|
   
3.
RAPPORT OM RESULTATENE AV VIRKSOMHETEN
3.1 Regnskap 2000

3.1.1 Balansen
mellom budsjett og regnskap
Statsregnskapet for Høgskolen i Vestfold
for 2000 er gjort opp med et mindreforbruk på ca 8,3 mill kr på
kap 0274 01 lønn, varer og tjenester.
Mindreforbruket skyldes ikke-budsjetterte
merinntekter bl.a. pga. forskuddsbetaling for egenfinansierte studier
og 1,9 mill kr som ble betalt i jan. 2001 i stedet for des. 2000, fordi
det ble brukt forfallsdato 30. og 31. des. i bankremitteringen. Høgskolen
søker om at de ubrukte midlene overføres til 2001.

Ubrukt bevilgning på post 45 er på
ca 2,1 mill kr. Avviket på post 45 skyldes bl.a. at det ble avsatt
1.2 mill kroner til innredning i nytt bygg for avdeling for helsefag i
fjor. I overkant av 0,5 mill kroner øremerket dette formålet
ble ikke brukt, men er planlagt disponert til formålet inneværende
år. Videre er deler av bevilgningen på om lag 0,9 mill til
tung maskinlab ved vår maritime avdeling ikke utnyttet som følge
av en del forsinkelser. I tillegg er en del mindre prosjekter noe forsinket,
og kommer først til realisering inneværende år.

Henvisninger:
· Bevilgning (i kr)
Tildeling fra Statens lærerkurs på kapittel 0274 er i sin helhet inkludert i angitt bevilgning:
|
TEKST
|
BELØP
|
|
I alt kap. 0274 post 01
|
187 526
|
|
Statens lærerkurs 0274
|
607
|
|
Sum bevilgning kap. 0274 post 01
|
188 133
|
· Regnskapsført på kap. 0274, post 01
Kostnader på Statens lærerkurs på kapittel 0274 er inkludert i driftsregnskapet.
|
TEKST
|
BELØP
|
|
I alt kap 0274
|
187 373
|
|
- Statens lærerkurs
|
632
|
|
=regnskapsført egen drift (unntatt statens lærerkurs)
|
188 005
|
· Regnskapsførte merinntekter fremkommer slik (i kr.):
|
STATSKONTO
|
TEKST
|
BELØP
|
|
3274-02-1
|
Inntekter ved salg (til studenter)
|
1 881
|
|
3274-02-2
|
Leieinntekter
|
69
|
|
3274-02-3
|
Refusjoner
|
57
|
|
3274-02-4
|
Andre salgsinntekter/tjenester
|
278
|
|
3274-02-5
|
Refusjoner og gaver (delfinansiering)
|
726
|
|
3274-11-1
|
Voksenopplæring
|
4 068
|
|
3274-11-2
|
Statens lærerkurs (inkl. 16 som ikke er statens lærerkurs, men andre inntekter)
|
77
|
|
3274-16-1
|
Refusjon fødselspenger
|
901
|
|
3274-16-2
|
Refusjon aga fødselspenger
|
135
|
|
3274-17
|
Tilskudd for lærlinger
|
15
|
|
3274-18-1
|
Refusjon av lønn v/sykdom
|
3 049
|
|
3274-18-2
|
Refusjon aga lønn v/sykdom
|
430
|
| |
Inntektskrav
|
-3 439
|
|
Sum merinntekter
|
|
8 247
|
· Regnskapet for oppdragsvirksomheten framkommer slik:
|
TEKST
|
BELØP
|
|
Oppdragsinntekter 3274 01
|
20 573
|
|
Lønn, varer og tjenester oppdrag 0274 21
|
20 273
|
|
Inntektskrav oppdragsvirksomheten
|
300
|
· Beløp som søkes overført til 2001 framkommer slik:
Avvik mellom bevilgning, regnskapsført og merinntekter skyldes at overskudd ved Statens Lærerkurs ikke er overførbart. Beregning av overførbart overskudd framkommer slik:

