|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Anette Korsæth og Betty-Ann Solvoll: PRAKTISK TALT 1 - om å utdanne klinisk kompetente sykepleiere |
Copyright
©
1997
Forfatterne/ Høgskolen i Vestfold |
4.0 KONKLUSJONBehovet for klinisk kompetente sykepleiere legitimerer forskning og engagementet i skolen på dette feltet.Mester-lærling tradisjonen har tradisjonelt spilt en vesentlig rolle i all yrkesutdanning. I sykepleiefaget generelt, og i ferdighetslæringen spesielt er det mye viktig kunnskap som ikke så lett lar seg beskrive med ord. Tradisjonelt er såkalt uartikulert kunnskap blitt formidlet gjennom at mesteren framviser og lærlingen imiterer. Vi mener mester-lærling tradisjonen helt klart har i seg elementer som det er viktig å holde fast ved i ferdighetslæring. Samtidig erkjenner vi at denne formidlingsformen kan virke dempende på kreativitet og personlig utvikling. Studentene passiviseres lett fordi de ikke formen ikke oppmuntrer til å bruke det de kan og vet fra før. Evne til refleksjon og til å ta selvstendige valg trenes mindre fordi de får det nødvendige servert. Dette er ikke ønskelig. Derfor utviklet vi en undervisningsmodell som kombinerte mester-lærling tradisjonen med det læringssynet som ligger til grunn i problembasert læring. For å konkludere vil vi peke på noen sentrale områder: Læring av ferdigheter er en mangefasettert prosess. Det framgår av dette studiet at studentenens egen forberedthet for det første danner et avgjørende grunnlag for om og hvor mye læring som skjer i øvingslaboratoriet. Dernest kan det synes som utviklingen av ferdigheter hos den enkelte student foregår forskjellig, men hvor noen sentrale komponenter synes å måtte være tilstede i læringssituasjonen. Å skaffe seg et mentalt bilde av handlingen, enten gjennom først å se en video eller at lærer demonstrerer ferdigheten i normalt tempo synes nødvendig for læring. Videre trenger studentene selv å få gjøre håndgrepene, prøve seg fram, selv om en skulle feile. Muligheten til å bli korrigert, enten av medstudenter eller lærer gjør det mulig å bli bevisst på gode og mindre gode måter å handle på. Å ha tid nok til både å få feile, få korrigert og få gjennopprettet feilen, blir lagt vekt på av studentene. Trygghet betegnes av studentene som viktig. De streber mot å kjenne seg trygg på ferdigheten, faktisk framfor faktisk å ha presise og korrekte utførelser. Trygghet i situasjonen, særlig når de skal gjennomføre ubehagelige handlinger, oppleves ekstremt viktig for dem. Utryggheten, det å grue seg, og kjenne på plagsomheten ved å påføre andre ubehag, brukes det sannsynligvis mye energi på å overkomme. Sist, men ikke minst, er det av avgjørende betydning for læring at læringsklimaet kjennes trygt. Av pedagogiske konsekvenser synes det viktig å legge til rette for en viss grad av trygghet, både ved å støtte og oppmuntre den enkelte student og bidra til åpenhet og trygghet i gruppeprosessene. Men en viss grad av utrygghet er ofte forenlig med læring. Dessuten kan det ligge læring i det å lære seg å takle og mestre utrygge situasjoner også. En lærer derved å kjenne seg selv og hvordan en selv vil reagere og handle i utrygge situasjoner. Øvingslaboratoriets potensialer når det gjelder muligheter til stadig å veksle mellom teori og praksis bør utnyttes til fulle. Her kan en stoppe opp, reflektere, starte forfra, eksperimentere og øve igjen. Lærers utfordring er å finne og følge den enkelte student der hun eller han er og å rette fokuset for læring i samsvar med studentens eget fokus. I situasjonen er den spontane og kropslige handlingen den nærliggende. Utenfor situasjonen ligger mulighetene for å knytte teorien og den intellektuelle tenkningen nærmere til handlingen. Å stille gode spørsmål til refleksjon uten å innta en tilbakelent og passiv holdning til det studentene skal lære er en stor utfordring. Det faktum at lek og humor synes å stimulere motivasjon og styrke læring, bør få fagdidaktiske konsekvenser. Humoristiske situasjoner, lek, det å forestille seg situasjoner og rollespill synes å kunne brukes med hell i pedagogiske sammenheng. Bevissthet og planmessighet fra lærers side vil innvirke på vellykketheten av en humoristisk og lekende undervisning.
|
|
|
|
|
|
|
|