Bibliotekplan for Høgskolen i Vestfold
1998 - 2001
Vedtatt av Høgskolens
styre 17.12.1998
0. Forord
1. Hovedmål
2. Mål og strategiske tiltak 1998-2002
:
2.1. Oppfølging av delmål i høgskolens
strategiske plan
2.2. Effektiv bruk av ny teknologi
2.3. Det digitale bibliotek
2.4. Biblioteket som utgiver
2.5. Læring inn i bibliotekrommet
2.6 Etikk
3. Oppsummering av resultater og tiltak 1994-1997
0.0. FORORD
Bibliotekplanen er et plandokument som uttrykker høgskolens
mål og valg av strategiske tiltak for biblioteket. Planen følger
perioden for høgskolens strategiplan og er en oppfølging
av denne.
1.0. HOVEDMÅL
HVEs strategiplan setter opp følgende hovedmål for høgskolen:
Fremstå som en
sentral utdannings-, forsknings- og kulturinstitusjon i Vestfold. Bli
oppfattet som regionens
kunnskapssenter innen sine fagområder og oppnå
internasjonal anseelse
innen maritim utdanning.
Strategiplanen har følgende delmål som berører biblioteket:
- HVE skal minst vokse til et nivå hvor studentantall i forhold til
regionens innbyggerantall er lik landsgjennomsnittet.
- HVE skal oppfattes som et sentralt og viktig kompetansesenter for regionens næringsliv
og forvaltning.
- HVE skal utvikle maritim drift og mulige andre knutepunkt i Norgesnettet.
- HVE skal forbedre eksisterende studietilbud og utvikle nye basert på utnytting
av skolens faglige bredde.
- HVE skal heve og utvikle det kvalitative nivå innen undervisningen.
Utdanningene bør kvalitetssikres.
- HVE skal heve det kvantitative og kvalitative nivå i fou-aktiviteten.
Under ressursdisponering står det følgende:
Økt studentall innenfor relativt sett knappere økonomiske rammer
utfordrer høgskolen når det gjelder organisering og gjennomføring
av undervisning. Både undervisningsmengde (timetall) og pedagogiske metoder
må være gjenstand for vurdering og sees i sammenheng med bl.a. de
muligheter som bibliotek, informasjonsteknologi, laboratorier og praksis gir
for selvstendig læringsarbeid hos studentene
Strategiplanen peker på at omstilling og effektiv ressursfordeling vil
være de viktigste redskapene for å oppnå disse målene.
Det er å oppfatte som en bestilling til høgskolebiblioteket om
selv å være omstillingsvillige og effektive, men også at
utvikling av biblioteket som arbeidsmetode kan bidra til mer effektiv ressursbruk
i høgskolen og bedre læring for studentene.
Strategiplanen har med følgende hovedstrategi for biblioteket:
Biblioteket skal være en integrert del av den faglige virksomheten
ved HVE og skal
bedre studiekvaliteten
ved å sette studentene i stand til bedre selvstudium, samt være
en del av HVEs infrastruktur
når det gjelder FoU, oppdragsvirksomhet, og kontakt
med næringsliv
og offentlig virksomhet i regionen
2.0. MÅL OG STRATEGISKE TILTAK 1998-2002
Ved siden av Strategiplanen har høgskolen gjort endel andre vedtak som
legger rammer for bibliotekets virksomhet i årene framover:
- Flytting av avdeling helsefag til Borre i 1999. Biblioteket ved helsefag
forutsettes innpasset i det eksisterende biblioteket i Borre, uten utvidelser
eller store bygningsmessige endringer.
- Samlokalisering av hele høgskolen i Borre i år 2002. Det
skal bygges et nytt læringssenter som inkluderer det gamle biblioteket
i Borre, biblioteket ved avd. LU samt nye læringssenter-funksjoner.
- Medlemskap i Bibsys. Høgskolens styre vedtok at vi skulle bli
medlem i Bibsys fra 1997. Konvertering av mediesamling, feilretting mm.
var sluttført sommeren 1998.