3.1.2 Spesifikasjon
av regnskapet
|
TEKST
|
Ført på
Statens Lærerkurs
|
Overføring
til 2001
|
|
Bevilgning kap 0274 01
|
|
188 133
|
|
Regnskapsført kap 0274 01
|
|
188 005
|
|
Mindreutgift kap 0274 post 01
|
|
128
|
|
- bevilgning Statens Lærerkurs
|
607
|
|
|
+ kostnader regnskapført
Statens Lærerkurs
|
632
|
|
|
- inntekter regnskapsført
Statens Lærerkurs
|
61
|
|
|
= Differanse Statens lærerkurs
(ikke overførbart)
|
|
-36
|
|
Merinntekter
|
8 247
|
|
Beløp som søkes
overført Kap 0274 post 01 til 2001
|
8 339
|
Det vises til tabellene 8.2.1, 8.2.2 og 8.2.3.
Nedenforstående tabell gir oversikt
over bevilgning og regnskap på postene 45
(tall i 1 000 kr):
|
TEKST
|
BUDSJETT 2000
|
REGNSKAP2000
|
AVVIK
|
|
Utstyr nybygg helsefag
|
2 290
|
1 765
|
525
|
|
Avd. MA Tunglab
|
1 780
|
909
|
871
|
|
IT - oppgradering
|
1 102
|
1 102
|
0
|
|
MA - GMDSS-simulator
|
470
|
455
|
15
|
|
RI - spesialutrustning lab.
|
467
|
467
|
0
|
|
Magnetkort låssystem utvidelse
|
300
|
0
|
300
|
|
IT utsyr ansatte/studenter
|
280
|
279
|
1
|
|
Telefonsutstyr
|
225
|
227
|
-2
|
|
LU - diverse undervisningsutstyr
|
135
|
124
|
11
|
|
Diverse prosjekter
|
549
|
216
|
333
|
|
Sum
|
7 598
|
5 544
|
2 054
|
Når det gjelder mindreforbruket på post 45 viser vi til det som er sagt innledningsvis.
 
3.1.3 Lønnsutgifter til øvingsopplæring i lærerutdanningen og i helsefagene
Høgskolen i Vestfold har hatt følgende utgifter til øvingsopplæring:
|
UTDANNING
|
2000
|
Forventet 2001
|
| |
Lønn
|
Andre utgifter
|
Lønn
|
Andre utgifter
|
|
Førskolelærerutdanning
|
5 018 550
|
347 698
|
4 500 000
|
253 000
|
|
Allmennlærerutdanning
|
6 562 203
|
254 207
|
7 250 000
|
372 000
|
|
Grunnutdanning i sykepleie
|
4 127 588
|
555 337
|
4 639 100
|
975 000
|
|
Sum øvingsopplæring
|
15 708 341
|
1 157 242
|
16 389 100
|
1 600 000
|
 
