|
Høgskolen i Vestfold
: Samlokaliseringsprosjektet
: Dokumenter
|
|
2000
TiltaketStatsbygg fikk i januar 1998 i oppdrag fra Kirke-, utdannings- og forsknings-departementet (KUF) å tilrettelegge for samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen. Planarbeidet på Bakken-teigen medførte behov for å revidere gjeldende reguleringsplan for høg-skoleområdet. Tiltaket (samlokaliseringen) kom inn under reglene om konsekvens-utredninger i kap VII-a i plan- og bygningsloven.
I henhold til utredningsprogrammet for konsekvensutredningen, fastsatt av Vestfold fylkeskommune april 2000 skal følgende alternativ utredes:
Statsbygg besluttet våren 1998 å gjennomføre en begrenset (innbudt) prosjektkonkurranse som grunnlag for videre planlegging av samlokalisering av Høgskolen på Bakkenteigen. Statsbygg ønsket gjennom oppdraget å få belyst ulike måter å løse oppgaven på og dermed skaffe et grunnlag for gjennomføring av byggesaken. Det ble lagt vekt på at forslagene skulle vise hvordan de programmerte funksjoner kunne løses på en tilfredstillende arkitektonisk og funksjonell måte. Samtidig skulle forslagene være arealøkonomiske innenfor det gitte romprogram.
Juryen konkluderer med at utkastet "PÅ TVERS" er det av utkastene som i størst grad oppfyller konkurransens målsettinger og krav, og anbefaler at dette utkastet legges til grunn for videre planarbeid.
Dagens bygningsmasse på Eik er et resultat av en gradvis og tilfeldig planlagt utbygging over lang tid. Dette har resultert i at anlegget fremstår med enkeltbygg av varierende standard og funksjonell utforming. Anlegget tilfredsstiller bla ikke dagens bygge-forskrifter, og enkelte undervisningsrom er kun midlertidig godkjent for varig opphold. Arealene er lite arealeffektive med dårlig interne kommunikasjoner og anlegget er heller ikke dimensjonert for dagens virksomhet.
Høsten 1999 fikk Statsbygg i oppdrag fra KUF å utarbeide en teknisk-økonomisk vurdering av Eik som fortsatt lokaliseringssted for lærerutdanningen i Vestfold. Det ble utarbeidet 2 alternative forslag hvor alternativ 1 er et "minimumsalternativ" med mål om færrest mulige tiltak i form av ombygging av eksisterende bygningsmasse eller nybygg. Alternativ 2 innebærer at gamle Eik barneskole (H-bygget) og de to midlertidige kontorpaviljongene rives og at det oppføres et hensiktsmessig nybygg på tomten for barneskolen. Alternativ 2 er lagt til grunn for videre utredninger.
De senere års utvidelser og økning i antall studenter på Bakkenteigen, sist med avdeling for helsefag i 1999, har utløst et arealbehov som er forutsatt dekket i arealprogrammet for samlokaliseringen. Ved en delt løsning må eksisterende bygningsmasse på Bakkenteigen bygges ut for å gi tilfredsstillende lokaler for allerede eksisterende virksomhet som omfatter et akkumulert arealbehov for 300 studenter. Dette gjelder i særlig grad utbygging av fellesarealer, herunder felles læresenter, til sammen ca. 5.100 m² brutto.
For alternativet samlokalisering på Bakkenteigen er det beregnet en investeringskostnad på 300 - 350 mill. kr. med et beste estimat på 325 mill. kr. Salg av Statens eiendom på Eik kommer i fradrag slik at samlet investering forventes å bli mellom 240 og 300 mill. kr. Alternativet fortsatt høgskoledrift på Eik innebærer en utbyggingskostnad på mellom 150 mill kr og 190 mill kr, med et beste estimat på 165 mill kr. I tillegg kommer nødvendige investeringer på Bakkenteigen ved fortsatt høgskoledrift på Eik som er beregnet å være mellom 95 mill kr og 115 mill kr, med beste estimat på 105 mill kr. Samlet er investeringene ved alternativet fortsatt høgskoledrift på Eik beregnet til mellom 245 og 305 mill. kr.
