Forslag til statsbudsjett 2002 fra Høgskolen i Vestfold

Forrige sideForsideInnholdNeste side

5. BUDSJETTFORSLAG FOR 2002

5.1 Tallbudsjettforslaget for 2002

InnholdToppen av siden

5.1.1 Realistisk budsjettering
Ved reduksjon eller styrking av høgskolens budsjett gis det mange mulige og realistiske scenarier. På institusjonsnivå vil enkelte kostnader være faste, som for eksempel husleie, mens endringer i avdelingsrammer kan gjennomføres proporsjonalt. Alternativt kan budsjettmidlene fordeles gjennom en strategisk prioritering, som kan resultere i omfordeling mellom avdelinger. Slike beslutninger er ofte vanskelige fordi konsekvensene ikke er sammenlignbare, og det fordres derfor meget dyptgående analyser. Premissene for slike endringer kan også være situasjonsbetingede.
I Rundskriv F-56-00 ber departementet om en særskilt redegjørelse for konsekvensene og hvilke tiltak institusjonen vil iverksette dersom budsjettrammen (driftsbudsjettet) får en realnedgang på 2-4% i 2002. Tilsvarende bes institusjonene opplyse om hva de vil prioritere dersom budsjettrammen får en realøkning på 2-3%.

Konsekvenser av og tiltak ved realnedgang på 2-4 %.
Av en samlet netto statsbevilgning på 185,4 mill kroner anses ca 47,5 mill kroner bundet til utgifter til husleie og bygningers drift mv. Tiltak og formål hvor kostnadene er låst i mindre grad, har da en ramme på ca 138 mill kroner. For å oppnå en samlet innsparing på 2-4% må denne rammen reduseres med ca 3,7 - 7,4 mill kroner.
Dersom høgskolen får en realnedgang i budsjettrammen på 3,7 - 7,4 mill kroner samtidig som studentmåltallet står fast, står høgskolen overfor følgende utfordringer:

    Det må vurderes å legge ned studietilbud som er dyre i drift og overføre studieplasser til andre studietilbud som kan drives med lavere kostnader pr student. Høgskolen har ingen plan for hvilke av høgskolens studietilbud som eventuelt må kuttes i en slik situasjon.

    Personalkostnadene må reduseres. Det må innføres ansettelsesstopp, slik at ledige stillinger ikke blir besatt. Det må innføres førtidspensjonering. Det kan bli nødvendig å si opp både administrativt og faglig personale. Reduksjon av administrativt personale vil resultere i økt arbeidspress, som kan føre til økt sykefravær blant de ansatte. Dette igjen vil resultere i at mange administrative oppgaver ikke blir utført verken tidsnok eller på en tilfredsstillende måte. Reduksjon av faglig personale vil føre til at undervisningstilbud til studenter må reduseres tilsvarende. Dette vil naturligvis påvirke studiekvaliteten, både den teoretiske og praktiske delen, og på sikt redusere høgskolens stilling som en seriøs studieinstitusjon.

    Øvrige driftskostnader må også reduseres på alle områder. Avdelinger har allerede for lave driftskostnader i forhold til personalkostnader. Ytterligere reduksjon vil medføre enda større ubalanse. Faglig oppdatering, deltagelse på kurs og seminarer må reduseres, slik at muligheter for kompetanseheving blir små. En del interne omstillingsprosjekter må stoppes opp.

    Fellestiltak og strategiske satsninger må reduseres. Faglig og administrativt utviklingsarbeid vil måtte begrenses.

    Høgskolen må, for å redusere skadevirkningene mest mulig, kompensere for kuttet i statsbevilgningen med ekspansjon i eksternt finansiert virksomhet. Det må derfor gjennomføres en reduksjon i undervisningsarbeid til egne studenter og en reduksjon i FoU-innsatsen, til fordel for eksternt finansiert kurs- og oppdragsvirksomhet som kan gi inntjening for høgskolen. På den måten kan en kanskje helt eller delvis unngå oppsigelser av personalet.

Dersom et eventuelt kutt i budsjettrammen kommer som en konsekvens av reduksjon i studentmåltallet, må tilsvarende tiltak gjennomføres. I og med at en del innsparingstiltak ikke kan gjennomføres med umiddelbar effekt (det gjelder f.eks. nedbemanning), så må det tas betydelige innsparinger på poster hvor en kan få effekt umiddelbart.
Høgskolen ønsker ikke å presentere et mer detaljert tallfestet oppsett over fordeling av kutt på underposter eller avdelinger, da et slikt oppsett måtte baseres på forutsetninger som i dag ikke er klargjort.

Prioriteringer dersom budsjettrammen får en realøkning på 2-3 %
Dersom budsjettrammen får en realøkning på 2-3 % (3,7 - 5,6 mill kroner) samtidig som studentmåltallet står fast, vil høgskolen prioritere tiltak som er prioriterte i langsiktig plan, og som krever utvidet budsjettramme for å bli realisert:

    Arbeide for bedret studiekvalitet, læringsmiljø og studentvelferd for på den måten å bedre gjennomstrømmingen.

    Sette i verk bygningsmessige tiltak for gi ansatte og studenter bedre arbeidsvilkår og bedre de fysiske rammevilkårene for et godt læringsmiljø.

    Styrke gjennomføringen av omstillinger i tråd med strategiske føringer i høgskolens langsiktige plan.

    Arbeide for å styrke høgskolen på de fagområder hvor vi har fått tildelt knutepunktfunksjoner i Norgesnettet og til andre strategiske satsninger.

    Øke omfanget av og kvaliteten innen FoU-arbeidet.

    Planlegge gode og funksjonelle lokaler og anlegg for en samlokalisert høgskole i Borre. HVE skal i forbindelse med byggeprosjektene organisere brukermedvirkning, slik at mulighetene for organisasjonsutvikling ivaretas.

    Øke omfanget av og bedre kvaliteten i det internasjonale samarbeidet.

    Videreutvikle samarbeidet med offentlige organer og med næringslivet i regionen for å bidra til kompetansebasert regional utvikling.

Høgskolen ønsker ikke å gi et mer detaljert tallfestet oppsett over hvordan en eventuell realøkning skal fordeles på enkelttiltak, underposter og avdelinger.
Det er ikke gjort endelige utredninger for strategisk begrunnede omfordelinger på institusjonsnivå. Her vises primært hvorledes en proporsjonal endring kan gjennomføres, men samtidig vil de enkelte avdelingers prioriteringer gi grunnlag for mer radikale beslutninger dersom dette blir nødvendig.

InnholdToppen av siden

5.1.2 Tallbudsjettet
For spesifikasjon av tallbudsjettforslaget (utgifter og inntekter ) vises til Del 7, tabell 8.2.1 og 8.2.3. Når det gjelder utgiftsnivået, har HVE ikke inkludert midlene til rekrutteringsstillingene i totaltallene for kapittel 0274.

Post 45 innenfor rammen

Høgskolen legger til grunn en ramme på 4.295.000 kroner tilsvarende endelig tidelingsbrev for 2001. Undervisningen og annen aktivitet ved høgskolen stiller stadig større krav til datatjenester og digital lagringskapasitet, samt økende behov for båndbredde i nettverket. For å imøtekomme lagringsbehovet sentraliseres servere (filtjenere) rundt enheter med stor kapasitet. Grunninvesteringen er tenkt finansiert over post 45 for år 2002. Ved HVE er det ni generelle datarom. For å opprettholde en god standard og et godt undervisningstilbud, må vi skifte ut to datarom årlig. Utskiftede datamaskiner benyttes til studentarbeidsplasser og på spesiallaboratorier. I tillegg skiftes utstyr som skrivere og scannere etc.
Mye av kablingen ved høgskolen er fortsatt av gammel teknologi. De fleste kontorene, spesiallaboratorier, de fleste auditorier, osv. er av gammel teknologi og ved årlige fornyelser av nettverkskablingen er det mulig å oppnå god nettverksforbindelse / båndbredde. Årlige investeringer / oppgraderinger i nettverksfordelere (switcher) er også påkrevet.
Videre er det nødvendig med investeringer i utstyr til ansatte, økning av tilgang på AV-utstyr på auditorier fordi dette benyttes stadig oftere som hjelpemiddel i undervisningen.
Rammen planlegges disponert til følgende tiltak:

Tiltak

Avdeling

Beløp

     

Generelle datarom Borre/Eik

Felles

1.000.000

Oppgradering/innkjøp servere, digital lagring, backup osv.

Felles, alle avd. + FA

600.000

Infrastruktur nettverk

Felles, alle avd. + FA

500.000

IKT-utstyr (ansatte, auditorier, spesialrom, osv.)

Felles, alle avd. + FA

1.000.000

IKT-fellesutstyr og infrastruktur

 

3.100.000

Undervisnings- og FoU-utstyr

Felles, alle avd.+FA

1.195.000

Totalt

 

4.295.000

Dette budsjettforslaget tar utgangspunkt i styrets disponering av tildelt bevilgning på post 45 for 2001. I løpet av 1. halvår 2001 skal prinsipper for fordeling av investeringsmidler vurderes i forbindelse med at gjeldende budsjettfordelingsmodell skal gjennomgås. Dette kan resultere i en annen disponeringsplan enn den som er skissert ovenfor.

InnholdToppen av siden

5.2 Undervisning
Tabellen nedenfor viser de forutsetninger om måltallsutvikling som ble lagt til grunn for styrets budsjettvedtak for 2001 i desember 2000. Denne er basert på måltallsforutsetningene i foreløpig tildelingsbrev. Tallene for år 2001 er lagt til grunn for intern budsjettfordeling. Prognosene for 2002 la til grunn at inndragning av studieplasser i førskole- og ingeniørutdanningen skulle videreføres, og at opptaksmålene for profesjonsstudiene oppfylles, kombinert med en erfaringsbasert frafallsprosent.

    Avd.