3.1.4 Tiltak for å bedre økonomistyringen
Økonomistyringen ved HVE innebærer kontinuerlig resultatoppfølging gjennom gode rapporteringsrutiner i løpet av året. Samtlige avdelinger/budsjettenheter er forpliktet til å følge opp sine budsjetter og disponere økonomiske ressurser i samsvar med bevilgningsforutsetningene. Dette arbeidet dokumenteres gjennom løpende rapportering til de respektive avdelingsstyrene og høgskolestyret. Det rapporteres fem ganger årlig. Rapporteringen omfatter årsbudsjett, periodisert budsjett og regnskapstall for perioden, periodeavvik, årsprognose, samt forventet avvik på årsbasis. Dersom det er avvik mellom årsprognose og årsbudsjett, må den enkelte budsjettenhet forklare årsaken til avvik, samt foreslå tiltak for å dekke underskuddet/oppnå balanse. Dersom det ikke er mulig med budsjettbalanse innenfor den enkelte budsjettenhet, må høgskolestyret omdisponere mellom budsjettenheter eller bruke av udisponert reserve. Målsetningen er å oppnå budsjettbalanse for høgskolen totalt, uten store ubrukte midler ved terminens utløp.
Utfordringer fremover vil fortsatt være å øke kvaliteten på regnskapsdata. Bedre rutiner for automatisk uttak av perioderapporter fra Agresso ved hjelp av Browser-rapportgenerator vil også bli en prioritert oppgave. Felles mal for avdelingenes regnskapsrapportering vil gjøre det lettere å sammenligne den økonomiske situasjonen ved avdelinger, og for høgskolen totalt. Videre må periodisering av tildelte budsjettmidler bli mer realistisk, slik at det periodiserte budsjettet er mer i samsvar med reelle kostnader. Arbeidet med revisjon av kontoplanen skal sikre at regnskapet gir et mer korrekt bilde av ressursbruken. Forbedring av innfordringsrutiner skal også prioriteres.
Økonomistyringsarbeidet fremover må fortsatt fokusere på måloppnåelse og kostnadseffektivitet, slik at de tildelte bevilgninger brukes mest mulig økonomisk og i samsvar med fastsatte mål.
 
3.1.5 Økonomirapportering
Høgskolen i Vestfold har rapportert økonomidata til departementet og til DBH pr. 1., 2., 3. og 4. kvartal for 2000. Det legges opp til tilsvarende rapportering for 2001. I tillegg har høgskolen sendt kasserapporter til finansdepartementet i løpet av året.
 
3.1.6 Kostnader per student på studieretning
Ettersendes.
 
3.2 Undervisning
 
3.2.1 Utvikling i studenttall
Søkning og opptak
Antall primærsøkere i 2000 var 7,5% lavere enn i 1999. Det var i år bare tre grunnutdanningsstudier hvor ikke alle kvalifiserte søkere fikk tilbud, nemlig
 | grunnutdanning sykepleie
|  | 2-årig informatikk
|  | 2-årig øk/adm. |
Søkningen til maritim utdanning har i flere år vært nedadgående. Næringens signaler om redusert bruk av norske offiserer bidrar sterkt til den vanskelige rekrutteringssituasjonen. En stadig større prosent av de nye maritime studentene blir rekruttert via treterminordningen og fra våre nordiske naboland.
I ingeniørutdanningen står 8 studieplasser ledig. Det har vært økning i søknadene til 2-årige tilbud, men nedgang til 3-årig. Søkningen til førskolelærerutdanningen er fremdeles utilfredsstillende, og en del av disse studieplassene er omdisponert til allmennlærerstudenter og videreutdanning for førskolelærere. Søkningen er fortsatt tilfredsstillende til de samfunnsfaglige studietilbudene.
Styrets vedtatte opptaksmål for 2000 var 1189 heltidsekvivalenter. Opptatt og tilstede pr. 1. okt var 1269, dvs et samlet overopptak på 80 heltidsekvivalenter. Overopptaket er fordelt på flere studier, og har ikke skapt spesielle problemer organisatoriske problemer.
Studenttall
Departementets måltall for våren 2000 var 2647, og for høsten 2642. Dette tilsvarer et årsgjennomsnitt på 2644,5. Virkelig antall registrerte heltidsekvivalenter pr. 01.03.00 var 2649,5, og pr. 01.10.00, 2764,5. Dette gir et årsgjennomsnitt på 2707, som er 62,5 mer enn måltallet.
Uteksaminerte kandidater
Sykepleieutdanningen har som tidligere god gjennomstrømning, og antall uteksaminerte i 2000 var 106, mot et måltall på 99.
Ingen av de to lærerutdanningene fyller kandidatmåltallet. Det er uteksaminert 158 førskolelærere, mot et måltall på 171. For allmennlærerstudiet er antall uteksaminerte 103, mot et måltall på 135. Måltallsanalysen nedenfor viser at det er et økende antall som slutter uten å fullføre, samt en del som bruker forlenget tid på studiet.
Kandidatmåltallet for de tekniske studiene er heller ikke oppfylt. Dette reflekterer bl. a. at opptaket tidligere har vært utilfredsstillende. I tillegg har åpning av disse studiene resultert i et påtakelig lavere nivå mht studentenes forkunnskaper og forutsetninger. Dette gir seg utslag i større frafall og lenger studietid.
Gjennomstrømningshastigheten for maritime studenter vil skille seg noe fra andre avdelinger og fag. Dette skyldes kravet til praksis. Praksisperioden skal i prinsippet ligge mellom to studieår, og vil dermed gi forlenget total studietid. Imidlertid har vanskene med å skaffe praksisplasser gjort at noen har utsatt praksisperioden til etter fullførte 3 år. Maritim utdanning tas ofte av voksne studenter etter noen års yrkespraksis, eller i kombinasjon med yrkesutøvelse. Fokus på normert studietid harmonerer derfor dårlig med maritime studier. 1997-kullet er det siste som har hatt muligheten til å utløse maritime sertifikater uten fullført studium. Dette gir grunn til å tro at kandidattallet vil øke i 2001.
Det er utstedt 95 cand. mag.-vitnemål i 2000 mot 73 i 1999.
 