De målene som nevnes her gir hovedinnretningen på vårt arbeide
i perioden 1998-2001. Vi går derfor ikke i detalj inn på hvem som
skal utføre dette og når det skal være gjort. I første
rekke er målene et manifest for høgskolebiblioteket
og dermed rettesnor for den enkelte bibliotekenhets virksomhetsplaner og løpende
arbeid. I den daglige drift vil både oppgaver og resultater være
langt mer vidtfavnende og varierte.
2.1. Oppfølging av delmål i Høgskolens strategiske plan.
Delmålene i høgskolens strategiplan innebærer følgende
oppgaver for biblioteket:
Mål:
- Biblioteket skal planlegge ut fra ønske om økt antall studenter.
- Biblioteket skal bidra til at høgskolen blir et kompetansesenter
for regionen.
- Biblioteket skal bidra til å styrke det maritime knutepunktet,
knutepeunkt for arbeid med pedagogiske tekster og evt. andre knutepunkt
og satsningsområder.
- Biblioteket skal være forberedt på å utvikle tilbud
innen nye fag og utdanninger.
- Biblioteket skal bidra til å heve kvaliteten på undervisning
og FoU.
- Biblioteket skal være en faglig fellestjeneste som de faglig
ansatte føler tilhørighet til.
Strategiske tiltak:
- Etablering av et tverrfaglig læringssenter i høgskolen i samarbeid
med den fag-avdelingene.
- Opprettholde et likeverdig bibliotektilbud ved alle studiesteder tilpasset
behovene ved de enkelte avdelinger.
- Etablere styringsverktøy slik at man bedre kan styre mediebudsjettet
slik at bokinnkjøp mm. følger opp høgskolens strategiske
satsingsområder med tanke på knutepunkt og oppbygging av
mediesamling for nye fag.
- Bidra til at all forskningsarbeid og alle forskningspublikasjoner blir
registrert i en nasjonal database i samarbeid med FoU-leder.
- Tilby tjenester overfor enkeltbrukere i regionen og selge tjenester
overfor grupper av brukere i regionen.
- Avdelingene skal ha adgang til å påvirke viktige prinsipielle
saker som angår prioritering av bibliotekets ressurser, gjennom
høring i avdelingsstyrene. Overordnete saker skal behandles i
høgskolens styre.
2.2. Effektiv bruk av ny teknologi
Høgskolens strategiske plan peker på at nye ressurser må frigjøres
ved omstilling og nye arbeidsmåter.
Kostnadene til utskifting av data-utstyr og vedlikehold er store. En satsing
på et digitalt bibliotek og egne digitale utgivelser, betinger imidlertid
at biblioteket har maskiner og utstyr som gjør dette mulig å gjennomføre. Det
betyr at grensesnittene til brukerne må være enkle, samtidig
som vedlikeholdet må være enklest mulig med færrest mulig programmer
og mest mulig standardisering. Antallet data-maskiner må holdes på et
nivå som det er mulig å holde oppdatert, samtidig som biblioteket
må avsette ressurser som tidligere ble brukt til bøker, til maskiner
og utstyr.
Tilgangen til datamaskiner vil øke i et læringssenter. Det vil
ikke være mulig å holde hele maskinparken like oppdatert. Det er
imidlertid viktig at biblioteket til enhver tid har søketerminaler som
gjør at brukerne ikke tvinges ut av bibliotekrommet for å bruke
det digitale bibliotekets ressurser.
Mål:
Kostnadseffektiv bruk av ny teknologi. Omstillingsgevinst skal tas ut ved bruk
av ny teknologi.
Strategiske tiltak:
- Enkle og tilpassede grensesnitt til brukerne.
- Enkelt vedlikehold gjennom standardisering av programvare og maskiner.
- Ved utskifting av maskiner, skal det prioriteres slik at det til enhver
tid er tilgjengelig søkemaskiner som er blant de mest oppdaterte
i høgskolen.
- Biblioteket må skaffe seg sin egen IT-kompetanse til drift av
egne systemer, normalt vedlikehold av maskinpark og brukerstøtte/
veiledning.
