Avdeling for lærerutdanning 
 
Eystein Raude:
Representerte opprettelsen av Institutt for teoretisk astrofysikk
ved Universitetet i Oslo et nytt paradigme i astronomien?

Copyright © 2001 forfatteren /
Høgskolen i Vestfold

 

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

Kapittel 4

REPRESENTERTE OPPRETTELSEN AV INSTITUTT FOR TEORETISK ASTROFYSIKK VED UNIVERSITET I OSLO ET NYTT PARADIGME?

[ Innhold - Toppen av siden ]

Diskusjon.
En vitenskaplig revolusjon kan gå stille for seg. Ikke alle trenger å "ryste jorden i sine grunnvoller", hvor nå de enn måtte befinne seg. Ikke desto mindre må det være berettiget ut fra det sosiologiske aspektet å kunne hevde at Svein Rosseland synliggjorde behovet for, og bidro til etableringen av et nytt forskerfellesskap innenfor astronomien. Vi har sett at det både i tid og rom ble drevet forskning innenfor astronomien hvor nye data krevde ny teori og nye metoder, og på samme måte som opprettelsen av Bohrs institutt i København dannet skole og trakk til seg unge fysikere uten dype røtter i et tidligere paradigmer, satte også Svein Rosseland teoretisk astrofysikk på kartet over vitenskaplige begreper ved etableringen av sitt institutt. I fokus kom den teoretiske astronomi ved sammensmeltingen med den teoretiske fysikk. Svein Rosseland var ung, han tilhørte ikke på forhånd noe forskerfellesskap, enn skjønt han var utdannet i den normalvitenskalige, klassiske astronomien. Han søkte seg mot det fellesskapet som kunne tilfredsstille hans primære interesser, nemlig til "københavnerskolen" hos Niels Bohr. Ved opprettelsen av instituttet fikk han samlet unge og lovende forskere rundt seg til gjennomføringen av sitt program.
Teoretisk astrofysikk som beskjeftigelse hadde eksistert før opprettelsen av instituttet på Blindern av forskere i forskjellige miljøer innenfor det astronomiske fellesskapet, men avgrensningen kom helt tydelig fram med det verket som professor Svein Rosseland utga i 1936 (Rosseland, 1936). Denne læreboka ble "den obligatoriske lærebok for en hel generasjon astrofysikere verden over" (Elgarøy, 1994). Et av de viktigste kjennetegn på et paradigme er nettopp standardlitteraturen som avgrenser forskningsfeltet. Og i dette verket ser vi nettopp sammensmeltningen av moderne teoretisk fysikk og astronomi: statistisk mekanikk og kvantemekanikk anvendt på bl.a. stjerneatmosfærer. I kjølvannet av "Theoretical Astrophysics" kom det etter hvert lærebøker innenfor ulike felter av astrofysikken, alle med moderne teoretisk fysikk som kilde til forklaringsmodellene. Svein Rosseland sier også i forordet bl.a.: "This volume contains what may be called a bird's-eye view of our knowledge of stellar atmospheres and envelopes, projected on to atomic physics as a background". Boken gir modelleksemplene og de symbolske generaliseringene.
I forbindelse med opprettelsen av instituttet skriver professor Eddington I Cambridge og professor Bohr: "...it is a great pleasure to give expression for the high expectations with which the erection of such an institute will be considered by every scientist interested in physics and astronomy. The planned institute will offer unique opportunity for research of fundamental importance for these sciences,..." (Elgarøy, 1994).
Det er derfor mulig å hevde at opprettelsen av instituttet representerte et paradigmeskifte i den kuhnske mening hva gjelder det sosiologiske aspektet.

