Halvdan Eikeland:
Historiefaget i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97)
- oppbrudd eller kontinuitet?
Copyright © 2000 forfatteren

Forrige sideInnholdsfortegnelse

4. Oppsummering/konklusjon:

Sammenlikningen av læreplaner gjelder stort sett M 87 og L 97, men i noen tilfeller blir også M 74 trukket inn. Et hovedproblem i analysearbeidet har vært mangelen på eksplisitte fagdidaktiske begrunnelser i fagplanene. Denne mangelen er tydeligere i historieplanen i L 97 enn i den tverrfaglig orienterte samfunnsfagplanen i M 87. Som jeg har vært inne på, kan én årsak til mangelen på historiedidaktiske begrunnelser være den sterke forankringen i material, objektivistisk undervisningstradisjon. Som basis for en oppsummering kan resultatene av sammenlikningen sammenfattes i et skjema. Jeg understreker at skjemaet (se neste side) nødvendigvis blir sterkt forenklet og kun skisserer noen hovedtrekk.

Skjema for sammenlikning av de to siste fagplanene for historie.

Analysekriterier

M 87

L 97

Kommentar:

Faglig organisering

tverrfaglig

fagdelt

brudd

Styringsprinsipper for lærestoff

obligatoriske hovedemner
lokal tilpasning av delemner

sentralt gitte obligatoriske emner

brudd

Forholdet mellom lokalt, nasjonalt og globalt perspektiv

balanse

det nasjonale perspektiv styrket, det lokale og globale svekket

tendensendring

Didaktiske teorier

material objektivistisk teori og formal teori

material
objektivistisk teori, formal teori mindre plass

store likheter, men nedtoning av formal teori i L 97 som uttrykk for et endret syn på rasjonalitet (?)

Kunnskapskoder

tyngdepunkt i en integrasjonsorientert kode

tyngdepunkt i en
kolleksjonskode

markert tendensendring

Didaktikkoppfatning

elevsentrert, kvalitativ og kommunikativ orientering

sterkere vekt på kunnskapens instrumentelle funksjon og på elevene som intelligens-
ressurs (?)

tendensendring

Internasjonalt perspektiv på
læreplanutvikling

`historie med
liten h': en internasjonal trend på 1980-tallet

`historie med
stor h': en internasjonal trend på 1990-tallet

markert tendensendring

Historiebevissthet

rasjonalitetsbevissthet som redskap for demokratisk dannelse

rasjonalitetsbevissthet,og andre bevissthetsformer som
blir uklart begrunnet

likhetspunkter, men tendensendring som kan tolkes som ulikt syn på hva rasjonali-teten skal tjene

Historisk læreplan-teoretisk perspektiv

vitenskapelig-rasjonell, men med hovedvekt på den demokratiske tradisjon

vitenskapelig-rasjonell tradisjon, og den demokratiske tradisjon er mindre markert.

tendensendring

Analyse av fagplaner er av flere grunner krevende. Som allerede nevnt har jeg opplevd det problematisk at fagplanene har lite av eksplisitte fagdidaktiske begrunnelser. Det er videre et problem under analysen at en fagplan alltid vil være resultat av avveining og kompromiss mellom synspunkter. En analyse vil derfor i høy grad måtte dreie seg om vurdering av hvor `tyngdepunktet' ligger. En fagplananalyse må for det tredje også knyttes til den generelle delen av læreplanen, som trekker opp allmenne retningslinjer, og uten kjennskap til de allmenne retningslinjene kan fagplananalysen lett bli opplevd som svevende. Når jeg til slutt vil forsøke å oppsummere/trekke noen konklusjoner, vil jeg derfor understreke reservasjonene ovenfor.

Skjemaet viser at den største likheten mellom de to siste fagplanene for historie er vektleggingen av material didaktisk teori. Det gir seg utslag i at det konkrete lærestoffet i en viss forstand blir oppfattet som forhåndsgitt, og didaktiske begrunnelser for stoffvalg mangler langt på vei, og særlig i L 97.

Et annet likhetspunkt er begge fagplanenes vektlegging av en historiebevissthet som blir rasjonelt begrunnet. Jeg har likevel stilt et spørsmålstegn ved vektleggingen av formal didaktisk teori i L 97: Er begrunnelsene for vektlegging av rasjonell meningsdannelse den samme i M 87 som i L 97? Jeg har flere steder i min analyse antydet at rasjonalitet i M 87 kan oppfattes som et redskap for selvstendig, kritisk meningsdannelse,og dermed kan knyttes til en demokratisk læreplantradisjon, mens det i L 97 inngår som del av vektleggingen av eleven som intelligensressurs innenfor en mål-middel-tenkning knyttet til makronivåets behov. Det er derfor et grunnlag for å plassere L 97 innenfor en vitenskapelig-rasjonell læreplantradisjon, slik den preget nordiske læreplaner fra 1945 til fram til 1970-tallet.

Det siste gir sammen med tendenser til en kolleksjonsorientert kunnskapskode med vektlegging av fagdelt undervisning, historie `med stor H' og med sterkere sentralstyring, grunnlag for å hevde at L 97 innenfor norsk læreplanutvikling heller representerer kontinuitet enn oppbrudd, og at det heller var M 87 som representerte oppbruddet.

Forrige sideInnholdsfortegnelseGå til toppen av siden

Halvdan Eikeland: Historiefaget i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97) - oppbrudd eller kontinuitet?

Copyright © 2000 forfatteren
Høgskolen i Vestfold