|
   
6. SATSNINGSFORSLAG FOR 2002 - UTENFOR RAMMEN
 
6.1 Innledning
Høgskolen i Vestfold har fortsatt en målsetting om vekst i antall studieplasser. Vekst i antall studieplasser har vært framhevet som meget viktig i alle budsjettforslag som er sendt til departementet siden høgskolen ble etablert. Dette er begrunnet med at Vestfold er et av fylkene i landet med færrest studieplasser i forhold til folketallet. Bare Buskerud og Akershus har færre studieplasser per innbygger enn Vestfold. Men når en ser Oslo, Akershus og Drammen/Hønefoss i Buskerud under ett, er dette den regionen i landet som har den høyeste konsentrasjon av studieplasser i forhold til folketallet. Med dette mener vi at en eventuell videre vekst i antall studieplasser i den sentrale Østlandsregionen ikke må komme i Stor-Oslo-regionen, men i Vestfold.
I Vestfold har det de siste årene gradvis blitt utviklet og bygget et tillitsforhold mellom høgskolen og de fremtredende regionale aktører innen næringsliv og forvaltning. Det blir stadig klarere at høgskolen har potensiale til å spille en meget viktig rolle i et regionalt innovasjonssystem i Vestfold. For å lykkes i denne rollen er det av avgjørende betydning at høgskolen får mulighet til å ta på seg de oppgavene den er tiltenkt i prosjektet "Electronic Coast" med forankring i den nasjonale REGINN-satsningen. Sentralt her står utdanning av ingeniører på master-/siv.ing.-nivå for den ekspanderende mikroteknologi-industrien i fylket.
Vekst i antall studieplasser er nødvendig for at utdanningssøkende i Vestfold skal få samme mulighet til utdanning på høgre nivå i egen region som utdanningssøkende ellers i landet har. Men ikke minst er det nødvendig for at Høgskolen i Vestfold skal få mulighet til å dekke behovene for etter- og videreutdanning i regionen. Med hensyn til lærerutdanningene omfatter vårt nedslagsfelt også Buskerud, og på en rekke fagområder (f. eks. maritim utdanning og videreutdanninger i helsefag) omfatter vår utdanningsregion et atskillig større område enn Vestfold alene. Høgskolenes dimensjonering i forhold til folketallet i regionen den betjener, er den viktigste rammebetingelse for å kunne dekke den store og voksende etterspørselen etter etter- og videreutdanningstilbud på en tilfredsstillende måte. Høgskolen i Vestfolds forutsetninger på dette feltet med hensyn til bredden i fagtilbudet, må bli atskillig bedre enn de er i dag. De typiske profesjonshøgskolene, som f.eks. Høgskolen i Vestfold, har relativt små muligheter til å gi et bredspektret etter- og videreutdanningstilbud.
Høgskolen i Vestfold mener derfor at forslagene til tiltak utenfor rammen rimelige og realistiske.
Som Universitets- og høgskolerådet har påpekt gjentatte ganger, er de økonomiske rammene for høgskolene meget trange. Dette blir også dokumentert i St meld nr 26 (1998-1999) om økonomien i den statlige høgskolesektoren. Høgskolen i Vestfold opplever det som problematisk å drive virksomheten innenfor gitte budsjettrammer. Et uttrykk for dette er at alle saker som har karakter av strategisk satsning innenfor budsjettrammen, blir kontroversielle og vanskelige å realisere. Krav om implementering av nye administrative systemer krever investeringer og medfører kostnader i forbindelse med opplæring av administrativt personale. En rekke formål som på bakgrunn av uttalte målsettinger med høgskolereformen og føringer i statsbudsjettet (f.eks. studiekvalitetsarbeid /undervisningsmetodikk, kompetanseheving av personale, omstilling av fagtilbudet) burde gis høyere prioritet gjennom interne omdisponeringer, lar seg ikke gjennomføre uten sterke interne spenninger og motstrategier. Vi har vurdert å fremme forslag om bevilgninger til ulike strategiske satsninger utenfor rammen, men vi innser at med bakgrunn i prinsippet om rammebudsjettering, er det ikke realistisk å forutsette at vi, med unntak for prosjekteringsmidler til samlokalisering av høgskolen, midler til omstilling og et par andre tiltak, kan forvente midler til enkelttiltak av strategisk karakter utenfor rammen. I tråd med vanlig budsjettpraksis føres det derfor her i hovedsak opp tiltak som det erfaringsmessig gis ekstra midler til, dvs. tiltak som gir utvidet studiekapasitet.
 
6.2. Store satsningsforslag
I brev fra KUF av 13.10.2000 ble universiteter og høgskoler ble bedt om å fremme satsningsforslag utenfor rammen for B2002. Fristen var 15. desember 2000.
Eventuelle forslag skulle være i samsvar med institusjonens plass i Norgesnettet, dens virksomhetsplan og de mål som er fastsatt. Forslaget skulle være avgrenset til 2 - 3 forslag fra hver institusjon, de skulle føres opp i prioritert rekkefølge, med tilhørende begrunnelse og kostnadsoverslag. En fullstendig oversikt over institusjonens satsningsforslag utenfor rammen skulle fremmes i ordinært budsjettforslag.
I tillegg til ovennevnte satsningsforslag ble institusjonene bedt om å fremme forslag om eventuelt nye byggetiltak på kapittel 2445 i prioritert rekkefølge. Styret fastsatte følgende satsninger utenfor rammen i B2002:
 
6.2.1 Studietilbud
I forbindelse med utvikling av knutepunkt i maritim drift har høgskolen nedsatt et utvalg som skal gjennomføre et forprosjekt for bachelor- og masterutdanning i maritim drift. Høgskolen ser for seg en trinnvis innføring av et høyere maritimt studium, slik at første trinn er å utvikle de fagmoduler som er nødvendig for å nå et godkjent bachelornivå (høsten 2002). Når det gjelder utvikling av høgskolens knutepunkt i praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster, har avd. LU under forberedelse et planarbeid for masterstudium i lærebokanalyse og -vurdering. Ingen av disse to planarbeidene er kommet så langt at oppstart av masterutdanning i 2002 anses som realistisk. Vi velger derfor å fremme forslag om satsning på to tiltak hvor planarbeidet er kommet så langt at realisering i 2002 er mulig og ønskelig. Begge tiltakene er definert som satsningsområder i høgskolens langsiktige plan.
 
6.2.2 Master/siv.ing.studium i mikrosystemteknologi
Høgskolen i Vestfold er tiltenkt en viktig rolle innen Norwegian Microtechnology Centre. Innen det konseptet som er fastlagt, skal HVE utdanne ingeniører med kompetanse innen mikroteknologi. Hovedaktørene i NMC er Universitetet i Oslo (grunnforskning), SINTEF (anvendt forskning) og SENSONOR, en industribedrift i Borre, som skal omsette forskningens resultater til kommersielle produkter. I underlagspapirene for det planlagte NMC-senteret på Skoppum, er et av driftsselskapets premisser pr 8.12.1999:
«Bidra til at HVE får nasjonal forskningsbasert undervisningskompetanse innenfor elektronikk og mikroteknologi ( siv.ing, dr.ing, professorat m.m.).
Høgskolen i Vestfold er en hovedaktør i fylkets REGINN-prosjekt som er forankret i «strategisk næringsplan» for fylket. Arbeidet er organisert under benevnelsen «Electronic Coast» og planlegging av NMC i Borre står sentralt i virksomheten. En forutsetning for at HVE skal oppfylle sin oppgave som kompetanseaktør i dette samarbeidet, er at det etableres master/sivilingeniørutdanning i mikrosystemteknologi ved HVE.
Styret har nylig (7. februar 2001) behandlet en sak om master/siv.ing.studium i mikrosystemteknologi. Styrets vedtak og saksdokumentene sendes til KUF i egen ekspedisjon.
 
