Høgskolen i Vestfold : Samlokaliseringsprosjektet : Læresenter

 

Høgskolebiblioteket som læringssenter
Prosjektoppgave i INFO10, Videreutdanning for bibliotekarer i referansearbeid ved Høgskolen i Oslo

av bibliotekar Grethe Lund, Høgskolen i Vestfold


Innhold:

  1. Hva er et læringssenter?
  2. Studietur til England
  3. Læringssenter i Malmø
  4. Planer for læringssentre i Norge
  5. Tilbake til Høgskolen i Vestfold

    Referanser
    Litteraturliste

 

1. Hva er et Læringssenter?

Idéen bak et læringssenter er å lage et fysisk rom for integrering av fag og informasjonssøking Samtidig er idéen om biblioteket som et fysisk «rom» forlengst sprengt med datateknologien tilgjengelig fra alle rom i høgskolen - og hjemmefra. Et læringssenter er et sted for faglig integrering mellom undervisningspersonale og studenter fra ulike avdelinger, IT-personale og bibliotekpersonale. Noe av formålet med de nye høgskolene og med fysisk samlokalisering, er faglige gevinster ved integrering (Egeland, 1998). Hva man velger å integrere, kan være forskjellig fra sted til sted, men tanken er å samle pedagogiske ressurser på et fysisk sted: bibliotek, IT-arbeidsplasser, veiledning og tverrfaglige ressurser.

Begrepet kommer fra «Learning Resource Center» i England og USA og kan forstås som «et fysisk miljø tilrettelagt for læring» (Fagerli, 1997a). Siden det i HVE's strategiske plan 1998-2001 står: «Vår hovedoppgave er å tilrettelegge for læring...», er læringssenterplanene helt i tråd med skolens målsetning. Læringssenter-begrepet kan dekke flere forskjellige modeller, men blir brukt når flere ulike støttefunksjoner slås sammen til en organisatorisk enhet, vanligvis bibliotek og IT. Utviklingen startet ved universiteter i USA i 70- og 80 åra og spredte seg videre til England.

Det skjer og har skjedd store endringer i undervisnings- og læringsmønsteret de siste årene, og utviklingen har spredd seg videre også til Norge. Dels dreier det seg om knappe økonomiske ressurser i forhold til tidligere måter å undervise på: færre lærere, færre forelesninger og større klasser. Dels dreier det seg om nye metoder for å lære: problembasert læring (PBL).

Læringsprosessen vektlegges mer enn selve innholdet i læringen. Å lære å oppsøke kilder blir viktigere enn å pugge, det meste av tillært faktakunnskap er glemt i løpet av meget kort tid (Bertnes, 1997), og så mye som 75-80 % av tillært faktakunnskap bortfaller allerede etter et år (Problembaserad inlärning, 1993).

Der PBL blir brukt, blir biblioteket vanligvis trukket inn i prosessen ved å delta i veiledningen, og biblioteket merker økt aktivitet. Særlig de høgskolene som har helsefagutdanning, har merket at PBL er tatt i bruk som studiemetode, det samme gjelder medisin- og jusstudiene ved universitetene. Dette er jo også studier som «går raskt ut på dato».

Et annet begrep i endrede læringsmønstre er «ressursbasert læring». Pensum trer i bakgrunnen og «ressurslister» dukker opp. Det blir mindre forelesninger, mer gruppearbeid, studentene må oppsøke kildene for læring, iflg. G. Bulpitt ved Sheffield Hallam University (Bergan, 1998a)

Det snakkes mye om livslang læring: vi lærer ikke «en gang for alle», men må stadig oppdateres. Det blir viktig å lære metoden for å finne informasjon. Studentene trenger mye veiledning og motivasjon for å tilegne seg disse metodene.

«Det er hva individer eller grupper gjør med data, informasjon og kunnskap hentet fra bibliotekets ressurser som leder til videre kunnskap, og kanskje visdom», fritt oversatt fra plandokumenter for læringssenter ved et universitet i Minnesota (Ewing, 1996). Siden metoden for informasjonssøking blir en viktig faktor i tilegnelsen av faget, vil også bibliotekarbeidet måtte dreie seg mer om pedagogikk, og pedagogenes arbeid må dreie seg mer om informasjonssøking.

«Et læringssenter oppstår når ulike faglige støttefunksjoner slås sammen til en organisatorisk enhet... Bibliotekets viktigste mål er å støtte institusjonens eksistensberettigelse: produksjon av kompetente kandidater.» (Fagerli, 1997a). Fagbibliotekene og IT-sentrene trenger å utvikle god integrasjon med undervisning og faglig virksomhet.

