7.1
Hva ga prosjektet?
Visjonen vår var at Ramnesprosjektet
skulle gi vekst for de involverte i studentveiledningen. Vi kan ikke
slå fast med sikkert at det har skjedd faglig vekst i alle
deltakerne. Vi har ikke beskrevet klart hva faglig vekst i institusjonen
er; om det er den faglige veksten i hver enkelt ansatt eller om det
beskriver den kollektive faglige veksten i institusjonen. Denne mangelen
så vi først ved slutten av prosjektarbeidet, og vi hadde
da ikke anledning til å gå inn i dette. Vi gjorde heller
ikke en status quo undersøkelse for å finne kompetansenivået
til den enkelte eller samlet i institusjonen før oppstart. Dette
ser vi er en svakhet ved prosjektet. I ettertid er vi blitt kjent med
Hege Vinjes hovedoppgave: "Det ytre er et speilbilde av det indre.
- En analyttisk, beskrivende og normativ studie om lederkompetanse i
undervisningssykehjem(Vinje, 2000). Hun beskriver hva en lærende
institusjon er. Hennes arbeid passer hånd i hanske til dette prosjektet.
Våre uttalelsene om faglig vekst
bygger på nedtegnelsene i dagbok og i evalueringer.
Her oppsummeres hovedinntrykket.
De ansatte er dratt med i læringen.
Alle parter lærer ved å gå sammen i pleien og snakke
sammen om det de møter i den daglige sykepleieutøvelsen.
Lærer har oppdatert sin praktiske sykepleie. Lærer og ansatte
i praksis respekterer hverandres arenaer og det de står for. De
anerkjenner hverandre, trives sammen og kjenner en god avhengighet av
hverandre. Læringsmiljøet i avdelingen er bedret. Ansatte,
studenter og lærer er mer direkte og åpne for hverandre.
Dette viser seg blant annet i samrefleksjoner hvor utfordringene som
blir tatt opp er flere og mer dyptgående.
Studentene har oppnådd større
sikkerhet i utøvelse av grunnleggende sykepleie til flere pasienter
enn tidligere. De har også fått bedre oversikt i avdelingen
og forstår mer av den daglige drift enn før "overta
avdeling" ble prøvd ut. Oppdateringen av pleieplaner i samarbeid
med de ansatte har sitt mange faglige samtaler og ajourførte
planer. Og pleien har blitt enda mer tilpasset den enkelte pasient.
Pasientene har satt pris på den variasjon studentene bringer med
seg også mellom stell og måltider.
Studentene har hatt stort utbytte av å
være mange i avdelingen. De har tydd til hverandre både
i gjøremål og i samtaler og har hjulpet hverandre med å
nyansere og anvende skolekunnskapen. Lærer har fått tilhørighet
i "sin" institusjon og er mer synlig i praksis.
Studentene har fått bedre veiledning
i praksis enn før. Som følge av sjekklistene til V.B.K.
blir praksisveiledningen bedre planlagt. Det er rikelig tilbud om praksisplasser
og høgskolen kan velge også etter kvalitet. Kontakthjelpepleiernes
bidrag og mer læreroppfølging i tillegg til kontaktsykepleiers
ansvar som før, har resultert at studentene er blitt enda bedre
mottatt og veiledet. Alle i avdeling har bidratt i veiledningen. Også
studentevalueringene er blitt mer konkret og har holdt fokus mer på
praktisk sykepleieutøvelse.
Prosessen
Prosjektet har gitt mer enn prosjektplanen
beskrev. Dialogkonferansen kom i tillegg. Det er 2,5 år siden
oppstart. Den deltaker styrte prosessen har gått hele denne tiden.
Å arbeide etter aksjonsforskningens prinsipper tar tid. Forankringen
skal skje i så mange mennesker at det må ta tid. Deltakerne
(styrer, sykepleiere, hjelpepleiere, studenter og lærer) har vært
med å styre prosessen helt fra de innledende planleggingsmøter.
Prosessen er beskrevet i rapporten og bidrar til at rapporten er blitt
lang og innholdsrik. Deltakerne er holdt i prosessen via muligheten
til å gi skriftlige innspill i forhold til gjennomføringen
av Ramnesprosjektet (s.22-44) Deltakerne har gitt fortløpende
evalueringer og de deltok svært aktivt i Dialogkonferansen på
Vindfjelltunet. De fikk tilsendt materialet fra denne konferansen og
analyseresultatene er blitt tilbake meldt muntlig fortløpende.
Prosjektlederne er meget fornøyd
med at forbedringene som er arbeidet frem etter innspill fra involverte
i studentveiledningen, er blitt satt ut i livet ved flere praksisplasser
i fylket. Deltakerne kjenner et eierforhold til denne nye veiledningsmodellen
de selv har vært med å utarbeide. Evalueringene så
langt er positive.
Skolen har fått en ny veiledningsmodell
som innlemmes i det nye programmet etter ny fagplanen av 2000. Tidligere
har skolen utarbeidet kurs 2 programmet uten medvirkning fra ansatte
i praksis. Nå er modellen bredt forankret og det vil muligens
styrke levetiden. Hvor levedyktig veiledningsmodellen er, må fremtiden
vise. Under prosjektet har interessen vært stor fra andre høgskoler
og praksisfelt. Media har vist interesse for prosjektet (Vedlegg 2,
5, 3, 7, 8 og 16).
Entusiasme og stolthet har preget dette
prosjektet. De ansatte i avdelingene har likt å være med
i utviklingsarbeidet. Det har gitt mange bidrag og deltakerne setter
pris på å bli hørt. Det har blitt attraktivt å
ha sykepleierstudenter i sykehjem. Skolen har mer enn nok praksisplasser.
Veien videre
Det står mer arbeid igjen for å
gjennomføre resultatene av Ramnesprosjektet og dialogkonferansen
ved resten av praksisplassene i sykehjem. Ikke alle lærerne og
praksisplassene har hittil vært klar til f.eks. å ha mange
studenter og å "overta avdeling". De som skal gjennomføre
dette må ha tro på opplegget, må ville og tørre
gå inn i det. Under prosessen har flere sett verdien av opplegget
og blitt med. Det må lages kriterier for "overta avdeling",
slik at deltakerne vet hva som kan forventes.
Kombinasjonsstillinger kunne brukes for
gjensidig kompetanseheving av ansatte og lærer, slik ambisjonene
var i Ramnesprosjektet. Praksisoppfølgingen til lærer etter
ny modell, rekker ikke til samhandling og samrefleksjon mellom ansatte
og lærer i så stor grad som i Ramnesprosjektet.
Prosjektlederne som har vært styrer
og lærer, har vært svært fornøyd med å
dele prosjektlederskapet. Vi har erfart hva delt ledelse gir av reelt
samarbeid og likestilling som tjener begge basisinstitusjonene. Et reelt
og stabilt samarbeid er oppnådd. Det har vært et spennende,
arbeidsomt og lykkelig samarbeid.
Under et så nært samarbeid
over i så lang tid fikk de øye på nye mulige samarbeidsprosjekter.
Neste fellesprosjekt er en dialogkonferanse høsten 2000 over
tema: "Sykehjem - et faglig vekstsenter"
Slik blanding av praksiskunnskapen (blå)
og skolekunnskapen (gul) gir vekst (grønt). Her var det mange
kreative gode kunstnere som skapte vekstkunstverket!!