Bibliografi over FOU-virksomhet ved Høgskolen i Vestfold 1997
[ Forrige ] [ Innhold ] [ Neste ]

Igangværende FoU-arbeider

Avdeling for helsefag

Hauge, Solveig
Hauger, Bjørn
Kraver, Inger
Lyberg, Anne
Stang, Ingun
Strandquist, Marit


[ toppen av siden ]

Hauge, Solveig, høgskolelektor:  Sjukeheimen som arena for eldres daglegliv -ein studie av dagleglivet til kronisk sjuke eldre i institusjon

Prosjektet har endret navn fra 1996, da navnet var : Pleietrengande eldre i sjukeheim - ein studie av eldre pleietrengandes daglegliv

Statusopplysninger: I startfasen. Start dato: mai 96. Beregn. slutt dato: 2000

Prosjekttype: Anvendt forskning
Uformelt samarbeid med professor  Margarethe Lorensen, Institutt for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo.

Ressursinnsats i 1997
Finansiert av HVE: 50 % stilling vår 97, 80 % høst-97
Stipend kr. 40.000 fra  Norsk Sykepleieforbund
 

Faglig beskrivelse av prosjektet:

Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Helsefag, sykepleie til eldre
Norske emneord: eldre, sykehjem, dagligliv, omsorg

Sammendrag :

Forskningstiden 1997 har gått med til å utarbeide prosjektbeskrivelse om temaet: eldres dagligliv i sykehjem. Ved hjelp av litteraturstudier og erfaringar frå forprosjekt gjennomført i 1996, har eg ferdigstilt prosjektbeskrivelsen.Med bakgrunn i prosjektbeskrivelen pr. 1/10 ble det søkt opptak på dr.gradstudiet ved Institutt for Sykepleievitenskap. Eg er no opptatt som dr.gradsstudent til graden dr.polit ved Institutt for Sykepleievitenskap.Vidare er forskingstida i 1997 brukt til å ta to 5vt. kurs i dr.gradsprogrammet. Innlevert essay i vitenskapsteori 15/8 innlevert essay i sykepleievitenskap 15/12


[ toppen av siden ]

Hauger, Bjørn , høgskolelektor : HENÆR-PROSJEKTET.

Statusopplysninger: I gangværende prosjekt. Start dato: 1.11.95. Beregn. slutt dato: 1.1.99
Prosjekttype: Anvendt forskning / Utviklingsarbeid

Formelt samarbeid med Borgestadklinikken, Kirkens bymisjon, Fylkeslegen i Vestfold. Uformelt samarbeid med Tjøme kommune, Vestfold fylkeskommune

Faglig beskrivelse av prosjektet:

Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: Forebyggende helsevern

Sammendrag :
Målet med prosjektet er å bygge opp et senter ved Høgskolen som driver med forskning og utviklingsabeid i forebyggende og helsfremmende arbeid.Gjennom prosjektet skal det utvikles, utprøves og nye metoder i det lokale folkehelsearbeidet. Et viktig stikkor her er helhetstenking. et annet viktig stikkord er bruk av befolkningens egne ressurser. Å tenke helhet i det lokale folkehelsearbeidet betyr bl.a å vurdere problem- og trivselsaspekter med utgangspunkt i det miljøet der folk lever. Gjennom å fokusere på små samfunn; familie, skole, hjem. lokalsamfunn har man mulighet til å skaffe seg kunnskap om ulike forhold som har betydning for helse og trivsel, og vinne større innsikt i de ressursene som folk selv har i å løse sine egne problemer.HENÆR er i dag paraply for en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter i Vestfold og Buskerud.

Medarbeidere på prosjektet:

Publiserte resultater:
Arntzen, Annett og Bjørn Hauger : HENÆR-prosjektet: Forebyggende og helsfremmende arbeid i nærmiljøet. 1 side.
I: Norsk epidemiologi nr. 6 1996
ISSN: ISSN 0803-4206

Hauger, Bjørn , høgskolelektor : Helse, miljø og trivsel ved Sandefjord videregående skole

se Avdeling for Samfunnsfag Anett Arntzen : Helse, miljø..