    Snitt 2000
    (registrert)

    V
    2001

    H 2001

    Snitt 2001

    V
    2002

    H 2002

    Snitt 2002

    HE

    442,5

    468

    470

    469

    478

    460

    469

    LU

    1224,5

    1163

    1107

    1135

    1104

    1146

    1130

    MA

    224

    229

    265

    247

    224

    224

    268

    RI

    412

    404

    410

    407

    395

    388

    415

    SA

    404

    391

    420

    405,5

    391

    420

    384

    SUM

    2707

    2655

    2672

    2663,5

    2592

    2638

    2615

    KUF

    2644,5

    2642

    2612

    2627

    2612

    2582

    2597

    Avvik

    62,5

    13

    60

    36,5

    -20

    56

    18

I det endelige tildelingsbrev er en del av disse forutsetningene endret. Samtidig viser en foreløpig opptelling at studenttallet pr. 01.03.01 vil bli en del lavere enn antatt, og at opptaksmålene for høsten 2001 må økes i forhold til budsjettforutsetningene. I styremøte 14.mars vil høgskoledirektøren fremme forslag om budsjettrevisjon, basert på følgende måltallskorreksjoner:

Den korte tid mellom mottakelse av endelig tildelingsbrev og sluttføring av dette dokument, har ikke tillatt noen inngående analyse av måltallsutviklingen videre fremover. Det ligger imidlertid implisitt i høgskoledirektørens forslag for 2001 at økningen i studenttall for avd. SA skal videreføres neste år. Utviklingen på avd. RI vil avhenge sterkt av om planene for satsingsområdet "Mikrosystemteknologi" blir realisert. Det er også knyttet stor usikkerhet til realkompetansereformens konsekvenser for søkertilgangen til de øvrige tilbudene.

Med grunnlag i de etablerte studie- og fagutvalg, jfr. pkt. 3.2.4, vil studiekvalitetsarbeidet fortsette i 2001 og 2002. Det vil bli gitt løpende tilbud i høgskolepedagogikk til de av høgskolens tilsatte som ikke har slik utdanning. Det er stor bevissthet på at den utvikling som skjer i retning av nettbasert støtteundervisning, ikke ensidig fokuserer på de nye tekniske hjelpemidler, men at også det pedagogiske element blir godt ivaretatt. Av konkrete utviklingstiltak ved de enkelte avdelinger nevnes:

Avdeling for helsefag
Avdelingen arbeider i tråd med Handlingsplan for Helsepersonell og har trappet opp opptaket av sykepleierstudenter til 140 pr. år.
Regionens behov for helsepersonell er også bakgrunnen for at nåværende videreutdanningstilbud opprettholdes. I tillegg er det behov for å utvide tilbudet i tråd med våre langsiktige planer (veilederutdanning for helsepersonell, tverrfaglig videreutdanning i rehabilitering, jordmorutdanning i samarbeid med Høgskolen i Akershus). Likeledes planlegges igangsetting (dersom KUF godkjenner) av Masterutdanning i Helsefremmende og forebyggende arbeid sammen med Høgskolen i Akershus fra høsten 2002.

Avdelingen og høgskolen konstaterer helseinstitusjonenes ansvar for praksisdelen av sykepleierutdanningen ikke er klart nok definert i dagens helselovgivning. Dette medfører at det brukes uforholdsmessig mye ressurser på å få praksisplasser stilt til disposisjon og tilrettelagt av de ansvarlige for produksjon av helsetjenester i og utenfor institusjon. Når det nå skal vedtas ny lov om spesialisthelsetjenester med bakgrunn i statlig overtakelse av sykehusene, må institusjonseier ansvars for praksisdelen av helsefagutdanningene formuleres meget klart i lovteksten. Dette vil høgskolen ta opp i egen høringsuttalelse. Det er behov for presisering av samme forhold også i lov om kommunehelsetjenesten.

Avdeling for lærerutdanning
En hovedutfordring for avdelingen er å kvalitetsutvikle utdanningstilbudene, for å sikre en god tilgang av studenter i årene som kommer.

Avdelingen har i dag to viktige forsøk knyttet til sine utdanningstilbud: "IKT og nye læreprosesser" med en førsteklasse på førskolelærerstudiet og en førsteklasse på allmennlærerstudiet. Det andre forsøket er knyttet til bruk av praksisskoler/barnehager og ikke individuelle øvingslærere, når studentene er ute i praksis. Dette forsøket har også studenter fra både førskolelærer- og allmennlærerstudiet. Begge forsøkene ble igangsatt høstsemesteret 2000.

Erfaringene fra forsøkene er i hovedsak svært positive. Det er en stor utfordring for avdelingen å videreutvikle den erfaring og kompetanse som erverves gjennom denne forsøksvirksomheten.

Organisering av undervisningen henger nøye sammen med muligheten til å tilby temabasert undervisning, undervisning med stor grad av tverrfaglighet og prosjektarbeid som metode. Søkelys på nye læreprosesser vil medføre en reduksjon av tradisjonell frontalundervisning til fordel for mer varierte undervisningsformer og ikke minst mer tid til dialog og veiledning av enkeltstudenter i deres læreprosess. Skal vi lykkes i dette, må vi legge til rette for at lærere kan arbeide i et forpliktende samarbeid i team.

Avdelingen planlegger en utvidelse av disse forsøkene. Vi ønsker å tilby alle førsteårsstudenter et nytt studietilbud fra og med høstsemesteret 2001. Forsøkene med skolepraksis og IKT og nye læreprosesser bør inkorporeres i hverandre, og utvikles til å bli ett forsøk på førskolelærerstudiet og ett på allmennlærerstudiet. Videre bør det utredes hvordan vi best bør organisere vår virksomhet for å endre vår organisering av undervisning i pakt med de erfaringer vi allerede har gjort inneværende studieår.

Avdeling for maritim utdanning
Avdeling for maritim utdanning har som målsetting å øke antall primærsøkere og antall opptatte studenter, og planlegger ut fra et måltall på 120 studenter for opptak i 2002. For å nå dette målet, må ekstra rekrutterings- og markedsføringstiltak iverksettes. Det er helt nødvendig å opprettholde tilbudet om forkurs (3- semester-ordning), samt å satse på rekruttering fra våre nordiske naboer. Avdelingen vil bevisst satse på bedre informasjon om utdanningstilbudet i form av brosjyremateriell, arrangementer mv., samt forbedre utformingen på WEB-sidene. Reformen vedr. vurdering av realkompetanse ved opptak kan være en drahjelp for økt søknadsmasse.

Avdeling for maritim utdanning driver et sertifikatrettet studium. Det er en profesjonsutdanning, som innbefatter så vel teoretiske kunnskaper som innøving av praktiske ferdigheter. Sertifikatutdanningen fordrer praksisplass om bord på skip, men mange studenter har stått uten kadettplass de siste årene. Maritim utdanning har, i forståelse med Sjøfartsdirektoratet, vært behjelpelig med å skaffe praksisplasser på andre lands skip, - i hovedsak svenske. I samarbeid med Opplæringskontoret for maritime fag i Tønsberg jobbes det aktivt for å koordinere og øke inntaket av kadetter på norske skip.

Selv om man ikke kommer utenom fartstid om bord for å få utstedt sertifikater, satser avdelingen på å gi et best mulig tilbud i ferdighetstrening til studentene gjennom bruk av simulatorer, tungt maskinromlaboratorium og andre laboratorier. Selv om vedlikehold og reparasjon av simulatoranleggene dekkes gjennom serviceavtaler med leverandør, er drift og fornying av anleggene en betydelig økonomisk belastning. Dette forklarer den høye gjennomsnittskostnaden for maritime studenter.

For studenter som velger Maritim drift, er praksisopplæringen knyttet til gjennomføring av godkjent verkstedopplæring. Knutepunktsansvaret har medført at HVE har tilbudt verkstedopplæring til maritime studenter fra de øvrige maritime høgskoler i Norge. Verkstedopplæringen har vært gjennomført i nært samarbeid med Vestfold Fylke og Tønsberg maritime videregående skole (TMVS) - uten kostnader for HVE. Fra og med våren 2001 vil TMVS belaste HVE for verkstedopplæringen. Ett semester er kalkulert til ca. 600.000. Dette er en helt ny kostnad for Høgskolen i Vestfold. Siden det må bety en omfordeling av budsjettbevilgning mellom fylke og stat, bringes saken opp på departementsnivå.

Studietilbudene innen nautikk og marinteknisk drift i "Rammeplan for 3-årig høgskolekandidatutdanning i maritime fag" skal videreføres. Fagtilbudet er forankret i International Standards of Training Certification and Watchkeeping for Seafarers (STCW95). Avgangsstudentenes kompetanse skal være i henhold til internasjonale krav. Sertifikatutdanningen til skipsfører og maskinsjef skal være kvalitetssikret gjennom avdelingens kvalitetssystem. Det er en kontinuerlig prosess å oppdatere planer og prosedyrer, og følge opp at kvalitetssystemet fungerer.

Avdeling for maritim utdanning vil i 2002 prioritere utvikling av studietilbud innenfor:

    Elektro / automasjon (i samarbeid med avdeling for Realfag/Ingeniør)

    Rensing og behandling av lensevann

    Kuldeteknikk

    Elektronisk undervisning

Avdeling for realfag og ingeniørutdanning
Da den nye fagstrukturen ble vedtatt i forbindelse med overgang til ny rammeplan uttrykte avdelingen at denne ville stå fast i 3-5 år. Fagsammensetningen i 1.studieår er blitt vurdert med tanke på å tilpasse denne til dagens studenter. Mengden av realfaglige emner i 1. år er endret ved at et av matematikk fagene er lagt til 2. studieår og noen linjefag er flyttet til 1. studieår. Studiet for de to-årige studentene er ikke endret. Avdelingen har allerede tatt ut rasjonaliseringsgevinster i form av omfattende bruk av storgruppeundervisning. For studieåret 2001/2002 er det aktuelt å vurdere 2. og 3. studieår for alle linjene slik at et eventuelt nytt studietilbud kan tilpasses. Det er ønskelig å vurdere strukturen på nytt slik at studieretningsfagene på en studieretning kan benyttes som valgfag på en annen studieretning/linje. Ut ifra dette kan studieretningsfagene tilpasses på en slik måte at et større antall studieretninger og flere etter-og videreutdanningstilbud kan tilbys. Dette betyr at en fullstendig gjennomgang og omstrukturering av dagens tilbud er nødvendig.
Innenfor rammen ønsker avdelingen tilby ingeniørutdanning og høgskoleingeniørutdanning på linje for data (kun 3-årig), linje for elektro (elektronikk og maritim elektro-automasjon) og linje for maskin (konstruksjonsteknikk og drifts- og vedlikeholdsteknikk). I tillegg vil en tilby 20 vekttalls videreutdanningsstudium i Vedlikehold og sikkerhetsteknologi og et 20 vekttalls påbyggingsstudium for 2-årige ingeniører.

Rekrutteringsarbeidet vil fortsette med full styrke i 2002. Tresemester studieordning er blitt en viktig rekrutteringsvei. Det er viktig å prioritere og utvikle dette tilbudet videre i sammenheng med forkurs for ingeniørutdanning slik at det blir en seriøs alternativ vei inn i ingeniørutdanning. Studenter med bakgrunn fra teknisk fagskole skal også gis mulighet for oppgradering i noen fag før de starter ingeniørutdanning.