Studiekvalitetsutvalget ved Høgskolen i Stord/Haugesund sier i sitt drøftingsdokument: «Den lærende må selv konstruere ny kunnskap på grunnlag av erfaringer og tidligere kunnskap». (Studiekvalitetsutvalget, 1998) De bruker også begrepet «Praksisforankret læring» og siterer følgende kinesiske ordtak:

«Det jeg hører, glemmer jeg.
Det jeg ser, husker jeg.
Det jeg gjør, lærer jeg.»
 
 

2. Studietur til England

Av Englands over 100 universiteter har over halvparten etablert slike læringssentre, og Sheffield Hallam University har gått lengst. Det er bygd ca. 100 nye akademiske bibliotek i England de siste 5 åra. Siden universitetene i England konkurrerer om studentene, er det viktig å ha en god akademisk anseelse. Læringssenteret kan være en medvirkende faktor ved siden av fagplaner, lærerkrefter og resultater.

Sheffield Hallam University Adsett Centre
Læringssenteret ble opprettet i 1996, og er regnet for å være det senteret som har kommet lengst på området, ved at det ligger en klar filosofi bak prosjektet. Motto for læringssenteret er «Taking learning into the 21st century». Mange grupper fra Norge har vært der på studietur, og dit dro også koordineringsgruppa for samlokalisering av Høgskolen i Vestfold i november 1998.

Vi opplevde et bygg med spennende arkitektur, myldrende aktivitet over alt, åpne løsninger der man ser gjennom lokalene både på tvers og gjennom etasjene. Ideen var å vise hvor ressursene befinner seg, og at aktivitet skal synes og høres. Aktive studier lager lyd. Det skal ikke være stille, studentene foretrekker å være der andre er - og er vant til å jobbe med lyd rundt seg.

Læringssenteret betjener 10 000 studenter. Bygget dekker 11 000 m2 i 7 etasjer og er et nybygg i tilknytning til eldre bygningsmasse. Det er et landemerke midt i Sheffield sentrum. Hver etasje har en egen informasjonsskranke og etasjene har hver sine emner. Det finnes ingen stille-lesesal. Lokalene er svært fleksible, med kabling i gulvet, gulv som tåler flytting av vegger og hyller med bøker etter behov.

Vi var så heldige å få treffe «guruen» Graham Bulpitt som er direktør ved læringssenteret. Han sa at Læringssenteret er et integrert miljø, forberedt på endringer innen undervisning og læring og på endringer i informasjonsteknologi. Utnytting av disse mulighetene, og en kostnadseffektiv utnytting av knappe ressurser, var viktige mål for læringssenteret. Man fikk stadig flere studenter, og samtidig stadig reduksjon av midler. Studentene opplever redusert lærerkontakt, færre forelesninger - de må gjøre mer på egen hånd. Samtidig er det slik at en lærer bedre ved «learning by doing». Dette krever et støttemiljø, og det er dét læringssenteret skal gi. Dette støttemiljøet består av ressurser for å kunne arbeide integrert med et bredt spekter av materiale, utstyr og tjenester - og et dyktig personale som kan hjelpe til i læreprosessen.

Her kalles alle ansatte informasjonsmedarbeidere (ikke bibliotekarer). Personalet i informasjonsskrankene skal kunne svare på både IT- og bibliotekspørsmål. De blir kurset for å øke sin kompetanse ved en felles intern opplæring med felles mål, et kurs som ble kalt «the learning curve». Det ble understreket at det er viktig å få til et samarbeid mellom yrkesgruppene som partnere - viktig å respektere hverandres kvalifikasjoner. Integreringen må være gjennomtenkt i forhold til service: «det er det samme hvem som hjelper deg, bare du får hjelp til å løse problemet». Målet er bedre utnyttelse av personalet og at studentene skal få hjelp til flere ting på samme sted.

I Sheffield deltar informasjonsspesialister (fagreferenter) i team med undervisningspersonalet når det utarbeides fagplaner og pensumlister. De bidrar med sin kompetanse på hvilke læringsressurser som finnes innen faget. Informasjonsspesialistene underviser også studentene i informasjonsferdigheter integrert i fagene - og helst knyttet til et prosjekt eller en oppgave. De ansatte hadde opplevd å få økt anseelse i institusjonen etter opprettelsen av læringssenteret med sine fagteam. En viktig faktor i kontakten med fagmiljøene, var å delta på avdelingsstyremøter der det utarbeides strategier og der det velges hvilke studieretninger det skal satses på.

Informasjonsspesialistene hadde ikke skrankevakter. De skulle fokusere på fagutvikling og læring. Det var «senior information advisors» som betjente skrankene, som fantes i annen hver etasje. Brukerstøtten ved PC'ene, så ut til å fungere bra. Vi så personale og studenter løse problemer sammen flere steder. Iflg. deres «student charter», et kvalitetssikringsdokument, har personalet som mål å svare på 75 % av spørsmålene øyeblikkelig, mens spesialoppgaver skal løses innen 3 dager.