2.3. Det digitale bibliotek
Biblioteket ved HVE har en liten samling av bøker og andre media, i forhold
til de standarder og normer som tidligere har vært fra Riksbibliotektjenesten,
og i forhold til mange sammenlignbare eldre bibliotek. Det har vært et
uttrykt mål både for biblioteket og resten av høgskolen, å øke
mediesamlingen. Endring i studentmassen som følge av etterutdanningsreformen,
vil også stille krav til informasjon som er tilgjengelig uavhengig av geografi.
Bøker, aviser og tidsskrifter trykt på papir kommer i mange år
fortsatt til å være viktige media i biblioteket. Men økt
krav om rask tilgang på informasjon, økte kostnader ved papir-utgaver mm gjør
at det er lite realistisk å tenke seg noen stor økning i den analoge
mediesamlingen.
Biblioteket har tilsluttet seg fellesavtalene om tilgang til OCLC-databaser
og ISI-databasene, som Riksbibliotektjenesten har forhandlet fram. Disse gir
skolens studenter og fagpersonale tilgang til bibliografiske data fra verdens
største databaser. Vi har også inngått avtaler med ATEKST,
Lloyds List og Encyclopedia Britannica om elektronisk tilgang. Riksbibliotektjenesten
og Bibsys arbeider med sine digitale bibliotek-prosjekter. Det vil komme invitasjoner
om å delta i konsortier for tilgang til elektronisk informasjon - både
bibliografisk og i fulltekst.
Hvorvidt biblioteket skal satse på å kjøpe seg tilgang
til digitale ressurser og selv legge ut sin informasjon digitalt, er et strategisk
spørsmål. Skal dette gjøres kostnadseffektivt må biblioteket
foreta et valg, og følge dette opp konsekvent. Kjøp av tilgang
til tidsskrifter og baser på nettet, gjør at grensene for bibliotekrommet
sprenges. Bibliotekets tilbud er ikke bare tilgjengelig i biblioteket, men
like mye hjemme hos hver enkelt student, eller på kontorene til de ansatte.
En satsing på digital informasjon kan skje ved omdisponering av ressurser
som i dag brukes til papirbasert informasjon. Det digitale biblioteket vil
imidlertid først og fremst bety en utviding av biblioteket. En slik
satsing må derfor skje i samarbeid med avdelingene slik atogså ressurser
som brukes til kjøp av håndbøker, tidsskrifter og aviser
på avdelingene, vurderes.
Mål:
Å øke tilgjengeligheten til kvalitetssikret og relevant informasjon.
Strategiske tiltak:
- Biblioteket skal som strategisk valg satse på å bygge
ut sitt digitale bibliotek.
- Bibliotekets tjenester i form av databaser mm skal være
tilgjengelig via internett.
- Bibliotekets vev-sider skal utvikles videre.
2.4. Biblioteket som utgiver
Biblioteket har i dag sekretær-ansvaret for høgskolens skriftserier
som utgis både på papir og på internettet. I tillegg har høgskolebiblioteket
også publisert en rekke andre dokumenter på nettet. Publisering på nettet øker
tilgjengeligheten til dokumentene og begrenser i første rekke transportkostnadene.
Biblioteket garanterer for ektheten av dokumentene, registrerer dem i Bibsys
og gjør dem tilgjengelige via høgskolens digitale bibliotek.
Mål:
Å gjøre dokumenter fra regionen og høgskolen tilgjengelig
for et bredt publikum på en bibliografisk forsvarlig måte.
Strategisk tiltak:
Høgskolebiblioteket skal være aktiv i å utgi dokumenter
som er kvalitetssikret, på nettet og ha et spesielt ansvar for å utgi
dokumenter produsert i høgskolen.
2.5. Læring inn i bibliotekrommet
Mindre undervisning og ny pedagogisk tenkning legger mer vekt på studentenes
eget ansvar for læring.
Biblioteket har tradisjonelt vært en tjeneste bundet til et fysisk rom.
Slik er det ikke lenger. Grensene for bibliotekrommet sprenges ved at biblioteket
tilbyr sine tjenester overalt både i og utenfor institusjonens bygninger
i digital form.Bibliotekrommet står da igjen med delvis endrede funksjoner.