Høgskolens tilbud til 2-årig ingeniørutdanning med opptak fra teknisk fagskole hadde ganske god søkning siste år. Den nye studieplanen samt totalt færre antall kandidater fra teknisk fagskole medfører at høgskolen vurderer om noen av disse studieplassene skal omdisponeres. Satsingen på studietilbud innen data, mikroteknologi og maritim elektro kan medføre en omdisponering.

Studieplasser innen IKT er et prioritert område fra myndighetenes side samtidig som personell er sterkt etterspurt i arbeidsmarkedet. Avdelingen har gjennom mange år hatt en svært IKT-rettet utdanning på elektrolinjen. Etableringen av en datalinje høsten 1998 har vært med på å styrke dette miljøet samtidig som et faglig samarbeid er etablert med avdeling SA. Dette gir en god utnyttelse av ressursene. Avdelingen vil kunne øke antall studieplasser innen IKT-relatert utdanning i samarbeid med avdeling for samfunnsfag.

Det er bred enighet om at et hovedtrekk i utviklingen innen høgre utdanning er at studentene i stadig større grad vil utføre studiene hjemme eller på sin arbeidsplass. Det vil spesielt være aktuelt for etter- og videreutdanninger. Det er nødvendig for avdelingen og høgskolen å ta tak i de utfordringer kompetansereformen gir med blant annet utvikling av nye undervisningsmetoder.
Styret har i møte 07.02.01 fattet vedtak om satsing på tre nye studietilbud innen satsingsområdet mikroteknologi. Et ett-årig påbyggingsstudium i mikroteknologi for ingeniører og høgskoleingeniører planlegges igangsatt høsten 2001, med 10 studenter. Fra høsten 2002 søkes opprettet en to-årig sivilingeniørutdanning/Mastergradsutdanning innen mikroteknologi og spesiell linje for mikroteknologi innen den tre-årige høgskoleingeniørutdanningen.

Oppstarten av linje for data har medført nye utfordringer. I 1.studieår først og fremst flere og større øvings- og labgrupper. Gjennomføring av dataundervisningen i 2. studieår er i stor grad gjort i samarbeid med studiet i Informatikk på avd SA. Utviklingen og 1.gangs gjennomføring av 3.årskurs på datalinjen skjer i samarbeid med næringen i forhold til de behov/krav de har. Et faglig samarbeid med avd SA er ønskelig i forbindelse med evt. opprettelse av 3.år i høgskolekandidatutdanningen i informatikk.
Strykprosenten i en del sentrale grunnlagsfag har gjennom flere år vært høy både hos oss og ved andre ingeniørutdanninger. Avdelingen har på sikt som målsetting at minimum 85% av studentene som tas opp skal gjennomføre på normert tid. Avdelingen ønsker i den sammenheng å utvikle verktøy for måling av gjennomføringstiden. Fag med høy strykprosent evalueres og vurderes spesielt med tanke på å komme fram til tiltak som kan redusere denne.
De siste par årene har det vært en utvikling i retning av økt bruk av flerdelt evaluering innen 5-vekttallsfagene. Dette har ført til økte eksamenskostnader. Eksamenskostnadene bør reduseres, dette blir en del av omstruktureringen.
I det videre arbeidet vil ledelsen ut fra faglige vurderinger opprettholde opptak ved alle 3 linjer i tillegg til satsingen på mikroteknologi

Høgskolen startet et prosjekt for utvikling av et system for studiekvalitetsarbeid i 1999. Det er etablert et studiekvalitetsutvalg som arbeider med å forbedre dagens studiekvalitetsarbeid. Det foretas nå sluttevaluering og underveisevaluering i alle fag.

Avdeling for samfunnsfag
Avdeling for samfunnsfag har som mål å være regionens kunnskaps- og kompetansesenter innenfor undervisning, forskning og oppdragsvirksomhet fundert i samfunnsvitenskapelige teorier og metoder. Alle studiene ved avdelingen skal ha direkte overgangsmuligheter til høgere utdanning ved internasjonale og nasjonale utdanningsinstitusjoner. Avdelingen jobber med videreutvikling og konsolidering av internasjonale samarbeidsavtaler

Avdelingen skal ligge i front når det gjelder metoder og pedagogikk knyttet til nettstøttet nær- og fjernundervisning Alle studiene ved avdelingen skal med utgangspunkt i deres egenart, ha nettstøttet undervisning som en del av undervisningsmetodikken.

Høgskolen startet et prosjekt for utvikling av et system for studiekvalitetsarbeid i 1999. Avdeling for samfunnsfag har som mål å ha et velutviklet system for studiekvalitetsarbeid. Det er etablert fag- og studieutvalg for alle studier i avdelingen fra høsten 1999.. Det foretas både sluttevaluering og underveisevaluering i alle fag- og studier. Studentene har et stort ansvar for gjennomføring og tilbakemelding ved underveisevaluering. Resultatet av sluttevalueringene blir punchet i SPSS.

For å opprettholde våre søkertall må vi tilby konkurransedyktige og attraktive studietilbud. En grunnleggende tanke i forhold til hva som er et attraktivt studietilbud er for oss, i tillegg til god undervisning, er å gi våre studenter muligheter for et helhetlig studietilbud som kan føre til en akademisk grad enten innenfor avdelingen, institusjonen eller ved andre internasjonale og nasjonale utdanningsinstitusjoner. En viktig del av å kunne tilby våre studenter et helhetlig studietilbud er derfor å styrke og videreutvikle våre internasjonale og nasjonale samarbeidsavtaler.

Som en del av den faglige tilretteleggingen er vi i gang med et utviklingsprosjekt knyttet til kompetanseheving i bruk av nettstøttet nær- og fjernundervisning. Dette arbeidet ses også i sammenheng med et profilerings- og informasjonsarbeid i forhold til avdelingens studietilbud, og vil dermed i framtida være en viktig del av vårt rekrutteringsarbeid.
Avdelingens ordinære studietilbud
Historie: Avdelingen tilbyr grunnfag (20 vekttall) og, fra høsten 2000, mellomfagstillegg (10 vekttall) i historie, til sammen 30 vekttall. Rekrutteringen er tilfredsstillende.
Mellomfaget i historie kompletterer det totale fagtilbudet innenfor Avdeling for samfunnsfag i forhold til studenter fra regionen som ønsker å ta en cand. mag. grad i Vestfold, før de eventuelt søker seg videre til andre utdanningsinstitusjoner for å ta et hovedfag.

Informatikk: To-årig høgskolekandidatstudium i informatikk ble opprettet høsten 1998. Rekrutteringen til studiet er svært god. Deler av det andre studieåret i informatikk er felles med deler av det andre studieåret i den treårige dataingeniørutdanningen ved Avdeling for realfag og ingeniørutdanning. Mjøsutvalget foreslår at alle grunnutdanninger skal være av 3 års varighet (bachelor). Høgskolekandidatstudiet i informatikk har ingen nasjonal rammeplan. På bakgrunn av dette har Avdeling for samfunnsfag startet planleggingen av et ettårig påbyggingsstudium til Høgskolekandidatstudiet i informatikk. Planene er kommet så langt at 3. år av informatikkstudiet kan settes i gang fra høsten 2001. Påbyggingsstudiet foreslås opprettet med inntil 30 studieplasser. Forslag om dette planlegges fremmet for styret i mars.

Sosiologi: Avdelingen tilbyr grunnfag (20 vekttall) og mellomfagstillegg (10 vekttall) i sosiologi, til sammen 30 vekttall. Rekrutteringen er god. Det nedlegges ressurser i vedlikehold av studieplanene blant annet med årlige justeringer av pensum.
Det begynner å bli et relativt stort antall studenter som har tatt grunn- og mellomfag i sosiologi ved HVE som holder på med hovedfag i sosiologi ved Universitetet i Oslo. SA rekrutterer hvert år nye studenter til hovedfag. Dette er stort sett studenter bor i Vestfold og pendler til Oslo, og som ønsker å opprettholde sin tilknytning til SA. Det er også flere av disse studentene som har sosiologer ved HVE som veiledere. Vi ønsker å ha et tilbud til disse og kommende hovedfagsstudenter i sosiologi.
Det er inngått en samarbeidsavtale med University of Manchester med sikte på videregående studier i sosiologi etter mellomfag. Denne institusjonelle avtalen er en to-delt avtale der studentene kan velge ett eller tre semestre i Manchester. Velges ett semester vil dette kunne godkjennes som 10 vekttall i en cand. mag grad ved HVE. Velges 3 semestre i Manchester vil dette kunne gi innpassing i Ba/Ma programmer.
Sosiologi vil også se på muligheten til å utvikle enkeltkurs (5 vekttall) som kan godkjennes på hovedfagsnivå i første omgang, og i et langsiktig perspektiv, muligheten til å utvikle et helt 40 vekttalls hovedfagstilbud.

Økonomisk-administrativ utdanning: Rekrutteringen til studiet er svært god. Det er inngått en samarbeidsavtale med University of Strathclyde der de tilbyr sin Bachelor with Honours Degree i samarbeid med Høgskolen i Vestfold. Denne graden kan gi godkjenning som siviløkonom i Norge. Studiet er todelt: De første to årene er Høgskolekandidatstudiet i økonomisk-administrative fag ved Høgskolen i Vestfold. De to siste årene gjennomføres ved University of Strathclyde i Glasgow, Skottland. I vårsemesteret annet år av "Økonomi og administrasjon" ved Høgskolen i Vestfold, søkes opptak til University of Strathclyde. Dette opptaket foretas av Høgskolen i Vestfold. Det rekrutteres ca 10 - 12 studenter hvert år.
Til vedlikehold og videreutvikling av denne avtalen kreves det årlige besøk i Skottland og at representanter fra Strathclyde Business School besøker HVE. I 2001 gjennomføres et halvt års opphold for en av våre ansatte for å starte et forskningssamarbeid med Strathclyde Business School.

Høgskolen i Vestfold har fått nasjonalt knutepunktansvar innenfor Norgesnettet, med hovedansvar for høyere maritim utdanning, forskning og utviklingsarbeid. Avdelingen deltar i et utviklingsarbeid på Maritim avdeling for å tilrettelegge et tilbud til maritime studenter med utgangspunkt i studietilbudene på SA, men med basis i ØKAD-studiet.

