|
Høgskolen i Vestfold
: Samlokaliseringsprosjektet
: Dokumenter
|
|
Forord Med dette fremlegges konsekvensutredning i henhold til Plan- og bygningslovens kap. VII-a for samlokaliseringen av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen. Konsekvensutredningen er utarbeidet etter utredningsprogram fastsatt av Vestfold fylkeskommune 28.04.00. Formålet med konsekvensutredningen er å klargjøre virkninger av tiltaket som kan ha vesentlige konsekvenser for samfunn, miljø, og naturressurser. Utredningen skal også danne grunnlag for beslutning om, og eventuelt på hvilke vilkår tiltaket skal gjennomføres. Konsekvensutredningen vil bli
sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i
8 uker. Merknader og uttalelser til konsekvensutredningen sendes
til: Juni 2000 |
Tiltaket
Statsbygg fikk i januar 1998 i oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) å tilrettelegge for samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen. Planarbeidet på Bakkenteigen medførte behov for å revidere gjeldende reguleringsplan for høgskoleområdet. Tiltaket (samlokaliseringen) kom inn under reglene om konsekvensutredninger i kap VII-a i plan- og bygningsloven.
I henhold til utredningsprogrammet for konsekvensutredningen, fastsatt av Vestfold fylkeskommune i april 2000, skal følgende alternativ utredes:
Arbeidet med en revidert reguleringsplan for høgskoleområdet er foreløpig stilt i bero og konsekvensutredningen blir lagt fram før forslaget til reguleringsplan.
Statsbygg besluttet våren 1998 å gjennomføre en begrenset (innbudt) prosjektkonkurranse som grunnlag for videre planlegging av samlokalisering av Høgskolen på Bakkenteigen. Statsbygg ønsket gjennom oppdraget å få belyst ulike måter å løse oppgaven på og dermed skaffe et grunnlag for gjennomføring av byggesaken. Det ble lagt vekt på at forslagene skulle vise hvordan de programmerte funksjoner kunne løses på en tilfredsstillende arkitektonisk og funksjonell måte. Samtidig skulle forslagene være arealøkonomiske innenfor det gitte romprogram.
Juryen konkluderer med at utkastet "PÅ TVERS" er det av utkastene som i størst grad oppfyller konkurransens målsettinger og krav, og anbefaler at dette utkastet legges til grunn for videre planarbeid.
Dagens bygningsmasse på Eik er et resultat av en gradvis og tilfeldig planlagt utbygging over lang tid. Dette har resultert i at anlegget fremstår med enkeltbygg av varierende standard og funksjonell utforming. Anlegget tilfredsstiller bla ikke dagens byggeforskrifter, og enkelte undervisningsrom er kun midlertidig godkjent for varig opphold. Arealene er lite arealeffektive med dårlig interne kommunikasjoner og anlegget er heller ikke dimensjonert for dagens virksomhet.
Høsten 1999 fikk Statsbygg i oppdrag fra KUF å utarbeide en teknisk-økonomisk vurdering av Eik som fortsatt lokaliseringssted for lærerutdanningen i Vestfold. Det ble utarbeidet 2 alternative forslag hvor alternativ 1 er et ”minimumsalternativ” med mål om færrest mulige tiltak i form av ombygging av eksisterende bygningsmasse eller nybygg. Alternativ 2 innebærer at gamle Eik barneskole (H-bygget) og de to midlertidige kontorpaviljongene rives og at det oppføres et hensiktsmessig nybygg på tomten for barneskolen. Alternativ 2 er lagt til grunn for videre utredninger.
De senere års utvidelser og økning i antall studenter på Bakkenteigen, sist med avdeling for helsefag i 1999, har utløst et arealbehov som er forutsatt dekket i arealprogrammet for samlokaliseringen. Ved en delt løsning må eksisterende bygningsmasse på Bakkenteigen bygges ut for å gi tilfredstillende lokaler for allerede eksisterende virksomhet som omfatter et akkumulert arealbehov for 300 studenter. Dette gjelder i særlig grad utbygging av fellesarealer, herunder felles læresenter, til sammen ca. 5.100 m² brutto.
For alternativet samlokalisering på Bakkenteigen er det beregnet en investeringskostnad på 300 – 350 mill. kr. med et beste estimat på 325 mill. kr. Salg av Statens eiendom på Eik kommer i fradrag slik at samlet investering forventes å bli mellom 240 og 300 mill. kr. Alternativet fortsatt høgskoledrift på Eik innebærer en utbyggingskostnad på mellom 150 mill kr og 190 mill kr, med et beste estimat på 165 mill kr. I tillegg kommer nødvendige investeringer på Bakkenteigen ved fortsatt høgskoledrift på Eik som er beregnet å være mellom 95 mill kr og 115 mill kr, med beste estimat på 105 mill kr. Samlet er investeringene ved alternativet fortsatt høgskoledrift på Eik beregnet til mellom 245 og 305 mill. kr.
Dersom byggesaken på Eik gjennomføres i flere etapper vil anleggsperioden strekke seg over lang tid med moderate til store driftsulemper for høgskolen. Alternativt kan byggesaken gjennomføres som ett byggetrinn. Dette vil kreve erstatningslokaler over en periode på 2 – 3 år. Kostnadene ved leie av erstatningslokaler kan bli betydelige dersom det ikke finnes egnede lokaler innenfor en akseptabel avstand.
Erfaringstall fra tilsvarende prosjekter tilsier at for de alternative tiltakene vil antall årsverk utgjøre 325 – 450 over anleggsperioden. Forskjellen mellom alternativene vil ikke være vesentlige. Når det tas hensyn til konsumvirkningen, vil de samlede sysselsettingsvirkningene på nasjonalt nivå være på om lag 470 – 650 årsverk.
Gjeldende planer og retningslinjer
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har vært et viktig grunnlag for kravet om at samlokaliseringen av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen skulle konsekvensutredes. I retningslinjene heter det blant annet at ”planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet begrenses”. Videre heter det at ”ved utforming av utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal det legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer”. I tillegg ligger Bakkenteigen i tilknytning til virkeområdet for rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen.
Fylkesplanen for Vestfold 2000-2003 har kompetanse som et hovedområde der det bla er pekt på tiltak som kan styrke Høgskolen i vestfoldsamfunnet og utnytte høgskolens knutepunktsfunksjoner. Det er videre et mål å øke antallet studieplasser til landsgjennomsnittet sett i forhold til antallet studieplasser den betjener, en vekst som kan gi Vestfold 3500 ordinære studieplasser.
Fylkestinget i Vestfold behandlet i april 1999 en fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem. Planen er en oppfølging av fylkesplanen på dette området og peker på 5 satsingsområder; miljøvennlige transportløsninger, miljøvennlige utbyggingsmønster, senterstruktur og knutepunktsutvikling, næringsutvikling i ABC-perspektiv og regional parkeringspolitikk. Hovedmålene er å redusere veksten i det samlede transportarbeidet, redusere forbruket av viktige landbruks, natur og friluftsområder, styrke regionale knutepunkter og konsentrerte utbyggingsmønstre.
I kommuneplanen for Borre er det framhevet at kommunen ønsker å legge til rette for en utvikling der Høgskolen i Vestfold må kunne vokse og bli et faglig kraftsenter. Et område syd og nord for høgskolen er unntatt fra rettsvirkning i påvente av avklaringer med hensyn til høgskolens utvikling.
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Transport
Transportutredningen skal belyse dagens transportsituasjon, endringer i transportarbeid ved alternativene, transportkostnader samt kollektivdekning, parkeringsbehov og forholdet til Vestfoldbanen for høgskolen på Bakkenteigen. Utredningene bygger på studenter og ansattes bosteder, reisevaneundersøkelse for studenter og ansatte ved høgskolen gjennomført våren 2000 og tilgjengelige kilder om kollektivtilbud.
Gjennomsnittlig reiselengde mellom bosted og studiested er i dag ca 15 km for studentene på Bakkenteigen og 17 km for studentene på Eik. Reisemiddelfordelingen viser at det for studentene er mindre forskjeller mellom Bakkenteigen og Eik. Generelt er andelen gang/sykkel og kollektiv 4 prosentpoeng høyere på Eik enn Bakkenteigen mens andelen bilsjåfør er 10 % høyere på Bakkenteigen. Passasjerandelen er den samme. For de ansatte er det en svært høy andel gang/sykkel på Eik (36%) mens den er 12% på Bakkenteigen.
0-alternativet og alternativet fortsatt høgskoledrift på Eik vil i mindre grad føre til andre endringer i bosettings- og reisemønster enn det som følger av den generelle samfunnsutviklingen. For alternativet full samlokalisering på Bakkenteigen vil det skje en tilpasning ved at borteboende studenter i større grad vil bosette seg i Borre. Omfanget vil bla avhenge av tilgangen på egnede boliger. Det antas at de ansatte i mindre grad enn studentene vil tilpasse sitt bosted til en flytting. Endringer i reisemiddelvalget ser ut til å være mer avhengig av bosettingsmønster enn av skolelokaliseringen. Reisehyppigheten til studenter og ansatte vil i hovedsak være bestemt av studie- og arbeidssituasjon og ikke hvor skolen ligger.
Beregningene av transportkostnadene ved full samlokalisering på Bakkenteigen viser en tendens mot en økning i antallet bilkilometer, her beregnet til 14%. For transportkostnadene er forskjellene mellom alternativene små. Bilbruken ser imidlertid ut til å gjøre den totale transporten mer effektiv, slik at det samlede tidsforbruket er det samme ved alternativene full samlokalisering på Bakkenteigen og fortsatt høgskoledrift på Eik. Dette fører også til at det er marginale forskjeller mellom de to alternativene i de summerte samfunnsøkonomiske transportkostnadene.
Dagens kollektivtransporttilbud anses som relativt godt for store gruppene av lærere og studenter som er bosatt strategisk gunstig i forhold til det etablerte kollektivtilbudet. Nesten halvparten av studentene har busstilbud til/fra skolen hver halvtime i rushtiden, mens de fleste andre studenter har reisemulighet hver time i rushtiden. Mulige tiltak for å øke kollektivbruken på Bakkenteigen er å redusere reisetiden gjennom flere direkteforbindelser mellom bostedsområder og Bakkenteigen, bedre korrespondanse mellom tog og andre bussruter, etablere bussforbindelse fra tog nordfra til Bakkenteigen og bedre markedsføringen av rutetilbudet. Disse tiltakene ligger utenfor tiltakshavers ansvarsområde. De transportøkonomiske beregningene gir en kollektivandel på 12% som er på linje med den samlede kollektivdekningen på Eik og Bakkenteigen i dag. Det ansees at en økning av kollektivandelen over 15% vil være vanskelig og vil kreve effektive tiltak både når det gjelder restriksjoner på bilbruk, og bedring av kollektivtilbudet.
I forbindelse med planleggingen av modernisering av Vestfoldbanen har det vært vurdert trasèalternativ som muliggjør stasjonsetablering ved Bakkenteigen (H5 aleternativet). Trafikkberegninger som er gjennomført i forbindelse med dette viser at det kan ventes en sterk økning i bruk av tog som reisemiddel til og fra høgskolen på Bakkenteigen dersom det etableres en jernbanestasjon i tilknytning til Bakkenteigen.
Det er i dag 584 parkeringsplasser på Bakkenteigen og 290 på Eik. I forutsetningene for arkitektkonkurransen ble det fastsatt et behov på 1100 parkeringsplasser på Bakkenteigen. I transportutredningen er det vurdert at en parkeringsdekning på mindre enn 1000 parkeringsplasser på Bakkenteigen etter full samlokalisering vil bety en relativt sterk restriksjon på parkeringsmulighetene for ansatte og studenter.
Transportutredningen viser at full samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen vil gi mindre endringer i det samlede transportmønsteret og transportbehovet i forhold til de andre alternativene. Tiltaket ligger relativ gunstig i forhold til en viktig akse for kollektivtrafikken, og vil være med å styrke eksisterende kollektivtilbud mellom Tønsberg og Horten. Lokaliseringen av høgskolen utenfor eksisterende bysentre og kollektivknutepunkter vil imidlertid som en kunne vente gi relativt høy bilbruk blant studenter og ansatte. Selv om en delt løsning ikke er spesielt gunstig i forhold til transportarbeidet, vil en samlokalisering totalt sett være mindre gunstig i forhold til målsettingene i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.
Fylkesdelpanen for samordnet arealbruk og transportsystem1, som tar utgangspunkt i de samme rikspolitiske retningslinjer, har bla følgende delmål: ”Bedrifter og virksomheter som medfører stor persontrafikk skal være lokalisert i byer og sentra/knutepunkter med nærhet til kollektive transportmidler.” Hverken Bakkenteigen eller Eik kan sies å ligge nær knutepunkter for kollektivtrafikken som fylkesdelplanen forutsetter, men Eik har en mer gunstig lokalisering enn Bakkenteigen. Den opprinnelige lokaliseringen av høgskolen på Bakkenteigen, og derved også samlokaliseringen av avdeling for lærerutdanning som er siste trinn i samlokaliseringen av høgskolens 5 avdelinger, vil ikke være i tråd med målsettingene i fylkesdelplanen på dette området.
Høgskolens betydning i regionen
Høgskolens forventninger til samlokaliseringen berører en rekke grunnleggende forhold knyttet til utviklingen av regionale høgskoler. Det forventes at samlokaliseringen kan bidra til at høgskolen står bedre rustet med hensyn til konkurransesituasjon med andre studiesteder, "spinn-off" - samarbeide med teknologibedrifter, voksenopplæring og utdanningstilbud i regionen. Samlet sett er det en klar sammenheng mellom mål og tiltak i Fylkesplanen for Vestfold 2000-2003 og ønskede virkninger av samlokaliseringen. Dette indikerer at en samlokalisert høgskole vil gi bedre muligheter for å innfri så vel høgskolens egne forventninger som fylkesplanens regionale målsettinger enn det fortsatt delt løsning (fortsatt høgskoledrift på Eik) vil gi.
Alternativet "fortsatt høgskoledrift på Eik" vil innebære en betydelig opprustning og modernisering av høgskolens lokaler på Eik. I forhold til 0-alternativet (dagens situasjon) vil dette gi en høgskole som er bedre rustet til å møte de utfordringene høgskolen står overfor i forhold til å kunne tilby funksjonelle fasiliteter som skal betjene dagens undervisningstilbud. Alternativet vil gi begrensede muligheter til å innfri de forventede virkninger som en samlokalisert høgskole vil kunne gi.
0-alternativet
vil ikke imøtekomme høgskolens framtidige behov eller bidra til å styrke
høgskolen i regionen.
Det er anslått at samlokaliseringen over noe tid vil utløse et
boligbehov for 150-160 borteboende studenter og 15-20 ansatte i Borre. Studentsamskipnaden
har utbyggingsmuligheter på Kirkebakken som kan møte dette behovet.
Boligetterspørselen fra ansatte vil være begrenset og skje over
tid, og vil i mindre grad påvirke boligbehovet i Borre i forhold til
andre etterspørselsmekanismer.
Vannbalanse Adalstjern
Det er igangsatt verneplanarbeide for Adalstjern med tilgrensende området vest og nord-vest for høgskolen på Bakkenteigen. Det har vært reist spørsmål om høgskolen og en videre utbygging av denne kan påvirke grunnvannstanden i området, og om en videre utbygging av høgskolen gjør det nødvendig å etablere et observasjonssystem av grunnvannsforholdene.
Ved full samlokalisering av høgskolen på Bakkenteigen etter vinnerutkastet På tvers kan takvannet bli ført ut av området og ikke til Adalstjern. Dette er beregnet til ca. 0,3 l/s og vil i liten grad påvirke vannbalansen i Adalstjern. Ved en eventuell videre utbygging bør det benyttes samme prinsippet (med perkulasjonsmagasiner) for tilbakeføring av overvannet fra øvrige overflatearealer til Adalstjern, eventuelt kan det etableres tekniske løsninger som også fører takvannet tilbake på samme måte. Etablering av system for vannstandsobservasjoner ansees ikke nødvendig.
Landskap og kulturmiljø
Høgskoleområdet ligger i følge prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" i overgangen mellom to landskapsområder som er karakterisert som svært bevaringsverdige (Adal-Lørge og Fjugstad-Nasjonalparken). Det er i dette prosjektet ikke registrert spesielle landskapsverdier nær høgskolen. De viktigste landskapskvalitetene i tilknytning til høgskoleområdet er knyttet til skogsområdet som ligger som buffer mot Adalstjern (foreslått som naturreservat) og noen større eiektrær i hovedsak langs riksveg 19.
Det er gjennomført arkeologiske registreringer på deler av høgskoleområdet som antas å kunne bli berørt av en utvidelse av høgskolen. Nord for Fagerlund ble det funnet gravfelt og stolpehull som er automatisk fredede kulturminner. De viktigste kulturmiljøene fra nyere tid er knyttet til gårdstunene Vestmannrød, Fagerlund og husmannsplassen Gunnerød, spor etter torvstikking fra myrområdene rundt Adalstjern og veien gjennom Fogdeskogen fra Fagerlund mot Nordre Glenne.
Influensområdet (områder som fysisk eller visuelt kan bli påvirket av vinnerutkastet "På Tvers") er begrenset til de nære områdene rundt høgskolen. Sett i forhold til at tiltaket er en utvidelse av et eksisterende høgskoleanlegg vil det være begrensede konsekvenser for landskap og kulturmiljø. Tiltaket vil ikke ha konsekvenser for automatisk fredede kulturminner etter de undersøkelsene som er gjennomført. Utvidelsen av høgskolen vil ha de samme byggehøydene som dagens høgskole og vegetasjonskjermen mot Adastjern vil fungere som en effektiv skjerm også når utvidelsen er gjennomført.
Viktige avbøtende tiltak for å begrense de negative konsekvensene for landskap og kulturmiljø vil være å opprettholde byggegrensen mot Adalstjern i gjeldende reguleringsplan, gi vegetasjonsområdene mellom Adalstjern og høgskolen et eget reguleringsformål med krav om skjøtselsplan, utforme og avskjerme nye parkeringsarealer som begrenser de visuelle virkningene, avskjermingstiltak mot gårdsanleggene på Fagerlund og i størst mulig grad ta hensyn til eiketrærene langs riksveg 19 ved utforming av nye kryssløsninger.
Ferdsel
Det foreslåtte verneområdet ved Adalstjern har et naturgrunnlag
som delvis er slitasjesvakt - spesielt myrområdene. Det har vært
reist spørsmål om økt aktivitet på Bakkenteigen som
følge av samlokaliseringen vil øke slitasjen i verneområdene
og om det er behov for særskilte forebyggende tiltak. Adalstjernområdet
er et gammelt og viktig friluftsområde som brukes som turområde,
jogging, treningsaområde for o-løp med mer. Området er preget
som et mye brukt turområde med et stort omfang av stier.
Samlokalisering av avdeling for lærerutdaning på Bakkenteigen innebærer en fordobling av antallet studenter, der en del av disse vil ha behov for bruk av naturområder i undervisningen. Det vil ikke bo studenter på Bakkenteigen, og det antas at det i liten grad vil følge et press på områdene som følge av studentenes generelle behov for friluftsområder.
Konsekvenser som følge av organisert undervisning vil kunne minimaliseres gjennom et samarbeid mellom høgskolen og forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder hvilke deler av verneområdet som kan benyttes i undervisningssammenheng og tiltak som bør iverksettes for å unngå slitasjeskader herunder adkomst til og bruk av stiene i området. Tiltak av denne type bør avklares og fastsettes i en godkjent forvaltningsplan for verneområdet. Under forutsetning av disse avbøtende tiltakene vil slitasjeskader som følge av tiltaket være begrensede Det vil være en større utfordring å få begrenset slitasjeskader fra den uorganiserte ferdselen i området som følge av at dette er en del av et viktig lokalt friluftsområde i Borre.
Landbruk
Vurderingene av konsekvenser for landbruk tar utgangspunkt i arealbehovene som vinnerutkastet "På Tvers" vil kreve. De endelige avgrensningene av områder til høgskoleformål vil bli fastsatt i en revidert reguleringsplan for høgskoleområdet. Det samlede arealbehovet til høgskoleformål vil derfor bli endret i form og omfang.