Besøket er på 10 000 hver dag. Halvparten av studentene er innom hver dag og over 90 % er innom minst en gang i uka. Det var m.a.o stor aktivitet der hele dagen, og det ble bemerket at det fantes PC'er ved gruppebordene. Praktisk!

Ved siden av de vanlige bibliotekfunksjonene, IT-utstyr og tilgang til databaser, edb-baserte læringsprogram, tekstbehandling, m.m., fantes også mulighet for å se video, TV og høre på lydopptak. Produksjonsmuligheter og utstyr for TV/video, foto, grafisk design og multimedia var også tilgjengelig. Arbeidsplasser var lagt til rette for alle disse aktivitetene, og seminar-, møte- og undervisningsrom hadde utstyr for data- /audiovisuell presentasjon. Papirløst var det heller ikke: de hadde 35 000 utlån pr. uke! Universitetets forlagstjeneste var også lagt til læringssenteret.

Budsjett-kutt hadde de ikke unngått: de hadde ønsket seg 400 PC'er og fått 250.
Det var lagt til rette for heldøgns-åpent, men det var foreløpig satset på god service i åpningstiden: kl. 8.45 - kl. 21.00. Det var også åpent midt på dagen i helgene.

I toppetasjen holdt Learning and Teaching Institute til, et ressurssenter for undervisningspersonalet, der man drev med pedagogisk forskning og utvikling av nye lærings- og undervisningsformer. Her hadde ikke studentene fri adgang. Noe av nøkkelen til suksessen lå nettopp i det at dette pedagogiske ressurssenteret var integrert i læringssenteret. Her ble det jobbet med læring innenfor alle universitetets fagområder.

Derby University

Dette læringssenteret lignet mer på et tradisjonelt bibliotek med tydelige skiller mellom forskjellige funksjoner både i forhold til student-arbeidsplasser: lesesal, PC-plasser og gruppearbeid i hver sine arealer i forhold til trafikk og støy, og forskjellige personalgrupper (her hadde man spesialisert seg på det man kan best). Selv om bibliotek og IT-funksjoner var samlokalisert, så det ikke ut til å være integrert i noen særlig grad.

Universitetet har 12 000 studenter, hvorav 80 % i nærheten av læringssenteret i Kedleston Road. Universitetet var også lokalisert på 4 andre områder i Derby.
Læringssenteret åpnet i 1997. Seks tusen kvadratmeter var fordelt på 4 etasjer. Man hadde 75 ansatte, hvorav 22 bibliotekarer. Vi møtte lederen for læringssenteret, Gordon Brewer. Han kunne fortelle at de hadde 5000 besøk pr. dag, innenfor åpningstiden fra kl. 9.00 til kl. 22.30. Utlån og veiledning foregikk fram til kl. 21.00. Også lørdager og søndag var det åpent, riktignok i begrenset omfang og uten utlån og veiledning.

Læringssenteret hadde 1200 student-arbeidsplasser, 300 av dem med PC. Studentene klaget over at for få av dem hadde internett-tilknytning.Vi så ikke noe personale ved maskinene for å hjelpe studenter med problemer. Førti CD-ROM'er var tilgjengelig i universitetets nettverk. Ti prosent av budsjettet gikk med til CD-ROM'er og lisenser for abonnement på fulltekst-baser. Det var 4 grupperom, og 2 til var under bygging. Et grupperom som skulle bygges om til «drop-in-centre», skulle avhjelpe behovet for opplæring, men det skulle bare betjenes av student-assistenter som skulle jobbe noen timer pr. uke. Det hørtes ikke ut til at læringssenter-personalet skulle bruke denne lab'en til undervisningsformål. Kanskje et økonomisk spørsmål?

Arealene var inndelt etter funksjoner med åpent trapperom i midten og støyarealene nærmest trappene. Selv om det var åpne løsninger hele veien, var bokarealene brukt som støydempere mellom stille lesesalsarealer og arealer med lyd: PC-arbeidsplasser og arealer for gruppearbeid.

Det var kun en skranke: i 1. etasje ved inngangen. Der var det utlånsskranke, IT-hjelpskranke og emne-informasjonsskranke plassert hver for seg, men ved siden av hverandre. Bibliotekarene skulle være emnespesialister på hver sine områder inndelt i 7 emnegrupper som dekket universitetets fagområder. Integrering med fagmiljøene som vi hadde hørt mye om i Sheffield, ble ikke trukket fram som viktige faktorer ved etableringen av dette læringssenteret. Læringssenteret var sentralt plassert i forhold til studentenes trafikkarealer: bokhandel, kantine, service-disk m.m.

