HVE
innhold neste
Ragnhild Lund: Lærebøker i engelsk i grunnskolen

FORORD

I mitt arbeid med engelskfaget har jeg ofte savnet en samlet oversikt over lærebøker som er blitt brukt i fagets etter hvert lange historie i norsk skole. Læreboka har hatt en svært sentral posisjon i forhold til engelskundervisningen.1 Den er derfor en interessant kilde til kunnskap om hva som har vært vektlagt i engelskopplæringen opp gjennom tidene, både når det gjelder undervisningsmetodikk og faglig innhold.

Bibliografien sier i seg selv en hel del om utviklingen av engelskfaget. Helt fra tidlig i forrige århundre er det laget mange og varierte lærebøker for engelskopplæringen, selv om faget ikke ble obligatorisk for alle elever før i 1960-åra. Titlene sier noe om innholdet. De første bøkene var i stor grad grammatikker og lesebøker, eller antologier av tekster. Fra slutten av forrige århundre ble ordet "lærebok" ofte brukt i tittelen, noe som trolig indikerer at boka inneholder mer enn bare lesestykker eller bare grammatikk. På 60-tallet kom titler som English for everybody og English for you, som klart reflekterer "Plan for en engelskundervisning for alle".2 Titler som Say it in English, Contact og English Now fra 70- og 80-tallet indikerer at forfatterne ønsker å legge vekt på bruksengelsk i en verden preget av økt internasjonal kontakt. På nittitallet får vi titler som Catch, Scoop og Kick off!, som knytter an til den engelsken elevene møter i hverdagslivet. I hvilken grad bøkene følger opp det de lover i titlene, er bare ett av mange interessante forskningsfelt som bibliografien kan danne et utgangspunkt for.

Jeg har ordnet bibliografien kronologisk, for å gi et bilde av den historiske utviklingen av engelskfaget. Ved å føre opp både første og siste kjente utgave /opplag av en bok, har jeg også kunnet gi et inntrykk av bøkenes utbredelse. Enkelte bøker må ha hatt en helt spesiell posisjon i engelskundervisningen. Dette gjelder først og fremst Jakob Løkkes Engelsk Grammatik til

Skolebrug fra 1869, som kom ut i nye opplag og utgaver helt fram til Einar Brydøys utgave i 1957. Knud Brekkes Lærebog i engelsk for begyndere kom ut i tidsrommet 1887 til 1961, var fortsatt ført opp i Alt for skolen i 1974, og må også ha spilt en sentral rolle i engelskundervisningen for flere generasjoner nordmenn.3

Det er mitt håp at denne bibliografien vil bidra til forskning som kan gi økt kunnskap både om innhold og utforming av lærebøkene i engelsk og om utviklingen av engelskfaget i norsk skole.

 

Kilder:

Bibliografien er basert på følgende kilder:

- Læreverksamlingen ved Nasjonalt Læremiddelsenter, Oslo.
NLS har en kortkatalog over læreverkene fram til ca. 1970, og fra 1992 er læreverkene registrert på data. For også å få med de bøkene som ikke er registrert, har jeg rett og slett gått gjennom selve boksamlingen.

- Norsk bokfortegnelse, årgangene 1814 - 1980.
I perioden 1883 - 1911 hadde Norsk Bokfortegnelse ikke stikkordregister eller emnebaserte innholdsoversikter, og bøkene ble utelukkende ført opp etter forfatternavn. I disse årgangene har jeg derfor bare sjekket opplysninger på bakgrunn av titler og forfatternavn jeg fant ved NLS. Etter 1975 ble læreverk bare sporadisk ført opp i bokfortegnelsen.

- Alt for alle skoler, årgangene 1972 - 85, Alt for grunnskolen, årgangene 1986 - 87 og Læremiddelkatalogen for grunnskolen for årene 1989 - 96. Årgangene 1975, 1982, 1983 og 1988 har jeg ikke greid å skaffe, men det er lite trolig at det står oppført læreverk i disse oversiktene som ikke også står i de etterfølgende.

- Norsk Samkatalog (på internett), der jeg primært har dobbeltsjekket en del opplysninger

 

Utvalg:

Til grunn for en bibliografi over lærebøker i engelsk ligger visse avgrensninger. For det første: Hva er egentlig en "lærebok"? I boka Den Skjulte Litteraturen (1989), gir Egil Børre Johnsen følgende definisjon: "bok som er laget spesifikt med fagformidling som formål".4 Hva er så "fagformidling" i engelskfaget? De fleste bøkene som kaller seg lærebøker består av tekster, arbeidsoppgaver og forklaringer. I NLS' samling av engelskbøker fra forrige århundre er det imidlertid mange rene grammatikker, "Stiiløvelser" og håndbøker. På bakgrunn av vår kunnskap om den tidens metodikk er det grunn til å tro at grammatikkboka, for eksempel, hadde en atskillig mer sentral plass i undervisninga enn grammatikkbøker har i dag. Men gjør dette dem til lærebøker? Jeg har ikke greid å finne ytterligere holdepunkter for å si noe om i hvilken utstrekning og på hvilket nivå i skoleverket de eldste bøkene eventuelt ble brukt.
Spørsmålet om disse bøkene har vært lærebøker må derfor besvares med et "kanskje", og jeg har tatt konsekvensen av dette ved å ta med et skjønnsomt utvalg av ulike typer engelskbøker fra forrige århundre.