3.2.2 Samarbeid mellom høgre utdanningsinstitusjoner
HVE har bilaterale samarbeidsavtaler med HiT (om desentralisert vernepleierutdanning) og HiAk (knutepunktssamarbeid, som bl. a. omfatter utvikling av felles masterstudium) og Folkeuniversitetet Buskerud/Vestfold (eksamenssamarbeid). I tillegg deltar HVE i samarbeidsforaene "Ingeniørutdanning øst" og "Viken-samarbeidet" (HVE,HIT.HIØ og HIBU). Høgskolen er innforstått med retningslinjene for rapportering av studenter. Høgskolen er medeier i RENATE-samarbeidet om rekruttering til tekniske utdanninger.
 
3.2.3 Hovedfags- og doktorgradskandidater
Høgskolen i Vestfold har ikke rett til å utstede vitnemål på hovedfags- eller doktorgradsnivå. En rekke kandidater som er registrert som hovedfags- og doktorgradsstudenter ved andre institusjoner , har Høgskolen i Vestfold som sin daglige arbeidsplass. Dette gjelder såvel egne ansatte som stipendiater utenfra.
Rekrutteringsstipendprogrammet
|
Antall dr. grads-kandidater 2000
|
År tilknyttet programmet
|
Antall personer (av disse) som fullførte dr.grad i 2000
|
|
1
2
|
1998
2000
|
Ingen
Ingen
|
Høgskolen er også tildelt en dr. gradsstipendiatstilling innenfor mikrosystemteknologi fra 1.1. 2001, en stilling som er under tilsetting.
 