Samlokaliseringen på Bakkenteigen etter vinnerutkastet "På tvers" vil kreve omdisponering av vel 27 daa dyrka mark syd for høgskolen, og om lag 7 daa dyrka og 14 daa dyrkbart areal nord for høgskolen. I en endelig reguleringsløsning vil arealbehovet nord for høgskolen kunne være høyere mht omdisponering av dyrka mark. Arealdisponeringen syd for høgskolen innebærer at et godt arrondert jorde med dyrka mark omdisponeres i sin helhet til høgskoleformål. Det vil etter omdisponeringen være klare avgrensninger mot gjenværende landbruksområder (eksisterende veier). Arealdisponeringen nord for høgskolen vil gi en større usikkerhet med hensyn til avgrensninger og adkomst til gjenværende dyrkede områder. Dette er også en eiendom som kun har arealene nord for høgskolen, og som derfor vil bli betydelig berørt. Avbøtende tiltak vil være å etablere klare og godt arronderte avgrensninger mot gjenværende dyrka mark samt tilfredsstillende adkomstforhold.
Nærmiljø Eik
Mulige miljømessige ulemper ved trafikken til fra høgskolen på Eik er i hovedsak knyttet til to forhold; eventuell gjennomkjøring gjennom boliggatene i området rundt skolen og trafikken på Syrbekkveien som kan gi barriærevirkninger i friluftsområdet vest for høgskolen. Tatt i betraktning at området ligger nær store boligområder og i utkanten av Tønsberg by er høgskolens andel av trafikken på Syrbekkveien lav, og medfører neppe store ulemper for bruken av friluftsområdene.
Fortsatt drift på Eik vurderes ikke å medføre vesentlige endringer i trafikkbildet i forhold til i dag, og det anses ikke nødvendig å gjennomføre tiltak på vegnettet som følge av høgskolens virksomhet. Skulle det vise seg at trafikk til og fra høgskolen belaster boligområdene på Eik bør det være mulig å hindre dette effektivt ved å regulere gjennomkjøringsmulighetene i området. Full samlokalisering på Bakkenteigen innebærer trolig at Eik selges. Mulige konsekvenser som følge av trafikk til/fra området vil være avhengig av hva slags virksomhet som vil bli etablert. Høgskolens avdeling på Eik ligger nær nærrekerasjonsområder og et mangfoldig tilbud mht idrettsanlegg. Dette gir skolen et godt tilbud i undervisningssammenheng. Det er ikke registrert konflikter mellom høgskolens bruk av nærområdene og annen bruk.
Tiltakshavers anbefaling
Alternativene "Full samlokalisering på Bakkenteigen" og "Fortsatt drift på Eik" vil kostnadsmessig være sammenlignbare. I tillegg er det knyttet betydelige kostnader og praktiske problemer til driften av Eik ved en ombygning slik alternativet "Fortsatt drift på Eik" forutsetter. Konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn ved "Full samlokalisering på Bakkenteigen" vil være begrensede og kan i stor grad avbøtes gjennom arbeidet med den nye reguleringsplanen for høgskoleområdet og andre avbøtende tiltak.
Tiltakshaver er oppmerksom på at samlokaliseringen ikke trekker i samme retning som rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging og mål i fylkesdelplanen for samordnet arealbruk og transportsystem. Dette må imidlertid sees i sammenheng med at tiltaket er en samlokalisering og utvidelse av en nylig etablert høgskole, og mulighetene for å kunne styrke det samlede kollektivtilbudet til høgskolen. Samlokaliseringen av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen har vært en løpende prosess de siste 10 årene der samlokalisering av avdeling for lærerutdanning med de øvrige 4 avdelingene er siste trinn i prosessen. Høgskolen legger til grunn en rekke forventede virkninger av samlokaliseringen som kan bidra til å styrke Høgskolen i vestfoldsamfunnet.
Tiltakshaver anbefaler at alternativet "Full samlokalisering på Bakkenteigen" legges til grunn for videre reguleringsplanarbeid av høgskoleområdet på Bakkenteigen.
Nødvendige tillatelser for gjennomføring
Før tiltaket kan gjennomføres må det foreligge godkjent konsekvensutredning, godkjent reguleringsplan, byggebevilgning og byggetillatelse. I tillegg må det gjennomføres nødvendige grunnerverv.
1 Fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem; Vestfold fylkeskommune oktober 1998
Statsbygg fikk i januar 1998 i oppdrag fra Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet å tilrettelegge for samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen. Samlokaliseringen krevde endring i gjeldende reguleringsplan på Bakkenteigen, med antatt investeringsramme på over 50 mil. kroner, men under 300 mil. kroner. Tiltaket kom dermed inn under vurderingskriteriene for konsekvensutredninger i foreskriftenes vedlegg II. Etter innledende møter med berørte myndigheter ble spørsmålet om det skulle utarbeides konsekvensutredning forelagt Borre kommune som ansvarlig myndighet. Med bakgrunn i blant annet uttalelse fra Fylkesmannen i Vestfold, Miljøvernavdelingen, avgjorde kommunen at det skule utarbeides konsekvensutredning. Hovedbegrunnelsen for dette var at tiltaket kommer inn under følgende av miljøkriteriene i foreskriftens § 4:
Etter innledende drøftingsmøter med berørte myndigheter og innhenting av synspunkter fra berørte organisasjoner ble melding med forslag til utredningsprogram oversendt Borre kommune i mars 1998. Meldingen ble lagt ut til høring og offentlig ettersyn i perioden 20.03.98 – 04.05.98. Kunngjøringen av arbeidet med revidert reguleringsplan for Høgskoleområdet ble gjort samtidig med utleggingen av meldingen.
Borre kommune fastsatte i mai 1998 et utredningsprogram for konsekvensutredningen. Miljøverndepartementet tok ved foreleggingen sommeren 1998 opp problemstillinger som medførte behov for å revidere utredningsprogrammet. Vestfold Fylkeskommune overtok rollen som ansvarlig myndighet fordi saken både berørte Borre og Tønsberg kommune.
Nytt forslag til utredningsprogram ble sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i mars 1999 og fastsatt av Vestfold fylkeskommune i april 2000. Utredningsprogrammet ble utarbeidet på grunnlag av drøftinger mellom tiltakshaver (Statsbygg), ansvarlig myndighet (Vestfold fylkeskommune), Fylkesmannen i Vestfold (miljøvernavdelingen og landbruksavdelingen), Borre kommune og Tønsberg kommune. Statsbygg har på vegne av KUF utarbeidet en teknisk-økonomisk vurdering av Eik som alternativt lokaliseringssted for lærerutdanningen i Vestfold. Etter drøftinger mellom Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet og Vestfold fylkeskommune har Statsbygg innarbeidet den teknisk- økonomiske vurderingen av fortsatt drift på Eik i konsekvensutredningen. Reguleringsplanarbeidet for Bakkenteigen er inntil videre stilt i bero, og konsekvensutredningen blir lagt frem for behandling før reguleringsplanen ferdigstilles.
Hovedspørsmål som skal belyses.
Konsekvensutredningen skal ta opp de spørsmålene som er fastsatt i utredningsprogrammet. I tillegg er det også en rekke andre spørsmål som har betydning for en revidert reguleringsløsning på Bakkenteigen. Dette er spørsmål som må tas opp i det videre reguleringsplanarbeidet på Bakkenteigen.
I henhold til utredningsprogrammet skal følgende hovedtema belyses:
Problemstillinger som omfatter alle alternativene:
Problemstillinger som er knyttet til situasjonen på Bakkenteigen:
Forholdet mellom konsekvensutredning og arkitektkonkurranse/ revidert reguleringsplan for høgskolen på Bakkenteigen.
Det er startet opp arbeide med en revidert reguleringsplan for høgskolen på Bakkenteigen, men dette arbeidet er foreløpig stilt i bero. Det pågår ikke reguleringsplanarbeid på Eik.
Høsten 1998 ble det gjennomført en begrenset arkitektkonkurranse for utvidelse av høgskolen på Bakkenteigen. Arbeidet med arkitektkonkurransen ble samordnet med arbeidet med konsekvensutredningen slik at viktige premisser for miljø, naturressurser og samfunn ble gjort kjent for konkurransedeltagerne. Dette omfattet hensynet til kulturminner, forholdet til verneverdiene i Adalstjernområdet og oversikt over andre arealbruksinteresser. Det ble også formidlet synspunkter fra berørte beboere (fra oppstartsmøte i forbindelse med kunngjøringen av reguleringsplanarbeidet) til deltakerene i arkitektkonkurransen. Disse premissene ble lagt fram for deltagerene i eget møte.
I vurderingene av konsekvenser på Bakkenteigen er vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen "På Tvers" lagt til grunn. Det er viktig å understreke at "På Tvers" ikke viser de endelige reguleringsmessige løsningene på Bakkenteigen. Dette er forhold som må avklares i en revidert reguleringsplan for høgskoleområdet.
Universitets- og høgskolesektoren i Norge består av 38 selvstendige enheter der Høgskolen i Vestfold inngår som en av 28 høgskoler. Høgskolen i Vestfold er landsdekkende i den forstand at den tar opp studenter fra hele landet og skal i samarbeid med de andre bidra til at Norge holder sin sentrale plass i det internasjonale kunnskapssamfunnet. Det er en viss arbeidsdeling i sektoren som gjør at Høgskolen i Vestfold vil utvikle spesialiteter av betydning for hele landet.
Høgskolen i Vestfold er en middels stor norsk høgskole som har vokst fra ca 1000 til over 2500 studenter de siste 12 årene. Høgskolen har 5 avdelinger samt en fellesadministrasjon jfr tabell 2.1.
Lokalitet |
Avdelinger |
Ansatte (årsverk) |
Sum pr lokalitet |
Ordinære studenter **) |
Sum pr lokalitet |
Eik |
|||||
Lærer- |
77 |
77 |
1200 |
1200 |
|
Bakken- |
|||||
Helsefag |
36 |
442 |
|||
Maritim utdanning |
21 |
211 |
|||
Realfag og ingeniør- |
49 |
411 |
|||
Samfunns- |
37 |
386 |
|||
Felles- |
68 |
211 |
1450 |
||
Sum ordinær viksomhet fordelt på avdelinger |
288 |
2650 |
|||
Høgskolen har i tillegg en økende kursviksomhet**): |
Årsverk |
Personer |
Årsstud. |
||
1999: |
|||||
Videre- |
1080 |
480 |
|||
Etter- |
3820 |
- |
|||
Lærer- |
8 |
||||
| *) Inkl. renholdspersonale for hele høgskolen | |||||
| **) Høgskolen har en omfattende kursvirksomhet som er stigene. Den aller største andelen av denne virksomheten foregår i egne lokaler. Lærerutdanningen har den største delen av denne virksomheten. | |||||
Høgskolen hadde da romprogrammet for samlokaliseringen ble utarbeidet tilsatt 316 personer i tillegg kommer timelærere og renholdspersonale totalt 370 personer som har et ansettelsesforhold til høgskolen. I tillegg har høgskolen et stort og voksende antall kursstudenter og privatister. Dersom etterutdanningsreformen gjennomføres som foreslått i Stortingsmelding nr. 42. vil denne virksomheten øke betraktelig. Presset på etterutdanningvirksomheten vil komme på alle fagområder, men vil ikke kreve nye typer lokaler.
Avdelingene for realfag- og ingeniørutdanning, maritimutdanning, samfunnsfag og helsefag er i dag lokalisert på Bakkenteigen. Det samme er fellesadministrasjonen som ble overflyttet til Bakkenteigen i 1994. Nybygg for fellesadministrasjonen ble ferdigstilt vinteren 1996. Helsefag ble overflyttet fra Tønsberg i 1999. Avdeling for lærerutdanning er i dag lokalisert på Eik i Tønsberg, og vil være siste avdeling for en full samlokalisering på Bakkenteigen.

Figur 2.1 Oversiktskart - Høgskolen i Vestfold.
Studentsamskipnaden i Vestfold disponerer hybler i Borre (Kirkebakken), i Horten sentrum og Tønsberg. Studentsamskipnaden har en uttalt strategi om å etablere studentboliger i tilknytning til eksisterende sentre og servicetilbud. Det vises for øvrig til kap 4.1.4.
Samorganisering og samlokalisering til større driftsenheter på universitets- og høgskolesektoren er en utvikling som foregår verden over. Denne utviklingen er særlig sterk i de landene som ønsker at høgere utdanning skal danne plattformen for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling. I Norge gjenspeiler samlokaliseringstanken de behovene for reformer innen høyere utdanning som blant annet kommer til uttrykk gjennom NOU 1988 nr. 28 "Med viten og vilje", St. melding nr. 40 (1990-91) "Om høyere utdanning" (høgskolereformen) og Ot. Prp. 85 (1993-94) "Om lov om høyere utdanning".
Høgskolereformen med reorganiseringen av det regionale høgskolesystemet i 1994 er den største reformen i norsk høyere utdanning noensinne. De nåværende 28 statlige høgskolene utgjør nærmere halvparten av det høyere utdanningssystemet i antall studenter og ansatte. Alle fylker har minst en høgskole, noen få flere. Aust og Vest Agder har en felles høgskole. Det er en uttalt målsetting å ta vare på en god spredning av utdanningsinstitusjonene samtidig som flere og stadig større oppgaver flyttes ut til de statlige høgskolene.
Høgskoleutdanning er kanskje særlig gjennom opp- og utbygging av de statlige høgskolene blitt mer synlig for store deler av den norske befolkning. En regionalisering gjør det også mulig å dekke behovet for utdanning uten at store folkegrupper må flytte hjemmefra. I Vestfold, landets minste fylke i areal, bor om lag 60% av studentene hjemme i studietiden.
Mye tyder på at høgskolenes betydning bare vil fortsette å øke i tiden som kommer. Ikke minst vil videre- og etterutdanning (videreutvikling og vedlikehold av kunnskap) bli en stor samfunnsoppgave som antakelig best løses nær bostedene. Særlig gjelder dette for familiemedlemmer med ansvar for mindreårige. Forholdene må derfor legges til rette for en sikker kvalitativ utvikling.
Samorganisering sikrer et fellesskap med visse muligheter til samhandling. Samlokalisering gir nærhet og øker mulighetene for samhandling. Det vises for øvrig til nærmere omtale av høgskolens forventede virkninger av samlokaliseringen i kapittel 4.2.
I utredningsprogrammet er det definert følgende alternativ:
Full samlokalisering på Bakkenteigen:
2.2.1 Full samlokalisering på Bakkenteigen
På bakgrunn av oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet besluttet Statsbygg våren 1998 å gjennomføre en begrenset (innbudt) prosjektkonkurranse som grunnlag for videre planlegging av samlokalisering av Høgskolen på Bakkenteigen. Konkurransen ble kunngjort den 22. juni 1998. Etter prekvalifisering av 14 deltakere ble 5 deltakere invitert til konkurransen. Ved utvelgelse av deltakere ble det lagt særlig vekt på dokumenterte evner til å prosjektere relevante og/ eller komplekse bygg på et høyt faglig nivå. Konkurransen ble gjennomført i samarbeide med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL)
Arkitektkonkurransens målsettinger og juryering
Statsbygg ønsket gjennom oppdraget å få belyst ulike måter å løse oppgaven på og dermed skaffe et grunnlag for gjennomføring av byggesaken. Det ble lagt vekt på at forslagene skulle vise hvordan de programmerte funksjoner kunne løses på en tilfredsstillende arkitektonisk og funksjonell måte. Samtidig skulle forslagene være arealøkonomiske innenfor det gitte romprogram.
Deltakerne skulle også vise hvorledes tenkte langsiktige utviklingsbehov for høgskolen kunne ivaretas. Dette omfattet nybygg for idrettsformål på 5 – 6 000 m² brutto, samt mulig annen høgskolerelatert virksomhet på 4 - 5 000 m².
De fem forslagene er bedømt av en jury som er sammensatt av representanter fra Statsbygg etter en forutgående vurderinger av en evalueringsgruppe med representanter fra Statsbygg, Høgskolen i Vestfold og NAL. Juryens vurderinger og konklusjoner foreligger i egen rapport; 98032 Høgskolen i Vestfold, begrenset prosjektkonkurranse, juryens rapport, desember 1998.
Juryens generelle kritikk
I sin rapport har juryen gitt en generell og samlet kritikk av forslagene og en individuell kritikk. I det følgende er det gitt et resumè av forhold som kan ha betydning for videre bearbeidelse av vinnerprosjektet. I neste avsnitt er det gitt en egen presentasjon av vinnerprosjektet. For ytterligere informasjon om juryens kritikk og de øvrige forslagene vises det til juryens rapport.
Løsningsforslagene viser tre ulike tilnærmingsmåter for utbygging av området:
Etter en samlet vurdering av utkastene i forhold til konkurransens målsettinger oppsummerer og vektlegger juryen følgende forhold. Her gis det kun en omtale av forhold som gjelder organisering og videre utbygging av eiendommen. For beskrivelse av funksjonelle forhold vises det til juryens kritikk:
Juryen konkluderer med at utkastet "PÅ TVERS" er det av utkastene som i størst grad oppfyller konkurransens målsettinger og krav og konkluderer med at dette utkastet legges til grunn for videre prosjektering.
Parkering
Det er i dag 584 parkeringsplasser på Bakkenteigen. I premissene for konkurransen fremgår det at deltakerne skal foreslå en parkeringsløsning på 1100 plasser som markparkering. Dette gir en dekningsgrad på 1 plass pr ansatt og 0,3 plass pr student. Dette er noe høyere dekningsgrad enn ved tilsvarende anlegg i andre deler av landet.
Juryen vurderer forslagene slik at de synliggjør at antallet parkeringsplasser fører til at en uforholdsmessig stor andel av disponibelt tomteareal må utnyttes til parkering. Videre at lokalisering i sør vil føre til at store sammenhengende arealer blir liggende under asfalt. Parkeringen vil på en negativ måte kunne prege fjernvirkningen av anlegget. Bevaring av eksisterende vegetasjon og terrengvoll er viktig for å unngå dette.
Vinnerprosjektet
Utkastet tar utgangspunkt i den eksisterende bebyggelsens organisasjonsstruktur. De eksisterende bygningskroppene er forlenget sørover og bundet sammen av tverrstillte fløyer som avslutter anlegget i sør. Det etableres et nytt samlende kommunikasjonsvolum, tverrstilt på eksisterende fløyer, som føres inn til den eksisterende hovedglassgården og binder den nye hovedinngangen til det eksisterende anlegget. Læringsenteret legges som et eget bygningsvolum og avslutter anlegget mot sør.
Utomhusanlegget er konsekvent godt gjennomført, men med en noe sjablonmessig layout på de søndre parkeringsarealene. Det medfører at arealene blir for synlige og dominerende sett fra riksvegen. Forslaget til framtidig idrettshall bryter med eksisterende byggegrense. Endelig valg av utomhusløsning/ parkeringsløsning må skje etter en nærmere avklaring av forhold knyttet til tomtespørsmål og utnyttelse i forhold til naturvern-, arkeologi- og jordbruksinteresser. Enkelte forhold knyttet til trafikk og adkomstforhold må også bearbeides/ utredes.
Det viste prosjektet viser en nybyggdel på ca. 15.000 m² brutto i tillegg til dagens areal på ca. 18.430 m² (hovedbygg fra 1991: 15 400 m², administrasjonsfløy fra 1996: 800 m² og helsefag fra 1996: 2.230 m²). I tillegg er det vist muligheter for utvidelser i nordvest for idrettsformål på 6.000 m². Byggehøydene følger i hovedsak gesimshøyder som i eksisterende anlegg, dvs. 2 etasjer samt underetasje. Nybyggdelen er i hovedsak lokalisert innenfor dagens byggegrense med unntak av en mindre utstikkende del mot vest på ca. 150 m².
Figur
2.2 Vinnerutkastet "På tvers" - plan underetasje.
Figur
2.3 Vinnerutkastet "På Tvers" - situasjonsplan. Utkastet viser ikke
de endelige reguleringsmessige løsningene av høgskoleområdet.
| Funksjon | Areal |
Fellesfunksjoner |
2.510 m² |
| Læresenter | 1.500 m² |
| Kantine | 710 m² |
| IT - tjeneste | 120 m² |
| Studentvelferd | 540 m² |
| Drift | 60 m² |
| Avdeling for lærerutdanning | 1.770 m² |
| AL - spesialrom | 1.815 m² |
| Sum nettoareal | 9.600 m² |
| Beregnet bruttoareal | Ca 15 000 m² |
Idrettsdelen
I prosjektkonkurransen ble det også vurdert mulige langsiktige utviklingsbehov for høgskolen. Dette omfatter bla nybygg for idrettsformål på ca. 5.200 m² brutto. I konkurranseforslaget er idrettsdelen foreslått lokalisert nord for eksisterende bebyggelse. Ved en samlokalisering er det forutsatt at dagens idrettsfasiliteter på Eik benyttes inntil nytt anlegg er etablert på Bakkenteigen.