Dersom byggesaken på Eik gjennomføres i flere etapper vil anleggsperioden strekke seg over lang tid med moderate til store driftsulemper for høgskolen. Alternativt kan byggesaken gjennomføres som ett byggetrinn. Dette vil kreve erstatningslokaler over en periode på 2 - 3 år. Kostnadene ved leie av erstatningslokaler kan bli betydelige dersom det ikke finnes egnede lokaler innenfor en akseptabel avstand.
Erfaringstall fra tilsvarende prosjekter tilsier at for de alternative tiltakene vil antall årsverk utgjøre 325 - 450 over anleggsperioden. Forskjellen mellom alternativene vil ikke være vesentlige. Når det tas hensyn til konsumvirkningen, vil de samlede sysselsettingsvirkningene på nasjonalt nivå være på om lag 470 - 650 årsverk.
Gjeldende planer og retningslinjer
Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging har vært et viktig grunnlag for kravet om at samlokaliseringen av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen skulle konsekvensutredes. I retningslinjene heter det blant annet at "planlegging av utbyggingsmønster og transportsystem bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet begrenses". Videre heter det at "ved utforming av utbyggings-mønsteret og transportsystemet skal det legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer". I tillegg ligger Bakkenteigen i tilknytning til virkeområdet for rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområder i Oslofjordregionen.
Fylkesplanen for Vestfold 2000-2003 har kompetanse som et hovedområde der det bla er pekt på tiltak som kan styrke Høgskolen i vestfoldsamfunnet og utnytte høgskolens knutepunktsfunksjoner. Det er videre et mål å øke antallet studieplasser til landsgjennomsnittet sett i forhold til antallet studieplasser den betjener, en vekst som kan gi Vestfold 3500 ordinære studieplasser.
Fylkestinget i Vestfold behandlet i april 1999 en fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem. Planen er en oppfølging av fylkesplanen på dette området og peker på 5 satsingsområder; miljøvennlige transport-løsninger, miljøvennlige utbyggingsmønster, senterstruktur og knutepunktsutvikling, næringsutvikling i ABC-perspektiv og regional parkeringspolitikk. Hovedmålene er å redusere veksten i det samlede transportarbeidet, redusere forbruket av viktige landbruks, natur og friluftsområder, styrke regionale knutepunkter og konsentrerte utbyggingsmønstre.
I kommuneplanen for Borre er det framhevet at kommunen ønsker å legge til rette for en utvikling der Høgskolen i Vestfold må kunne vokse og bli et faglig kraftsenter. Et område syd og nord for høgskolen er unntatt fra rettsvirkning i påvente av avklaringer med hensyn til høgskolens utvikling.
Konsekvenser og avbøtende tiltak
Transport
Transportutredningen skal belyse dagens transportsituasjon, endringer i transport-arbeid
ved alternativene, transportkostnader samt kollektivdekning, parkeringsbehov
og forholdet til Vestfoldbanen for høgskolen på Bakkenteigen.
Utredningene bygger på studenter og ansattes bosteder, reisevaneundersøkelse
for studenter og ansatte ved høgskolen gjennomført våren
2000 og tilgjengelige kilder om kollektivtilbud.
Gjennomsnittlig reiselengde mellom bosted og studiested er i dag ca 15 km for studentene på Bakkenteigen og 17 km for studentene på Eik. Reisemiddelfordelingen viser at det for studentene er mindre forskjeller mellom Bakkenteigen og Eik. Generelt er andelen gang/sykkel og kollektiv 4 prosentpoeng høyere på Eik enn Bakkenteigen mens andelen bilsjåfør er 10 % høyere på Bakkenteigen. Passa-sjerandelen er den samme. For de ansatte er det en svært høy andel gang/sykkel på Eik (36%) mens den er 12% på Bakkenteigen.
0-alternativet og alternativet fortsatt høgskoledrift på Eik vil i mindre grad føre til andre endringer i bosettings- og reisemønster enn det som følger av den generelle samfunnsutviklingen. For alternativet full samlokalisering på Bakkenteigen vil det skje en tilpasning ved at borteboende studenter i større grad vil bosette seg i Borre. Omfanget vil bla avhenge av tilgangen på egnede boliger. Det antas at de ansatte i mindre grad enn studentene vil tilpasse sitt bosted til en flytting. Endringer i reisemiddelvalget ser ut til å være mer avhengig av bosettingsmønster enn av skole-lokaliseringen. Reisehyppigheten til studenter og ansatte vil i hovedsak være bestemt av studie- og arbeidssituasjon og ikke hvor skolen ligger.
