Samarbeid med Liv Gjems, høgskolelektor i pedagogikk, innsamling
og transkribering av materiale.
En studie av retoriske grep i muntlige lærermonologer i fagformidling
Ressursinnsats 1997:
Kr. 15.000 finansiert av HVE.
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: humaniora
Spesialområde: retorikk
Norske emneord: monolog, retorikk, dialogisitet, fagformidling, popularisering
Sammendrag :
Prosjektet er en case-studie av retorikk og dialogisitet i lærermonologer.
Formålet er å finne ut hvordan engasjerte lærere
uttrykker seg språklig i monologer i fagformidling og å sette
søkelyset på og analysere muntlige tekster som ser ut til
å fungere godt i klasserommet. Tekstene blir tatt opp på video
og deretter transkribert, analysert og kommentert ut fra observasjon og
intervjuer av lærer og elever. Høsten 1996 ble det utført
et pilotprosjekt i en tredjeklasse, med tre ukers videoopptak av undervisning.
Høsten 1997 ble resultatene fra forprosjektet publisert i et foredrag
på Forskningsdagene 97 og i en rapport i HVEs skriftserie. Hovedprosjektet
starter våren 98, med videopptak fra en 8.klasse.
Prosjekttype: Utviklingsarbeid
Samarbeid med Aschehoug forlag
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Norskfag
Norske emneord: Norskbøker for ungdomsskolen
Sammendrag :
Norsk i åttende, niende og tiende består av tre bøker
for hvert årstrinn: en grunnbok, en tekstsamling og en lærerveiledning.
Til sammen ni bøker. Prosjektet har fire forfattere: Norunn Askeland,
Cecilie Falck-Ytter, Jon Hildrum og Bjørn Elling Solheim.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Musikk for førskolebarn
Sammendrag :
Pål Runsjø og undertegnede har foretatt undersøkelser blant personale i 36 barnehager om de mener at det finnes tilfredsstillende litteratur om musikk for førskolebarn. Det viste seg at samtlige svar var :"Nei".Av spørsmål om hva det er ønske om å få med i en eventuell bok/kompendium om musikk for førskolebarn, kom det klart frem at det er ønskelig med en lett forståelig bok med musikkaktiviteter som lytting, lydforming, vokale og instrumentale aktiviteter, musikk og bevegelse, og eksempler m. metodikk. Vi har laget en disposisjon og fordelt oppgavene/emnene, og er i gang med arbeidet. Til de forskjellige emnene har vi teori og en orientering med påfølgende eksempler med metodikk. Vi forsøker også å legge opp til at både eventuelle brukere av boken/kompendiet og førskolebarna skal bruke sin fantasi i arbeidet med musikkaktivitetene. Emner som er under arbeide:"Lytting", "Lydforming - eksperimentering m. lyd", "Musikkeventyr", "Rytme" (mel. rytme og grunnrytme), "Vers, talekor, rim, og regler", "Barnestemmen", "Stemmebruk", "Kroppens instrumentarium", "Selvlagede instrumenter", "Sanger for de små", "Innføring og bruk av rytmeinstrumenter i bh.", "Innføring og bruk av stavspill i bh.", "Samspill", forslag til "Tverrfaglige prosjekter i bh.", "Fest i barnehagen", "På tur med barnehagen", og et lite kapittel om musikkteori.
Medarbeidere på prosjektet
Runsjø, Pål, høgskolelektor HVE, tilknyttet prosjektet
fra høsten 1996.
Prosjekttype: Anvendt forskning
Formelt samarbeid med: Statens Utdanningskontor i Buskerud, Skolekontoret
i Drammen
Uformelt samarbeid med UNIKOM - Universitetet i Tromsø
Ressursinnsats
Total ressursinnsats: 98.000 i 1997
Finansiert av HVE: 18.000 kr. , ca 5 % årsverk vit. stilling
Ressursinnsats: Lønn/utgift Årsverk Lønn/utgift
Årsverk
Ekstern ressursinnsats: Finansiering av: Statens Utdanningskontor -
Buskerud
Lønn vitenskaplig pers.: 70000,- 20%
Driftskostnader: 10000,-
Beløp totalt eksternt: 80000,-
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Samfunnsfag
Spesialområde: Skoleforskning
Norske emneord: Aksjonsforskning, skoleledelse, skolekultur, læringsprosesser,
grunnlagstenkning i R97, lærersamarbeid, veiledning
Geografisk område: Drammen kommune
Sammendrag:
Hensikten med prosjektet er å gjøre rede for ulike sider
ved skoleledelsens tilrettelegging av læring for personalet i sammenheng
med innhold i L97. Grunnlagstenkning om temaer som enhetsskolen, inkluderende
skole, tilpasset opplæring og teamarbeid blir tilrettelagt for å
skape læring hos lærerne. Prosjektet er i hovedsak lagt vekt
på det intervenerende opplegg med klar bakgrunn i aksjonsforskning.
Både problemstilllinger og forskningsperspektiv har derfor latt seg
korrigere underveis. Med et slikt design griper jeg selv aktivt inn
i skolekulturen. Prosjektet har to intensjoner. For det første skal
det kunne genereres ny kunnskap. For det andre skal det felt som studeres
kunne forbedres. Slike sett skjer det et bytteforhold mellom meg og praksisfeltet.
De viktigste metoder er formelle og uformelle samtaler med skoleledelsen
og lærerne. Dessuten har deltakende observasjon vært brukt
som metode. Rapporten blir basert på en logg som er skrevet ut under
feltarbeidet. Jeg skriver ut framgangsmåter, dokumentasjon og analyser
etterhvert som prosjektet skrider framover. Samtidig har jeg innarbeidet
relevant teori og innhold fra L97 for å få fram sammenhenger
og drøftinger. Prosjektet gjennomføres på skoler i
Drammen. Et paper fra prosjektet skal legges fram på et aksjonsforskningsseminar
ved UNIKOM - Universitetet i Tromsø den 2.-4. juni 1998. Rapporten
skal være ferdig 31. juli 1998.
Prosjekttype: Grunnforskning
Formelt samarbeid med: Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet
i Oslo (Dr.polit studiet)
Uformelt samarbeid med UNUKOM - Universitetet i Tromsø
og Statens Utdanningskontor i Buskerud.