Figur
2.4 Vinnerutkastet "På tvers" - fasade mot sydøst
2.2.2 Fortsatt høgskoledrift på Eik
Høgskolens avdeling for lærerutdanning er lokalisert på Eik nord for Tønsberg sentrum. I vest og nord grenser skoleområdet til skog og friluftsområder. Grenaderveien i øst danner et skille mellom tomteområdet og frittliggende boligbebyggelse. Syrbekkveien tangerer områdegrensen i nord og er hovedadkomsten for studentene. Den korte avstanden til sentrale boligområder gjør området også lett tilgjengelig for gående og syklende som bor i området.
Figur
2.5 Høgskolen i Vestfold avdeling for lærerutdanning på Eik
Hovedtyngden av parkeringen er anlagt nord for eksisterende bygningsmasse med adkomst direkte fra Syrbekkveien. Det er også nylig opparbeidet flere plasser lengst nord på området. Parkering for ansatte har adkomst fra Grenaderveien i øst. Denne adkomsten bidrar til å øke trafikken på lokalveinettet. Det er ikke kjente verneinteresser knyttet til hverken eksisterende bygningsmasse eller tomtearealet.
Samlet disponerer høgskolen i dag ca. 52 daa på Eik. Av disse eier Staten ved Statsbygg ca 7 daa mens Tønsberg kommune eier resten. For barneskolen med tilhørende tomteareal (ca. 15 daa) har høgskolen inngått en leieavtale med kommunen som løper ut den 31. desember 2001. For de øvrige arealene er leieforholdene uklare, men Staten opptrer som eier. Dagens bygningsmasse på Eik er 13 691 m² brutto. Av dette utgjør barneskolen (eies av Tønsberg kommune) 2 600 m² og idrettsanlegget 2623 m². Bortsett fra for barneskolen er det lite samsvar mellom eierforhold for tomt og eierforhold for bygg. Statsbygg disponerer 290 parkeringsplasser på Eik.
Området er i dag uregulert. I kommuneplanens arealdel er området angitt som byggeområde for offentlig formål. Ved en eventuell videre statlig utbygging vil det (iht opplysninger fra Tønsberg kommune) bli stilt krav om godkjent reguleringsplan i tillegg til at det sannsynligvis må erverves tomteareal.
Dagens lokaler på Eik
Dagens bygningsmasse er et resultat av en gradvis og tilfeldig planlagt utbygging over lang tid. Dette har resultert i at anlegget fremstår med enkeltbygg av varierende standard og funksjonell utforming. Siste byggetrinn omfatter en administrasjonsfløy (A-bygget) som ble ferdigstilt i 1993.
Idrettsbygget er sentralt plassert i anlegget og inneholder bla. idrettshall og svømmehall. Idrettsbygget representerer et positivt tilbud til lokalbefolkningen i området i tillegg til å bli benyttet til undervisningsformål. Anlegget er lokalisert i umiddelbar nærhet til friområder.
I 1996 utførte Statsbygg en vurdering av behovet for rehabilitering og ombygging av det såkalte M-bygget . Behovet for rehabilitering ble mer omfattende og dyrere enn det departementet kunne godta, og prosjektet ble stanset i desember 1996. Selv om rapporten fra 1996 kun omhandler en begrenset del av anlegget er det i følge andre rapporter som er utført av høgskolen selv, et omfattende behov for utbedringer og ombygging. Anlegget tilfredsstiller bla ikke dagens byggeforskrifter, og enkelte undervisningsrom er kun midlertidig godkjent for varig opphold. Arealene er lite arealeffektive med dårlig interne kommunikasjoner og manglende tilgjengelighet for funksjonshemmede. Anlegget er heller ikke dimensjonert for dagens virksomhet.
Alternative løsningsforslag på Eik
Høsten 1999 fikk arkitektkontoret Amdahl Strøm & Cappelen i oppdrag av Statsbygg å utarbeide et illustrert romprogram for videre utvikling av Eik og beregning av kostnadsramme for nødvendige investeringer. Det ble utarbeidet 2 alternative forslag hvor alternativ 1 er et "minimumsalternativ" med mål om færrest mulige tiltak i form av ombygging av eksisterende bygningsmasse eller nybygg. Alternativ 2 innebærer at gamle Eik barneskole (H-bygget) og de
Figur
2.6 Situasjonsplan Eik alternativ fortsatt høgskoledrift alternativ
2. Deler av bygningsmassen vist med gult opprettholdes som i dag, brunt
viser ombygning/nybygg, orange påbygg og grå farge rivning.
to midlertidige kontorpaviljongene rives, og at det oppføres et hensiktsmessig nybygg på tomten for barneskolen. Alternativet representerer en relativt liten økning i den totale bygningsmassen.
Det er i begge alternativene på Eik foreslått å opprettholde biblioteket i sine nåværende lokaler med en viss utvidelse. Det mangler opplysninger om dimensjoneringsgrunnlag for et separat bibliotek på Eik dersom avdeling for lærerutdanning skal forbli på Eik.
Alternativ 1 er kostnadsberegnet til ca. 100 mill. kr. Alternativet gir en lite helhetlig løsning hvor kun de mest presserende mangler er søkt løst. Alternativ 2 gir en totalt sett bedre løsning som vil skape mer orden i den overordnede situasjonen og i større grad danne et funksjonelt og effektivt bindeledd mellom bygningene i nord og auditoriet i sør. På denne bakgrunn legges alternativ 2 til grunn for videre utredninger. Alternativ 2 er også lagt til grunn for beregning av investeringskostnader (jfr kap 2.3). For ytterligere beskrivelse vises det til rapporten; Høgskolen i Vestfold – avdeling for lærerutdanning – utredning, 15. oktober 1999 Amdahl Strøm & Cappelen.
Nødvendig utbygging på Bakkenteigen ved fortsatt høgskoledrift på Eik
De senere års utvidelser og økning i antall studenter på Bakkenteigen, sist med avdeling for helsefag i 1999, har utløst et arealbehov som er forutsatt dekket i arealprogrammet for samlokalisering. Ved en delt løsning må Bakkenteigen bygges ut for å gi tilfredsstillende lokaler for allerede eksisterende virksomhet som omfatter et akkumulert arealbehov for 300 studenter. Dette gjelder i særlig grad utbygging av fellesarealer, herunder felles læresenter. I tabell 2.3 er det gitt et estimat fra høgskolen over dette utbyggingsbehovet
| Funksjon | Areal |
Læresenter |
1.500 m² |
| Utvidelse av kantine | 450 m² |
| Datalaboratorium | 150 m² |
| Studentvelferd | 250 m² |
| Studentsamskipnaden | 250 m² |
| Div. studentarbeidsplasser | 2.500 m² |
| Sum bruttoareal | 5.100 m² |
2.2.3 0-alternativet
0-alternativet er definert som dagens situasjon der all høgskoleaktivitet skjer innenfor eksisterende bygningsmasse på Eik og Bakkenteigen. Dette er et alternativ som ikke tilfredsstiller høgskolens framtidige behov hverken på Eik eller Bakkenteigen. 0-alternativet er følgelig kun å betrakte som et referansealternativ, og er ikke et relevant alternativ for Høgskolen i Vestfold.
Statsbygg har, på grunnlag av de beskrevne alternative løsningsforslagene over, utarbeidet overslag over forventede investeringskostnader1. I det etterfølgende er det gitt en oversikt over kostnadsestimat for utbyggingsalternativene.
1 Teknisk-økonomisk vurdering, Statsbygg 2000.
Full samlokalisering på Bakkenteigen
For samlokalisering på Bakkenteigen er det beregnet en investeringskostnad på 300 – 350 mill. kr. med et beste estimat på 325 mill. kr. Salg av Statens eiendom på Eik kommer i fradrag. Eiendommen er i verditakst verdsatt til 70 mill. kr. Erfaringer fra salg av andre statlige eiendommer tilsier at verdien sjelden overstiger kr 5000 pr. m². Ut fra dette er slagsverdien anslått til å være 50 -60 mill kr. Samlet investering forventes derved å bli ca. 270 mill. kr. Kalkylen bygger på et romprogram på ca. 9.600 m² netto/ (ca 15.000 m² brutto) og i henhold til funksjonsprogram som ble utarbeidet i forbindelse med prosjektkonkurransen samt på grunnlag av vinnerprosjektet "På tvers".
Fortsatt høgskoledrift på Eik
Statsbygg har utarbeidet et kostnadsestimat på grunnlag av skisser utarbeidet av Amdahl, Strøm & Cappelen arkitekter, oktober 1999. Kostnadsestimatet er utarbeidet på overordnet nivå og bygger på en rekke forutsetninger. Det er bla benyttet arealkostnader fra sammenlignbare prosjekter som er justert med foreliggende forhold så langt det lar seg gjøre. Utbyggingskostnaden estimeres til å ligge mellom 150 mill kr og 190 mill kr, med et beste estimat på 165 mill kr. Alternativet innebærer at gamle Eik barneskole (H-bygget) og de to midlertidige kontorpaviljongene rives, og det oppføres en hensiktsmessig nybygg på tomten for barneskolen. Alternativet representerer en relativ liten økning av den totale bygningsmassen. Tiltakene omfatter:
I tillegg kommer merkostnader som konsekvens av nødvendige oppgraderinger på Bakkenteigen og kostnader på Eik som følge av parallell utbygging og drift av skolen. Disse merkostnadene er ikke beregnet, men vil med stor sannsynlighet være betydelige. Dersom byggesaken gjennomføres i flere etapper vil anleggsperioden strekke seg over lang tid med moderate til store driftsulemper for høgskolen. Utbyggingsforslaget viser at nybyggdelen vil bli langt mindre enn rehabiliteringsdelen, noe som igjen vil redusere mulighetene for permanent utflytting av nåværende virksomhet til nye arealer mens rehabilitering pågår. Dette kan medføre at driftsforstyrrelsene under anleggsperioden blir betydelige. Alternativt kan byggesaken gjennomføres som ett byggetrinn. Dette vil kreve erstatningslokaler over en periode på 2 – 3 år. Erfaring viser at det vil være billigere og tidsbesparende å gjennomføre byggesaken i ett utbyggingstrinn dersom kostnadene ved erstatningslokaler holdes utenom. Kostnadene ved leie av erstatningslokaler kan imidlertid bli betydelige dersom det ikke finnes egnede lokaler innenfor en akseptabel avstand. Statsbygg er ikke kjent med om det finnes egnede erstatningslokaler i regionen.
Nødvendige investeringer på Bakkenteigen ved fortsatt drift på Eik
Dette estimatet tar utgangspunkt i oppgitte bruttoareal på ca. 5.100 m² brutto. Statsbygg har i dette kostnadsestimatet ikke medtatt eventuell ombygging i eksisterende anlegg som følge av nybygget. Det er medtatt 300 parkeringsplasser på bakkeplan. Det er ennå mye uklart med hensyn på funksjoner og løsninger. Kostnadsestimatet er utarbeidet på overordnet nivå og bygger på en rekke forutsetninger. Det er bl.a. benyttet arealkostnader fra sammenlignbare prosjekter som er justert med foreliggende forhold så langt det lar seg gjøre.
Statsbygg anslår investeringskostnaden for et nybygg på Bakkenteigen til å ligge mellom 95 mill kr og 115 mill kr, med beste estimat på 105 mill kr.
Investeringskostnader for alternativene
Dette gir følgende oversikt over investeringskostnader for begge alternativene. Det presiserers at tallene ikke er direkte sammenliknbare med bakgrunn i forhold som er omtalt over.
Alternativ |
Investering på Eik |
Investering
på Bakken- |
Salg
av Statens eien- |
Sum |
| Samlokalisering på Bakkenteigen | - |
300-350 mill kr. | (50-60 mill kr.) |
240-300 mill kr. |
| Fortsatt høgskoledrift Eik | 150-190 mill kr. |
95-115 mill kr. |
- |
245-305 mill kr. |
Tabellen viser foreløpige kostnadstall for investeringer knyttet til utbyggingsalternativene. Det understrekes at tallene er foreløpige og forbundet med stor usikkerhet. Usikkerheten knyttet til kostnadene ved fortsatt høgskoledrift Eik er større enn for samlokalisering Bakkenteigen. Kostnadsrammen vil bli utformet av Statsbygg og oversendt Finansdepartementet før beslutning om byggestart.
Foreløpig fremdriftsplan
Foreløpig fremdriftsplan for begge alternativene bygger på en forutsetning om at prosjektet tidligst får byggebevilgning i 2003.
Sysselsettingsvirkninger i utbyggingsfasen.
Erfaringstall fra tilsvarende prosjekter tilsier at investeringer på for eksempel 1 mill. kr. vil generere 1,2 – 1,5 årsverk i anleggsperioden for bygge- og anleggsbransjen. For de alternative tiltakene vil antall årsverk utgjøre 325 – 450 over anleggsperioden. Forskjellen mellom alternativene vil ikke være vesentlige. Når det tas hensyn til konsumvirkningen, vil de samlede sysselsettingsvirkningene på nasjonalt nivå være på om lag 470 – 650 årsverk.
Innhenting av tjenester knyttet til prosjektering og gjennomføring av tiltaket vil være underlagt tjenestedirektivets bestemmelser om offentlige anskaffelser som gjelder hele EU/ EØS – området. Det vil derfor være vanskelig å beregne de lokale og regionale sysselsettingseffektene under anleggsperioden.
Befolkningsutvikling og boligbygging
På bakgrunn av det begrensede antallet nye arbeidsplasser som følger av tiltaket er det grunn til å anta at tiltaket ikke vil få vesentlige konsekvenser for befolkningsutvikling og boligbygging i regionen. De lokale konsekvensene i Borre er i samsvar med utredningsprogrammet vurdert i kap 4.2.4.
Rikspoltiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har vært et av oppfangskriteriene for konsekvensutredningen. Retningslinjene ble gitt i kongelig resolusjon av 20.8.1993, og skal legges til grunn for planlegging og utøvelse av myndighet etter plan- og bygningsloven i kommuner, fylkeskommuner og hos statlige myndigheter.
I retningslinjene er det i pkt. 1 gitt følgende målsetting:
"Hensikten med retningslinjene er å oppnå bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivå".
Under pkt. 2 Mål heter det videre at:
"Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene."
Under pkt. 3.1 utdypes dette videre: "Planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses".
Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen
Bakkenteigen ligger innenfor virkeområdet for rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen, men utenfor RPR-strandsone. Innenfor retningslinjenes virkeområde skal naturverdier, kulturminneverdier og rekreasjonsverdier forvaltes som en ressurs av nasjonal betydning, til beste for befolkningen i dag og i framtiden. Retningslinjene trekker opp delmål for naturgrunnlag, kulturminner og kulturmiljøer, rekreasjon og arealbruksmønster. For arealbruksmønster blir det framhevet at utbyggingen i RPR-sonen så langt som mulig bør konsentreres til eksisterende tettsteder, slik at kystsonen for øvrig skjermes.
Fylkesplanen for Vestfold
I fylkesplanen for Vestfold 2000-2003 er økt handlingskompetanse for hele befolkningen satt opp som et overordnet mål. Det er pekt ut to innsatsområder; livslang læring og voksenopplæring, videre- og etterutdanning. Målet er et utdanningssystem som fremmer allsidig utvikling av evner og egenart og som legger grunnlaget for livslang læring. Tiltak er bla knyttet til å styrke høgskolen i vestfoldsamfunnet og styrke og utnytte høgskolens knutepunktfunksjoner. Det er et mål i fylkesplanen 2000-2003 å øke antallet studieplasser i fylket til landsgjennomsnittet for statlige høgskoler hvilket innebærer en økning i antallet studieplasser ved Høgskolen i Vestfold fra ca 2700 til ca 3500.
Fylkestinget i Vestfold behandlet i april 1999 en fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem. Planen er en oppfølging av fylkesplanen på dette området og peker på 5 satsingsområder; miljøvennlige transportløsninger, miljøvennlige utbyggingsmønster, senterstruktur og knutepunktsutvikling, næringsutvikling i ABC-perspektiv og regional parkeringspolitikk. Hovedmålene peker på reduksjon i veksten i det samlede transportarbeidet, redusere forbruket av viktige landbruks, natur og friluftsområder, styrke regionale knutepunkter og konsentrerte utbyggingsmønstre.
Kommuneplanen for Borre
I kommuneplanen for Borre er et område syd og nord for høgskolen unntatt fra rettsvirkning i påvente av avklaringer med hensyn til høgskolens utvikling (jfr skravert område i figur 3.1). Det er vist en utvidelse av høgskoleområdet mot nord på 54 daa. I kommuneplanens arealdel framheves det at kommunen ønsker å legge til rette for en utvikling der Høgskolen i Vestfold må kunne vokse og bli et faglig kraftsenter. Valg av løsning for vestfoldbanen og utviklingen for høgskoleområdet utgjør to viktige arealbruksspørsmål i tilknytning til denne delen av kommunen. Kommunen har fastlagt flere overordnede prinsipper for kommunens utvikling. Dagens gode utbyggingsmønster der Nykirke, Skoppum, Kirkebakken, Åsgårdstrand og Horten er avgrensede og konsentrerte utbyggingsområder skal opprettholdes og forsterkes. Kommunen skal i størst mulig utstrekning unngå omdisponering av store sammenhengende arealer med dyrket eller dyrkbar mark av høy kvalitet. Viktige deler av natur- og kulturlandskapet og verdifulle natur- og friluftsområder skal ivaretas.
Figur
3.1 Utsnitt fra kommuneplanens arealdel - Borre kommune. Lyserødt
område viser nye arealer lagt ut til høgskoleformål.
Skraverte områder er untatt fra rettsvirkning.
Veg- og jernbaneplaner
Det er gjennomført et omfattende plan- og utredningsarbeide for modernisering av Vestfoldbanen. Et av alternativene for ny trasè (H5) tangerer Bakkenteigen med forslag til stasjon ved Bakkenteigen/Kirkebakken. Konsekvensutredning er utarbeidet og det har vært arbeidet med en kommunedelplan for trasèvalg i området. Det er foreløpig ingen avgjørelser mht trasèvalg for Vestfoldbanen i dette området. H5 alternativet vil gi høgskolen en viktig kommunikasjonsmessig tilknytning (se også kapittel 4.1.6). Alternativet er ikke til hinder for utbygging av vinnerutkastet "På Tvers", men vil legge føringer for adkomst- og parkeringsløsninger. H5 alternativet går i dyp skjæring forbi høgskolen.
Det foreligger ikke vegplaner som vil ha vesentlig betydning for Høgskoleområdet på Bakkenteigen.
Gjeldende reguleringsplan for høgskoleområdet på Bakkenteigen
Reguleringsplanen for utbygging av høgskolen på Bakkenteigen (Reguleringsplan 54 – Bakkenteigen gnr./bnr. 15 /1 og gnr/bnr. 10/1) ble vedtatt av kommunestyret i Borre kommune den 15.12.83 og stadfestet av Miljøverndepartementet den 26.01.84. Forut for behandlingen av reguleringsplanen ble det gjennomført en vurdering av 9 alternativ for ny lokalisering av Horten Ingeniørhøgskole. Valget av tomt var til vurdering ved en rekke instanser, og 2 alternativ (Bakkenteigen og "Kongeveien") ble vurdert å fylle høgskolemyndighetenes krav til lokalisering. Bakkenteigen som lokaliseringssted ble prioritert av Borre kommune, planleggingsutvalget (RHV), Regionale høgskolestyret for Vestfold, Tønsberg Maritime høgskole og Kultur- og vitenskapsdepartementet.
Reguleringsplanen ble stadfestet i Miljøverndepartementet. Fylkesmannen la i sitt oversendelsesbrev datert 06.01.84 vekt på at Miljøverndepartementet som nabo (gnr./bnr. 7/6), skulle få anledning til å vurdere reguleringstiltakenes eventuelle konsekvenser for bevaringen av naturkvalitetene i og rundt Adalstjernområdet. Det ble videre pekt på at det var virkningene av flyttingen av Horten ingeniørhøgskole som ble vurdert da det ble avgitt uttalelse i reguleringssaken. Fylkesmannen påpekte også at flyttingen av den Maritime høgskolen til Bakkenteigen ble endelig avgjort av fylkestinget den 12.12.83 dvs. etter 2. gangs behandling av reguleringsplanen.