6.2.3 Masterstudium i helsefremmende og forebyggende arbeid
I innstillingen fra Norgesnettutvalget for høgskoleutdanning i Helse- og Sosialfag av sep. 1996, ble det anbefalt at Høgskolen i Vestfold og Høgskolen i Akershus tok initiativ til å samarbeide om å utvikle en knutepunktsfunksjon innen Helsefremmende og forebyggende arbeid. Denne oppfordringen blir gjentatt i KUF's oppfølgingsbrev av 02.10.98. Det første formelle kontaktmøte mellom de to høgskolene fant sted 25.06.1998, og samarbeidsavtale ble formelt inngått i slutten av året etter behandling i høgskolenes respektive styrer (S-sak 1998/89).
Sentralt i avtalen står samarbeid om studier og studieutvikling, etter hvert med sterkt fokus på utvikling av et felles hovedfag/mastergradsstudium innen helsefremmende og forebyggende arbeid. En egen arbeidsgruppe har jobbet med dette siden nov. 1999. Arbeidsgruppens anbefaling om et masterstudium ble prinsippgodkjent av høgskolens styre i mai 2000 (S-sak 2000/38). Arbeidet er nå sluttført, studieplanen har vært på høring og høringsuttalelsene er under vurdering. Studiemodellen, som baserer seg på en 3+2 modell frem til mastergradsnivå, har en tverrfaglig tilnærming som innebærer at bachelornivået kan nås gjennom ulike kombinasjoner av allerede eksisterende studietilbud. En realistisk tidsplan for oppstart av undervisning på masternivå vil være høsten 2002.
 
6.3 Byggetiltak på kap 2445
 
6.3.1 Startbevilgning - samlokaliseringsprosjektet
Høgskolen i Vestfold har i en årrekke arbeidet for å samlokalisere hovedvirksomheten på Bakkenteigen i Borre. 4 av i alt 5 avdelinger er nå lokalisert der etter at Avdeling for helsefag høsten 1999 flyttet fra leielokaler i Tønsberg til nybygg ved studiested Borre. Det er hvert år ytret ønske om fortgang i byggeprosessen, med håp om at det store byggebehovet i sektoren får politisk prioritet slik at den lange køen avtar. Høgskolen ser med bekymring på at man for 2001 heller ikke realiserer byggeprosjekter ut over de som lar seg dekke av eksisterende leiebeløp eller prosjekter som er så små at de faller inn under administrasjonens fullmakter.
Arbeidet med å samlokalisere Høgskolen i Vestfold har pågått de siste 12 årene. Etter at Horten ingeniørhøgskole og Tønsberg maritime høgskole fikk eget bygg på Bakkenteigen i Borre høsten 1991, fulgte tilbygg til fellesadministrasjonen, ferdigstilt vinteren 1996, og tilbygg til Avdeling for helsefag ferdigstilt i 1999. I samlokaliseringssammenheng gjenstår en vesentlig del, flytting av lærerutdanningen fra Eik til Borre. Lærerutdanningen utgjør nærmere 40% av det totale studenttallet i Vestfold.
I brev av 8.1.1998 ble rammeprogrammet for bygget gitt, etter at KUF og høgskolen allerede fra mars 1997 i samarbeid med Statsbygg hadde startet kartleggings- og planararbeidet. Et første utkast til utredningsprogram for KU-arbeidet forelå allerede i februar 1998.
I løpet av 1998 utarbeidet Høgskolen i Vestfold i samarbeid med Statsbygg en funksjonsanalyse og romprogram for lærerutdanningen. Det ble videre samme år gjennomført en arkitektkonkurranse og kåret et vinnerutkast. Det ble brukt mye tid på å fastsette det endelige utredningsprogrammet (hva skal utredes?) i KU-arbeidet. I februar 1999 ble det lagt fram et nytt forslag før det 3. reviderte utredningsprogrammet (datert januar 2000) ble endelig fastsatt av Vestfold fylkeskommune ultimo april 2000. Dette er da lagt til grunn for utredningene som er gjennomført på oppdrag fra Statsbygg av firmaet Asplan Viak AS.
Det er mange spesielle sider ved den planprosessen som er gjennomført i Vestfold. Vi har merket oss at selve KU-prosessen har en del svakheter, bl.a. ble det i for stor grad åpnet for prinsippielle politiske debatter som normalt vil være tilbakelagt før departementet gir sin tilslutning til byggeprosessen. Særlig tvilsomme er debatter som minner om lokaliseringsdebatter i en situasjon der lokaliseringen allerede er besluttet og ligger til grunn for vår søknad om utbygging.
Forslag til KU (datert juni 2000) ble sendt på høring med høringsfrist 15. september 2000. I den videre prosedyre har Vestfold fylkeskommune behandlet høringsuttalelsene og vurdert om det skal reises krav om tilleggsutredninger. I møte den 8. februar 2001 godkjente Hovedutvalg for utdanning og regional utvikling i Vestfold fylkeskommune enstemmig KU-utredningen som grunnlag for det videre arbeid. Det gledelige er nå at det er blitt sterk tverrpolitisk støtte til den videre utbygging av høgskolen. I høringsuttalelsene er det også verd å merke seg at selv Tønsberg kommune uttaler seg positivt til en videre utbygging av høgskolen og ønsker å bidra til at fylket får en sterk høgskole. Internt i høgskolen er det nå også så stor enighet som man kan forvente seg i en "flyttesak" om at en samlokalisering av høgskolen er den eneste farbare vei til bedring av lokal- og arbeidsforholdene også for lærerutdanningene. Ledelsen ved høgskolen og avdelingsledelsen ved Avdeling for lærerutdanning har hatt en egen presserunde for å forsøke å rydde av veien påstandene om sterk uenighet i denne saken. Vi vet ikke om vi har lykkes, dementi er som kjent vanskeligere enn ryktespredning. Aldri har imidlertid høgskolen stått mer samlet både internt og med omgivelsene om betydningen av en videre utbygging på Bakkenteigen i Borre.
Høgskolen ber KUF ta initiativ til en videreføring av reguleringsplanarbeidet så snart som mulig og bidra til at det blir skapt forståelse for at lokalsituasjonen blir mer og mer prekær i hele utdanningssektoren. Mange utviklingsprosjekter stopper opp dersom det ikke i større grad blir mulig å følge opp med bygningsmessige tiltak. I Vesfold håper vi derfor at startbevilgning blir gitt i forbindelse med St prp nr 1 (2001 - 2002) for budsjettåret 2002.
Som KU-utredningen klart dokumenterer, er lokalene på Eik i meget dårlig forfatning. Enkelte deler er for eksempel bare midlertidig godkjent til bruk for høgskolens virksomhet. I handlingsplan for funksjonshemmede som HVE har utarbeidet, blir samlokalisering av høgskolen framhevet som et virkemiddel for å gi tilgang til lærerutdanningen for rullestolsbrukere. Ikke bare tilgjengeligheten er dårlig, inneklimatiske forhold må gjennomgå store forbedringer om det skal kunne tilfredsstille kravene til en akseptabel standard.
Også lokalsituasjonen på Bakkenteigen i Borre er blitt vanskeligere etter at Avdeling for helsefag flyttet inn i eget tilbygg høsten 1999. Tilbygget tok bl.a. ikke høyde for opprustning av infrastrukturen (kantine, dataarbeidsplasser, bibliotek, studentvelferdsarealer etc). Det haster derfor med å komme videre i realiseringen av nybygget. Samlokaliseringsprosjektet dreier seg ikke bare om nye lokaler for lærerutdanningen, men også om å dekke akkumulerte behov for mer areaer i Borre. Lokalene i Borre ble opprinnelig dimensjonert for 750 studenter. Neste byggetrinn tar derfor sikte på å dekke behovet for lokaler til minst 300 studenter ut over det dagens bygningsmasse i Borre er dimensjonert for. KU-utredningen dokumenterer at ca. 1/3 av samlokaliseringsprosjektet er direkte knyttet til virksomhet som allerede er lokalisert i Borre.
I denne sammenheng bør også nevnes at høgskolen har innledet flere samarbeidsprosjekter med det lokale næringsliv som fordrer omstilling, kompetanseheving og vekst. Bygningsmessige forhold setter grenser for vår evne til videre utvikling og omstilling.
Kontrakt med Tønsberg kommune om leie av lokaler til lærerutdanningen på Eik går ut 1.7.2001. Det er aktuelt å prolongere denne avtalen med 2 år. Vi håper dette blir siste gangen den avtalen forlenges.
Høgskolen i Vestfold gjentar på denne bakgrunn sin søknad om oppstartsbevilgning til samlokaliseringsprosjektet.
 