Avdelingen oppretter professor II innenfor bedriftsøkonomiske fagområder fra 01.04.2001.

Rammeplansrevisjon for ØKAD-utdanningen har vært ute til høring og ligger nå til behandling i KUF. Den nye rammeplanen bygger på Mjøsutvalgets innstilling om at alle grunnutdanninger skal være av 3 års varighet. Hovedmålsettingen er å gi kandidatene et yrkesrettet studium til anvendelse innenfor privat næringsliv og offentlig forvaltning. Den treårige modellen er delt oppi 3 enheter 20+20+20=60 vekttall. Etter 1. studieår skal det kunne søkes overgang til alle høgskoler. Etter 2. studieår kan det søkes overgang til ønsket profilering ved andre høgskoler. Første studieår inneholder 18 vekttall obligatoriske fag og 2 vekttall «videreføring» i økonomi- og adminsitrasjonsfag. Andre studieår inneholder 14 vekttall obligatoriske fag og 6 vekttall «videreføring» eller profilering. Tredje studieår inneholder 20 vekttall «videreføring» eller profilering. Ved Høgskolen i Vestfold er det igangsatt et arbeid med utvikling av ny fagplan for ØKAD-studiet med utgangspunkt i ny rammeplan. Planutvalget består av samtlige ansatte innenfor økonomisk/adminsitrativ utdanning, 3 studenter og kontorsjefen.

Videreutdanning: Innenfor måltallsrammen har SA et 20-vekttalls videreutdanningtilbud i Administrasjon og ledelse (SAL). Rekrutteringen til studiet er tilfredsstillende. Dette et er fulltids studietilbud som søkes av personer med høgskole og/eller universitetsutdanning. Dette studietilbudet er under kontinuerlig utvikling og har i løpet av de siste 5 årene gjennomgått relativt store endringer. Utviklingsarbeid videre ses i sammenheng med muligheten for å legge studietilbudet til rette for at det kan brukes som et 3. år for ØKAD-studiet.

InnholdToppen av siden

5.3 Forsknings- og utviklingsarbeid
I samsvar med nasjonale føringer vedtok høgskolestyret 10.mai 2000 (Langsiktig plan 2000 - 2004) følgende mål for FoU-virksomheten ved HVE. Denne målsettingen skal legges til grunn ved fordelingen av de sentrale FoU-midlene og ved avdelingenes fordeling av FoU-tid:

    Høgskolen i Vestfold skal drive forsknings- og utviklingsvirksomhet og praktisk-estetisk virksomhet på høgt nivå med særlig vekt på knutepunktfunksjonene, satsingsområdene og fagmiljø med høg FoU-kompetanse. Resultatene av høgskolens FoU-virksomhet skal formidles til samfunnet omkring.

    FoU-aktivitetens andel av høgskolens samlede virksomhet skal økes

    FoU-aktiviteten ved Høgskolen i Vestfold skal prioriteres strengere og profileres klarere ut fra krav til kvalitet og relevans.

    Høgskolen i Vestfold skal skape et best mulig økonomisk fundament for FoU.

    I tilknytning til hvert knutepunkt og satsningsområde skal det til enhver tid være minst ett doktorgradsstipend, internt eller eksternt finansiert.

    Høgskolen i Vestfold skal øke andelen av eksternt finansierte FoU-prosjekter.

    Høgskolen i Vestfold skal ha tverrfaglige forsknings- og utviklingsprosjekter som involverer flere av høgskolens fagmiljøer.

    Høgskolen i Vestfold skal stimulere til at FoU-arbeid blir en viktig del av vitenskapelig personales kompetanseprofil.

    Høgskolen i Vestfold skal gjennom FoU-prosjekter bidra til løsning av regionale problemstillinger

    Rapporteringen av høgskolens FoU-aktivitet skal tilfredsstille interne og eksterne administrative behov for dokumentasjon, samt til å synliggjøre FoU-aktiviteten for offentligheten.

    Resultater av FoU-arbeid produsert ved HVE skal som hovedregel gjøres tilgjengelig på nettet.

    Biblioteket skal sørge for tilgang til dokumentasjon og faglig informasjon for forskerne og spille en sentral rolle i kunnskapsformidling og informasjon.

Avdelingen for helsefag har følgende satsningsområder for sin FoU-virksomhet:

Satsingsområdene er:

    Helsefremmende og forebyggende arbeid

    Klientrettet virksomhet

    Didaktisk virksomhet

Målsettingen er:

    HENÆR-senteret skal bli et nasjonalt kompetansesenter innenfor helsefremmende og forebyggende arbeid i nærmiljøet.

    Avdelingen skal ha professor med spesialkompetanse innen helsefremmende og forebyggende arbeid.

    Hver av avdelingens grunn- og videreutdanninger skal ha minimum en ansatt med førstekompetanse.

    Avdelingen skal ha gode FoU-samarbeidsnettverk regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

Avdeling for lærerutdanning har følgende satsingsområder for sin FoU-virksomhet:

    Knutepunktfunksjonen: Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster.

    Kvalitetssikring av profesjonsutdanningene

    IKT og nye læreprosesser.

    Skoleutvikling.

    Internasjonalisering.

Den samlende ressurs til FoU-virksomheten vil bli på ca 16.000 arbeidstimer. Avdelingen har avsatt kr 500.000.- til strategiske tiltak i budsjett for 2001. Det meste av dette er bundet opp til fullfinansiering av dr.grads stipend og oppfølging av knutepunktfunksjonen.

Avdelingen ser det som nødvendig at en vesentlig del av FoU-midlene fokuseres mot knutepunktfunksjonen og andre satsingsområder. Plan for FoU-arbeidet og dokumentasjon for gjennomført arbeid vil bli tillagt større vekt enn tidligere ved avdelingen når FoU-midlene skal fordeles.

Avdeling for realfag og ingeniørutdanning har tradisjonelt hatt en relativt lav andel dokumentert forsknings- og utviklingsarbeid. Innsatsen har imidlertid økt jevnt innenfor feltet de siste årene. En utfordring i 2002 blir tilrettelegging og finansiering av videre oppgradering av personer innenfor fagområdet mikroteknologi for å kunne delta i den nasjonale satsningen på mikroteknologi. Innenfor teknologisk utdanning er det et meget høyt tempo i utvikling av ny viten, nye produkter, nye tekniske løsninger Det vil derfor bli prioritert å gi hele personalet anledning til en reell kompetanseutvikling. Spesielt gjelder det anvendelse av datateknologi i ulike sammenhenger.

    Avdelingen vil legge hovedvekten på utviklingsoppgaver i forbindelse med undervisning (grunn- og etterutdanning) og samarbeidsprosjekter med regionalt næringsliv. Videreføring av REGINN-prosjektet (Elektronic Coast) som nå er etablert i Vestfold vil være et sentralt satsingsområde for avdelingen de nærmeste år. Fokus i FoU-arbeidet vil være mikroteknologi.

    Arbeidet med videre planlegging og utvikling av Norsk Mikroteknologisenter (NMC) og gjennomføring av studietilbudene innenfor mikroteknologi vil stå sentralt. Etablering av dette senteret vil stille store krav til den faglige kompetansen ved avdelingen. 3 stipendiatstillinger, 1 professorstilling, 2 professor II stillinger innen fagområdet mikroteknologi vil bli besatt i løpet av 2001. Ytterligere faglige stillinger innen området vil bli besatt.

    I gjeldende fylkesplan for Vestfold er høgskolen adressert som kompetansebygger på feltet bærekraftig energi. Fagmiljø ved flere av høgskolens avdelinger ønsker å bygge studietilbud, FoU og oppdragskapasitet på dette området. Samarbeidspartnere i dag er NTNU - institutt for kjøleteknikk, Kjølemaskinistskolen i Trondheim, Norsk Kjøleteknisk forening samt Energiforum for Vestfold som består av KS-Vestfold, Skagerak Energi, Esso Norge, Oslo Energikonsult, Fylkesmannen i Vestfold, NHO Vestfold og Naturvernforbundet i Vestfold.

    Prosjektet innen etablering av et "kompetansesenter" for bærekraftig produksjon og forbruk ønskes videreført. I tilknytning til prosjektet er det etablert nye prosjekter innen bl.a. miljøvennlig produksjon av elektronikkutstyr. Avdelingen vil delta i både nasjonale og internasjonale fora for å utvikle området og kompetanse.

    Prosjektet for rulledempningssystem for fiskebåter blir videreført i den grad næringen og avdelingen fortsatt viser interesse.

    Pedagogisk utviklingsarbeid med bruk av datastøttet undervisning og fjernundervisningsopplegg vil bli prioritert gjennom prosjekter innen mikroteknologi, produksjon med aluminium og multimedia. Dette for å vinne erfaringer med bruk av åpen og fleksibel læring i forskjellige fagsammenhenger og for å utvikle nisjetilbud som skal tilbys som etter- og videreutdanning.

Avdeling for maritim utdanning vil drive forskningsbasert undervisning, så langt det er ressurser til det, og satse mot avgrensede områder. "Maritimt miljø" er et slikt satsningsområde, både på FoU-siden og på kurs/oppdragssiden.- spesielt knyttet til lensevannsseparatoren ved tunglaben. Av konkrete prosjekter i 2002 nevnes:

    Tilstandsovervåkning og drift av marine dieselmotorer - i samarbeid med COTEC AS og 2 rederier. Prosjektet har også et miljøaspekt ved at det vil muliggjøre reduksjon i avgasser og partikkelforurensning fra dieselmotorer. Tidshorisonten er fra høsten 2000 til mars 2003, med et totalbudsjettet på 7,6 mill. kr. Prosjektet er avhengig av støtte fra NFR. Søknad ble sendt i februar 2001.

    Energiprosjektet. Resulterer blant annet i kurstilbud på varmepumper og bioenergi.. Målgruppe er bl.a. politikere.

    Utvikle formaliserte tester på maskinromssimulator, knyttet til
    skandinavisk samarbeid med sikte på å skape en internasjonal standard

    Dr.grad-stipendiater: Kommunikasjon på skip med flerkulturell besetning. Skader på hurtiggående marine dieselmotorer. Forbehandling av brennoljer.

Avdeling for samfunnsfag.
For å kunne ivareta kravet om forskningsbasert undervisning har Avdeling for samfunnsfag en praksis hvor fagpersonalet kan søke helt forskningsfri i perioder i tilknytning til doktorgradsarbeider og andre større forskningsprosjekter. Etter intern prioritering kan avdelingen gi inntil 100% forskningstid på arbeidsplanen. 9 av avdelingens faglige ansatte er knyttet til doktorgradsprogrammer.