Vestfold fylkeslandbruksstyre la i sin uttalelse til reguleringsplanen vekt på at det ikke hadde vært mulig å finne et tomteområde som også landbruksmyndighetene kunne anbefale. I vedtaket datert 10.11.83 går det fram at fylkeslandbruksstyret sterkt beklaget at det ikke hadde vært mulig å finne andre tomtealternativer. Fylkeslandbruksstyret vurderte det imidlertid slik at samfunnsinteresser av vesentlig verdi, jfr. jordloven, er knyttet til en snarlig utbygging av ny ingeniørhøgskole i distriktet. En ville derfor ikke motsette at området på Bakkenteigen ble regulert etter forslaget til reguleringsplan, men forutsatte at jordbruksarealer nord og syd for området ble regulert til landbruksformål. Miljøverndepartementet understreket i sitt stadfestingsbrev datert 26.01.84 at det var aktuelt å opprette et reservat ved Adalstjern. Videre at en naturlig avgrensning av reservatet ville berøre skogsarealene nordvest i reguleringsområdet, og at fylkesmannen burde kontaktes ved utarbeidelse av skjøtselsplan for disse arealene. Miljøverndepartementet understreket også i stadfestingsbrevet at planen var behandlet i samsvar med bygningslovens bestemmelser, og at en for øvrig ikke hadde noe spesielt å bemerke til det skjønn som var lagt til grunn.
I følge utredningsprogrammet skal følgende transportrelaterte tema utredes:
Til grunn for utredningene ligger oversikter over studentenes og de ansattes bosteder (både hjemme og evt studieadresse), skolested, avdeling, alder og kjønn. Studentdataene foreligger både for skoleåret 1998-1999, og 1999-2000, slik at det foreligger data om situasjonen før- og etter at helsefagstudiet flyttet fra Tønsberg til Bakkenteigen. Registeret over ansatte er fra skoleåret 1998-1999. De fleste vurderinger og beregninger av transportforhold i utredningen er basert på ordinære studenter, det vil si de studentene som dekkes av skolens måltall/statsbevilgninger. Disse utgjør ca 2650 studenter. I tillegg har høgskolen en omfattende etterutdannings- og kursvirksomhet, som samlet kan omfatte over 4500 personer pr år. Størstedelen av kursvirksomheten er ved lærerutdanningen på Eik. Noen av etterutdanningstilbudene har lengre varighet, men de fleste av disse studentene er på kortvarige kurs i en eller noen få dager. Effekten av disse studentenes reiser er kort omtalt under enkelte av vurderingene.
Mange av utredningstemaene som er nevnt over må baseres på kunnskap om studenter og ansattes reisevaner, både når det gjelder reisetidspunkt, valg av reisemidler, og tilgang til/bruk av egen bil. For å få en oversikt over reisevanene til studenter og ansatte ble det derfor i første halvdel av mai 2000 utført en enkel reisevaneundersøkelse på Høgskolen i Vestfold. Undersøkelsen ble forberedt av Asplan Viak AS, mens selve gjennomføringen blant studenter og ansatte ble gjort av studieadministrasjonen ved skolen. Etterarbeid med dataregistrering, beregninger og analyser er gjort av Asplan Viak AS.
Samlet gav undersøkelsen en noe lavere svarprosent enn ønskelig. Av 1088 potensielle intervjuobjekter har 371 levert skjema, noe som gir en svarprosent blant studentene på 34. Intervjuutvalget er sammenlignet med oversikten over alle studentene, og funnet at både bostedsfordeling og alder samsvarer godt. Det er noe bedre svarprosent fra studentene på Bakkenteigen enn på Eik, men også her er det godt samsvar mellom intervjumengden og alle studentene. De ansatte fikk spørreskjemaet oversendt på e-post. Det er mottatt svar fra 187 ansatte, av en total på ca 330, noe som tilsvarer en svarprosent på ca 56.
Gjennom intervjuene er det samlet inn informasjon om:
4.1.2 Dagens transportsituasjon
Transportsituasjonen kan beskrives ved:
Dagens bosettingsmønster og reiselengder
Med bakgrunn i høgskolens lister over studenter er det utarbeidet en oversikt over deres bosteder. Vi har i disse oversiktene skilt mellom hjemmeboende og borteboende studenter. Med hensyn til konsekvensene av en samlokalisering antas det at studenter som er borteboere i større grad vil tilpasse bostedets beliggenhet til studiestedets beliggenhet. De hjemmeboende vil i mindre grad flytte etter studiestedet.
I følge høgskolen er adresseopplysningene i studentregistrene noe usikre. Det er derfor benyttet følgende definisjoner:
Borteboere er de som har oppgitt studieadresse, studie- og hjemmeadresse er ulik, og det er dagsturavstand mellom studieadresse og skole.
Det er i den videre analyse sett bort fra de som faller utenfor disse kriteriene, dvs de som ikke har oppgitt adresser, eller der reiselengden fra oppgitte adresser til studiested vurderes å være lengre enn dagsreiseavstand. Andelen borteboere er ca 46% på Bakkenteigen og 40% på Eik. Dette forklares i hovedsak med at Bakkenteigen har en noe større andel studenter med hjemmeadresse lengre unna studiestedet.
Oversikten viser at borteboende studentene i stor grad bor nær studiestedet. Grovt sett kan en si at av borteboende studenter på Bakkenteigen bor ca 1/3 i Tønsberg og noe over halvparten i Borre, mens ¾ av borteboerne på Eik bor i Tønsberg. De øvrige borteboerne bor hovedsakelig i Sandefjord og Larvik. Bostedene til de hjemmeboende studentene fordeler seg omtrent likt for de to studiestedene. De fleste (over 2/3) av hjemmeboerne bor i Vestfoldbyene, med hovedvekt på Tønsberg og Borre.
Basert på avstander langs veg mellom tyngdepunkter i disse kommunene og studiestedene blir gjennomsnittlig reiselengde mellom bosted og studiested ca 15 km for studentene på Bakkenteigen, og ca 17 km for studentene på Eik.
Figur
4.1.1 Studentenes bosted i studietiden, fordelt på studiested (ordinære
studenter). Figuren viser også den soneinndeling som er benyttet i
beregningene i rapporten.
Til etterutdannings- og kurstilbudet ved Høgskolen rekrutteres deltagerne i første rekke fra nærområdet, det vil si Vestfold. Dette er ofte yrkesaktive voksne som er etablerte i sine miljøer, og dermed bor hjemme i kursperioden. Det foreligger ikke oversikt over bosettingen til denne gruppen, men det antas her at den fordeler seg som bosettingen ellers i Vestfold, med en hovedtyngde i byene langs kysten, og den største andelen bosatt i sørfylket.
Figur
4.1.2 Bosted i studietiden, fordelt på hjemme- og borteboere, ordinære
studenter
For de ansatte er det benyttet register over de ansatte i 1998/99 før helsefag-utdanningen flyttet til Bakkenteigen. Denne oversikten viser at av de ansatte på Bakkenteigen bodde 1/3 i Borre 1/3 i Tønsberg, ca 10% på Nøtterøy og resten i hovedsak fordelt på kystkommunene i Vestfold.
På Eik bodde ca halvparten i Tønsberg, ca 10% på Nøtterøy, og resten i hovedsak fordelt på kystkommunene i Vestfold. Gjennomsnittlig reiselengde for de ansatte er beregnet til ca 14 km for de som arbeider på Bakkenteigen, og ca 16 km for Eik.
Disse oversiktene viser at ansatte og borteboende studenter i større grad tilpasser seg skolestedets beliggenhet, enn tilfellet er blant de hjemmeboende studentene. Det ser dermed heller ikke ut til at hjemmeboerne velger skole ut fra beliggenheten i forhold til hjemmet. Det antas at dette også gjenspeiler at hjemmeboende studenter i større grad aksepterer lengre reiser i en avgrenset studieperiode for å kunne bli boende hjemme.
Bilhold og reisemiddelvalg
Reisemiddelfordeling for Eik og Bakkenteigen er vist i tabell 4.1.1 og 4.1.2.
Av de intervjuende studentene oppgir ca 70% at de disponerer bil til daglig. Andelen er den samme på Bakkenteigen og Eik. Blant de ansatte er andelen som disponerer bil daglig ca 92% på Bakkenteigen og 80% på Eik.
Reisemiddelfordelingen er et beregnet gjennomsnitt, basert på svarene som er angitt om reiser på siste ordinære studie/arbeidsdag og opplysninger om vanlig reisemåte. Undersøkelsen ble foretatt i en periode i første halvdel av mai, da det var pent vær og det antas at gang/sykkelandelen var høy i forhold til årsgjennomsnittet.
For studentene viser reisemiddelfordelingen (tabell 4.1.1) en mindre forskjell mellom Eik og Bakkenteigen enn det en i utgangspunktet skulle anta ut fra studiestedenes beliggenhet. Forskjellen mellom gang/sykkel og kollektivtrafikk på Eik og Bakkenteigen er 4 prosentpoeng i favør av Eik, mens bilsjåfør ligger 10 prosentpoeng lavere på Eik. Studentene utgjør 85 % av det samlede antallet ansatte og studenter ved Høgskolen i Vestfold og står for hovedtyngden av transportarbeidet.
Tabell
4.1.1 Reisemiddelfordeling for studentene ved reiser til/fra studiestedet.
Tabell
4.1.2 Reisemiddelfordeling for ansatte ved reiser til/fra arbeidsstedet
For de ansatte viser reisemiddelfordelingen en høy gang/sykkelandel blant de ansatte på Eik. 60% av de ansatte som bor i Tønsberg sier at de har gått eller syklet til jobben den dagen de har fylt ut på skjemaet.
Undersøkelsen viser at kollektivreisene i hovedsak foregår med buss. Bare en svært liten del av respondentene sier at de benytter tog på hele eller deler av reisen. Det er i hovedsak bosatte i Borre og Tønsberg som bruker buss til skole/arbeid, men også fra Sandefjord og Larvik er det noen som bruker bussen. Gang/sykkelandelen er omtrent likt fordelt på sykkel og gange. Disse turene er naturlig nok korte og foretas fra nærområdet rundt skolene, selv om enkelte nok sykler litt lengre strekninger. Det antas at etter- og videreutdanningsstudenter som har kortvarige kurs ved skolen i svært stor grad benytter egen bil, og at kollektiv og gang/sykkelandelen er lavere enn for de øvrige studentgruppene.
I en undersøkelse som NSB gjorde på Bakkenteigen i 1994 var både kollektivandelen og gang/sykkelandelen høyere enn i reisevaneundersøkelsen som ble gjennomført i mai 20001. Det ser ut til å ha vært en utvikling i denne perioden der bilbruken har økt i betydelig grad. En sammenligning med nasjonale reisevanedata2 viser også at det er en høy gang/sykkelandel blant lærerene på Eik. Ut over dette er andelen som kommer til skolen med bil relativt høy blant studentene sammenlignet med gjennomsnittstall for landet.
1 Torp,
Jan Erik, 1994: Stasjoner i Borre. Lokaliseringsanalyse i forbindelse med
modernisering av Vestfoldbanen. NSB bane Region Sør,
Drammen
2 Stangeby, Ingunn m.fl.: Reisevaner i
Norge 1998. TØI-rapport
418/1999, Transportøkonomisk institutt, Oslo
Reisehyppighet
Heltidsstudentene oppgir at de gjennomsnittlig er på skolen ca 4 av ukens 5 dager. Om lag halvparten av studentene er på skolen hver dag. Det er liten forskjell mellom Bakkenteigen og Eik. Også deltidsstudentene som har svart er på skolen ukentlig, som regel 1-2 dager pr uke. Datagrunnlaget viser en tendens til at studentene som er sjelden på skolen i noe større grad bruker bil, enten som passasjer eller sjåfør, enn de som er på skolen daglig. Det ser også ut til at en større andel av studentenes som er sjeldnere på skolen bor litt lengre fra skolen, enn tilfellet er for de som er daglig på skolen.
4.1.3 Framtidig utvikling
0-alternativet
0-alternativet innebærer ingen endringer i studietilbudet i forhold til i dag. Studentene vil ha det samme tilbud som i dag på de samme studiestedene, og det forutsettes at dette også vil gjelde de ansatte. En slik situasjon kan sannsynligvis føre til at høgskolens attraktivitet blir lavere bla fordi den bygningsmessige standarden vil være mangelfull. Dette vil først og fremst gjelde på Eik, og kan medføre et lavere studenttall over tid. En har ikke gått nærmere inn på dette, og ser heller ingen mulighet for å kvantifisere eventuelle slike effekter i forhold til studentenes transportsituasjon.
Bortsett fra dette er det ikke grunnlag for å anta at 0-alternativet vil medføre andre endringer i reisemønsteret til studenter og ansatte enn det som vil komme som en del av utviklingen i samfunnet for øvrig.
Full samlokalisering på Bakkenteigen
Bosettingsmønster
Som det går fram av kapitel 4.1.2 ser det ut til at studentene til en viss grad tilpasser sitt bosted til studiestedet. Denne tilpassingen er naturlig nok størst blant borteboende studenter.
Ca 500 (35%) av studentene på Bakkenteigen bor i Borre, av disse er noe over 350 borteboere. Ca 430 (30%) av studentene på Bakkenteigen bor i Tønsberg, av disse er halvparten borteboere. Av studentene på Eik bor ca 300 (25%) i Tønsberg og av disse er 2/3 borteboere. Bare en liten del (ca 80 studenter eller 6%) av Eikstudentene bor i Borre. Det er altså en klar tendens til at studenter som bosetter seg i Borre gjør det fordi det er nær skolen. Samtidig er det mange av studentene på Bakkenteigen som bosetter seg i Tønsberg. Bare en liten andel av borteboerne bosetter seg utenfor Borre og Tønsberg.
Fra skoleåret 1998-99 til skoleåret 1999-2000 flyttet helsefag fra lokaler i Tønsberg til nye lokaler på Bakkenteigen. Det er sett på om dette har gitt umiddelbare utslag i bosettingsmønsteret til studentene

Tabell 4.1.3 Andelen av helsefagstudentene som bor i Tønsberg og
Borre før og etter flyttingen fra Tønsberg til Bakkenteigen.
Bosettingen for øvrig viser bare mindre endringer.
Det ser altså ut til at studentene allerede første året etter flyttingen har "flyttet etter" til en viss grad. Det er likevel en større andel av helsefagstudentene som bor i Tønsberg enn blant de andre studentene på Bakkenteigen. Det antas at denne tilpasningen i første rekke vil gjelde nye studenter, slik at det er et potensiale for en større endring etter hvert som hele studentmassen skiftes ut.
Basert på bosettingsmønsteret ved de to studiestedene og erfaringen etter flytting av helsefagstudiene kan det antas følgende utviklingstrekk:
Det antas at det vil ta relativ lang tid før de ansatte på Eik tilpasser sitt bosettingsmønster ved en flytting av lærerutdanningen til Bakkenteigen. De fleste er etablert i eksisterende boliger, og økning i reiseavstand vil for de fleste ikke alene være stor nok til å utløse flytting. Det er grunnlag for å anta at:
Det tas her utgangspunkt i det kollektivtilbudet som er i dag. Kollektivandelen for studentene er noe høyere på Eik enn på Bakkenteigen. Det er i hovedsak Bakkenteigenstudentene som bor i Borre som har vesentlig lavere kollektivandel enn de andre studentene som bor i de to kommunene. Dette kompenseres ved at studentene som bor i Borre og går på Bakkenteigen har 20 prosentpoeng høyere bilandel. Det ser ikke ut til at bilholdet i denne gruppen er større enn for eksempel i den gruppen som bor i Tønsberg og studerer på Eik. Materialet antyder derfor at kollektivtilbudet internt i Borre ikke dekker studentenes reisebehov på samme måte som tilbudet internt i Tønsberg og mellom de to kommunene Hvis dette er en situasjon som holder seg etter at lærerutdanningen er flyttet til Bakkenteigen vurderes det at:
Blant de ansatte på Eik er det en stor andel (36%) som går og sykler til jobb. Dette må antas å ha sammenheng med at det er store boligområder i området rundt skolen og at mange av de ansatte bor i nærområdene. Kollektivandelen er på samme nivå blant de ansatte på de to stedene. Det ser ikke ut til at ansatte som i dag reiser mellom Tønsberg og Bakkenteigen har større kollektivandel enn andre ansatte. De ansatte på Bakkenteigen kjører bil i større grad enn de på Eik. De ansatte som kommer i bil kjører i hovedsak selv, det er betydelig færre som kommer til/fra arbeid som bilpassasjerer blant de ansatte enn blant studentene.
Det antas at de ansatte i noe mindre grad enn studentene vil tilpasse sitt bosted til en flytting. Dette vil innebære at:
Det antas at reisehyppigheten til studenter og ansatte i hovedsak er bestemt av studie- og arbeidssituasjonen, ikke hvor skolen ligger. Det er derfor liten grunn til å tro at reisehyppigheten vil endre seg når lærerutdanningen flytter til Bakkenteigen. Vi ser imidlertid en tendens til at de som er oftest på skolen bosetter seg nærmere skolen. Behovet for å være ofte på skolen kan dermed påvirke bostedsvalget, og derigjennom reisemulighetene.
Fortsatt høgskoledrift på Eik
Alternativet med fortsatt høgskoledrift på Eik innebærer en teknisk/bygningsmessig opprusting av anleggene på Eik. Det er ikke forutsatt endringer i studietilbudet eller omfanget av studenter og ansatte. Alternativet vil derfor i forhold til transport ikke skille seg vesentlig fra 0-alternativet som er omtalt tidligere. Transporten til/fra skolen vil med andre ord utvikle seg som for samfunnet for øvrig. Faren for redusert attraktivitet som er nevnt under 0-alternativet bør ikke være til stede i en situasjon der skolen moderniseres. Med en slik opprusting kan det antas at skolen beholder eller forbedrer sin attraktivitet, slik at den kan bli bedre i stand til å beholde studenttallet på dagens nivå.
4.1.4 Transportkostnader
Innledning – metodikk
Beregningene av transportkostnadene er gjort ved en beregning av:
Beregningen av distanseavshengige kostander er begrenset til å gjelde kjørte kilometer med privatbil/personbil. De kilometeravhengige kostnadene knyttet til kollektive reisemidler vil være avhengige av marginalbetraktninger i forhold til kapasiteten i dagens kollektivsystem. Så lenge kapasiteten på en strekning er tilstrekkelig er det ikke grunnlag for å hevde at en endring i enkeltpersoners reisemønster innebærer økte kostander i kollektivsystemet. Kostnaden utløses først når kapasiteten overskrides. En har ikke hatt tilgang til datagrunnlag som gjør det mulig å gjøre slike marginalbetraktninger.
I beregningen er det forutsatt et kollektivtilbud på dagens nivå i alle alternativene. Det er ikke lagt inn alternativer som vil øke kollektivtrafikkens attraktivitet. Dette anses imidlertid som mulige avbøtende tiltak som omtales i kapittel 4.1.5 og 4.1.6. Det er ikke lagt inn noen restriksjoner på bilbruk. Det innebærer blant annet at beregningene forutsetter at alle som vil bruke bil til skolestedene finner et sted å parkere. Beregningene er statiske i forholdet til trafikkmengder, og inneholder ingen kapasitetsfunksjoner i forhold til vegnettet. De forutsetter med andre ord at vegnettets kapasitet er tilstrekkelig, og ikke vil påvirke bilbrukere til å velge andre reisemåter.
Beregningene er utført med utgangspunkt i studenter og ansattes bosetning slik de er vist i figur 4.1.1 og 4.1.2. Studentene er også fordelt på hjemmeboende og borteboende, som definert i kapittel 4.1.2. Datagrunnlaget for bosettingen er Høgskolens registre over studenter og ansatte. Bosetningen er sortert i soner, som i Vestfold tilsvarer kommunene, og i området rundt Vestfold omfatter større regionale områder.
Basert på intervjuundersøkelsen som er foretatt og generelle reisevanedata er det beregnet/anslått reisefrekvenser og reisemiddelfordeling for studenter og ansatte for de ulike reiserelasjonene. Datagrunnlaget viser at studentene som bor nærmest skolen reiser oftest, og at reisemiddelfordelingen varierer etter avstand og tilgjengelighet til kollektivtransport.
Produktet av bosettingsstruktur, reisefrekvens og reisemiddelfordeling gir turmatriser for de ulike reisemidlene basert på den nevnte sonestrukturen. Disse matrisene er i sin tur multiplisert med matriser for reiseavstand og reisetid for de ulike reisemidlene. Reiseavstand og reisetid er målt mellom tyngdepunkter i sonene og skolestedene. Som regel er det benyttet kommunesenter som sonens tyngdepunkt. Kjørelengde og kjøretid for bil er hentet fra Statens kartverks interaktive atlas3.