Beregningene av transportkostnadene ved full samlokalisering på Bakkenteigen viser en tendens mot en økning i antallet bilkilometer, her beregnet til 14%. For transportkostnadene er forskjellene mellom alternativene små. Bilbruken ser imidlertid ut til å gjøre den totale transporten mer effektiv, slik at det samlede tidsforbruket er det samme ved alternativene full samlokalisering på Bakkenteigen og fortsatt høgskoledrift på Eik. Dette fører også til at det er marginale forskjeller mellom de to alternativene i de summerte samfunnsøkonomiske transport-kostnadene.
Dagens kollektivtransporttilbud anses som relativt godt for store gruppene av lærere og studenter som er bosatt strategisk gunstig i forhold til det etablerte kollektivtilbudet. Nesten halvparten av studentene har busstilbud til/fra skolen hver halvtime i rushtiden, mens de fleste andre studenter har reisemulighet hver time i rushtiden. Mulige tiltak for å øke kollektivbruken på Bakkenteigen er å redusere reisetiden gjennom flere direkteforbindelser mellom bostedsområder og Bakkenteigen, bedre korrespondanse mellom tog og andre bussruter, etablere bussforbindelse fra tog nordfra til Bakkenteigen og bedre markedsføringen av rutetilbudet. Disse tiltakene ligger utenfor tiltakshavers ansvarsområde. De transportøkonomiske beregningene gir en kollektivandel på 12% som er på linje med den samlede kollektivdekningen på Eik og Bakkenteigen i dag. Det ansees at en økning av kollektivandelen over 15% vil være vanskelig og vil kreve effektive tiltak både når det gjelder restriksjoner på bilbruk, og bedring av kollektivtilbudet.
I forbindelse med planleggingen av modernisering av Vestfoldbanen har det vært vurdert trasèalternativ som muliggjør stasjonsetablering ved Bakkenteigen (H5 aleternativet). Trafikkberegninger som er gjennomført i forbindelse med dette viser at det kan ventes en sterk økning i bruk av tog som reisemiddel til og fra høgskolen på Bakkenteigen dersom det etableres en jernbanestasjon i tilknytning til Bakkenteigen.
Det er i dag 584 parkeringsplasser på Bakkenteigen og 290 på Eik. I forutsetningene for arkitektkonkurransen ble det fastsatt et behov på 1100 parkeringsplasser på Bakkenteigen. I transportutredningen er det vurdert at en parkeringsdekning på mindre enn 1000 parkeringsplasser på Bakkenteigen etter full samlokalisering vil bety en relativt sterk restriksjon på parkeringsmulighetene for ansatte og studenter.
Transportutredningen viser at full samlokalisering av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen vil gi mindre endringer i det samlede transportmønsteret og transport-behovet i forhold til de andre alternativene. Tiltaket ligger relativ gunstig i forhold til en viktig akse for kollektivtrafikken, og vil være med å styrke eksisterende kollektivtilbud mellom Tønsberg og Horten. Lokaliseringen av høgskolen utenfor eksisterende bysentre og kollektiv-knutepunkter vil imidlertid som en kunne vente gi relativt høy bilbruk blant studenter og ansatte. Selv om en delt løsning ikke er spesielt gunstig i forhold til transportarbeidet, vil en samlokalisering totalt sett være mindre gunstig i forhold til målsettingene i rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging.
Fylkesdelpanen for samordnet arealbruk og transportsystem1 , som tar utgangspunkt i de samme rikspolitiske retningslinjer, har bla følgende delmål: "Bedrifter og virksomheter som medfører stor persontrafikk skal være lokalisert i byer og sentra/knutepunkter med nærhet til kollektive transportmidler." Hverken Bakkenteigen eller Eik kan sies å ligge nær knutepunkter for kollektivtrafikken som fylkesdelplanen forutsetter, men Eik har en mer gunstig lokalisering enn Bakkenteigen. Den opprinnelige lokaliseringen av høgskolen på Bakken-teigen, og derved også samlokaliseringen av avdeling for lærerutdanning som er siste trinn i samlokaliseringen av høgskolens 5 avdelinger, vil ikke være i tråd med målsettingene i fylkesdelplanen på dette området.