Ressursinnsats
Finansiert av HVE: Vitenskaplig pers.: Fou - ressurs 10%
Fra 1.8.1998 må prosjektet ha 75 % stilling i 3-4år
om det skal kunne gjennomføres.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Samfunnsfag
Spesialområde: Skoleforskning
Norske emneord: Aksjonsforskning, skolekultur, lærersamarbeid,
læringsprosesser, skoleledelse, grunnlagstenkning i R97, inkluderende
skole.
Geografisk område: Utvalgte skoler i Buskerud
Sammendrag:
Med bakgrunn i en tidligere prosjektskisse ble jeg tatt opp på
dr.polit.programmet ved Pedagogisk forskningsinstitutt, UIO fra 1. januar
1997. På grunn av manglende finansiering kunne jeg ikke da begynne
på studiet. Nåværende prosjektskisse er noe forandret.
Prosjektet har klar tilknytning til skole og utdanning. Dessuten har innholdet
relevans både for reformarbeidet i grunnskolen R97 og avdelingens
satsingsormråde innenfor pedagogiske tekster. Prosjektet har også
klar relevans til skoleledelse hvor høgskolen nå har et koordineringsansvar/knutepunktfunksjon.
Problemstillingen er foreløpig slik: Hvordan står ideen om
tilpasset opplæring gjennom lærersamarbeid i de siste tiårs
læreplanreformer for grunnskolen i relasjon til gjennomføring
på skolenivå. For å analysere generell del i læreplanene
og andre nasjonale dokumenter vil jeg gjøre bruk av tekstanalyser
som er innenfor en hermenautisk tradisjon. På skolenivå vil
jeg i hovedsak bruke intervenerende prinsipper fra aksjonsforskning.
Slik metode gjør at jeg vil komme i dialog med både skoleledere
og lærere. Derfor vil både problemstillinger og forskningsperspektiv
kunne forandre seg noe underveis. Med et slikt design griper jeg aktivt
inn i skolekulturen for å få til et bytteforlhold mellom skolekulturen
og meg som forsker. Metodene som blir brukt er i hovedsak som i prosjektet:
Skoledelse gjennom å tilrettelegge for gode læringsforhold
[ toppen av siden ]
Prosjekttype: Anvendt forskning
Uformelt samarbeid med Universitetet i Oslo, Institutt for Lærerutdanning og Skoleutvikling (ILS).
Prosjektet inngår i et samarbeid med Statens utdanningskontor og er en del av forskningsprogrammet "Studie av miljøundervisning i grunnskolen"
Ressursinnsats i 1997
Total bevilgning: 20 % stilling fordelt på 10 % HVE, 10 % UiO.
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Pedagogikk
Norske emneord: Miljøundervisning, Miljølære, etterutdanning,
muvin
Engelske emneord: Environmental education
Geografisk område: Vestfold, Akershus
Sammendrag:
Prosjektet tar sikte på å studere effekten av program for etterutdanning i miljølære i grunnskolen i Vestfold i perioden 1992 – 1996. Forundersøkelsen som ble foretatt i 92-94 danner grunnlaget for resultater som er presentert så langt. Studien har kartlagt eksisterende aktiviteter i miljøundervisningen, analysert satsing og studert sammenhenger med skolenes øvrige utviklingsrelaterte erfaringer. En oppfølgende og avsluttende undersøkelse er gjennomført i 1997. Materialet blir behandlet og rapport utferdiget i 1998.
Medarbeidere på prosjektet:
Terje Kristensen ( Ansvarlig ), førsteamanuensis, tilknyttet prosjekt fra 1992.
Institusjon: Universitetet i Oslo. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS), Pb. 1099 Blindern, 0316 OSLO
Publiserte resultater:
Prosjekttype: Anvendt forskning
Samarbeid med (formelt): Universitetet i Oslo, Institutt for
lærerutdanning og skoleutvikling (ILS).
Er del av Nordisk forskningsprogram (MUVIN) under Nordisk ministerråd
Ressursinnsats i 1997
Total bevilgning:
Finansiert av HVE: Lønn vitenskaplig pers.: 15 %
stilling
Ekstern finansiering: Statens Utdanningskontor i Vestfold, Universitetet
i Oslo. Lønn vitenskapelig pers.: 25 % stilling.
Ekstra elevundersøkelse har ført til forsinket framdrift.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Pedagogikk
Spesialområde: Miljøundervisning
Norske emneord: miljølære, miljøundervisning, muvin,
prosjektarbeid, interessekonflikter
Engelske emneord: Environmental education
Geografisk område: Norden
Sammendrag:
34 norske grunn- og videreg. skoler fra 16 fylker har deltatt i dette
nordiske prosjektet. Det er utviklet modeller og instrumenter og
foretatt piloteringsarbeid i samarbeid med et norsk veilederteam og forskere
i Norden for å vinne erfaring med hvordan skoler kan drive miljøundervisning
ved å arbeide prosjektbasert med konfliktfylte temaer. Gjennom dybdestudier
hvor både kvalitative og kvantitative metoder inngår, studeres
utviklingen av elevenes handlingskompetanse i miljøspørsmål
og elevers og læreres forståelse av interessekonfliktbegrepet.
Publiserte resultater
[ toppen av siden ]
[ toppen av siden ]
Uformelt samarbeid med ulike danske skoler og fagpersoner, samt fagpersoner innenfor 6-10-årspedagogikk ved norske høgskoler
Ressursinnsats i 1997
Finansiert av HVE kr. 20.000.-
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: Pedagogikk
Spesialområde: Småskolepedagogikk
Norske emneord: Lek og læring i småskolen
Geografisk område: Norge og Danmark
Sammendrag :
Videreføring av arbeid med hovedoppgave ( ferdig i 1995 ) om
lek i skolen. Jeg arbeider med å følge opp erfaringer med
å utvikle innholdet og arbeidsformene på det nye fireårige
småskoletrinnet i tråd med intensjonene i de nye læreplanene
( L 97 ). Dette gjøres gjennom å følge opp erfaringer,
faglitteratur og forskning på området samt gjennom egne undersøkelser
og deltakelse i utviklingsprosjekter i praksisfeltet. Noe av dette har
vært framlagt i bok utkommet i 1997, i artikkel som blir utgitt i
antologi om endringer i 1998 ( redaktørerThorleif Bugge og Liv Gjems
), i to upubliserte evalueringsrapporter fra Ramsum skole,på forelesning
under Forskningsdagene - 97, i egen undervisning på Høgskolen
og på etterutdanningskurs i forskjellige kommuner.