Hauger, Bjørn, høgskolelektor: Forebygging av skoleulykker i Vestfold, Engelsk: Accident prevention among school children in Vestfold

Statusopplysninger: I gangværende prosjekt. Start dato:1.9.1996. Beregn. slutt dato: 1.7.1999. Prosjekttype: Anvendt forskning og utviklingsarbeid
amarbeid med Fylkeslegen i Vestfold, Tjøme kommune,
uformelt samarbeid med  Statens utdanningskontor, Vestfold fylkeskommune

Ressursinnsats i 1997: Finansiert av HVE :
Vitenskaplig pers.: 60.000
Driftskostnader: 40.000
Beløp totalt: 100.000,-

Faglig beskrivelse av prosjektet

Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Forebyggende arbeid
Norske emneord: Ulykker, barn, fenomenologi, helsefremmende arbeid, aksjonsforskning.
Engelske emneord: Health promotion, children, accident, action research
Geografisk område: Tjøme kommune, Vestfold fylke

Sammendrag:

Bakgrunn: I 1992 ble det gjennomført en analyse av utviklingstrenden for barneulykker i Vestfold. Konklusjonen fra denne studien er at en større satsing på forebygging av barneulykker ikke har ført til noen nedgang i omfanget av ulykker. Det ble reist en del innvendinger mot at tiltakene som ble utviklet var for generelle, og at de i liten grad var innrettet på å mobilisere barn og foreldrene. Fylkeslegen i Vestfold tok derfor å ta initiativ til et nytt ulykkesforebyggende prosjekt som tok utgangspunkt i lokale erfaringer og lokalt engasjement. Prosjektet er finansiert over midler fra Sosial og helsedepartementets Barn og helse program.Prosjektet har valgt å fokusere på ulykker i skolen. Og arbeidet startet opp høsten 1995 på Lindhøy barneskole, Tjøme kommune.Målsetting:Målsetting med prosjektet er er dels å prøve ut en modell i forebygging av skoleulykker basert på sentrale prisnipper fra aksjonsforskning og organisasjonsutvikling. Videre har det vært en målsetting å utvikle metoder for innsamling av lokale ulykkesdata. Vi har også hatt som mål å finne ut hvordan barn opplever og skaper mening av ulykker, og hvordan ulykker blant barn er relatert til hverdagslivet ved skolen. Metode.I arbeidet med å samle inn lokale data om ulykker, og forhold med betydning for det ulykkesforebyggende arbeidet har vi tatt i bruk epidemiologiske data skaffet fra skolens skademeldingsskjeme. Det er videre samlet inn kvalitative data. Barn som har vært utsatt for ulykker har blitt intervjuet (livsformintervju). Barn i 2 og 3 klasse har laget tegninger.Resultat.Prosjektet har hele tiden lagt vekt på at skolen selv; barn, foreldre og ansatte må ha et eieforhold til det ulykkesforebyggende arbeidet. Vi har lagt vekt på at ulykkesforebyggende arbeid må drives i spenningsfelte mellom å lage sikre, men samtidig utfordrende lekemiljøer for barna. Det overordnede målet er at barnas totale livssituasjon på skolen skal bli bedre.Gjenom å velge et slikt åpent utgangspunkt, og en arbeidsform som søker å ivareta mange interesser, og sider ved ulykker og ulykkesforebyggende arbeid har vi klart å få til stort engasjement på skolen omkring mange forhold som har betydning for barns helse. Det har vært avholdt stormøte på skolen om dette tema med politikere, lærere og foreldre.I løpet av de siste 20 årene har det vært tilsammen 170 ulykker blant barna ved Lindhøy skole. Tannskader er en av de vanligste skadene. De fleste ulykkene skjer i friminuttet. Det er ikke først og fremst det fysiske miljøet som representerer en fare barna på Lindhøy. Måten man leker sammen på, og er sammen synes å ha stor betydning for barns risiko for å bli utsatt for ulykker. For barn som utsettes for ulykke er ofte omstendighetene rundt, og etter ulykkeshendelsen like betydningsfulle som skaden. Barn som ertes, mobbes eller latterliggjøres i forbindelse med ulykken opplever dette ofte som "værre" enn den fysiske skaden.

 

Medarbeidere på prosjektet

Erik Asmyhr (medarb.), lærer Tid tilknyttet prosjekt (fra - til): 1995 - 1997
Institusjon: Lindhøy skole
Inst. adresse: 3145 Tjøme

Publiserte resultater

Hauger, Bjørn : : Injury prevention in local context . - 1 s.
I: Conference on the status of nordic health promotion research
Bergen: Universitetet i Bergen, 1996

  [ toppen av siden ]

Kraver, Inger, høgskolelektor se.. Hauger, Bjørn : HENÆR-prosjektet


[ toppen av siden ]

Lyberg, Anne, høgskolelektor: Utdanning av klinisk kompetente sykepleiere ved hjelp av praksisstudier.

