Statusopplysninger: I startfasen. Start dato: mai 96. Beregn. slutt dato: 2000
Prosjekttype: Anvendt forskning
Uformelt samarbeid med professor Margarethe Lorensen, Institutt
for sykepleievitenskap, Universitetet i Oslo.
Ressursinnsats i 1997
Finansiert av HVE: 50 % stilling vår 97, 80 % høst-97
Stipend kr. 40.000 fra Norsk Sykepleieforbund
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: 11. Humaniora
Spesialområde: Helsefag, sykepleie til eldre
Norske emneord: eldre, sykehjem, dagligliv, omsorg
Sammendrag :
Forskningstiden 1997 har gått med til å utarbeide prosjektbeskrivelse
om temaet: eldres dagligliv i sykehjem. Ved hjelp av litteraturstudier
og erfaringar frå forprosjekt gjennomført i 1996, har eg ferdigstilt
prosjektbeskrivelsen.Med bakgrunn i prosjektbeskrivelen pr. 1/10 ble det
søkt opptak på dr.gradstudiet ved Institutt for Sykepleievitenskap.
Eg er no opptatt som dr.gradsstudent til graden dr.polit ved Institutt
for Sykepleievitenskap.Vidare er forskingstida i 1997 brukt til å
ta to 5vt. kurs i dr.gradsprogrammet. Innlevert essay i vitenskapsteori
15/8 innlevert essay i sykepleievitenskap 15/12
[ toppen av siden ]
Formelt samarbeid med Borgestadklinikken, Kirkens bymisjon, Fylkeslegen i Vestfold. Uformelt samarbeid med Tjøme kommune, Vestfold fylkeskommune
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: Forebyggende helsevern
Sammendrag :
Målet med prosjektet er å bygge opp et senter ved Høgskolen
som driver med forskning og utviklingsabeid i forebyggende og helsfremmende
arbeid.Gjennom prosjektet skal det utvikles, utprøves og nye metoder
i det lokale folkehelsearbeidet. Et viktig stikkor her er helhetstenking.
et annet viktig stikkord er bruk av befolkningens egne ressurser. Å
tenke helhet i det lokale folkehelsearbeidet betyr bl.a å vurdere
problem- og trivselsaspekter med utgangspunkt i det miljøet der
folk lever. Gjennom å fokusere på små samfunn; familie,
skole, hjem. lokalsamfunn har man mulighet til å skaffe seg kunnskap
om ulike forhold som har betydning for helse og trivsel, og vinne større
innsikt i de ressursene som folk selv har i å løse sine egne
problemer.HENÆR er i dag paraply for en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter
i Vestfold og Buskerud.
Medarbeidere på prosjektet:
Ressursinnsats i 1997: Finansiert av HVE :
Vitenskaplig pers.: 60.000
Driftskostnader: 40.000
Beløp totalt: 100.000,-
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: 12. Samfunnsvitenskap
Spesialområde: Forebyggende arbeid
Norske emneord: Ulykker, barn, fenomenologi, helsefremmende arbeid,
aksjonsforskning.
Engelske emneord: Health promotion, children, accident, action research
Geografisk område: Tjøme kommune, Vestfold fylke
Sammendrag:
Bakgrunn: I 1992 ble det gjennomført en analyse av utviklingstrenden for barneulykker i Vestfold. Konklusjonen fra denne studien er at en større satsing på forebygging av barneulykker ikke har ført til noen nedgang i omfanget av ulykker. Det ble reist en del innvendinger mot at tiltakene som ble utviklet var for generelle, og at de i liten grad var innrettet på å mobilisere barn og foreldrene. Fylkeslegen i Vestfold tok derfor å ta initiativ til et nytt ulykkesforebyggende prosjekt som tok utgangspunkt i lokale erfaringer og lokalt engasjement. Prosjektet er finansiert over midler fra Sosial og helsedepartementets Barn og helse program.Prosjektet har valgt å fokusere på ulykker i skolen. Og arbeidet startet opp høsten 1995 på Lindhøy barneskole, Tjøme kommune.Målsetting:Målsetting med prosjektet er er dels å prøve ut en modell i forebygging av skoleulykker basert på sentrale prisnipper fra aksjonsforskning og organisasjonsutvikling. Videre har det vært en målsetting å utvikle metoder for innsamling av lokale ulykkesdata. Vi har også hatt som mål å finne ut hvordan barn opplever og skaper mening av ulykker, og hvordan ulykker blant barn er relatert til hverdagslivet ved skolen. Metode.I arbeidet med å samle inn lokale data om ulykker, og forhold med betydning for det ulykkesforebyggende arbeidet har vi tatt i bruk epidemiologiske data skaffet fra skolens skademeldingsskjeme. Det er videre samlet inn kvalitative data. Barn som har vært utsatt for ulykker har blitt intervjuet (livsformintervju). Barn i 2 og 3 klasse har laget tegninger.Resultat.Prosjektet har hele tiden lagt vekt på at skolen selv; barn, foreldre og ansatte må ha et eieforhold til det ulykkesforebyggende arbeidet. Vi har lagt vekt på at ulykkesforebyggende arbeid må drives i spenningsfelte mellom å lage sikre, men samtidig utfordrende lekemiljøer for barna. Det overordnede målet er at barnas totale livssituasjon på skolen skal bli bedre.Gjenom å velge et slikt åpent utgangspunkt, og en arbeidsform som søker å ivareta mange interesser, og sider ved ulykker og ulykkesforebyggende arbeid har vi klart å få til stort engasjement på skolen omkring mange forhold som har betydning for barns helse. Det har vært avholdt stormøte på skolen om dette tema med politikere, lærere og foreldre.I løpet av de siste 20 årene har det vært tilsammen 170 ulykker blant barna ved Lindhøy skole. Tannskader er en av de vanligste skadene. De fleste ulykkene skjer i friminuttet. Det er ikke først og fremst det fysiske miljøet som representerer en fare barna på Lindhøy. Måten man leker sammen på, og er sammen synes å ha stor betydning for barns risiko for å bli utsatt for ulykker. For barn som utsettes for ulykke er ofte omstendighetene rundt, og etter ulykkeshendelsen like betydningsfulle som skaden. Barn som ertes, mobbes eller latterliggjøres i forbindelse med ulykken opplever dette ofte som "værre" enn den fysiske skaden.