Mål for FOU-arbeidet

    Forskningsbasert undervisning

    Øke forskningskompetansen på avdelingen

    FoU-arbeidet skal bidra til å heve kvaliteten på avdelingens virksomhet

    De ansatte skal ha mulighet og rom for å drive god og interessant FoU

    Videreutvikle forskningssamarbeid med nasjonale og internasjonale institusjoner

    Legge til rette for opphold ved andre utdanningsinstitusjoner.

    Formidling til resten av kollegiet på SA etter nærmere avtale

Tiltak for FoU-arbeidet

    Tildeling av FoU-tid gjøres med utgangspunkt i faggruppenes interne prioriteringer og i samarbeid med avdelingens FoU-utvalg

    Forutsigbarhet: Prioritering etter en form for "turnusordning" mellom personer i den enkelte faggruppe. Ekstra jobbing i en periode skal gi uttelling på et senere tidspunkt

    Rettferdighet: Alle faggrupper må sikres forutsigbar FoU-tid

    FOU-interesser og premisser for tildeling av FoU-tid skal klargjøres ved ansettelse

    Fast ansatte skal prioriteres ved tildeling av FoU-tid

    Vikarer skal ha mulighet for å få FoU-tid

    Avsetting av en fast post til FoU-arbeid på oppdragsbudsjettet

    Oppdragsvirksomheten må vurderes i forhold til fagmiljøenes forskings- og utviklingsinteresser og fagkompetanse

    Avdelingens FoU-utvalg utvikler faste møteplasser for formidling på avdelingsnivå

InnholdToppen av siden

5.4 Formidling
Høgskolens formidlingsstrategi er nært knyttet til målsettingen for FoU-virksomheten, det vil si at den i særlig grad skal fokusere på høgskolens knutepunkt- og andre satsingsområder. Det betyr at formidlingen og forankringen av FoU-resultater har et nasjonalt siktemål - kvalitetsvurdert i forhold til høgt internasjonalt nivå. Som primært en profesjonshøgskole blir det lagt stor vekt på brukerrelevans. Skaping av ny kunnskap blir derfor til og formidlet gjennom utprøving av ny praksis. Formidlingsstrategien skal med andre ord bidra til at skapere, formidlere og brukere av ny kunnskap og ny praksis kan virke i samme rom samtidig - i felles målrettet virksomhet. Det krever en handlingsorientert forskningsstrategi og formidling som skreddersøm - til vesentlige nærings- og samfunnsbehov.

Planene for 2002 forutsetter at fagpersonalet fortsatt stimuleres til publisering av sine FoU arbeider i anerkjente tidsskrifter. Fagpersonalet skal legge ut sin FoU produksjon på hjemmesiden.

Formidlingsstrategien innebærer satsing på samarbeidsprosjekter med viktige brukergrupper, samt konferanser og seminarer. Forskningsdagene blir et vesentlig element i denne strategien.

InnholdToppen av siden

5.5 Eksternt finansiert virksomhet
Høgskolen ser på kompetansereformen som en stor utfordring og arbeider med utvikling av nye oppdragsstudier og betalingsstudier innenfor et bredt spekter av fagområder. Høgskolen ønsker også å posisjonere seg sterkere som en institusjon som kan ta på seg eksternt finansierte FoU-oppdrag. Etter gjennomføringen av RUSH-projektet videreføres en desentralisert organisering av den eksternt finansierte virksomheten med det operative ansvaret forankret i den enkelte avdeling og de administrative funksjoner lagt til avdelingens «Seksjon for kurs og oppdrag» (SEKO). Dette fordrer at avdelingene selv tar ansvar for koordinering gjennom et eget forum som møtes en gang for måneden.

Høgskolens satsning på kompetansereformen har to viktige sider: 1) Muligheten for å styrke fagmiljøene i avdelingene med fagpersoner de ellers ikke hadde hatt plass og råd til. 2) Den økonomiske. For å få til det vi vil, trenger høgskolen en mer solid økonomi. Dette kommer våre ordinære studenter til gode både gjennom utvidet studietilbud og muligheten for et rikere og bedre fagmiljø.

HVE har sammenlignet med de fleste andre høgskoler et høyt aktivitetsnivå innenfor eksternt finansiert virksomhet. Aktiviteten omfatter både etter- og videreutdanningskurs og oppdrag mot skoleverket, samt kurs- og oppdragsvirksomhet mot næringsliv og offentlig forvaltning tilrettelagt som fjernundervisning. Høgskolens intensjon er fremdeles å øke den eksternt finansierte delen av virksomheten.

I forbindelse med arbeidet med B2002 har avdelingene så langt kommet ulikt langt i konkretiseringen av sine planer.

Avdeling for maritim utdanning vil videreføre en oppdragsportefølje minst på dagens nivå. Markedet tilsier at aktivitetsnivået kan økes, men dette er ikke mulig uten at man øker innsatsen av personalressurs på området. For å få til en økning i eksternt finansiert virksomhet, må attraktive medarbeidere - som markedet er villig til å betale for - rekrutteres inn til HVE. Årlig brutto omsetning for den eksterne kursvirksomheten vil være rundt 20% av avdelingens driftsbudsjett - med en personalressurs på rundt 1,5 årsverk.

Kursene mot maritim sektor omhandler:

    opplæring av maritime trafikkledere

    etterutdanning av loser og losbåtførere

    maritim kommunikasjonsopplæring

    samarbeidstrening for maritimt personell.

Arbeidet med å finne samarbeidspartnere utenfor høgskolen fortsetter. Særlig aktuelt er en avtale om et kommersielt treningssenter for maritim sektor i HVEs nærområde. Videre vil det innenfor områdene som er nevnt under punktet Forskning og utvikling være mulig å etablere ny eksternt finansiert virksomhet, antakelig i tilknytning til tungt maskinlaboratorium.

Avdeling for helsefag har kontraktsfestet avtale med fylkeskommunen om oppdragsundervisning i anestesi-, operasjon- og intensivsykepleie og har også på eget initiativ utviklet et tilbud i kreftsykepleie. En del mindre etter-og videreutdanningskurs tilbys som betalingskurs. Aktiviteten innenfor dette feltet vi øke fra 2001 til 2002. En del av avdelingens eksternt finansierte virksomhet skjer gjennom HENÆR-senteret i samarbeid med Avdeling for samfunnsfag. Denne delen av virksomheten er nærmere beskrevet under.
Avdeling for realfag- og ingeniørutdanning
Arbeidet med utvikling av et sentralt Mikroteknologisenter i Borre fortsetter. Dette er et stort prosjekt der høgskolen er bedt om å delta tungt, dette er reflektert i Høgskolens langsiktige plan. Satsingen er avhengig av at høgskolen setter ressurser inn mot prosjektet. Prosjektet utfordrer en rekke av avdelingens fagområder og er en viktig kanal for å etablere faglig samarbeid med regionens næringsliv.
FANG-prosjektet der ansatte og studenter deltar i utvikling av nye produkter og ideer i samarbeid med ulike bedrifter, SND, SVO og oppfinnere vil fortsette og utvides til også å gjelde Telemark.

I prosjektet Produksjon med aluminium er det utviklet et fjernundervisningstilbud. »Aluminium i design I og II» som ble tilbudt første gang høsten 2000. Fagene tilbys som valgfag og som etter-og videreutdanning for ansatte i næringslivet. Prosjektet vil bli med videreutviklet i løpet av 2001. Prosjektet er tildelt sentrale FoU-midler og ekstern finansiering.
Det er gjennomført et utviklings- og undervisningsprosjekt innenfor miljøvennlig produksjon i elektronikkbedrifter i samarbeid med næringen. Prosjektet ble finansiert som et oppdrag med tillegg av interne ressurser. Prosjektet ønskes videreført med rent ekstern finansiering.
Videreutvikling og kvalitetsforbedring av undervisningsopplegget prioriteres også i 2002. Arbeidet involverer store deler av personalet og setter store krav til samarbeid og nytekning. Målet med arbeidet er å utvikle et undervisningstilbud som ivaretar helhetstenkning, faglig skolering og studiekvalitet i vid betydning.
Det er bred enighet om at et hovedtrekk i utviklingen innen høgre utdanning er at studentene i stadig større grad vil utføre studiene hjemme eller på sin arbeidsplass. Det vil spesielt være aktuelt for etter- og videreutdanninger. Det er nødvendig for avdelingen og høgskolen å ta tak i de utfordringer kompetansereformen gir med blant annet utvikling av nye undervisningsmetoder.
Avdelingens eksternt finansierte virksomhet trappes opp i 2002 i forhold til dagens nivå, målsetning er en omsetning på 2,3 millioner kroner.

Sentrale utviklingsområder i 2002 vil være:

    Mikroteknologisenteret i Borre i samarbeid med offentlige institusjoner og næringen.

    Oppdragsvirksomhet innen mikroteknologi trappes opp.

    Electronic Coast i samarbeid med offentlige institusjoner og næringen

    Utvikling av fag, struktur og undervisningsmetoder for å møte kompetanse-reformen, herunder

    • Produksjon med aluminium - fjernundervisning i samarbeid med andre høgskoler og SkanAluminium
    • Miljø- og kvalitetsledelse i næringslivet (elektronikk-industrien)
    • Opprettelse av flere fjernundervisningstilbud ved avdelingen.

    Et kurssenter i Larvik er under etablering i samarbeid med »Mekanisk nettverk».

    Energi og miljø - fylkesplanarbeid. Utviklingsarbeid og mulig etablering av studier og etter-og videreutdanningstilbud. Samarbeid med næringen og politisk miljø i Vestfold.

    Elektro- og IT-opplæring for maskinister i handelsflåten. En tar sikte på å kjøre enkeltkurs for rederier og et 20 vekttalls oppdragsstudium i samarbeide organisasjonene i sjøfartsnæringen.

    En tar sikte på å gjennomføre 20 vekttalls kurs i arbeidslivskunnskap og entrepenørskap (DISK) for fjerde gang i Vestfold.

    Laboratorietjenester spesielt innen materialteknologi.

    Nettbasert læremiddelproduksjon og tilbud av fag spesielt som valgfag, etter -og videreutdanning videreføres. Videreføring av 5 vekttalls nettstøttede betalingskurs blant annet i miljøledelse for elektronikkindustrien, produksjon med aluminium og kvalitetssikringssystemer.

    Undervisningstjenester for Befalskolen for Marinen videreføres.

    Deltakelse i utvikling av høgskolens knutepunkt innen maritim drift, dvs etablering av masterstudium.

