|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
Anette Korsæth og Betty-Ann Solvoll: PRAKTISK TALT 1 - om å utdanne klinisk kompetente sykepleiere 1.0 INNLEDNING
"Praktisk talt - om å utdanne klinisk kompetente sykepleiere" er et forskningsprosjekt som har pågått innenfor grunnutdanningen i sykepleie ved Høgskolen i Vestfold det siste året. Prosjektet omhandler fagdidaktiske utfordringer rundt formidling av og innlæring i praktiske ferdigheter i sykepleie i øvingslaboratoriet (Rapport I) og i kliniske studier (Rapport II).
Hva kjennetegner øvingslaboratoriet som læringsarena? [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 1.1 BakgrunnI Rammeplanen for for tre-årig grunnutdanning i sykepleie (1989) er et av hovedmålene at studentene skal oppøve ferdigheter, både av mellommenneskelig, praktisk og kunnskapsmessig karakter. I sykepleierutdanningene i dag foregår mye av den praktiske opplæringen på skolenes øvingslaboratorier. Å utnytte det potensialet som øvingslaboratoriet er ved å forbedre undervisningen og veiledningen, gir studentene mulighet til å lære endel praktiske ferdigheter før de skal ut i klinisk praksis. Dette anses som særdeles viktig fordi tiden studentene deltar i klinisk praksis er redusert. En bedre forberedthet før de skal ut i praksis er mere nødvendig nå enn tidligere. Studentene bør ha en viss forberedthet før de skal utføre ferdigheter på pasienter. Dagens helsevesen kjennetegnes av økende medisinsk teknologisk utvikling. Pasientene har komplekse problemer, tempo og krav til effektivitet er økende. Hamill (1995) viser i en undersøkelse at en hovedårsak til at studenter opplever stress i utdanningen er at de behersker for lite praktiske ferdigheter med den konsekvens at de ikke føler seg inkludert og verdsatt i praksisfeltet. For studenter vil bedre forberedthet gjøre møte med den komplekse virkelighet de skal praktisere i noe lettere. Fagermoen (1996) og Bjørk (1996) påpeker at sykepleierhøgskolene kritiseres fordi det legges for lite vekt på læring av praktiske ferdigheter i utdanningen. Den teoretiske delen av sykepleiefaget utgjør for stor del av utdanningen hevdes det. Dette skjer på bekostning av den praktiske delen av faget. Disse og lignende argumenter benyttes i diskusjonen om hvorvidt nyutdannende sykepleiere er dyktige nok. Hvor og hvordan praktiske ferdigheter læres er derfor sentralt i utdanningen av sykepleiere. Tidligere lærte sykepleiestudenter dette i sin kliniske praksis. Fordi tiden studentene tilbringer i klinisk praksis er redusert, må sykepleierhøgskolene arbeide for å styrke og forbedre studentenes læring av praktiske ferdigheter. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 1.2 Oppbyggingen av rapportenInnledningsvis gis en innføring i forskningsprosjektet, om bakgrunn og hensikt. Som teoretisk fundament for prosjektet har vi utviklet en undervisningmodell. Modellen tar høyde for å kombinere mester-lærlinge-tradisjonen med læringssynet som ligger bak metoden problembasert læring i et undervisningsopplegg. Målet for undervisningen er at studentene har lært visse klart definerte praktiske ferdigheter i sykepleie. Derfor vil rapportens første del hovedsaklig bestå av teori knyttet til praktiske ferdigheter i sykepleie, til hvordan disse læres og de pedagogiske læringssyn som ligger bak undervisningen. Modellen søkes også framstilt slik den brukes ved vår avdeling. I den empiriske delen presenteres og diskuteres fire sentrale funn fra prosjektet. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 1.3 Prosjektets plassering i grunnutdanningsprogrammetGrunnutdanningen i sykepleie ved Avdeling for Helsefag har to strukturerende prinsipper, kull-struktur og kurs-struktur. Hvert kull har en kull-ansvarlig lærer. Studiet er inndelt i 13 kurs som er avgrensede kunnskapsområder, men først ved integrering av kursene vil sykepleie framtre som fag og yrke. Hvert kurs har en ansvarlig lærer. Kursoversikt
