Avdeling for helsefag 
 
Torbjørg Fermann:
Prosjekt Klinisk Lektor
Om veiledning av sykepleierstudenter i hjemmesykepleie
Copyright © 2001 forfatteren /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

3.0 Metodisk tilnærming


Innhold:

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.1. Arbeidsform
PKL valgte en arbeidsform som er inspirert av kritisk aksjonsforskning - en handlings- og endringsorientert metodisk tilnærming innenfor kritisk orientert vitenskap. Prosjektet har ikke i tilstrekkelig grad den stringente og systematiske metodikk som kjennetegner et forskningsprosjekt hverken i den empiriske eller teoretiske delen av prosjektet. Aksjonsforskningens sykliske, prosessorienterte faser ( Schei 1998) gjenspeiles likevel i prosjektets arbeidsprosess. I dette tilfellet var det allerede gjort en lokal kartleggingsundersøkelse (Lyberg & Strandquist 1998). Med anbefalingene fra denne undersøkelsen ble det utarbeidet en prosjektbeskrivelse som lå til grunn for forhandling mellom praksisfeltet og utdanning. Det ble tidlig kjent at hjemmetjenestene i Sandefjord og Nøtterøy kommune var interessert i å delta i prosjektet. Prosjektbeskrivelse ble tilsendt, og representanter fra begge tjenestene og sykepleierutdanningen møttes for å drøfte innholdet nærmere. Et av kjennetegnene på kritisk aksjonsforskning er i følge Holter (1993) gjensidig samarbeid mellom forsker og de som arbeider i praksis for å oppnå konsensus for prosjektgjennomføring. Et annet viktig aspekt i prosjektarbeid er at arbeidet forankres i ledelse (Andersen, Grude og Haug 1998). Derfor var både overordnet ledelse, avdelingsledelse og utøvende sykepleiere / lærere representert på møtene.
Motivasjon for at dette arbeidet ble oppfattet som viktig, samt egen interesse for å delta var styrende verdier i møtene. Sammen med prosjektets idègrunnlag, rammebetingelser og organisering var dette utgangspunktet for samtaler mellom partene. Avdeling for helsefags verdigrunnlag, kunnskaps- og læringssyn, fagplaner, anbefalinger fra "Praktisk talt - 2", egne erfaringer fra dagens praksis og ressursrammer var skolens representanters "inngangsbillett" til forhandlingsfasen. Praksisfeltets representanter hadde på sin side egne verdier og rammebetingelser. Deres engasjement var særlig motivert ut fra muligheten for økt sykepleierrekruttering til egen praksis ved å delta i prosjektarbeid. Muligheter for utvidet samarbeid og større grad av gjensidig læringseffekt var felles verdier. Etter to møter var det klart at det var et felles ønske om å gjennomføre prosjektet. Kriterier for å delta i prosjektet var motivasjon og interesse, støtte i ledelsen, tilstrekkelig sykepleierdekning og pasientgrunnlag på praksisstedene, tilfredsstillende fysiske rammer og at det ikke allerede pågikk større endringsarbeider av liknende art.
Det ble inngått en skriftlig avtale om å gjennomføre PKL i begge kommunene; konkret ble to soner i pleie- og omsorgstjenesten i Nøtterøy kommune og ett distrikt i hjemmetjenesten i Sandefjord kommune valgt ut som prosjektsteder.
Prosjektets handlingsfase omfattet flere delfaser, som også kjennetegnes som en syklisk prosess innen aksjonsforskning (Schei 1998). Det ble innledningsvis gjennomført en lokal kartleggings- og planleggingsfase på de tre praksisstedene for å ha oversikt over lokale forhold og å gjøre tilpasninger av praktisk art før gjennomføringen av den delen av prosjektarbeidet som inkluderte studentdeltakelse. Det var planlagt tre endringsfaser som inkluderte tre praksisperioder à 10 uker for i alt 33 studenter og oppsummeringsarbeid mellom hver av disse. Mellom hver praksisperiode ble deltakernes erfaringer kartlagt og systematisert, og resultatet dannet grunnlag for nye utprøvinger i den påfølgende praksisperiode. Oppsummeringsarbeidet var viktige i forhold til prosjektets målområder. Etter hvert som prosjektet vant nye erfaringer, ville målene for en ny veiledningsmodell og tiltak for å nå disse bli mer og mer konkretisert.
Det var et deltakerorientert handlingsprosjekt som på ulikt vis involverte mange mennesker. Prosjektleder- og medarbeidere var deltakere i prosjektet med gjensidig forpliktende ansvar for gjennomføringen. Alle aktørene (her studenter, lærere og praksisstedets personell) ble på ulike vis involvert i å definere mål, velge handlingsalternativer, iverksette og revurdere disse.
Hva lærer skulle befatte seg med i praksis var ikke konkretisert på forhånd - men spørsmålene ble tidlig reist fordi lærerrollen var det sentrale i prosjektet. Noen foreløpige antakelser ble skissert som et utgangspunkt:

