Kapittel 1
Introduksjon til Linux



Linux er, om mulig det viktigste bidrag til fri programvare siden det originale stjernekrig-program, eller, mer nylig, Emacs. Det har utviklet seg til å bli operativsystemet for bedrifter, utdanning og personlig bruk. Linux er ikke lenger kun for UNIX-trollmenn som sitter i timevis foran det glødende konsollet (selv om vi forsikrer deg at ganske mange brukere faller inn i denne kategorien).

Denne boka vil hjelpe deg å få det meste ut av det !

Linux er en klon av operativsystemet UNIX som kjører på Intel 80386 og 80486 datamaskiner. Det støtter et vidt spekter av programvare, fra TeX til X Window til GNU C/C++ kompilator og TCP/IP. Det er en fleksibel, ekte implementasjon av UNIX, fritt distribuert i henhold til vilkårene for GNU General Public License (se tillegg E).

Linux kan gjøre enhver 386 eller 486 PC om til en arbeidsstasjon. Det vil gi deg den fulle styrken ved UNIX på ditt eget skrivebord. Forretninger installerer Linux på hele nettverk av maskiner. Operativsystemet brukes til å håndtere finans- og hospital-data, og i et distribuert databehandlingsmiljø, til telekommunikasjon, og mer. Universitet over hele verden bruker Linux i undervisningskurs om operativsystem-programmering og design. Og selvfølgelig bruker data-entusiaster over hele verden Linux hjemme til programmering, produktivitet, og all mulig hacking.

Hva som gjør Linux så forskjellig er at det er en fri implementasjon av UNIX. Det ble, og blir forsatt utviklet av en gruppe av frivillige, primært på Internet, som utveksler kode, rapporterer feil, og fikser problemer i et åpent miljø. Enhver er velkommen til å slutte seg til arbeidet med utviklingen av Linux: alt som trengs er interesse for hacking på en fri UNIX-klon og litt kunnskap om programmering. Boka som du holder i hendene dine er din turveileder.

1.1 Om denne boka

Denne boka er en installasjons- og nybegynner-guide til Linux systemet. Hensikten er å få nye brukere i gang med systemet, ved å samle så mye viktig materiale som mulig i en bok. Isteden for å dekke mange av de flyktige tekniske detaljene, de tingene som endrer seg med den hurtige utviklingen, gir vi deg nok bakgrunn til å finne ut mer på egen hånd.

Linux er ikke vanskelig å installere og bruke. Men, som med enhver implementasjon av UNIX, er det ofte litt svart magi involvert i å få alt til å virke korrekt. Vi håper at denne boka vil få deg på turbussen Linux, og vise deg hvor groovy dette operativsystemet kan være.

I denne boka, dekker vi følgende emner:

Denne boka er for PC-brukere som ønsker å komme igang med Linux. Vi forutsetter ingen tidligere UNIX-erfaring, men vi regner med at nybegynnere refererer til annet materiale underveis. For dem som er ukjent med UNIX, er det gitt ei liste av nyttig informasjon i tillegg A. Generelt er denne boka ment å bli lest kombinert med ei anna bok om grunnleggende UNIX emner.

1.2 En kort historikk om Linux

UNIX er et av de mest populære operativsystem i hele verden fordi det har en stor støtte og distribusjon. Det ble opprinnelig utviklet som et fleroppgave-system for minimaskiner og stormaskiner på midten av 1970-tallet, men har siden utviklet seg til å bli et av de mest brukte operativsystem, på tross av dets til tider forvirrende grensesnitt og mangel på en enhetlig standard.

Den virkelige grunn for UNIX's popularitet? Mange hackere føler at UNIX er den rette tingen --- det egentlige operativsystemet. Derfor også utviklingen av Linux ved ei stadig større gruppe av UNIX hackere som ønsker å få møkkete hender ved å arbeide med sitt eget system.

UNIX versjoner finnes for mange systemer --- fra PC'er til superdatamaskiner som Cray Y-MP. De fleste versjoner av UNIX for PC er ganske dyre og tungvinte. Når dette skrives, koster en enbruker versjon av AT&T's System V som kjører 386 ca US$1500 (ca. 30 000 NOK).

Linux er en fritt distribuerbar versjon av UNIX utviklet primært av Linus Torvalds ved Helsinki Universitet i Finland. Linux ble utviklet med hjelp av mange UNIX programmerere og trollmenn over hele Internet, og tillot enhver med nok kunnskap og god forstand å utvikle og endre systemet. Kjerna i Linux bruker ingen kode fra AT&T eller noen annen proprietær kilde, og mye av programvaren tilgjengelig for Linux er utviklet av GNU prosjektet ved Free Software Foundation i Cambridge, Massachusetts. Men programmerere over hele verden har bidratt til den voksende mengde av Linux programvare.

Linux ble opprinnelig utviklet som et hobby prosjekt av Linus Torvalds. Det var inspirert av Minix, et lite UNIX-system utviklet av Andy Tanenbaum, og de første diskusjoner om Linux var på USENET nyhetsgruppe comp.os.minix. Disse diskusjoner var mest opptatt med utviklingen av et lite, akademisk UNIX-system for Minix brukere som ønsket mer.

Den tidligste utviklingen av Linux var mest opptatt med oppgave-bytting (task-switching) egenskaper ved 80386 beskyttet modus (protected-modus) grensesnitt, alt skrevet i assembly- kode. Linus skriver:

"After that it was plain sailing: hairy coding still, but I had some devices, and debugging was easier. I started using C at this stage, and it certainly speeds up developement. This is also when I start to get serious about my megalomaniac ideas to make `a better Minix than Minix'. I was hoping I'd be able to recompile gcc under Linux some day...

"Two months for basic setup, but then only slightly longer until I had a disk-driver (seriously buggy, but it happened to work on my machine) and a small filesystem. That was about when I made 0.01 available [around late August of 1991]: It wasn't pretty, it had no floppy driver, and it couldn't do much anything. I don't think anybody ever compiled that version. But by then I was hooked, og didn't want to stop until I could chuck out Minix."

Ingen annonsering ble noen gang gitt for Linux versjon 0.01. Kilden til 0.01 var ikke kjørbar engang: den inneholdt bare rudimenter av kjernas kode, og forutsatte at du hadde adgang til en Minix maskin for kompilering og eksperimentering.

5. oktober 1991, annonserte Linus første offisielle versjon av Linux, versjon 0.02. Ved dette punkt, var Linus i stand til å kjøre bash ( GNU Bourne Again Shell) og gcc ( GNU C kompilator), men ikke mye annet virket. Men, dette var ment som et hacker system. Den primære fokus var utviklingen av kjerna --- ingen tema om brukerstøtte, dokumentasjon, distribusjoner, osv hadde da blitt tatt opp. Selv i dag ser Linux-fellesskapet fortsatt ut til å behandle disse ergonomiske emner som sekundære i forhold til virkelig programmering --- utviklingen av kjerna.

Linus skrev i comp.os.minix:

 "Do you pine for the nice days of  Minix-1.1, when men were men and
wrote their own device drivers? Are you without a nice project and just dying
to cut your teeth on a OS you can try to modify for your needs? Are you finding
it frustrating when everything works on Minix? No more all-nighters to get a
nifty program working? Then this post might be just for you."

"As I mentioned a month ago, I'm working on a free version of a Minix-lookalike for AT-386 computers. It has finally reached the stage where it is even usable (though may not be depending on what you want), and I am willing to put out the sources for wider distribution. It is just version 0.02...but I've successfully run bash, gcc, gnu-make, gnu-sed, compress, etc. under it."

Etter versjon 0.03, flyttet Linus versjonsnummeret opp til 0.10, nå da flere folk begynte å arbeide på systemet. Etter flere revisjoner, økte Linus versjonsnummeret til 0.95, for å reflektere sine forventninger til at systemet var klart for en offisiell utgave snart. (Generelt blir ikke programvare gitt versjons nummer 1.0 før det er teoretisk komplett eller feilfritt.) Dette var i mars 1992. Nesten et og et halvt år senere, i slutten av desember 1993, var Linux- kjerna fortsatt på versjon 0.99.pl14 --- og symptomatisk nærmet den seg 1.0. I dette skrivende øyeblikk, er kjerne versjonen 1.1 patchlevel 52, og 1.2 rett rundt hjørnet.

I dag er Linux en komplett UNIX-klon, i stand til å kjøre X Window, TCP/IP, Emacs, UUCP, post og nyhets programvare, alt du vil. Nesten alle de viktigste frie programvarepakkene har blitt oversatt til Linux, og kommersiell programvare blir også gjort tilgjengelig. Mye mer maskinvare er støttet enn i originalversjonen av kjerna. Mange folk har kjørt ytelsestester på 80486 Linux systemer, og funnet dem sammenlignbare med middels arbeidsstasjoner fra Sun Microsystems og Digital Equipment Corporation. Hvem ville noen gang ha gjettet dette om den lille UNIX-klon at den ville vokse opp til å innta hele verden av personlig databehandling?

1.3 Egenskaper ved systemet

Linux støtter de fleste egenskaper som finnes i andre implementeringer av UNIX, pluss ganske mange som ikke finnes andre steder. Dette avsnitt er en kort beskrivelse av Linux-kjernas egenskaper.

Linux er et komplett fleroppgave, flerbruker operativsystem (akkurat likt alle andre versjoner av UNIX). Dette betyr at mange brukere kan være logget inn i samme maskin på en gang, og kjøre flere program samtidig.

Linux-systemet er meget kompatibelt med flere UNIX standarder (i så stor grad som UNIX har standarder) på kilde nivå, inkludert IEEE POSIX.1, System V, og BSD egenskaper. Det ble utviklet med kilde-portabilitet i tankene: derfor finner du de vanligste egenskaper i Linux systemet igjen i mange andre implementeringer. En stor del av fri UNIX-programvare som er tilgjengelig på Internet og andre steder, kompileres direkte på Linux. I tillegg, er all kildekode til Linux-systemet, inkludert kjerna, enhets driverne, bibliotekene, bruker-programmene , og utviklingsverktøyene, fritt distribuerbar.

Andre spesielle interne egenskaper i Linux inkluderer POSIX jobbkontroll (bruk av skall som csh og bash), pseudoterminaler (pty devices), og støtte for nasjonal eller brukertilpasset tastatur som bruker dynamisk-lastbare tastaturdrivere. Linux støtter også virtuelle konsoll, som tillater at du bytter mellom mange innloggings-sesjoner fra systemkonsollet i tekstmodus. Brukere av skjerm-program vil finne Linux virtuelle konsoll-implementasjon velkjent.

Kjerna er i stand til å emulere 387-FPU instruksjoner i seg selv, slik at systemer uten en matte-koprosessor kan kjøre program som trenger flyttallsinstruksjoner.

Linux støtter et variabelt antall typer filsystem for lagring av data. Forskjellige filsystem, som ext2fs-filsystemet, har blitt utviklet spesielt for Linux. Andre filsystemtyper, som Minix-1 og Xenix filsystem, er også støttet. MS-DOS filsystem, som tillater deg å aksessere MS-DOS filer på harddisken eller diskett direkte, har også blitt implementert. ISO 9660 CD-ROM filsystem type, som leser alle standard formater av CD-ROM, er også støttet. Vi vil snakke mer om filsystem i kapittel 2 og 4.

Linux leverer en komplett implementasjon av TCP/IP nettverk. Dette inkluderer enhets drivere for mange populære Ethernetkort, SLIP (Serial Line Internet Protocol), som tillater deg å aksessere et TCP/IP nettverk via en serie kontakt, PLIP (Parallel Line Internet Protocol), PPP (Point-to-Point Protocol), NFS (Network File System), osv. Den komplette rekke av TCP/IP klienter og tjenester er støttet, slike som FTP, telnet, NNTP, og SMTP. Vi vil snakke mer om nettverk i kapittel 5.

Linux kjerna er utviklet til å bruke spesielle beskyttet-modus egenskaper av Intel 80386 og 80486 prosessorer. Linux gjør spesielt bruk av beskyttet-modus, deskriptorbasert hukommelses-håndterings-paradigmer og mange andre avanserte egenskaper ved disse prosessorerene. Enhver som er velkjent med 80386 beskyttet-modus programmering vet at denne chip'en var designet for et fleroppgavesystem som UNIX (eller, egentlig, Multics). Linux utnytter denne funksjonalitet.

Linux kjerna støtter demand-paged lastede programmer. Det betyr, at bare de segment av et program som virkelig er brukt, blir lest inn i hukommelsen fra disken. Også kopi-ved-skriving-sider er delt mellom kjørbare program, noe som betyr at hvis flere kopier av et program kjører på en gang, vil de dele sidene i den fysisk hukommelse, og redusere den totale hukommelsesbruken.

For å øke mengden av tilgjengelig hukommelse, implementerer Linux også disk sidebytte (disk paging): som vil si at opp til 256 megabyte av veksellager (swap space) 3 kan bli allokert på disk. Når systemet behøver mer fysisk hukommelse, vil det veksle ut ikke-aktive sider til disk, og derved tillate deg å kjøre større applikasjoner og støtte flere brukere på en gang. Men veksling (swap) er ingen erstatning for fysisk RAM --- det er mye langsommere på grunn av disk-aksesserings-forsinkelsen.

Kjerna implementerer også et samlet hukommelsesområde (pool) for brukerprogram og disk- cache. På denne måte, blir all fri hukommelse brukt for caching, og cache'en reduseres når store program kjører.