6.3.2 Idrettsbygg
I tillegg til samlokaliseringsprosjektet er det behov for å reise et eget idrettsbygg i nær tilknytning til høgskolens lokaler på Bakkenteigen. Idrettsfasiliteter til lærerutdanningen er dessverre ikke tatt inn i hovedprosjektet. Departementet forutsatte at idrettsbygg skulle behandles som eget prosjekt. Idrettsbygget på Eik er derfor holdt utenfor samlokaliseringsprosjektet.
Høgskolen går ut fra at det er mulig å benytte den leien vi betaler for leie av idrettsfasiliteter på Eik til leie av alternative fasiliteter i Borre. Høgskolen vil derfor i budsjettperioden videreføre et samarbeid med idrettens organisasjoner, Studentsamskipnaden i Vestfold, Vestfold fylkeskommune, Borre kommune og andre om reising av idrettsbygg samtidig med at hovedutbyggingen realiseres. De innledende forhandlinger er allerede ført med partene.
I en innledende fase av et slikt prosjekt, oppstår en del utgifter som ikke senere vil bli kapitalisert og omregnet til månedlig leie. Høgskolen søker derfor om tillatelse til igangsetting av en utredning av idrettsbygg i Borre og ber om kr. 500 000,- i planleggingsmidler som ikke naturlig vil dekkes av framtidig husleie for et slikt bygg.
 
6.4 Kostnadsoverslag
 
6.4.1 Studietilbud
Utdanning til sivilingeniør i fagområdet mikroteknologi
Forutsetninger:
Opptak av 20 studenter hver høst, første gang år 2002
Kostnadsoversikten er basert på en stipulert kostnad på Kr. 110.000,- pr. student i en stabil driftsfase. I etableringsåret påløper kostnader ut over det som svarer til halv budsjettvirkning av 20 studieplasser, primært pga at fagpersonale må tilsettes allerede i vårsemesteret, samt noen initialkostnader på utstyrsanskaffelser.
Nødvendig engangsinvestering for renrom (post 45) påløper i etableringsåret. Dette er investeringer med relativt kort nedskrivningstid, og det er lagt inn budsjett for økning av grunnbevilgningen til post 45. Driftskostnader for samme dekkes innenfor anslått kostnad pr. student. Kostnadsoverslaget er basert på en forutsetning om finansieringsbidrag fra eksterne parter.
|
Tiltak 1
|
Post
|
2002
|
2003
|
2004
|
|
Helårsekvivalenter
|
|
10
|
30
|
40
|
|
Ordinære driftskostnader
|
01
|
1.100.000
|
3.300.000
|
4.400.000
|
|
Etableringskostnader
|
01
|
900.000
|
|
|
|
Etablering av renrom
|
45
|
6.000.000
|
1.700.000
|
1.700.000
|
|
SUM
|
|
8.000.000
|
5.000.000
|
6.100.000
|
Masterstudium i helsefremmende og forebyggende arbeid
Forutsetninger:
Opptak av 20 studenter hver høst, første gang år 2002
Kostnadsoversikten er basert på en stipulert kostnad på Kr. 60.000,- pr. student i en stabil driftsfase. I etableringsåret påløper kostnader ut over det som svarer til halv budsjettvirkning av 20 studieplasser, primært pga at fagpersonale må tilsettes allerede i vårsemesteret.
|
Tiltak 2
|
Post
|
2002
|
2003
|
2004
|
|
Helårsekvivalenter
|
|
10
|
30
|
40
|
|
Ordinære driftskostnader
|
01
|
600.000
|
1.800.000
|
2.400.000
|
|
Etableringskostnader
|
01
|
400.000
|
|
|
|
SUM
|
|
1.000.000
|
1.800.000
|
2.400.000
|
 
6.4.3 Byggetiltak på kap 2445
1 - Startbevilgning - samlokaliseringsprosjektet
Høgskolen har ikke gjennomført kostnadsberegninger for dette tiltaket, men ber om startbevilgning ihht vanlig praksis for større byggeprosjekter.
2 - Idrettsbygg - planleggingsmidler
Høgskolen foreslår at det bevilges Kr. 500.000,- til utredning/planlegging av prosjektet.
 
6.5 Omstilling
Høgskolen i Vestfold er inne i en meget krevende omstillingsprosess. Vi peker her
spesielt på omlegging av ingeniørutdanningen til dataingeniørutdanning og etablering av studietilbud i mikroteknologi. Også utvikling og etablering av et høyere maritimt studium vil stille store krav til omstillingsevne, - personalmessig og organisatorisk - bl.a. ved samarbeid på tvers av avdelingsgrensene på Høgskolen, og med næringsliv og utdanningsinstitusjoner utenfor høgskolen.
Omstillingene medfører, dersom ikke det tilføres nye studieplasser, at studietilbud må legges ned og at høgskolen kompetanseprofil må legges om. Kostnaden ved å tilsette personale med kompetanse som høgskolen ikke har i dag, kan ikke dekkes ved umiddelbart ved å fristille personale som nå er ansatt ved høgskolen. Inntil videre trenger høgskolen ekstra midler for å gjennomføre en nødvendig omstilling av studietilbudet ved HVE. Vi registrerer at det i statsbudsjettet er avsatt midler til omstilling ved universiteter og høgskoler, men annonserer at dette er et kostnadselement som HVE må søke KUF om å få dekket ut over rammen.
Vi regner med at det i statsbudsjettet også i 2002 vil bli satt av særskilte midler til omstillingstiltak i universitets- og høgskolesektoren, men vi vil likevel markere behovet for omstillingsmidler utenfor rammen her.
Høgskolen i Vestfold søker om kr 2.0 mill i omstillingsmidler.
 