Reisetider med kollektive reisemidler er hentet fra rutebok for Norge4 og rutetabeller fra busselskapene i Vestfold. Det er tatt utgangspunkt i reisetider i den perioden det er mest aktuelt å reise til/fra skole/arbeid, det vil si før 1000 og etter 1400. Som resultat av multiplikasjonen av turmatriser og reiseavstander/reisetid er det bergnet kjøretøykilometer med bil, og antall personkilometer reist med de ulike transportmidlene, samt den tiden disse reisene har tatt på en gjennomsnittlig skole/arbeidsdag. Dette er videre multiplisert med distanseavhengige kostander for privatbiler, og tidskostnader for reiser til/fra arbeid, hentet fra Statens vegvesens håndbok om konsekvensanalyser5.
3 Opplev Norge 2000, Interaktiv atlas over Norge og Svalbard.
Statens kartverk
4 Rutebok for Norge, utgave nr 1 2000, Norsk reiseinformasjon
as, januar 2000.
5 Håndbok 140, Konsekvensanalsyer, del IIb, metodikk for
beregning av prissatte konsekvenser, Statens vegvesen 1995
Beregninger og resultater
0-alternativet
Som konkludert i kapittel 4.1.3 er det ikke grunn til å regne med at dagens reisemønster vil endre seg ved 0-alternativet. Alternativet innebærer ingen endringer i forhold til dagens situasjon.
Full samlokalisering på Bakkenteigen
Ved full samlokalisering på Bakkenteigen antas det at reisemønsteret vil endre seg som følger:
Blant lærerne forventes det en noe lavere grad av tilpasning. Blant annet begrunnet ut fra dagens bosettingsmønster, og fordi en må regne med at det tar lang tid før et nytt bosettingsmønster for de ansatte er etablert. Lærernes bosetting vil også avhenge av flere forhold, siden de som regel vil etablere seg for lengre tidsrom enn borteboende studenter. Det er i beregningene anslått at:
For reisemiddelbruken er også utslagene små, og forskjellen mellom alternativene gir ikke grunnlag for å trekke sterke konklusjoner om endringer i reisemiddelfordlingen. Resultaene ( jfr tabell 4.1.4) viser likevel en tendens til økt bilbruk, først og fremst på bekostning av antall gang- og sykkelturer. Dette er en naturlig utvikling siden andelen som går og sykler er større på Eik enn på Bakkenteigen i dag, spesielt blant de ansatte, og at det er lite sannsynlig at tilsvarende mange vil ha mulighet til å gå og sykle etter at lærerutdanningen er flyttet.
|
Bilsjåfør |
Bilpassasjer |
Kollektiv |
Gang/ |
|
|
0-alternativet og fortsatt høgskoledrift på Eik |
58% |
14% |
13% |
15% |
|
Full samlokalisering på Bakkenteigen |
63% |
14% |
12% |
11% |
I tabell 4.1.5 er det vist beregnede transportkostnader ved 0-alterntivet og full samlokalisering på Bakkenteigen.
0-alternativet og fortsatt høgskoledrift Eik
|
Antall |
Enhetskostnad kr |
Sum kr |
|
|
Bilkilometer |
54 878 |
1,94 |
106 000 |
|
Persontimer |
1753 timer, 24 min. |
50,07 |
88 000 |
|
Sum |
194 000 |
||
Full samlokalisering på Bakkenteigen
|
Antall |
Enhetskostnad kr |
Sum kr |
|
|
Bilkilometer |
62534 |
1,94 |
121 000 |
|
Persontimer |
1773 timer, 59 min. |
50,07 |
89 000 |
|
Sum |
210 000 |
||
Også for disse beregningene er forskjellen mellom alternativene relativt små, og innenfor beregningenes usikkerhet. Tendensen de viser er en økning i antallet bilkilometer ved full samlokalisering på Bakkenteigen, her beregnet til 14%. Bilbruken ser imidlertid ut til å gjøre den totale transporten mer effektiv, slik at det samlede tidsforbruket er det samme i de to alternativene. Dette fører også til at det er bare marginale forskjeller mellom de to alternativene i de summerte samfunnsøkonomiske transportkostnadene.
Etterutdannings- og kursvirksomheten foregår i dag i stor grad på Eik. En følge av flyttingen vil sannsynligvis være at også denne gruppen får en økt bilbruk. Disse studentene rekrutteres lokalt, og vi regner med at størstedelen bor sør for Eik og Bakkenteigen. Kursstudentene vil dermed få lengre reiseveg, og dermed forsterke tendensen som er vist over med en økt kilometerproduksjon med bil. Det vil også inntil nytt idrettsanlegg er bygget på Bakkenteigen bli noe transport av studenter til andre egnede idrettsanlegg.
Fortsatt høgskoledrift på Eik
Som omtalt i kapittel 4.1.3. er det for dette alternativet ikke forutsatt endringer i studietilbudet eller omfanget av studenter og ansatte. Alternativet vil derfor i forhold til transport ikke skille seg vesentlig fra 0-alternativet som er omtalt tidligere. Transporten til/fra skolen vil med andre ord utvikle seg som for samfunnet for øvrig, og vi har ikke gjort beregninger av transportkostnader som skiller seg fra dagens situasjon.
4.1.5 Kollektivdekning og parkering ved full samlokalisering på Bakkenteigen
Innledning
Utredningsprogrammet angir at det skal utredes hvilket potensiale det er for å øke kollektivandelen til Bakkenteigen, og hvilke muligheter det er for å bedre kollektivtilbudet. Dette er ønskelig både som et avbøtende tiltak i forhold til biltrafikken, som et tiltak for å forbedre skolens konkurransekraft, og som et middel til å redusere arealbehovet til parkering ved skolen.
Rutetilbudet med buss og tog viser hvilke muligheter ansatte og studenter har for å benytte kollektivtransport til Bakkenteigen og Eik i dagens situasjon. Gjennomgangen bygger på rutetabeller for vårsemesteret 1999.
Kollektivdekning
Dagens rutetilbud til og fra Bakkenteigen
De mest aktuelle forbindelsene med kollektivtransport til Bakkenteigen er som følger:
I den offentlige debatten har det i ulike sammenhenger vært hevdet at reisende som kommer med tog nordfra ikke har et tilfredsstillende tilbud om tilknytningstransport videre til Bakkenteigen, fordi det er en dårlig forbindelse mellom Skoppum og Bakkenteigen. Det aktuelle tilbudet for reisende med tog nordfra er omstigning til korresponderende buss i Holmestrand og buss direkte til Bakkenteigen via Horten sentrum. Bussen fra Holmestrand til Tønsberg er gjennomgående så det er ikke nødvendig å bytte buss i Horten.
Mellom Tønsberg og Horten er det halvtimesruter i hver retning som dekker Bakkenteigen. I tillegg kommer en avgang i timen om Åsgårdstrand. Fra Holmestrand er det forbindelse hver retning hver time, det samme er det fra Sandefjord og Larvik. Raskeste forbindelse fra disse byene er med tog til Tønsberg og buss videre.
Fra Oslo-Drammen er den første forbindelsen med ankomst Bakkenteigen kl 8.38, mens det er en tidligere mulighet fra Oslo via Moss-Horten. På andre forbindelser som krever overgang mellom regionale bussruter i Vestfold øker reisetiden strekt, og gjør som regel kollektivtrafikken til et vanskelig valg for de reisende. Returen om ettermiddagen har omtrent samme frekvens og reisetider. Mot Oslo er tilbudet timesfrekvens med buss som er gjennomgående via Horten og som korresponderer med tog til Oslo. Siste bussavgang fra Bakkenteigen nordover til Holmestrand går kl 21.53. I tillegg går det en avgang nordover, men den går kun til Horten.
Figur
4.1.3 Senterstruktur og kollektivnett i deler av Vestfold. Rød linjer
viser traseer for bussruter (Kilde Vestfold ATP/Asplan Viak AS).
Dagens rutetilbud til og fra Eik
Til Eik er følgende forbindelse aktuell:
Oppsummering av dagens rutetilbud
Dagens kollektivtransporttilbud anses som relativt godt for store gruppene av lærere og studenter som er bosatt strategisk gunstig i forhold til det etablerte kollektivtilbudet. Følgende punkter kan oppsummere dagens kollektivdekning:
Studentene utgjør mer enn 85 prosent av det samlede antallet ansatte og studenter ved Høgskolen i Vestfold. Vi har derfor valgt å fokusere mest på studentene når vi vurderer tiltaksmuligheter og målsettinger for økt kollektivandel. Studentene har dessuten spesielle kjennetegn som gjør at denne gruppen bør ha større potensiale for overgang fra bil til kollektivtransport enn de ansatte ved skolene.
For å kunne tiltrekke seg studentene er det de samme suksessfaktorene for kollektivtrafikken som gjelder i Vestfold som ellers:
På lengre strekninger er det først og fremst blant bosatte i Sandefjord, Larvik og Grenland at det er et potensiale for økt kollektivbruk av betydning. Bosatte i Larvik oppgir at de bruker 1 time mer med kollektive reisemidler enn om de bruker bil. Beregninger av reisetid antyder at forskjellen kan være noe mindre (ca 45-50 minutter), men dette utgjør likevel mye tid for hver enkelt i en travel hverdag. Det skal derfor store forbedringer til i kollektivtilbudet for å få bilbrukerne til å bytte til tog og buss.
I intervjuundersøkelsen er det spurt hva som er årsaken til at de ikke velger kollektive reisemidler. Tdisforbruket er den klart viktigste årsaken, mens kostnaden er en ganske viktig årsak for studentene, men mindre viktig for de ansatte. Totalt sett er komfort den nest viktigste årsaken til å velge bil framfor kollektivtransport. Komfort kan både omfatte standarden på selve transportmidlet og standard på terminaler og holdeplasser, samt at behov for å bytte mellom reisemidlene kan oppleves som redusert komfort.
Markedsføring av den lokale kollektivtrafikken er generelt mangelfull. Dette gjelder både den tradisjonelle reklamevirksomheten, og det opplysningsmaterialet som produseres for å gi de reisende oversikt over tilbudet. I reisevaneundersøkelsen er det spurt om kunnskapen om kollektivtilbudet. Både studentene og de ansatte (ca 95% ) vet hvor nærmeste holdeplass er der de bor, men en betydelig mindre andel (60% av studentene og 75% av de ansatte) vet når det går buss/tog fra denne holdeplassen.
Blant studentene oppgir ca halvparten at de vet at det går buss hver time eller oftere i den tiden det er aktuelt å reise til skolen. Andelen med så god frekvens er høyere på Bakkenteigen enn på Eik. Blant de ansatte som kjenner frekvensen oppgis et tilbud med samme frekvens, men med den forskjellen at de ansatte på Eik har et noe bedre tilbud enn de ansatte på Bakkenteigen. Totalt sett kan det virke som om kunnskapen om tilbudet er relativ bra blant studenter og ansatte på Høgskolen i Vestfold, men det antas at større oppmerksomhet rundt kollektivtrafikken vil gi en effekt i økt bruk.
Oppsummering av potensiale for økt kollektivdekning, mål for kollektivandel
Selv om kollektivtilbudet er relativ godt for en stor del av studentene er det en del mulige tiltak i kollektivtilbudet som kan øke kollektivbruken blant studenter og ansatte.
De viktigste tiltakene er:
I henhold til utredningsprogrammet skal gis en vurdering av realistiske mål for kollektivandelen for reiser til/fra Høgskolen. De økonomiske beregningene i avsnitt 4.1.4 gir en kollektivandel på 12%, noe som er på linje med den samlede kollektivdekningen for de to skolestedene i dag. En vesentlig økning av denne kollektivdekningen er ikke realistisk uten at det iverksetter sterke tiltak for å begrense bilbruken. En økning av kollektivandelen med 2-3 prosentpoeng tilsvarer at 75 - 100 personer hver dag bytter til buss i stedet for bil på reiser til/fra skole/arbeid. Det ansees derfor at en økning av kollektivandelen over 15% vil være vanskelig og vil kreve effektive tiltak både når det gjelder restriksjoner på bilbruk, og bedring av kollektivtilbudet.
Forholdet mellom moderniseringen av Vestfoldbanen og samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen.
Stasjonsetablering på Bakkenteigen
Vestfoldbanens trase gjennom Borre er bla omtalt i NSBs utredning om stasjoner i Borre og lokaliseringsanalyse i forbindelse med modernisering av Vestfoldbanen6. Analysen bygger bla på en reisevaneundersøkelsen blant ansatte og studenter på Bakkenteigen som Jernbaneverket Region Sør utførte i tilknytning til planarbeidet for modernisering av Vestfoldbanen. Undersøkelsen ble gjennomført i løpet av siste uke i september 1994.
Trafikkberegninger i NSBs analyse viser at det kan ventes en sterk økning i bruk av tog som reisemiddel til og fra Bakkenteigen dersom det etableres en jernbanestasjon på Bakkenteigen. Beregningene tar utgangspunkt i 2000 studenter og 200 ansatte på Høgskolesenteret på Bakkenteigen. Sammenlignet med dagens reisevaner og dagens stasjon på Skoppum kan det ventes 18 ganger så mange togreiser til og fra Bakkenteigen dersom det etableres en jernbanestasjon på Bakkenteigen. Sammenlignet med dagens andel togreiser for ansatte og studenters reiser til og fra Bakkenteigen på 0,2 prosent, kan det ventes en økning til snaut fire prosent dersom det etableres en jernbanestasjon på Bakkenteigen.
Analysen konkluderer med å anbefale at det videre arbeidet konsentrerer om tre alternativer for stasjonslokalisering: H1 (bygger på dagens situasjon), H2 (en variant av H1) og H5 (stasjon på Kirkebakken eller Bakkenteigen). Begrunnelsen for å beholde H5-alternativet er blant annet at det inneholder et stort potensiale for trafikkvekst, og at det vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt dersom trafikken til og fra Høgskolesenteret kan fanges opp.
6 NSB Bane Region Sør :Stasjoner i Borre - lokaliseringsanalyse i forbindelse med modernisering av Vestfoldbanen. Siviling Jan Erik Torp 5.12.1994.
Gang- og sykkelveg mellom Skoppum stasjon og Bakkenteigen
I tilknytting til en eventuell stasjonslokalisering på Skoppum heter det i utredningsprogrammet at det skal vurderes om kan være aktuelt å etablere en direkte gang- og sykkelveg mellom Bakkenteigen og Skoppum. Borre kommune har senere utdypet at det ønskes vurdert muligheten for å bygge en gang- og sykkelveg som kan benyttes av buss mellom Bakkenteigen og Skoppum.
Statens vegvesen ser det som lite sannsynlig at det vil være mulig med en statlig finansiering av en gang- og sykkelvegforbindelse mellom Bakkenteigen og Skoppum i overskuelig fremtid. Ønsket om å gjøre vegen kjørbar for buss gjør prosjektet mer kostnadskrevende og enda vanskeligere å se muligheter for statlig finansiering.
Den beste forbindelsen nordfra går med direkte gjennomgående buss fra Holmestrand via Horten. Det synes ikke å være trafikkgrunnlag for en direkte bussforbindelse mellom Skoppum og Bakkenteigen.
Brukergrunnlaget for en slik ny gang- og sykkelvegforbindelse og eller bussforbindelse vil i første omgang være studenter og ansatte som kommer med toget til Skoppum, og som tar bussen derfra eller har en sykkel stående der for videre bruk til Bakkenteigen. Dette vil i liten grad være aktuelt for dem som er bosatt i Tønsberg og Holmestrand, siden de allerede har et brukbart busstilbud til/fra Bakkenteigen, eller bor i sykkelavstand fra skolen. Det største potensialet er altså de som har lengre reiseveg og som naturlig vil benytte tog på deler av strekningen. Blant studentene i 2000 vil dette først og fremst dreie seg om studenter bosatt i Grenland, Sandefjord og Larvik, og på strekningen Holmestrand - Oslo. De som kommer sydfra med tog har i dag et brukbart busstilbud fra Tønsberg, mens de som kommer nordfra har et noe dårligere tilbud med overgang i Holmestrand. Disse rutene mellom Tønsberg og Holmestrand kan ikke erstattes med et rutetilbud fra Skoppum, siden de også dekker andre viktige reisebehov. En ny rute fra Skoppum langs en ny veg til Bakkenteigen og videre til Horten vil derfor måtte komme i tillegg til eksisterende ruter, med dertil hørende kostnadsøkning.
Selv med en direkte gang- og sykkelveg mellom Skoppum og Bakkenteigen vil gangavstanden bli for stor (anslagsvis 4 km) til at store grupper vil velge å ta tog til Skoppum og gå til Bakkenteigen. Strekningen er imidlertid gunstig for sykkelbruk, selv om topografien delvis er uheldig. Sykkelbruk krever imidlertid at det etableres et opplegg for trygg sykkeloppbevaring på Skoppum, eller at det legges spesielt til rette for å ta med sykkel på toget på spesielle avganger. I tillegg vil sykkelbruken som alltid være sesongavhengig, slik at den i beste fall kan virke som en avlastning på en eventuell bussrute i sommersesongen.
Det er ikke konkret vurdert hvilke trase en slik ny veg kan ha, eller hvilke kostnader etableringen vil innebære. Det er heller ikke vurdert andre konsekvenser ved etableringen av vegen, men det antas at forhold knyttet til naturgrunnlag og landskap må tillegges stor vekt i planlegging og gjennomføring av vegen.
En foreløpig konklusjon er at et nytt og effektivt busstilbud basert på en slik ny vegtrase kan gi et bra reisetilbud for en relativ stor gruppe studenter og ansatte ved Høgskolen på Bakkenteigen. Mange av disse har imidlertid allerede et brukbart tilbud via Tønsberg. Siden en må regne med at både byggingen av vegen og driften av et busstilbud vil innebære relativ store kostnader er det grunn til å anta at nytteverdien ikke vil forsvare kostnadene. Som gang- og sykkelveg vil en slik forbindelse ha marginal effekt på transporten til/fra Bakkenteigen.
Parkeringsbehov på Bakkenteigen
Det er i dag ca 584 parkeringsplasser på Bakkenteigen og 290 på Eik. Dette tilsvarer en dekning i forhold til antall ansatte og ordinære studenter på henholdsvis 0,35 på Bakkenteigen og 0,22 på Eik. Den lave parkeringsdekningen på Eik kan dermed være noe av forklaringen på at bilbruken der er lavere enn på Bakkenteigen.
Beregninger knyttet til transportkostnader (kapittel 4.1.4) gir at det er ca 820 biler til Bakkenteigen som arbeids/skolereise hver dag. Tilsvarende tall for Eik er ca 511. I tillegg må det antas at det er en del andre besøkende og kursdeltagere som benytter bil hver dag. Dette betyr at de eksisterende plassene sannsynligvis har en utnyttelse i antall biler pr dag på mellom 1,5 og 2 biler pr parkeringsplass.
I vinnerutkastet "På tvers" som ligger til grunn for arbeidet med utbyggingen på Bakkenteigen er det forutsatt at det skal være 0,3 parkeringsplasser pr student og 1 plass pr ansatt, noe som tilsvarer 1100 parkeringsplasser, altså noe høyere enn dagens samlede parkeringsdekning (antall parkerignsplasser i forhold til antall ansatte og studenter).
Ved full samlokalisering på Bakkenteigen er det beregnet at gjennomsnittlig antall bilreiser til skole/arbeidsreiser vil være ca 1400. Dersom det forutsettes at det kommer ca 200 andre biler pr dag (kurs, besøk, møter med mer) og det skal være en fyllingsgrad på parkeringsplassen på 1,6 biler pr plass pr dag vil det tilsvare et behov på ca 1000 parkeringsplasser.
Vegnormalene7 angir et behov ved skoler for skoleelever over 18 år på 0,1-0,2 plasser pr elev, og 0,6-1 plass pr ansatt. Dette gjelder sannsynligvis videregående skoler og ikke i samme grad høgskoler med en eldre elevmasse. Disse forutsetningene gir et behov for noe over 800 parkeringsplasser for ordinære ansatte og studenter. I tillegg kommer besøkende som nevnt tidligere. Med erfaringene fra dagens situasjon vurderes dette å være lavt. Samlet vurdert vil en parkeringsdekning på mindre enn 1000 parkeringsplasser på Bakkenteigen etter full samlokalisering bety en relativt sterk restriksjon på parkeringsmulighetene for ansatte og studenter.
