- Biblioteket      

Høgskolen i Vestfold (HVE)

-

  HVE > Biblioteket > Arkiv > Bibliotekplan for HVE 1998-2001

Arkiv:

   

Bibliotekplan for Høgskolen i Vestfold

1998 - 2001

Vedtatt av Høgskolens styre 17.12.1998

0. Forord
1. Hovedmål
 2. Mål og strategiske tiltak 1998-2002 :
 2.1. Oppfølging av delmål i høgskolens strategiske plan
2.2. Effektiv bruk av ny teknologi
2.3. Det digitale bibliotek
2.4. Biblioteket som utgiver
2.5. Læring inn i bibliotekrommet
2.6 Etikk
3. Oppsummering av resultater og tiltak 1994-1997
 

0.0. FORORD

Bibliotekplanen er et plandokument som uttrykker høgskolens mål og valg av strategiske tiltak for biblioteket. Planen følger perioden for høgskolens strategiplan og er en oppfølging av denne.
 

1.0. HOVEDMÅL

HVEs strategiplan setter opp følgende hovedmål for høgskolen:
 
          Fremstå som en sentral utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjon i Vestfold. Bli
          oppfattet som regionens kunnskapssenter innen sine fagområder og oppnå
          internasjonal anseelse innen maritim utdanning.

Strategiplanen har følgende delmål som berører biblioteket:
 

  • HVE skal minst vokse til et nivå hvor studentantall i forhold til regionens   innbyggerantall er lik landsgjennomsnittet.
  • HVE skal oppfattes som et sentralt og viktig kompetansesenter for regionens  næringsliv og forvaltning.
  • HVE skal utvikle maritim drift og mulige andre knutepunkt i Norgesnettet.
  • HVE skal forbedre eksisterende studietilbud og utvikle nye basert på utnytting av  skolens faglige bredde.
  • HVE skal heve og utvikle det kvalitative nivå innen undervisningen. Utdanningene bør   kvalitetssikres.
  • HVE skal heve det kvantitative og kvalitative nivå i fou-aktiviteten.
Under ressursdisponering står det følgende:
Økt studentall innenfor relativt sett knappere økonomiske rammer utfordrer høgskolen når det gjelder organisering og gjennomføring av undervisning. Både undervisningsmengde (timetall) og pedagogiske metoder må være gjenstand for vurdering og sees i sammenheng med bl.a. de muligheter som bibliotek, informasjonsteknologi, laboratorier og praksis gir for selvstendig læringsarbeid hos studentene

Strategiplanen peker på at omstilling og effektiv ressursfordeling vil være de viktigste redskapene for å oppnå disse målene. Det er å oppfatte som en bestilling til høgskolebiblioteket om selv å være omstillingsvillige og effektive, men også at utvikling av biblioteket som arbeidsmetode kan bidra til mer effektiv ressursbruk i høgskolen og bedre læring for studentene.

Strategiplanen har med følgende hovedstrategi for biblioteket:

Biblioteket skal være en integrert del av den faglige virksomheten ved HVE og skal
          bedre studiekvaliteten ved å sette studentene i stand til bedre selvstudium, samt være
          en del av HVEs infrastruktur når det gjelder FoU, oppdragsvirksomhet, og kontakt
          med næringsliv og offentlig virksomhet i regionen
 

2.0. MÅL OG STRATEGISKE TILTAK  1998-2002

Ved siden av Strategiplanen har høgskolen gjort endel andre vedtak som legger rammer for bibliotekets virksomhet i årene framover:
  • Flytting av avdeling helsefag til Borre i 1999. Biblioteket ved helsefag forutsettes innpasset i det eksisterende biblioteket i Borre, uten utvidelser eller store bygningsmessige endringer.
  • Samlokalisering av hele høgskolen i Borre i år 2002. Det skal bygges et nytt læringssenter som inkluderer det gamle biblioteket i Borre, biblioteket ved avd. LU samt nye læringssenter-funksjoner.
  • Medlemskap i Bibsys. Høgskolens styre vedtok at vi skulle bli medlem i Bibsys fra 1997. Konvertering av mediesamling,  feilretting  mm. var sluttført  sommeren 1998.
De målene som nevnes her gir hovedinnretningen på vårt arbeide i perioden 1998-2001. Vi går derfor ikke i detalj inn på hvem som skal utføre dette og når det skal være gjort. I første rekke er målene et  manifest  for høgskolebiblioteket og dermed rettesnor for den enkelte bibliotekenhets virksomhetsplaner og løpende arbeid. I den daglige drift vil både oppgaver og resultater være langt mer vidtfavnende og varierte.