6.6 Studietilbud
Forslagene om etablering av nye studietilbud i tillegg til de som er omtalt over ved friske midler utenfor rammen, er motivert av følgende:
 | Fylle de oppgaver høgskolen har med hensyn til knutepunktfunksjoner og satsningsområder
|  | En målsetting om å skape robuste og profilerte fagmiljøer
|  | En målsetting om å gi våre studenter muligheter til utdanning ut på master-/sivil-, hovedfagsnivå ved HVE eller grunnlag for videre utdanningsløp på høyere nivå ved andre utdanningsinstitusjoner i Norge eller i utlandet.
|  | Regionens ønsker om studietilbud på høyere nivå |
På denne bakgrunn fremmes forslag om følgende tiltak utenfor rammen i prioritert rekkefølge:
 
6.6.1 Master/hovedfag i maritime fag
Utvikling av et hovedfag/masterstudium i maritime fag er forankret i KUFs skriv av 23. juni 1995 angående «Tilbakemelding om arbeidet med fagprofil ved de statlige høgskolene». Her skrives det under punktet om studienivå at «for høgskolenes vedkommende vil dessuten ansvar for å gi siviløkonom- og sivilingeniørutdanning, eller studietilbud på hovedfagsnivå kunne knyttes til knutepunktfunksjoner».
Med dette som bakteppe ble det i 2000 igangsatt et forprosjekt for å utrede høyere maritim utdanning. Arbeidsgruppen ledes av professor og dekan Harald Westhagen, og er bredt sammensatt - med deltakere fra Avdeling for samfunnsfag og Avdeling for realfag og ingeniør, samt representanter for de maritime næringer.
Høgskolen ser for seg en trinnvis innføring av et høyere maritimt studium. Første trinn er å utvikle de fagmoduler og de endringer i nåværende studietilbud som er nødvendig for å komme fram til et godkjent bachelor nivå. Dette utdanningsnivået anses som mer etterspurt i de maritime næringer enn masternivået. Den etterfølgende utvikling av masternivået vil derfor bli en faglig spissing mot områder vi kan bli virkelig gode på. Det blir lagt stor vekt på at studiet skal være unikt i Norge,- ved at det integrerer maritim grunnutdanning og erfaring med høyere teoretiske kunnskaper innen ledelse/organisasjon/administrasjon og/eller relevant teknologi på en bedre måte enn andre tilbud. Det blir videre lagt vekt på at dette skal være et internasjonalt tilbud med undervisning på engelsk,- i hvert fall på sikt.
Å utvikle og gjennomføre et slikt studium krever et samvirke internt ved HVE mellom avd MA, avd RI og SA. Men utover dette kan det også bli aktuelt å samarbeide med andre kompetansesentra, så vel i Norge som i utlandet.
Forprosjektet, som avsluttes i mars/april 2001, vil konkretisere nærmere studiets struktur og innhold, samarbeidsmuligheter, kompetanse- og ressursbehov, finansiering, samt tidsplan for innføring.
Med forbehold om tilstrekkelige ressurser er siktemålet mht. fremdrift å kunne tilby et godkjent bachelorstudium fra høsten 2002, og eventuelt et masterstudium fra høsten 2003.
Utrednings- og planarbeidet vil da kreve ressurser utover den ordinære driftsrammen for MA allerede fra og med 2001. Et grovt estimat for ressursbehovet i 2002 og videre år er som følger:
Forutsetninger:
Opptak av 20 studenter hver høst. Høsten 2002 studium fram mot Bachelornivå. Høsten 2003 studium på Masternivå. Etableringskostnadene fordeler seg derfor over flere år.
Kostnadsoversikten er basert på en stipulert kostnad på Kr. 110.000,- pr. student i en stabil driftsfase. I etableringsåret påløper kostnader ut over det som svarer til halv budsjettvirkning av 20 studieplasser, primært pga at fagpersonale må tilsettes allerede i vårsemesteret.
|
Tiltak 2
|
Post
|
2002
|
2003
|
2004
|
|
Helårsekvivalenter
|
|
20
|
30
|
40
|
|
Ordinære driftskostnader
|
01
|
1.200.000
|
3.300.000
|
4.400.000
|
|
Etableringskostnader
|
01
|
900.000
|
1.000.000
|
600.000
|
|
SUM
|
|
2.100.000
|
4.300.000
|
5.000.000
|
Utviklingen av et høyere maritimt studium krever en avklaring mht. hvordan sertifikatutdanningen skal inngå i høgskolestudiet i fremtiden,- ref. Berg-innstillingen og Mjøs-innstillingen.
Dette må ses i sammenheng med at det i relativt nær fremtid sannsynligvis vil være bare ett eller to maritime utdanningssentra på høgskolenivå i Norge. I Vestfold har vi alle de maritime utdanningsenheter som er nødvendig for å skape et maritimt utdanningssenter med stor tyngde. Å lykkes med dette er en forutsetning for at HVE skal bli oppfattet som et knutepunkt på området maritim drift. Derfor har HVE tatt initativet til et samarbeid med de andre maritime utdanningsenheter i fylket for å realisere "Vestfold maritime utdanningssenter". Hensikten er på den ene side å stå sterkere utad, og på den andre side å utnytte så vel investeringer som personell mer rasjonelt innad. Det siste er viktig ikke minst med tanke på de store investeringer som skolen allerede har gjort i simulatorer og laboratorier. Gruppen som arbeider med dette skal levere en foreløpig skisse innen utløpet av mars 2001.
Det faglige utviklingsarbeidet som gjøres for å etablere maritim utdanning på master/hovedfags-nivå vil også danne grunnlaget for arbeidet med å etablere yrkesfaglærerutdanning i maritime fag.
 
