avisene. Rock-organisasjonenes årsrapporter og budsjettsøknader forteller om hvordan rock-organisasjonene presenterer seg overfor det offentlige, hvilke fakta de legger fram og hvilke forslag de stiller. Tildelingsbrevene fra Kulturdept. til SNR inneholder betingelser og føringer for bruken av pengene. DNAs rockprogram som ble skrevet av Forum For Rock, har vært en viktig kilde som viser hvordan statsstøtte til rockekultur begrunnes prinsipielt; etter hvilke kjerneverdier og etter hvilke oppfatninger om rock, og til slutt, hvilke konkrete tiltak som blir foreslått av "rockemiljøet". Kulturmeldingen fra 1993 viser hvordan statlig støtte til rock begrunnes ut i fra allmenne kulturverdier, hvilke oppfatninger om rockens mening og verdi som anses som gyldige osv. Evalueringsrapporten "Ungdom, musikk og statlig støtte" havner i en særstilling fordi den har spilt en rolle som både datakilde og bakgrunnslitteratur.
Musikkaviser og -tidsskrifter har vært ytterligere en datakilde. Formålet med å lese denne typen litteratur har for det første vært å studere hvordan mening opprettes og opprettholdes gjennom handlingene til folk i rockeverdenen. Jeg har forsøkt å være særlig oppmerksom på utsagn i media som bygger på implisitte og "selvfølgelige" oppfatninger om rock, fordi ting som man ikke trenger å si for å bli forstått, vitner om betydningen av konvensjoner og forhåndsforestillinger. For det andre kan man, som Wendy Griswold har gjort, betrakte journalister og kritikere som representanter for ulike fortolkningsfellesskap (jfr. lesermiljøer hos Griswold) og som aktører som har en viss innflytelse på flertallets tolkninger av både musikk og kulturpolitikk. For det tredje, har formålet vært å finne illustrerende utsagn og eksempler fra rockeverdenen som kan konkretisere det teoretiske materialet jeg har forsøkt å gjøre rede for.

10.2.3 Tallmateriale
Noe data i form av tall og tabeller har også blitt innhentet. De mere kvantitative opplysningskildene var søknads- og tildelingslister vedrørende MVO-midlene, tildelingslister fra Rikskonsertenes konsert-, turnè- og festivalstøtte og dokumenter som viser de statlige tildelingene til organisasjonene. I den grad denne typen data ble brukt i arbeidet, var det hovedsakelig for å gi leseren en oversikt over hvor ulike deler av "rockemillionene" kanaliseres og for å vise utviklingen i støtten siden tidlig på 90-tallet. Denne oversikten viser tydelig at den samlede støttesummen har økt, men på bakgrunn av den aktuelle problemstillingen, er ikke dette det mest interessante å merke seg. Det er heller hvordan pengene blir brukt, hvilke kanaler de passerer og hvordan dette påvirker hva forestillinger om "rock", "rocken", "rockemiljøet" eller "rock-kompetanse" går ut på, som er mitt spørsmål.


Previous PageTable Of Contents

Are Branstad: Rock og statlige støtteordninger - en tilnærming til emnet «musikk og samfunn»

Copyright © 1998 forfatteren
Høgskolen i Vestfold