*

Verden endrer seg i og med en vitenskaplig revolusjon - i lys av nye teorier, som kvantemekanikken tillempet på astronomien, ser "like" situasjoner/bilder ulike ut. Solen som før var å betrakte som en gasskule under sammentrekning av tyngdekrefter og som langsom skulle bli mindre og mindre, forsatte å være en kule av gasser, men nå måtte den ikke trekke seg sammen for kunne gi fra seg så store energimengder som var registrert, den var en stabil stjerne holdt i likevekt p.g.a. strålingstrykket innenfra, et strålingstrykk som hadde sitt opphav i termonukleære prosesser i dens indre. På veien fra stimuli til persepsjon førte nå "utdannelsen" til at det oppfattede "så" annerledes ut. Samlingen om den teoretiske astrofysikk medførte et gestaltskifte. Universet var forandret, og det hadde oppstått et nytt språkfellesskap. De betraktningsmåtene som ble valgt fra starten av og de som ble valgt etter hvert viste seg å være vellykket over tid.
Jeg oppfatter psykologien og ontologien som nært beslektede sider av vitenskapelige revolusjoner og behandler de derfor under ett her. Vår opplevelse av verden er knyttet til vår bevissthet, som igjen er et produkt av de stimuli vi utsettes for. Disse tolker vi på bakgrunn av vår "utdannelse" eller den stilltiende kunnskap, som Kuhn kaller den. Våre kunnskaper om verden og verden selv er avhengig av nettopp denne kunnskapen. Det som kjennetegner også den moderne, teoretiske astrofysikken, er dens evne til å formulere og løse problemer. Den forenkler og avbilder naturen på en riktigere måte enn tidligere. Etableringen av institutt for teoretisk astrofysikk på Blindern ble et insitament til å danne liknende forskningsmiljøer andre steder; ikke store, men livskraftige bidragsytere i forskningens tjeneste.

_

Overgangen fra den klassiske til den moderne, teoretiske astrofysikken brøt ny grunn med hensyn til metoder og data. Samtidig ble "gamle" data transformert. Hvorfor er nattehimmelen svart? Denne observasjonen hadde gitt opphav til et paradoks; den burde egentlig ha vært like lys som daghimmelen. Med Hubbles observasjoner som viste at universet som sådan, eller selve rommet, utvider seg, fordampet paradokset, men det er stadig den samme himmelen vi ser, eller er det ikke det?
Galaksene ble i klassisk astronomi kalt nebuloser fordi de ble oppfattet som "tåkedotter" på himmelen i vår nærhet. Med bedre kunnskap om variable stjerner og bedre måledata ble disse tåkene forflyttet utenfor vår egen Melkevei og "befolket" med stjerner. Ny viten om universet skapte et annet univers!
Som for de andre aspektene ved vitenskaplige revolusjoner, må det kunne hevdes at det også med hensyn til epistemologien er snakk om et kuhniansk paradigmeskifte.

[ Innhold - Toppen av siden ]

Konklusjon
Opprettelsen av Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo i 1934 og den "kjedereaksjon" det medførte innenfor normalvitenskapen Astronomi må, på bakgrunn av diskusjonen foran, kunne hevdes å representere et paradigmeskifte i kuhniansk mening. Nye forskningsfellesskap som bygget på moderne fysikk ble opprettet, gamle data ble transformert, nye data og nye metoder førte med seg ny teori, og synet på verden endret seg radikalt. Ny teori førte til at nye spørsmål ble stilt og ny viten ble etablert. Vår erkjennelse av kosmos endret seg og kunne aldri bli den samme som før. Vi hadde kommet nærmere svaret på det gamle spørsmålet: "twinkle, twinkle, little star, how I wonder what you are?"

[ Toppen av siden ]

<< Forrige side - Forside - Innhold - Neste side >>

Avdeling for lærerutdanning 

 
Eystein Raude:
Representerte opprettelsen av Institutt for teoretisk astrofysikk
ved Universitetet i Oslo et nytt paradigme i astronomien?

Copyright © 2001 forfatteren / Høgskolen i Vestfold
Konvertert og publisert på veven: 31.1.2001
HVE-Biblioteket