6.6.2 Studietilbud innenfor knutepunktfunksjonen «Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster»
Høgskolens knutepunkt "Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster" ble etablert høsten 1998, og høgskolestyret gjorde i februar 2001 vedtak om å samle virksomheten rundt knutepunktet i et "Senter for pedagogiske tekster og læreprosesser". Senteret er avdelingsovergripende, men har sin faglige og administrative forankring i Avdeling for lærerutdanning. Senteret er tiltenkt arbeidsoppgaver innenfor tre hovedområder; forskning, formidling/undervisning og utvikling av tradisjonelle og digitale læremidler. Høgskolen har gjennom flere avsluttede og igangværende doktorgradsprosjekter og en betydelig satsing av fou-midler bygd opp sin kompetanse på dette feltet. Høgskolestyret gjorde i sitt møte i februar vedtak om at det bør opprettes et professorat i tilknytning til senteret. Gjennom flere prosjekter har en etablert samarbeid med sentrale aktører som KUF v/Læringssenteret, Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, Den norske Forleggerforening og Forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanningen (ITU). Det har vært knyttet noe kurs og etterutdanningsvirksomhet til dette samarbeidet. Gjennom prosjektet "IKT og nye læreprosesser" har en også utviklet studietilbud rettet mot grunnutdanningen hvor kunnskap om digitale læremidler er sentralt. Det er imidlertid også behov for å videreformidle kunnskap og kompetanse om pedagogiske tekster innenfor skole, utdanning, næringsliv og i allmennheten mer generelt, både når det gjelder tradisjonelle og digitale læremidler, og høgskolen ønsker derfor å etablere flere viderutdanningstilbud knyttet til knutepunktet.
Høgskolen har allerede utviklet et 10-vektalls studietilbud i læremiddelkunnskap. Studiet er profilert både som et videreutdanningstilbud for lærere og for forlags- og medieansatte. Det er bygd opp av to femvekttallsenheter med profilering både mot trykte og digitale læremidler. Undervisningen vil delvis bli nettbasert. Fagplan for dette studiet er utarbeidet, og vil bli behandlet i høgskolestyret i mars 2001. Høgskolen har foreløpig ikke funnet plass til dette studiet innenfor måltallsrammen, og studiet vil derfor bli tilbudt eksternt gjennom Seksjon for kurs og oppdrag (SEKO) fra høsten 2001.
Avdeling LU arbeider med å videreutvikle dette studiet til et masterstudium i samarbeid med Lãrahõgskolan i Stockholm, Senter fõr didaktikk och design, hvor avdelingens professor II Staffan Selander har sin hovedarbeidsplass. Dette masterstudiet vil kunne rekruttere studenter fra flere fagområder, for eksempel språkfag, historiske fag, pedagogikk, sosiologi og mediekunnskap, og kandidatene vil være attraktive både innenfor skoleverket, forlags- og mediebedrifter, opplæringsavdelinger i næringslivet og ikke minst innenfor it-bransjen.
Høgskolen har gjennom arbeidet med knutepunktet utviklet et nært samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Den norske Forleggerforening. Dette samarbeidet ønsker partene å videreutvikle gjennom å etablere en forfatterskole for faglitterære forfattere. Norge har i mange år hatt et utdanningstilbud for skjønnlitterære forfattere ved Høgskolen i Telemark og ved Skriveakademiet i Bergen. Det er nå ønskelig å etablere en tilsvarende utdanning for dem skriver innenfor det faglitterære feltet. Den kompetansen som Høgskolen i Vestfold har utviklet innenfor knutepunktet og samarbeidet med faglitterære forfattere og forleggeres organisasjoner, gjør det naturlig å legge en slik utdanning til Høgskolen i Vestfold. Budsjettmessige konsekvenser:
2002:
|
20 studieplasser: Læremiddelkunnskap
|
10 vekttall
|
10 studieplasser: Forfatterstudium
|
20 vekttall
|
2003:
|
Videreføring Læremiddelkunnskap
|
10 vekttall
|
Videreføring Forfatterstudium
|
20 vekttall
|
Masterstudium i læremiddelkunnskap
|
20 vekttall
|
 
6.6.3 Nye studieplasser til «frittstående» studietilbud og utvidelse av to-årige til tre-årige kandidatutdanninger
Høgskolen i Vestfold arbeider aktivt for at opptakstallet til de teknologiske utdanningene kommer opp på det nivå som er fastsatt av KUF. Innen ingeniørutdanningen er søkernedgangen størst for de to-årige studiene, og mulighetene for å fylle studieplassene synes å være betinget av en gradvis omdisponering fra to-årige til tre-årige studier. Dette vil kreve flere studieplasser dersom totalt opptaksmål skal opprettholdes. Avd RI og avd MA må da «få tilbake» studieplasser som midlertidig er overført til andre avdelinger og som nå benyttes til å holde oppe frittstående studier og videreutdanningstilbud. Spesielt utsatt er avdeling for samfunnsfag, som ikke har en «beskyttet» studentbase i en flerårig profesjonsutdanning hvor opptakstallet fastsettes av departementet. De frie, universitetsorienterte studiene (sosiologi, historie, informatikk) vil, sammen med videreutdanningstilbudene, utgjøre det handlingsrom høgskolen har for å omdisponere studieplasser. Høgskolen vil be om at høgskolens samlede måltall økes slik at disse studietilbudene ikke må nedlegges som konsekvens av at høgskolen lykkes med å få opp igjen opptakstallet til de flereårige teknologiske utdanningene. Det er også sterke sentrale føringer (jfr. Mjøs-utvalgets innstilling) i retning av å utvide eksisterende to-årige utdanninger (for eksempel informatikkstudiet og høgskolekandidatstudiet i økonomi og administrasjon) til treårige studium. Høgskolen søker om ekstra studieplasser for å utvide vårt toårige informatikkstudium og høgskolekandidatstudiet i økonomi og administrasjon til treårige studium.
 
6.6.4 Grunnutdanning i radiografi
Høgskolen i Vestfold har mottatt en henvendelse fra Helseregion 2 om behov for radiografutdanning i helseregionen. Høgskolestyret behandlet spørsmålet om etablering av radiografutdanning ved HVE i møte 7. februar 2001. Styret fattet følgende vedtak i saken:
Arbeidet med å utforme søknad om etablering av radiografutdanning ved Høgskolen i Vestfold pågår. Høgskolen i Vestfold er kjent med at også Høgskolen i Buskerud arbeider med planer om etablering av radiografutdanning. Vi vil imidlertid påpeke at det i Oslo-området allerede finnes radiografutdanning. En rediografutdanning i Helseregion 2 må lokalisereres i større avstand til Oslo-regionen dersom en ønsket faglig spredningseffekt skal oppnås.
 
6.6.5 Studium i «Internasjonal forståelse og samarbeid»
Det er stort behov for utdanningstilbud som gir kompetanse i internasjonalt samarbeid og forståelse. Både for studenter som tar sikte på et framtidig arbeid i internasjonale organisasjoner eller en karriere i norsk arbeidsliv hvor slik kompetanse er av betydning (f.eks. i skoleverket), vil dette være er meget relevant utdanning som vi må ha ekstra studieplasser for å realisere. Det foreligger godkjent studieplan.
 
6.6.6 Tverrfaglig videreutdanning i rehabilitering/habilitering
Høgskolen i Vestfold deltar i et samarbeid om tverrfaglig etterutdanning i rehabilitering, etter invitasjon fra sosial- og helsedepartementet. Tiltaket har så langt blitt godt mottatt i regionen, men har samtidig avdekket behov for, og ønske om, et permanent videreutdanningstilbud innenfor samme fagområde. Høgskolen i Vestfold arbeider med å utvikle en fagplan for videreutdannings i rehabilitering/habilitering. Selv om behovet for studiet åpenbart er tilstede, er det grunn til å anta at statlig finansierte studieplasser er en forutsetning for tilstrekkelig oppslutning.
 
6.6.7 Luftfartsutdanning
Høgskolen i Vestfold vil være den høgskolen i landet som ut fra en totalvurdering har de beste forutsetningene for å tilby en statlig luftfartsutdanning, dersom denne blir en realitet. Høgskolen foreslår derfor at en slik utdanning legges til HVE. En forutsetter at de merutgiftene som vil følge med en slik utdanning dekkes utenfor rammen.
 
