|
Halvdan Eikeland: Historiefaget i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97) - oppbrudd eller kontinuitet? | Copyright © 2000 forfatteren |
4. Oppsummering/konklusjon:Sammenlikningen av læreplaner gjelder stort sett M 87 og L 97, men i noen tilfeller blir også M 74 trukket inn. Et hovedproblem i analysearbeidet har vært mangelen på eksplisitte fagdidaktiske begrunnelser i fagplanene. Denne mangelen er tydeligere i historieplanen i L 97 enn i den tverrfaglig orienterte samfunnsfagplanen i M 87. Som jeg har vært inne på, kan én årsak til mangelen på historiedidaktiske begrunnelser være den sterke forankringen i material, objektivistisk undervisningstradisjon. Som basis for en oppsummering kan resultatene av sammenlikningen sammenfattes i et skjema. Jeg understreker at skjemaet (se neste side) nødvendigvis blir sterkt forenklet og kun skisserer noen hovedtrekk. Skjema for sammenlikning av de to siste fagplanene for historie.
Analyse av fagplaner er av flere grunner krevende. Som allerede nevnt har jeg opplevd det problematisk at fagplanene har lite av eksplisitte fagdidaktiske begrunnelser. Det er videre et problem under analysen at en fagplan alltid vil være resultat av avveining og kompromiss mellom synspunkter. En analyse vil derfor i høy grad måtte dreie seg om vurdering av hvor `tyngdepunktet' ligger. En fagplananalyse må for det tredje også knyttes til den generelle delen av læreplanen, som trekker opp allmenne retningslinjer, og uten kjennskap til de allmenne retningslinjene kan fagplananalysen lett bli opplevd som svevende. Når jeg til slutt vil forsøke å oppsummere/trekke noen konklusjoner, vil jeg derfor understreke reservasjonene ovenfor. Skjemaet viser at den største likheten mellom de to siste fagplanene for historie er vektleggingen av material didaktisk teori. Det gir seg utslag i at det konkrete lærestoffet i en viss forstand blir oppfattet som forhåndsgitt, og didaktiske begrunnelser for stoffvalg mangler langt på vei, og særlig i L 97. Et annet likhetspunkt er begge fagplanenes vektlegging av en historiebevissthet som blir rasjonelt begrunnet. Jeg har likevel stilt et spørsmålstegn ved vektleggingen av formal didaktisk teori i L 97: Er begrunnelsene for vektlegging av rasjonell meningsdannelse den samme i M 87 som i L 97? Jeg har flere steder i min analyse antydet at rasjonalitet i M 87 kan oppfattes som et redskap for selvstendig, kritisk meningsdannelse,og dermed kan knyttes til en demokratisk læreplantradisjon, mens det i L 97 inngår som del av vektleggingen av eleven som intelligensressurs innenfor en mål-middel-tenkning knyttet til makronivåets behov. Det er derfor et grunnlag for å plassere L 97 innenfor en vitenskapelig-rasjonell læreplantradisjon, slik den preget nordiske læreplaner fra 1945 til fram til 1970-tallet. Det siste gir sammen med tendenser til en kolleksjonsorientert kunnskapskode med vektlegging av fagdelt undervisning, historie `med stor H' og med sterkere sentralstyring, grunnlag for å hevde at L 97 innenfor norsk læreplanutvikling heller representerer kontinuitet enn oppbrudd, og at det heller var M 87 som representerte oppbruddet.
Copyright
©
2000
forfatteren
|