3.2.4 Studiekvalitetsarbeid
Det er et mål å integrere praktisk studiekvalitetstenkning i det daglige arbeidet på alle nivåer i høgskolen. Studiekvalitetsarbeidet bygger på en utviklingsplan fra 1996 om helhetlig læringsmiljø og studentvelferd.
I år 2000 er det etablert studie- og fagutvalg ved alle avdelinger. Alle studenter og lærere har gjennom representasjon tilhørighet til et studieutvalg, og utvalgene skal bidra til å utvikle studiekvaliteten og læringsmiljøet, og gi avdelingsledelsen råd på disse og andre aktuelle områder som gjelder undervisning og studieopplegg. Et planlagt utviklingsprosjekt med siktemål å etablere en felles plattform for evalueringsarbeidet ved avdelingene, ble forsinket, og måtte av den grunn stilles i bero pga. personalmessige forhold. Dette arbeidet planlegges tatt opp igjen i 2001.
Det er et klart uttalt prinsipp at eventuelle konflikter knyttet til studiekvalitet og evaluering, så sant mulig skal søkes løst på lavest mulig nivå. En viktig kanal for tilbakemelding fra studentene er månedlige møter mellom studentlederne og høgskolens ledelse. Med utgangspunkt i bl. a. det beskjedne antall problemer som løftes til dette nivå, tyder alt på at studieutvalgene fungerer bra så langt, og at de fyller en viktig funksjon.
I 1999 ble det også utviklet et kursopplegg i høgskolepedagogikk for våre ansatte. Første kursmodulen hadde oppstart i mars 2000, og en tilleggsmodul ble gjennomført i høstsemesteret. Hensikten med tiltakene er en kontinuerlig, trinnvis forbedring av undervisningen. Tiltaket vil bli videreført i 2001, med nye deltakere.
År 2000 har på mange måter vært et gjennombruddsår for nettbasert undervisning. Denne utviklingen har vært stimulert ved hjelp av strategiske midler bevilget av styret. Fra 01.01.2001 er dette videreført i et prøveprosjekt med nettportalen Classfronter. I prøveprosjektet, som skal avsluttes og sluttevalueres senhøstes 2001, deltar ca 60 lærere og ca 600 studenter, fordelt på 20 prosjekter med ulik pedagogisk tilnærming. De løpende erfaringer fra dette prøveprosjektet blir vurdert og ivaretatt av de fagansvarlige for videreutvikling av internkurset i høgskolepedagogikk.
Avdeling for lærerutdanning er inne i en prosess der omorganisering av studentene og samarbeid med praksisfeltet står sentralt. Undervisning i grupper, bruk av seminargrupper og smågrupper danner grunnlag for mer varierte undervisningsformer, og bedre kvalitet på undervisningen. Fra høsten 2000 er en allmenn- og en førskoleklasse tatt ut til et forsøksopplegg, hvor bl. a. integrert bruk av IKT står sentralt. Ulike vurderingsformer er tatt i bruk for å evaluere studentenes prestasjoner og studieorganiseringen. Studenter og lærere samarbeider i fagutvalg og studieutvalg i de forskjellige fag og utdanningssammenhenger. Erfaringene fra forsøksklassene er positive så langt, og ringvirkningene i form av kollektiv entusiasme og vilje til nytenkning i hele avdelingen er tydelige. Tabellen nedenfor viser en oversikt over studenter på flerårig studier, som etter normert studietid skulle ha fullført våren 2000.

Antallet som fullfører på normaltid har vært jevnt nedadgående for de flerårig studiene i perioden fra 1996, men viser nå en svakt oppadgående tendens. Økningen i antall sluttet, på bekostning av antall aktive, bør ikke tillegges for stor vekt. I løpet av høsten 2000 er det innført bedre rutiner for kvalitetssikring av data. Dette innebærer bl. a. bedre kontroll med at alle aktive studenter har betalt semesteravgift, og at registrerte permisjoner ikke er overskredet på dato.
Vi har i år også gjort en analyse av de kull som ble rapportert i tilsvarende tabell for et år siden. Denne viser hvor mange av de som ikke fullførte på normaltid, som nå har fullført med ett års forsinkelse. Resultatet er som følger:
Av denne tabellen fremgår det at ca 9,5 % av dette studentutvalget har fullført studiene med ett års forlenget studietid. Denne kategorien domineres av førskolelærerstudenter, 2-årige ingeniørstudenter og 2-årig øk-adm. Antall fullført er etter dette steget til 61,4%. Antallet som slutter uten å fullføre ligger på ca 1/3 i begge tabellene.
 
3.2.5 Nye studier/fag og nedlegging av studier/fagtilbud
Det vises til Tabell 8.8
Ingen studietilbud har vært nedlagt i 2000.
 