6.7 Kortsiktige behov for lokale
Av flere grunner er det blitt meget knapt om lokaler ved Høgskolen i Vestfold. Det er mangel på kontorplasser, undervisningsrom, fellesfunksjoner som kantine, bibliotek, datalaboratorier mm. Om vi ikke får til en løsning i 2001 melder vi med dette behov for ekstra midler til husleie i 2002. Årlig husleie foreløpig er anslått til kr 1.300.000, lønnskostnader til renhold kalkuleres til kr 125.000 og varme/elkraft kr 90.000, totalt 1 515 000 kr. Høgskolen vil ikke selv kunne dekke økning i husleie.
Tabell 6.1 Nåværende arealsituasjon i forhold til studenter og ansatte
|
Adresse på eiendommen
|
Avdeling
|
Brutto kvm
|
Studietilbud
|
Ant studenter
|
Ant stillinger (lærere og adm)
|
|
Raveien 197, Borre
|
Helsefag, Maritim utdanning, Realfag og ingeniør-utdanning,
Samfunnsfag
|
Sum 17.630
|
Alle tilbud ved de 4 avdelingene
|
Sum 1.528
|
Sum 198
|
Samtidig er det behov for ombygging/arealmessig utvidelse av kantine ved studiested Borre for å skape mer hensiktsmessige arbeidsforhold for de som arbeider i kantinen. STATSBYGG har kalkulert kostnadene til kr 700.000, hvilket forutsetter økning i husleiekontrakten på ca kr 60.000 pr år. Høgskolen vil ikke selv kunne dekke slik økning i husleie.
Videre arbeides med planer om utvidelse med et datalaboratorium ved avdeling for Lærerutdanning. Ulike alternativer er under utredning. Konklusjoner er ikke trukket, men kostnadene må dekkes ut over eksisterende bevilgning. Høgskolen vil ikke selv kunne dekke slik økning i husleie.
 
6.8 Studentprestordning
Høgskolen i Vestfold har i dag ingen studentprestordning. Vi arbeider med å få en ordning og søker om å få dekket utgiftene utenfor rammen.
 
6.9 Post 45 utenfor rammen
 
6.9.1 Kontorpaviljong
Vi viser til avsnitt 6.5 over hvor behov for mer arealer er forutsatt finansiert gjennom økt husleie. Alternativt kan samme behov finansieres ved investeringsmidler på post 45. Derfor føres tiltaket også opp her.
Høgskolen i Vestfold har betydelige plass-/kapasitetsproblemer i påvente av samlokalisering av høgskolen. Det er mangel på kontorplasser, undervisningsrom, fellesfunksjoner som kantine, bibliotek og datalaboratorier. Det arbeides for å leie/kjøpe en kontor- og undervisningspaviljong på brutto ca 975 m2 med plass til 25 kontorer, 2 klasserom og 2 datalabber, hvor årlig husleie foreløpig er anslått til kr 1.300.000, lønnskostnader renhold kalkuleres til kr 125.000 og varme/elkraft kr 90.000. Plassering: ved studiested Borre. Hva inventar/utstyr til kontorpaviljongen angår, er det allerede søkt til KUF om midler i skriv av 14.02.2000, ref 1999/10145 - 116, til deler av paviljongen, totalt kr 2,1 mill. I tillegg til dette kommer behov for midler til ytterligere 1 klasserom og 1 datalab (1,3 mill). Totalt utgjør søknaden om midler til utstyr til kontor- og undervisningspaviljong 3,4 mill kr. Om vi ikke får til en løsning i 2001, melder vi med dette behov for ekstra midler til husleie og drift i 2002 (jmf pkt 6.5).
 
6.9.2 Ombygging
Høgskolen i Vestfold har i dag en lite brukervennlig plassering av sin informasjonsskranke ved studiested Borre. Høgskolen har en informasjonsskranke, Studentsamskipnaden en annen. Høgskolen og SIV ønsker i samarbeid lage et "servicetorg" der informasjon / sentralbord og første brukermottak blir samlet for å kunne gi brukerne svar på størsteparten av sine spørsmål, dette for å gi studentene / kundene en totalt sett bedre service. Det er nødvendig at et slikt servicetorg har en sentral plassering i bygget, lett tilgjengelig og iøynefallende for studenter og besøkende.
En arbeidsgruppe leverte 1. desember 2001 en utredning om etablering av servicetorg til høgskoledirektøren. Det er forutsatt servicetorg-funksjoner både ved studiested Borre og Eik. Investeringsbehovet er kalkulert til kr 920 000.-
Behov for ombygging/arealmessig utvidelse av kantine ved studiested Borre for å skape mer hensiktsmessige arbeidsforhold for de som arbeider i kantinen er omtalt foran, jfr. pkt 6.5 foran. Dersom det ikke kan gis økt bevilgning til husleie, søkes alternativt om kr 700.000 til ombyggingen. .

For planene om utvidelse med et datalaboratorium
ved avdeling for Lærerutdanning må det som alternativ til
husleieøkning skaffes investeringsmidler, jfr pkt 6.5 foran. Utredningene
er ikke kommet så langt at kostnadene kan anslås her.
 
6.9.3 IKT-utstyr
Investeringer / videreutvikling av høgskolens IKT-systemer må foregå i kontrollerte former ved årlige investeringer. IT-investeringene må være helhetlig og ta hensyn til at driftskostnadene holdes på et akseptabelt nivå. Det er viktig at det avsettes faste årvisse beløp til IKT-formål i høgskolens budsjetter. Beløpene bør være forutsigbare, slik at planleggingen av investeringer og oppgraderinger innen IKT-området kan bli best mulig. IT-utvalget mener at en årlig institusjonsavsetning på 2% av høgskolens driftsramme til generelle datarom, ansattemaskiner, generell programvare og til investeringer i nettverksadministrasjon og infrastruktur vil kunne opprettholde et riktig og forsvarlig nivå på IT-satsingen ved høgskolen. Forslagene følger opp en videreføring av strategien med investering i infrastruktur og hjelpemidler for rasjonell drift av nettverket.
Undervisningen stiller stadig større krav til hvilke datatjenester studentene må tilbys av Høgskolen. Studentene tilbys tilnærmet de samme basistjenestene som de ansatte har. Dvs personlig innlogging, sikkerhetskopiering av hjemmekatalog, e-post og selvsagt internettilgang. Et slikt system for studenter krever betydelige investeringer og stiller store krav til systemadministrasjon, men vil også gi bedre kontroll med hva den enkelte foretar seg på høgskolens datautstyr. Mengden av data som lagres på høgskolens servere øker raskt, og investering i digitale lagringsenheter, backup-systemer , servere med større kapasitet og årlige utskiftinger av utstyr på den enkeltes arbeidsplass er nødvendig. Mange lærere og administrasjonen bruker tunge applikasjoner i det daglige arbeidet og har behov for maskiner med egnet kapasitet.

For å ha en moderne og IT-basert undervisning, er det nødvendig med en relativ høy utskiftingstakt på IT-utstyr. Dette gjelder både i tekniske laboratorier, hos ansatte og i undervisningen.
 
6.10 Post 45 - Avdelingenes prioriteringer utenfor rammen
Til orientering vedlegges tilmeldte investeringsbehov fra avdelingene.
 