2.1. Oppfølging av delmål i Høgskolens strategiske plan.

Delmålene i høgskolens strategiplan innebærer følgende oppgaver for biblioteket:

Mål:

  • Biblioteket skal planlegge ut fra ønske om økt antall studenter.
  • Biblioteket skal bidra til at høgskolen blir et kompetansesenter for regionen.
  • Biblioteket skal bidra til å styrke det maritime knutepunktet, knutepeunkt for arbeid med pedagogiske tekster og evt. andre knutepunkt og satsningsområder.
  • Biblioteket skal være forberedt på å utvikle tilbud innen nye fag og utdanninger.
  • Biblioteket skal bidra til å heve kvaliteten på undervisning og FoU.
  • Biblioteket skal være en faglig fellestjeneste som de faglig ansatte føler tilhørighet til.
Strategiske tiltak:
  • Etablering av et tverrfaglig læringssenter i høgskolen i samarbeid med den fag-avdelingene.
  • Opprettholde et likeverdig bibliotektilbud ved alle studiesteder tilpasset behovene ved de enkelte avdelinger.
  • Etablere styringsverktøy slik at man bedre kan styre mediebudsjettet slik at bokinnkjøp mm. følger opp høgskolens strategiske satsingsområder med tanke på knutepunkt og oppbygging av mediesamling for nye fag.
  • Bidra til at all forskningsarbeid og alle forskningspublikasjoner blir registrert i en nasjonal database i samarbeid med FoU-leder.
  • Tilby tjenester overfor enkeltbrukere i regionen og selge tjenester overfor grupper av brukere i regionen.
  • Avdelingene skal ha adgang til å påvirke viktige prinsipielle saker som angår prioritering av bibliotekets ressurser, gjennom høring i avdelingsstyrene. Overordnete saker skal behandles i høgskolens styre.

2.2. Effektiv bruk av ny teknologi

Høgskolens strategiske plan peker på at nye ressurser må frigjøres ved omstilling og nye arbeidsmåter.
Kostnadene til utskifting av data-utstyr og vedlikehold er store. En satsing på et digitalt bibliotek og egne digitale utgivelser, betinger imidlertid at biblioteket har maskiner og utstyr som gjør dette mulig å gjennomføre.  Det betyr at grensesnittene til brukerne må være enkle,  samtidig som vedlikeholdet må være enklest mulig med færrest mulig programmer og mest mulig standardisering. Antallet data-maskiner må holdes på et nivå som det er mulig å holde oppdatert, samtidig som biblioteket må avsette ressurser som tidligere ble brukt til bøker, til maskiner og utstyr.

Tilgangen til datamaskiner vil øke i et læringssenter. Det vil ikke være mulig å holde hele maskinparken like oppdatert. Det er imidlertid viktig at biblioteket til enhver tid har søketerminaler som gjør at brukerne ikke tvinges ut av bibliotekrommet for å bruke det digitale bibliotekets ressurser.
 

Mål:
Kostnadseffektiv bruk av ny teknologi. Omstillingsgevinst skal tas ut ved bruk av ny teknologi.

Strategiske tiltak:

  • Enkle og tilpassede grensesnitt til brukerne.
  • Enkelt vedlikehold gjennom standardisering av programvare og maskiner.
  • Ved utskifting av maskiner, skal det prioriteres slik at det til enhver tid er tilgjengelig søkemaskiner som er blant de mest oppdaterte i høgskolen.
  • Biblioteket må skaffe seg sin egen IT-kompetanse til drift av egne systemer, normalt vedlikehold av maskinpark og brukerstøtte/ veiledning.

