|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
||||
 |
Høgskolen
i Vestfolds skriftserie : utgivelser
i 1999
Halvdan Eikeland:
Høgskolen i Vestfold / Notat 4/99
Om notatet:I 1996 publiserte den amerikanske historiker Daniel Jonah Goldhagen sin avhandling “Hitler’s Willing Executioners. Ordinary Germans and the Holocaust” . Avhandlingen førte til en omfattende og skarp debatt i Tyskland, og ble den andre ‘Historikerstreit’ i løpet av den siste 10-årsperioden. Begrepet ‘Historikerstreit’ betegnet på 1980-tallet konflikten som oppstod da en gruppe tyske historikere prøvde å ‘normalisere’ og relativisere nazi-forbrytelsene, bl.a. ved å vise til at forbrytelsene under Stalin var minst like omfattende og graverende. Blant andre var Jürgen Habermas motstander av et slikt syn; han mente at forbrytelsene mot jødene under det nasjonalsosialistiske regimet var så spesielle at de ikke kunne sammenliknes med handlingene under andre terrorregimer. Historiefilosofisk dreide debatten seg om en historistisk tese om at nasjonalsosialismen måtte betraktes som en epoke som kunne forstås ut fra sin historiske sammenheng.En anmeldelse av Goldhagens bok som Volker Ullrich hadde i “Die Zeit” 12. april 1996, innledet den omfattende debatten. Ullrich sammenfatter de viktigste tesene til Goldhagen: Hvordan var holocaust mulig? Hvorfor skjedde det nettopp i Tyskland? Ifølge Goldhagen var morderne ‘ganske vanlige tyskere’ som frivillig og lystbetont gjennomførte sine handlinger. Hovedårsaken var den tyske antisemittisme, som hadde gjennomsyret det tyske samfunn siden 1800-tallet, og jødemordet ble ifølge Goldhagen tyskernes ‘nasjonale prosjekt’. Ullrich stiller seg imidlertid ikke ukritisk til Goldhagens teser: En må stille spørsmål om den tyske antisemittisme virkelig skilte seg så sterkt som Goldhagen hevdet, fra antisemittismen i andre land. En burde også stille spørsmål om det tyske samfunn virkelig var så sterkt gjennomsyret av antisemittisme. Goldhagens tese om tysk antisemittisme som hovedårsak til holocaust reiser spørsmål om et folks historiebevissthet. Den tyske historiker og historiedidaktiker Karl-Ernst Jeismann bidro gjennom en rekke arbeid på 1970-tallet til at begrepet ’historiebevissthet’ ble et nøkkelbegrep innenfor historiedidaktikken. Goldhagen er opptatt av de folkelige og historisk baserte oppfatninger om jødene i det tyske samfunn: m.a.o. det tyske folks hverdagsbevissthet. I første hoveddel av notatet tar Eikeland opp to spørsmål knyttet til Goldhagens arbeid: 1. Hvordan beskriver Goldhagen de folkelige og historisk baserte oppfatningene
om jødene? Følgende delspørsmål vil bli belyst:
I andre hoveddel drøfter Eikeland det historiedidaktiske teorigrunnlaget for hans presentasjon av Goldhagen-debatten: Hvordan har Karl-Ernst Jeismanns basisbegrep ’historiebevissthet’ og hans forskningsprogram knyttet til historiebevissthet fungert som analyseredskap? I nær sammenheng med drøftingen oppsummerer Eikeland i tredje del hva den tyske debatten om Goldhagens bok kan fortelle om tysk historieforskning og historieformidling og det historisk-politiske bevissthetsnivå i dagens Tyskland. Om forfatteren:
Copyright: Forfatteren/Høgskolen i Vestfold |
|
|
|
|
|
|
|
 |
||||
|
|
|
Førsteamanuensis
Halvdan Eikeland ble ansatt ved Eik Lærerhøgskole
i 1966, der han arbeidet fram til 1994. Han har i de siste årene
arbeidet ved Seksjon for historie, Avdeling for Samfunnsfag ved Høgskolen
i Vestfold. Han underviser mye i nyere norsk historie,
Afrikas historie, historiedidaktikk og metodelære. Han tok
den filosofiske doktorgraden ved NTNU høsten 1999. Notatet er basert
på hans prøveforelesning. Også selve 