Publiserte resultater
Eik, Liv Torunn : Lekende læring og lærende lek i
den nye småskolen. - 95 s. - Oslo : PEDLEX Norsk
Skoleinformasjon, 1997 ISBN/ISSN: 82-7841-003-8
Prosjekttype: Grunnforskning
Delfinansiering fra Norsk faglitterær forfatterforening
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Pedagogikk
Spesialområde: Tverrfaglig tekstbegrep, pedagogiske tekster
Norske emneord: Litteratur, musikk, kunst
Sammendrag :
Første del av prosjektet (forskningsdelen) sammenligner innhold
og uttrykk i verbaltekster, nonverbale tekster og paraverbale tekster.
Andre del (pedagogiske tekster) gir et praktisk opplegg til arbeid med
et slikt utvidet tekstbegrep i pedagogisk sammenheng innenfor fagene norsk,
kunsto og håndverk og musikk.
Prosjekttype: Pedagogisk utviklingsarbeid
Samarbeid med: Aschehoug forlag
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Litteratur
Spesialområde: litteratur og film
Sammendrag:
Prosjektet går ut på å utarbeide en læremiddelpakke
for bruk av film i norskfaget etter kravene i 1990-åras nye læreplaner
i norsk. Pakken omfatter en originalprodusert videokassett med innføring
i filmkunnskap for norsklærere og norskstuderende, samt ledsagende
hefte med veiledning og instruksjon. Etter planen skal innspillingen og
prosjektet være avsluttet innen april 1998, og utgivelsen vil skje
på Aschehoug forlag.
Samarbeid med International links co-ordinator, Leicestershire Education Authority
Ressursinnsats
Finansiert av HVE: Vitenskaplig pers.: 6500.- (utgift)
Forsøk på å etablere et kontinuerlig praksisalternativ i komparativt perspektiv
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Pedagogikk
Spesialområde: Skoleutvikling
Norske emneord: Lærerutdanning, praksis, internasjonalisering
Geografisk område: England
Sammendrag:
Prosjektet har til hensikt å gi allmennlærestudenter førstehåndserfaringer
fra en annen og ukjent skolehverdag, for å kunne belyse den norske
skolen i et utvidet perspektiv.
Prosjekttype: Pedagogisk utviklingsarbeid
Samarbeid med Cappelen forlag, Esther Moen
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn:
Spesialområde: Den norske skolen
Norske emneord: Skolen
Sammendrag:
Prosjektet har til hensikt å produsere visjonære, vitenskapelige
artikler om nødvendige retninger eller utviklingsbehov for den norske
skolen. Ledende personer innen ulike felt, slik som Telhaug, Tiller,
Lieberg, Aasen, Hjetland og Hylland-Eriksen deltar. Prosjektet er
i startfasen, undertegnede holder på med egen artikkel.
Prosjekttype: Pedagogisk utviklingsarbeid
Samarbeid med Nordisk ministerråd - Idun
Ressursinnsats
Finansiert av HVE: Lønn vitenskaplig pers.: 20 % stilling
Kurs for utvalgt faglig personell fra utvalgte høgskoler i og om IT i utdanning, 5 vekttall.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Pedagogikk
Spesialområde: Lærerutdanning
Norske emneord: IT, lærerutdanning
Sammendrag:
Prosjektet har til hensikt å gjennomføre undervisning
og skolering av høgskolepersonell gjennom bruk av Internett og lukkede
diskusjonsgrupper over nettet.
[ toppen av siden ]
Ressursinnsats i 1997
Total bevilgning: 24.000, finansiert av HVE
Lønn vitenskaplig pers.: 20000, lønn adm. pers.:
4.000
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: norsk
Norske emneord: avsnitt, elevtekst, tekstteori, skriving
Engelske emneord: paragraph, paragraph writing, text theory, composition
Sammendrag:
Emne: Avsnitt i tekst: elevtekstar, tekstteori, skriving, prosessorientert
skrivingProblemstilling: Er avsnittet ei semantisk og kognitiv teksteining
for elevskrivarar?Problem og utgangspunkt: Elevar har ofte vanskar med
å bruke avsnitt i dei tekstane dei skriv. Ofte manglar avsnitt heilt
eller delvis. Kvifor? Stundom er det turbulens og mangel på oversikt
i bruk av avsnitt i elevars skriftlege tekstar. Er det lettare å
setje avsnitt på ein høveleg måte i visse teksttypar
enn i andre? Kva for utfordring ligg det i å meistre avsnitt i tekst,
m.a.o.: Kva er avsnittet for ein elevskrivar?Nytteverdi av resultata: Innsikt
i eit sentralt ledd i elevars tekstproduksjon vil kunne gi bakgrunn for
ein endra pedagoisk praksis, gjennom faglege artiklar, læremiddelstoff
og lærarutdanning.Studien vil ha følgjande hovuddeler:1. Innleiing
med tema, problemstilling og prinsipp for samansetjing av tekstutval2.
Teori: tekstteori, avsnittsteori (sentrale emne i forhold til problemstillinga:
episode, pronominalisering, grammatisk eining,
interessefokus, sjangertype, ryggrad)3. Empiri: analyse av tekstutvalet
ut frå skisserte kvalitatative og kvantitative metodar4. Samanfatning
og vurdering av analyseresultata målt mot teorigrunnlaget5. Konklusjon
med vurdering av analyseresultata vurdert opp mot problemstillinga.Det
er også aktuelt å gjennomføre ei empirisk undersøking
i klasserom, der elevar får oppgåver som på ulike vis
direkte dreiar seg om å lage eller meine noko om avsnitt i tekst.
Det er meininga at dette prosjektet skal bli eit emne for dr. art.-graden.
Til det må eg takast opp ved dr. art.-programmet til UiO. Eg tenkjer
å søkje om det denne våren.
Faglig beskrivelse av prosjektet :
Fagnavn: 11. humaniora
Spesialområde: Norsk
Norske emneord: avsnitt, elevtekst, tekstteori, skriving
Engelske emneord: paragraph, paragraph writing, text theory, composition
Statusopplysninger: I gangværende prosjekt
Start dato: 1.8. 1998, eller 1.1. 1999. Prosjekt-start er avhengig
av finansiering. Dr.grads-prosjektet er stipulert til 3 år
med fullfinansiering. Dersom det blir delfinansiering tar det lengre
tid.