Kjørbare program bruker dynamisk lenkede, delte bibliotek, dvs at noen kjørbare program deler felles biblioteks-kode i en biblioteksfil på disken, ikke ulikt SunOS delte bibliotek-mekanisme. Dette tillater kjørbare filer å oppta mye mindre plass på disken, spesielt de som bruker mange biblioteksfunksjoner. Det er også statisk-lenkede bibliotek for de som ønsker å bruke objekt-debugging eller beholde komplett kjørbare filer, uten å trenge delte bibliotek. Linux delte bibliotek blir dynamisk lenket inn i kjøre-øyeblikket, noe som tillater programmereren å erstatte moduler av bibliotek med sine egne rutiner.

For å lette debuggingen, gir Linux-kjerna en kjernedump (core dump) for post-mortem analyse. Ved å bruke en kjernedump og en kjørbar fil lenket med debugging-støtte, er det mulig å avgjøre hva som forårsaket at et program kræsjet.

1.4 Egenskaper ved programvaren

I dette avsnitt, vil vi introdusere deg for mange av de programvare-applikasjonene som er tilgjengelig for Linux, og snakke om noen felles databehandlingssaker. De viktigste delene av systemet er all programvaren som er tilgjengelig. Faktisk er det meste av denne programvaren fritt distribuerbar og det er enda mer imponerende.

1.4.1 Grunnleggende kommandoer og verktøy

Nesten ethvert nytteprogram som du finner på en standard implementering av UNIX, har blitt oversatt til Linux. Dette inluderer grunnleggende kommander som ls, awk, tr, sed, bc, more, osv.

Hva du enn ber om, Linux har det !

Derfor kan du regne med at ditt velkjente arbeidsmiljø fra et annet UNIX-system vil være duplisert på Linux. Alle standard kommandoer og nytteprogram er der. (Nye Linux brukere bør se i kapittel 3 for en introduksjon om disse grunnleggende UNIX-kommandoene.)

Mange teksteditorer er tilgjengelig, inkludert vi, ex, pico, jove, så vel som GNU Emacs og varianter som Lucid Emacs (som har utvidet funksjonalitet for bruk under X Window) og joe. Hvilken som helst teksteditor du er vant til , har mer enn sannsynlig blitt oversatt til Linux.

Valget av en teksteditor er et interessant spørsmål. Mange UNIX-brukere benytter fortsatt enkle editorer som vi (denne forfatter skrev faktisk denne boka ved hjelp av vi på Linux). Men vi har mange begrensninger på grunn av sin alder, og mer moderne (og komplekse) editorer som Emacs blir mer og mer populære. Emacs støtter et komplett LISP-basert makrospråk og tolker, en kraftig kommando-syntaks, og andre humørfyllte tillegg. Det finnes Emacs makropakker som tillater deg å lese elektronisk post og nyheter, redigere innhold i kataloger, og til og med engasjere deg i en kunstig intelligens psykoterapisesjon (uvurderlig for utkjørte Linux hackere).

En interessant merknad er at de fleste grunnleggende hjelpeverktøy for Linux, er GNU programvare. Disse GNU-hjelpeverktøy støtter avanserte egenskaper som ikke finnes i standardversjoner fra BSD eller AT&T. For eksempel inluderer GNU's versjon av editoren vi, elvis, et stukturert makrospråk som skiller seg fra den originale AT&T implementasjonen. Men GNU's hjelpeverktøy strever med å beholde sin kompatibilitet med sine BSD og System V motparter. Mange folk mener at GNU's versjoner av disse program er overlegne i forhold til originalene.

Det viktigste verktøy for mange brukere er skallet. Skallet er et program som leser og utfører kommandoer fra brukerne. I tillegg har mange skall egenskaper som jobbkontroll (som tillater brukere å håndtere flere kjørende prosesser på en gang --- ikke så Orwellsk som det høres), inndata- og utdata-omdirigering, og et kommandospråk for å skrive skall-skript. Et skall-skript er ei fil som inneholder et program i skall-kommando-språk, analogt til ei batchfil under MS-DOS.

Det er mange typer skall tilgjengelig for Linux. Den viktigste forskjell mellom skallene er kommandospråket. For eksempel, bruker C-skallet (csh) et kommandospråk litt likt programmeringspråket C. Det klassiske Bourne-skallet bruker et annet kommando-språk. Ditt eget valg av skall er ofte basert på kommandospråket som det har. Skallet som du bruker bestemmer til en viss grad ditt arbeidsmiljø under Linux.

Uansett hvilket skall du er vant til, har noen versjoner av det antakelig blitt oversatt til Linux. Det mest populære skallet er GNU Bourne Again Shell (bash), en skall-variant av Bourne som inkluderer mange avanserte egenskaper, som jobbkontroll, kommando historie, kommando- og filnavn-fullførelse, et Emacs-likt grensesnitt for redigering av kommandolinja, og kraftige utvidelser av standard Bourne-skall-språket. Et annet populært skall er tcsh, en versjon av C-skallet med avansert funksjonalitet, likt dem som finnes i bash. Andre skall inkluderer zsh, et lite, Bourne-likt skall; Korn skall (ksh); BSD's ash; og rc, Plan 9 skallet.

Hva er så viktig med disse grunnleggende hjelpeverktøy?

Linux gir deg en unik mulighet til å skreddersy et personlig system for dine behov. Hvis det for eksempel er bare du som bruker systemet, og du kun foretrekker å bruke editoren vi, og bash som skall, er det ingen grunn til å installere en annen editor eller et annet skall.

Gjør det selv instillingen er meget dominerende blant Linux-hackere og brukere.

1.4.2 Tekstbehandling og ordbehandling

Nesten hver datamaskinbruker har behov for et eller annet dokument-behandlingssystem. (Hvor mange datamaskinentusiaster vet du om, som fortsatt bruker penn og papir? Ikke mange, vil vi tro.) I PC-verden er ordbehandling normen: det involverer redigering og manipulering av tekst (ofte i et Hva-Du-Ser-Er-Hva-Du-Får miljø) og utskrifts-kopier av teksten, komplett med figurer, tabeller, og annen utsmykking.

I UNIX verden, er teksbehandling mye mer vanlig, og det er ganske forskjellig fra den klassiske ordbehandlingen. Med et teksbehandlingsystem, blir tekst tastet inn av forfatteren med et type-settings-språk, som beskriver hvordan tekst skal formateres. Isteden for å skrive inn tekst i et spesiellt ordbehandlingsmiljø, kan tekstkilden bli modifisert med en teksteditor som vi eller Emacs. Når kildeteksten (i type-settings-språket) er komplett, formaterer brukeren teksten med et separat program, som konverterer kilden til et format som passer for utskrift. Dette er analogt med å programmere i et språk som C, man kompilerer dokumentet til et utskriftsformat.

Det er mange teksbehandlingsystemer tilgjengelig for Linux. Et er groff, GNU versjonen av den klassiske nroff tekstformaterer, originalt utviklet av Bell Labs og fortsatt brukt på mange UNIX- systemer over hele verden. Et annet moderne teksbehandlingsystem er TeX, utviklet av Donald Knuth, en av datamaskinenes berømte forskere. Dialekter av TeX, som LaTeX, er også tilgjengelig.

Tekstbehandlere som TeX og groff har meget forskjellig syntaks i formaterings-språket. Valget av et formateringssystem framfor et annet, er også basert på hvilke hjelpeverktøy som er tilgjengelig for å dekke behovene dine, så vel som den personlige smak.

Noen folk mener for eksempel at formateringsspråket groff er litt obskurt, så de bruker TeX, som er mer leselig for mennesker. Men, groff er i stand til å produsere vanlig ASCII-utdata, viselig på en terminal, mens TeX primært er ment for utdata til en utskriftsenhet. Men det finnes forskjellige program for å produsere vanlig ASCII-tekst fra TeX-formaterte dokument, eller for å konvertere TeX til groff, for eksempel.

Et annet teksbehandlingssystem er texinfo, en utvidelse av TeX brukt av Free Software Foundation til å dokumentere programvare. texinfo er i stand til å produsere et utskrevet dokument, eller et online hypertekstdokument, Info, fra en enkelt kildefil. Info-filer er hovedformatet i dokumentasjon brukt av GNU programvare som Emacs.

Tekstbehandlere er mye brukt i databehandlingsmiljø for å produsere avhandlinger, teser, tidsskrift artikler, og bøker (denne boka ble faktisk produsert med LaTeX). Evnen til å behandle kildespråket som en vanlig tekstfil, åpner dører til mange utvidelser for tekstbehandlerne selv. Fordi kildedokumentet ikke er lagret i et obskurt format, leselig bare av en bestemt ordbehandler, er programmerere i stand til skrive gramatikkanalysatorer og oversettere til formateringsspråket, og dermed utvide systemet.

Hvordan ser et slikt formateringsspråk ut? Generelt består formateringsspråkets kilde for det meste av tekst, sammen med kontroll koder for å lage en bestemt effekt, som å bytte fonter, sette marger, lage lister, osv.

Som et eksempel, ta følgende tekst:

Mr. Torvalds:

Vi er meget opprørt over dine nåværende planer om å implementere post-hypnotisk suggessjon i Linux terminaldriverkode. Vi føler dette av tre grunner:

  1. Å plante subliminale beskjeder i terminaldriveren er ikke bare umoralsk, det er bortkastet tid;

  2. Det har blitt bevist at post-hypnotiske forslag er ineffektive når de brukes på uforberedte UNIX hackere;

  3. Vi har allerede implementert høyspent elektrisk sjokk, som et sikkerhetsmål, i koden til login.

Vi håper du vil revurdere dette.

Denne teksten ville i LaTeX formaterings-språket framstå på følgende måte:

	\begin{quote}
	Mr. Torvalds:
	Vi er meget opprørt over dine nåværende planer om å
	implementer {\em post-hypnotisk suggesjon\/} i {\bf Linux} terminaldriverkode.
	Vi føler dette av tre grunner:
	\begin{enumerate}
	\item Å plante subliminal beskjeder i terminaldriveren er ikke bare
	umoralsk, det er bortkastet tid;
	\item Det har blitt bevist at <<post-hypnotiske forslag>> er
	ineffektive når de brukes på uforberedte UNIX hackere;
	\item Vi har allerede implementert høyspent elektrisk sjokk, som et
	sikkerhetsmål, i koden til {\tt login}.
	\end{enumerate}
	Vi håper du vil revurdere dette.
	\End{quote}
Forfatteren skriver kilde-teksten som enhver bruker av en teksteditor, og genererer formaterte utdata ved å behandle kildeteksten med LaTeX. Ved første øyekast kan typesettings-språket se litt obskurt ut, men det er egentlig ganske enkelt å lære. Ved å bruke et tekstbehandlingssystem påtvinges typografiske standarder når man skriver. For eksempel vil alle nummererte lister innen et dokument se identisk ut, hvis ikke forfatteren endrer definisjonen av nummererte-liste-variblene. Hovedhensikten er å tillate forfatteren å konsentrere seg om å skrive teksten, isteden for å bekymre seg om typesettingskonvensjonene.

WYSIWYG ordbehandlere er attraktive av mange grunner; de gir et kraftig (og noen ganger komplekst) visuelt grensesnitt for redigering av dokument. Men dette grensesnittet er arvelig begrenset i de områder av tekst-layout som er tilgjengelig for brukeren. For eksempel har mange ordbehandlere et spesielt format-språk for å produsere kompliserte uttrykk som matematiske formler. Dette er likt i teksbehandling også, men i en mye mindre skala.

Den subtile fordelen ved teksbehandling, er at systemet tillater deg å spesifisere eksakt hva du mener. Teksbehandlingssystemer tillater deg også å redigere kildeteksten med enhver tekst-editor, og kildeteksten er enkel å konvertere til et annet format. Prisen for denne fleksibilitet og styrke er mangel på et WYSIWYG grensesnitt.

Mange brukere av ordbehandlere er vant til å se formatert tekst mens de redigerer den. Når man på den andre side, skriver med en tekstbehandler, bekymrer man seg vanligvis ikke om hvordan teksten vil se ut når den er formatert. Skribenten lærer å forestille seg hvordan teksten skulle se ut fra formateringskommandoene i kildeteksten.

Det finnes program som tillater deg å se formaterte dokument på en grafisk skjerm før utskrift. For eksempel viser xdvi-programet en enhets-uavhengig fil, generert av TeX- systemet under X Window-miljøet. Andre programvareapplikasjoner, som xfig, gir et WYSIWYG-grafisk grensesnitt for tegnede figurer og diagram, som etterhvert blir konvertert til teksbehandlingsspråk for å bli inkludert i dokumenene dine.

Det må innrømmes at tekstbehandlere som nroff fantes lenge før ordbehandling var tilgjengelig. Men, mange folk foretrekker fortsatt å bruke teksbehandling, fordi det er mer fleksibelt og uavhengig av et grafisk miljø. Hvordan det nå enn er, ordbehandleren idoc er også tilgjengelig for Linux, og snart må vi regne med å se at kommersielle ordbehandlere også blir tilgjengelig Hvis du absolutt ikke ønsker å oppgi ordbehandling til fordel for tekstbehandling, kan du alltids kjøre MS-DOS, eller et annet operativsystem, i tillegg til Linux.

Det er mange andre tekst-prosesserings-relaterte hjelpeverktøy tilgjengelig. Det kraftige METAFONT-systemet, brukt til å designe fonter for TeX, er inkludert med Linux-oversettelsen av TeX. Andre program er ispell, en interaktiv stavesjekker og korrekturbehandler; makeindex, brukt for å generere indekser i LaTeX dokument; så vel som mange groff og TeX-baserte makro-pakker til å formatere mange typer dokument og matematisk tekst. Konverteringsprogram til å oversette mellom TeX eller groff-kilde til en myriade av andre formater, er også tilgjengelig.