I Norge skal alle sentrale lærebøker i grunnskolen godkjennes i henhold til forskrift gitt av departementet. Godkjenningsordningen kan føres så langt tilbake som til 1889 (Johnsen, 1993). I forhold til engelskbøkene har det imidlertid vært vanskelig å finne dokumentasjon på hvorvidt en lærebok er godkjent eller ikke. En sentral bok som Carl Knaps Engelsk lesebok for middelskolen, som kom ut i tidsrommet 1926 - 1963, inneholder for eksempel ingen opplysninger om at den er godkjent, verken i selve boka eller i Norsk Bokfortegnelse. Jeg har derfor funnet det nødvendig å se bort i fra godkjenning som kriterium for utvelgelse av lærebøker for bibliografien.

Jeg bruker termen lærebøker og ikke læreverk fordi jeg kun har ført opp elevens grunnbok og ikke arbeidsbøker, bøker med ekstra arbeidsoppgaver (av typen Let's Write eller Pen Practice), grammatikker, glossarer eller lærerveiledninger. I de tilfeller der elevens komponent består av en type Textbook og en type Workbook, har jeg altså bare ført opp Textbook.
I de tilfeller der det ikke foreligger en elevens Textbook har jeg ført opp arbeidsboka, eller lærerveiledningen, dersom dette er verkets eneste komponent.

Ved å bruke termen grunnskole ønsker jeg å indikere at utvalget er begrenset til nivået under videregående. For tidligere tider betyr dette at jeg har tatt med bøker for middelskolen, framhaldsskolen og realskolen, men ikke for gymnaset (bortsett fra noen tilfeller der samme bok dekket flere nivåer).

Jeg har ønsket å lage en bibliografi over lærebøker som har vært i bruk som grunnbøker for undervisningen og se bort i fra de store mengder ekstra stoff som finnes på markedet. Det kan imidlertid by på problemer å sortere hva som er hva. Jeg har selv erfart at typiske ekstrabøker som Gyldendals Step by Step fra 1982 er blitt brukt som grunnbøker for enkelte grupper av elevene. Jeg vet også at mange skoler har brukt serien Muzzy in Gondoland fra 1986 som utgangspunkt for begynnerundervisningen, selv om læremiddelkatalogen lister denne som ikke godkjent etter M-87. Ut i fra en skjønnsmessig vurdering har jeg derfor tatt med noen bøker som helt klart befinner seg i en gråsone i forhold til begrepene lærebok / grunnbok.

Bibliografien omfatter lærebøker som er utgitt på norske forlag. Det er to unntak fra dette prinsippet, nemlig Jakob Løkkes Engelsk Læsebog for Mellemklasserne fra 1876 og hans Engelsk Læsebog for begyndere fra 1878 som kom ut i København, men som ble laget for bruk i Norge.

Noen av de første lærebøkene kom ut i egne utgaver for "næmingar". Utover disse har jeg ikke tatt med nynorske utgaver av engelsklærebøkene.

 

Ordnende prinsipp:

Bibliografien er ordnet kronologisk, etter årstall. Der det finnes flere utgivelser innenfor et og samme år har jeg ordnet utgivelsene alfabetisk, etter forfatterens etternavn.
Jeg har ført opp første utgave av boka, bortsett fra noen få tilfeller der jeg ikke har greid å identifisere førsteutgaven. Deretter har jeg ført opp de nye utgavene av boka som har fått ny tittel og / eller ny medforfatter, og bøker for høyere klassetrinn i samme serie. Jeg har ført opp den utgave eller det opplag av boka som finnes ved NLS, hvis dette er en annen enn førsteutgaven. For å indikere noe om lærebokas utbredelse og historie i den norske skolen har jeg også ført opp siste kjente utgave / opplag av boka.5

Når det gjelder lokalisering av bøkene, refererer jeg bare til samlingen ved Nasjonalt Læremiddelsenter. I den grad lærebøker er registrert, finnes utfyllende opplysninger om lokalisering i Norsk Samkatalog på Internett.

Et alfabetisk forfatterregister foreligger som appendix.

 

Litteratur:

Alt for alle skoler, årgangene 1972 - 74, 1976 - 81, 1984 - 85.

Alt for grunnskolen, årgangene 1986 - 87.

Gundem, Bjørg Brandtzæg, 1989, Engelskfaget i folkeskolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Johnsen, Egil Børre, 1989, Den skjulte litteraturen. En bok om lærebøker. Oslo: Universitetsforlaget.

Johnsen, Egil Børre, 1993, Textbooks in the Kaleidoscope. A Critical Survey of Literature and Research on Educational Texts. Oslo: Scandinavian University Press.

Læremiddelkatalogen for grunnskolen for årene 1989 - 1996.

Norsk Bokfortegnelse fra 1814 til 1980.

Vestre, Svein Egil, 1980, Mønsterplanen og arbeidet i skolen. En undersøkelse blant lærere i grunnskolen. Oslo: Didakta.

 


FOTNOTER

  1. Både Vestre (1980) og Johnsen (1989) hevder at læreboka har vært en enda mer sentral faktor i gjennomføringen av engelskundervisningen enn tilfellet har vært for andre fag. [tilbake]
  2. Denne planen ble først publisert i Forsøk og reform i skolen, Nr. 2, Barne- og ungdomsskolen for alle tar form, fra 1975 (Gundem, 1989). [tilbake]
  3. Enkelte av utgavene har undertitler som indikerer at boka ble revidert i forhold til utviklingen i undervisningsmetodene. [tilbake]
  4. I denne boka diskuterer Egil Børre Johnsen begrepet "lærebok" i forhold til enhver tekst eller bok som kan utnyttes pedagogisk i klasserommet. I Textbooks in the Kaleidoscope utvider han diskusjonen til også å omfatte andre språks terminologi og mulige definisjoner og avgrensninger av begrepene. [tilbake]
  5. Ordbruken her er nokså inkonsistent, både på bøkenes tittelblad og i Norsk Bokfortegnelse, der begrepet "utgave" flere ganger er blitt brukt om det vi i dag ville kalt "opplag". [tilbake]

 

innhold
topp
neste