|
|
|
|
|
|
|
|
|
Ragnhild Lund: Lærebøker i engelsk i grunnskolen
FORORDI mitt arbeid med engelskfaget har jeg ofte savnet en samlet oversikt over lærebøker som er blitt brukt i fagets etter hvert lange historie i norsk skole. Læreboka har hatt en svært sentral posisjon i forhold til engelskundervisningen.1 Den er derfor en interessant kilde til kunnskap om hva som har vært vektlagt i engelskopplæringen opp gjennom tidene, både når det gjelder undervisningsmetodikk og faglig innhold. Bibliografien sier i seg selv en hel del om utviklingen av engelskfaget. Helt fra tidlig i forrige århundre er det laget mange og varierte lærebøker for engelskopplæringen, selv om faget ikke ble obligatorisk for alle elever før i 1960-åra. Titlene sier noe om innholdet. De første bøkene var i stor grad grammatikker og lesebøker, eller antologier av tekster. Fra slutten av forrige århundre ble ordet "lærebok" ofte brukt i tittelen, noe som trolig indikerer at boka inneholder mer enn bare lesestykker eller bare grammatikk. På 60-tallet kom titler som English for everybody og English for you, som klart reflekterer "Plan for en engelskundervisning for alle".2 Titler som Say it in English, Contact og English Now fra 70- og 80-tallet indikerer at forfatterne ønsker å legge vekt på bruksengelsk i en verden preget av økt internasjonal kontakt. På nittitallet får vi titler som Catch, Scoop og Kick off!, som knytter an til den engelsken elevene møter i hverdagslivet. I hvilken grad bøkene følger opp det de lover i titlene, er bare ett av mange interessante forskningsfelt som bibliografien kan danne et utgangspunkt for. Jeg har ordnet bibliografien kronologisk, for å gi et bilde av den historiske utviklingen av engelskfaget. Ved å føre opp både første og siste kjente utgave /opplag av en bok, har jeg også kunnet gi et inntrykk av bøkenes utbredelse. Enkelte bøker må ha hatt en helt spesiell posisjon i engelskundervisningen. Dette gjelder først og fremst Jakob Løkkes Engelsk Grammatik til Skolebrug fra 1869, som kom ut i nye opplag og utgaver helt fram til Einar Brydøys utgave i 1957. Knud Brekkes Lærebog i engelsk for begyndere kom ut i tidsrommet 1887 til 1961, var fortsatt ført opp i Alt for skolen i 1974, og må også ha spilt en sentral rolle i engelskundervisningen for flere generasjoner nordmenn.3 Det er mitt håp at denne bibliografien vil bidra til forskning som kan gi økt kunnskap både om innhold og utforming av lærebøkene i engelsk og om utviklingen av engelskfaget i norsk skole.
Kilder:Bibliografien er basert på følgende kilder: - Læreverksamlingen ved Nasjonalt Læremiddelsenter,
Oslo. - Norsk bokfortegnelse, årgangene 1814 - 1980.
- Alt for alle skoler, årgangene 1972 - 85, Alt for grunnskolen, årgangene 1986 - 87 og Læremiddelkatalogen for grunnskolen for årene 1989 - 96. Årgangene 1975, 1982, 1983 og 1988 har jeg ikke greid å skaffe, men det er lite trolig at det står oppført læreverk i disse oversiktene som ikke også står i de etterfølgende. - Norsk Samkatalog (på internett), der jeg primært har dobbeltsjekket en del opplysninger
Utvalg:Til grunn for en bibliografi over lærebøker i engelsk ligger
visse avgrensninger. For det første: Hva er egentlig en
"lærebok"? I boka Den Skjulte Litteraturen (1989),
gir Egil Børre Johnsen følgende definisjon: "bok som er
laget spesifikt med fagformidling som formål".4 Hva er så
"fagformidling" i engelskfaget? De fleste bøkene som
kaller seg lærebøker består av tekster, arbeidsoppgaver og
forklaringer. I NLS' samling av engelskbøker fra forrige
århundre er det imidlertid mange rene grammatikker,
"Stiiløvelser" og håndbøker. På bakgrunn av vår kunnskap
om den tidens metodikk er det grunn til å tro at grammatikkboka,
for eksempel, hadde en atskillig mer sentral plass i
undervisninga enn grammatikkbøker har i dag. Men gjør dette dem
til lærebøker? Jeg har ikke greid å finne ytterligere
holdepunkter for å si noe om i hvilken utstrekning og på
hvilket nivå i skoleverket de eldste bøkene eventuelt ble
brukt. I Norge skal alle sentrale lærebøker i grunnskolen godkjennes i henhold til forskrift gitt av departementet. Godkjenningsordningen kan føres så langt tilbake som til 1889 (Johnsen, 1993). I forhold til engelskbøkene har det imidlertid vært vanskelig å finne dokumentasjon på hvorvidt en lærebok er godkjent eller ikke. En sentral bok som Carl Knaps Engelsk lesebok for middelskolen, som kom ut i tidsrommet 1926 - 1963, inneholder for eksempel ingen opplysninger om at den er godkjent, verken i selve boka eller i Norsk Bokfortegnelse. Jeg har derfor funnet det nødvendig å se bort i fra godkjenning som kriterium for utvelgelse av lærebøker for bibliografien. Jeg bruker termen lærebøker og ikke læreverk
fordi jeg kun har ført opp elevens grunnbok og ikke
arbeidsbøker, bøker med ekstra arbeidsoppgaver (av typen Let's
Write eller Pen Practice), grammatikker, glossarer
eller lærerveiledninger. I de tilfeller der elevens komponent
består av en type Textbook og en type Workbook,
har jeg altså bare ført opp Textbook.