1 Fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem; Vestfold fylkeskommune oktober 1998
Høgskolens betydning i regionen
Høgskolens forventninger til samlokali-seringen berører en rekke
grunnleggende forhold knyttet til utviklingen av regionale høgskoler.
Det forventes at samlokali-seringen kan bidra til at høgskolen står
bedre rustet med hensyn til konkur-ransesituasjon med andre studiesteder, "spinn-off" -
samarbeide med teknologi-bedrifter, voksenopplæring og utdannings-tilbud
i regionen. Samlet sett er det en klar sammenheng mellom mål og tiltak
i Fylkesplanen for Vestfold 2000-2003 og ønskede virkninger av samlokaliseringen.
Dette indikerer at en samlokalisert høgskole vil gi bedre muligheter
for å innfri så vel høgskolens egne forventninger som fylkesplanens
regionale målsettinger enn det fortsatt delt løsning (fortsatt
høgskoledrift på Eik) vil gi.
Alternativet "fortsatt høgskoledrift på Eik" vil innebære en betydelig opprustning og modernisering av høgskolens lokaler på Eik. I forhold til 0-alternativet (dagens situasjon) vil dette gi en høgskole som er bedre rustet til å møte de utfordringene høgskolen står overfor i forhold til å kunne tilby funksjonelle fasiliteter som skal betjene dagens undervisningstilbud. Alternativet vil gi begrensede muligheter til å innfri de forventede virkninger som en samlokalisert høgskole vil kunne gi.
0-alternativet vil ikke imøtekomme høgskolens framtidige behov eller bidra til å styrke høgskolen i regionen.
Det er anslått at samlokaliseringen over noe tid vil utløse et boligbehov for 150-160 borteboende studenter og 15-20 ansatte i Borre. Studentsamskipnaden har utbyggingsmuligheter på Kirkebakken som kan møte dette behovet. Boligetterspørselen fra ansatte vil være begrenset og skje over tid, og vil i mindre grad påvirke boligbehovet i Borre i forhold til andre etter-spørselsmekanismer.
Vannbalanse Adalstjern
Det er igangsatt verneplanarbeide etter naturvernloven for Adalstjern med tilgrensende
områder vest og nord-vest for høgskolen på Bakkenteigen.
Det har vært reist spørsmål om høgskolen og en
videre utbygging av denne kan påvirke grunnvannstanden i området,
og om en videre utbygging av høgskolen gjør det nødvendig å etablere
et observasjonssystem av grunnvannsforholdene.
Ved full samlokalisering av høgskolen på Bakkenteigen etter vinnerutkastet På tvers kan takvannet bli ført ut av området og ikke til Adalstjern. Dette er beregnet til ca. 0,3 l/s og vil i liten grad påvirke vannbalansen i Adalstjern. Ved en eventuell videre utbygging bør det benyttes samme prinsippet (med perkulasjonsmagasiner) for tilbakeføring av overvannet fra øvrige overflatearealer til Adalstjern, eventuelt kan det etableres tekniske løsninger som også fører takvannet tilbake på samme måte. Etablering av system for vannstands-observasjoner ansees ikke nødvendig.
Landskap og kulturmiljø
Høgskoleområdet ligger i følge prosjektet "Nasjonal registrering
av verdifulle kulturlandskap" i overgangen mellom to landskapsområder
som er karakterisert som svært bevaringsverdige (Adal-Lørge og
Fjugstad-Nasjonalparken). Det er i dette prosjektet ikke registrert spesielle
land-skapsverdier nær høgskolen. De viktigste landskapskvalitetene
i tilknytning til høgskoleområdet er knyttet til skogsområdet
som ligger som buffer mot Adalstjern (foreslått som naturreservat) og
noen større eiektrær i hovedsak langs riksveg 19.