1.4.3 Programmeringsspråk og verktøy

Linux leverer et komplett UNIX programmeringsmiljø, inkludert alt av standard bibliotek, programmeringsverktøy, kompilatorer, og debuggere som du kan regne med å finne på et annet UNIX-system. Innen programvareutviklingen i UNIX , er applikasjoner og systemer vanligvis laget i C eller C++. Standard C og C++ kompilator for Linux er GNU's gcc, som er en avansert, moderne kompilator som støtter mange opsjoner. Den er også i stand til å kompilere C++ (inkludert AT&T 3.0 egenskaper) så vel som Objective-C, en annen objekt-orientert dialekt av C.

Ved siden av C og C++, har mange andre kompilerende og interpreterende programmeringsspråk blitt oversatt til Linux, som Smalltalk, FORTRAN, Pascal, LISP, Scheme, Modula 2, Modula 3 og Ada (hvis du er masokistisk nok til å programmmere i Ada --- skal ikke vi stoppe deg). I tillegg, er forskjellige assemblere tilgjengelig for å skrive beskyttet-modus 80386-kode, og UNIX hackernes favoritter som Perl ( skriptspråket for å erstatte alle andre skriptspråk) og Tcl/Tk (et skall-likt kommando-prosesserings-system som har støtte for å utvikle enkle X Window-applikasjoner).

Den avanserte gdb debugger har blitt oversatt, noe som tillater deg å steppe gjennom et program for å finne feil, eller eksaminere årsaken til en krasj ved å bruke en kjernedump. gprof, et testeverktøy, vil gi deg ytelses-statistikk for programmene dine, og lar deg vite hvor dine program tilbringer mesteparten av tiden under kjøring. Emacs teksteditor har et interaktivt redigerings- og kompilerings-miljø for flere programmeringsspråk. Andre verktøy er GNU make og imake, brukt til å styre kompilering av store applikasjoner; og RCS, et system for å fryse kildekode, og til revisjonskontroll.

Linux implementerer dynamisk-lenkede, delte bibliotek, som tillater binærfilene å bli mye mindre ved at subrutine-koden blir lenket inn i kjøre-øyeblikket. Disse DLL-bibliotek tillater også applikasjoner å overstyre funksjoner med egen kode. Hvis for eksempel en programmerer ønsket å skrive sin egen versjon av biblioteksrutina malloc(),ville linkerene bruke programmererens nye rutine isteden for den som finnes i biblioteket.

Linux er ideell for å utvikle UNIX-applikasjoner. Det har et moderne programmerings- miljø med alle tenkelige tillegg. Forskjellige standarder som POSIX.1 er støttet, noe som enkelt tillater programvare skrevet for Linux å bli oversatt til et annet system. Profesjonelle UNIX-programmerere og systemadministratorer kan bruke Linux til å utvikle programvare hjemme, og så overføre programvaren til UNIX-systemer på arbeidsplassen. Dette kan ikke bare spare mye tid og penger, men vil også la deg arbeide komfortabelt hjemme. 5 Informatikk-studenter kan bruke Linux til å lære UNIX-programmering og til utforske andre deler av systemet, som kjernas arkitektur.

Med Linux, har du ikke bare adgang til et komplett sett av bibliotek og programmerings-hjelpeverktøy, men du har også ei komplett kjerne og biblioteks-kildekoden rett foran deg.

1.4.4 X Window System

X Window Systemet er et standard grafisk grensesnitt for UNIX-maskiner. Det er et kraftig miljø som støtter mange applikasjoner. Med X Window, kan en bruker ha mange terminal-vindu på skjermen på en gang, som hvert inneholder en forskjellig innloggings-sesjon.

Pekeredskap som ei mus brukes ofte sammen med X grensesnittet, selv om det ikke er påkrevd.

Mange X-spesielle applikasjoner har blitt skrevet, som spill, grafisk hjelpeverktøy, programmerings og dokumentasjons verktøy, osv. Med Linux og X, er ditt system en ekte arbeidsstasjon. Koplet med TCP/IP nettverk, kan det til og med vise X-applikasjoner som kjører på en annen maskin enn din, dersom det andre systemet også kjører X.

X Window Systemet ble opprinnelig utviklet ved MIT, og kan fritt distribueres. Men noen kommersielle leverandører har distribuert proprietære forbedringer til den originale X Window programvaren. Versjonen av X Window som er tilgjengelig for Linux er kjent som XFree86, en oversettelse av X11R5, gjort fritt distribuerbar for 80386-baserte UNIX-systemer som Linux. XFree86 støtter en lang rekke av video-maskinvare, inkludert VGA, Super VGA, og mange aksellerator videoadaptere. Det er en komplett distribusjon av X Window programvaren, som inneholder X-serveren selv, mange applikasjoner og hjelpeverktøy, programmeringsbibliotek, og dokumentasjon.

Standard X-applikasjoner inkluderer xterm (en terminalemulator brukt i de flest tekst-baserte applikasjoner innen et X vindu); xdm ( X Session Manager, som styrer innlogging); xclock (en enkel klokke); xman (en X-basert manual-leser), og mer. De mange X-applikasjoner som er tilgjengelig for Linux, er alt for mange til å bli ramset opp her, men basis XFree86-distribusjonen inkluderer standard applikasjoner funnet i den originale MIT utgaven. Mange andre er tilgjengelig særskilt, og teoretisk burde enhver applikasjon skrevet for X Window lett kunne kompileres under Linux.

Utseendet til X Window grensesnittet er kontrollert til en stor grad av vindus-håndtereren (window-manager). Dette vennlige programmet er ansvarlig for plassering av vindu, bruker- grensesnitt, for å endre størrelse, ikonisering, og å flytte vindu, utseendet til vindusrammene, osv. Standard XFree86-distribusjoner inkluderer twm, den klassiske MIT vindus-håndterer, selv om mer avanserte vindushåndterere som Open Looks Virtual Window Manager (olvwm) også er tilgjengelig. En vindus-håndterer som er populær blant Linux brukere er fvwm. Dette er en liten vindus-håndterer, og trenger mindre enn halvparten av den hukommelsen som twm bruker. Den har et 3-D aktig vindu, og et virtuelt skrivebord (desktop) --- hvis brukeren flytter musa til kanten av skjermen, blir hele skrivebordet flyttet, som om skjermen var mye større enn den virkelig er. fvwm er meget fleksibel, og tillater alle funksjoner fra tastatur så vel som mus å bli brukt. Mange Linux distribusjoner bruker fvwm som standard vindus-håndterer.

XFree86-distribusjoner inneholder programmeringsbibliotek og include-filer for dyktige programmerere, som ønsker å utvikle X-applikasjoner. Forskjellige widget-sett, som Athena, Open Look, og Xaw3D er støttet. All standardfonter, bitmap, manual-sider, og dokumentasjon er inkludert. PEX (et programmeringsgrensesnitt for 3-D grafikk) er også støttet.

Mange X-applikasjonsutviklere bruker det proprietære Motif widget-sett til utviklingen. Flere leverandører selger en- og flerbruker-lisenser for en binærkode-versjon av Motif for Linux. Fordi Motif selv er relativt dyrt, er det ikke mange Linux-brukere som eier det.

Men, binærfiler, statisk lenket med Motif-rutiner kan fritt distribueres. Hvis du derfor skriver et program som bruker Motif og ønsker å distribuere det fritt, kan du levere med en binærfil slik at brukere uten Motif kan bruke programmet.

Hovedutfordringen med X Window er maskinvare- og hukommelses-kravene. En 386 med 4 megabyte RAM er i stand til av kjøre X, men 8 megabyte eller mer fysisk RAM, trengs for å bruke det komfortabelt. En raskere prosessor er hyggelig å ha i tillegg, men nok fysisk RAM er mye viktigere. I tillegg, for å oppnå virkelig rask videoytelse, er et aksellerator videokort (som et lokal buss S3-chipset kort) sterkt å anbefale. Ytelsesmålinger i området av 140,000 xstones har blitt oppnådd med Linux og XFree86. Med nok maskinvare, vil du finne at X og Linux kjører like raskt, eller raskere, enn ved å kjøre X på en annen UNIX-arbeidsstasjon.

I kapittel 5 vil vi diskutere hvordan du installerer og bruker X på systemet ditt.

1.4.5 Nettverk

Interessert i å kommunisere med verden? Ja? Nei? Kanskje? Linux støtter to primære nettverk- protokoller for UNIX-systemer: TCP/IP og UUCP. TCP/IP (Transmission Control Protocol/Internet Protocol, for akronym-elskere) er et sett av nettverksløsninger som tillater systemer over hele verden å kommunisere gjennom et enkelt nettverk kjent som Internet. Med Linux, TCP/IP, og en kontakt til et nettverk, kan du kommunisere med brukere og maskiner på tvers av Internet via elektronisk post, USENET nyheter, overføring med FTP, og mer. Det er for tiden mange Linux-systemer på Internet.

De fleste TCP/IP nettverk bruker Ethernet som fysisk nettverktransport. Linux støtter mange populære Ethernet-kort og grensesnitt mot PC'er, inkludert D-Link pocket Ethernet adapter til bærbare maskiner.

Men, fordi ikke alle har en Ethernet-tilkopling hjemme, støtter Linux også SLIP (Serial Line Internet Protocol), som tillater deg å kople opp til Internet via modem. For å bruke SLIP, vil du trenge aksess til en SLIP-server, en maskin koplet til et nettverk som tillater oppringt aksess. Mange bedrifter og universitet har slike SLIP-servere. Hvis ditt Linux-system har en Ethernet kontakt og et modem, kan du faktisk konfigurere det som en SLIP-server for en annen vert.

NFS (Network File System) tillater dine system å dele filer med andre maskiner på nettverket. FTP (File Transfer Protocol) tillater deg å overføre filer mellom andre maskiner. Andre applikasjoner er sendmail, et system for å sende og motta elektronisk post, som bruker SMTP protokoll; NNTP-basert elektronisk nyhetssystem som C-News og INN; telnet, rlogin, og rsh, som tillater deg å logge inn og utføre kommandoer på andre maskiner på nettverket; og finger, som tillater deg å få informasjon om andre Internet brukere. Det er bokstavelig talt tonnevis av TCP/IP-baserte applikasjoner og protokoller der ute.

Hele rekka av post- og nyhets-lesere er tilgjengelig for Linux, som elm, pine, rn, nn, og tin. Hva du enn foretrekker, kan du konfigurere ditt Linux-system til å sende og motta elektronisk post og nyheter fra hele verden.

Hvis du har erfaring med TCP/IP-applikasjoner på et annet UNIX-system, vil Linux være velkjent for deg. Systemet leverer et standard socket programmeringsgrensesnitt, slik at ethvert program som bruker TCP/IP kan oversettes til Linux. Linux X-server støtter også TCP/IP, som tillater deg å vise applikasjoner som kjører på annet system på din Linux skjerm.

I kapittel 5 vil vi diskutere konfigurasjon og oppsett av TCP/IP, inkludert SLIP, for Linux.

UUCP (UNIX-to-UNIX Copy), er en eldre mekanisme brukt til å overføre filer, elektronisk post, og elektroniske nyheter mellom UNIX-maskiner. UUCP-maskiner kontakter hverandre over telefonlinjer via modem, men UUCP er i stand til å transportere over et TCP/IP nettverk også. Hvis du ikke har aksess til et TCP/IP nettverk eller en SLIP-server, kan du konfigurere systemet ditt til å sende og motta filer og elektronisk post ved å bruke UUCP. Se kapittel 5 for mer informasjon.

1.4.6 Telekommunikasjon og BBS programvare

Hvis du har et modem, vil du være i stand til kommunisere med andre maskiner som bruker en av telekommunikasjonspakkene for Linux. Mange folk bruker telekommunikasjons- programvare til å aksessere bulletin board systemer (BBSs), så vel som kommersielle online- tjenester som Prodigy, CompuServe, og America On-Line. Andre folk bruker modem til kontakte et UNIX-system på arbeid eller på skolen. Du kan til og med bruke modemet ditt og Linux til å sende og motta fax. Telekommunikasjonsprogramvare under Linux er meget lik den som finnes under MS-DOS eller et annet operativsystem. Alle som har brukt en telekommunikasjons-pakke, vil finne Linux-programmene velkjent.

En av de mest populære kommunikasjonspakkene for Linux er Seyon, en X-applikasjon med et brukertilpasselig, ergonomisk grensesnitt, med innebygget støtte for flere filoverførings-protokoller som Kermit, ZModem, osv. Andre telekommunikasjonsprogram er

C-Kermit, pcomm, og minicom. Disse er identiske med kommunikasjonsprogram på andre operativsystem, og er ganske enkle å bruke.

Hvis du ikke har aksess til en SLIP-server (se tidligere avsnitt), kan du bruke term til å multiplekse din serielinje. term vil la deg åpne mange innloggingssesjoner over modemkontakten til en fjern maskin. term vil også lar deg omdirigere X-klienten kopling til din lokale X-server, gjennom serielinje, som lar deg kjøre fjerne (remote) X-applikasjoner på ditt Linux-system. En annen programpakke, KA9Q, implementer et SLIP-likt grensesnitt.