(Høgskolen i Vesfold, Avdeling for helsefag, Fagplan 3-årig grunnutdanning i sykepleie) Skisse over studieprogrammet ( leses nedenfra og oppover) |
|
Undervisning i øvingslaboratoriet er knyttet til Kurs 2 og Kurs 3, altså i 2. og 3 semester i utdanningen. Kursene 2 og 3 i grunnutdanningen er søkt tilrettelagt med ulike studentaktive metoder. Kurs 3 har tidligere hatt en tilpasset form for problembasert læring (PBL). Nå legges den integrerte læringsmodellen som omtales på s. 17 til grunn. [ Innhold ] [ Toppen av siden ] 1.4 Prosjektets metodiske framgangForskningsdesign bestemmes ideelt av problemstillinger som reises. Utarbeidingen av et forskningsdesign omfatter valg som vil måtte gjøres etter en avveining mellom det ideelt ønskelige og det praktisk gjennomførbare. I dette prosjektet stilles det åpne og kartleggende spørsmål: hva kjennetegner øvingslaboratoriet som læringsarena? Tilnærmingen er et kollegabasert feltarbeid. (Hammersley/Atkinson 1996) Øvingslaboratoriet utgjør forskningsfeltet. Tilfeldig valgte grupper av studenter representerer utvalget. To prosjektlærere og en prosjektveileder søkte å granske læringsprosesser som utspilles på denne spesielle arenaen for læring. Ulike datainnsamlingsmetoder gir hver for seg muligheter til å innhente spesiell type kunnskap (Aadland 1997). For å komplettere datamaterialet var ambisjonene å hente ut både prosjektlæreres opplevelse av undervisningssituasjoner og studentopplevelser knyttet til læring i laboratoriet. En begrunnet undervisningsmodell ble skissert og prøvd ut i didaktisk praksis i øvingslaboratoriet. To prosjektlærere gjennomførte undervisningen med to studentgrupper hver á 8 studenter. Utvalget er ikke gjort med sikte på å generalisere, men for analytiske formål. Hensikten er å identifisere, peke på, forklare og belyse læringsprosesser i feltet.
Studenterfaringer ble samlet ved å ta oppsummeringssamtaler etter undervisningssekvenser opp på bånd. Det ble totalt tatt opp fire oppsummeringssamtaler på bånd. En av disse sekvensene ble også tapet på video. Oppsummeringssamtalene hadde en ustrukturert form med fokus på hva studentene selv mente de hadde lært og hva som kjennetegnet den læringen som skjedde på øvingslaboratoriet. Prosjektveileder deltok som observatør i tilsammen fire deltagende observasjonssekvenser og bidro slik med observasjonsdata. Observatøren gikk åpent ut og så etter de overordnede, prinsipielle spørsmål og problemstillinger i forhold til hva som kjennetegner denne læringsarenaen. Hensikten med den deltagende observasjonen var å bidra med hjelp til prosjektlærerne ved å forsøke å få festepunkter for spørsmålsstillinger og problemstillinger uten å bli trukket inn i virksomheten. Datamaterialet stammer således fra disse tre kilder:
· Prosjektveileder feltobservasjoner
Utfordringer har vært å balansere rollen mellom den undervisende, påvirkende og den observerende og reflekterende forsker. Å kombinere nærhet og deltagelse i undervisningssituasjonen og samtidig innta en analytisk distanse til eget undervisningsarbeid er ikke alltid like enkelt. Denne balansen ble forsøkt opprettholdt ved å holde spørsmålet høyt i diskusjonen gjennom hele prosjektperioden, både mellom prosjektlærere og mellom disse og prosjektveileder.
På neste nivå skjer en innsnevring, en organisering og en ytterligere søken etter mønster og sammenhenger ved at fenomener som logisk hører sammen settes i en sammenheng ved hjelp av å samle dem i "clusters" i Strauss' terminologi. "Aksial koding" er betegnelsen på det andre kodenivå. På det tredje nivået, "selektiv koding", utkrystalliseres kjernekategorier. Disse er sentrale kategorier som trer ut av analysen og er et resultat av valg en gjør i datamaterialet knyttet til kriteriene sentralitet og relevans for problemstillingen. På dette nivå framstår fire kjernekategorier: · Studentenes opplevelse av å lære praktiske ferdigheter
|
|
|
|
|
|
|
|