Vi spurte om hvilke visjoner de hadde for de neste 5 årene. De var usikre på om de ville trenge å utvide med en ny bygning. Ville samlingene fortsette å øke nå som det ble mer nettarbeid? I hvilken grad ville det bli mer fjernstudenter slik at studentene ville komme til å jobbe hjemmefra? Ca. ¼ av studentene har tilgang på nettet hjemmefra pr. idag. De trodde ikke at PC'ene og veiledningen på læringssenteret ville komme til å bli overflødig. Tendensen her som de andre stedene vi besøkte var: «a shift from teaching to learning».
 
 

University of Luton

Læringssenteret befinner seg på Park Square Campus, som ligger midt i byen. Det åpnet i november 1997 og var Englands nest nyeste universitet etter at det nå hadde skiftet status fra college til universitet. Universitetet har 15 000 studenter fordelt på 3 campus'er.

Det var bygd i flere etapper, og bar preg av det. En vanskelig bygning å orientere seg i, stor og «rotete». Man måtte vise adgangstegn to ganger for å komme inn i læringssenteret. Man var redd for misbruk av datamaskiner og materiell, vinduer kunne ikke åpnes (så man ikke skulle kaste bøker ut!), mye restriksjoner på bruken av de mange PC'ene. Plasseringen av læringssenteret midt i sentrum av en stor by var nok årsaken til alle restriksjonene.

Her var 8000 m2 fordelt på 4 etasjer i den ene delen av bygget og på 2 etasjer i den andre. Det var veldig klare skiller mellom datalab og bibliotekfunksjoner. Store deler av bibliotek-arealene var også stille-arealer, (uvant for oss som bare har det stille på lesesalene). Den adskilte datalab'en som kun var stengt kl. 02.00 - kl. 06.00 om natta (så personalet skulle få sove litt!), var veldig populær - lettere å få tilgang på maskiner, og raskere nettilknytning om natta. Her var 250 pentium-maskiner tilgjengelige, noen kun for e-post, noen for internett og andre for andre oppgaver, de fleste kunne forhåndsreserveres for en begrenset periode. At tiden ble overholdt, var selvregulerende p.g.a. køen. Eget personale tok seg av hjelp på denne lab'en.

Nettverket så ut til å fungere bra da vi var der. Det var nylig investert i ny teknologi som gjorde ting raskere, men farten på internett-tjenester var ikke like god. Bibliotek-arealene var åpne til kl. 22.00. En del PC'er var også plassert i bibliotekarealene. Også i Luton var det åpent på dagtid lørdager og søndager.

Vi la spesielt merke til et eget data-undervisningsrom, «training suite», der det ble holdt kontinuerlig opplæring i forskjellige programmer og søkeverktøy. Dette rommet var plassert i bibliotekarealene.

Læringssenteret hadde et personale på 80 fordelt på 3 campus'er, 50 på Park Square - og av disse var 17 IT-personale. 35 av de ansatte hadde et stort felles kontorlandskap rett bak veiledningsskranken. Siden ikke alle var på kontorplassen sin samtidig, hadde de hver sine skuffeseksjoner på hjul som kunne skyves inn under den kontorpulten som var ledig.

Vi ble mottatt av direktøren Tim Stone i den delen av bygget hvor Media-senteret holdt til, i 3. etasje i en gammel bygning ved siden av læringssenteret. Her var det 3 TV-studioer, lydstudio og fotostudio. Mediasenteret ble brukt av mediastudentene og til produksjon av læremidler for universitetets ansatte. Han sa at de ønsket å integrere også Media-senteret i læringssenteret, siden det hører hjemme på et sted der man vil samle alle læringsressurser, men plass og budsjetter tillot ikke det foreløpig.

Vår medbragte IT-konsulent var ikke imponert over det han så av maskiner eller hvordan nettverkene så ut til å fungere. De fleste PC'ene var små og «gamle», relativt få hadde multimedia og internett-muligheter. Det kommer vel av at disse sentrene ble etablert i 1996/97 og planlagt et par år før. Der, som i Norge, var det vel planlagt for dagens behov. Det er nok viktig og lurt å ta seg råd til å se noen år fram i tid når det først investeres i datautstyr!

Det var en studietur som satte igang en del tanker rundt hvordan vi kan lage et læringssenter tilpasset våre forhold ved en middels stor høgskole etter norske forhold. Vi var 20 personer fra forskjellige fagavdelinger, de fleste var undervisningspersonale. To var bibliotekarer og én var IT-konsulent.
 
 

3. Læringssenter i Malmø

I forbindelse med nybygg og samlokalisering, har mange interessert seg for hva som foregår i England. Det ser ut til å være særlig i Sverige og Norge man har sett på hvilke erfaringer man kan ta med seg i planene for nye prosjekter.