6.10.1 Avdeling for helsefag
|
Tiltak
|
Beløp
|
|
1 .Fornying/utskifting av PC utstyr-
8 maskiner
|
160000
|
|
2. Utstyr til 5 nye kontorplasser/vikarplasser
Pc-er, pulter, stoler, lamper, telefoner og lignende
|
150000
|
|
3. Utskifting av utstyr i øvingslaboratorium.
|
100000
|
|
4. Utskifting av kopieringsmaskin
fagpersonale
|
60000
|
|
5.Videokonferanseutstyr
|
200000
|
|
Sum total
|
670000
|
Følgende liste er i prioritert rekkefølge, men må allikevel ses i sammenheng. Utskifting av Pc-er er en nødvendighet hvert år og vil følgelig alltid være prioritert øverst. De andre punktene er like viktige i og med at slitasje alltid er tilstede. Nye kontorplasser er nødvendig, og med en så stor vikarmasse som avdelingen har er vi nødt til å etablere et vikarkontor med flere plasser. Utstyret til disse vil være en investering i 2002 og ikke komme inn igjen på noen år slik det ser ut nå. Øvingslaboratoriet vårt er nytt, men ikke desto mindre er det svært viktig å legge inn investeringer for utskifting av diverse utstyr som det er en formidabel slitasje på. Det er snakk om øvingsutstyr for praktisk sykepleie. Det vi er opptatt av er at vi mestrer å opprettholde jevnlig vårt utstyr slik at vi ikke kommer i en situasjon hvor det må veldig store summer til for å oppgradere. Dette er for oss god strategisk økonomisk tenkning. Videokonferanseutstyr er en måte å redusere timelærer/annet undervisningspersonalkostnader på. Dette vil vi kunne ha stor nytte av spesielt innen videreutdanningene i anestesi, operasjon og intensiv i første omgang.
 
6.10.2 Avdeling for lærerutdanning
|
1.
|
IT - utstyr i undervisningen
Et behov som er påtrengende i den daglige drift, er moderniseringen av undervisningen ved hjelp av ny teknologi (IKT) som f.eks videokanoner
|
280.000
|
|
2.
|
IT - utstyr til ansatte
Oppgradering av PC-er til ansatte, beregnet etter utskiftning hvert 5.år, Cd-brennere, scannere m.m
|
500.000
|
|
3.
|
Ny studentdatalab
Med økt satsing på IKT i lærerutdanningen, er det viktig at vi har nok PC`er til rådighet for studentene.
|
440.000
|
|
4.
|
Undervisningsutstyr til faggruppene
Nødvendig fornying og vedlikehold av undervisningsutstyret i førskole- og allmennlærerutdanningen.
|
600.000
|
|
5.
|
AV-utstyr
Oppgradering av AV-utstyr som kameraer, minidiskspillere, konferanseutstyr, mobile TV- og videosett m.m.
|
200.000
|
|
6.
|
Modernisering av undervisnings- og oppholdsrom
Enkelte rom trenger oppgradering av alt fra tavler til gardiner.
|
500.000
|
 
6.10.3 Avdeling for maritim utdanning
1 - 10 stk. Polaris Panorama studentstasjoner og 1 stk. Polaris Panorama instruktørstasjon (pris innhentet i 2000)
kr. 972.000.
Nautisk instrumentlaboratorium er i meget dårlig forfatning. Eksisterende instrumenter forutsettes kablet og montert i nye konsoller i løpet av 2001. Det planlegges å etablere 11 nye studentstasjoner og 1 instruktørstasjon - utstyrt med Polaris Panorama (programvare for instrumentsimulator). I instrumentlaboratoriet vil studentene kunne trene på instrumentbruk før de får øvinger på brosimulatoren. Dette vil gi bedre kvalitet i opplæringen, og frigjøre kapasitet på brosimulatoren, noe som igjen betyr at den eksterne inntektsgivende aktiviteten her kan økes.
2 - Sammenkobling bro- og maskinsimulator (pris innhentet i 2000)
kr. 116.000
Eksterne kunder (rederier) som ønsker å trene bro- og maskinbesetningen samtidig, etterspør muligheten av å kjøre bro- og maskinromsimulatoren som èn enhet. For å få til dette, må det gjøres en kobling mellom Polaris og PPT-2000.
I dagens budsjettfordelingsmodell er det ikke tatt høyde for løpende vedlikehold og utskifting av IT-ustyr innenfor driftsrammen. Avdeling for maritim utdanning har følgende behov for vedlikehold og oppgradering av IT-utstyr i 2002:
3 - IT-utstyr samlet til undervisning
kr. 600.000:
4 - Laboratorium og kursrom C 134: 10 stk. Pcer é kr. 20.000
kr. 200.000.
Eksisterende maskiner er gamle, og C134 er et svært nyttig rom for Avdeling for maritim utdanning og HVE, - både for eksterne og interne kurs.
5 - Styringslab tunglab C175 6 stk. Pcer á kr. 20.000
kr. 120.000
4 av disse settes på trillebord, og kan benyttes både på C175 og på C176 (elektrolab). 2 Pcer skal stå fast på styringsrommet for maskinromslab.
6 - Rom C1054 tilknyttet maskinromsimulator 4 stk. Pcer á kr. 20.000
kr. 80.000
Eksisterende PC-er er fra 1992, og tar bare programvare på diskett. Ny programvare for CBT vil gi bedre læringskvalitet og sparte timeressurser.
7 - DP-utstyr - prisanslag (i første omgang)
kr. 200.000.
Det er ønske om å investere i utstyr for dynamisk posisjonering på brosimulatoren, for å gi et opplæringstilbud studentene etterspør.
IT-utstyr for personalet
kr. 190.000:
7 stk. PC'er á kr. 20.000 med tilleggsutstyr kr. 140.000
Det er tatt høyde for at ansatte trenger utskifting av PC hvert 5. år
Tilleggsutstyr (skrivere, digitalt kamera, diverse) kr. 50.000
 