3.2.6 Fleksible utdanningstilbud. Etter- og videreutdanning, fjernundervisning og desentraliserte studietilbud
Det vises til tabellene 8.7.1, 8.7.2 og 8.7.3.
Styret har i 1999 og 2000 bevilget strategiske midler til et internt prosjekt, HVE-digital. Prosjektes mål er å utvikle teknisk og pedagogisk kompetanse innen nettbasert undervisning, både med tanke på fjernundervisningstilbud og alternative undervisningstilbud for nærstudenter. Alle avdelinger ved høgskolen er nå engasjert i dette arbeidet. Prosjektet videreføres i 2001 som et prøveprosjekt med nettportalen Classfronter (jfr omtale under pkt 3.2.4)
Høgskolen har i 2000 hatt to SOFF-støttede prosjekt: "Rusforebyggende arbeid i kommunene", som har vært videreført fra 1999, samt fjernundervisningsprosjektet "Produksjon med aluminium", som var nytt i 2000.
Avdeling for maritim utdanning har i flere år deltatt i fjernundervisningsprogrammet FUMAR. For tiden utføres revisjon av programmet for gasstransport. I tillegg er et nytt kurs om sjøforsikring under utvikling.
 
3.2 Forskning og utviklingsarbeid
 
3.3.1 Strategiske prioriteringer
I Lov om universiteter og høgskoler er det fastsatt at forskning og utviklingsarbeid er en av høgskolens primæroppgaver. Søking etter ny kunnskap gjennom FoU-arbeid er et samfunnsmessig mål i seg selv. I tillegg er FoU-virksomheten begrunnet i det forhold at høgskolens undervisning skal være forskningsbasert.
En betydelig del av FoU-virksomheten ved HVE består av små individuelle prosjekter som kan betraktes som utviklingsarbeider. Det har imidlertid vært et økende antall mer omfattende arbeider med sikte på førstelektor-/ førsteamanuensiskompetanse og doktorgrad. Videre er det noen prosjekter på post-doc-nivå, og det er etablert noen større samarbeidsprosjekter. Kvalifiseringsstipendene for 2000 har hovedsakelig gått til større prosjekter med sikte på doktorgrad.
Det har de siste to årene vært en økende fokusering på den delen av målsettingen som vektlegger konsentrasjon av FoU-virksomheten om sentrale emner og samling av prosjekter der flere forskere deltar samt eksternt finansierte prosjekter.
Storparten av FoU-virksomheten - ca 22,5 årsverk - finansieres via lønnsbudsjettet på avdelingene. Målsettingen er 25% av lønnsbudsjettet for undervisnings- og forskningspersonell, som tilsvarer ca 45 årsverk. De sentrale midlene til FoU-arbeid utgjør nå ca 2.5% av budsjettet. Målsettingen er 5%. FoU-budsjettet for 2001 har den største prosentvise økningen (9.5%) i høgskolens budsjett. Det forutsettes imidlertid ekstraordinære tiltak for å nå målsettingen på 5% innen rimelig tid.
 