2.3. Det digitale bibliotek

Biblioteket ved HVE har en liten samling av bøker og andre media, i forhold til de standarder og normer som tidligere har vært fra Riksbibliotektjenesten, og i forhold til mange sammenlignbare eldre bibliotek. Det har vært et uttrykt mål både for biblioteket og resten av høgskolen, å øke mediesamlingen. Endring i studentmassen som følge av etterutdanningsreformen, vil også stille krav til informasjon som er tilgjengelig uavhengig av geografi.

Bøker, aviser og  tidsskrifter trykt på papir kommer i mange år fortsatt til å være viktige media i biblioteket. Men økt krav om rask tilgang på informasjon, økte kostnader ved papir-utgaver  mm  gjør at det er lite realistisk å tenke seg noen stor økning i den analoge mediesamlingen.

Biblioteket har tilsluttet seg fellesavtalene om tilgang til OCLC-databaser og ISI-databasene, som Riksbibliotektjenesten har forhandlet fram. Disse gir skolens studenter og fagpersonale tilgang til bibliografiske data fra verdens største databaser. Vi har også inngått avtaler med  ATEKST, Lloyds List og Encyclopedia Britannica om elektronisk tilgang. Riksbibliotektjenesten og Bibsys arbeider med sine digitale bibliotek-prosjekter. Det vil komme invitasjoner om å delta i konsortier for tilgang til elektronisk informasjon - både bibliografisk og i fulltekst.

Hvorvidt biblioteket skal satse på å kjøpe seg tilgang til digitale ressurser og selv legge ut sin informasjon digitalt, er et strategisk spørsmål. Skal dette gjøres kostnadseffektivt må biblioteket foreta et valg, og følge dette opp konsekvent. Kjøp av tilgang til tidsskrifter og baser på nettet, gjør at grensene for bibliotekrommet sprenges. Bibliotekets tilbud er ikke bare tilgjengelig i biblioteket, men like mye hjemme hos hver enkelt student, eller på kontorene til de ansatte. En satsing på digital informasjon kan skje ved omdisponering av ressurser som i dag brukes til papirbasert informasjon. Det digitale biblioteket vil imidlertid først og fremst bety en utviding av biblioteket. En slik satsing må derfor skje i samarbeid med avdelingene slik atogså ressurser som brukes til kjøp av håndbøker, tidsskrifter og aviser på avdelingene, vurderes.

Mål:
Å øke tilgjengeligheten til kvalitetssikret og relevant informasjon.

Strategiske tiltak:

  •  Biblioteket skal som strategisk valg satse på å bygge ut sitt digitale bibliotek.
  •  Bibliotekets tjenester i form av databaser mm skal være tilgjengelig via internett.
  •  Bibliotekets vev-sider skal utvikles videre.

2.4. Biblioteket som utgiver

Biblioteket har i dag sekretær-ansvaret for høgskolens skriftserier som utgis både på papir og på internettet. I tillegg har høgskolebiblioteket også publisert en rekke andre dokumenter på nettet. Publisering på nettet øker tilgjengeligheten til dokumentene og begrenser i første rekke transportkostnadene.
Biblioteket garanterer for ektheten av dokumentene, registrerer dem i Bibsys og gjør dem tilgjengelige via høgskolens digitale bibliotek.

Mål:
Å gjøre dokumenter fra regionen og høgskolen tilgjengelig for et bredt publikum på en bibliografisk forsvarlig måte.

Strategisk tiltak:
Høgskolebiblioteket skal være aktiv i å utgi  dokumenter som er kvalitetssikret,  på nettet og ha et spesielt ansvar for å utgi dokumenter produsert i høgskolen.

2.5. Læring inn i bibliotekrommet

Mindre undervisning og ny pedagogisk tenkning legger mer vekt på studentenes eget ansvar for læring.
Biblioteket har tradisjonelt vært en tjeneste bundet til et fysisk rom. Slik er det ikke lenger. Grensene for bibliotekrommet  sprenges ved at biblioteket tilbyr sine tjenester overalt både i og utenfor institusjonens bygninger i digital form.Bibliotekrommet står da igjen med delvis endrede funksjoner. Informasjonsutviklinga og utviklinga av ny teknologi krever en ny kompetanse: Den krever opplæring og ikke minst veiledning på den teknologiske sida, og den krever  opplæring og veiledning i å vurdere og kvalitetssikre informasjon.
I tråd med ny pedagogisk tenkning kan ikke alt dette læres gjennom undervisning, men gjennom veiledning og deltakelse.
 