  • forberedelse og tilrettelegging av studentenes praksisperiode i nært samarbeide med sonens/distriktets leder og kontaktsykepleiere
  • faglig veiledning og evaluering av studenter og personell i sonen / distriktet. Utgangspunktet for veiledning er praksisituasjonene i det daglige arbeidet - både i det direkte pasientarbeide, samarbeide med personalet i avdelingen / tverrfaglig samarbeide / pårørende og ledelse av arbeidet. Deltakelse i faglige diskusjoner og rapportmøter o.l. som inngår i distriktets /sonens arbeidsstruktur
  • veilede kontaktsykepleier og undervise studenter og personell med utgangspunkt i de faglige spørsmål og diskusjoner som til enhver tid reises i praksis
  • veilede eventuelle utviklingsarbeider på praksisstedet
  • være rollemodell for student og praksis ved å selv være læringssøkende i forhold til hjemmesykepleiepraksis` innhold og arbeidsmetoder
  • gjøre kjent og lette tilgjengelighet av faglitteratur knyttet til kliniske problemstillinger i praksis eller på forespørsel fra studenter / personell. Anvende litteratur som en del av grunnlaget for sitt pedagogiske arbeid.

Teorifasen er i følge Holter (1993) utvikler ny kunnskap som følge av endringsarbeidet. Grunnlaget for å utvikle ny kunnskap bygger på analyse av ulike datakilder fra prosjektet. Kildegrunnlaget i PKL varierte både fra de forskjellige praksisstedene og aktørene. Kildematerialet ble bearbeidet og diskutert, og resultatene presenteres som et notat.

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.2. Datakilder- og analyse
Hoveddatakilder fra prosjektet var resultater fra to seminarer som ble gjennomført. Umiddelbart etter den første praksisperioden ble prosjektmedarbeidernes erfaringer kartlagt og systematisert. Etter andre praksisperiode ble det samme gjentatt - men da var studentene målgruppe. Etter planen skulle personalet fra de tre praksisstedene gjennomføre et liknende seminar i løpet av tredje praksisperiode, for så å gjennomføre et fellesseminar for alle deltakere i prosjektet etter avsluttet endringsfase. Fordi prosjektet ble avsluttet tidligere enn beregnet, foreligger data kun fra de to førstnevnte seminarene.
På seminarene ble det benyttet en analysemodell fra samfunnsforskning. SOFT-analysemodellen 2 (Andersen, Grude og Haug1998) systematiserer deltakernes erfaringer og vurderinger, og prioriterer tiltak. I PKL ble seminardeltakernes erfaringer systematisert i styrker og svakheter, og deres oppfatninger om fremtidige styrker og trusler. Dette dannet grunnlag for en helhetlig og realistisk vurdering hva som fantes av muligheter for videre arbeid / innsatsområder. Deretter ble det prioritert tiltak m/ ansvarsfordeling.
SOFT-analysene utgjør hoveddelen av prosjektets datagrunnlag. I tillegg er det brukt dagboknotater, erfaringsnotater, referater fra prosjektgruppemøter og referansegruppemøte samt diverse dokumenter som omsorgsplaner, retningslinjer og brosjyrer fra praksisstedene i analysearbeidet.