Parkeringsdekning kan benyttes som et avbøtende tiltak for å begrenes bilbruken. En sterk regulering av parkeringene kan tvinge bilbrukerne over på andre reisemidler, først og fremst kollektivtransport. Aktuelle reguleringsformer kan være:
7 Håndbok 017, Veg og gateutforming, Statens vegvesen 1992
4.1.6 Oppsummering - konsekvenser og avbøtende tiltak
Konsekvenser
I forhold til transportmønster og transportarbeid er det vurdert at hverken 0-alternativet, eller alternativet "fortsatt høgskoledrift på Eik" vil føre til endringer ut over de endringer den generelle samfunnsutvikling vil føre til. Den videre oppsummeringen omhandler de konsekvensene alternativet full samlokalisering av høgskolen på Bakkenteigen vil ha.
Bosetting og reisemønster
Flytting av lærerutdanningen fra Eik til Bakkenteigen vil etter hvert føre til at studentene i større grad vil bosette seg i Borre. Omfanget av dette vil avhenge av tilgangen til egnede boliger i nærheten av Bakkenteigen. Mot denne tendensen vil det virke inn at lærerstudentene i noe større grad bor hjemme. Andelen av lærerstudentene som vil bosette seg i Borre vil samlet sett bli noe mindre enn blant studentene som i dag studerer på Bakkenteigen. Blant de ansatte ser tilpasningen mellom bosted og arbeidssted til å være omtrent som blant studentene.
Reisemiddelvalg og reisehyppighet
Studenter som tilpasser seg studiestedet og bosetter seg i Borre vil bruke bil (både som sjåfør og passasjer) i vesentlig større grad en lærerstudentene som bor i Tønsberg gjør i dag. De lærerstudentene som blir boende i Tønsberg vil benytte bussen omtrent i samme grad som lærerstudentene som bor i Tønsberg gjør i dag. Lærerstudenter som bor i Borre vil benytte gang/sykkel litt mindre enn lærerstudentene som bor i Tønsberg i dag. De ansatte på lærerstudiet vil etter flyttingen i større grad benytte bil til/fra arbeidet enn tilfellet er i dag. Dette gjelder først og fremst de som vil reise mellom Tønsberg og Bakkenteigen, men også de som flytter til Borre. De ansatte som kommer med bil vil i stor grad kjøre selv. Reisehyppigheten vil avhenge mer av studiet enn av hvor det ligger og vil endre seg lite. De som reiser mest vil i større grad bosette seg nær studiestedet.
Transportarbeid/kostnader
Utslagene i beregnet transportarbeid mellom alternativene er små. Det er beregnet en økning i antall bilkilometer på ca 14% ved full samlokalisering på Bakkenteigen. Dette forklares i hovedsak ved at bilbruken øker på bekostning av gang og sykkelturene og at tyngdepunktet av bosettingen ligger sør for Eik, og får lengre reiseveg ved full samlokalisering på Bakkenteigen. Tidsforbruket til reiser forandrer seg lite. Ved at en del av reisene overføres til bil blir reisene mer "effektive" og hver reise tar kortere tid. Samlet sett er endringen i de samfunnsøkonomiske kostnadene marginale i forhold til usikkerheten i beregningene.
Potensiale for økt kollektivdekning, mål for kollektivandel
Selv om kollektivtilbudet er relativt godt for en stor del av studentene er det en del mulige tiltak i kollektivtilbudet som kan øke kollektivbruken blant studentene og ansatte på Bakkenteigen. Dette gjelder reduksjon av reisetiden (direktebusser), bedre korrespondanse med tog og andre bussruter, bedre bussforbindelse fra tog nordfra til Bakkenteigen og bedre markedsføring av reisetilbudet. Det ansees derfor at en økning av kollektivandelen over 15% vil være vanskelig og vil kreve effektive tiltak både når det gjelder restriksjoner på bilbruk, og bedring av kollektivtilbudet.
Forholdet mellom moderniseringen av Vestfoldbanen og samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen
H5-alternativet for Vestfoldbanen tangerer Bakkenteigen. Trafikkberegninger gjennomført av NSB i forbindelse med utredningene knyttet til Vestfoldbanen viser at det kan ventes en sterk økning i bruke av tog som reisemiddel til og fra Bakkenteigen dersom det etableres en jernbanestasjon på Bakkenteigen.
Parkeringsbehov på Bakkenteigen
I vinnerutkastet "På Tvers" på Bakkenteigen er det forutsatt 0,3 parkeringsplasser pr student og 1 plass pr ansatt noe som tilsvarer 1100 parkeringsplasser som er noe høyere enn dagens parkeringsdekning. Samlet vurdert vil en parkeringsdekning på mindre enn 1000 parkeringsplasser være en sterk restriksjon på parkeringsmulighetene for studenter og ansatte. Parkeringsdekning kan også benyttes som et avbøtende tiltak for å begrense bilbruken.
Avbøtende tiltak
I forhold til utredningene av transportmønster og transportarbeid kan aktuelle avbøtende tiltakene oppsummeres slik:
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har vært et viktig grunnlag for kravet om at samlokaliseringen av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen skulle konsekvensutredes. I retningslinjene heter det blant annet at "planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet begrenses". Videre heter det at "ved utforming av utbyggingsmønsteret og transportsystemet skal legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer" (se for øvrig også kapittel 3).
Transportutredningen viser at full samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen vil gi relativ små endringer i det samlede transportmønsteret og transportbehovet i forhold til de øvrige alternativene. Tiltaket ligger relativ gunstig i forhold til en viktig akse for kollektivtrafikken, og vil være med å styrke eksisterende kollektivtilbud mellom Tønsberg og Horten. Lokaliseringen av høgskolen utenfor eksisterende bysentre og kollektivknutepunkter vil imidlertid som en kunne vente gi relativt høy bilbruk blant studenter og ansatte. Selv om en delt løsning ikke er spesielt gunstig i forhold til transportarbeidet, vil en samlokalisering totalt sett være mindre gunstig i forhold til målsettingene i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.
Fylkesdelpanen for samordnet arealbruk og transportsystem8, som tar utgangspunkt i de samme rikspolitiske retningslinjer, har bla følgende delmål: "Bedrifter og virksomheter som medfører stor persontrafikk skal være lokalisert i byer og sentra/knutepunkter med nærhet til kollektive transportmidler." Hverken Bakkenteigen eller Eik kan sies å ligge nær knutepunkter for kollektivtrafikken som fylkesdelplanen forutsetter, men Eik har en mer gunstig lokalisering enn Bakkenteigen. Den opprinnelige lokaliseringen av høgskolen på Bakkenteigen, og derved også samlokaliseringen av avdeling for lærerutdanning som er siste trinn i samlokaliseringen av høgskolens 5 avdelinger, vil ikke være i tråd med målsettingene i fylkesdelplanen på dette området.
8Fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem; Vestfold fylkeskommune oktober 1998
Samlokaliseringen av Høgskolen i Vestfold har vært en løpende prosess de siste 10 årene der samlokalisering av avdeling for lærerutdanning med de 4 øvrige avdelingene er siste trinn i prosessen.
Hovedspørsmålet som belyses her er i hvilken grad alternativene påvirker høgskolens evne til å etablere et framtidsrettet studietilbud, og om en samlokalisert høgskole kan bidra til å styrke høgskolens betydning i regionen i forhold til delt løsning (fortsatt høgskoledrift på Eik). Det er i vurderingene valgt å tydeliggjøre høgskolens forventninger til samlokaliseringen og holde dette opp mot vedtatte mål og tiltak for høgskolens regionale utvikling slik de er uttrykt i Fylkesplanen for Vestfold 2000-2003.
Når det gjelder forholdet til regionale mål for utbyggingsmønster og senterstruktur vises det til kapittel 4.1 Transport og spesielt kapittel 4.1.7.
I kapittel 4.2.4 er det gjort en vurdering av forventede endringer i bostedsstruktur ved alternativene, med anslag over økt boligbehov i Borre med hensyn til studenter og ansatte ved høgskolen ved full samlokalisering av høgskolen på Bakkenteigen.
4.2.1 Høgskolens forventede virkninger av samlokaliseringen
Trender og mål
Samorganisering og samlokalisering til større driftsenheter på universitets- og høgskolesektoren er en utvikling som foregår verden over. Denne utviklingen er særlig sterk i de landene som ønsker at høgere utdanning skal danne plattformen for fremtidig nærings- og samfunnsutvikling. Norge er et slikt land.
Det er en politisk uttalt målsetting at 40% av befolkningen skal få tilbud om utdanning på et postgymnasialt nivå. Det betyr en omstilling av det norske samfunn der utdanning på universitets- og høgskolenivå ikke lenger er forbeholdt noen få.
Det er også en uttalt målsetting å ta vare på en god spredning av utdanningsinstitusjonene samtidig som flere og stadig større oppgaver pålegges de statlige høgskolene. Mjøsutvalget som nettopp har avgitt sin innstilling om høgre utdanning i Norge, poengterer at "de høgre utdanningsinstitusjonene bør få en større grad av frihet, slik at de selv kan velge løsninger og sette i verk tiltak som fremmer kvalitet i utdanning og forskning." Gjennom bla eksternt flertall i høgskolens styre vil de regionale interessene bedre kunne ivaretas.
Høgre utdanning er kanskje særlig gjennom utbygging av de statlige, regionale høgskolene blitt mer synlig for store deler av den norske befolkning. En regionalisering gjør det også mulig å dekke behovet for utdanning uten at store folkegrupper må flytte hjemmefra. I Vestfold, landets minste fylke i areal, bor mellom 60 og 70% av studentene hjemme i studietiden.
Mye tyder på at høgskolenes betydning vil fortsette å øke i tiden som kommer. Ikke minst vil videre- og etterutdanning (videreutvikling og vedlikehold av kunnskap) bli en stor samfunnsoppgave som i mange sammenhenger best løses nær bostedene. Særlig gjelder dette for familiemedlemmer med ansvar for mindreårige. Forholdene må derfor legges til rette for en kvalitativ utvikling av høgskolene og en tilpasning til lokale, regionale behov. Mjøsutvalget skriver til dette bla: Livslang læring krever koblinger mellom formelle utdanningsinstitusjoner, livserfaring, læring i arbeidslivet og hverdagen. Det vil være viktig at det arbeides videre med å finne gode finansieringsmåter av en videre- og etterutdanningsreform slik at den omfatter alle arbeidstakere. En sterk regional høgskole vil være en sentral medspiller i en slik reform.
Som virkemiddel må samlokalisering vurderes opp mot høgskolens evne til å styrke sin posisjon som utdanningsinstitusjon i en framtidig situasjon der konkurransen er hard mellom studiestedene. Høgskolen i Vestfold legger vekt på at det gjennom samlokalisering skjer kvalitative forbedringer som ikke er mulig i mindre spredte høgskoleenheter. Nedenfor er det gitt en gjennomgang av høgskolens begrunnelser og forventede virkninger av samlokaliseringen.
Som antydet innledningsvis vil videre- og etterutdanningsbehovet øke i takt med kompetanseutviklingen i samfunnet generelt sett. Den kommer i tillegg til den kompetansen man allerede har ervervet seg. Også de med hovedfag vil etterspørre relevante etterutdanningstilbud. Det er mange yrkesgrupper som etter hvert vil ønske tilbud om regelmessig videre- og etterutdanningstilbud i nærheten av bostedet. Her vil de statlige høgskolene møte nye store utfordringer. Denne utviklingen kan bedre imøtekommes av store enn av små fagmiljøer.
"Læringssenter" er i denne sammenheng dukket opp som et begrep som på mange måter forsøker å forene ny og gammel utdanningsteknologi. Å videreutvikle de pedagogiske metoder i takt med de teknologiske muligheter har også i Vestfold først blitt mulig etter at høgskolen ble samlet i en større enhet i Borre. Fordeling av læringssenter på to steder er mulig, men vil gi mindre servicetilbud enn i én stor enhet.
4.2.2 Regionale mål for kompetanse
I Fylkesplanen for Vestfold 2000-2003 er det et overordnet mål å øke handlingskompetansen for hele befolkningen. Prioriterte innsatsområder er livslang læring og voksenopplæring, videre- og etterutdanning. Høgskolen i Vestfold er et viktig virkemiddel for å nå de regionalpolitiske målsettingene på dette området Innenfor livslag læring er Høgskolen i Vestfold pekt på som en sentral aktør i forhold til:
KUF (Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet) har tildelt Høgskolen i Vestfold nasjonalt knutepunktansvar for "Maritim høgskoleutdanning, maritim drift, med et hovedansvar innenfor maritim utdanning, forskning og utviklingsarbeid", samt for "Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster" Høgskolen i Vestfold er i tillegg, sammen med Høgskolen i Akershus, forespeilet nasjonalt knutepunktsansvar for "Helsefremmende og forebyggende arbeid". I Fylkesplanen understrekes det at Høgskolen i Vestfold har fått ansvar for å være et ledende nasjonalt senter for kunnskapsutvikling innen disse fagområdene. Det er videre et mål å støtte høgskolen i sitt arbeid for å øke antallet studieplasser til landsgjennomsnittet sett i forhold til folketallet den betjener. En vekst som kan gi Høgskolen i Vestfold 3500 ordinære studieplasser.
Vestfold fylkeskommune ønsker å styrke voksenopplæring, videre- og etterutdanning bla ved å:
Det blir pekt på at for å møte utfordringene som er knyttet til voksenopplæringen, er det nødvendig å ruste opp utdanningssystemet og de enkelte institusjonene. Opprustning av tilbudssiden bør innebære både en styrking av tilbudenes kvalitet samt å gi informasjon om hva som kan tilbys. Med kvalitet menes her både faglig innhold, pedagogisk nivå og god tilpasning til brukernes behov for fleksible tilbud. Det er også viktig å styrke samarbeidet mellom institusjonene og samarbeidet mellom tilbyderne av opplæring og samfunnet for øvrig.
4.2.3 Oppsummering
I høgskolens forventninger til samlokaliseringen er det understreket at samlokaliseringen forventes å bidra bidra til:
Samlet forventer høgskolen at samlokaliseringen kan bidra til at høgskolen står bedre rustet med hensyn til:
Høgskolens forventninger til en samlokalisert høgskole berører en rekke grunnleggende forhold knyttet til utviklingen av regionale høgskoler. Samlet sett er det en klar sammenheng mellom mål og tiltak i Fylkesplanen for Vestfold 2000-2003 og ønskede virkninger av samlokaliseringen. Dette indikerer at en samlokalisert høgskole vil gi bedre muligheter for å innfri så vel høgskolens egne mål som fylkesplanens regionale målsettinger enn det fortsatt delt løsning (fortsatt høgskoledrift på Eik) vil gi.
Alternativet "fortsatt høgskoledrift på Eik" vil innebære en betydelig opprustning og modernisering av høgskolens lokaler på Eik. I forhold til 0-alternativet (dagens situasjon) vil dette gi en høgskole som er bedre rustet til å møte de utfordringene høgskolen står overfor i forhold til å kunne tilby funksjonelle fasiliteter som skal betjene dagens undervisningstilbud. Alternativet vil gi begrensede muligheter til å innfri de forventede virkninger som en samlokalisert høgskole vil kunne gi.
0-alternativet vil hverken imøtekomme høgskolens framtidige behov eller bidra til å styrke høgskolen i regionen.
4.2.4 Forventede endringer i bostedsstruktur - boligbehov i Borre
Innledning og forutsetninger
Forventede endringer i bostedsstruktur er relatert til alternativet full samlokalisering på Bakkenteigen. I transportutredningen (jfr kap 4.1) er det vurdert endringer i bosettingsmønster som grunnlag for beregningene av transportarbeid. I vurderingene av etterspørsel etter boliger i Borre er de samme forutsetningene lagt til grunn.
For studentene er det anslått at:
For de ansatte er det anslått at 20% av de ansatte som i dag er bosatt i Tønsberg vil være bosatt i Borre, og tilsvarende 5% av de ansatte som i dag er bosatt på Nøtterøy vil være bosatt i Borre. Samlet utgjør dette 15-20 ansatte.
Høgskolerelatert etterspørsel etter boliger i Borre vil være påvirket av flere faktorer som tilbudet av egnede boliger i Borre, utskiftningen av ansatte (nyansatte vil i større grad kunne tilpasse bosted til arbeidssted) og generelle samfunnsøkonomiske forhold. Spesielt for de borteboende studentene, som utgjør det største volumet, vil tilbudet av egnede boliger i nærheten av Bakkenteigen kunne påvirke bosettingen i Borre. Samtidig vil ønske om å bo i tilknytning til de større byene (spesielt Tønsberg) virke i motsatt retning.
Dagens tilbud av studentboliger
Studentsamskipnaden disponerer i dag 48 boenheter (familieleiligheter) i Årsgårdstrand (3,5 km fra høgskolen), 98 boenheter på Kirkebakken (1,5 fra høgskolen) og 33 boenheter i Horten. For boenhetene på Kirkebakken og i Åsgårdstrand er det god etterspørsel, mens det er vanskeligere å få leid ut boenhetene i Horten. Det er sammenhengende gang- og sykkelvei til høgskolen fra alle boområdene.
Studentsamskipnaden har kjøpt Borre herredshus på Kirkebakken som ombygget vil kunne ha et potensiale på om lag 100 boenheter. I tillegg eier samskipnaden 10 mål på Kirkebakken som er avsatt til boligformål i kommuneplanen.
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Borre kommune har i kommuneplanes arealdel forutsatt at det bygges 54 boliger på Kirkebakken, 35 boliger i Åsgårdstrand og 203 boliger på Skoppum fram til år 2008. Samlet sett vil boligetterspørsel fra ansatte på høgskolen ved full samlokalisering på Bakkenteigen være begrenset og skje over tid, slik at det i liten grad vil påvirke boligbehovet i Borre i forhold til andre etterspørselsmekanismer.
For studentene har studentsamskipnaden allerede i dag har areal/bygninger for å kunne bygge ut boenheter på Kirkebakken som kan møte det beregnede behovet fra "nye" studenter etter full samlokalisering på Bakkenteigen. For å gi studentene et tilbud nær høgskolen som også reduserer transportbehovet, vil ytterligere boområder for studenter på Kirkebakken og Åsgårdstrand være et avbøtende tiltak. Etterspørselen etter studentboliger i Horten ser ut til å være mindre.
Innledning
Det er igangsatt verneplanarbeide for Adalstjern med tilgrensende områder vest og nord-vest for høgskolen på Bakkenteigen. Verneverdiene i området er knyttet til1:
Figur
4.3.1 Oversiktsbilde - høgskolen og Adalstjernområdet sett
mot nord.
I en utredning om naturforhold og verneinteresser2 blir det pekt på at det er spesielt med slike myrkompleks på "Raryggen". Vegetasjon og fauna kan sies å være representativ for en del myrkompleks som er dannet i forbindelse med Raet i Vestfold. Det pekes også på at beliggenhet av et tjern og myrområde på denne størrelsen midt oppe på raet er et særegent fenomen. Det finnes ingen andre tjern på vestfoldraet. Området bærer tydelig preg av å vært i aktiv bruk for torvproduksjon i tidligere tider. Vannet brukes i dag til jordbruksvanning. I forslaget til verneforskrift er det forbud mot tiltak som kan endre naturmiljøet bla drenering, regulering av bekker og tjern eller annen form for tørrelegging eller oppdemming. Forskriften er ikke til hinder for uttak av jordbruksvann eller vedlikehold av vanningsanlegg.
Det har vært reist spørsmål om høgskolen og en videre utbygging av denne kan påvirke grunnvannstanden i området, og om dette gjør det nødvendig å etablere et observasjonssystem av grunnvannsforholdene. Det er denne problemstillingen som belyses her. Vurderingene er gjennomført av hydrogeolog.
1 Kilde: Forslag til fredningsforskrift DN
januar 1999.
2 Kilde: Adalstjern i Borre, Naturforhold og verneverdier K.
Huseby 1987
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Nedbørfeltet for Adalstjern er i tidligere vurderinger av naturforholdene ved Adalstjern (Huseby 1987) vurdert til omlag 540 daa. Det er små høydeforskjeller i området og vanskelig å gi en eksakt avgrensning av nedbørsfeltet. Våre vurderinger er at nedbørfeltet kan være noe større, men at 540 daa er et forsiktig anslag som ikke overvurderer avrenningen til tjernet. Feltet omfatter et området rundt tjernet med en utstrekning på omlag 500 m mot nord og sør, og noe mindre 2-300 m i øst- og vestlig retning. I hovedsak ligger de delene av høyskoleområdet der det er aktuelt med utbyggingstiltak innenfor nedslagsfeltet. Det går et vannskille ved Fagerlund og midt på jordene nordover. Fra Adalstjern er det en svært liten utløpsbekk mot vest og det antas at avrenningen her er marginal.