I Sverige er det særlig Högskolan i Malmö som har slike planer for sitt nye høgskolebibliotek, Niagara, som skal stå ferdig i 2001. Her kaller man biblioteket «kunnskapssentrum». Foreløpig holder de til i midlertidige lokaler i Trollhättan og har 8 000 studenter, fullt utbygd i 2004 vil de ha 15 000 studenter.

Åtte bibliotekarer og 4 IT-teknikere er knyttet til biblioteket pr. idag, og flere skal ansettes. Der biblioteket er plassert nå, er det 70 PC-arbeidsplasser. Ved planleggingen av det nye læringssenteret var det lagt stor vekt på fleksibilitet i innredningen. Målsetningen er å skape variasjon i miljøet, at man skal kunne studere i grupper og enkeltvis og at alt elektronisk skal kunne flyttes.

Spesielt for denne høgskolen er at de ikke har fakulteter, men utdanningsområder på tvers som: Teknikk og økonomi, Helse og samfunn, Kunst og kommunikasjon, Natur og Ressurshusholdning. De har også et Senter for kompetanseutvikling for de som trenger videreutdanning. Malmø har høy arbeidsløshet, og høgskolen vil heve befolkningens kompetanse på arbeidsmarkedet for å sikre framtidens arbeidskraft. Man retter seg mot grupper som ikke er vant til å studere og har fått tilskudd til brukeropplæring for slike grupper. Biblioteksjefen, Tove Persson, sier at det dreier seg om en ny type student som det er stimulerende for bibliotekarene å jobbe med.

Den pedagogiske modellen er problembasert læring. Studentaktiv arbeidsmåte vil gjøre grensene mellom pensumlitteratur og annen litteratur mer flytende. En av hovedkomponentene i utdanningen er informasjonssøking. Man planlegger ikke å bygge opp store samlinger med trykt materiale, siden man regner med en dreining mot elektroniske medier. Om det nye læringssenteret ved høgskolen i Malmø sier biblioteksjefen, at uansett hva som skjer i framtiden, vil bibliotekets rolle i kunnskapssamfunnet være sentral (Rabe, 1998).
 
 

4. Planer for læringssentre i Norge

Etter at Graham Pulpitt foreleste for bibliotekledermøtet ved de statlige høgskolene høsten 1996, forsøker flere å tilrettelegge for utvikling av læringssentre også i Norge, og som regel i sammenheng med nybygg. Det gjelder høgskolene i Agder, Akershus, Haugesund/Stord, Hedmark, Oslo og Sogn og Fjordane. Ved Høgskolen i Bergen vedtok styret våren 1998 å gå videre med en samordning av ulike støtte-funksjoner, bl.a. bibliotek og IT.

Ved Høgskolen i Oslo vil høgskolebiblioteket etter åpningen i Pilestredet Park i år 2000 bestå av 4 betjeningssteder. Ved 2 av avdelingene (Ingeniørutdanningen og Journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag), er de fysiske forholdene lagt til rette for en utvikling mot læringssentre. På Fellesbiblioteket, Bislet startet man i 1997 et prosjekt for funksjonell og fysisk omorganisering av bibliotektjenesten til et læringssenterorientert bibliotek. Det nye fellesbiblioteket i Pilestredet Park (tidligere Rikshospitalets lokaler) er under planlegging, og vil også tilrettelegges etter læringssentermodellen.
Ved HiO ser man minst to utfordringer i forhold til utvikling mot et eller flere læringssentre ved institusjonen. Den ene er en fysisk og organisatorisk tilrettelegging innenfor rimelig faste rammer. Den andre utfordringen er av pedagogisk art: hvordan hente ut de pedagogiske fordelene? (Fagerli, 1997b).

Den fysiske tilretteleggingen er enklest. Det er ikke vanskelig å bygge om bibliotek, lesesaler og datarom til et felles fysisk areal: et læringsressurssenter. Fagerli mener at den organisatoriske tilretteleggingen krever mer omtanke. Som grunnprinsipp burde den inneholde flest mulig brukerstøttefunkjsoner; bibliotek, AV-seksjon og IT brukerstøtte. Funksjoner som publisering, trykkeri, bokhandel og pedagogisk utviklingssenter kan også, som i Sheffield, integreres.

Det første nødvendige grep er allerede gjort: det er etablert et Pedagogisk utviklingssenter (PUS). Dette oppsto i 1998 fordi man erkjente at bruk av IT, AV og bibliotek i undervisning, studier og forskning, krevde en pedagogisk tilnærming. I introduksjonen på PUS' hjemmeside står det: «Pedagogisk utviklingssenter bidrar til forbedring av læringsformene ved Høgskolen i Oslo innen en generell målsetting om å heve utdannings- og forskningskvaliteten». HiO ønsker å bli en lærende organisasjon hvor bibliotek og IT fungerer som sentrale pedagogiske ressurser.