Datamaterialet ble både innhentet og skapt. Det oppstod situasjoner i den praktiske hverdagen som fremkalte kreative prosesser og assosiasjoner som stimulerte oppmerksomheten på hva som kunne være viktig informasjon. Dette førte til at det samlede datagrunnlaget mer ble til underveis enn at det på forhånd var planlagt innhentet. Dette ligger nært opp til det Heggen (1998) beskriver som kjennetegn på etnografisk forskning. Som eksempel kan nevnes at det ikke var planlagt eller tenkt at stillingsannonser skulle kunne være kilde for viktig informasjon. I løpet av prosjektperioden ble det imidlertid tydelig at kommunens / omsorgstjenestens eget syn /oppmerksomhet på eller vektlegging av seg selv som utdanningsarena ble et viktig element i prosjektet. Oppdagelsen skjedde ved tilfeldig lesning av en stillingsannonse fra en annen kommune (som ikke deltok i dette prosjektet), der det i teksten fremkom at de hadde et nært samarbeid mellom tjenesten og høgskolen. Derved ble oppmerksomheten skjerpet på om og eventuelt hva prosjektkommunene i PKL formidlet i sine annonser om samarbeid og synliggjøring av hjemmesykepleien som en utdanningsarena for bl.a. sykepleierstudenter. Det stimulerte til å lese dokumenter og brosjyrer som kunne gi et nærmere bilde på prosjektstedenes eget syn på seg selv som utdanningsarena. Derved ble data skapt på kreativ, men samtidig bevisst måte mer enn det ble direkte innhentet etter en forhåndsbestemt plan eller fastlagte kriterier.
Å skape data er ikke det samme som at den vilkårlige subjektivitet eller tilfeldighet fikk råde når data ble til. Dette kan være en reell fare i kvalitativ forskning ( Kvale 1984), og særlig i analyseprosessen av et rikholdig tekstdatamateriale. Prosjektets målområder var et korrektiv til hva som kunne ha relevans. Det var en balansegang å ha målområdene som et "bakteppe" og samtidig være åpen for informasjonen som lå implisitt i hverdagens hendelser.

Det endelige datamaterialet ble analysert for å systematisere og presentere kunnskap som kunne kaste nærmere lys over prosjekterfaringene. For å komme nærmere " bak" data ble det brukt et analyseverktøy primært utviklet for forskning i Grounded Theory ( Corbin & Strauss 1997). Analysen er ikke gjennomført fullt ut slik en forskningsmetodisk bearbeider data, men analyseprinsippene er brukt i arbeidet. Datamaterialet fra SOFTanalyse - seminarene er de primære datakildene. Dette er "direkte stemmer" fra prosjektgruppen og en av studentgruppene. Alle utsagnene som fremkom på de to seminardagene ble skrevet med på store flip-overark. Utsagnene ble sett i lys av og systematisert etter noen sentrale strategier og tiltak:

  • samle lærerkrefter på få steder
  • samle 3 - 4 studenter på hvert praksissted
  • samle kontaktsykepleieransvaret for 4 studenter til èn sykepleier på to av stedene

Deretter ble møtereferater, dagboknotater og erfaringsnotat gjennomgått og påført oversikten som supplerende data, og for å sikre at annen viktig informasjon ble tatt med i den endelige oversikten for tekstanalyse.
Oversikten ble deretter gjennomgått og kodet. I følge Corbin & Strauss (1997) er koding en kreativ og analytisk arbeidsprosess som gjennomføres ved å foreta en åpen, aksial og selektiv koding av teksten. Hensikten er å bearbeide en tekst kreativt, systematisk og selektivt i en sirkulær prosess.
Åpen koding styres ikke av prosjektets mål / problemformuleringer. Her er kreativitet, frie assosiasjoner og bruk av metaforer styrende. Hva kan dette bety? Hva er dette et uttrykk for? Hva / hvem likner dette? Det gjaldt å finne andre ord og uttrykk som kunne karakterisere det budskapet som vokste frem fra teksten.
Aksial koding har til hensikt å finne forbindelser flere deler i teksten. Spredt i teksten finnes "noe" som handlet om noe av det samme. For eksempel var det flere utsagn fra begge seminarene som handlet om tilgjengelighet. Også dagboknotater omhandlet samme tema. Men ved å se dette i sammenheng kom nyanser og dimensjoner frem innenfor det enkelte tema eller kategori. Dermed ble nye kategorier skapt for å finne nye forbindelser.
Selektiv koding er utvelgende. Her var prosjektets målområder styrende. Av alt tekstmaterialet som forelå ble det gjort et selektivt valg av hva som hadde betydning for prosjektets mål. De tre kodingsprosessene skjedde ikke som logiske følger av hverandre. Foreløpige kategorier som fremkom i tidlig fase av arbeidet ble endret underveis, og arbeidet tok mer form av et sirkulært enn lineært arbeid. Det kreative arbeidet dette var, førte til at det stadig dukket nye assosiasjoner opp, som gjorde at åpen, aksial og selektiv koding vekslet gjennom flere arbeidsprosesser. Ved en slik prosess ble nye sammenhenger og kategorier skapt, som ble mer logiske og konsistente enn de som fremkom i en tidlig arbeidsfase.