Prosjekttype: Grunnforskning
Formelt samarbeid med Universitet i Bergen, Intitutt for praktisk pedagogikk
Prosjektet er ett av fire planlagte doktorgradsprosjekt som er en del
av et postdoktorprosjekt ledet av førsteamanuensis Gunnhild Blåka
Sandvik og professor Ivor Goodson, Institutt for praktisk pedagogikk, Universitetet
i Bergen. Fokus er satt på læring og forståelse av yrkeskunnskapens
mangfoldige karakter ut fra filosofi, praktisk kunnskapsfilosofi og tysk
fenomenologi. Videre arbeides det med en filosofisk innfallsvinkel på
analyser av profesjonelle omsorgsrelasjoner mellom pedagog/barn og helsearbeidere/pasienter.
Som del av et postdoktorprosjektet vil mitt prosjekt bli knyttet opp mot et internasjonalt nettverk med fokus på Non-scholastic Learning. Deltakere i nettverket er Universitetet i Århus, University of California, Berkeley Campus, USA og University of Oregon.
Ressursinnsats i 1997
Total bevilgning:
Finansiert av HVE: Lønn vitenskaplig pers.: 19.850
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Filosofi
Spesialområde: omsorgsetikk/ansvarsetikk
Norske emneord: Væremåte, skjønn som didaktisk grep,
omsorg, ansvar, sansing.
Medarbeidere på prosjektet - VEILEDERE
Gunnhild Blåka Sandvik, førsteamanuensis,
dr.phil., Univ. i Bergen, Praktisk pedagogisk institutt.
Kari Martinsen, professor, dr.phil, Universitetet
i Tromsø, Institutt for sykepleivitenskap
Sammendrag:
Barnehagen er fra samfunnets side tillagt et omsorgsansvar. Som en følge av Grunnskolereformen av 97 har vi "den nye barnehagen", en barnehage for barn mellom 1 og 5 år. Væremåte blir i doktorgradsprosjektet knyttet opp mot de voksnes omsorgsansvar for barna i barnehagen. Omsorg har med barnets eksistensielle grunnvilkår å gjøre og er et selvfølgelig ansvar for de ansatte i barnehagen. Hva vil det si å ivareta omsorgsansvaret på en god måte? Hvilken kunnskapsbase bygger en omsorgsfull væremåte på? Finnes det pedagogisk grep som er til hjelp i omsorgsutøvelsen? Det har vært forsket lite på omsorg i pedagogikk. Teoribasen for min forskning hentes derfor fra filosofi: livsfilosofi, etikk og tysk fenomenologi. De teoretiske analyseredskapene som anlegges i studien er omsorg som ontologi og etikk, ansvar, sansing og det kloke skjønnet. Det livsfilosfiske perspektivet er hentet fra den danske teologen og filosofen Knud E. Løgstrup (1905-81). Hans etikk er basert på en etisk fordring om å dra omsorg for de mennesker som vi har "i vår hånd" - mennesker som vi står i et asymmetrisk forhold til. Barn i barnehagen er prisgitt de voksne, og det er vesentlig at de voksne er bevisst på sitt omsorgsansvar. Hvordan skal denne bevisstheten utspille seg i praksis? I prosjektet blir det kloke skjønnet løftet frem som didaktiske grep i forhold til væremåte. Skjønnet bygger på to typer forståelse. Først og fremst på en kroppslig, førvitenskapelig forståelse vunnet gjennom opplevelser og erfaringer. Dernest grunnes skjønnet på en begrepsmessige, fagvitenskapelig forståelse. Forskningsmetode i prosjektet er av kvalitativ art: feltstudie og intervju med de ansatte. Skjellsettende hendelser i form av fortellinger, og utsagn vil bli brukt som innfallsport for en utlegging av "væremåte som arbeidsmåte" i et omsorgs- og ansvarsperspektiv.
Publiserte resultater
Foss, Else: : "Vår væremåte er vår arbeidsmåte".
Om omsorg som praksis, rasjonalitet og etisk fordring. - 21 s. - I:
Tidsskriftet BARN. Norsk Senter for Barneforskning.Nr.1, 1997.
Samarbeid med Norunn Askeland LU, HVE og HENÆR-prosjektet
Ressursinnsats
Finansiert av HVE: Lønn vitenskaplig pers.: 21 000,
.4 ukers arbeid
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: Pedagogikk
Spesialområde: Veiledningspedagogikk
Norske emneord: Veiledning, kommunikasjon, dialog
Geografisk område: Vestfold
Sammendrag :
Prosjektet har karakter av et forprosjekt. Datainnsamling har foregått
i 3 uker i en tredje klasse i Vestfold. Prosjektet har vært et samarbeidsprosjekt
med førstelektor i norsk: Norunn Askeland. Formålet med prosjektet
har vært å studere om idealer fra veiledning slik dette er
utviklet i profesjonsveiledning med voksne, kan brukes i samtaler mellom
pedagoger og barn/unge. Gjennom analyser av videomateriale og teoristudier
har jeg jobbet med begrepet «veiledende holdning til pedagogisk virksomhet».
Presentasjon og drøfting av dette begrepet er redegjort for i Hve`s
skriftserie, Notat 3/97. Totalt har jeg ca. 20 timers videomateriale som
skal brukes til videre analyser av samhandling og kommunikasjon i klasserommet.
Dette er utgangspunkt for prosjekt som videreføres i 1998, rettet
mot å studere veiledning og læring. Foreløpig prosjekttittel:
«Hva lærer barn når de lærer.»
Publiserte resultater
Askeland, Norunn i fellesprosjekt med Liv Gjems : Den pedagogiske
teksten som møteplass:
Dialogisitet i lærarens munnlege
fagtekst. Erfaringar frå eit forprosjekt . I: Einar Berggraf Jacobsen
(red.) : "Forskningsdagene `97" ved Høgskolen
i Vestfold : En tverrfaglig artikkelsamling basert
på nitten foredrag i avd. for
lærerutdanning . - Tønsberg: Høgskolen i Vestfold,
1997. - (Notat
3/97 Høgskolen i Vestfold skriftserie
) ISSN 0808-131X. Tilgjengelig i fulltekst. Publikasjonstype
: C01 Rapporter m.m. (egen trykkserie, konferanserapport)
Liv Gjems: Veiledning som ideal for pedagog - elevsamtalen. Bergen: Fagbokforlaget, ventes utgitt i 1998. Liv Gjems er redaktør og artikkelforfatter
Formelt samarbeid med Institutt for drama, film og teater, NTNU v/Bjørn Rasmussen
Faglig beskrivelse av prosjektet :
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Drama
Norske emneord: Førskolelærere, barnehage , teater , drama
, lek
Geografisk område: Vestfold
Sammendrag :
Formål: å søke ny kunnskap og forståelse for
dramafagets plass og betydning i barnehagen/i forhold til små barn,
å søke den holdning/forståelse/måte å forholde
seg på som er vesentlig for at førskolelærere skal kunne
anvende dramapedagogiske kunnskaper. Hensikten i neste omgang er å
endre/forbedre førskolelærerutdanningens dramaundervisning,
slik at dramapedagogisk virksomhet blir bevisst og synlig i barnehagen.Bakgrunn:
hypotesen at det finnes få spor av dramafaget i barnehagen. Metoder:
Dybdeintervjuer med noen få (4-5) utvalgte førskolelærere,
uten spesialutdanning/-kunnskaper innen faget. Sammenligning av intervjuobjekter
vil være uaktuelt, da det skal søkes etter den enkeltes forståelse
og holdning, og disse fenomeners sammenheng med utdanningsbakgrunn og erfaring/praksis.