Avdeling for Samfunnsfag
Kurs og oppdragsvirksomheten ved avdelingen har hatt en betydelig øking. Avdelingen søker gjennom oppbyggingen av kurs- og oppdragsvirksomheten å være forberedt på å møte de utfordringer som etter- og videreutdanningsreformen vil medføre i form av økt etterspørsel etter deltidsutdanning og brukerrettede studietilbud.

Kursvirksomheten-SA
Avdeling for samfunnsfag ser på etter- og videreutdanningsreformen som en stor utfordring og arbeider med utvikling av nye 10 vekttalls studietilbud innenfor våre fagområder. Fordi den minste vekttallsenheten som kan inngå i en cand. mag grad er 10 vekttall så fremt vekttallene ikke inngår som en del av et studium, har vi fortsatt et fagutviklingsarbeid å gjøre, hvis mål er å integrere mindre moduler i 10 vekttallsmoduler. Formålet med denne gjennomgangen er å videreføre tanken om helhetlige studietilbud ved avdelingen.

Oppdragsvirksomheten-SA
Oppdragsvirksomheten ved avdelingen øker, ikke minst oppdragsundervisningen. Vår satsing på oppdragsvirksomhet er i likhet med satsingen på kompetansereformen fundert i følgende begrunnelser: Muligheten for å styrke fagmiljøene i avdelingen og knytte til oss fagpersoner vi ellers verken hadde hatt plass eller råd til. Vi trenger flere økonomiske bein å stå på. Dette kommer igjen våre ordinære studenter til gode gjennom muligheten for et rikere og mindre sårbare fagmiljø.

Kort presentasjon av Henær
Høgskolens styre har vedtatt ny organisasjonsmodell for HENÆR-senteret i styresak S-1999/82. Avdeling for helsefag og Avdeling for samfunnsfag får i denne saken delt ansvar for HENÆR-senteret. Samarbeidet Høgskolen i Vestfold har med Høgskolen i Akershus om å få tildelt knutepunktsfunksjon i helsefremmende og forebyggende arbeid, gir økte muligheter for tettere samarbeid over profesjonsgrenser og profesjonsutdanninger. Høgskolene har nå utviklet et felles masterstudium i helsefremmende nærmiljøarbeid. Studieplanen er for tiden ute til høring

HENÆR utvikler og utprøver en modell for bruk av opplæring som et sentralt virkemiddel i endringsarbeid i offentlig sektor. Modellen brukes blant annet i forbindelse med implementering av statlige handlingsplaner og utviklingsprogram (psykiatri, sosialtjenesten og barnehagesektoren) i kommunene. Opplæringsprogrammene utvikles og gjennomføres i nært samarbeid med oppdragsgiver, og kan forstås som en modell for helhetlig kompetanseutvikling, og nær kobling til praksisfeltet.

HENÆR er i seg selv tverrfaglig. Det er samarbeid på tvers av fag og disipliner både i undervisning, forskning og i prosjekter. HENÆR kan derfor bli et av de virksomhetsområder hvor Høgskolen i Vestfold lykkes i å engasjere fagpersonell på tvers av avdelingene.

Tiltak for SEKO-SA og HENÆR-SA

    Tilrettelegge flere studier for fjernundervisning

    I samarbeid med avdeling for helsefag videreutvikle samarbeidsavtalen med Høgskolen Akershus og SHUS

    I samarbeid med avdeling for helsefag få knutepunkt innen helsefremmende og forebyggende arbeid i Norgesnettet

    I samarbeid med avdeling for helsefag videreutvikle HENÆRS studie- og oppdragstilbud

    I samarbeid med avdeling for helsefag videreutvikle samarbeidet med HEMIL-senteret ved Universitet i Bergen

    Videreutvikle det tverrfaglige samarbeid med Avdeling for helsefag innenfor Henærs virksomhetsområder

    Gjøre om oppdragsstudiet "Internasjonal markedsføring" til betalingsstudium, markedsføre og igangsette det

    Markedsføre og igangsette Reisemålsutvikling høsten 2000

    Utarbeide skikkelige hjemmesider for kurs og oppdragsvirksomheten ved SA

    Markedsføre og profilere avdelingen og våre oppdragstilbud på en profesjonell måte

    Knytte til oss flere fagpersoner i oppdragsstillinger

Avdeling for lærerutdanning
SEKO-LU imøtekommer stort sett all etterspørsel om etter- og videreutdanning langt
utover eget fylke og er nå sentrale aktører på etter- og videreutdanning rettet mot skoleverket og barnehagesektoren i store deler av Buskerud, Telemark og Østfold. Virksomhetens mest sentrale rolle fremover er å utvikle nye konsepter for kompetanseutvikling i takt med utviklingen i praksisfeltet og samfunnet for øvrig, og være nasjonal pådriver og spydspiss
på enkelte kompetanseområder.

Virksomheten i SEKO-LU kan deles inn i følgende åtte hovedområder:
1. Videreutdanninger (deltidsstudier, oppdragsstudier)
2. Etterutdanning
3. Kursvirksomhet
4. Administrasjon av eksternt finansiert FOU
5. Konferanser og seminarer
6. Drifting av IKT-ressurssenter
7. Statens lærerkurs
8. Administrasjon av desentraliserte studier (Folkeuniversitetet)

Utviklingsområder og tiltak i budsjettperioden:
1.Videreutdanninger
Avdelingen vil, i tillegg til de eksisterende åpne deltidsstudier i kurskatalogen arbeide for å tilrettelegge for følgende nye videreutdanninger: Læremiddelkunnskap 10 vt. (nettbasert), Forfatterskole for læreforfattere, 10 vekttall, Undervisningsledelse, 10 vekttall, IKT og nye læreprosesser, 10 vekttall, IKT i tverrfaglig opplæring, 4.vekttall, Ungdomskultur, 10 vt., nettbasert studium i Kunst og håndverk, 10 vekttall. Som en naturlig oppfølging av studiene innen pedagogisk ledelse, planlegger avdelingen et masterstudium i skoleledelse. SEKO-LU har innledet et samarbeid med Høgskolen i Bodø om et fremtidig hovedfag i profesjons-utdanning. SEKO-LU har profilert seg sterkt innen oppdragsbaserte studier og vil også i budsjettperioden arbeide for å videreutvikle slike studiekonsepter med aksjonslæringsprofil. Konseptene innebærer skreddersydde etterutdanningsprogrammer innenfor fagplaner og med et omfang som gir anledning for de som ønsker det å avlegge en formell eksamen. I budsjettperioden er det rimelig å anta at denne studieformen vil representere flere studenter enn de åpne studiene.

2. Etterutdanning (L-97)
Etterspørselen etter grunnmoduler (L-97) har avtatt og det registreres nå økt etterspørsel etter skolebasert faglig og pedagogisk veiledning. Avdelingen har allerede begynt omstillingen og har allerede samarbeid med en rekke kommuner innenfor skolebasert utviklingsarbeid og lederutvikling. I tillegg vil grunnmodulene bli fulgt opp av ulike oppfølgingsmoduler i fagene, i samarbeid med Statens Lærerkurs/Norgesnettet. SEKO-LU legger stor vekt på forutsigbarhet og arbeider hele tiden for at etterutdanningsaktiviteten skal skje gjennom langsiktige avtaler med oppdragsgivere. En viktig målsetting for budsjettperioden er å bli en mer sentral aktør innenfor kompetanseutvikling i videregående skole.
3. Administrasjon av eksternt finansiert FOU
Et viktig arbeidsområde er administrasjon av eksternt finansiert FOU. Avd. LU er involvert i flere større eksternt finansierte forsknings- og utviklingsprosjekter som går over flere år. Blant disse finner vi:

    IKT og nye læringsprosesser i allmennlærer- og førskolelærerutdanninga

    Valg og vurdering av lærebøker

    ENSI-prosjektet (evalueringsprosjekt1999-2001)

    NFF-prosjektet: Lærebokkritikk

    PILOT-evaluering

Høgskolens styre har nylig gjort vedtak om etableringen av et eget "Senter for pedagogiske tekster og læreprosesser". Senterets hovedoppgave er å ivareta det nasjonale ansvar for knutepunktsfunksjonen. Senteret forventes å få en sentral rolle i nettverksbyggining mot oppdragsmarkedet, mens SEKO-LUs oppgave i første rekke er å være administrativ støttefunksjon for enkeltprosjektene og bidra til god koordinering av FOU-arbeidet og det strategiske arbeidet innad i avdelingen og institusjonen for øvrig.

4. Konferanseaktivitet
Konferanser og seminarer er et nytt stort satsningsområde for SEKO-LU. Det er etablert
gode rutiner innen prosjektutvikling, planlegging, markedsføring og administrasjon av konferansevirksomhet. Siden 1999 har SEKO-LU arrangert 10 større nasjonale konferanse-prosjekter. Drivkraften for denne satsningen er til en viss grad av økonomisk karakter, men konferansevirksomheten er først og fremst viktig som formidlingsarena for institusjonens spesielle faglige kompetanse, knutepunkt og viktige satsningsområder som burde ha et nasjonalt nedslagsfelt, samt bidra som en viktig aktør i den nasjonale profesjonsdebatten. Målet er å videreføre dette arbeidet i budsjettperioden og utvikle dette til også å gjelde nordiske og/eller internasjonale konferanser. En viktig målsetting i budsjettperioden er også å videreutvikle nasjonale adressedatabaser og tekniske løsninger for konvertering av digital informasjon inn i HVEs datasystemer, særlig i forbindelse med registrering av deltakere og fakturering.

5. Kurs og oppdrag
SEKO-LU har etterhvert gjort en del erfaringer med nasjonale kurs og vil i budsjettperioden tilrettelegge for at flere spisskompetanseområder ved avd. LU får et nasjonalt nedslagsfelt. Dette gjelder blant annet temaer som pedagogisk bruk av IKT, alternative læringsformer, skole- og ungdomskultur, interart, læremiddelkunnskap. Her vil SEKO-LU være totalarrangør for regionale kursprosjekter over hele landet. Gjennom de regionale kursene distribueres informasjonsmateriell som inviterer til oppdragssamarbeid på enhetsnivå. Dette bidrar både til større forutsigbarhet når det gjelder aktivitetene, mindre administrasjon og større økonomisk uttelling.

SEKO-LU har en meget stor aktivitet innenfor IKT. Denne aktiviteten er en viktig arena for utprøving av nye konsepter som senere kan integreres i grunnutdanningene. I regionen vil det fortsatt bli meget stort aktivitet innenfor pedagogisk bruk av IKT/IKT i fagene.