Å kjøre bulletin board systemer (BBS) er yndlingshobby (og betyr inntekt) for mange folk. Linux støtter mange BBS program, de fleste er kraftigere enn det som er tilgjengelig for andre operativsystem. Med en telefonlinje, et modem, og Linux, kan du gjøre ditt system om til en BBS, med oppringt aksess til systemet for brukere over hele verden. BBS programvare for Linux inluderer XBBS og UniBoard BBS pakkene.

Mange BBS program låser brukere inn i et meny-basert system hvor bare visse funksjoner og applikasjoner er tilgjengelig. Et alternativ til BBS er full UNIX adgang, som vil la brukere ringe opp systemet og logge inn som en vanlig bruker. Mens dette ville behøve en viss grad av vedlikehold på deler av systemet av en administrator, det kan gjøres, og å gi alle UNIX adgang fra ditt Linux-system er ikke vanskelig. Med et TCP/IP nettverk, kan du gi dine brukere elektronisk post og nyhetsadgang på system ditt

Hvis du ikke har adgang til et TCP/IP nettverk eller UUCP , vil Linux også la deg kommunisere med et antall BBS-nettverk, som FidoNet, som du kan utveksle elektroniske nyheter og post via en telefonlinje med. Mer informasjon om telekommunikasjons og BBS- programvare under Linux finnes i kapittel 5.

1.4.7 Grensesnitt mot MS-DOS

Forskjellige hjelpeverktøy finnes for å få kontakt med MS-DOS. Den mest kjente er Linux MS-DOS Emulator, som lar deg kjøre mange MS-DOS applikasjoner direkte fra Linux. Selv om Linux og MS-DOS er helt forskjellige operativsystem, lar 80386 beskyttet-modus miljøet visse saker oppføre seg som om de kjørte i 8086-emuleringsmodus, som MS-DOS applikasjoner.

MS-DOS emulatoren er fortsatt under utvikling, allikevel kjører mange populære applikasjoner under det. Forståelig nok kan MS-DOS applikasjoner som bruker bisarre eller uvanlige egenskaper i systemet ikke bli støttet, fordi det bare er en emulator. For eksempel kunne du ikke regne med å bli i stand til kjøre ethvert program som bruker 80386 beskyttet-modus egenskaper, som Microsoft Windows (i 386 utvidet modus).

Applikasjoner som kjører vellykket med Linux MS-DOS Emulatoren inkluderer 4DOS (a kommando tolker), Foxpro 2.0, Harvard Graphics, MathCad, Stacker 3.1, Turbo Assembler, Turbo C/C++, Turbo Pascal, Microsoft Windows 3.0 (i real modus), og WordPerfect 5.1. Standard MS-DOS kommandoer og hjelpeverktøy (slike som PKZIP, osv) virker med emulatoren også.

MS-DOS Emulatoren er ment først og fremst som en ad hoc løsning for folk som trenger MS-DOS bare for noen få applikasjoner, men som bruker Linux for alt annet. Det er ikke ment å være en komplett implementasjon av MS-DOS. Du kan selvfølgelig, hvis Emulatoren ikke dekker dine behov, alltids kjøre MS-DOS så vel som Linux på samme system. Bruker du LILO opptart laster (boot loader), kan du spesifisere ved oppstart hvilket operativsystem som skal starte. Linux kan eksistere sammen med et annet operativsystem, som OS/2, også.

Linux har et effektivt grensesnitt for å overføre filer mellom Linux og MS-DOS. Du kan montere en MS-DOS partisjon eller diskettstasjon under Linux, og direkte aksessere MS-DOS filer på vanlig måte.

For tiden er et prosjekt under utvikling, kjent som WINE --- en Microsoft Windows- emulator for X Window System under Linux. Når WINE er komplett, vil brukere bli i stand til å kjøre MS-Windows applikasjoner direkte fra Linux. Dette tilsvarer den proprietære WABI Windows emulator fra Sun Microsystems. Når dette skrives, er WINE fortsatt på et tidlig stadium i utviklingen, men utsiktene er gode.

I kapittel 5 vil vi snakke om MS-DOS verktøy som er tilgjengelig for Linux.

1.4.8 Andre applikasjoner

Mange forskjellige applikasjoner er tilgjengelige for Linux, som en ville regne med fra et slikt sammensurim-operativsystem. Linux primære fokus er nå for personlig UNIX-databehandling, men dette endres raskt. Forretnings- og vitenskapelig programvare vokser, og kommersielle programvareleverandører begynner å bidra til en økende samling av applikasjoner.

Flere relasjonsdatabaser er tilgjengelig for Linux, inkludert Postgres, Ingres, og Mbase. Disse er komplette, professjonelle klient/tjener databaseapplikasjoner lik de som finnes på andre UNIX plattformer. rdb, et kommersielt databasesystem, er også tilgjengelig.

Vitenskapelige applikasjoner inkluderer FELT (et finite element analyse verktøy); gnuplot (en plotte og dataanalyse applikasjon); Octave (en symbolsk matematikk pakke, lik MATLAB); xspread (et regneark); xfractint, en X-basert oversettelse av den populære Fractint fractal- generator; xlispstat (en statistikk pakke), og mer. Andre applikasjoner er Spice (et krets- design og analyse verktøy) og Khoros (et image / digital signalprosesserings- og visualisering- system).

Det er selvfølgelig mange flere slike applikasjoner som er, og kan bli, oversatt til å kjøre på Linux. Uansett hvilket felt du arbeider i, å oversette en UNIX-basert applikasjon til Linux skulle være ganske rett fram. Linux har et komplett UNIX programmerings-grensesnitt, nok til å tjene som basis for enhver vitenskapelig applikasjon.

Som med ethvert operativsystem, har Linux sin del av spill. Disse inkluderer klassiske tekstbasert hulespill som Nethack og Moria; MUD-spill (multi-user dungeons), som lar mange brukere delta i et tekstbasert spill som DikuMUD og TinyMUD; så vel som masse X-spill som xtetris, netrek, og Xboard ( X11 versjon av gnuchess). Det populære skyt-dem-ned arkade-stil spillet, Doom har også blitt oversatt til Linux.

For lydfreaker, har Linux støtte for flere lydkort og tilsvarende programvare, som CDplayer (et program som kan kontrollere en CD-ROM spiller som en vanlig CD spiller, overraskende nok), MIDI sequencers og editorer (som tillater deg å komponere musikk som kan spilles tilbake gjennom en synthesizer eller andre MIDI-kontrollerte instrument), og lydeditorer for digitalisert lyd.

Kan du ikke finne applikasjonen du leter etter? Linux Programvare Map, beskrevet i tillegg A, inneholder ei liste over mange programvarepakker som har blitt skrevet og oversatt til Linux. Denne lista er langt fra komplett, men den inneholder en stor del programvare. En annen måte å finne Linux applikasjoner på, er å se på INDEX-filer som finnes på Linux FTP-steder, hvis du har Internet aksess. Ved å kikke litt rundt vil du finne en stor del programvare som venter på å bli tatt i bruk.

Hvis du absolutt ikke kan finne hva du ønsker, kan du alltids forsøke å oversette applikasjonen fra en annen plattform til Linux. Det meste av fritt distribuerbar UNIX-basert programvare vil kompilere på Linux med få problem. Eller, hvis alt annet svikter, kan du skrive applikasjonen selv. Hvis det er en kommersiell applikasjon du leter etter, finnes det kanskje en gratis klone tilgjengelig. Eller du kan oppmuntre programvarefirmaer til å lage en Linux binærversjon. Flere har kontaktet programvareselskap, og bedt dem å oversette deres applikasjoner til Linux, og har variabel grad av suksess.

1.5 Om Linux's kopirettigheter

Linux er dekket av det som er kjent som GNU General Public License, eller GPL. GPL ble utviklet for GNU prosjektet av Free Software Foundataion. Det er opptatt av forskrifter for distribusjon og modifisering av fri programvare. Fri i denne betydning sikter til frihet, og ikke kostnad/pris. GPL har alltid blitt utsatt for mistolkning, og vi håper at denne oppsummering vil hjelpe deg til forstå rekkevidden og målene ved GPL og dets effekt på Linux. En komplett kopi av GPL er inkludert i tillegg E.

Opprinnelig friga Linus Torvalds Linux under en mer restriktiv lisens enn GPL, som tillot programvare å bli fritt distribuert og modifisert, men hindret enhver pengeinntekt for distribusjon og bruk. GPL tillater på den andre side folk å selge og tjene penger på fri programvare, men tillater dem ikke å begrense andres rett til å distribuere programvaren på noen måte.

Først må det forklares at fri programvare i henhold til GPL ikke er såkalt public domain. Public domain programvare er programvare som ikke har kopirettighet, og derfor bokstavelig talt er eid av publikum. Programvare dekket av GPL, er på den andre side, kopirettighets-beskyttet for forfatteren. Dette betyr at programvaren er beskyttet av internasjonale standarder for kopirett bestemmelser, og at forfatter av programvare er legalt definert. Selv om programvare fritt kan distribueres, er den ikke nødvendigvis public domain.

GPL-lisensiert programvare er ikke såkalt shareware. Shareware-programvare er vanligvis eid, og med kopirett for forfatter, men forfatteren kan kreve penger for bruken etter distribusjonen. På den andre siden kan programvare dekket av GPL bli distribuert og brukt uten omkostning.

GPL tillater også folk å endre fri programvare, og distribuere sine egne versjoner av programvaren. Men ethvert arbeid utgått fra GPL-programvare, må også følge GPL. Med andre ord kunne ikke et selskap ta Linux, endre det, og selge det under en restriktiv lisens. Programvare utgått fra Linux, må som programvare følge GPL.

GPL tillater fri programvare å bli distribuert og brukt uten omkostninger. Men det tillater også en person eller organisasjon å distribuere GPL-programvare for en avgift, og til og med ta fortjeneste for salg og distribusjon. Men ved å selge GPL-programvare, kan ikke distributøren ta bort rettigheter fra kjøper; som betyr at hvis du kjøper GPL-programvare fra noen, kan du distribuere programvaren videre gratis, eller selge den selv.

Dette kan høres ut som en selvmotsigelse. Hvorfor selge programvare med fortjeneste, når GPL tillater alle å få tak i den gratis? Som et eksempel, la oss si at et selskap bestemte seg for å lagre en stor mengde fri programvare på en CD-ROM og distribuere det. Selskapet ville ha behov for å kreve for meromkostningene ved produksjon og distribusjon av CD-ROM, og selskapet kunne til og med beslutte seg for å kreve fortjeneste fra salget av programvaren. Dette er tillatt gjennom GPL.

Organisasjoner som selger fri programvare må følge bestemte restriksjoner i henhold til GPL. For det første kan de ikke begrense rettigheten til brukere som kjøper programvaren. Dette betyr at hvis du kjøper en CD-ROM med GPL-programvare, kan du kopiere og distribuere CD-ROM'en gratis, eller selge den selv. For det andre må distributører gjøre det klart for brukerne at programvaren er dekket av GPL. For det tredje må distributøren gi, uten omkostning, komplett kildekode for programvaren som distribueres. Dette vil la enhver som bestiller GPL-programvare, gjøre endringer i programmene.

Å tillate et selskap å distribuere og selge fri programvare er en god ting. Ikke alle har adgang til Internet til å laste ned programvare, som Linux, gratis. GPL tillater selskaper å selge og distribuere programvare til alle som ikke har fri (kostnadsmessig) adgang til programvaren. For eksempel, selger mange organisasjoner Linux på diskett, tape, eller CD-ROM via postordre, og tjener penger på dette salget. Utviklere av Linux kommer kanskje aldri til å se noe til denne fortjeneste; som følge av den avtale som er gitt mellom utvikler og distributør når programvare er lisensiert gjennom GPL. Med andre ord visste Linus at selskaper kunne selge Linux, og at han ikke ville se noe av fortjenesten fra det salget.

I den fri programvareverden er ikke penger det viktige spørsmål. Målet med fri programvare er alltid å utvikle og distribuere fantastiske programmer og å tillate enhver å få tak i og bruke dem. I neste avsnitt, vil vi diskutere hvordan dette anvendes til utviklingen av Linux.

1.6 Design og filosofien til Linux

Når nye brukere møter Linux, har de ofte noen misforståtte og falske forventninger til systemet. Linux er et unikt operativsystem, og det er viktig å forstå dets filosofi og design for å kunne bruke det effektivt. Tid for en liten tale. Selv om du er en aldrende UNIX-guru, er det som nå følger antakelig av interesse for deg også.

I den kommersielle utviklingen av UNIX, blir hele systemet utviklet med en streng politikk for kvalitetssikring, kildekode- og revisjonskontroll-systemer, dokumentasjon, og feilrapportering og løsningsforslag. Utviklere blir ikke tillatt å legge til egenskaper eller å endre sentrale deler av koden ved et innfall: de må foreta endringer som en følge av feilrapporter og konsekvent registrere alle endringer i kildekode-kontroll-systemet, slik at disse endringer kan tas ut igjen hvis nødvendig. Hver utvikler er tildelt en eller flere deler av systemets kode, og bare denne utvikler har lov til å endre de delene av koden når det er registrert.

Internt kjører avdelingen streng kvalitetskontrolltest på hver ny versjon av operativsystemet, og rapporterer enhver feil. Det er utviklerens ansvar å rette disse rapporterte feil. Et komplisert system av statistisk analyse brukes for å sikre at en bestemt prosent av feilene er rettet før neste versjon, og operativsystemet gjennomgår som en heltet bestemte versjonskontroller.