3.3.2. Vitenskapelige publikasjoner - fast tilsatte
|
Avdeling
|
Artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter
|
Artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter
|
Faglige bøker/rapporter
|
Kapitler i bøker
|
Sum
|
|
Helsefag
|
2 (0)
|
0 (0)
|
3 (4)
|
1 (0)
|
6 (4)
|
|
Lærerutdanning
|
6 (2)
|
11 (8)
|
16 (32)
|
3 (15)
|
36 (57)
|
|
Maritim
|
1 (1)
|
0 (0)
|
1 (2)
|
0 (0)
|
2 (3)
|
|
Realfag og ing.
|
1 (0)
|
3 (4)
|
2 (3)
|
0 (2)
|
6 (9)
|
|
Samfunnsfag
|
2 (1)
|
1 (3)
|
7 (17)
|
0 (5)
|
10 (26)
|
|
Henær/andre
|
4 (1)
|
0 (0)
|
12 (1)
|
2 (1)
|
18 (3)
|
|
Sum
|
16 (5)
|
15 (15)
|
41 (59)
|
6 (23)
|
78 (102)
|
Antallet publikasjoner i 1999 i parentes. I 1999 ble publikasjoner fra forskere tilknyttet Henær registrert ved den enkelte avdeling de hørte til, for 2000 registreres Henær samlet. Tallene er hentet fra Forskdok hvor de faglige ansatte selv eller med hjelp av biblioteket, registrerer sine publikasjoner. I tillegg til det oppgitte tallet er det registrert noen populærvitenskapelige publikasjoner samt en del foredrag uten publisering i konferanserapport.
 
3.3.3 Forskningsaktivitet
For at høgskolen skal få større faglig tyngde og bidra til utvikling av Norgesnettet, den nasjonale satsingen på mikroteknologi og andre vesentlige regionale og nasjonale oppgaver er det nødvendig med en målrettet FoU-satsing både på institusjonsnivå og avdelingsnivå. Det planlegges derfor med sikte på en større konsentrasjon av ressursene med hensyn til personer og fag/temaområder. Dette er også forutsetninger for å komme med i større nasjonale og internasjonale forskning- og utviklingsprogrammer. Dette er programmer som ofte innebærer omfattende samarbeid mellom flere FoU-miljøer, bedrifter og offentlige aktører. Det betyr at høgskolen som institusjon satser på å være interessant og forutsigbar som partner i slike koalisjoner, og kunne ta rollen som pådriver, koordinator og vertsinstitusjon. Høgskolen har langt på vei en slik rolle i prosjektet "Valg, vurdering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler", basert på det faglige miljøet ved Lærerutdanningen, som oppfølging av det nasjonale knutepunktansvaret for pedagogiske tekster. Måten høgskolen løser denne oppgaven og de erfaringer som vinnes er viktige for oppbyggingen av de faglige miljøene som får ansvar for de fire nye masterstudiene som planlegges.
Etablering av masterstudier ved HVE forutsetter etablering av FoU-miljøer som holder høyt internasjonalt nivå blant annet gjennom samarbeid med anerkjente internasjonale og nasjonale forskningsmiljøer innenfor de aktuelle områdene. Dette krever faglige og økonomiske ressurser og allianser med brukere av ny kunnskap og ny praksis, som høgskolen er med å skape og formidle. Masterstudiene er derfor en viktig mulighet til å gi FoU-virksomheten et avgjørende løft samtidig som de er vesentlige elementer i utvikling av regionale utviklingskoalisjoner, der høgskolen kan virke som pådriver og koordinator - en vertsinstitusjon for samarbeid med regionalt arbeids- og samfunnsliv. Erfaringene fra arbeidet med utviklingen av en master i mikroteknologi - innenfor den nasjonale mikroteknologisatsingen - har vist at de gode relasjonene til de industrielle brukerne gjør høgskolen attraktiv for samarbeid med betydelige internasjonale og nasjonale FoU-miljøer. Denne erfaringen bygger også på høgskolens prosjektansvar for Electronic Coast-prosjektet innenfor REGINN-programmet til forskningsrådet. Høgskolen samarbeider gjennom dette prosjektet med de flere av de mest avanserte elektronikk/it-bedriftene i Norge. EC-nettverket har over 40 medlemsbedrifter.
FoU-virksomheten knyttet til masterstudiene forutsettes i den kommende Strategisk næringsplan for Vestfold å være sentral for å gjøre Vestfold kjent som Nyskapingsregionen. Dette stiller krav til den organisatoriske og pedagogiske innretningen i studiene og innebærer et tett samarbeid mellom skapere, formidler og brukere av ny kunnskap og ny praksis, der hensyn til nyskaping og omstilling er viktige målsettinger. Dette er en kompetanse og organisering som høgskolen må utvikle. Her ligger også et betydelig potensiale til eksternt finansiert FoU-virksomhet og annen oppdragsvirksomhet, samtidig som samarbeidet med anerkjente FoU-miljøer vil åpne for deltakelse i grunnforskning.
Høgskolen vil som et strategisk tiltak arbeide for å rekruttere inn personer til professor II-stillinger, som utfra faglig bakgrunn og nettverk kan hjelpe til å utvikle høgskolens FoU-miljøer og studietilbud slik at de også er aktive i regional nyskaping og omstilling.
 