Skillene mellom de enkelte fag og informasjonssøkinga vil bli mindre. Det er ikke noe hjelp i å lære om aktuell kunnskap i et fag i dag, hvis man ikke lærer hvordan man kan hente inn ny informasjon innen faget. Biblioteksarbeidet vil måtte dreie seg mer om pedagogikk, og pedagogenes arbeid vil dreie seg mer om informasjonssøking. Dette er ideen bak et læringssenter som høgskolen skal etablere. Læringssenter er imidlertid ikke bare etablering av et fysisk rom, men gjennomslag for en måte å tenke læring på. Den utfordrer de faglige ansatte, men også biblioteket som tradisjonelt i for stor grad har vært tjenesteyter og servicesenter framfor et sted hvor brukerne selv skal lære å oppdatere seg faglig.

Mål:
Biblioteket skal være et sted for læring og integrering av kunnskap i de enkelte fag, informasjonssøking og bruk av informasjonsteknologi.

Strategiske tiltak:

  • Veiledningen i biblioteket bør styrkes slik at brukerne selv blir i stand til å finne relevant informasjon til sine studier og i arbeidslivet etterpå.
  • Styrke veiledningen i biblioteket. Integrere brukeropplæring i de enkelte fagplaner i samarbeid med høgskolens faglige ledelse.
  • Øke integreringen i høgskolens faglige virksomhet slik at biblioteket bedre kan følge opp det som foregår i undervisningen.  Biblioteket skal delta på avdelingsstyremøter, faglige seminarer for avd. o.l.
  • Bibliotekpersonalets kompetanse bør heves innen de faglige områder høgskolen underviser i, informasjonsteknologi og høgskole-pedagogikk.

2.6. Etikk

Biblioteket har laget sine egne etiske retningslinjer. De går i stor grad ut på at brukerne skal behandles med respekt og  konfidensialitet. En overordnet etisk holdning er at Biblioteket skal forsvare retten og tilgjengeligheten til fri informasjon, og ha sin    lojalitet knyttet til brukernes informasjonsbehov. Dette er et viktig etisk grunnlag i  forhold til framtidige mulige konflikter knyttet til økonomiske interesser og opphavsrett.

Mål:
Biblioteket skal forsvare retten og tilgjengeligheten til fri informasjon, og ha sin lojalitet knyttet til brukernes informasjonsbehov.

Strategisk tiltak:
Bibliotekets verdigrunnlag skal være utgangspunktet både for langsiktig planlegging og daglig virksomhet.
 

3. OPPSUMMERING AV RESULTATER OG TILTAK  1994-1997

 
 

1995:

Det innføres faste betjente åpningstider ved biblioteket ved studiested Tønsberg. Samlingen tyverisikres og det innføres automatisert utlån. Med dette var alle bibliotekene på samme tekniske plattform med Mikromarc biblioteksystem fullt utbygd.

Bibliotekene får søketerminaler til internett for brukerne. CD-rom til utlån introduseres i Tønsberg.

Biblioteket knytter seg til Riksbibliotektjenestens fellesavtale om tilgang for ansatte og studenter til søk i OCLC -databaser.
 

1996:

RBTs fellesavtale utvides med ISI-databasene. Alle tre bibliotekene får multimedia-pc-er.
 
Høgskolens styre beslutter å melde høgskolen inn i Bibsys. Forberedelsene til dette starter med gjennomgang av samlingene og ny strekkodemerking.

Med tanke på framtidig samlokalisering starter omklassifiseringen av  hele samlingen i Borre fra UDK til Dewey slik at alle bibliotekene har samme klassifikasjonssystem.

Det opprettes stilling som hovedbibliotekar.
 