Når det gjelder de pedagogiske utfordringene, kreves det en endring av bibliotekarrollen. Et minimum av pedagogisk kompetanse er nødvendig for ivareta læringsmessig medansvar for studenter og ansatte. En annen utfordring er den pedagogiske utviklingen, der ressursbasert undervisning med bruk av bibliotek, IT, AV og andre læringsressurser blir integrert. Dette forutsetter et nært samarbeid mellom bibliotekarer og lærere der begge profesjonene tar disse utfordringene på alvor. Dette var også nøkkelen til suksess i Sheffield (Bergan, 1998b).

Det har vært satset bevisst på oppbygging av kompetanse innen pedagogikk og IT de siste tre årene ved HiO-biblioteket. Men skal HiO's visjon om biblioteket som pedagogisk ressurs virkeliggjøres, kan ikke bibliotekarene på egen hånd formulere det pedagogiske medansvaret. Det trengs samarbeid med PUS og de ansatte ved avdelingene - og en satsing på utvikling og forskning.

Fagerli påpeker at dersom norske utdanningsinstitusjoner skal organisere læringssentre, må det bli forskjellig for ulike institusjoner. Han mener at det er lagt et godt organisatorisk grunnlag ved at lederne for de faglige støttefunksjonene, bibliotek, informasjon, IT og FOU er plassert i høgskoledirektørens stab (Fagerli, 1997a). Man omgås i det daglige og får innblikk i hverandres arbeidsområder. Informasjonsteknologien knytter virksomhetsområdene sammen.

Høgskulen i Sogn og Fjordane

Her skal to bibliotek i Førde samlokaliseres i nybygg i år 2000 og to bibliotek i Sogndal i nybygg i år 2005. Høgskolen ønsker også å se på nye måter å drive bibliotektjenester på og har vært på studietur til England for å få idéer. Dette har resultert i flere rapporter og artikler. En av erfaringene de har høstet, er at også IT- og pedagogikk-kompetanse bør være representert på en slik studietur.

Siden Førde bare har 500 studenter og 50 ansatte, hvorav 2,5 bibliotekarstilling og 1 IT-konsulent, blir én av utfordringene hvordan en skal tilpasse idéene til en mindre målestokk. Læringssenteret er planlagt på 800 m2. Arealet skal dekke bibliotek, IT-arbeidsplasser, gruppebord og -rom, og leseplasser.

En annen utfordring på en såpass liten enhet er hvordan en skal løse behovet for bibliotek og informasjonskompetanse, IT-kompetanse, og kompetanse i fagene som en skal understøtte læringen i. Hovedbibliotekaren, Erling Bergan, har forsøkt å aktivisere sine kolleger i bibliotekvesenet til å komme med innspill og erfaringer via Riksbibliotektjenestens postliste (Bergan, 1998-11-02).
På dette spørsmålet svarer Fagerli at hovedutfordringen også der vil være å integrere biblioteket i den pedagogiske prosessen. Han refererer til en undersøkelse i Malmø som viser at mens studentene mener at bruk av biblioteket og informasjonstjenester er helt sentralt for deres framtidige jobber, er det hele 80 % av lærerne som ikke viser til biblioteket som en ressurs for læring! Selv om bibliotekene har brukeropplæring, er det liten pedagogisk forståelse og dårlig integrasjon med undervisning. Det er liten grunn til å tro at det er annerledes i Norge. Sjefen for Chalmers Tekniska Högskola i Gøteborg mener at det handler om en kursendring for biblioteket for å overleve i en undervisningsinstitusjon.(Fagerli, 1998-11-02).
 
 

5. Tilbake til Høgskolen i Vestfold

Samlokaliseringsprosjektet ved HVE vil bli siste fase i samlokaliseringene i Vestfold. Fra 2002 vil hele skolen være samlet på ett sted, på Bakkenteigen i Borre. Da regner man med at skolen vil ha ca. 2600 studenter. Flytting av avdeling for lærerutdanning vil bli siste fase i en serie samlokaliseringer.

Det pågår en konsekvensutredning, og utredningsprogrammet skal sendes ut på høring. Arkitektfirma ble valgt i desember 1998, og fremdriftsplanen vil snart foreligge. Det er nedsatt 5 prosjektgrupper som skal legge planer for den nye høgskolen, og én av disse skal planlegge læringssenteret.

I dag, er biblioteket ved høgskolen spredd på 3 studiesteder, med tilsammen 800 m2. I følge funksjonsanalysen er planen å la biblioteket inngå i et læringssenter med et bruttoareal på tilsammen 2220 m2.

Om plassering og utforming står det:

    Læringssenteret bør være synlig i bygningsmassen og gjerne ha en arkitektonisk utforming som tydeliggjør at læringssenteret er høgskolens samlingspunkt.