Eksisterende høgskoleområde dekker et areal på om lag 37 daa dvs. (7% av nedslagsfeltet. Det skjer i dag en tilbakeføring av overvann fra høyskoleområdet (parkering m.m.) via perkulasjonsmagasiner (infiltrasjonsmagasiner) til Adaltjernområdet. Imidlertid blir takvann fra eksisterende bygningsmasse som har en overflate på om lag 8,5 daa (2% av nedslagsfeltet) ledet via overvannsledning og ut av området mot øst. Utbyggingen av høgskolen har sannsynligvis medført en større avrenningskoeffisient (mindre grad av fordamping og opptak av planter), slik at en kan anta at vannbalansen er omlag uendret som følge av utbyggingen.
Full samlokalisering av høgskolen på Bakkenteigen vil etter vinnerutkastet av arkitektkonkurransen (På Tvers) medføre at overflaten av bygningsmassen vil øke til i underkant av 20 daa (4% av nedslagsfeltet). Generelt er nedslagsfeltet til Adalstjern lite og magasinet er komplekst oppbygd. Ved en konservativ beregning der en antar i størrelsesorden 50 % infiltrasjon og en årsmiddelnedbør på ca. 900mm, kan en regne en gjennomsnittlig infiltrasjon/magasinering til feltet på 7 l/s. 4 % av dette utgjør en vannmengde på ca. 0,3 l/s. Dette vil i liten grad påvirke vannbalansen i Adalstjern.
Et avbøtende tiltak vil være å benytte samme prinsippet (med perkulasjonsmagasiner) for håndtering av overvannet fra øvrige overflatearealer (parkering med mer). Fra disse arealene bør alt overvannet ledes tilbake til Adaltjernområdet. Det kan også etableres løsninger der takvannet føres tilbake mot Adalstjern. Etablering av et system for vannstandsobservasjoner ansees på denne bakgrunn ikke nødvendig. Fremsatte påstander om synkende vannstand i Adalstjern på 90-tallet, etter utbygging på Bakkenteigen, kan ha sammenheng med naturlige svingninger i vannbalansen. Generelt var grunnvannstanden på Østlandet svært lav i perioden fra 1989-1994, samt fra 1996-1998.
4.4.1 Kulturlandskapet som overordnet landskapsbilde
Bakkenteigen ligger mellom to store, oversiktlige og skålformede landskapsrom; "Borreskåla" med Borrevannet i nord og "Adalsrommet" i syd jfr figur 4.4.1. De to landskapsrommene domineres av kulturlandskap i form av gårder omgitt av dyrka mark. Mellom åkrene er det enkelte steder vegetasjonsbelter, og i ytterkantene avgrenses landskapsrommene av skog.
Figur
4.4.1 Avgrensning av Overordnede landskapsrom, Borrskåla og Adalsrommet
I området mellom de to landskapsrommene, der Bakkenteigen ligger, bidrar topografi og vegetasjon til at rommet blir uoversiktlig og oppdelt. Dette området inneholder i likhet med Borreskåla og Adalsrommet mye dyrka mark. Men plasseringen på toppen av Raet, skogsområdene og de tette vegetasjonsskjermene som i større grad vokser mellom de enkelte åkerlappene, bidrar til at området oppleves som fragmentert.
På grunn av skogsområdene mot vest, er det ingen visuell kontakt med områdene på innsiden av Raet. Mot nord sørger den storvokste Fogdeskogen for avskjerming. Mot øst faller terrenget i en jevn skråning mot sjøen. Her er det forholdsvis store arealer med dyrka mark, men det dominerende elementet er også her skog. Beveger man seg et stykke nedover i skråningen, opplever man den visuelle kontakten med Bakkenteigen som liten pga det stigende terrenget og høgskolens tilbaketrukne plassering.
Figur
4.4.2 Høgskoleområdet sett mot nord. Borrevannet og "Borreskåla" sees
i bakgrunnen
Også mot syd ligger tette skogsområder og stenger for kontakt med høgskoleområdet, selv om det på vestsiden av RV 19 er store åpne jordbruksarealer like syd for Kimestadveien. Først ved Fjugstad åpner landskapet seg mot høgskolen.

Figur
4.4.3 Høgskoleområdet sett mot syd og vest. "Adalsrommet" sees
i bakgrunnen.
Prosjektet "Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskap" har bidratt til at det i Vestfold er pekt ut 14 områder i kategorien "Svært bevaringsverdige områder". I utgangspunktet har dette vært en søken etter helhetlige landskap (fravær av inngrep), med stor verdi for biologi/økologi og kulturhistorie. Hovedkriteriene har vært kontinuitet, representativitet, særpreg, sjeldenhet, mangfold og inngrep.
Bakkenteigen ligger i et av disse områdene, kalt område 6 Adal – Lørge, på grensen til område 5 Fjugstad – Nasjonalparken. De to landskapsområdene grenser opp til hverandre langs riksveg 19 og det er naturlig å se dem i sammenheng.
Figur
4.4.4 Nasjonal registrering av verdifulle kulturlandskapsområder.
Bakkenteigen ligger som nevnt i grenseområdet mellom de to verdifulle landskapsområdene, men det er ikke registrert spesielle landskapsverdier nær høyskolen, hverken i område område 5 Fjugstad-Nasjonalparken eller område 6 Adal-Lørge.
Ved sjøen ligger Norges største sammenhengende askebestand, ca 270 daa, med et stort innhold av andre varmekjære plantearter. Askeskogen inneholder flere veier, stier og steingarder og er fredet som naturreservat.
Fjugstad er en veldrevet og velholdt storgård med alléer og forseggjorte gjerder. Gårdens dyrkede arealer brytes opp av åkerholmer og store enkelttrær. Vestmanrød er en mindre gård hvor det i likhet med Fjugstad dyrkes korn. En flott allè fører ned til tunet. I området finnes flere steingarder som i dag er overgrodde og lite synlige. Dyrkingsspor forteller at jorda på begge gårdene har vært dyrket i lang tid. De dyrkede arealene nærmest høgskoleområdet oppleves som "lommer" omgitt av vegetasjon, enten i form av alléer, løvkratt m/større trær eller blandingsskog.
Adalstjern med sine svært spesielle myromgivelser på toppen av Raet vurderes vernet som naturreservat. På innsiden av Raet blir jorda i de flateste områdene lengst syd benyttet til kornproduksjon mens arealbruken i det mer kuperte terrenget lenger nord er mer variert. Hagemark, beiter, kornåkre, enger, veier og skog danner en variert mosaikk.
4.4.2 Landskapskvaliteter i tilknytning til høgskoleområdet
I figur 4.4.5 er det gitt en oversikt over landskapskvaliteter i høgskoleområdet.

Figur
4.4.5 Viktige landskapskvaliteter i tilknytning til høgskoleområdet
((Kartgrunnlag: Ortofoto Borre komune).
Området syd for høgskolen
Området er et jordbruksareal som benyttes til kornproduksjon. Sett fra det aktuelle utvidelsesområdet oppleves arealet som ett mindre landskapsrom, klart avgrenset av vegetasjon i tre retninger,- syd, vest og nord. Mot øst ligger RV 19 litt høyere enn terrenget på vestsiden og danner sammen med store enkelttrær avgrensing til tross for visuell kontakt med østsiden av riksvegen. I det nordvestlige hjørnet av åkeren ligger et bolighus med atkomst via høgskolens parkeringsplass.
Landskapskvalitetene i dette området området er karakterisert ved:
Tett, blandet vegetasjon vokser forholdsvis nært inntil bygningene i nord. Mellom bygninger og balløkke har vegetasjonen form av ung bjørkeskog med innslag av unge grantrær. En passasje fører nordover gjennom skogen, åpner seg i en gresslette (fotballplass) mot vest, og fortsetter så fram til et stort, åpent, konvekst, men forholdsvis flatt jordbruksareal omgitt av blandet skog. Mot nordøst skrår terrenget forholdsvis bratt ned fra Raet. Skråningen er bevokst med åpen løvskog. I trekanten mellom riksveg 19, høgskolen og jordbruksarealet ligger gården Fagerlund, og sør for denne, to bolighus med hager.
Området inneholder få enkeltelementer som peker seg ut som særskilt verdifulle, men partiene med tett kratt og skog er en kvalitet i seg selv i et utbyggingsområde. Spesielt verdifull er skogen i den vestlige delen av utvidelsesområdet. Denne bidrar til å skjerme det sårbare og verneverdige myrområdet rundt Adalstjern. Denne skjermen var en viktig forutsetning i reguleringsplanen som lå til grunn for høgskoleutbyggingen på Bakkenteigen, og fungerer i dag som en effektiv skjerm mot høgskoleområdet. Det kan også trekkes fram noen storvokste eiker som står i kanten av åkeren mot øst, på toppen av Gunnerødbrekka.
4.4.3 Kulturminner og kulturmiljø
Automatisk fredede kulturminner
Våren 1998 ble det foretatt arkeologiske registreringer på deler av områdene som antas å kunne bli berørt av en utvidelse av høgskolesenteret. Hensikten med undersøkelsen var å på et tidlig stadie i planleggingen å få fram kunnskap som kunne være premissgivende for påfølgende arkitektkonkurranse. Undersøkelsen ble konsentrert rundt områder som ut fra landskapsmessige forhold syntes å ha størst sannsynlighet for å inneholde bosettingsspor eller spor etter gravlegging fra forhistorisk tid. Matjordlag ble fjernet med gravemaskin med påfølgende opprenskning av undergrunnen med krafse. Det ble lagt 6 sjakter på nordsiden og 6 sjakter på sydsiden av dagens høgskole.
Figur
4.4.6 Oversiktskart kulturminner og kulturmiljø (Kartgrunnlag: Ortofoto
Borre komune).
I området omkring Bakkenteigen er det tidligere registrert forskjellige typer fornminner, i hovedsak gravhauger og rydningsrøyser. Rydningsrøysene ligger nord og øst for Fagerlund og kan dateres tilbake til bronsealder. Gravhaugene/røysene ligger sør og vest for høgskoleområdet og utenfor områder som kan bli påvirket av samlokaliseringen.
På den østre delen av det nordre jordet ble det funnet strukturer etter kokegrop (1 figur 4.4.6) og tre flatmarksgraver(3). Omtrent midt på det samme jordet ble det funnet strukturer etter tre mulige stolpehull(2). Kokegropen har en oval form med målene 68cm x 32 cm, og består av store konsentrasjoner av kull med noe skjørbrent stein, men det ble ikke observert gjenstander. Den ble etter undersøkelsen dekket av fiberduk, og det ble plassert jord og stein over, men sjakten ble ikke fylt igjen. De tre flatmarksgravene inneholdt kull, brent bein og keramikk. De to sydligste gravene ble det tatt prøver av, mens den nordligste, som var mest intakt, ikke ble rørt. Alle gravene ble dekket av fiberduk, jord og stein, og heller ikke her ble sjakten fylt igjen. Stolpehullene framsto som tilnærmet sirkulære nedgravinger med diameter 58 – 66 cm. Etter dokumentasjonen ble stolpehullene dekket med fiberduk og sjakten ble gjenfylt.
I utvidelsesområdet i syd er det registrert en sirkulær struktur med diameter 1,31 m. Strukturen er ikke gitt noen tolkning. Etter dokumentasjon ble det lagt fiberduk over funnet og sjakten ble gjenfylt. Rundt tunet på Fagerlund er det ikke foretatt arkeologiske undersøkelser, men ut fra plasseringen i landskapet, vil det være naturlig å anta at det også her kan finnes automatisk fredede kulturminner.
Vestfold fylkeskommune, fylkeskonservatoren påpekte i sin oversendelse av undersøkelses-rapporten til Statsbygg datert 25.05.98 at både gravfeltet og stolpehullene på Fagerlund er automatisk fredede kulturminner. Her vil det ikke være tillatt å gjøre inngrep i en sikringssone på 5 meter. Det blir konkludert med at det ikke ble gjort arkeologiske funn som kan ha store konsekvenser såfremt det ikke blir gjort inngrep i restende av gravfeltet på Fagerlud. Det ble videre påpekt at gravfeltet trolig vil strekke seg et stykke inn i plenen til Fagerlund.
Kulturmiljøer - gårdstun
Vestmannrød (7 figur 4.4.6) er blant de største gårdene i området. Gårdstunet ligger i Raets østskråning, tvers overfor avkjørselen til Bakketeigen. Ved siden av selve bebyggelsen understrekes storgårdspreget av allèer, trerekker og lange steingjerder.
Bebyggelsen på Vestmannrød er organisert som et relativt lukket firkanttun. Bygningenes hovedtrekk er i sveitserstil fra århundreskiftet, men bolighuset har en langt eldre opprinnelse. På eiendommen er det registrert 5 gravhauger fra jernalderen. Disse er lokalisert på en strandterrasse nedenfor raryggen i østskråningen ned mot fjorden. I nærheten av gravhaugene er det også funnet et lite område med høyryggede åkre fra middelalderen. Dette indikerer at det har vært drevet et intensivt og energikrevende jordbruk her på den tiden. Denne typen kulturminner er svært sjeldne i Norge. Analyse av jordprøver som er tatt under gravhaugene tyder på området ble benyttet til beitemark eller åker også før haugene ble anlagt. Funn av et enegget sverd fra vikingtiden tyder på at det kan ha ligget flere gravhauger på Vestmannrød tidligere. Disse kan, sammen med andre forhistoriske bosettingsspor ha blitt fjernet ved nyere tids jordbruksaktivitet.
I samme område som gravhaugene og åkrene fra middelalderen er det også funnet en hulvei (veifar som på grunn av slitasje og erosjon har form av forsenkninger i terrenget) og et steingjerde som følger en moderne eiendomsgrense.
Fagerlund (6) ble etablert rundt århundreskiftet, og er i hovedsak skilt ut fra storgården Fjugstad. Gården framstår som et tradisjonelt gårdstun . Hovedhuset ble påbygd i 1930, og fikk da et preg av sveitser- og jugendstil, som det i store trekk har beholdt fram til i dag. Låven er fra 1944. Stabburet er tradisjonelt, men av ukjent byggeår.
Husmannsplassen Gunnerød (5) lå på vestsiden av Gunnerødbrekka, mellom denne og den gamle Raveien gjennom Fogdeskogen. Grunnmurer etter hus som sto til et stykke ut på 1900-tallet kan fortsatt sees like vest for dagens vei. Ellers er tunet ganske ødelagt. Restene av en humlehage hører trolig til Gunnerød, og det samme er tilfellet med en markert terrasse med store, nokså flate røyser. Det antas at disse røysene er fra nyere tid. Funn gjort i forbindelse med omlegging av riksveg 19 i 1937 tyder på at det har vært et gårdstun på Gunnerød i middelalderen. Funnene besto av et fragment av en bakstehelle, fragment av en "kornkvern" og tre fragmenter av "steinfat". I veitrasèen ble det også registert 3 røyser. Ved en av disse ble det funnet aske og forkullet ved i jorden. Det kan se ut som om middelaldergården Gunnerød har ligget på forsiden av Raet, med jordveien nedenfor og med utsikt over fjorden.
De eldste dyrkingssporene i området er fra eldre jernalder. Det tyder på at det ble drevet et mobilt jordbruk her i starten, men ca år 6-700 e.kr. endret metodene seg. Man regner med at deler av det fossile åkersystemet med terrasser og rydningsrøyser på Gunnerød er fra yngre jernalder.
Andre kulturminner fra nyere tid
I myrområdene rundt Adalstjern har det blitt stukket torv, drevet av Adal Torvstrølag, en sammenslutning av flere bønder i Adalgrenda (8 figur 4.4.6). Virksomheten hadde ligget nede lenge da de solgte til staten i 1967. Skinneganger etter trallevogner som ble brukt i produksjonen skal fortsatt ligge bevart i området.
Veien gjennom Fogdeskogen fra Fagerlund mot Nedre Glenne ligger på raryggen og går i skillet mellom gamle eiendomsgrenser. Denne veien antas å være gammel (9 figur4.4.6). I grensen mot Fagerlund står en rekke store eiketrær langs veien.
4.4.4 Konsekvenser og avbøtende tiltak
Innledning
Som vist i tiltaksbeskrivelsen (kap 2) foreligger det et vinnerutkast for utbygging av bygningsmassen på høgskolen ("På Tvers"). Viktige hensyn knyttet til landskap og kulturmiljø ble lagt fram som en del av grunnlagsmaterialet for arkitektkonkurransen. Vinnerutkastet forutsetter at bygningsmassen blir liggende innenfor byggegrensene i gjeldende reguleringsplan og det ikke bygges høyere enn dagens høgskole.
"På Tvers" har funksjonelle føringer som tilsier at parkeringsanleggene må ligge syd for høgskoleområdet. Ut over dette er det ikke fastsatt hvordan parkeringsløsningene skal utformes, nye kryssløsninger til riksveg 19, eventuell flytting av dagens kryss mot syd eller utforming av andre utomhusanlegg. Dette er forhold som må avklares i det videre reguleringsplanarbeidet. Flere forhold knyttet til konsekvenser for landskap og kulturmiljø må derfor avklares og belyses som en del av det videre reguleringsplanarbeidet for høgskoleområdet.
I juryens rapport til den begrensede arkitektkonkurransen (desember 1998) blir det bla pekt på at parkeringsanleggene i forslaget har noe sjablongmessig layout som i for liten grad tar hensyn til innsyn fra riksveg 19, samt at forslagene til framtidig idrettsanlegg bryter med eksisterende byggegrense. Dette er forhold som må avklares nærmere i reguleringsplanarbeidet.
Høgskolens influensområde for landskap og kulturmiljø
Figur
4.4.7 Hovedtrekk - tiltakets influensområde i forhold til landskap
og kulturmiljø (Kartgrunnlag: Ortofoto Borre komune).
Influensområde for landskap og kulturmiljø omfatter de områder som fysisk eller visuelt vil bli påvirket av vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen "På tvers". Influensområdet til høgskolen og utvidelsen av denne er begrenset til de nære områdene rundt høgskolen.
Mot nord går influensområdet et stykke inn i Fogdeskogen. Skogen er tett, og utsynet til det aktuelle utvidelsesarealet er begrenset. I skråningen ned mot Gunnerødbrekka vil det bratte terrenget hindre utsikten til arealet nord for dagens høgskole. Fra tunet på Vestmannrød har man ikke oversikt over dette arealet. Det stigende terrenget opp mot riksvegen sørger også for at man ikke har utsikt til arealene syd for høgskolen.
Sydover til og med Fjugstad er forholdet det samme som sett fra Vestmannrød.. Fra riksveg 19 åpner utsynet til arealene syd for høgskolen og det eksisterende høgskoleområdet seg ved passering av Fjugstad. Sett fra boligene på sydsiden av Kimestadveien skimtes glimt av arealene syd for høgskolen.
Figur
4.4.8 Dagens høgskole sett fra Adalstjern . Bildet er tatt i desember
1998 og viser hvordan denne vegetasjonsskjermen virker uten lauv på trærne.
Gjennom skogsområdet øst for Adalstjern går grensen for visuell påvirkning av en høgskoleutvidelse et stykke inn i skogen, et sted mellom det åpne myrområdet og stien som ligger nærmest høgskolen. Intensjonene i gjeldende reguleringsplan var at dette skal bygges opp til en effektiv vegetasjonskjerm mellom Adalstjern og høgskoleområdet. Dette vegetasjonsbeltet fungerer i dag som en effektiv skjerm mot høgskoleområdet, og vil også ha en slik funksjon for ny bebyggelse som ikke overstiger dagens byggehøyder eller byggegrenser mot Adalstjern. jfr figur 4.4.8.
Konsekvenser for automatisk fredede kulturminner
Utbygging av høgskolen etter de føringer som ligger i vinnerutkastet " På Tvers" vil ikke ha konsekvenser for automatisk fredede kulturminner etter de undersøkelsene som er gjennomført. Dersom høgskolen tar i bruk arealer på jordene nord for Fagerlund vil automatisk fredede kulturminner kunne bli berørt.
Konsekvenser for landskapskvaliteter og kulturmiljø
Høgskolen ligger i genseområdet mellom to verdifulle landskapsområder - Fjugtsd-Nasjonalparken og Adal-Lørge. Det er imidlertid ikke registrert spesielle landskapsverdier nær høgskolen.