Medarbeidere på prosjektet
Erik Asmyhr (medarb.), lærer Tid tilknyttet prosjekt (fra - til):
1995 - 1997
Institusjon: Lindhøy skole
Inst. adresse: 3145 Tjøme
Publiserte resultater
[ toppen av siden ]
[ toppen av siden ]
Prosjektet er en del av et fellesprosjekt i avdeling for helsefag med fire prosjektdeltagere:
Marit Strandquist, Anette Korseth, Betty-Ann Solvoll, Anne Lyberg.
Ressursinnsats i 1997
Finansiert av HVE: Lønn vitenskaplig pers.: kr. 75.000,
25% stilling halvt år
Driftskostnader: kr. 6.250
Beløp totalt: kr. 81.250
Faglig beskrivelse av prosjektet:
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: sykepleie
Norske emneord: praktisk dyktighet i sykepleie, kliniske studier
Sammendrag :
Delstudien knyttet til sykepleieutdanningens kliniske praksiskurs,
er en kvalitativ, empirisk undersøkelse. Representanter fra praksisfelt
og høgskolen beskriver sine oppfatninger av læringsmål
og organisatoriske rammefaktorer for de kliniske praksiskurs ved Høgskolen
i Vestfold, Avd. for helsefag. Det er framforalt læringsmålene,
samhandlingsferdigheter og rasjonelle ferdigheter, og muligheter og begrensninger
for gjennomføring av kliniske praksiskurs som belyses i studien.
Hensikten er å kartlegge og beskrive noen ukjente eller utilstrekkelig
kjente forhold som påvirker kvaliteten på på de kliniske
praksiskurs. Gjennom å ta del av praksisrepresentanters og høgskolerepresentanters
oppfatninger, vil grunnlaget for forståelse mellom aktørene
øke. Studien vil kunne bidra med kunnskap knyttet til hvordan kliniske
praksisstudier i framtiden kan planlegges og gjennomføres for å
fremme klinisk kompetanse hos sykepleiestudentene ved vår avdeling.
Metode i studien er gruppeintervju med en semistrukturert intervjuguide.
Resultatet vil foreligge etter en fenomenografisk influert analyse av intervjumaterialet.
Medarbeidere på prosjektet
Strandquist, Marit høgskolelektor, HVE, tilknyttet prosjekt
1997
Prosjekttype: Anvendt forskning
Samarbeid med Universitetsforlaget
Ressursinnsats:
Finansiert av HVE: 20 % av ett årsverk.
Faglig beskrivelse av prosjektet
Fagnavn: Humaniora
Spesialområde: Sykepleie
Norske emneord: Bemyndigelse, makt, maktesløshet
Engelske emneord: Empowerment, power, powerlessness
Geografisk område:
Sammendrag på norsk:
Autonomi og medbestemmelse er aktuelle temaer i dagens samfunn. I møtet
med helsevesenet er det mange pasienter som beskriver en sterk opplevelse
av maktesløshet. I dette perspektivet framstår begrepene makt
og bemyndigelse som sentrale. Bemyndigelse innebærer en overføring
av makt fra utøvere til de hjelpetrengende, med den hensikt å
motvirke maktesløshet eller opplevelse av manglende kontroll hos
de hjelpetrengende, samt å gjøre dem i stand til å ta
beslutninger i saker som angår dem selv. Boken presenterer en teoretisk
avklaring av begrepet bemyndigelse, hvor også dets semantiske, ideologiske
og politiske opprinnelse inkluderes. Beskrivelsen av bemyndigelsesbegrepet
relateres til individ- og systemnivå og til teorier om makt og maktesløshet.
I beskrivelsen inngår også en framstilling av hvilke krav og
forutsetninger som stilles til utøverne og hvordan omsorgsfilosofi,
personorientering og det etiske prinsippet om autonomi må være
normgivende for utøveres handlinger i praksis. Avslutningsvis illustreres
teorien med eksempler fra praksis, nærmere bestemt hvordan bemyndigelse
kan foregå i et akuttmottak på sykehus i forhold til akutt
og kritisk syke.Boken er skrevet for fagutøvere og studenter på
både grunn- og videreutdanningsnivå i helse- og sosialfag.
[ Forrige ]
[ Innhold ]
[ Neste ]