    Læringssenteret er tverrfaglig og skal betjene hele høgskolen. Det tenkes lagt til nybygget, sentralt plassert i bygningsmassen, eventuelt skilt ut som egen fløy.

    Læringssenteret skal være et miljøskapende element i høgskolen og må bygningsmessig legges til rette slik at det inneholder elementer som gir kvalitetsmessig gode fysiske rammer for læring.

Målet er at det skal være arbeidsplasser til ca. 15% av studentmassen i læringssenteret, dvs. ca. 450 arbeidsplasser (basert på anslag på 3000 studenter). Man regner med mange nye studenter p.g.a. etter- og videreutdannings-reformen. Mange av disse vil vel, som i Malmø, ikke være vant til å studere. Voksenopplæring/livslang læring er stikkord for denne trenden - og behovet for veiledning vil ikke bli mindre! Vi vil få et større spekter av studenter med svært ulik IT-kompetanse. Som Malmø har også HVE en egen avdeling for kompetanseutvikling. Denne er knyttet til avdeling for lærerutdanning.

Det er naturlig at oppbevaring og utlån av AV-utstyr og multimedia blir ivaretatt i læringssenteret. Skolens kopisenter er også tenkt plassert i tilknytning til læringssenteret. Siden det valgte prosjektets tegninger viser nærhet til bokhandel og bokkafé, kan man også tenke seg et samarbeid med disse funksjonene.

Samtidig som informasjonsteknologien gjør det mulig å arbeide hvor som helst fra, blir det å samle mennesker til kontakt stadig viktigere. Dette aspektet, også hentet fra funksjonsanalysen, synes jeg er en viktig del av læringssentertanken, som jeg har funnet lite om i litteraturen om læringssentre. Om integrering sier analysen at formålet med de nye høgskolene og med fysisk samlokalisering er faglige gevinster ved integrering. Biblioteksarbeidet vil dreie seg mer om pedagogikk, og pedagogenes arbeid vil dreie seg mer om informasjonssøking. (Høgskolen i Vestfold, Funksjonsanalyse, 1998)

De 3 bibliotekavdelingene har i dag ca. 60.000 bøker. Man regner ikke med noen stor økning i bokbestand, men beregner for ca. 80.000 bind. Antall tidsskriftabonnement, i dag ca. 600, regner man ikke med vil øke, siden elektronisk publiserte tidsskrifter vil komme sterkere inn i bildet.

Det faktum at skolen har fått tildelt knutepunktfunksjoner i maritim utdanning og i praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster, er viktig å ta med i planleggingen, når vi skal se på hva som er spesielt for vår institusjon. I tillegg til Avdeling for kompetanseutvikling, driver Avdeling for lærerutdanning også et ressurssenter for IT for grunnskolen i Buskerud, Vestfold og Telemark. Hva kan læringssenteret tilføre disse funksjonene spesielt?

I Høgskolen i Vestfolds strategiplan står det at hovedmålet er å framstå som en sentral utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjon i Vestfold. Omstilling og effektiv ressursfordeling vil være de viktigste redskapene for å nå disse målene. Hovedstrategien for biblioteket er at det skal være en integrert del av den faglige virksomheten ved skolen. (Strategisk plan 1998-2001).

I bibliotekplanen 1998-2001 er ett av de strategiske tiltakene å øke integreringen i høgskolens faglige virksomhet, slik at biblioteket bedre kan følge opp det som foregår i undervisningen. Et annet er etableringen av et tverrfaglig læringssenter i samarbeid med fagavdelingene. (Bibliotekplan 1998-2001).

Ved Høgskolen i Vestfold, som ved de andre institusjonene der læringssenter-idéen er tatt i bruk - eller planlagt, blir nok den største utfordringen å få til en slik god integrering. Arbeidet med dette er noe som bør følge hele planleggingsprosessen - og er ikke avhengig av et ferdig innviet nybygg!

Ved Høgskolen i Vestfold er det planlagt å etablere et Læringssenter i år 2002. Dette er bakgrunnen for at jeg valgte dette som tema for min prosjektoppgave.
Artikkelen er dels en rapport fra en studietur til England 4.-6. november 1998 hvor jeg også har tatt med erfaringer fra andres studieturer. Jeg har også ta med noe om planer for læringssentre i Malmø og ved forskjellige høgskoler i Norge. Siste del av artikkelen handler om planene for et læringssenter ved Høgskolen i Vestfold. I tillegg til den litteraturen som det er henvist til i referenselisten, er det også tatt med en litteraturliste med mer litteratur om emnet. Både Høskulen i Sogn og Fjordane og Høgskolen i Vestfold har dessuten pekere til mer litteratur om emnet.