Litteraturstudier.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 11 Humaniora
Spesialområde: Kunstfag, kreativitetspsykologi, idrettspsykologi
og pedagogikk
Norske emneord: Billedskaping, fysisk aktivitet, motivasjon, utfordringer,
mestringsopplevelser, diskontinuerlig pedagogikk
Sammendrag:
Prosjektets formål er å videreføre forskningsarbeid
som er utført i forbindelse med en hovedfagsoppgave i forming, som
ble sluttført i juni 1997. Siktemålet med denne oppgaven var
å se hva slags erfaringer og opplevelser som kom til uttrykk gjennom
å arbeide skapende i stort format, - og videre se på betydningen
av slike erfaringer i formingsfaglig sammenheng. Undersøkelsen ble
utført på Høgskolen I Vestfold, våren - 96 hvor
utvalgsgruppen var 20 studenter i Førskolelærerutdanningen.
Resultatene fra undersøkelsen i - 96 :- Arbeidsmetoden representerte
nye utfordringer på det skapende området- Fysiske, kroppslige
faktorer var framtredende i den skapende handlingen- Den visuelle opplevelsen
var vesentlig opplevelsesfaktor i det store formatet- Arbeidsmetoden stimulerte
til økt grad av engasjement i løpet av arbeidsprosessen-
Positivt uttrykte opplevelser av å involvere "hele seg" i det skapende
arbeidet- Mestringsopplevelser Det er grunn til å tro at slike typer
erfaringer og mestringsopplevelser som det her er snakk om kan ha positiv
effekt for den enkelte i form av økt fortrolighet på det skapende
området. I formingsfaglig sammenheng i en pedagogisk høgskole
vil dette ha betydning, da studentenes egne erfaringer er utslagsgivende
for hvordan de selv vil anvende faget i møte med barn og unge. Som
videreføring av dette forskningsarbeidet ønsker jeg å
videreutvikle sentrale prinsipper fra denne undersøkelsen i - 96.
Diskontinuerlig pedagogikk vil være sentral ideologi i denne sammenhengen.
Utvilkingsarbeidet vil omfatte både teoretiske- og praktisk skapende
studier, der målet er å komme fram til nye arbeidsområder
og undervisningsmetoder i lærerutdanningen, som stimulerer studentene
til nye faglige og pedagogiske utfordringer Tverrfaglig projekter vil være
aktuelt i dette arbeidet.
En analyse av pedagogikk, didaktikk, tekst og "pedagogiske tekst" som fenomener
Ressursinnsats i 1997
1 månedsverk vitenskapelig ansatt
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Pedagogikk
Norske emneord: Kroppslving, barneidrett
Statusopplysninger: I avslutningsfasen
Start dato:1.1.97 Slutt dato:
Prosjekttype: Utviklingsarbeid
Ressursinnsats i 1997
1 månedsverk vitenskapelig stilling.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Pedagogikk
Norske emneord: Kroppslving, barneidrett
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: Musikkpedagogikk
Norske emneord: innhold i musikkundervisning, førskoleutdanning
Sammendrag:
Undersøkelse (spørreskjema) blant førskolelærere
om deres oppfattelse av nytteverdien av musikkundervisningen i deres egen
studietid og hva de eventuelt har savnet.
Statusopplysninger: Igangværende prosjekt . Start dato: 1996 Beregn.
slutt dato: 2002
Prosjekttype: Anvendt forskning
Prosjektet er godtatt tilknyttet dr.art.-program ved Det historisk-filosofiske
fakultet, Univ. Bergen, under forutsetning av finansiering.
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Engelsk fagdidaktikk
Norske emneord: Engelsk kulturformidling læreverk
Sammendrag :
Utgangspunktet for prosjektet er en hypotese om at engelskfaget har
et stort, men tradisjonelt nærmest uutnyttet potensiale for utvikling
av elevenes forståelse både av egen og andres kultur. Internasjonal
forskning påviser at fremmedspråkundervisningen kan være
en vesentlig bidragsyter når det gjelder å utvikle kulturforståelse
og å bevisstgjøre den oppvoksende slekt i forhold til situasjoner
der kulturer brytes. Den nye læreplanen (L-97) pålegger for
første gang engelskfaget et ansvar for å utvikle elevenes
forståelse både for andre kulturer og egen kulturtilhørighet.Mitt
hovedmål er å bidra til økt kunnskap om engelskfagets
potensiale som arena for kulturbryting og utvikling av kulturforståelse.Dette
ønsker jeg å oppnå ved å analysere den tradisjon
engelskfaget i norsk grunnskole har når det gjelder kultursyn og
formidling av forestillinger, holdninger og verdier. Jeg vil dessuten analysere
engelskfaget etter L-97 og sammenholde engelskfagets utvikling i Norge
med internasjonal forskning på området og slik påvise
eventuelt ytterligere utviklingspotensiale.Den sentrale metoden vil være
tekstanalyse av engelsklæreverk for ungdomstrinnet.
Publiserte resultater:
Lund, Ragnhild: Lærebøker i engelsk i grunnskolen - en
bibliografi 1820-1997. - 35 s. - Tønsberg : Høgskolen
i Vestfold, 1997 . - ( Rapport 9/97 Høgskolen i Vestfold skriftserie
) ISBN 82-7860-015-5. Tilgjengelig
i fulltekst.