I det hele er de prosesser kommersielle UNIX-utviklere bruker til å vedlikehold og støtte koden meget komplisert, og av ganske fornuftige grunner. Selskapet må ha kvantitative prøver på om neste revisjon av operativsystemet er klart til levering; derfor, må de samle inn og analysere statistikk om operativsystemets ytelse. Det er en stor jobb å utvikle et kommersielt UNIX-system, ofte stort nok til å beskjeftige hundrevis (hvis ikke tusenvis) av programmerere, testere, dokumentasjons-, og administrativt personell. Selvfølgelig er ingen kommersielle UNIX- leverandører like, men du får et generelt bilde.

Med Linux, kan du kaste ut hele konseptet om organisert utvikling, kildekontrollsystemer, strukturert feilrapportering, eller statistiske analyser. Linux er, og vil mer enn sannsynlig alltid være et hackerernes operativsystem. 6

Linux er primært utviklet som et gruppeprodukt av frivillige på Internet, fra hele verden. På tvers av Internet og videre, har enhver med nok kunnskap mulighet til å hjelpe til å utvikle og debugge kjerna, oversette ny programvare, skrive dokumentasjon, eller hjelpe nye brukere. Det er ingen enkelt organisasjon som er ansvarlig for å utvikle systemet. For det meste kommuniserer Linux-fellesskapet via forskjellige postlister og USENET nyhetsgrupper. Et antall konvensjoner har oppstått rundt utviklingsarbeidet: for eksempel, enhver som ønsker å ha sin kode inkludert i den offisielle kjerna skulle poste det til Linus Torvalds, som vil teste og inkludere det i kjerna (så lenge det ikke bryter tingene eller går imot den overordnede design av systemet, vil han mer enn sannsynlig inkludere det).

Systemet er designet med en meget åpen, egenskaps-orientert tilnærming. Mens antallet nye egenskaper og kritiske endringer i systemet i det siste har minsket, er den vanlige regel at en ny versjon av kjerna vil bli frigitt med noen få måneders mellomrom (noen ganger til og med oftere enn det). Dette er selvfølgelig en grov beskrivelse: det hele avhenger av flere faktorer, inkludert antall feil som må fikses, antall tilbakemeldinger fra brukere som tester før-utgave-versjoner av koden, og mengden av søvn som Linus har hatt denne uka.

La det greie seg å si at ikke hver enkelt feil har blitt fikset, og ikke hvert problem løst mellom utgavene. Så lenge systemet ser ut til å være fritt for kritiske eller ofte forekommende feil, blir det ansett som stabilt og nye versjoner vil bli frigitt. Fremstøtet bak utviklingen av Linux er ikke å lage perfekt, feilfri kode: det er å utvikle en fri implementasjon av UNIX. Linux er for utviklere, mer enn for alle andre.

Enhver som har en ny egenskap eller applikasjon å bidra med til systemet, gjør det vanligvis tilgjengelig i en alfa-versjon --- dvs, for testing av de tapre eller uforsiktige brukere som ønsker slåss med problemene i nyutviklet kode. Fordi Linux-felleskapet for det meste er basert på Internet, blir alfa-programvare vanligvis lastet opp på en eller flere Linux FTP-steder (se tillegg C) og en melding postet til en av Linux's nyhetsgrupper på USENET om hvordan få tak i og teste koden. Brukere som laster ned og tester alfa-programvare kan så poste resultatet, feilrettinger , eller spørsmål til forfatteren.

Etter at de første problemer i alfakoden er fikset, går koden inn i en beta-fase, som vanligvis blir ansett som stabil men ikke komplett (dvs, det virker, men ikke alle egenskapene er implementert). Ellers, kan den gå direkte til ferdig-fase og blir da som programvare ansett komplett og klar for bruk. For kjernekoden, når den er komplett, kan utviklere be Linus å inkludere den i standardkjerna, eller som et mulig tilleggsprodukt til kjerna.

Husk at dette bare er konvensjoner --- ikke regler. Noen føler seg så sikker på sin programvare at de ikke behøver å gi ut en alfa- eller testversjon. Det er alltid opp til utvikleren å avgjøre dette.

Du blir kanskje overrasket over at et så ustrukturert system av frivillige, som programmerer og debugger et komplett UNIX-system, kan få utrettet noe som helst. Som det viser seg, er det en av de mest effektive og motiverte utviklinger som noen gang er foretatt. Hele Linux kjerna ble skrevet forfra, uten å bruke noe kode fra proprietære kilder. En stor del av arbeidet ble utført av frivillige for å oversette all fri programvare under sola til Linux. Bibliotek ble skrevet og oversatt, filsystem utviklet, og maskinvare-drivere skrevet for mange populære enheter.

Linux programvare blir vanligvis distribuert som et sett av del-pakker av programvaren som til sammen utgjør et helt system. Det ville bli ganske vanskelig for de fleste brukere å bygge et komplett system helt fra grunnen, med å starte med kjerna, legge til hjelpeverktøy, og installere all nødvendig programvare for hånd. Isteden finnes det flere programvaredistribusjoner som inkluderer alt du trenger for å installere og kjøre et komplett system. Men det er ingen standard distribusjon --- det er mange, hver med sine egne fordeler og ulemper. Vi vil snakke mer om de forskjellige Linux distribusjoner som er tilgjengelig, i avsnitt 2.1.

På tross av fullstendigheten av Linux programvare, vil du fortsatt trenge litt UNIX-kunnskap for å installere og kjøre et komplett system. Ingen distribusjoner av Linux er helt feilfri, så du kan bli nødt til å fikse små problem for hånd etter installasjonen. Å kjøre et UNIX-system er ikke helt enkelt, ikke engang for kommersielle versjoner av UNIX. Hvis du mener alvor med Linux, husk at det vil kreve en god del arbeid og oppmerksomhet fra deg å ha systemet i drift og ta seg av ting: dette gjelder ethvert UNIX-system, og Linux er intet unntak. På grunn av forskjellene i Linux-felleskapet og forskjellige behov som programvaren forsøker å tilfredsstille, kan ikke alt bli tatt hånd om for deg hele tida.

1.6.1 Tips for UNIX noviser

For å installere og bruke ditt eget Linux system, trenger du ikke noen større bakgrunn i UNIX. Faktisk har mange UNIX-noviser installert Linux på sine system uten problem. Dette er en nyttig erfaring, men husk at det kan være frustrerende for noen.

Hvis du er heldig, vil du være i stand til å installere og begynne å bruke Linux uten noen UNIX bakgrunn. Men når du er klar til å dukke ned i mer komplekse sider ved Linux --- installere ny programvare, rekompilere kjerna, og så videre --- da blir kunnskap om UNIX en nødvendighet.

Ved å kjøre dine egne Linux system, vil du heldigvis bli i stand til å lære det viktigste ved UNIX. Denne boka inneholder en god del informasjon til hjelp for å komme igang --- kapittel 3 er en veiledning som dekker basisdelene av UNIX, og kapittel 4 inneholder informasjon om systemadministrasjon for Linux. Du ønsker kanskje å lese disse kapittel før du i det hele tatt forsøker å installere Linux --- informasjon som finnes der vil kanskje vise seg å bli uvurderlig dersom du skulle få problemer.

Ingen kan regne med å gå fra en UNIX-novise til en UNIX-system administrator over natta. Ingen implementasjon av UNIX er antatt å virke problem- og vedlikeholdsfri. Du må være skikkelig forberedt til reisen som ligger foran deg. Du kan ellers, hvis du er ny i UNIX, fort bli meget frustrert med systemet.

1.6.2 Tips for UNIX guruer

Selv de med år av UNIX programmering- og systemadministrasjons-erfaring kan behøve assistanse før de er i stand til å ta opp og installere Linux. Det er fortsatt aspekter ved systemet som UNIX-trollmenn vil trenge å bli kjent med før de går igang. For det første er ikke Linux et kommersielt UNIX-system. Det forsøker ikke å holde samme standarder som et annet UNIX-system du kanskje har kommet bort i. Litt mer presist, mens stabilitet er en viktig faktor i utviklingen av Linux, er det ikke den eneste.

Viktigere kanskje, er funksjonalitet. I mange tilfeller, vil ny kode komme inn i standardkjerna selv om den fortsatt inneholder feil og ikke er funksjonelt komplett. Forutsetningen er at det er viktigere å slippe ut kode som brukere kan teste og bruke enn å utsette en ny versjon inntil den er komplett. WINE ( Microsoft Windows Emulator for Linux) har, som et eksempel, hatt en offisiell alfautgave før den var testet ferdig. På denne måten har Linux-felleskapet i det hele hatt en mulighet til å arbeide med koden, teste den, og hjelpe med å utvikle den, mens de som har funnet alfakoden god nok for sine behov, kunne bruke den. Kommersielle UNIX- leverandører frigir sjelden, hvis noen gang, programvare på denne måten.

Hvis du har vært UNIX-systemadministrator i mer enn et tiår, og har brukt alle kommersielle UNIX-systemer under solen ("the Sun" - ingen ordspill her), kan det ta litt tid å bli vant til Linux. Systemet er meget moderne og dynamisk. En ny versjon av kjerna kommer omtrent annenhver måned. Ny programvare blir hele tida frigitt. En dag kan systemet ditt være helt oppdatert med alt nytt, og neste dag kan samme system tilhøre steinalderen.

Med all denne dynamiske aktivitet, hvordan kan du klare å være ajour med den foranderlige Linux-verden? For de fleste deler, er det best å oppgradere inkrementelt; det vil si, bare oppgradere de deler av systemet som behøver det, og bare når du tror en oppgradering er nødvendig. Hvis du for eksempel, aldri bruker Emacs, er det liten grunn til å installere hver ny versjon av Emacs på systemet ditt. Til og med hvis du er en ivrig Emacs-bruker, er det vanligvis ingen grunn til å oppgradere hvis du ikke finner egenskaper du savner i neste versjon. Det er liten eller ingen grunn til alltid å være på topp, med nyeste versjon av all programvare.

Vi håper at Linux vil dekke eller overgå dine forventninger om et hjemmebrygget UNIX-system. Det sentrale i Linux er den frie programvares ånd, av konstant utvikling og vekst. Linux-felleskapet favoriserer utvidelser framfor stabilitet, noe som er vanskelig å svelge for mange, spesielt de som er fordypet i den kommersielle UNIX-verden. Du kan ikke regne med at Linux vil bli perfekt; det er ingenting i den fri programvare-verden. Men vi tror faktisk at Linux er like komplett og nyttig som ethvert annet UNIX-system.

1.7 Forskjeller mellom Linux og andre operativsystem

Det er viktig å forstå forskjellene mellom Linux og andre operativsystem, som MS-DOS, OS/2, og andre implementeringer av UNIX for PC. Først av alt, må det gjøres klart at Linux vil eksistere fint sammen med andre operativsystem på samme maskin: som betyr, at du kan kjøre MS-DOS og OS/2 sammen med Linux på samme system uten problemer. Det er til og med måter å få til samarbeid mellom forskjellige operativsystem, som vi skal få se.

1.7.1 Hvorfor bruke Linux?

Hvorfor bruke Linux istedenfor et velkjent, skikkelig testet, og veldokumentert kommersielt operativsystem? Vi kunne gi deg tusen grunner. En av de viktigste, er at Linux er et utmerket valg for personlig databehandling på UNIX. Hvis du er en UNIX programvareutvikler, hvorfor bruke MS-DOS hjemme? Linux vil la deg utvikle og teste UNIX programvare på PC'en din, inkludert database- og X Window-applikasjoner. Hvis du er student, er det muligheter for at ditt universets datasystemer kjører UNIX. Med Linux, kan du kjøre dine egne UNIX-system og skreddersy dem til dine egne behov. Å installere og kjøre Linux er også en utmerket måte å lære UNIX på, hvis du ikke har adgang til en annen UNIX-maskin.

Men la oss ikke miste utsynet helt. Linux er ikke bare for personlig UNIX-bruk. Det er robust og komplett nok til håndtere store saker, så vel som distribuert databehandling. Mange bedrifter --- spesielt små --- flytter over til Linux i stedet for et annet UNIX-basert arbeidsstasjonsmiljø. Universiteter finner at Linux er utmerket for kurs i operativsystemdesign. Større kommersielle programvareleverandører har begynt å realisere mulighetene som et fritt operativsystem kan gi.

Det følgende avsnitt skulle vise de viktigste forskjellene mellom Linux og andre operativsystem. Vi håper du vil finne at Linux kan dekke dine databehov, eller (i det minste) øke ditt nåværene databehandlingsmiljø. Husk at den beste måte å få en smak av Linux, er å forsøke det --- du trenger ikke å installere et komplett system for å få en følelse av det. I kapittel 2, vil vi vise deg hvordan.

1.7.2 Linux kontra MS-DOS

Det er ikke uvanlig å kjøre både Linux og MS-DOS på samme system. Mange Linux-brukere er avhengig av MS-DOS for applikasjoner som ordbehandling. Mens Linux har sine egne tilsvarende versjoner av disse applikasjoner (for eksempel, TeX), er det forskjellige grunner til hvorfor en bestemt bruker ønsker å kjøre MS-DOS så vel som Linux. Hvis hele avhandlingen din er skrevet med WordPerfect for MS-DOS, er du kanskje ikke i stand til enkelt å konvertere det til TeX eller noe annet format. Det er mange kommersielle applikasjoner for MS-DOS som ikke er tilgjengelig for Linux, og det er ingen grunn til at du ikke kan bruke begge.