Informasjonsutviklinga og utviklinga av ny teknologi krever en ny kompetanse:
Den krever opplæring og ikke minst veiledning på den teknologiske
sida, og den krever opplæring og veiledning i å vurdere og
kvalitetssikre informasjon.
I tråd med ny pedagogisk tenkning kan ikke alt dette læres gjennom
undervisning, men gjennom veiledning og deltakelse.
Skillene mellom de enkelte fag og informasjonssøkinga vil bli mindre.
Det er ikke noe hjelp i å lære om aktuell kunnskap i et fag i dag,
hvis man ikke lærer hvordan man kan hente inn ny informasjon innen faget.
Biblioteksarbeidet vil måtte dreie seg mer om pedagogikk, og pedagogenes
arbeid vil dreie seg mer om informasjonssøking. Dette er ideen bak et
læringssenter som høgskolen skal etablere. Læringssenter er
imidlertid ikke bare etablering av et fysisk rom, men gjennomslag for en måte å tenke
læring på. Den utfordrer de faglige ansatte, men også biblioteket
som tradisjonelt i for stor grad har vært tjenesteyter og servicesenter
framfor et sted hvor brukerne selv skal lære å oppdatere seg faglig.
Mål:
Biblioteket skal være et sted for læring og integrering av kunnskap
i de enkelte fag, informasjonssøking og bruk av informasjonsteknologi.
Strategiske tiltak:
- Veiledningen i biblioteket bør styrkes slik at brukerne selv blir
i stand til å finne relevant informasjon til sine studier og i arbeidslivet
etterpå.
- Styrke veiledningen i biblioteket. Integrere brukeropplæring
i de enkelte fagplaner i samarbeid med høgskolens faglige ledelse.
- Øke integreringen i høgskolens faglige virksomhet slik
at biblioteket bedre kan følge opp det som foregår i undervisningen. Biblioteket
skal delta på avdelingsstyremøter, faglige seminarer for
avd. o.l.
- Bibliotekpersonalets kompetanse bør heves innen de faglige områder
høgskolen underviser i, informasjonsteknologi og høgskole-pedagogikk.
2.6. Etikk
Biblioteket har laget sine egne etiske retningslinjer. De går i stor grad
ut på at brukerne skal behandles med respekt og konfidensialitet.
En overordnet etisk holdning er at Biblioteket skal forsvare retten og tilgjengeligheten
til fri informasjon, og ha sin lojalitet knyttet til brukernes
informasjonsbehov. Dette er et viktig etisk grunnlag i forhold til framtidige
mulige konflikter knyttet til økonomiske interesser og opphavsrett.
Mål:
Biblioteket skal forsvare retten og tilgjengeligheten til fri informasjon,
og ha sin lojalitet knyttet til brukernes informasjonsbehov.
Strategisk tiltak:
Bibliotekets verdigrunnlag skal være utgangspunktet både for langsiktig
planlegging og daglig virksomhet.
3. OPPSUMMERING AV RESULTATER OG TILTAK 1994-1997
1995:
Det innføres faste betjente åpningstider ved biblioteket ved studiested
Tønsberg. Samlingen tyverisikres og det innføres automatisert utlån.
Med dette var alle bibliotekene på samme tekniske plattform med Mikromarc
biblioteksystem fullt utbygd.
Bibliotekene får søketerminaler til internett for brukerne. CD-rom
til utlån introduseres i Tønsberg.
Biblioteket knytter seg til Riksbibliotektjenestens fellesavtale om tilgang
for ansatte og studenter til søk i OCLC -databaser.
1996:
RBTs fellesavtale utvides med ISI-databasene. Alle tre bibliotekene får
multimedia-pc-er.
Høgskolens styre beslutter å melde høgskolen inn i Bibsys.
Forberedelsene til dette starter med gjennomgang av samlingene og ny strekkodemerking.
Med tanke på framtidig samlokalisering starter omklassifiseringen av hele
samlingen i Borre fra UDK til Dewey slik at alle bibliotekene har samme klassifikasjonssystem.