Ekstern finansiering fra Norges forskningsråd og Arbeidsmarketsetaten
i Oslo
Er del av Program for idrettsforskning (Norges forskningsrråd)
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Kroppsøving/idrett
Norske emneord: psykomotorikk, selvoppfatning; kognitiv- og motorisk
funksjonsnivå
Engelske emneord: psychomotor, selfconfidence, cognitive and motor
abilities
Geografisk område: Vestfold
Sammendrag :
Det blir i ulike sammenhenger hevdet at det motoriske funksjonsnivået
er av stor betydning for barnets personlighetsutvikling og sosialisering
i videste forstand. Samstundes rapporterer fysioterapeuter i skolehelsetjenesten
og lærere om en stadig tilbakegang i barnas motoriske funksjonsnivå,
uten at det finnes overbevisende empirisk dokumentasjon for dette. I dette
prosjektet arbeides med en problemstilling der man undersøker en
mulig relasjon mellom motorisk funksjonsnivå, kognitiv funksjonsnivå
og selvbilde. I denne undersøkelsen vil man bl.a. finne svar på
følgende spørsmål:· Finnes det en sammenheng
mellom motorisk funksjonsnivå og selvoppfatning?· Er sammenhengen
avhengig av graden av motoriske utviklingsproblemer?· Begrenser
en evt. sammenheng seg på en kroppsorientert dimensjon av selvoppfatningen,
eller er den generell?· Finnes det en sammenheng mellom kognitivt
funksjonsnivå og selvoppfatning?· Hvis det finnes en sammenheng
med både det kognitive og det motoriske funksjonsnivået, kan
det sies noe om hvilken relasjon som er sterkest?· Finnes det en
interaksjon mellom kognitive og motoriske forhold når det gjelder
en evt. relasjon med selvoppfatning?
Medarbeidere på prosjektet:
Samarbeid med flere grunnskoler i Tønsberg distriktet. Det er
også innledet et samarbeid med andre seksjoner ved avdelingen.
Ekstern finansiering fra Norges Forskningsråd og Arbeidsmarkedsetaten
i Oslo.
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Kroppsøving/idrett , Kroppsøvingsundervisning
i grunnskolen
Norske emneord: grunnskolereform, kroppsøving, fagdidaktikk,
læreplan
Geografisk område: Vestfold
Sammendrag :
Prosjektet har to formål. For det første ønsker
vi å få mer og bedre informasjon om forhold som bidrar til
eller hindrer en vellykket ‘implementering’ av den nye læreplanen
for kroppsøving i grunnskolen - samt prosesser som er/blir iverksatt
for å få til denne implementeringen. For det andre ønsker
en å få mer og bedre innsikt i hvordan den nye kropsøvingsplanen
innvirker på den faktiske undervisningssituasjon i grunnskolen. Knyttet
til det første formålet vil oppmerksomhet være rettet
mot lærernes forutsetninger for å kunne implementere den nye
læreplanen. I denne sammeneng vil det også finne sted en kartlegging
av skoleledernes forventninger til reformen - dvs. forventninger hos ledere
på lokalt og kommunalt plan. I tillegg vil vi fokusere på selve
implementeringsprosessen. Her gjelder det forberedelse og gjennomføring
av tiltak som har til hensikt å forberede grunnskolereformen i praksis.
Angående det andre formålet skal det fokuseres på generelle
effekter/konsekvenser av den nye læreplanen ut fra et lærerperspektiv
og et elevperspektiv. Skoleledernes evaluering av effekter/konsekvenser
av L97 i kroppsøvingsfaget skal også kartlegges.
Medarbeidere på prosjektet:
Prosjekttype: Anvendt forskning
Formelt samarbeid med Høgskolen i Nord-Trøndelag. PP-tjenesteEik
skole, Byskogen skole, Trælleborg skole
Ekstern ressursinnsats fra Norges forskningsråd og
Arbeidsmarketsetaten Oslo
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Pedagogikk
Spesialområde: Kroppsøvingsundervisning i grunnskolen
Norske emneord: grunnskolereform, kroppsøving, fagdidaktikk,
læreplan
Sammendrag :
Prosjektet har to formål. For det første ønsker
vi å få mer og bedre informasjon om forhold som bidrar til
eller hindrer en vellykket ‘implementering’ av den nye læreplanen
for kroppsøving i grunnskolen - samt prosesser som er/blir iverksatt
for å få til denne implementeringen. For det andre ønsker
en å få mer og bedre innsikt i hvordan den nye kropsøvingsplanen
innvirker på den faktiske undervisningssituasjon i grunnskolen. Knyttet
til det første formålet vil oppmerksomhet være rettet
mot lærernes forutsetninger for å kunne implementere den nye
læreplanen. I denne sammeneng vil det også finne sted en kartlegging
av skoleledernes forventninger til reformen - dvs. forventninger hos ledere
på lokalt og kommunalt plan. I tillegg vil vi fokusere på selve
implementeringsprosessen. Her gjelder det forberedelse og gjennomføring
av tiltak som har til hensikt å forberede grunnskolereformen i praksis.
Angående det andre formålet skal det fokuseres på generelle
effekter/konsekvenser av den nye læreplanen ut fra et lærerperspektiv
og et elevperspektiv. Skoleledernes evaluering av effekter/konsekvenser
av L97 i kroppsøvingsfaget skal også kartlegges.
Medarbeidere på prosjektet
Sven Egil Folvik , høgskolelektor HVE, tid tilknyttet
prosjektet: fom. okt. 96
Jorunn Nyhus Braute, høgskolelektor HVE, tid tilknyttet
prosjektet: fom. okt. 96
Kari Anne Jørgensen, høgskolelektor HVE, tid tilknyttet
prosjektet:: fom. okt. 96
Bettina Dudas, høgskolærer HVE, tid tilknyttet
prosjektet : fom. okt. 96
Karl Lilletvedt, høgskolelektor HVE, tid tilknyttet prosjektet
: fom. okt. 96
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 11. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: pedagogikk
Emneord: rommet som kultur - fysisk miljø
Sammendrag :
Prosjektet går ut på å forsøke å ta rede
på om det finnes en etablert "barnehagekultur" å tenke fysisk
innretning på og hva som i tilfeller inngår som basis i denne
"tause kunnskapen".Mitt anliggende er å prøve å få
tak i hvilke overveielser personalet gjør når det gjelder
institusjonen som kulturell og fysisk ramme for barns lek og utfoldelse
og forsøke å få innblikk i hvordan disse betingelser
arter seg for barna. Innenfor pedagogikken er det lite forskning å
bygge på i forhold til temaet og jeg anvender derfor stoff fra andre
vitenskapelige disipliner som sosiologi og human-geografi.