Som du kanskje vet, utnytter MS-DOS ikke fullt ut funksjonaliteten til 80386 og 80486 prosessorene. På den andre side kjører Linux helt i prosessorens beskyttet-modus, og utnytter alle egenskapene til prosessoren. Du kan direkte aksessere all din tilgjengelig hukommelse (og også i tillegg bruke virtuell RAM). Linux har et komplett UNIX-grensesnitt som ikke er tilgjengelig under MS-DOS --- å utvikle og oversette UNIX applikasjoner under Linux er enkelt gjort, mens du under MS-DOS er begrenset til en liten underdel av UNIX programmeringsfunksjonalitet. Fordi Linux er et ekte UNIX-system, har du ikke disse begrensningene.

Vi kunne diskutere pro og kontra mellom MS-DOS og Linux. Men la oss bare si at Linux og MS-DOS er komplett forskjellige størrelser. MS-DOS er billig (sammenlignet med andre kommersielle operativsystem), og har et sterk fotfeste i PC-verdenen. Intet annet operativsystem for PC har nådd et slikt nivå av popularitet som MS-DOS --- hovedsakelig fordi kostnaden til disse andre operativsystem er uoppnåelig for de fleste PC-brukere. Meget få PC-brukere kan forestille seg å bruke 6000 Kr. ($1000) eller mer bare på operativsystemet. Linux, derimot, er fritt, og endelig har du mulighet til å avgjøre selv.

Vi vil tillater deg å gjøre dine egne vurderinger av Linux og MS-DOS basert på dine forventninger og behov. Linux er for alle. Hvis du alltid har ønsket å kjøre et komplett UNIX-system hjemme, uten høye kostnader for andre UNIX-løsninger for PC, kan Linux være hva du leter etter.

Det er verktøy tilgjengelig som tillater deg å samarbeide mellom Linux og MS-DOS. For eksempel, er det enkelt å aksessere MS-DOS filer fra Linux. Det er også en MS-DOS emulator tilgjengelig, som tillater deg å kjøre mange populære MS-DOS applikasjoner. En Microsoft Windows emulator er for tiden under utvikling.

1.7.3 Linux kontra de andre

Et antall andre avanserte operativsystem dukker også opp i PC-verdenen. Spesielt, IBM's OS/2 og Microsoft's Windows NT er blitt meget populære ettersom flere brukere fjerner seg fra MS-DOS.

Både OS/2 og Windows NT er fulle fleroppgave operativsystem, mye likt Linux. Teknisk er OS/2, Windows NT, og Linux ganske like: de støtter omtrent samme egenskaper i form av brukergrensesnitt, nettverk, sikkerhet, og så videre. Men, den virkelige forskjell mellom Linux og de andre gutta er det faktum at Linux er en versjon av UNIX, og derfor har store fordeler fra alle bidragene til UNIX-felleskapet.

Hva gjør UNIX så viktig? Ikke bare er det det mest populære operativsystem for flerbruker maskiner, det er også grunnlaget for majoriteten av fri programvare. Hvis du har adgang til Internet, er nesten all fri programvare som er tilgjengelig der, skrevet spesielt for UNIX-systemer. (Internet selv er hovedsaklig UNIX-basert.)

Det er mange implementeringer av UNIX, fra mange leverandører, og ingen enkelt organisasjon er ansvarlig for distribusjonen. Det er et stort press fra UNIX-felleskapet for standardisering i form av åpne systemer, men ingen enkelt-selskap kontrollerer denne designen. Derfor kan enhver leverandør (eller, som det viser seg, enhver hacker) implementere disse standarder i en UNIX løsning.

OS/2 og Windows NT, på den andre siden, er proprietære systemer. Grensesnitt og design er kontrollert av et enkelt selskap, og bare noen selskap kan utføre noe design. (Ikke regn med å se en fri versjon av OS/2 i nær framtid.) På en måte, er denne form for organisering nyttig: den setter en streng standard for programmering- og bruker-grensesnitt ulikt de som finnes til og med i de åpne systemers felleskap. OS/2 er OS/2 uansett hvor du drar --- det samme gjelder for Windows NT.

Men, UNIX grensesnittet er i konstant utvikling og endring. Flere organisasjoner forsøker å standardisere programmerings-modellen, men det er meget vanskelig. Linux, er meget i ovenstemmelse med POSIX.1 standarden for UNIX programmerings-grensesnittet. Etter som tiden går, er det antatt at systemet vil overholde andre slike standarder, men standardisering er ikke det viktigeste tema i utviklings-felleskapet for Linux.

1.7.4 Andre implementasjoner av UNIX

Det er flere andre implementasjoner av UNIX for 80386 og 80486. 80386 arkitekturen passer til UNIX design, og flere leverandører har utnyttet dette.

Når det gjelder egenskaper er andre implementeringer av UNIX for PC ganske lik Linux. Du vil se at nesten alle kommersielle versjoner av UNIX støtter omtrent samme programvare, programmeringsmiljø, og nettverk-egenskaper. Men det er noen viktige forskjeller mellom Linux og kommersielle versjoner av UNIX.

Først av alt støtter Linux en annen gruppe av maskinvare enn kommersielle implementeringer. Generelt støtter Linux de mest velkjent maskinvareenheter, men støtten er fortsatt begrenset til maskinvare som utviklere virkelig har adgang til. Kommersielle UNIX-leverandører har vanligvis en bredere støtte basis, og ser ut til å støtte mer maskinvare, selv om Linux ikke er langt bak. Vi vil dekke maskinvarekrav for Linux i avsnitt 1.8.

For de andre kommersielle implementeringer av UNIX kommer det vanligvis med et komplett sett av dokumentasjon, så vel som brukerstøtte fra leverandøren. I kontrast, er mesteparten av dokumentasjonen for Linux begrenset til dokument som er tilgjengelig på Internet --- og bøker som denne. I avsnitt 1.9 vil vi liste opp kilder til Linux-dokumentasjon og annen informasjon.

Når det gjelder stabilitet og robusthet har mange brukere rapportert at Linux i det minste er like stabil som kommersielle UNIX-systemer. Linux er fortsatt under utvikling, og bestemte egenskaper (som TCP/IP nettverk) er mindre stabile, men forbedres etter som tiden går.

Den viktigste faktor for mange brukere er prisen. Linux programvare er fri, hvis du har adgang til Internet (eller et annet nettverk) og kan laste det ned. Hvis du ikke har adgang til slikt et nettverk, må du bestille det via postordre på diskett, tape, eller CD-ROM (se tillegg B). Selvfølgelig kan du kopiere Linux fra en venn som allerede har programvaren, eller dele kostnaden med å bestille det sammen med noen andre. Hvis du planlegger å installere Linux på et stort antall maskiner, trenger du bare bestille en enkelt kopi av programvaren --- Linux blir ikke distribuert som en enkeltmaskin-lisens.

Verdien av kommersielle UNIX-implementeringer bør ikke bli negativt bedømt: sammen med prisen på programvaren selv, betaler man vanligvis for dokumentasjon, støtte, og forsikring om kvalitet. Dette er meget viktige faktorer for store institusjoner, men personlige databrukere trenger kanskje ikke disse fordelene. Det finnes mange bedrifter og universiteter som kjører Linux på en data-lab med billige PC'er framfor å kjøre en kommersiell versjon av UNIX i en lab med arbeidsstasjoner. Linux kan gi funksjonalitet til en arbeidsstasjon på PC-maskinvare til en brøkdel av kostnaden.

Som et virkelig eksempel på bruk av Linux innen databehandling, har Linux-systemer reist til sjøs over Stillehavet, håndtert telekommunikasjon og data-analyse for et oceanografisk forsknings-skip. Linux-systemer blir brukt ved forskningsstasjoner i Antarktis. Som et mer jordisk eksempel, kanskje, er det flere hospital som bruker Linux til å vedlikeholde pasient-data. Det har vist seg å være like pålitelig og nyttig som andre implementeringer av UNIX.

Det er andre frie eller billige implementeringer av UNIX for 386 og 486. En av de mest velkjente er 386BSD, en implementasjon og oversetting av BSD UNIX for 386. 386BSD er sammenlignbar med Linux på mange måter, men hvilket som er best avhenger av dine egne personlige behov og forventninger. Den blotte og klare distinksjon som vi kan gjøre, er at Linux er utviklet åpent (hvor enhver frivillig kan hjelpe til i utviklingsprosessen), mens 386BSD er utviklet innen et lukket team av programmerere som vedlikeholder systemet. På grunn av dette, finnes det viktige filosofiske- og design-forskjeller mellom de to prosjektene. Målene til de to prosjektene er helt forskjellige: målet for Linux er å utvikle et komplett UNIX-system helt forfra (og ha mye moro i prosessen), og målet til 386BSD er delvis å modifisere eksisterende BSD kode til bruk på 386.

NetBSD er en annen oversettelse av BSD NET/2 distribusjoner til et antall maskiner, inkludert 386. NetBSD har en litt mer åpen utviklingsstruktur, og er sammenlignbar med 386BSD på mange måter.

Et annet prosjektet å merke seg er HURD, en innsats Free Software Foundation gjør for å utvikle og distribuere en fri versjon av UNIX for mange plattformer. Kontakt Free Software Foundation (se adressen i tillegg E) for mer informasjon om dette prosjektet. Når dette skrives, er HURD fortsatt i et tidlig stadium av utviklingen.

Andre billige versjoner av UNIX finnes også, som Coherent (tilgjengelig for $99) og Minix (en akademisk men nyttig UNIX-klon som tidlig utvikling av Linux var basert på). Noen av disse implementeringene er av meget akademisk interesse, mens andre er komplette systemer for virkelig bruk. Unødvendig å si, men mange personlige UNIX-brukere går over til Linux.

1.8 Krav til maskinvare

Nå må du være overbevist om hvor vidunderlig Linux er, og alle de store tingene som det kan gjøre for deg. Men før du farer ut og installerer programvaren, trenger du å være klar over maskinvarekrav og begrensninger som Linux har.

Husk at Linux ble utviklet av sine brukere. Dette betyr for det meste at maskinvaren som er støttet av Linux bare er den som brukerne og utviklerne har adgang til. Som det viser seg er det meste av den populære maskinvaren og periferienheter for 80386/80486-systemer støttet (faktisk støtter Linux mer maskinvare enn noen kommersiell implementering av UNIX). Men, noen av de mer obskure og eksotiske enhetene ikke er støttet ennå. Etter som tiden går, blir en stadig større mengde av maskinvare støttet, så hvis dine favorittenheter ikke er i lista her, er muligheten for kommende støtte meget sannsynlig.

En annen ulempe for maskinvarestøtte av Linux er at mange selskaper har besluttet å holde maskinvaregrensesnittet proprietært. Resultatet av dette er at frivillige Linux utviklere ganske enkelt ikke kan skrive drivere for disse enhetene (hvis de kunne, ville driverne bli eid av de selskap som eide grensesnitt, noe som ville krenke GPL). Selskaper som forsvarer proprietære grensesnitt, skriver sine egne drivere for operativsystem som MS-DOS og Microsoft Windows; sluttbrukere (som du) behøver aldri å vite noe om grensesnittet. Dessverre tillater ikke dette Linux-utviklere å skrive drivere for disse enhetene.

Det er meget lite som kan gjøres med situasjonen. I noen tilfeller, har programmerere forsøkt å skrive hacker-aktige drivere basert på antagelser om grensesnittet. I andre tilfeller vil utviklere samarbeide med selskapet det gjelder og forsøke å få tak i informasjon om enhetens grensesnitt, med forskjellige grader av suksess.

I det følgende avsnitt vil vi forsøke å summere opp maskinvarekrav for Linux. Linux Hardware HOWTO (se avsnitt 1.9) inneholder en mer komplett liste over maskinvare som støttes av Linux.

Dementi: en god del maskinvare som støttes av Linux er for tiden i et utviklingsstadium. Noen distribusjoner kan, og andre kan ikke støtte disse eksperimentelle egenskapene. Dette avsnitt lister primært opp maskinvare som for en tid har blitt støttet og har vist seg å være stabile. Når du er i tvil, konsulter dokumentasjonen for distribusjonen av Linux som du bruker (se avsnitt 2.1 for mer informasjon om Linux-distribusjoner).

1.8.1 Grunnkort og krav til CPU

Linux støtter for tiden systemer med en Intel 80386, 80486, eller Pentium CPU. Dette inluderer all varianter av denne CPU typen, som 386SX, 486SX, 486DX, og 486DX2. Ikke-Intel kloner, som AMD og Cyrix prosessorer, virker også med Linux.

Hvis du har en 80386 eller 80486SX, ønsker du kanskje også å bruke en matte koprosessor, selv om den ikke er påkrevd ( Linux kjerna kan utføre FPU-emulering hvis du ikke har en matte koprosessor). Alle standard FPU-koplinger er støttet, som IIT, Cyrix FastMath, og Intel koprosessorer.

Grunnkortet må bruke ISA eller EISA buss arkitektur. Disse definerer hvordan systemet koples med periferienheter og andre komponenter på hovedbussen. De fleste systemer som selges i dag har enten ISA eller EISA buss. IBM's MicroChannel (MCA) buss, som finnes på maskiner som IBM PS/2, er ikke støttet nå.

System som bruker en lokal buss-arkitektur (for raskere video og disk aksess) er også støttet. Det er anbefalt hvis du har en standard lokal buss-arkitektur som VESA Local Bus (VLB).