6. Tiltak rettet mot barnehagefeltet
Et viktig satsningsområde for SEKO-LU har vært tilrettelegging for økt kurs- etterutdannings- aktivitet overfor barnehagesektoren i regionen. Tiltak som allerede er gjennomført er nasjonal barnehagekonferanse, nye videreutdanningstilbud, Minikatalogen og barnehager på nett. Målsettingen for budsjettperioden er økt samarbeid med Fylkesmannen i Vestfold og at avd. LU som profesjonsutdanner av førskolelærere skal være regional hovedaktør innenfor etter- og videreutdanning for førskolelærere, ledere og andre ansatte i barnehagesektoren. Et av de planlagte tiltakene er et felles årlig barnehagestevne (kurs/workshops) for hele Vestfold koordinert gjennom felles planleggingsdager.

7. Administrasjon av desentraliserte studier
Eksisterende avtaler om faglige avtaler innenfor Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet og Spesialpedagogikk vil i perioden bli vurdert på nytt og fornyet. Det kan være aktuelt å inngå tilsvarende sentrale avtaler innenfor andre studier.

InnholdToppen av siden

5.6 Administrative omstillingstiltak
Fra "Langsiktig plan 2000-2004" for HVE siteres:

"HVE..... vil anvende en systematisk tilnærming i forhold til omorganisering av virksomheten og utvikling av medarbeidere. Utviklingsarbeidet organiseres gjennom prosjekter i sekvens som dermed blir en naturlig organisasjonsgjennomgang."

Konkret innebærer dette både i 2001, 2002 og videre framover:

    Høgskolens foretar partielle omstillingsgrep både innen administrasjonen og i forholdet mellom administrasjon og den faglige virksomheten (se, pkt 3.6). Omstillingsarbeidet har som mål å utnytte høgskolens samlede kompetanse optimalt i forhold til de primæroppgavene som høgskolen er pålagt å løse.

    Det arbeides fortløpende med å finne fram til mest mulig hensiktsmessig fordeling av administrative oppgaver mellom FA og avdelingsadministrasjonene. Dette arbeide vil fortsette i forlengelsen av arbeidet med å etablere et "service-torg ved høgskolen". Siktemålet er å komme fram til en organisering av de administrative funksjonene som på best mulig måte tilfredsstiller brukernes behov, ivaretar hensynet til administrativ effektivitet og gir best mulig støtte til faglig arbeid arbeidet innen våre satsningsområder, innen internasjonalisering, FoU, informasjon/ profilering/ formidling/ markedsføring, etc.

    Også nåværende avdelingsstruktur vurderes med hensyn på hvor godt den ivaretar høgskolens ansvar for knutepunktfunksjoner, satsningsområder, eksternt finansiert virksomhet, samt hensynet til administrativ effektivitet.

    Utnyttelsen av administrative datasystemer skal forbedres i alle deler av administrasjonen med sikte på bedret administrativ effektivitet og økt brukervennlighet.

    For å oppnå faglige, administrative og organisatoriske gevinster skal arbeidet med sikte på samlokalisering av høgskolen i Borre intensiveres. Når arbeidet med konsekvensutredningen nå går mot en avslutning, ligger alt vel til rette for vitalisering av planleggingsarbeidet i 2002.

    Nettverkstrafikken mellom dataarbeidsplasser, servere og eksternt datanett er hvert år økende. Høgskolen fortsetter investeringene i infrastruktur for å kunne gi økt sikkerhet, kapasitets- og kvalitets-økning ikke bare i stamnettet, men helt ut til brukerne. Målsettingen for utskiftningstakt på datamaskiner er hvert 4. til 5. år. Oppgradering og sentralisering av servere for å imøtekomme økende behov for digital lagringskapasitet. Bruk av verktøy for nettovervåking og programvaredistribusjon økes for å gi rasjonaliseringsgevinster, slik at mer tid kan avsettes til kontinuerlig kompetanseheving innen IT-fellestjenester.

InnholdToppen av siden

5.7 Bygg og leie
Husleiekostnader for 2000 og 2001 går frem av tabell 8.3.

Leiekontrakt for Eik, Grenaderveien 13, utløper pr 30.6.2001 og er søkt forlenget med utleier, Tønsberg kommune.

Inntil gjennomføring av samlokaliseringsprosjektet, har Høgskolen i Vestfold en spesielt trengt sitasjon hva gjelder egnede lokaler til høgskolevirksomheten. Spesielt er lokalene ved avdeling for lærerutdanning, studiested Eik, lite egnet. Høgskolen i Vestfold vil måtte arbeide videre med ulike løsningsalternativer på kort og lang sikt. Det vises til omtale under punkt 2.6 og til omtale under punkt 6.2 - Store satsingsforslag II Byggetiltak på kap 2445; 1 Startbevilgning - samlokaliseringsprosjektet og 2 Idrettsbygg, samt til punkt 6.5 Kortsiktige behov for lokale.

Beregnet verdi av gratis lokaler og driftskostnader til studentsamskipnaden, med mer, fremgår av tabell 8.6.

InnholdToppen av siden

5.8 Personale
Høgskolen har på nåværende tidspunkt ingen planer om opprettelse eller inndragning av sjefsstillinger på høyt nivå.

Planlagt antall nye årsverk 2002 i faste stillinger:

.2.2..1 Avdeling for

.2.2..2 Antall årsverk 2002

.2.2..3 Lønnsutgifter post 01

Lærerutdanning

1 professorat

520.000

Realfag- og ingeniøutdanning

1.5 professorat
0.4 professor II
2.0 førsteamanuensis
1.3 høgskolelektor
1.8 lab. ing.
1.5 adm årsverk

780.000
208.000
860.000
500.000
630.000
605.000

Maritim utdanning

0,4 professor II
1,5 høgskolelektor

 

Samfunnsfag

0.2 professor II
2 førsteamanuensis

104.000
860.000

Helsefag

0.2 professor II
1 førsteamanuensis

104 000
430 000

Sum antall årsverk

14.3

5.601.000

Høgskolen er klar over at innenfor rammen må finansiering av disse stillingene skje gjennom interne omstillinger, eventuelt må det skaffes ekstern finansiering.

InnholdToppen av siden

5.9 Lærings- og arbeidsmiljø
Tiltak omtalt under pkt. 3.9 vil bli videreført i år 2002. Jfr. også pkt 5.6 og 3.11.5 vedr. planer for servicetorg. Man vil bedre kvaliteten i tjenestetilbudet for studenter blant annet ved å øke antallet dataarbeidsplasser.

InnholdToppen av siden

5.10 Internasjonalisering

InnholdToppen av siden

5.10.1 Europeiske utdanningsprogrammer
Høgskolen i Vestfold ønsker å legge til rette for at en økende del av studenter og ansatte kan få internasjonal erfaring. Høgskolen sier i langsiktig plan at den "skal stimulere til videreutvikling av eksisterende og etablering av nye faglige nettverk".
Også nasjonalt blir viktigheten av internasjonalt arbeid påpekt. I statsbudsjettet for 2001 sies det at "det er et langsiktig mål at halvparten av alle studenter som fullfører norsk høgre grunnutdanning, har hatt minst et semester av utdanningen i andre land".
Mange av de norske Universitetene og Høgskolene har en offensiv holdning til internasjonalt arbeid og legger mye energi og innsats i å etablere profesjonelle apparat for internasjonal studieplanlegging og markedsføring. Et godt internasjonalt tilbud vil bety mye når det gjelder rekrutteringen av studenter i fremtiden. Mange studenter ønsker å kombinere eller bygge videre på utdanningen i utlandet.
Vi ser det derfor som viktig at Høgskolen har en offensiv holdning og øker innsatsen i arbeidet med internasjonalisering.

Sokrates
ERASMUS - høgskolen ønsker å videreføre utvekslingsavtalene med Hogeschool Gent, Hogeschool van Groningen, Universitè de Lomoges, TEI Lamia, Universidad de Cantabria og Fachhochschule Regensburg og øker den gjensidige utveksling av studenter og fagpersonale.

Leonardo
Høgskolen har gjennom avdeling LU har søkt om midler til praksisopphold ved grunnskoler i Skottland for 10 studenter fra fordypningslinjene på LU.

Høgskolen, representert ved Avdeling for maritim utdanning, har i samarbeid med maritime utdanningsinstitusjoner i Åbo, Mariehamn, Kalmar, Göteborg, Stockholm, Fanø, Esbjerg og Tallinn søkt om midler til utvikling av nettverkssamarbeid omkring en samnordisk obligatorisk, enhetlig og likeverdig utdanning innenfor krisehåndtering og katastrofeberedskap. Nettverkssamarbeidet omfatter læreplanutvikling, kursutvikling, intensivkurs, utvikling av en kunnskapsbase inneholdende spesialkunnskap, database og ekspertveiledning, samt utvikling av metodikk og materiale for undervisning i de nevnte fagområdene. Flere av de involverte institusjonene, som Høgskolen i Vestfold, vil bidra med ekspertise fra flere avdelinger.

Nordplus
Avdeling HE deltar i Nordplus - nettverk med sykepleierutdanningene i Hjørring og deltar også i Florencenettverket, som er et nettverk for sykepleierutdanninger i Europa., LU fortsetter i et annet nettverk, med vekt på praktisk-estetiske fag. Det er også ønskelig å knytte seg til flere utdanningsinstitusjoner i Norden. Avdeling MA vil i 2002 arrangere kurs i krisehåndtering og katastrofeberedskap for lærere og studenter fra Skandinavia og Baltikum.
Avdeling MA vil i 2002 arrangere kurs i krisehåndtering og katastrofeberedskap for lærere og studenter fra Skandinavia og Baltikum.

EU-nettverksamarbeid
Høgskolens ledelse og de enkelte avdelingene ønsker å befeste sine relasjoner til samarbeidspartnerne og planlegger visitter til utvalgte samarbeidsinstitusjoner minst en gang hvert år. Det vil være behov for å evaluere samarbeidsforholdet, befeste det og drøfte nye områder. I tillegg kommer besøk for å følge opp faglige spørsmål.