6.10.4 Avdeling for realfag og ingeniørutdanning
Avd. RI er en utstyrsintensiv avdeling som krever en fortløpende oppdatering av moderne kostnadskrevende teknologisk utstyr, dvs. investeringer til utstyr og til vedlikehold. Spesielt kreves det utstyr i forbindelse med opprettelsen av datalinjen f.o.m. 1998 og utstyr i forbindelse med opprettelsen av påbyggingsåret i mikroteknologi f.o.m 2001. Mikroteknologisatsingen krever både nyinvesteringer og at eldre utstyr bli oppgradert.
I avdelingsstyrets behandling av budsjett 2001 ble følgende liste satt opp i prioritert rekkefølge:
| |
Prioritert liste post 45 avd. RI for
2001
|
|
|
Pri
|
Beskrivelse
|
Prisanslag
|
|
1
|
Utskifting av datautstyr på
2 tekniske laboratorier elektronikk
|
200.000
|
|
2
|
IKT-lab for datalinjen for å
lære å bygge opp, drifte og utvikle nettverk
|
200.000
|
|
3
|
Oppgradering av elektronmikroskopet
|
450.000
|
|
4
|
Mikroteknologi-laboratorium med datamaskiner,
spesialskop og spes utstyr
|
995.000
|
|
5
|
Utskifting av datamaskiner til ansatte
- 15 stk.
|
300.000
|
| |
Kraftige datamaskiner til å
dekke undervisningen på datalinjen
|
220.000
|
| |
Utstyr for utv av undervannsteknologi
(samarb. NTNU og regionalt næringsliv)
|
105.000
|
| |
Utskifting av defekt utstyr på
etse lab og utbedring av ventilasjon
|
60.000
|
| |
Utstyr til undervisningen i mekatronikk
/ kybernetikk / robotteknikk
|
50.000
|
| |
Datautstyr for sanntidsprogrammering
|
140.000
|
| |
Labutstyr for undervisningen i fiberoptikk
og telekommunikasjon
|
123.000
|
| |
Utstyr for mikrosystemer
|
40.000
|
| |
Visualiseringsutstyr for undervannsteknologi
|
51.000
|
| |
ESHED robotsystem med visuelt målesystem
|
200.000
|
| |
Robotteknikk / hovedprosjekt
|
40.000
|
| |
Oppgradering av teknisk programvare
|
80.000
|
| |
Videoredigeringsutstyr for undervisning
innen multimedia i samarbeid med SA
|
115.000
|
| |
Komplettering elektro-maskinlab pga
høyere studenttall, FoU-prosjekter med mer
|
87.000
|
| |
Oppdatering av måleteknisk lab
(hardware/software)
|
100.000
|
| |
Fornying av måleutstyr o.l.
på elektronikk-lab'er
|
90.000
|
| |
Utskifting av defekt utstyr på
automasjonslab (Coriollis-måler)
|
45.000
|
| |
Utbygging av høgspenningslab
for skipsanlegg
|
150.000
|
| |
Utviklingssenter - prototypeverksted
i samarbeid med lokal industri
|
75.000
|
| |
Sum
|
3.916.000
|
Begrunnelse for forslaget:
Utskifting av datautstyr på 2 tekniske laboratorier elektronikk. Datautsyret ved de tekniske laboratoriene er ikke blitt oppgradert på mange år og må skiftes ut. Fellesbruk gjelder også datalinjen. Kr 200 000,-.
IKT-lab for datalinjen for å lære å bygge opp, drifte og utvikle nettverk Ved datalinjen og ved informatikkstudiet på avd SA er det behov for at studentene får et eget laboratorium der de kan bygge opp, drifte og utvikle nettverk. Det er utstrakt samarbeid mellom avdelingene RI og SA innen dette fagområdet. Kr 200 000,- .
Oppgradering av elektronmikroskopet (SEM - Scanning Electron Microscope). Avdelingens elektonmikroskop skulle etter avtalen med Phillips vært oppgradert i 2000. Avdelingen har oppdragsvirksomhet og undervisning tilknyttet utstyret. Det er planlagt et Leonardo-prosjekt bla sammen med Zeiss-Gøttingen innen mikroskopi for 2002 og et NordPlus -samarbeid innen aluminiumsteknologi for 2002. SEM vil bli benyttet i begge prosjektene. Innen avdelingens mikroteknologisatsing er det også viktig å benytte SEM til karakterisering av materialer. Kr 450 000,-.
Mikroteknologi-laboratorium med datamaskiner, spesialskop og spes utstyr. Innen avdelingens satsing på mikroteknologi må studentene få tilgang til spesialutstyr. Noe av dette planlegges kjøpt inn ved avdelingen for å kunne starte opp påbyggingsåret innen mikroteknologi. Kr 995 000,-.
Utskifting av datamaskiner til ansatte - 15 stk. Utskifting av datamaskiner til de ansatte sees på som en nødvendighet - det er mange ansatte som pr i dag ikke har datamaskiner som kan benyttes til høgskolens valgte "plattform". Kr 300 000,-.
 
6.10.5 Avdeling for samfunnsfag
I SA er det i hovedsak informatikk som krever investeringer/utstyr/vedlikehold, i tillegg til ansattets behov for kontorer og inventar/PC'er. Det fremmes slikt forslag:
1. Datalab til undervisning i nettverk og datakommunikasjon
Dette er et 5 vekttalls fag som inngår både i høgskolekandidatstudiet i informatikk (SA) og i dataingeniørstudiet (RI). Dagens situasjon er at datlab til bruk i undervisning i faget er fordelt på 2 rom (C225 og C258). Dette er svært uhensiktsmessig og svært kostnadskrevende. Datalabben må flyttes til ett rom som er stort nok til formålet og maskiner mv. må opprustes etter anvisning fra faglærer.
2. Felles multimedia-arbeidsplass for ansatte i SA
Det er opprettet nettsted for alle studietilbudene i avdelingen. Avdelingen er i ferd med å bygge inn elementer av nettstøttet undervisning i alle sine studier og det er et mål å videreutvikle bruk av nettet som et hjelpemiddel i undervisningen. På bakgrunn av dette etableres det en felles multimedia arbeidsplass på kopirommet med PC, scanner og fargeprinter. Det må kables til denne arbeidsplassen.
Avdelingens satsning på multimedia og nettbasert undervisning medfører et behov for anskaffelse av et digitalt videokamera og et digitalt kamera.
Tiltaket er kalkulert med kr 80 000.
3. Utsikfting av PC'er og printer til ansatte
For å opprettholde en tilfredsstillende standard på ansattes PC'er må det skiftes ut noen hvert år. IT-leder har tidligere anbefalt en utskifting av 5 maskiner pr år i SA. Kontorsjefen følger opp forslaget fra IT-leder, men observerer også at vi ligger etter med utskifting og foreslår anskaffet 9 PC'er til ansatt i 2002 (1/5 av tilsatte), samt utskifting av 2 laserprintere. Kostnadene anslås til kr 170 000, men foreslås budsjettert av IT-leder.
4. Nye kontorer og arbeidsplasser for studentene
Avdelingen har behov for flere kontorarbeidsplasser. Studentenes arbeidsforhold bør også vurderes (tilgang til bygningen, PC'er for skriving av prosjektoppgaver, plassering av øvingslab for IKT-studentene mm). Et utredingsarbeid planlegges igangsatt. Avdelingen vil gi sin støtte til dette. Mht. studentenes tilgang til bygningen bør det tilstrebes en løsning med mangnetkort.
5. Utskifting av PC'er på datalab
Ved studiested Borre er det vanlig å fornye PC-ene på en generelle datalabb hvert år. Det forutsettes at dette også skjer i 2002, slik at standarden på høgskolens generelle datalabber opprettholdes. Kontorsjefen foreslås at de utrangerte PC-ene flyttes til bomberommet som fungerer som øvingslab for studentene på høgskolekandidatstudium i informatikk.
6. Anskaffelse av CD-brennere på datalab B202 og B126
På datalab B126 er det foretatt utskifting av PC'er for et par år siden. Maskinene er gode. På den tiden var det imidlertid ikke vanlig med CD-brennere på hver PC og det ble kun anskaffet 2 CD-brennere til hele labben. SA foreslår at det blir anskaffes CD-brennere til alle PC'ene. Kostnadene anslås til kr 100 000
7. Nytt multimediautstyr og videokanon med tilhørende utstyr i på B220
Videokanon og PC på B220 er ikke lenger tilfredsstillende og foreslås skiftet ut med nytt tidsmessig multimediautstyr, ny videokanon og PC.
8. Multimediautstyr og videokanon i 60 auditorium
Videokanon med PC, videoutstyr og bord etc. er standard utstyr i alle store auditorier i Borre. Det er i tillegg anskaffet slikt utstyr i et par 60-auditorier. SA foreslås slikt utstyr i ytterligere et 60-auditorium i Borre i 2002.      |