|
Halvdan Eikeland: Historiefaget i Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen (L 97) - oppbrudd eller kontinuitet? | Copyright © 2000 forfatteren |
2. En beskrivende sammenlikning av historiefaget i M 87 og L97.
Faglig organisering:M 87s samfunnsfags- og o-fagsplaner kan langt på vei karakteriseres som integrerte planer, der historiefaget er ett av fagene som skal bidra til å belyse tverrfaglige tema. L 97s samfunnsfagsplan har innslag av tverrfaglighet på småskoletrinnet, men deretter gradvis økende fagdelt undervisning, der bl.a. det historiefaglige innhold blir eksplisitt spesifisert. Styringsprinsipper for lærestoff:M 87 hadde obligatoriske hovedemner, men med stor åpenhet for lokal tilpasning når det gjaldt delemnene. Emnene ble knyttet til treårsbolker (1.-3.kl., 4.- 6. kl. og 7. -9. kl.). Lokalt læreplanarbeid inngikk som et viktig nytt prinsipp: det skulle skapes muligheter for lokal tilpasning av lærestoffet med en aktiv lærer- og elevrolle. Det nye arbeidsfeltet: Praktisk, sosialt og kulturelt arbeid bidro også til å styrke elevenes kontakt med lokalsamfunnet. Når det gjaldt historiefaget, ble det dermed gitt store muligheter for å trekke inn lokalhistorisk stoff. I L 97 er prinsippet om lokalt læreplanarbeid i den form det hadde i M 87, svekket. Når jeg bruker uttrykket `svekket' og ikke `bortfalt', henger det sammen med at også L 97 under hovedkapitlet «Prinsipp og retningslinjer for opplæringa i grunnskolen» har et kapittel om lokalt arbeid med læreplaner for fag5. Jeg tolker imidlertid dette avsnittet på en annen måte enn avsnittet om lokalt læreplanarbeid i M 87. I L 97 dreier det seg mer om lokale innslag som supplement til de sentralt gitte, obligatoriske emnene. Jeg tolker den ytre styring gjennom faste årsplaner som et dominerende trekk ved L 97. Det bør imidlertid legges til at prinsippet om prosjektarbeid er en del av L 97. Av den generelle oversikten over tidsbruk6 framgår at tema- og prosjektarbeid skal utgjøre 60 % av samlet tid på småskoletrinnet, 30 % på mellomtrinnet og 20 % av samlet årstimetall på ungdomstrinnet. Vektleggingen av tema- og prosjektarbeid vil skape muligheter for å styrke den lokalorienterte læringen. En varsom konklusjon blir dermed at L 97 i forhold til M 87 er sterkere preget av 'ytre' styring med vektlegging av 'nasjonalt' lærestoff. Mulighetene for lokal tilpasning av lærestoffet som var et markert innslag i M 87, er i L 97 reduserte. Målformuleringer, arbeidsprinsipper og prinsipper for valg av historisk lærestoff.Målene for o-fag og samfunnsfag i M 87 utdyper og konkretiserer de overordnede mål i kap.1. Det vises bl.a. 7 til verdier som vår nasjonale kulturarv, demokratiske ideer, økologisk forståelse og internasjonalt medansvar. Arbeidsprinsippene i M 87 er forholdsvis omfattende og detaljerte. Det kan vises til noen eksempler:8
Det er vanskelig på grunnlag av de overordnede
målformuleringene og arbeidsprinsippene i Det er et problem under analysen av fagplanen at didaktiske begrunnelser for de konkrete forslag om lærestoff stort sett mangler. Mål og arbeidsprinsipper for historiefaget i L 97 knyttes stort sett til begivenheter, institusjoner og personer som elevene skal »gjere seg kjende med», »skaffe seg kunnskap om», »lære om»og »greie ut om».10 I sammenheng med det aktive arbeidet med historiske kilder som blir formulert som mål i innledningsdelen, finner vi under 'hovudmoment' eller i årsplanene svært lite. Kronologi er et dominerende prinsipp for valg og organisering av historisk lærestoff i M 87: En skal gi elevene forståelse for hvordan endringer har vært en sammenhengende prosess fra de eldste tider til i dag. Elevene må derfor kort få gjennomgått de store historiske linjer fra Egypt, Hellas og romertiden og fram til i dag11. Det blir likevel gjort forsøk på å gjøre kronologien mindre stiv og bindende: Det understrekes at den tverrfaglige emneinndelningen i mange tilfeller gjør det nødvendig å bryte med den strenge kronologiske stoffordning. Stoffet skal ordnes i epoker, regioner, lengdesnitt og tverrsnitt. Det legges vekt på varierte faglige synsvinkler: både politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle tema skal tas opp. Dette blir begrunnet med at forholdene i samfunnet bør beskrives og forstås på en allsidig måte, og den historiske utviklingen bør forstås som en bred, sammensatt prosess. Også i L 97 er kronologisk vektlegging et dominerende trekk: Det er stort sett gjennomført på alle klassetrinn, men noe mer fleksibelt på de laveste klassetrinn, der elevenes nære fortid trekkes inn.