Referanser:

Bergan, E.: (Erling.Bergan ahf@hisf.no). (1998-11-02). Bibliotek, læringssenter og   IT-kompetanse. E-post til: Riksbibliotektjenestens postliste (bibliotek@rbt.no).

Bergan, E.: (1998a) Er «læringssenter» både billig og lurt?, andre artikkel om studietur til «læringssentre» ved engelske universitet. Skrevet for HSF-bladet mars 1998.

Bergan, E.: (1998b) Kontakten med fagmiljøene er avgjørende for at læringssenteret skal lykkes. [intervju med Graham Bulbitt] I: Bibliotekaren, 6. årg., 1998:12, s. 10-13

Bergan, E: Sju etasjer med öppna landskap, 1997.

Bertnes, P.A.: Praktisk rettskildelære : en håndbok for jusstudiet. Oslo, Ad notam Gyldendal, 1997

Bibliotekplan for Høgskolen i Vestfold 1998-2001. Høgskolen i Vestfold, 1998 Bøhn, H. Læringssentrene i England - det nye biblioteksidealet. I: DF-Revy, 21. årg.,1998, nr. 7, s.203-204

Egeland, L: Læresenter ved samlokalisering ved Høgskolen i Vestfold, notat til diskusjoni koordineringsgruppa for Samlokaliseringen og undergruppe for Læresenter

Ewing, K: Walls Dissolve: transforming access to knowledge, the St. Cloud State Universityvision. A Library and Learning Resources Service Facility for the 21st Century. 1996

Fagerli, H.M.: (HansMartin.Fagerli@ adm.hioslo.no). (1998-11-02). Bibliotek, læringssenter og IT-kompetanse. E-post til: Riksbibliotektjenestens postliste (bibliotek@ rbt.no).

Fagerli, H.M.: (1997a) Biblioteket som «Learning Resource Centre», Hvordan blir veien til?

Fagerli, H.M.: (1997b) Læringssenter : en utfordring for undervisningsinstitusjonene : refleksjoner etter studiebesøk til Adsetts centre ved Sheffield Hallam University. (Finnes ved å søke på læringssenter).

Høgskolen i Vestfold: Funksjonsanalyse

Mjelde, A.: Rapport fra studietur november 1997.

Problembaserad inlärning : erfarenheter från Hälsouniversitetet. Lund, Studentlitteratur, 1993

Rabe, A.: Tidens tecken. I: Biblioteksbladet, 1998:7, s.12-13

Raddon, R.: Planning Learning Resource Centres in Schools and Colleges. Aldershot, Gower, ISBN 0-566-05753-0

Rapport fra studietur til læringssentra i England 4. - 6. november 1998. Høgskolen i Vestfold, 1998.

Strategisk plan 1998-2001. Høgskolen i Vestfold, 1998.

Studiekvalitetsutvalget, drøftingsdokument. Høgskolen Stord/Haugesund [1998?]
 
 

Litteraturliste:

A look at the Open University Library. [interjuv med Nicky Whitsed ved Milton Keynes] I: The Electronic Library, Vol. 15, 1997:5, s. 369-371

Benes, H.K.: UKOLN/Bath University ; referat fra NFF's jubileumsstudietur til England - besøk 12. juni. I: DF-Revy, 21. årg., 1998:8, s. 239-240

Dye, J.: The development of the Adsett Centre - Sheffield Hallam University. 1997.

Imenes, K-G.: Høgskolebiblioteket i et læringssenter. Skrifter fra Riksbibliotektjenesten, nr. 95.. Bibliotekutvikling, 1997. Oslo, 1998

Jeapes, B.: Sheffield's Learning Centre: more than a library for the twenty-first century. I: The Electronic Library, Vol. 14, 1996:5, s. 417-418

Larsen, T.: Rapport fra en studietur til engelske «Learning Resource Centres» - mai 1998. I: FBFnytt, 21. årg., 1998:3, s. 14-15

Løchen, S.: Milton Keynes Open University ; referat fra NFF's jubileumsstudietur til England - besøk 11. juni 1998. I: DF-revy, 21. årg., 1998:8, s. 236-238

Mjelde, A.: Når bibliotek blir til «læringssentra» ved engelske universitet. I: Bibliotekaren, 6. årg., 1998:3, s. 12-17

Stokkeland, I: Digitale bibliotektjenester ved South Bank University, Learning Resource Centre. I: DF-Revy, 21. årg., 1998:8, s. 235-236

Pekere:
Samlokalisering ved Høgskolen i Vestfold
Litt stoff om fenomenet "læresenter, Høgskulen i Sogn og Fjordane
 
 

Alle pekere ble kontrollert 1999-02-11

Ansvarlig: Grethe Lund 1999
 
 

Høgskolen i Vestfold : Samlokaliseringsprosjektet : Læresenter

Toppen av siden