Det er gjennomført arkeologiske registreringer på deler av høgskoleområdet som antas å kunne bli berørt av en utvidelse av høgskolen. Nord for Fagerlund ble det funnet gravfelt og stolpehull som er automatisk fredede kulturminner. De viktigste kulturmiljøene fra nyere tid er knyttet til gårdstunene Vestmannrød, Fagerlund og husmannsplassen Gunnerød, spor etter torvstikking fra myrområdene rundt Adalstjern og veien gjennom Fogdeskogen fra Fagerlund mot Nordre Glenne.
Influensområdet (områder som fysisk eller visuelt kan bli påvirket av vinnerutkastet "På Tvers") er begrenset til de nære områdene rundt høgskolen. Sett i forhold til at tiltaket er en utvidelse av et eksisterende høgskoleanlegg vil det være begrensede konsekvenser for landskap og kulturmiljø. Tiltaket vil ikke ha konsekvenser for automatisk fredede kulturminner etter de undersøkelsene som er gjennomført. Utvidelsen av høgskolen vil ha de samme byggehøydene som dagens høgskole og vegetasjonskjermen mot Adastjern vil fungere som en effektiv skjerm også når utvidelsen er gjennomført.
Viktige avbøtende tiltak for å begrense de negative konsekvensene for landskap og kulturmiljø vil være å opprettholde byggegrensen mot Adalstjern i gjeldende reguleringsplan, gi vegetasjonsområdene mellom Adalstjern og høgskolen et eget reguleringsformål med krav om skjøtselsplan, utforme og avskjerme nye parkeringsarealer som begrenser de visuelle virkningene, avskjermingstiltak mot gårdsanleggene på Fagerlund og i størst mulig grad ta hensyn til eiketrærene langs riksveg 19 ved utforming av nye kryssløsninger.
Ferdsel
Det foreslåtte verneområdet ved Adalstjern har et naturgrunnlag
som delvis er slitasjesvakt - spesielt myrområdene. Det har vært
reist spørsmål om økt aktivitet på Bakkenteigen som
følge av samlokaliseringen vil øke slitasjen i verneområdene
og om det er behov for særskilte forebyggende tiltak. Adals-tjernområdet
er et gammelt og viktig friluftsområde som brukes som turområde,
jogging, treningsaområde for o-løp med mer. Området er preget
som et mye brukt turområde med et stort omfang av stier.
Samlokalisering av avdeling for lærerutdaning på Bakkenteigen innebærer en fordobling av antallet studenter, der en del av disse vil ha behov for bruk av naturområder i undervisningen. Det vil ikke bo studenter på Bakkenteigen, og det antas at det i liten grad vil følge et press på områdene som følge av studentenes generelle behov for friluftsområder.
Konsekvenser som følge av organisert undervisning vil kunne minimaliseres gjennom et samarbeid mellom høgskolen og forvaltningsmyndigheten. Dette gjelder hvilke deler av verneområdet som kan benyttes i undervisningssammenheng og tiltak som bør iverksettes for å unngå slitasjeskader herunder adkomst til og bruk av stiene i området. Tiltak av denne type bør avklares og fastsettes i en godkjent forvaltningsplan for verneområdet. Under forutsetning av disse avbøtende tiltakene vil slitasjeskader som følge av tiltaket være begrensede Det vil være en større utfordring å få begrenset slitasjeskader fra den uorganiserte ferdselen i området som følge av at dette er en del av et viktig lokalt friluftsområde i Borre.
Landbruk
Vurderingene av konsekvenser for landbruk tar utgangspunkt i arealbehovene
som vinnerutkastet "På Tvers" vil kreve. De endelige avgrensningene
av områder til høgskoleformål vil bli fastsatt i en
revidert reguleringsplan for høgskoleområdet. Det samlede
arealbehovet til høgskoleformål vil derfor bli endret i form
og omfang.