Forholdet mellom det lokale, nasjonale og globale.I M 87 blir betydningen av lokalt lærestoff i flere sammenhenger sterkt understreket. Dette kommer indirekte også til uttrykk gjennom prinsippet om lokalt læreplanarbeid. Det dreier seg imidlertid om noe langt mer enn å trekke inn lokalt lærestoff i undervisningen. Lokalt læreplanarbeid dreier seg generelt sett om å tilpasse læreplanen til forholdene ved den enkelte skole, men kontakten med og impulsene fra lokalsamfunnet er en del av helhetstenkningen. Under emnet »Mennesker og samfunn før oss» i o-fagplanen for 1. - 6. kl.tr.13 blir det i samband med elevenes arbeid med slektshistorie og lokalhistorie som allerede vist lagt vekt på at elevene kan forstå at de selv er en del av historien, og selv er med på å forme den. Lokalhistorisk arbeids- og tenkemåte får en bred plass i undervisningen på alle klassetrinn. Kunnskapstilegnelse skal med andre ord knyttes til elevenes egen kulturbakgrunn. I avsnittet om arbeidsmåter14 i den generelle delen av samfunnsfagplanen i L 97 går det fram at samfunnsfaget under hele skolegangen skal bygge på nær kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet. Dette prinsippet blir styrket gjennom L 97s generelle vektlegging av tema- og prosjektarbeid og muligheter for lokal tilpasning av lærestoffet. Det interessante spørsmål er hvilke begrunnelser det blir gitt for bruk av lærestoff fra lokalsamfunnet. Hovedinntrykket er at lokalsamfunnet skal ha en instrumentell funksjon: Ved å gi illustrasjoner og eksempler skal hjemstedet danne utgangspunkt for innsikt i storsamfunnet. Lokalsamfunnet skaper også muligheter for å praktisere samfunnsfaglige arbeidsmåter og for øving i arbeid etter demokratiske prinsipp og spilleregler. Dette er i og for seg positivt, men representerer likevel noe annet enn i M 87, der lokalsamfunnet på en tydeligere måte framstår som en egenverdi knyttet til elevenes historiske, kulturelle og sosiale bakgrunn og dermed til deres identitetsdannelse. Inntrykket av kursendring i forhold til M 87 blir forsterket ved at det under mål og hovedmoment for de enkelte klassetrinn sies svært lite om elevenes forhold til lokalsamfunnet: Det eneste eksemplet er fra 2. kl.tr: »utvikle interesse for historia til heimstaden»15. Lokalsamfunnet nevnes riktig nok under de andre fagene, f.eks under geografifaget, bl.a. i sammenheng med næringsgrunnlaget. Det kan konkluderes med at ulikhetene mellom M 87 og L 97 når det gjelder vektlegging av
Hovedinntrykket en sitter igjen med etter å ha vurdert forholdet mellom det lokale, nasjonale og globale perspektiv i M 87, er balanse, dvs. at de tre romdimensjonene blir omtrent like sterkt vektlagt. Det nasjonale har derimot fått en dominerende plass i L 97. Dette kan begrunnes gjennom en lang rekke eksempler.16 Hovedinntrykket av L 97 er at nasjonal og europeisk historie har fått en dominerende plass, mens lokalhistorie og global historie er tonet kraftig ned. Det globale perspektiv er tross alt til stede, men det kan stilles kritiske spørsmål ved funksjonen det har i
Med begrepet `globalt perspektiv' forstår jeg hvilken plass ikke-europeiske kulturer har i læreplanene, og hvilken vinkling som kommer til uttrykk. M 87 har ett hovedemne som tar opp ikke-europeiske kulturer: «Verden utenfor Europa.»17 Det framheves der at elevene bør utvikle forståelse for de store variasjoner i geografisk miljø, levekår og levemåte. Arbeidet bør derfor få en historisk forankring. Elevene bør få innsikt i ulike kulturer og det kulturelle mangfold som preger verdenssamfunnet. Arbeidet med hovedemnet må bidra til å utvikle toleranse og respekt for mennesker med annen kulturbakgrunn og forståelse for mennesker fra andre kulturer som bosetter seg i vårt eget land og i vårt eget lokalsamfunn. Holdningen kan karakteriseres som kulturrelativ: andre kulturer skal vurderes ut fra sine egne forutsetninger og gjennom et helhetsperspektiv der politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle forhold blir plassert i en historisk sammenheng. Hovedemnet «Fred og internasjonal forståelse»18 er preget av de samme grunnholdningene: En bør vektlegge en saklig, allsidig og balansert framstilling, og bidra til å gi elevene et globalt perspektiv med forståelse for den gjensidige avhengighet mellom landene. En forutsetning for internasjonal forståelse er at elevene har solid bakgrunnskunnskap om andre kulturer og verdiforestillinger, slik det understrekes i det foregående emnet. Som en oppsummering om det globale perspektiv i M 87 mener jeg å finne forholdsvis klare innslag av kulturrelativistiske holdninger. Disse holdningene kommer kanskje aller klarest til uttrykk under hovedemnet «Andre religioner og livssyn.» 19 Et av de felles mål for samfunnsfaget i L 97 er at elevene skal utvikle forståelse for tenkesett og levevis i andre kulturer i fortid og nåtid.20 I tråd med dette prinsippet skal også elevene utvikle kunnskap om historien, kulturen og samfunnslivet til samefolket i vårt eget land. En må imidlertid lete lenge før en hører noe om ikke-europeiske kulturer i årsplanene for historie. Først på 7. klassetrinn skal elevene lære om noen ikke-europeiske kulturer: noen av de kulturene som europeerne møtte i Amerika, Afrika og Asia. Hensikten er å få kunnskap om hvordan europeerne `oppdaga' og koloniserte, og en skal drøfte følger koloniseringen fikk for disse områdene, og for Europa og vårt eget land. I 8. klasse blir på liknende måte ikke-europeiske kulturer trukket inn i sammenheng med imperialismen, og elevene skal reflektere over følgene av europeisk, amerikansk og japansk imperialisme. På 9. og 10. klassetrinn blir ikke-europeiske kulturer omtrent ikke nevnt, og når de blir berørt, er det stort sett i sammenheng med den økende internasjonale handel. På 10. klassetrinn skal to regioner i Afrika, Asia eller Sør-Amerika sammenliknes med to regioner i Nord-Amerika eller Vest-Europa. Det som skal vektlegges, er «forhold som har skapt variasjonar i samfunnsutviklinga på ulike stader i verda.» 21 Hva som menes med «variasjonar i samfunnsutviklinga», blir ikke nærmere presisert. På bakgrunn av de andre eksemplene der ikke-europeiske samfunn blir nevnt, stiller jeg spørsmål om det kan dreie seg om ulikheter i økonomisk vekstrate og kanskje også mangelfullt utviklet demokrati etter europeisk mønster. De valgte eksemplene indikerer at M 87 har markerte innslag av et kulturrelativt perspektiv: Enhver kultur må vurderes innenfra, ut fra sine særegne forutsetninger. L 97 er på den andre siden sterkere preget av et eurosentrisk perspektiv. Polemisk uttrykt: Andre kulturer er stort sett kun `interessante' når europeeren har kommet i kontakt med dem. Det økonomiske vekstperspektivet står i sentrum. Den foregående beskrivelsen av fagplanene blir foreløpig ikke ytterligere kommentert. I det følgende vil jeg først forsøke å plassere forskjeller og likheter med hjelp av pedagogiske analysemodeller, i forhold til målet å utvikle elevenes historiebevissthet og politiske dannelse, i et internasjonalt makroperspektiv og til slutt i et historisk læreplanteoretisk makroperspektiv. [tilbake] 5 L 97 s. 70 f. [tilbake] 6 L 97 s. 83 f. [tilbake] 7 M 87 s. 212 f. og 228 f. [tilbake] 8 M 87 s. 215 og 230 f. [tilbake] 9 M 87 s. 175. [tilbake] 10 L 97 s. 178 ff. [tilbake] 11 M 87 s. 220 og 237. [tilbake] 12 L 97, fagplanen for 6. klasse, s. 182. [tilbake] 13 M 87 s. 219 f. [tilbake] 14 L 97 s. 176. [tilbake] 15 L 97 s. 179. [tilbake] 16 Se L 97 s. 178 ff. [tilbake] 17 M 87 s. 237 f. [tilbake] 18 M 87 s. 238 f. [tilbake] 19 M 87 s. 238. [tilbake] 20 L 97 s. 238. [tilbake] 21 L 97 s. 187.
Copyright
©
2000
forfatteren
|