1.8.2 Hukommelseskrav

Linux behøver meget lite hukommelse for å kjøre, sammenlignet med andre avanserte operativsystem. Du bør i det minste ha 2 megabyte RAM; men, det er sterkt å anbefale at du har 4 megabyte. Jo mer hukommelse du har, dess raskere vil systemet kjøre.

Linux kan støtte full 32-bit addresserekke for 386/486; med andre ord, vil all RAM utnyttes automatisk.

Linux vil kjøre greit med bare 4 megabyte RAM, inkludert alle tillegg som X Window, Emacs, osv. Men å ha mer hukommelse er nesten like viktig som å ha en raskere prosessor. 8 megabyte er mer enn nok for personlig bruk; 16 megabyte eller mer kan være nødvendig hvis du regner med tyngre brukerlast på systemet.

De fleste Linux brukere setter av en del av harddisken som veksellager (swap space), som brukes som virtuell RAM. Selv når du har mye fysisk RAM i din maskin, kan du ønske å bruke veksellager. Selv om veksellager ikke er noen erstatning for fysisk RAM, kan det la ditt system kjøre større applikasjoner ved å bytte ut ikke-aktive deler av koden til disken. Mengden av veksellager som du bør allokere avhenger av flere faktorer; vi vil komme tilbake til dette spørsmål i avsnitt 2.2.3.

1.8.3 Harddisk kontroller-krav

Du trenger ikke å ha en harddisk for å kjøre Linux; du kan kjøre et minimalt system komplett fra diskett. Men dette er sakte og meget begrenset, og de fleste brukere har uansett tilgang til harddisker.

Du må ha en AT-standard (16-bit) kontroller. Det er støtte i kjerna for XT-standard (8 bit) kontrollere; men de fleste kontrollere som brukes i dag, er AT-standard. Linux støtter alle MFM, RLL, og IDE kontrollere. De fleste, men ikke alle, ESDI-kontrollere er støttet --- bare de som kan emulere ST506 maskinvare.

Hovedregel for ikke-SCSI harddisk- og diskett-kontrollere er at hvis du kan aksessere enheten fra MS-DOS eller et annet operativsystem, burde du være i stand til å aksessere det fra Linux også.

Linux støtter også et antall populære SCSI disk-kontrollere, selv om støtte for SCSI er mer begrenset på grunn av de mange standarder for kontroller-grensesnitt. SCSI kontrollere som er støttet, inkluderer Adaptec AHA1542B, AHA1542C, AHA1742A (BIOS versjon 1.34), AHA1522, AHA1740, AHA1740 (SCSI-2 kontroller, BIOS 1.34 i Enhanced modus); Future Domain 1680, TMC-850, TMC-950; Seagate ST-02; UltraStor SCSI; Western Digital WD7000FASST. Kloner som er basert på disse kort skulle også virke.

1.8.4 Harddisk plass-krav

For å installere Linux vil du selvfølgelig trenge en viss mengde ledig plass på harddisken. Linux vil støtte mange harddisker i samme maskin; du kan allokere plass for Linux på tvers av mange disker hvis nødvendig.

Størrelsen på harddiskplass som du behøver avhenger mye av dine behov og hvor mye programvare du installerer. Linux er relativt liten som UNIX-implementering; du kunne kjøre et komplett system på 10 til 20 megabyte av diskplassen din. Men hvis du ønsker å ha rom til ekspansjon, og plass for større pakker som X Window, behøver du mer plass. Hvis du planlegger å tillate mange brukere å bruke maskinen, vil du måtte allokere lagerplass for filene deres.

Hvis du ikke har mye fysisk RAM (16 megabyte eller mer), vil du også mer enn sannsynlig ønske å allokere et veksellager, til bruk for virtuelle RAM. Vi vil diskutere alle detaljer ved installering og bruk av veksellager i avsnitt 2.2.3.

Hver distribusjon av Linux kommer vanligvis med noe litteratur som skulle hjelp deg å måle størrelsen av lagerplass avhengig av mengden av programvare du vil installere. Du kan kjøre et minimalt system med mindre enn 20 megabyte; et komplett system med alle tilleggsting på 80 megabyte eller mindre; og et meget stort system med rom for mange brukere og plass for framtidig utvidelse i 100-150 megabyte. Disse tall er bare ment som en antagelse; du vil måtte se nøyere på dine egne behov og mål for å avgjøre dine spesielle krav til lagerplass.

1.8.5 Monitor- og videoadapterkrav

Linux støtter alle standard Hercules, CGA, EGA, VGA, IBM monokrom, og Super VGA videokort og monitorer for vanlige tekst-baserte grensesnitt. Som en hovedregel, skulle videokort og monitorer som virker under et annet operativsystem som MS-DOS, også virke fint med Linux. Originale IBM CGA kort har problemer med snø på Linux, noe som ikke er særlig hyggelig for brukeren.

Grafiske miljø som X Window System har sine egne krav til videosystemene. Isteden for å liste opp disse kravene her, vil vi henvise til avsnitt 5.1.1. Kort sagt, for å kjøre X Window Systemet på din Linux-maskin, vil du behøve et av videokortene som er listet opp i det avsnittet.

1.8.6 Forskjellig maskinvare

Avsnittene over beskrev maskinvare som er påkrevd for å kjøre et Linux-system. Men de fleste brukere har flere tilleggs-enheter som tape og CD-ROM, lydkort, osv, og er interessert i om denne maskinvaren også støttes av Linux. Les videre.

1.8.6.1 Mus og andre pekeredskaper

Du vil bare i hovedsak bruke ei mus i et grafisk miljø som X Window Systemet. Men, flere Linux applikasjoner som ikke er laget for et grafisk miljø kan bruke mus.

Linux støtter alle standard serielle mus, inkludert Logitech, MM serien, Mouseman, Microsoft (2-knappers) og Mouse Systems (3-knappers). Linux støtter også Microsoft, Logitech, og ATIXL bussmus. PS/2 musas grensesnitt er også støttet.

Alle andre pekeredskap, som trackball, som kan emulere musen over, skulle også virke.

1.8.6.2 CD-ROM

Nesten alle CD-ROM bruker SCSI grensesnitt. Så lenge du har en SCSI-adapter som støttes av Linux, skulle din CD-ROM virke. En rekke CD-ROM har blitt verifisert til å virke under Linux, inkludert NEC CDR-74, Sony CDU-541, og Texel DM-3024. Sony's interne CDU-31a og Mistsumi CD-ROM disker er også støttet av Linux. Linux støtter standard ISO-9660 filsystem for CD-ROM.

1.8.6.3 Båndstasjoner

Det er flere typer båndstasjoner (tape drives) tilgjengelig på markedet. De fleste av de som bruker SCSI grensesnitt, skulle dermed være støttet av Linux. Blant disse verifiserte SCSI-tapestasjoner er Sankyo CP150SE; Tandberg 3600; Wangtek 5525ES, 5150ES, og 5099EN med PC36 adapter. Andre QIC-02 stasjoner skulle også fungere.

Drivere er for tiden under utvikling for flere andre båndstasjoner, som Colorado, som kan koples på diskettkontrolleren.

1.8.6.4 Skrivere

Linux støtter hele rekka av parallellskrivere. Hvis du er i stand til å få tak i skriveren din via parallellporten fra MS-DOS eller et annet operativsystem, burde du også være i stand til å aksessere den fra Linux. Linux skriverprogramvare består av UNIX standard lp og lpr programvare. Denne programvaren lar deg også skrive ut via et nettverk, hvis du har det tilgjengelig.

1.8.6.5 Modem

Som med skrivere, støtter også Linux hele rekka av seriemodem, både interne og eksterne. Det er en stor del telekommunikasjons-programmmer tilgjengelig for Linux, inkludert Kermit, pcomm, minicom, og Seyon. Hvis ditt modem er tilgjengelig fra et annet operativsystem på samme maskin, skulle du være i stand til å aksessere det fra Linux uten problemer.

1.8.7 Ethernet-kort

Mange populære Ethernetkort og LAN-adaptere er støttet av Linux.

Disse inkluderer:

De følgende kloner er rapportert å virke: Kloner som er kompatible med alle kort over, burde også virke.

1.9 Kilder til informasjon om Linux

Som du antakelig har gjettet, er det mange kilder til informasjon om Linux tilgjengelig i tillegg til denne boka. Det er flere bøker, ikke spesielt for Linux, men mer om UNIX generelt, som vil være viktig, spesielt for lesere uten tidligere UNIX-erfaring. Hvis du er ny i UNIX verden, foreslår vi spesielt at du tar deg tid til å lese grundig igjennom en av disse bøkene før du forsøker å vandre inn Linux-jungelen. Boka Learning UNIX Operating System, av Grace Todino og John Strang, er en spesielt god plass å starte.

Mange av de følgende informasjonskildene er tilgjengelig online i elektronisk form. Det betyr at du må har adgang til et online nettverk, som Internet, USENET, eller Fidonet, for å få tilgang til informasjonen som finnes der. Hvis du ikke har online adgang til alt dette materialet, kan du kanskje finne noen som kan gi deg utskrift av disse dokument. Les videre.

1.9.1 Online dokumenter

Hvis du har adgang til Internet, er det mange Linux dokument tilgjengelig via anonym FTP fra arkivsteder over hele verden. Hvis du ikke har direkte Internet adgang, kan disse dokumentene allikevel kanskje være tilgjengelig for deg: mange Linux distribusjoner på CD-ROM inneholder alle dokument som er nevnt her. De er også distribuert på mange andre nettverk, som Fidonet og CompuServe. Hvis du er i stand til å sende post til Internet steder, kan du også kanskje være i stand til å hente disse filene ved å bruke en av ftpmail serverne som elektronisk vil poste deg dokument eller filer fra FTP arkivsteder. Se tillegg C for mer informasjon om bruk av ftpmail.

Det er et stort antall FTP arkivsteder som har Linux programvare og relaterte dokument. En liste over velkjente Linux arkivsteder er gitt i tillegg C. For å redusere nettverkstraffikken, bør du alltid bruke FTP steder som er geografisk (nettverks-vist) nærmest deg.

Tillegg A inneholder ei liste over noen av Linux-dokumentene som er tilgjengelig via anonym FTP. Filnavn vil være forskjellig avhengig av arkivsted; de fleste steder oppbevarer Linux-relaterte dokument i docs underkatalog av Linux arkivområdet. På FTP stedet sunsite.unc.edu for eksempel, er Linux filer lagret i katalogen /pub/Linux, med Linux-relatert dokumentasjon i /pub/Linux/docs.

Eksempler på tilgjengelige online dokumenter er Linux FAQ, en samling av ofte stilte spørsmål (Frequently Asked Question) om Linux; Linux HOWTO dokumenter, som hver beskriver et spesielt aspekt av systemet --- inkludert Installation HOWTO, Printing HOWTO, og Ethernet HOWTO; og, Linux META-FAQ, en liste av andre kilder Linux informasjon på Internet.

De fleste av disse dokumentene blir også regelmessig postet til en eller flere Linux-relaterte USENET nyhetsgrupper; se avsnitt 1.9.4 under.

1.9.2 Linux på World Wide Web

Linux Documentation Home Page er tilgjengelig for World Wide Web brukere på URL

	http://sunsite.unc.edu/mdw/linux.html

Denne side inneholder mange HOWTOs og andre dokument i HTML-format, og pekere til andre steder av interesse for Linux brukere.

1.9.3 Bøker og andre publiserte arbeider

For tiden er det få publiserte verk spesielt om Linux. De fleste som bør nevnes er bøker fra Linux Documentation Project, et prosjekt båret ut over Internet til å skrive og distribuere et ekte sett av manualer for Linux. Disse manualene er analoge til dokumentasjonssett som er tilgjengelig med kommersielle versjoner av UNIX: de dekker alt fra å installere Linux, til som bruker å kjøre systemet, programmering, nettverk, kjerne-utvikling, og mer.

Linux Documentation Project manualer er tilgjengelig via anonym FTP på Internet, så vel som via postordre fra flere kilder. Tillegg A lister manualer som er tilgjengelige og beskriver hvordan du skal få tak i dem i detalj.

Det er ikke mange bøker om Linux spesielt tilgjengelig nå. Men det er et stort antall av bøker om UNIX generelt som selvfølgelig er anvendbare for Linux --- når det gjelder å bruke og programmere systemet er Linux ikke særlig forskjellig fra andre implementeringer av UNIX. Nesten alt du ønsker å vite om som bruker, og om programmering av Linux, finnes i kilder ment for et generelt UNIX publikum. Denne boka er faktisk ment å være et supplement til det store bibliotek av UNIX bøker som er tilgjengelig nå; her presenterer vi de viktigste Linux-spesielle detaljer og håper at du vil lete i andre kilder for mer dyptgående informasjon.

Rustet med et antall av gode bøker om bruk av UNIX, så vel som boka du holder i dine hender nå, skulle du være i stand til å takle det meste. Tillegg A inkluderer ei liste av anbefalte UNIX-bøker, både for UNIX-nybegynnere og UNIX-trollmenn.

Det er også et månedstidsskrift om Linux, kalt Linux Journal. Det blir distribuert over hele verden, og er en utmerket måte å komme i kontakt med mange utøvere i Linux fellesskapet ---spesielt hvis du ikke har adgang til USENET nyheter (se under). Se tillegg A for mer informasjon om abonnement på Linux Journal.

1.9.4 USENET nyhetsgrupper

USENET er et verdensomspennende elektronisk nyhet- og diskusjonsforum med en stor kontingent av såkalte nyhetsgrupper --- diskusjonsforum for bestemte emner. Mye av utviklingen av Linux har blitt utført over bølgene til Internet og USENET, og ikke overraskende er det et antall av USENET nyhetsgrupper tilgjengelig for diskusjon om Linux.