Samlokaliseringen på Bakkenteigen etter vinnerutkastet "På tvers" vil kreve omdisponering av vel 27 daa dyrka mark syd for høgskolen, og om lag 7 daa dyrka og 14 daa dyrkbart areal nord for høgskolen. I en endelig reguleringsløsning vil arealbehovet nord for høgskolen kunne være høyere mht omdisponering av dyrka mark. Areal-disponeringen syd for høgskolen innebærer at et godt arrondert jorde med dyrka mark omdisponeres i sin helhet til høgskoleformål. Det vil etter omdisponeringen være klare avgrensninger mot gjenværende landbruks-områder (eksisterende veier). Arealdispo-neringen nord for høgskolen vil gi en større usikkerhet med hensyn til avgrensninger og adkomst til gjenværende dyrkede områder. Dette er også en eiendom som kun har arealene nord for høgskolen, og som derfor vil bli betydelig berørt. Avbøtende tiltak vil være å etablere klare og godt arronderte avgrensninger mot gjenværende dyrka mark samt tilfredsstillende adkomstforhold.
Nærmiljø Eik
Mulige miljømessige ulemper ved trafikken til fra høgskolen på Eik
er i hovedsak knyttet til to forhold; eventuell gjennomkjøring gjennom
boliggatene i området rundt skolen og trafikken på Syrbekkveien
som kan gi barriærevirkninger i friluftsområdet vest for høgskolen.
Tatt i betraktning at området ligger nær store boligområder
og i utkanten av Tønsberg by er høgskolens andel av trafikken
på Syrbekkveien lav, og medfører neppe store ulemper for bruken
av friluftsområdene.
Fortsatt drift på Eik vurderes ikke å medføre vesentlige endringer i trafikkbildet i forhold til i dag, og det anses ikke nødvendig å gjennomføre tiltak på vegnettet som følge av høgskolens virksomhet. Skulle det vise seg at trafikk til og fra høgskolen belaster boligområdene på Eik bør det være mulig å hindre dette effektivt ved å regulere gjennomkjøringsmulighetene i området. Full samlokalisering på Bakkenteigen innebærer trolig at Eik selges. Mulige konsekvenser som følge av trafikk til/fra området vil være avhengig av hva slags virksomhet som vil bli etablert. Høgskolens avdeling på Eik ligger nær nærrekerasjonsområder og et mangfoldig tilbud mht idrettsanlegg. Dette gir skolen et godt tilbud i undervisnings-sammenheng. Det er ikke registrert konflikter mellom høgskolens bruk av nærområdene og annen bruk.
Tiltakshavers anbefaling
Alternativene "Full samlokalisering på Bakkenteigen" og "Fortsatt drift på Eik" vil kostnadsmessig være sammenlignbare. I tillegg er det knyttet betydelige kostnader og praktiske problemer til driften av Eik ved en ombygning slik alternativet "Fortsatt drift på Eik" forutsetter. Konsekvensene for miljø, naturressurser og samfunn ved "Full samlokalisering på Bakkenteigen" vil være begrensede og kan i stor grad avbøtes gjennom arbeidet med den nye reguleringsplanen for høgskoleområdet og andre avbøtende tiltak.
Tiltakshaver er oppmerksom på at samlokaliseringen ikke trekker i samme retning som rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging og mål i fylkesdelplanen for samordnet arealbruk og transportsystem. Dette må imidlertid sees i sammenheng med at tiltaket er en samlokalisering og utvidelse av en nylig etablert høgskole, og mulighetene for å kunne styrke det samlede kollektivtilbudet til høgskolen. Samlokaliseringen av Høgskolen i Vestfold på Bakkenteigen har vært en løpende prosess de siste 10 årene der samlokalisering av avdeling for lærer-utdanning med de øvrige 4 avdelingene er siste trinn i prosessen. Høgskolen legger til grunn en rekke forventede virkninger av samlokaliseringen som kan bidra til å styrke Høgskolen i vestfoldsamfunnet.
Tiltakshaver anbefaler at alternativet "Full samlokalisering på Bakkenteigen" legges til grunn for videre reguleringsplanarbeid av høgskoleområdet på Bakkenteigen.
Nødvendige tillatelser for gjennomføring
Før tiltaket kan gjennomføres må det foreligge godkjent konsekvensutredning, godkjent reguleringsplan, byggebevilgning og byggetillatelse. I tillegg må det gjennomføres nødvendige grunnerverv.
Kilde: Statsbygg: www.statsbygg.no/prosjekter/ku_hiv/kortutgave/ (publisert på internett 6.7.2000)
|
|
[ toppen av siden] |