1997:

Arbeidet med overgang til Bibsys fortsetter. Samlingen ved Eik konverteres i september, samlingene ved Tønsberg og Borre konverteres kort før årsskiftet 1998. Oppretting av feil mv. fortsetter til sommeren 1998.

Det gjennomføres 3 ukers kurs i Bibsys for hele personalet sommeren 1997.

Mikromarc avvikles som biblioteksystem og søketerminalene settes om med søk til bibliotekets hjemmeside  hvor man bl.a. søker mediesamlingen i Bibsys.

Høgskolen satser på internett og www som grensesnitt for alle sine tjenester. Det inngås avtale om tilgang til Encyclopedia Britannica og  Atekst/NTB.

Biblioteket overtar ansvaret for høgskolens skriftserie og for forskningsrapportering.
 
 

Utlån

1994 41.058
1995 49.388
1996 60.068
1997 60.891

Utlånet har økt sterkt i perioden 94-97 som ved de fleste nye høgskolene. HVE har et meget høyt utlån sett i forhold til mediesamling og antall studenter. Utlån er imidlertid ikke noe entydig kvalitetsmål, men indikerer noe om bruken av biblioteket.

Interbiblioteklån

( Lån fra andre) Lån til andre bibl.
1994 2.623   845
1995 2.744   753
1996 3.569   856
1997 3.485   767
 
 

Mediesamling

Antall dokumenter.

1994 50.149
1995 52.065
1996 53.136
1997 51.655
 

Regnskap

Driftsutgifter                  1995            1996                  1997
Rekvisita                    218.999         101.066             105.623
Vedlikehold EDB        36.420           37.361                38.287
Kopiering                     12.325             1.894                   0
Reiseutgifter                11.590             7.936                22.030
Studiereiser                 12.749          15.401
Kursavgifter                  10.430            8.565                14.063
Representasjon              2.846          11.173                  2.351
Databehandlings          72.283        123.629             101.854
Porto                              65.273          79.982               58.136
Telefon                           20.623          19.673               13.948
Bøker                           692.282         783.401            772.477
Tidsskrifter                  287.560         295.947            245.142
Innbinding, kopier           7.302           12.491              96.112
Maskiner, innredning    74.517          192.306          220.977
Studentmedarb                                    245.257         185.118
Bibsys avgift og kurs                                                   174.666
Sum                             1.525.192       1.946.031    2.055.136
 

Personale

       Faste 1/1 Fast deltid Engasjement
1994 8     ½  stilling studiested Eik
1995 8    1/1 stilling arbeidsmarkedstiltak, ½stilling Eik
1996 9    1/1 stilling arbeidsmarkedstiltak, ½stilling Eik
1997 9  ½
1998 10

Søketjeneste i eksterne betalingsdatabaser
Biblioteket tilbyr tjenester overfor regionalt næringsliv samt til studenter og ansatte som har spesielle behov.
 

Søkeoppdrag for næringslivet

             Antall     Fakturert beløp
1995     33             19.747
1996     46             25.132
1997     46             28.201
 

Brukeropplæring

Antall forelesninger

                     1995 1996 1997
Borre                15 15     10
Eik                    15 15     8
Tønsberg           27 54     70

Borre: Alle nye studenter har fått tilbud om undervisning i  stor-auditorium,  med påfølgende oppgaveløsning og veiledning i biblioteket. Veiledningen er ikke tatt med i talloversikten.

Eik: Alle studenter har fått en halv time til en times omvisning og presentasjon av biblioteket. Dette er ikke regnet med i tall-oversikten. I 1997 medførte innføringen av Bibsys at brukeropplæringen ble utsatt. Noen videreutdanningsklasser har fått spesiallagete forelesninger tilknyttet faget, men det er vanskelig å få til en slik integrering for grunnstudentene.

Tønsberg: Her fungerer integrasjonen med den faglige virksomheten best. Inkludert i tallet i 1997er også et kurs solgt til videreutdanningsstudenter fra VSS.
 


[ toppen av siden ]

 

 

Arkivstempel - dette dokumentet er ikke lenger aktuelt, men arkivert.
Dette dokumentet er gått ut på dato og arkivert.


  Sist oppdatert:   30. okt 2003   nettbibl@hive.no