Formelt samarbeid med: Pedagogisk veiledningstjeneste på Nøtterøy og Statens Utdanningskontor, uformelt samarbeid med Teigar ungdomsskole
Noen økonomiske midler fra Statens Utdanningskontor
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: Norsk språk
Norske emneord: Internett, kommunikasjon, elektroniske/digitale tekster,
digitale samtaler
Engelske emneord: chat groups, real time communication
Sammendrag :
Prosjektets mål er å kartlegge noen av de nye tekst- og
kommunikasjonsformene som har oppstått på Internett. Hva karakteriserer
disse sjangrene? Kan disse brukes i norskundervisninga for å
illustrere forskjeller og likheter mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon?
Kan de brukes konstruktivt i samtaleanalyse? Er prateprogram (chat
groups)et positivt supplement til muntlige diskusjoner i klasserommet;
vil det aktivisere også de tause? Konkret prøves 3-4
forskjellige digitale prateprogram ut på en 9.klasse fra Teigar 1
gang i måneden.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Pedagogikk
Spesialområde: Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering
Sammendrag:
Utarbeiding av et mindre kompendium i religionskunnskap til bruk som
repetisjonsmateriale for lærerstudenter. Også tenkt som ressursmateriell
i forbindelse med kursing av lærere i det nye KRL-faget. Et lite
kompendium over jødedommen er utarbeidet tidligere, og vil nå
- med en del justeringer - bli supplert med kompendier til islam, hinduismen
og buddhismen.
Prosjekttype: Anvendt forskning
Formelt samarbeid med Universitetet i Bergen, Inst. for Teatervitenskap
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Humaniora (11)
Spesialområde: Barneteater og Kritikk
Norske emneord: Teater, Kritikk
Sammendrag:
Barneteater er et mangetydig begrep. Det er det teater som utøves
av voksne skuespillere, og som spilles for et publikum av barn jeg konsentrerer
meg om. Mitt hovedanliggende er å se på det kunstsyn, og den
teaterforståelse, som kommer til uttrykk i offentlige ytringer som
intervjuer, kritikker, omtaler og i kunstformen selv. Utgangspunktet er
min hypotese om at barneteaterkunsten lider under en manglende kunstnerisk
vilje til å forstå det publikum som ikke er voksent.
I så måte vil jeg forsøke å argumentere for at
barneteaterkunsten har sin egen dramaturgi, og sin egen estetikk.Gjennom
forestillingsanalyse, kritikkanalyse, teori og en hermeneutisk tilnærming
av dette vil jeg drøfte og eksemplifisere de funn jeg har gjort
og kommer til å gjøre. En mindre del av min oppgave er tenkt
å vies den teaterkritikk som blir norsk barneteater til del. (En
vesentlig datakilde vil være teaterkritikker i aviser).Å kunne
vurdere og analysere kunsten handler om å utvikle et begrepsapparat,
for å forstå de kunstneriske prosesser som fører til
’verket’. I den forbindelse er det viktig at også barneteaterkunsten
utøves og bedømmes ut fra kunstneriske vilkår.
Prosjekttype: Pedagogisk utviklingsarbeid
Samarbeid med: Lærere på Sande skole i Sandefjord
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: Musikkpedagogikk, musikkvitenskap
Sammendrag:
Formålet er å videreføre det forskning - og utviklingsarbeid
som er utført i forbindelse med min hovedfagsoppgave i musikkvitenskap,
som ble sluttført i juni 1995. Foreløpig endte dette i et
kompendium utgitt på Høgskolen i Vestfold våren 1997.
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: Musikk
Spesialområde: Komposisjon, elektroakustisk
Sammendrag :
Utvikling av CD-rom med tanke på å komponere elektroakustisk
musikk.CD- en er beregnet brukt på mellomtrinnet og ungdomsskolen.
Nordisk ministerråd er interessert i produktet slik at det kan oversettet
til alle nordiske språk.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Musikk
Spesialområde: Musikkorientering
Norske emneord: populærmusikk, folkemusikk, jazz
Sammendrag
Utarbeide bok i musikkorientering til bruk i videregående skole
og høgskolen. Boka omfatter kunstmusikk, populærmusikk, folkemusikk
og jazz.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Musikk
Spesialområde: Fagplanarbeid
Norske emneord: Palestina fagplaner musikk
Sammendrag:
Utarbeide fagplaner til bruk i den palestinske lærerutdanning.
Drøfte praktisk tilrettelegging, valg av instrumenter, metodikk
i studiet. Tilrettelegge for hospitering ved Høgskolen i Vestfold
for lærere ved Palestininan Technical college. Rådgivning overfor
NoRAD.
Uformelt samarbeid med Universitetet i Oslo.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Norsk språkfag
Norske emneord: lærebokforskning, skolehistorie, faghistorie, pedagogiske tekster, leseopplæring
Sammendrag :
Prosjektet er en studie av en sentral pedagogisk tekst, nemlig abc-boka.
Abc-litteraturen sees i en faghistorisk sammenheng, og målet er å
beskrive ei sentral side ved morsmålsfagets historie ut fra fagdidaktiske
og tekstteoretiske problemstillinger. Arbeidet faller i tre deler; del
en gir en generell presentasjon av noen sider ved den norske abc-litteraturen,
del to er en nærlesing av de åtte eldste abc-bøkene
i materialet, og i del tre vidererføres noen linjer i materialet
på bakgrunn av analysen i del to.
Del av satsningsområdet Pedagogiske tekster. Samarbeid med diverse personer i miljøet. samt studentarbeider.
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Musikk, Folkemusikk
Norske emneord: Folkemusikk, musikk, muntlig tradering, Vestfold, barnehage,
skole,
Geografisk område: Vestfold
Sammendrag :
Formål: Å samle lokalt folkemusikkpreget stoff fra Vestfold
som egner seg til bruk i barnehage og skole.Å få prøvet
ut det innsamlede materialet i arbeid med barn. Å publisere noe av
materialet.Bakgrunn: Jeg ønsker å bruke noe av min fouandel
på feltet muntlig tradering. Dette er et begrep som blir brukt i
forbindelse med muntlig overføring av musikk. I denne sammenheng
folkemusikkpreget stoff fra Vestfold.Våre studieturer til Ole Bull
Akademiet på Voss har gitt inspirasjon til dette arbeidet.Videre
har folkedans og folkesang fått en stor plass i forslag til nye læreplaner
i musikk. Rammeplan for barnehagene poengterer også betydningen av
lokalt stoff.Det finnes lignende materiale fra andre deler av landet.Datagrunnlag:Ved
Tønsberg bibliotek er det en stor samling av folkemusikk fra Vestfold
som kan være en naturlig kilde. Det er forøvrig en tidligere
elev ved skolen, Øystein Gjerde, som har samlet dette.Utover dette
kjenner jeg til flere muntlige og skriftlige kilder.Metoder: Litteratursøk,
oppsøkende kildevirksomhet for innsamling (skriftlige og muntlige
kilder), Utstyr: Båndopptaker, Datamaskin med noteskriveprogram.Foreløpige
resultater: Diverse nedtegnede viser, og kasettopptak.