InnholdToppen av siden

5.10.2 Internasjonale samarbeidsrelasjoner
Strathclyde Business School
Til vedlikehold og videreutvikling av samarbeidsavtale med University of Strathclyde planlegges det en årlig visitt til Skottland i 2001 og gjenvisitt fra Strathclyde Business School.
Avdelingen rekrutterer professor II innenfor det bedriftsøkonomiske fagområdet fra Strathclyde Business School fra 01.04.2001. Videre gjennomføres i 2001 et halvt års studieopphold for en fagperson for å starte forskningssamarbeid med Strathclyde Business School. En ansatt ved HVE innledet i 1999 et forskningssamarbeid med University of Strathclyde. Han vil legge fram paper på en konferanse i Manchester sommeren 2001. Det planlegges utsendelse av 10-12 studenter hvert år.

University of Manchester
Det er inngått en samarbeidsavtale med University of Manchester med sikte på videregående studier i sosiologi etter mellomfag. Denne institusjonelle avtalen er en to-delt avtale der studentene kan velge ett eller tre semestre i Manchester.
Studieåret 2001/2002 er 1 student fra Høgskolen i Vestfold tatt opp til University of Manchester etter å ha fullført både sosiologi mellomfag og historie grunnfag ved HVE.
Det planlegges oppfølging av denne avtalen med planlagt utsendelse av studenter hvert år.

University of Plymouth
Avdeling for maritim utdanning vil følge opp samarbeidsavtalen med University of Plymouth. Mye tyder på at samarbeidet med universitet i Plymouth vil kunne bli relativt omfattende og også omfatte student og lærerutveksling innen Sokrates-programmet.

Palestina
Både mht Ramallah og Bethlehem Universitet satser høgskolen på å fortsette og utvide både studentutveksling og alternativ praksis i almennlærerutdanningen. Innenfor de Palestinske flyktningleirene i Libanon utvikles samarbeidet omkring prosjektrelatert praksis for førskolestudenter.

I samarbeid med Fredskorpset/Norsk Folkehjelp arbeides det med å etablere en utvekslingsavtale hvor førskolestudenter kan ta videreutdanning i pedagogikk på American University, Beirut samtidig med at de har praksis i barnehager i flyktningeleire, og at studenter fra AUB kan ta kurs i pedagogikk på LU. Tilsvarende skal norske almennlærerstudenter kunne ta fordypningsstudier i pedagogikk på Bethlehem Universitet, og at palestinske studenter fra BU kan gjennomføre utvalgte kurs på LU sammen med en viss praksis.

Både i forhold til Bethlehem University og American University utvides det faglige samarbeidet mellom fagpersonalene.

Avdeling for helsefag har samarbeid med Universcity of Betlehem og St. Joseph Hospital i Jerusalem. 6 studenter har siste året hatt studieopphold ved henholdsvis universitetet og sykehuset. Avdelingen har vært vertskap for fire palestinske sykepleiere som har hospitert ved sykehus i regionen.

Serbia
Fra avdeling for lærerutdanning arbeides det med å utvikle en samarbeidsavtale med Beograd Universitet og/eller andre institusjoner i Serbia, med henblikk på både student- og fagpersonsutveksling.

Studium i Internasjonalt Samarbeid og Forståelse
LU ønsker å få dette studiet etablert. LU vil ta ansvaret, men samarbeidet med øvrige avdelinger om å få dette realisert med oppstart 1. sept. 2002.

Norsk-russisk videregående skole i Moskva
Fra høsten 1999 har Høgskolen i Vestfold tatt i mot 2-3 kvotestudenter pr år fra Norsk-russisk videregående skole i Moskva til Høgskolekandidatstudiet i økonomi og administrasjon og dette initiativet forventes å bli videreført.

Andre initiativ
I et trekantforhold med kulturetaten i Vestfold fylkeskommune er det på trappene å utvikle studietilbud og delta i utviklingsarbeid innenfor et områd kalt "Heritage"-kulturarv i sammenheng med Heyerdalstiftelsen i Larvik. Høgskolen er representert i stiftelsens styre og vil bidra til å arrangere en stor internasjonal konferanse i september 2001 innenfor dette temaet.

Avdeling for helsefag vil utvikle og vedlikeholde alle tilbud som avdelingen har angående utenlandsopphold for studenter. Avdelingen fortsetter arbeidet med å gi et systematisk etterutdanningstilbud til våre samarbeidspartnere i Palestina og vil arbeide videre med mulighet for forskeropphold for fagpersonalet, og videre arbeide med Masterutdanning i Specialist Nursing/Midwifery Practice

Avdeling for lærerutdanning samarbeider med Pacific Lutheran University, USA og dette samarbeidet skal utvides til å omfatte flere fagtilbud. Videre er det laget samarbeidsavtaler med University of Perth og Deakin University i Australia og det arbeides med tilsvarende avtaler i New Zealand og Canada.

Høgskolen, representert ved Avdeling for maritim utdanning, har i samarbeid med maritime utdanningsinstitusjoner i Åbo, Mariehamn, Kalmar, Göteborg, Stockholm, Fanø, Esbjerg og Tallinn søkt om midler med sikte på utvikling av nettverkssamarbeid omkring en samnordisk obligatorisk, enhetlig og likeverdig utdanning innenfor krisehåndtering og katastrofeberedskap. Nettverkssamarbeidet omfatter læreplanutvikling, kursutvikling, intensivkurs, utvikling av en kunnskapsbase inneholdende spesialkunnskap, database og ekspertveiledning, samt utvikling av metodikk og materiale for undervisning i de nevnte fagområdene. Flere av de involverte institusjonene, som Høgskolen i Vestfold, vil bidra med ekspertise fra flere avdelinger.

LU deltar i den "11th. Symposium for Teaching Peace, Justice and Human Rights" i England.

For å kunne motta utenlandske studenter på HVE/LU, må HVE kunne tilby relevante studiemuligheter. Derfor tilbys det et 6 ukers sommerkurs for utenlandske studenter, med norsk språk samt innføring i norsk kultur og historie.

Det er opprettet samarbeid med institusjoner i flere land først og fremst i forbindelse med alternativ praksis: Mocambique (med Redd Barna), Ungarn (Eotvos University, Dept. of Teacher Training), og England.

Internasjonale forskningsprosjekter
Med forankring i Avdeling for realfag og ingeniørutdanning planlegger høgskolen et masterstudium/siv.ing. innenfor fagfeltet mikroteknologi. Studiet planlegges i nær kontakt med REGINN-prosjektet Electronic Coast (EC) som representerer vel 40 bedrifter med interesse i denne satsningen. EC som er forankret i høgskolen samarbeider med Microtech Innovation AS (MTI) og SensoNor om å etablere et nasjonalt senter for mikroteknologi på Skoppum i Borre. Høgskolen og EC-bedriftene vil utvikle sine internasjonale kontakter (Danmark, Sverige, Finland, Tyskland og Skottland) innenfor mikroteknologi gjennom satsing på felles FoU-prosjekter. Dette er prosjekter som også vil kunne omfatte våre nasjonale samarbeidspartnere på området - NTNU, Sintef og UiO.

InnholdToppen av siden

5.10.3 Annet internasjonaliseringsarbeid

Informasjonsmateriell o.l.
Høgskolen vil også i år 2002 fortsette arbeidet for å tilrettelegge for mottak av studenter som kommer utenfor Norden bl.a. oppfølgingen av Sokrates. Høgskolen tar sikte på å ha:

    En omfattende informasjonspakke om høgskolens studier (ECTS)

    Informasjonsbrosjyre for innreisende studenter på engelsk

    Informasjonsbrosjyre på norsk for utreisende studenter

    Utarbeiding og trykking av ny informasjonsbrosjyre på engelsk om høgskolen.

    Korte informasjonsbrosjyrer om avdelingene og høgskolen for distribusjon på internasjonale messer

    Utvikling av aktuelle internettsider på norsk og engelsk.

Administrative ressurser sentralt og på avdelingsnivå.
Omfanget av høgskolens internasjonale engasjement øker stadig. Det er derfor etter hvert blitt en merkbar belastning på det administrative og faglige personale som engasjerer seg. Høgskolen får lett et prioriteringsproblem dersom den skal inkorporere dette arbeidet i de løpende budsjetter og gjennomføre tiltakene som del av allerede etablerte stillinger. Internasjonalt engasjement koster. Dette har ført til at fellesadministrasjonen trekker veksler på et månedsverk fra avdelingene for bistand til administrasjon av Sokrates-samarbeidet.

InnholdToppen av siden

5.11 Spesielle områder

InnholdToppen av siden

5.11.1 Entreprenørskap

Nye tiltak:

    Høgskolen vil være med i oppbyggingen av en "kuvøse" i forbindelse med vårt engasjement i mikrosystemteknologi (Electronic Coast og siviling satsing)

    Høgskolen er også engasjert i oppbyggingen av en næringspark i Larvik.

    En hovedsatsing i denne parken er oppstart av nye bedrifter og utvikling av ideer. Våre studenter et tiltenkt en viktig rolle i dette arbeidet.

    Produktutvikligsområdet og entreprenørskap vil også bli videreutviklet i det ordinære studiet.

Fortsettelsestiltak:

    Fagene i de ordinære studiene som nevnt under punkt 3.11.1. Det forutsettes ekstern finansiering på prosjektene utenfor ordinært studietilbud.

    FANG© prosjektet.

    DISK prosjektet

InnholdToppen av siden

5.11.2 Norgesnett
Tiltak omtalt under pkt. 3.11.2 vil bli videreført i år 2002.

InnholdToppen av siden

5.11.3 Informasjonsteknologi
IT-fellestjenester vil bidra i arbeidet for å legge til rette for økt satsing på vev-baserte metoder i undervisning og i daglig arbeid for de ansatte. Nettverkstrafikken mellom dataarbeidsplasser, servere og eksternt datanett er hvert år økende. IT-fellestjenester fortsetter investeringene i infrastruktur for å kunne gi økt sikkerhet, kapasitets- og kvalitets-økning ikke bare i stamnettet, men helt ut til brukerne. Målsettingen for utskiftningstakt på datamaskiner er hvert 4. til 5. år. Oppgradering og sentralisering av servere for å imøtekomme økende behov for digital lagringskapasitet. Bruk av verktøy for nettovervåking og programvaredistribusjon økes for å gi rasjonaliseringsgevinster, slik at mer tid kan avsettes til kontinuerlig kompetanseheving innen IT-fellestjenester. Man vil bedre kvaliteten i tjenestetilbudet for studenter blant annet ved å øke antallet dataarbeidsplasser. IT-fellestjenester vil bidra i arbeidet for å legge til rette for økt satsing på vev-baserte metoder i undervisning og i daglig arbeid for de ansatte.

Forrige sideForsideInnholdToppen av sidenNeste side

 
toppen av siden 

Forslag til statsbudsjett 2002 fra Høgskolen i Vestfold