Ved å bruke termen grunnskole ønsker jeg å indikere at utvalget er begrenset til nivået under videregående. For tidligere tider betyr dette at jeg har tatt med bøker for middelskolen, framhaldsskolen og realskolen, men ikke for gymnaset (bortsett fra noen tilfeller der samme bok dekket flere nivåer). Jeg har ønsket å lage en bibliografi over lærebøker som har vært i bruk som grunnbøker for undervisningen og se bort i fra de store mengder ekstra stoff som finnes på markedet. Det kan imidlertid by på problemer å sortere hva som er hva. Jeg har selv erfart at typiske ekstrabøker som Gyldendals Step by Step fra 1982 er blitt brukt som grunnbøker for enkelte grupper av elevene. Jeg vet også at mange skoler har brukt serien Muzzy in Gondoland fra 1986 som utgangspunkt for begynnerundervisningen, selv om læremiddelkatalogen lister denne som ikke godkjent etter M-87. Ut i fra en skjønnsmessig vurdering har jeg derfor tatt med noen bøker som helt klart befinner seg i en gråsone i forhold til begrepene lærebok / grunnbok. Bibliografien omfatter lærebøker som er utgitt på norske forlag. Det er to unntak fra dette prinsippet, nemlig Jakob Løkkes Engelsk Læsebog for Mellemklasserne fra 1876 og hans Engelsk Læsebog for begyndere fra 1878 som kom ut i København, men som ble laget for bruk i Norge. Noen av de første lærebøkene kom ut i egne utgaver for "næmingar". Utover disse har jeg ikke tatt med nynorske utgaver av engelsklærebøkene.
Ordnende prinsipp:Bibliografien er ordnet kronologisk, etter årstall. Der det
finnes flere utgivelser innenfor et og samme år har jeg ordnet
utgivelsene alfabetisk, etter forfatterens etternavn. Når det gjelder lokalisering av bøkene, refererer jeg bare til samlingen ved Nasjonalt Læremiddelsenter. I den grad lærebøker er registrert, finnes utfyllende opplysninger om lokalisering i Norsk Samkatalog på Internett. Et alfabetisk forfatterregister foreligger som appendix.
Litteratur:Alt for alle skoler, årgangene 1972 - 74, 1976 - 81, 1984 - 85. Alt for grunnskolen, årgangene 1986 - 87. Gundem, Bjørg Brandtzæg, 1989, Engelskfaget i folkeskolen. Oslo: Universitetsforlaget. Johnsen, Egil Børre, 1989, Den skjulte litteraturen. En bok om lærebøker. Oslo: Universitetsforlaget. Johnsen, Egil Børre, 1993, Textbooks in the Kaleidoscope. A Critical Survey of Literature and Research on Educational Texts. Oslo: Scandinavian University Press. Læremiddelkatalogen for grunnskolen for årene 1989 - 1996. Norsk Bokfortegnelse fra 1814 til 1980. Vestre, Svein Egil, 1980, Mønsterplanen og arbeidet i skolen. En undersøkelse blant lærere i grunnskolen. Oslo: Didakta.
FOTNOTER
|
|
|
|
|
|
|
|