Ressursinnsats i 1997
Utføres på arbeidsplanens 13.5% Fou-andel av stilling
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: Gitaropplæring
Norske emneord: Gitar, musikk, gitarskole, bruksgitar
Sammendrag:
Formål: Å utvikle nye læremidler for gitar.
Bakgrunn: Jeg ønsker å bruke noe av min fouandel på
utvikling av nye læremidler i gitarundervisningen. Fortrinnsvis til
bruk i lærerutdanningen. Jeg har 30 års erfaring som gitarpedagog,
og har i den sammenhengen opparbeidet stor erfaring og utviklet mye undervisningsmateriel.
Datagrunnlag:30 års undervisningspraksis på gitar.
Metoder: Litteratur, internett, video og cd-romsøk.Undervisning
etter tilrettelagt materiale med oppservasjon.Utstyr: Datamaskin med noteskriveprogram.
Foreløpige resultater: Utviklet flere notater som er utdelt
til studenter.
Prosjekttype: Kunstnerisk utviklingsarbeid
Samarbeid med Tom Teigen, HVE
Ressursinnsats finansiert av HVE:
Lønn vitenskaplig pers.: ½ årsverk
Ca. 110 arbeidstimer
Driftskostnader: Kr. 1500,-
Kostnad vit. utstyr:
Utstyr ellers: Kr. 25000,-
Beløp totalt: Kr. 26500,-
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Kunst
Spesialområde: Trearbeid i skulptur og bruksform
Norske emneord: Trearbeid, skulptur, bruksform, kunsthåndverk
Sammendrag:
Problemområde:
Tredreiing i store format som sentral arbeidsmåte for skaping
av skulptur og bruksform.
Hovedmålene:1) Formundersøkelser2) Materialundersøkelser3)
Utvikling av tredreiebenk til store format4) Undersøkelser
om skaping av skulptur i forhold til å skape bruksformer i kategorien
kunsthåndverk
Bakgrunnen for arbeidet, målgruppe, nytteverdi :1) Ambisjoner til eget utøvende, bla. med tanke på undervisning.2) I L97, kunst og håndverksplanen, er skulptur og bruksform kommet i samme hovedemne, tredimensjonal form. Innenfor kunstteori plasseres derimot skulptur inn under begrepet billedkunst. Arbeid med skulptur har kort tradisjon i grunnskolen i motsetning til bruksform. Denne tradisjonen og begrepsplasseringen av skulptur i L97 kan medføre at skulptur får liten plass i grunnskolen. Å tydeliggjøre likheter og forskjeller på skaping av skulptur i forhold til bruksform i kategorien kunsthåndverk er derfor viktig. Det vil antyde muligheter til undervisning hvor arbeid i skulptur og bruksform beriker hverandre på en planlagt og progressiv måte.
Strategi:1) Formundersøkelser i små format for å oppnå relevante utgangspunkt til arbeid i skulptur og bruksform, kategorien kunsthåndverk. 2) Utvikle tredreiebenk til store format, inntil en meter lange og 70 cm tykke treemner.3) Arbeid i store format for å komme til problemstillinger og produkter Foreløpige resultater: - Formundersøkelser utført – dokumentert bla. på foto-CD. - Utviklet egnet tredreiebenk- Materialerfaringer i rå bøk og rå osp- 4 Skulpturer, 3 utstilt på fellesadministrasjonen HVE 8/1 – 1/3 1998
Medarbeidere på prosjektet
Tom Teigen, HVE, tid tilknyttet prosjektet: 1/10 1997 -
Publiserte resultater
Utøver: Tollef Thorsnes
Utstilling: 3 skulpturer
HVE FA 8/1 – 30/2 1998
Prosjekttype: Grunnforskning / Anvendt forskning
Samarbeid med PhD Mats Lieberg, Lunds Universitet og dr. phil. Sven Møch, Universitetet i København. Tilknyttet dr.polit.-programmet ved SV-fakultetet og UV-fakultetet (PFI)
Er del av det nordiske forskningsprogrammet NOS-S , Nordisk samarbeidsnemd
for samfunnsforskning
Tilsagn om stipend i 3 år fram til 31.07.2000 og forkningsfri
uten undervisningsplikt. HVE gir toppfinansiering etter NOS-S, som finansierer
50% lønn.
Spesifisering av ekstern ressursinnsats i 1997
Finansiert av NOS-S 2:
Ressursinnsats: Lønn vitenskaplig pers.: 155 000 37,5%
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Fritidspedagogikk
Norske emneord: Ungdom, estetikk, kultur , Ungdomskultur, jevnaldersosialisering,
oppvekstkår
Geografisk område: Vestfold, Skåne, København
Sammendrag :
Prosjektet skal gjennom kvalitative og kvantitative data belyse ulike
måter som 15-16-åringer konstituerer sitt ungdomsliv på,
med utgangspunkt i den hjemlige sfære og deres egne oppholdsrom.
De kulturelle rekvisittene som finnes der (musikksamling, bøker,
plakater, dataspill, pyntegjenstander etc.) skal analyseres og ses i sammenheng
med de mer utadvendte aspektene ved ungdomslivet. Prosjektet er tverrfaglig
i sin vinkling, og den faglige forankringen har et spenn mellom etnologi
på den ene siden og arkitekturforskning på den andre siden.
Tyngdepunktet ligger likevel i fagene pedagogikk og sosiologi.Prosjektet
har to siktepunkt. Det skal resultere i en forkningsrapport forfattet av
Mørch, Lieberg og meg selv for NOS-S. Arbeidet skal også dokumenteres
gjennom en doktoravhandling ved PFI, UV-fakultetet.
Medarbeidere på prosjektet
Mats Lieberg, dosent Univ. i Lund, tilknyttet prosjektet
i hele perioden med 20%
Sven Mørch, universitetslektor Københavns universitet,
tilknyttet prosjektet i hele perioden med 20%
[ Forrige ]
[ Innhold ]
[ Neste ]