Statusopplysninger: Igangværende prosjekt . Start dato: Aug. 96. Slutt dato: 1998
Prosjekttype: Anvendt forskning
Samarbeid med dr. polit. Kristin Heggen, uformelt samarbeid med professor May Solveig Fagermoen

Prosjektet er en del av et fellesprosjekt i avdeling for helsefag med fire prosjektdeltagere:

Marit Strandquist, Anette Korseth, Betty-Ann Solvoll, Anne Lyberg.
 

Ressursinnsats i 1997
Finansiert av HVE:  Lønn vitenskaplig pers.: kr. 75.000,  25%  stilling halvt år
Driftskostnader: kr.   6.250
Beløp totalt: kr. 81.250

Faglig beskrivelse av prosjektet:

Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: sykepleie
Norske emneord: praktisk dyktighet i sykepleie, kliniske studier

Sammendrag :
Delstudien knyttet til sykepleieutdanningens kliniske praksiskurs, er en kvalitativ, empirisk undersøkelse. Representanter fra praksisfelt og høgskolen beskriver sine oppfatninger av læringsmål og organisatoriske rammefaktorer for de kliniske praksiskurs ved Høgskolen i Vestfold, Avd. for helsefag. Det er framforalt læringsmålene, samhandlingsferdigheter og rasjonelle ferdigheter, og muligheter og begrensninger for gjennomføring av kliniske praksiskurs som belyses i studien. Hensikten er å kartlegge og beskrive noen ukjente eller utilstrekkelig kjente forhold som påvirker kvaliteten på på de kliniske praksiskurs. Gjennom å ta del av praksisrepresentanters og høgskolerepresentanters oppfatninger, vil grunnlaget for forståelse mellom aktørene øke. Studien vil kunne bidra med kunnskap knyttet til hvordan kliniske praksisstudier i framtiden kan planlegges og gjennomføres for å fremme klinisk kompetanse hos sykepleiestudentene ved vår avdeling. Metode i studien er gruppeintervju med en semistrukturert intervjuguide. Resultatet vil foreligge etter en fenomenografisk influert analyse av intervjumaterialet.

Medarbeidere på prosjektet
Strandquist, Marit høgskolelektor, HVE, tilknyttet prosjekt 1997

 


[ toppen av siden ]

Stang,  Ingun, høgskolelektor: Mer makt til pasienten

Statusopplysninger: I gangværende prosjekt
Start dato: 01.08.1997 Beregn. slutt dato: 30.06.1998

Prosjekttype: Anvendt forskning
Samarbeid med Universitetsforlaget

Ressursinnsats:
Finansiert av HVE: 20 % av ett årsverk.

Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: Sykepleie
Norske emneord: Bemyndigelse, makt, maktesløshet
Engelske emneord: Empowerment, power, powerlessness
Geografisk område:

Sammendrag på norsk:
Autonomi og medbestemmelse er aktuelle temaer i dagens samfunn. I møtet med helsevesenet er det mange pasienter som beskriver en sterk opplevelse av maktesløshet. I dette perspektivet framstår begrepene makt og bemyndigelse som sentrale. Bemyndigelse innebærer en overføring av makt fra utøvere til de hjelpetrengende, med den hensikt å motvirke maktesløshet eller opplevelse av manglende kontroll hos de hjelpetrengende, samt å gjøre dem i stand til å ta beslutninger i saker som angår dem selv. Boken presenterer en teoretisk avklaring av begrepet bemyndigelse, hvor også dets semantiske, ideologiske og politiske opprinnelse inkluderes. Beskrivelsen av bemyndigelsesbegrepet relateres til individ- og systemnivå og til teorier om makt og maktesløshet. I beskrivelsen inngår også en framstilling av hvilke krav og forutsetninger som stilles til utøverne og hvordan omsorgsfilosofi, personorientering og det etiske prinsippet om autonomi må være normgivende for utøveres handlinger i praksis. Avslutningsvis illustreres teorien med eksempler fra praksis, nærmere bestemt hvordan bemyndigelse kan foregå i et akuttmottak på sykehus i forhold til akutt og kritisk syke.Boken er skrevet for fagutøvere og studenter på både grunn- og videreutdanningsnivå i helse- og sosialfag.


[ toppen av siden ]

Strandquist, Marit, høgskolelektor:  se Anne Lyberg :Utdanning av klinisk kompetente sykepleiere ved hjelp av praksisstudier

 

 
[ Forrige ] [ Innhold ] [ Neste ]