[ Innhold - Toppen av siden ]

3.3. Metodekritikk
Prosjektmetoden hadde positive ringvirkninger blant de mange som var involvert i prosjektet. Ved å samle mange studenter på ett sted, opplevde studentene å være til inspirasjon og støtte for hverandre. Videre innvirket de på praksisfeltets opptatthet av å lære og å være en god læringsarena. Det var en stor grad av aktivitet og oppmerksomhet på å legge godt til rette for at dette skulle bli vellykket.
Samme lærer på samme praksissted representerte verdifull kontinuitet, og alle ble mer kjent og trygge på hverandre. Mulighetene for et mer direkte samarbeid mellom veilederne og øvrig personell var gode. Med dobbel tidsressurs og en mer direkte deltakelse i den praktiske hverdagen, influerte dette på alle partenes oppmerksomhet på læring og læringssituasjoner. Det bidro også til også til at lærer ble godt kjent med praksisfeltets egenart, og at utdanningens mål ble noe bedre kjent i praksis.
Det var en utfordring å arbeide i tråd med prosjektets idègrunnlag og kritisk aksjonsforsknings grunnverdier; gjensidighet og likeverdighet i samarbeid og samhandling. Det avhenger blant annet av en kollektiv kommunikasjonsprosess blant deltakerne. For å lykkes i dette er det i følge Holter & Kim (1995) fire gyldighetskrav som må innfris for å lykkes: deltakernes språk må være forståelig for alle, faktaopplysninger må være nøyaktige / sanne, uttalelser må være sannferdige / til å stole på i forhold til hva deltakere virkelig mener og hva som er kulturelt passende / riktig må ta hensyn til.
I prosjektet ble denne kommunikasjonsprosessen varierende ivaretatt og vektlagt. Det ble i noen grad underkommunisert hvilke forventninger som hver enkelt hadde til deltakelse i prosjektet, og heller ikke tydeliggjort hva arbeidet for prosjektmedarbeiderne og studiesituasjonen for studentene ville innebære ( i den grad slikt ville være mulig med den åpne søke - læretilnærmingen som prosjektet hadde). Prosjektbeskrivelsen var et resultat av et flere måneder langt gruppearbeid blant entusiastiske lærere - et arbeid som fikk inspirasjon av Praktisk Talt - 2 og motivasjon og legitimitet fordi ledelsen ved HE utlyste og oppmuntret til et prosjekt om kliniske studier i hjemmesykepleien. Først når ideene var klekket ut, spørsmålene diskutert og mulige løsninger skissert og presentert i en ferdig prosjektbeskrivelse ble praksisfeltet og studentene involvert. Dette vurderes i ettertid som uheldig for eierskapet til og forankring i prosjektet. Det viser i realiteten til liten grad av kongruens mellom prosjektets nedskrevne læringssyn og verdier, verdigrunnlaget i kritisk aksjonsforskning og slik prosjektet ble igangsatt gjennom praktiske handling. Dette er en velkjent fallgrube i moderne prosjektteori (Andersen, Grude og Haug 1998). Skal kritisk aksjonsforsknings intensjon om varig endring i praksis realiseres, må en sterkere forankring mellom partene skje helt fra begynnelsen. En prosjektbeskrivelse med felles forankring burde vært et resultat av en felles prosess mellom partene.

Det oppstod naturlig nok spørsmål om prosjektets "eierskap" etter hvert som prosjekttiden gikk. Den etablerte prosjektgruppen hadde hatt en mer tilsynelatende enn reell felles oppfatning om å eie et felles prosjekt der gjensidighet og delaktighet var naturlige komponenter. Prosjektmedarbeiderne fra praksisfeltet var etter hvert usikre på hva som egentlig ble forventet av dem som medlemmer av prosjektgruppen. Lærerne forventet en større grad av gjensidig delaktighet, samtidig som de utviste forståelse for at praksisfeltets prosjektmedarbeidere alle var ledere på avdelingsledernivå med høyt arbeidspress og stort ansvar og dermed begrenset mulighet for å delta aktivt i prosjektarbeidet. Samtidig ble det klart etter første praksisperiode at en større grad av reelt eierskap var ønskelig fra alle deltakerne. Den enkeltes engasjement, lederskifte, pågående utdanning, ferieavvikling, lav sykepleierdekning og en travel hverdag preget likevel forskjellighet i grad av prosjektdeltakelse resten av prosjektperioden.

[ Innhold - Toppen av siden ]


[tilbake] 2   SOFT -betegnelsen er forkortelse av de engelske begrepene Strengths, Opportunities, Faulths, Threaths.

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

 

Avdeling for helsefag 

 
Torbjørg Fermann:
Prosjekt Klinisk Lektor
Om veiledning av sykepleierstudenter i hjemmesykepleie

Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 4.4.2001
HVE-Biblioteket