|
<<
Forrige side - Forside -
Innhold
- Neste
side >>
Kapittel 1
INNLEDNING
Bilde 1: Professor Svein Rosseland
(1894 - 1984)
[
Innhold
- Toppen av siden
]
Den spede begynnelse.
I et brev til professor Niels Bohr i København fra den 22.mai 1930 skriver professor Svein Rosseland ved Universitet i Oslo bl.a. følgende: "Man tør saaledes allerede nu med en viss berettigelse påstå at der i Oslo allerede eksistere et "institutt for teoretisk astrofysikk", hvilket er det jeg har arbeidet
for. .. dette programmatiske institutt,
som altså ennu vesentlig bare eksisterer i fantasien, .....vil
være av en helt ny art (forf.uth.)."

Bilde 2
Det har vært lite kjent at professor Rosseland kunne ha fått etablert et institutt for teoretisk astrofysikk ved Harvard universitetet. Han ville imidlertid hjem til Norge og der få i stand et slikt institutt, det første i verden. I det første brev som Svein Rosseland skrev til Niels Bohr (26.februar 1920) antyder han sitt "program":
"I forbindelse med ren teoretisk fysikk, er det theoretisk astronomi som har interessert mig mest, specielt begges kombination (forfs. uth.);...til den theoretiske astrofysikk slik som den har utviklet sig de senere år." (Stud. real. Svein Rosseland, Schultz gate 7, Kristiania.)
I et foredrag Svein Rosseland holdt i Fysikkforeningen på Blindern i 1963 (etter mange års med fremragende vitenskapelig arbeider bak seg) heter det: "Mitt første møte med Bohr fant sted høsten 1920. Jeg hadde kommet til København for å studere fysikk hos ham, men hadde brukt noen dager på å finne meg til rette i byen, og var en kveld gått på et møte i Dansk Fysisk Selskab. Etter foredraget sto det opp en person som kom med noen tilsynelatende3 uskyldige spørsmål til foredragsholderen, spørsmål hvis underfundighet dog snart ble åpenbare og skaffet vanskeligheter for den arme foredragsholder....Jeg spurte sidemannen om hvem det var, og han sa: "Det er professor Niels Bohr." Etter denne uoffisielle introduksjon møtte jeg så opp hos ham dagen derpå, og vi begynte straks, med en gang, å snakke om fundamentene i kvanteteorien for atomoppbyggingen som den fortonte seg for verden anno 1920 (forf.uth.). "
Bilde 3
Bilde Rosseland tok av kjente vitenskapspersoner,
hos Bohr. Fra venstre:
De Sitter, Herzsprung, Eddington,
Ehrenfest, Fokker og Einstein.
Svein Rosseland ble ved kgl. resol. av 9. desember 1927 utnevnt til professor i astronomi ved Universitetet i Oslo. Med støtte bl.a. fra The Rockefeller Foundation, New York, meddelt i en skrivelse av 15. april 1931, på 105 000 dollars til et institutt for teoretisk astrofysikk, og etter Stortingsproposisjon nr. 64 og Inst. S. Nr. 148, 1931, ble instituttet tatt i bruk 1.juli 1934.

Bilde 4
Astrofysisk institutt på
Blindern i 1950-årene.
Forbildet for instituttet var Niels
Bohrs institutt i København .
[
Innhold
- Toppen av siden
]
Klassisk astronomi.
Bilde 5
Inntil midten av det 19.århundre utgjorde astronomien (posisjonsastronomien), himmelmekanikken (celestmekanikk og dynamisk astronomi) og matematisk geografi (behandlingen av jorda som planet) praktisk talt hele astronomien. Astronomien var en beskrivende vitenskap. Man bestemte himmellegemenes posisjoner og brukte dem til tids- og stedsbestemmelser og beskjeftiget seg med himmellegemenes bevegelser i rommet under innflytelse av tyngdekrefter, bla. bevegelsen av planeter, kometer og andre legemer innenfor solsystemet.
Astronomien har imidlertid ikke vært statisk, men gjennomgått vitenskapelige revolusjoner eller paradigmeskifter av den største betydning for vårt verdensbilde og menneskets syn på seg selv og dets plass i verden. Det gjelder angrepene på det ptolemeiske verdensbilde fra Kopernikus i 1543 og Tycho Brahe (1546-1601), den omveltningen som fulgte med offentliggjøring av Principia i 1687 og innføringen av den generelle relativitetsteorien i 1916.
Bilde 6:
M. C. Escher: Andre verdener.
[
Innhold
- Toppen av siden
]
Vitenskapsteoretisk
relevans.
En viktig del av vitenskapsfilosofien er
forståelsen av vitenskapelige revolusjoners vesen
og anvendelsen av denne forståelsen på konkrete eksempler.
Opprettelsen av verdens første institutt for teoretisk astrofysikk
i Oslo i 1934 er etter min mening et fenomen som kan og bør
behandles innenfor den kuhnske vitenskapsteoretiske, empiriske
tradisjon, for å finne ut om opprettelsen av dette instituttet var
det konkrete bevis på at det hadde foregått en vitenskapelig
revolusjon innenfor astronomien, enten nå denne revolusjonen var
voldsom eller mer fredelig, stor eller liten, og at astronomien fra omkring
1930 hadde fått en ny basis for vitenskapelig praksis.
Det var Svein Rosselands oppfatning at det
nye instituttet (og dets virke) ville være "av en helt
ny art" ved at man kombinerte teoretisk
fysikk og teoretisk astronomi.
Vitenskapelige anomalier bærer i seg
kimen til vitenskapelige revolusjoner eller omveltninger. Det medfører
at forskningen konsentreres på disse avvikelsene og det eksisterende
paradigmets teorier justeres inntil anomaliene opphører.
Vi skal i neste kapitel se på noen
sentrale anomalier innenfor klassisk astronomi, anomalier som motsatte
seg tilpasning til eksisterende teorier og som førte til fremveksten
av nye teorier, nye tolkninger av gamle observasjoner og nye vitenskapelige
oppdagelser.
[
Toppen
av siden ]
<<
Forrige side - Forside -
Innhold
- Neste
side >>
|