De registrerte kulturmiljøene i tilknytning til gårdene Vestmanrøed og Fagerlund vil ligge innenfor tiltakets influensområde. Gården Fagerlund kan bli påvirket visuelt av bygg nord for høgskolen (idrettsanlegg). Dette vil spesielt gjelde tiltak som ligger nord for vegetasjonen som ligger vest for gården. Fra Vestmanrød vil det ikke være visuell kontakt mot bakkenivå og parkeringsområder syd for høgskolen. Utvidelsen av høgskolebygget vil være synlig, men her vil bygningsmassen inngå sammen med eksisterende bygg. Samtidig ligger riksveg 19 som en et inngrepsmessig element mellom gårdsanleggende og høgskolen. De ytre delene av allèen vil kunne bli berørt av nytt kryss til riksveg 19, men dette vil være avhengig av reguleringsløsning.
Langs riksveg 19 (Raveien) syd for høgskolen ligger det en flerstammet eik og en rekke av eiketrær. Disse vil kunne bli berørt av nye kryssløsninger og eventuell forskyvning av riks-vegen.
Figur
4.4.8 Avskjerming mot dagens parkeringsområde sett fra bakkenivå fra østsiden
av riksveg 19.
Ved etablering av en ny parkeringsplass syd for høgskolen vil parkeringsplassens utforming og avskjerming ha stor betydning for å begrense de landskapsmessige konsekvensene.
Avbøtende tiltak - forutsetninger for videre reguleringsplanarbeid.
Sett i forhold til at tiltaket er en utvidelse av et eksisterende høgskoleanlegg vil samlokalisering på Bakkenteigen etter vinnerutkastet "På Tvers" gi begrensede negative konsekvenser for landskap og kulturmiljø. Dette forutsetter at det i det videre reguleringsplanarbeidet legges til grunn følgende forutsetninger og avbøtende tiltak:
Innledning
Adalstjern har et naturgrunnlag som delvis er slitasjesvakt - spesielt myrområdene. Det har vært reist spørsmål om økt aktivitet på Bakkenteigen som følge av samlokaliseringen og om det er behov for særskilte forebyggende tiltak. I arbeidet med kartlegging av bruken av områdene ved Adalstjern har det blitt innhentet opplysninger fra lokale foreninger og kontaktpersoner ved avdeling for lærerutdanning på Eik (høsten 1998).
Dagens situasjon i Adalstjernområdet
Adelstjern med tilliggende områder, totalt 335 daa, er under planlegging som naturreservat etter naturvernloven. I forslaget til fredningsforskrift er det gitt bestemmelser som bla innebærer at vegetasjon herunder døde trær og busker er fredet mot skade og ødeleggelse. Organisert ferdsel er i utgangspunktet forbudt, men det kan gis tillatelse til organisert bruk som ikke er i strid med verneformålet. Det er tillatt å vedlikehode eksisterende stier og det kan gis tillatelse til omlegging av stier og løypenett.
I områdene rundt Adalstjern er det et stort omfang av stier som går på kryss og tvers – et tydelig mye brukt turområde. Stiene er preget av sterk slitasje. Røtter av de store trærne ligger opp ”i dagen” og på de store stiene/veiene nord for Adals-tjern er det spor etter hest og kjerre. På stedet finnes det rester etter raste – og bålplasser og hytter som barn har laget. På myra fører det mindre stier ut mot tjernet.
Figur
4.5.1 Stier i tilknytning til Adalstjernområdet.
Adalstjern er et gammelt turområde og blir flittig brukt til jogging og søndagsutflukter. Om vinteren går en merket skiløype tvers over tjernet. O -løpere bruker Adalstjern jevnlig både til organisert og uorganisert trening. Nordvest for Adalstjern finnes flere havnehager og skogsveiene her blir mye brukt til hestekjøring. Andre aktuelle brukere er ungdomsskolen, barnehager, høyskolens studenter og lærere, Horten skiklubb, Historielaget og Ornitologisk forening.
Avdeling for lærerutdanning - behov for bruk av naturområder
Studenter ved avdeling for allmennlærer og førskolelærer på Eik benytter seg av skogen rundt høyskolen på Eik daglig. Minst tre ganger i uka er 60 studenter ute i skogen med prosjekter i barmarkssesongen. Aktivitetene de driver er orientering, jogging, friluftsliv, naturfag og fysisk fostring. Av og til har studentene med seg barn ut i naturen.
Adastjernsområdet vil med sine naturkvaliteter kunne gi avdeling for lærerutdanning positive undervisningsmessige kvaliteter. Bla kan det være aktuelt for naturfagstudentene å benytte Adalstjernområdet til ekskursjoner, vannprøver og studier av dyre og planteliv
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Adalstjernområdet med tilgrensende skogsområder er i dag et viktig friluftsområde for lokalbefolkningen i Borre og dette preger også naturgrunnlaget. Samlokalisering av avdeling for lærerutdaning på Bakkenteigen innebærer en fordobling av antallet studenter, der en del av disse vil ha behov for bruk av naturområder i undervisningen. Det vil ikke bo studenter på Bakkenteigen, og det vil i liten grad følge et press på områdene som følge av studentenes generelle behov for friluftsområder.
Konsekvenser som følge av organisert undervisning vil kunne minimaliseres gjennom et samarbeid mellom høgskolen og forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder hvilke deler av verneområdet som kan benyttes i undervisningssammenheng og tiltak som bør iverksettes for å unngå slitasjeskader herunder adkomst til og bruk av stiene i området. Tiltak av denne type bør avklares og fastsettes i en godkjent forvaltningsplan for verneområdet.
Under forutsetning av disse avbøtende tiltakene vil slitasjeskader som følge av tiltaket være begrensede. Det vil være en større utfordring å få begrenset slitasjeskader som følge av den uorganiserte ferdselen i området som følge av at dette er en del av et viktig lokalt friluftsområde i Borre.
Ferdsel mellom Høgskolen - sjøen og Åsgårdstrand vil ikke ha konsekvenser for miljø/naturgrunnlag, men kan medføre sjenanse dersom den foregår over gårdstun. Denne ferdselen vil være liten i omfang. En bedre tilrettelagt tilknytning mellom høgskolen og sjøen der "Ytre stamsti går" mellom Horten og Åsgårdstrand ville imidlertid kunne organisert denne ferdselen bedre og også vært et tilbud til brukere av høgskolen. Her kunne det i samarbeid med berørte grunneiere vurderes tilrettelegging av traktorveg/sti som tar ned fra riksveg 19 like nord for høgskolen.
Innledning
Vurderingene av konsekvenser for landbruk tar utgangspunkt i de arealbehovene som vinnerutkastet "På Tvers" vil kreve. De endelige avgrensningene av områder til høgskoleformål vil bli fastsatt i en revidert reguleringsplan for høgskoleområdet. Det samlede arealbehovet til høgskoleformål vil derfor bli endret i form og omfang. Endringene vil i første rekke gjelde arealene nord for høgskolen. De endelige arealavgrensningene vil derved bli fastlagt gjennom reguleringsplanprosessen.
Arealene som vil bli berørt av "På Tvers" er enten dyrka mark eller skog av høy bonitet (inkludert ballplass. I figur 4.6.2 er det vist en oversikt over hvilke områder dette gjelder.
Utvidelsen av høgskolen berører 2 gårdsbruk. Fagerlund gnr/bnr 9/2 og Vestmanrød gnr. 10/1 mfl. Eiendommen Fagerlund er oppgitt (jordregisteret) til ca 124 daa herav 48 daa dyrka mark, 62 daa skog og 14 daa annet areal. Det drives korn og grasproduksjon på eget og leid areal til sammen 132 daa (38 daa leies av Vestmanrød). Eiendommen Vestmarød er oppgitt til ca 638 daa herav 242 daa dyrka mark, 383 daa skog og 13 daa annet areal. I figur 4.6.1 er det gitt en oversikt over eiendomstrukturen i området slik den fremgår av økonomisk kartverk.

Figur 4.6.1 Eiendomsstruktur.
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Samlokaliseringen på Bakkenteigen etter vinnerutkastet "På tvers" vil kreve omdisponering av vel 27 daa dyrka mark syd for høgskolen samt om lag 7 daa dyrka og 14 daa dyrkbart areal nord for høgskolen. I en endelig reguleringsløsning vil arealbehovet nord for høgskolen kunne være høyere mht omdisponering av dyrka mark på Fagerlund (gnr/bnr 9/2).
Arealdisponeringen syd for høgskolen innebærer at et godt arrondert jorde med dyrka mark omdisponeres i sin helhet til høgskoleformål. Det vil etter omdisponeringen være klare avgrensninger mot gjenværende landbruksområder (eksisterende veier). Arealdisponeringen nord for høgskolen vil gi en større usikkerhet med hensyn til avgrensninger og adkomst til gjenværende dyrkede områder. Dette er også en eiendom som kun har arealene nord for høgskolen, og som derfor vil bli betydelig berørt. I det videre reguleringsplanarbeidet vil et avbøtende tiltak være å etablere klare og godt arronderte avgrensninger mot gjenværende dyrkamark samt tilfredsstillende adkomstforhold. Dersom det blir nødvendig å omdisponere en større del av dyrkingsområdene på Fagerlund kan det bli et spørsmål om de gjenværende arealene kan drives på en hensiktsmessig måte.
Figur
4.6.2 Områder med dyrka mark og dyrkbar mark som blir berørt
av vinnerutkastet "På Tvers". Det understrekes at dette ikke er endelige
avgrensninger av høgskoleområdet. Disse skal fastsettes i
en ny reguleringsplan.
Trafikk
Adkomstvegene til høgskolens avdeling på Eik er (jfr figur 4.7.1):
Figur
4.7.1 Nærområdet til avdeling for lærerutdanning Eik.
Det foreligger reguleringsplan som viser en ombygging av krysset mellom riksveg 19 og Syrbekkvegen til rundkjøring, noe som vil forsterke denne forbindelsens rolle som hovedadkomst til skoleområdet.
Det foreligger følgende trafikktall (ÅDT, årsdøgntrafikk)
for området (2000):
| Syrbekkveien | 2400 |
| Eikvegen | 8200 |
| Rv 19 Rakkås – Syrbekk | 9100 |
| Rv 19 Syrbekk – Eik | 6600 |
Beregninger av transportarbeid i kapittel 4.1 viser at arbeidsreisene med bil til/fra Eik daglig utgjør ca 500 biler, eller 1000 turer til sammen begge veger. I tillegg må det antas at kursvirksomhet og andre besøk til skolen vil utgjøre anslagsvis 150 biler, slik at den samlede trafikken i sum begge veger til/fra skolen utgjør en ÅDT på ca 1300.
Det må videre antas at en stor del av disse benytter Syrbekkvegen inn til høgskolens område. Trafikk til/fra Høgskolen utgjør dermed en stor del av den samlede trafikken på Syrbekkvegen. På den aktuelle strekningen fra riksveg 19 til høgskolens område er det ikke bebyggelse langs Syrbekkvegen. Til tross for en noe krapp kurvatur skulle vegen derfor være godt egnet til å betjene høgskoletrafikken. På de andre vegene i området utgjør trafikken en liten del av den totale trafikken.
Mulige miljømessige ulemper ved trafikken til fra høgskolen på Eik er i hovedsak knyttet til to forhold:
Full samlokalisering på Bakkenteigen innebærer trolig at Eik selges. Mulige konsekvenser som følge av trafikk til/fra området vil være avhengig av hva slags virksomhet som vil bli etablert.
Bruk av naturområdene/friarealene i området
Skogsområdene omkring Eik består av sammenhengende skogsområder som er et viktig nærrekerasjonsområde for boligbebyggelsen på Eik. Området blir benyttet i undervisningen av høgskolen (jfr også kapittel 4.5). Det er to våtmarksområder og en dam i umiddelbar nærhet til skoleområdet. Skogsområdene har gode sti- og løypeforbindelser. Dette knytter studentene på Eik til de mangfoldige idrettsanleggene i området. Det er ikke registrert konflikter mellom studentes bruk og annen bruk av disse områdene. Samlet sett er aktivitetene fra høgskolen begrenset i forhold til den totale bruken.
Sammenstilling av konsekvenser
I tabellen nedenfor er det gitt en oversikt over de viktigste konsekvenser og avbøtende tiltak ved alternativene. Tabellen gir en oppsummering og sammenstilling av hovedresultaer fra utredningstemaene.
Alternativ Konsekvenser |
Full samlokalisering på Bakkenteigen | Fortsatt høgskoledrift på Eik | 0-alternativet |
Transport |
Økt andel av studentene
vil bosette seg i Borre. Tendensen vil være en økning
i antall bilkilometer, her beregnet til 14%, i forhold til 0-alternativet
og fortsatt høgskoledrift på Eik. Endringene i de samfunns- økonomiske kostnadene vil være marginale. Alternativet trekker ikke i samme retning som rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transport- planlegging og mål i fylkesdelplanen for samordnet arealbruk og transportsystem. Det ansees at en økning av kollektivandelen
over 15% vil være vanskelig og vil kreve effektive tiltak
både når det gjelder restriksjoner på bilbruk,
og bedring av kollektivtilbudet. Tiltak for å øke
kollektivandelen er redusert reisetid, bedre korrespondanse og
markedsføring. Disse tiltakene vil ligge utenfor tiltakshavers
ansvarsområde. Parkeringsdekning på mindre enn 1000
parkeringsplasser på Bakkenteigen vil bety en relativ sterk
restriksjon på parkerings- |
I liten grad endringer
i bosetting-, reisemønster og transportarbeid ut over endringer
den generelle samfunns- utviklingen gir. |
I liten grad endringer
i bosetting-, reisemønster og transportarbeid ut over endringer
den generelle samfunns- utviklingen gir. |
| Høgskolens regionale betydning | Forventede virkninger
av samlokaliseringen vil kunne styrke høgskolens regionale betydning.
Forventningene samsvarer med mål og tiltak i Fylkesplanen for
Vestfold 2000-2003.
Det er anslått at samlokaliseringen
over noe tid vil utløse et boligbehov for 150-160 borteboende
studenter og 15-20 ansatte. Student- |
Opprustning og moderni-sering
av høgskolens lokaler på Eik vil styrke høgskolen
i forhold til å kunne tilby funksjonelle fasiliteter som kan
betjene dagens undervisnings- tilbud. Alterna-tivet vil gi begrensede muligheter til å innfri de forventede virkninger som en samlokalisert høgskole kan gi. |
Vil ikke imøtekomme høgskolens framtidige behov eller gi positive virkninger for høgskolens regionale betydning. |
| Vannbalanse Adalstjern | Tiltaket vil i liten grad
påvirke vannbalansen i Adalstjern. Dette forutsetter samme system
for behandling av overvann som i dag. Etablering av system for vannstands- observasjoner ansees ikke nødvendig. |
Ingen konsekvenser | Ingen konsekvenser |
| Landskap og kulturmiljø | Influensområde for
landskap og kulturmiljø er begrenset til de nære områdene
rundt høgskolen. Tiltaket vil ikke gi visuell påvirkning
mot Adalstjern eller berøre automatisk fredede kulturminner.
De negative konsekvensene for landskap og kulturmiljø vil være
begrensede forutsatt at det i reguleringsplan- arbeidet tas hensyn til avbøtende tiltak som byggegrense mot Adalstjern, landskaps- tilpasning og avskjerming av parkerings- områdene samt hensynet til eiektrær langs riksveg 19. |
Ingen konsekvenser | Ingen konsekvenser |
| Ferdsel | Slitasje i Adalstjernområdet
som følge av tiltaket og avdeling for lærerutdannings
bruk av utearealer vil være begrensede. Et samarbeid mellom høgskolen
og forvaltnings- myndigheten av verneområdet vil kunne gi høgskolen positive undervisnings- områder og forebygge slitasjeskader. |
Ingen konsekvenser | Ingen konsekvenser |
| Landbruk | Tiltaket forutsetter omdisponering av om lag 40 daa dyrka mark og 14 daa dyrkbar mark. Eiendommen Fagerlund vil bli betydelig arealmessig berørt fordi denne eiendommen kun har dyrkede arealer nord for høgskolen. Avbøtende tiltak vil være å etablere klare og godt arronderte avgrensninger mot igjenværende dyrkamark og tilfredsstillende adkomstforhold. | Ingen konsekvenser | Ingen konsekvenser |
| Nærmiljø Eik | Eventuelle konsekvenser vil avhenge av etterbruken av dagens lokaler på Eik | Ingen vesentlige endringer i forhold til i dag. Mulige miljøulemper knyttet til gjennomkjøring i bolig-områder kan reguleres | Ingen vesentlige end-ringer i forhold til i dag. Mulige miljøulemper knyttet til gjennomkjøring i boligområder kan reguleres |
Tiltakshavers anbefaling
Kravet om konsekvensutredning for samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen er utløst av at Statsbygg har igangsatt omregulering av høgskolens områder på Bakkenteigen. Formålet med reguleringsplanen er å legge til rette for full samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen.
Alternativene "Full samlokalisering på Bakkenteigen" og "Fortsatt drift på Eik" vil kostnadsmessig være sammenlignbare. Det er i tillegg knyttet betydelige kostnader og praktiske problemer til driften av Eik ved en ombygning slik alternativet "Fortsatt drift på Eik" forutsetter. Konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn ved "Full samlokalisering på Bakkenteigen" vil være begrensede og kan i stor grad avbøtes gjennom arbeidet med den nye reguleringsplanen for høgskoleområdet og avbøtende tiltak knyttet til gjennomføringen.
Tiltakshaver er oppmerksom på at samlokaliseringen ikke trekker i samme retning som rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging og mål i fylkesdelplanen for samordnet arealbruk og transportsystem. Dette må imidlertid sees i sammenheng med at tiltaket er en samlokalisering og utvidelse av en nylig etablert høgskole, og mulighetene for å kunne styrke det samlede kollektivtilbudet til høgskolen. Samlokaliseringen av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen har vært en løpende prosess de siste 10 årene der samlokalisering av avdeling for lærerutdanning med de øvrige 4 avdelingene er siste trinn i prosessen. Høgskolen legger til grunn en rekke forventede virkninger av samlokaliseringen som kan bidra til å styrke Høgskolen i Vestfoldsamfunnet.
Tiltakshaver anbefaler at alternativet "full samlokalisering på Bakkenteigen" legges til grunn for videre reguleringsplanarbeid av høgskoleområdet på Bakkenteigen.
Konsekvensutredning
Før revidert reguleringsplan for høgskoleområdet kan godkjennes av Borre kommune må det foreligge godkjent konsekvensutredning. Det er Vestfold Fylkeskommune som ansvarlig myndighet som godkjenner konsekvensutredningen.
Reguleringsplan
Full samlokalisering på Bakkenteigen forutsetter en revidert godkjent reguleringsplan for høgskoleområdet. Reguleringsplanarbeid for området er påbegynt.
Byggebevligning
Foreløpig fremdriftsplan bygger på en forutsetning om at prosjektet tidligst får byggebevilgning i 2003.
Erverv av grunn
Full samlokalisering på Bakkenteigen forutsetter at høgskolen tar i bruk arealer som ikke eies av tiltakshaver. Før utbygging vil det være nødvendig at tiltakshaver erverver nødvendig grunn for å gjennomføre utbyggingen.
Søknad om byggetillatelse
Tiltaket vil kreve søknad etter byggedelen i plan- og bygningsloven. Borre kommune er bygningsmyndighet og skal gjennomføre forhåndskonferanse med tiltakshaver, behandle søknader og utstede tillatelser, påse at kontroll blir utført og utstede ferdigattest. Søknaden er delt i to trinn der første trinn (rammetillatetse) avklarer om tiltaket kan realiseres og eventuelle rammer for gjennomføring. Trinn to er igangsettelsestillatelse for gjennomføring av tiltaket. Tillatelsen skal gis på grunnlag av detaljert dokumentasjon om tiltaket og ansvarlige for prosjektering, gjennomføring og kontroll.
Emne:
Konsekvensutredning etter kap VII-a i plan og bygningsloven
Kommentar:
Konsekvensutredningen er utarbeidet av Asplan Viak
AS på oppdrag fra Statsbygg
Prosjekleder Statsbygg: Silje Skaro
Prosjekleder
Asplan Viak AS: Erik Plathe
Prosjeknr:
101379
Rapportnavn:
Samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen
Konsekvensutredning
Kilde: Statsbygg: www.statsbygg.no/prosjekter/ku_hiv/ (publisert på internett 6.7.2000)
|
|
[ toppen av siden] |