Den opprinnelige Linux nyhetsgruppa var alt.os.linux, og ble opprettet for å flytte noen av diskusjonene om Linux ut av comp.os.minix og forskjellige postlister. Snart ble trafikken på alt.os.linux så stor som nyhetsgruppe i comp hierarkiet som det var fullmakt til; en avstemning ble holdt i februar 1992, og comp.os.linux var skapt.

comp.os.linux ble raskt en av de mest populære (og største) USENET grupper; mer populære enn enhver annen comp.os gruppe. I desember 1992, ble en avstemning holdt for å dele nyhetsgruppen for å redusere trafikken; bare comp.os.linux.announce klarte avstemmingen. I juli 1993, ble gruppa endelig delt inn i et nytt hierarki. Nesten 2000 folk stemte om comp.os.linux reorganisering, og gjorde den til den største USENET Call For Votes noengang.

Hvis du ikke har direkte USENET adgang, men er i stand til å sende og å motta elektronisk post fra Internet, er det post-til-nyheter broer (gateways) tilgjengelig for hver av nyhetsgruppene under.

comp.os.linux.announce

comp.os.linux.announce er en diskusjonsledet (moderated) nyhetsgruppe for annonser og viktig post om Linux-systemet (som feilrapporter, viktige rettinger av programvaren, osv). Hvis du i det hele tatt skal lese en Linux-nyhetsgruppe, les denne. Ofte blir ikke viktig post i denne gruppa kryss-postet til andre grupper. Denne gruppa inneholder også mange periodiske postutsendelser om Linux, inkludert mange av online-dokumentene som ble beskrevet i siste avsnitt og listet i tillegg A.

Post til denne nyhetsgruppa må godkjennes av diskusjonsleder, Matt Welsh og Lars Wirzenius. Hvis du ønsker til bidra med noe til denne gruppa, kan du i de fleste tilfeller bare poste artikkelen på vanlig måte (ved å bruke Pnews eller hvilken post-programvare du har tilgjengelig); nyhets-programmet vil automatisk videresende artikkelen til diskusjonslederen for godkjenning. Men hvis ditt nyhetssystem ikke er satt opp korrekt, må du poste artikkelen direkte; (submission) addressen er

linux-announce@tc.cornell.edu.

Resten av Linux nyhetsgruppene listet under, er uten diskusjonsledelse.

comp.os.linux.help

Denne er av de mest populære Linux nyhetsgruppene. Den er for spørsmål og svar om bruk, oppsett, og ellers å kjøre et Linux-system. Hvis du har problemer med Linux, bør du poste til denne nyhetsgruppa, og forhåpentligvis motta et svar fra noen som kanskje er i stand til å hjelpe. Men det er sterkt å anbefale at du leser all tilgjengelig Linux dokumentasjon før du poster spørsmål til denne nyhetsgruppa.

comp.os.linux.admin

Denne nyhetsgruppa er for spørsmål og diskusjon om å kjøre et Linux-system, og vanligst i et aktivt, flerbrukermiljø. All diskusjon om administrative emner om Linux (som pakking av programvare, backup, brukerhåndtering, osv) er velkommen her.

comp.os.linux.development

Dette er en nyhetsgruppe for diskusjoner om utviklingen av Linux-systemet. Alle emner relatert til kjerne- og systemprogram-utvikling bør diskuteres her. Hvis du for eksempel skriver en kjernedriver og trenger hjelp med bestemte aspekter av programmeringen, ville dette være stedet å spørre. Denne nyhetsgruppa er også for diskusjoner om retningen og målene bak Linux-utviklingen, som beskrevet (litt) i avsnitt 1.6.

Det bør merkes at denne nyhetsgruppe ikke er (teknisk) for diskusjoner om utviklingen av programvare for Linux, men heller for diskusjoner om utviklingen av Linux. Det vil si at emner som har med applikasjons- programmering under Linux skulle bli diskutert i en annen Linux nyhetsgruppe; comp.os.linux.development er om å utvikle selve Linux-systemet inkludert kjerna, systembibliotek, osv.

comp.os.linux.misc

Denne nyhetsgruppe er for all diskusjon som ikke helt passer inn i andre Linux- grupper. Helt bestemt burde forsvarskamp (uopphørlige Linux versus Windows NT tråder, for eksempel), plasseres her, og ikke i tekniske Linux-grupper. Alle ikke-tekniske eller metadiskusjoner om Linux bør forbli her i comp.os.linux.misc.

Man bør legge merke til at nyhetsgruppe comp.os.linux, som opprinnelig var eneste Linux- gruppe, har blitt erstattet av et nytt hierarki av grupper. Hvis du har adgang til comp.os.linux, men ikke til de nyere Linux gruppene listet over, be din nyhetsadministrator om å opprette nye grupper på systemet ditt.

1.9.5 Internet postlister

Hvis du har adgang til Internet elektronisk post, kan du delta i flere postlister selv om du ikke har USENET-adgang. Merk at hvis du ikke er direkte på Internet, kan du delta i en av disse postlistene så lenge du er i stand til å utveksle elektronisk post over Internet (for eksempel, UUCP, FidoNET, CompuServe, og andre nettverk har alle adgang til Internet-post).

Postlista Linux Activists er primært for Linux utviklere og folk som er interessert i å hjelpe til med utviklingsprosessen. Dette er en fler-kanal postliste, og du kan slutte deg til en eller flere kanaler basert på dine spesielle interesser. Noen av de tilgjengelig kanalene er: NORMAL, for generell Linux-relaterte emner; KERNEL, for utviklingen av kjerna; GCC, for diskusjoner om gcc kompilatoren og biblioteks-utviklingen; NET, for diskusjoner om TCP/IP nettverkskode; DOC, for emner om det å skrive og distribuere Linux-dokumentasjon; og mer.

For mer informasjon om Linux Activists postlista, send post til

	linux-activists@niksula.hut.fi

Du vil motta en liste over alle tilgjengelige kanaler, inkludert informasjon om hvordan abonnere og stoppe abonnement på bestemte kanaler på lista.

Flere mer spesielle postlister om og for Linux finnes også. Den beste måte å finne ut om disse er å følge annonsering i Linux USENET nyhetsgruppene, så vel som å lese lister over publikums-tilgjengelige postlister, som periodisk postes i USENET gruppa news.answer

1.10 Få hjelp

Du vil utvilsomt trenge noe assistanse i løpet av dine utforskninger i Linux-verdenen. Selv de dyktigste UNIX-trollmenn blir av og til satt ut av spillet av noen eiendommeligheter eller sider ved Linux, og da, når du trenger det, er det viktig å vite hvordan og hvor du kan finne hjelp.

Hovedmåten å få hjelp på i Linux er via Internet postlister og USENET nyhetsgrupper, som omtalt i avsnitt 1.9. Hvis du ikke har online aksess til disse kilder, kan du kanskje finne lignende Linux diskusjonsforum på andre online tjenester, som på lokale BBS's, CompuServe, osv.

Flere bedrifter gir kommersiell støtte for Linux. Disse vil la deg betale et abonnement som vil tillate deg å ringe konsulenter om hjelp med dine problemer i Linux. Tillegg B inneholder ei liste av Linux-leverandører som gir kommersiell støtte. Men, hvis du har adgang til USENET og Internet-post, vil du finne gratis støtte der som er akkurat like nyttig.

Ved å huske de følgende råd, vil dine erfaringer med Linux bli mye bedre og gjøre det lettere å finne hjelp til dine problem.

Konsulter all tilgjengelig dokumentasjon ... først! De første ting du bør gjøre når du møter et problem er å se i de forskjellige informasjonskildene som er listet opp i avsnitt 1.9 og i tillegg A. Disse dokument ble møysommelig skrevet for folk som deg --- folk som trenger hjelp med Linux-systemet. Selv bøker skrevet for UNIX generelt, er anvendelige for Linux, og du skulle benytte deg av dem. Du vil meget sannsynlig finne svar på dine problem et eller annet sted i denne dokumentasjon, selv om det kan se umulig ut.

Hvis du har adgang til USENET-nyheter eller andre Linux-relaterte postlister, vær nøye med virkelig å lese informasjon der før du sender post om hjelp med problemene dine. Mange ganger er løsninger på felles problemer ikke enkelt å finne i dokumentasjon, men isteden er de godt dekket i nyhetsgrupper og postlister for Linux. Hvis du bare sender post til disse gruppene, og ikke leser posten, ber du om bråk.

Lær deg å verdsette eget vedlikehold. I de fleste tilfeller er det langt å foretrekke med selvstendig undersøkelse og utforskning av egne problem, før du ber om ekstern hjelp. Du ba, når alt kommer til alt om det, ved i første omgang å kjøre Linux! Husk at Linux handler om hacking og å fikse problemene selv. Det er ikke et kommersielt operativsystem, og ikke gjør det forsøk på å se ut som et. DU dør ikke av å hacke. Faktisk vil det lære deg mye om systemet for å utforske og løse problemene selv --- kanskje til og med nok til at du en dag kan kalle deg selv en Linux guru. Lær deg å verdsette verdien av system-hacking, og hvordan du fikser problemene selv. Du kan ikke regne med å kjøre et komplett, hjemmebrygget Linux-system uten en viss grad av håndverk.

Vær rolig. Det er viktig å motstå å bli frustrert av systemet, for enhver pris. Ingenting oppnås ved å bruke en øks --- eller verre, en kraftig elektromagnet --- på ditt Linux-system i et øyeblikks sinne. Forfatteren har funnet at å slå en punchball eller et lignende livløst objekt er en ypperlig måte til å bli kvitt tilfeldige stressangrep. Etter som Linux blir modent og distribusjoner blir mer stabile, håper vi at disse problem vil forsvinne. Men til og med kommersielle UNIX-implementeringer kan til tider være problematiske. Når alt annet svikter, len deg tilbake, ta noen dype åndedrag, og angrip problemet igjen når du føler deg avslappet. Din forstand og bevissthet vil være klarere.

Avstå fra å sende støyende post. Mange folk gjør feil når de sender post eller beskjeder og ber om forhastet hjelp. Når du kommer opp i problem, ikke --- vi gjentar, --- ikke styrt med en gang til din nærmeste terminal og post en beskjed til en av USENET nyhetsgruppene for Linux. Ofte vil du finne dine egne feil fem minutter senere og dermed befinne deg i en merkelig forsvars-situasjon for din egen tilgjengelighet i et offentlig forum. Før du poster noe til en av Linux postlistene eller nyhetsgruppene, forsøk først å løse problemet selv, og vær absolutt sikker på hva problemet er. Reagerer ikke systemet når du slår det på? Kanskje er ikke kontakten koplet til .

Hvis du sender post og ber om hjelp, gjør det verdt bryet. Hvis alt annet svikter, ønsker du kanskje å poste en beskjed om hjelp i alle elektroniske forum for Linux, som USENET nyhetsgrupper og postlister. Når du sender post, husk at folk som leser posten din ikke er der for å hjelpe deg. Nettverket er ikke din personlige konsulenttjeneste. Derfor, det er viktig å opptre så høflig, kort, og informativt som mulig.

Hvordan kan en oppnå dette? Først bør du inkludere så mye (relevant) informasjon om ditt system og dine problem som mulig. Å poste enkle spørsmål som Jeg får ikke e-post til å virke vil antakelig ikke hjelpe deg hvis du ikke inkluderer informasjon om ditt system, hvilken programvare du bruker, hva du har gjort hittil og hva resultatet ble. Når du inkluderer teknisk informasjon, er det vanligvis en god ide å inkludere generell informasjon om versjon(er) på dine program (Linux kjernas versjon, for eksempel), så vel som en kort oppsummering av din maskinvarekonfigurasjon. Men, ikke overdriv --- informasjon om merke og type monitor som du har, er antakelig irrelevant hvis du forsøker å konfigurere nettverks-programvare.

For det andre, husk at du trenger å gjøre noen forsøk --- om enn hjelpeløse --- på å løse dine problem før du går ut på Nettet. Hvis du aldri har forsøkt å sette opp elektronisk post, for eksempel, og først planlegger å spørre folk på Nettet hvordan du gjør det, da begår du en stor feil. Det er mange dokument tilgjengelig (se avsnitt 1.9) om hvordan få startet med mange vanlige ting i Linux. Hensikten er å få deg så langt som mulig på egen hånd, og så først kan du be om hjelp hvis og når du står helt fast.

Husk også at folk som leser din beskjed, om enn hjelpsomme, av og til kan bli frustrert av å se det samme problem igjen og igjen. Vær sikker på virkelig å lese Linux nyhetsgrupper og postlister før du poster dine problem. Mange ganger har løsningen på dine problem blitt diskutert gjentatte ganger, og alt som trengs for å finne det, er å bla igjennom de nåværende beskjeder.

Til sist; når du poster til elektroniske nyhetsgrupper og postlister, forsøk å være så høflig som mulig. Det er mye mer effektivt og nyttig å være høflig, direkte, og informativ --- flere folk vil være villige til å hjelpe deg hvis du opptrer i en høflig tone.

Unngå at nettverket utsettes for slitasje ved å holde båndbredden så lav som mulig, og ved å være meget oppmerksom på andre kilder av informasjon som er tilgjengelig. Nettverket er en utmerket måte å få hjelp med dine Linux-problem --- men det er viktig å vite hvordan du bruker nettverket effektivt.