Det opprettes stilling som hovedbibliotekar.
1997:
Arbeidet med overgang til Bibsys fortsetter. Samlingen ved Eik konverteres i
september, samlingene ved Tønsberg og Borre konverteres kort før årsskiftet
1998. Oppretting av feil mv. fortsetter til sommeren 1998.
Det gjennomføres 3 ukers kurs i Bibsys for hele personalet sommeren
1997.
Mikromarc avvikles som biblioteksystem og søketerminalene settes om
med søk til bibliotekets hjemmeside hvor man bl.a. søker
mediesamlingen i Bibsys.
Høgskolen satser på internett og www som grensesnitt for alle
sine tjenester. Det inngås avtale om tilgang til Encyclopedia Britannica
og Atekst/NTB.
Biblioteket overtar ansvaret for høgskolens skriftserie og for forskningsrapportering.
Utlån
1994 41.058
1995 49.388
1996 60.068
1997 60.891
Utlånet har økt sterkt i perioden 94-97 som ved de fleste nye
høgskolene. HVE har et meget høyt utlån sett i forhold
til mediesamling og antall studenter. Utlån er imidlertid ikke noe entydig
kvalitetsmål, men indikerer noe om bruken av biblioteket.
Interbiblioteklån
( Lån fra andre) Lån til andre bibl.
1994 2.623 845
1995 2.744 753
1996 3.569 856
1997 3.485 767
Mediesamling
Antall dokumenter.
1994 50.149
1995 52.065
1996 53.136
1997 51.655
Regnskap
Driftsutgifter 1995 1996 1997
Rekvisita 218.999 101.066 105.623
Vedlikehold EDB 36.420 37.361 38.287
Kopiering 12.325 1.894 0
Reiseutgifter 11.590 7.936 22.030
Studiereiser 12.749 15.401
Kursavgifter 10.430 8.565 14.063
Representasjon 2.846 11.173 2.351
Databehandlings 72.283 123.629 101.854
Porto 65.273 79.982 58.136
Telefon 20.623 19.673 13.948
Bøker 692.282 783.401 772.477
Tidsskrifter 287.560 295.947 245.142
Innbinding, kopier 7.302 12.491 96.112
Maskiner, innredning 74.517 192.306 220.977
Studentmedarb 245.257 185.118
Bibsys avgift og kurs 174.666
Sum 1.525.192 1.946.031 2.055.136
Personale
Faste 1/1 Fast deltid Engasjement
1994 8 ½ stilling studiested Eik
1995 8 1/1 stilling arbeidsmarkedstiltak, ½stilling
Eik
1996 9 1/1 stilling arbeidsmarkedstiltak, ½stilling
Eik
1997 9 ½
1998 10
Søketjeneste i eksterne betalingsdatabaser
Biblioteket tilbyr tjenester overfor regionalt næringsliv samt til studenter
og ansatte som har spesielle behov.
Søkeoppdrag for næringslivet
Antall Fakturert
beløp
1995 33 19.747
1996 46 25.132
1997 46 28.201
Brukeropplæring
Antall forelesninger
1995
1996 1997
Borre 15
15 10
Eik 15
15 8
Tønsberg 27
54 70
Borre: Alle nye studenter har fått tilbud om undervisning i stor-auditorium, med
påfølgende oppgaveløsning og veiledning i biblioteket.
Veiledningen er ikke tatt med i talloversikten.
Eik: Alle studenter har fått en halv time til en times omvisning og
presentasjon av biblioteket. Dette er ikke regnet med i tall-oversikten. I
1997 medførte innføringen av Bibsys at brukeropplæringen
ble utsatt. Noen videreutdanningsklasser har fått spesiallagete forelesninger
tilknyttet faget, men det er vanskelig å få til en slik integrering
for grunnstudentene.
Tønsberg: Her fungerer integrasjonen med den faglige virksomheten best.
Inkludert i tallet i 1997er også et kurs solgt til videreutdanningsstudenter
fra VSS.
[ toppen
av siden ] |