3.3.4 Samarbeid med Statens utdanningskontor
Høgskolen i Vestfold deltar i et eget kontaktutvalg i Vestfold for voksenopplæring på høgere nivå, hvor HVE møter utdanningsdirektøren, studieforbundene, BI og Fylkeskommunen Kontaktutvalget har til hensikt å koordinere det samlede tilfanget av studietilbudene i Vestfold og skal også bidra til å løse eventuelle konflikter som følge av overetableringer og konkurrerende aktiviteter. Forumet ivaretar fortsatt høgskolens interesser som naturlig hovedaktør i regionen og det er åpenhet fra utdanningsdirektør for å se høgskolens rolle i et utdanningspolitisk perspektiv mer enn et rent markedsperspektiv. Representanter fra HVE i år 2000 har vært studiedirektør og oppdragsleder LU og SA.
HVE har opprettholdt et eget nettverk på skolesektoren med alle etterutdanningskoordinatorene i kommunene i Vestfold, samt representanter fra Eikerregionen og Grenlandsregionen. I dette forumet har også SU-Vestfold vært representert. Hensikten har vært å koordinere de praktiske sidene ved etterutdanningen og bidra til økt etterutdanningssamarbeid på tvers av kommunene.
HVE har etablert et nært samarbeid med SU-Vestfold i sammenheng med PILOT Vestfold.
Samarbeidet gjelder både kompetanseutvikling, evaluering og praksisskolesamarbeid. Det er knyttet linker mellom PILOT Vestfold og prosjektet IKT og nye læreprosesser.
HVE deltar fortsatt i et nyopprettet forum kalt Forum for Kvalitetsutvikling. HVE er representert ved dekan LU og oppdragsleder LU.
Gjennom IT-ressurssenter har Høgskolen i Vestfold et nært og meget positivt samarbeide med SU-Vestfold om IKT i skolen,. Hvert år avvikles det en rekke kurs, seminarer og veileder-samlinger for IKT-veiledere i samtlige kommuner/skoler i Vestfold som utvikles i samarbeid med Utdanningsdirektøren. I en del kurssammenhenger deltar også IKT-veilederne fra Telemark og Buskerud. Samarbeidet koordineres gjennom SEKO-LU.
Som regional koordinator for LUIS (Skoleledelse) har HVE også i år 2000 avviklet kontaktmøter med SU-kontorene. Treårsprosjektet ble avsluttet i år 2000.
Som den største aktøren på etter- og videreutdanningsmarkedet på skolefeltet i Buskerud, har Høgskolen i Vestfold vært fast medlem i skolesjefutvalget / kontaktutvalget for kompetanseutvikling (L-97 og LUIS/SAMTAK) i regi av Statens utdanningskontor Buskerud. HVE var representert på alle samlingene ved oppdragsleder LU. En del større arrangementer og kurs gjennomføres i nært samarbeid med HiBu eller med HiBu som oppdragsgiver.
Høgskolen i Vestfold deltok også i år 2000 i det nyetablerete firefylkenettverket: Vestfold, Østfold, Telemark og Buskerud. Nettverket har til hensikt å drøfte aktuelle skolefaglige saker og utveksle erfaringer på tvers av fylkene i regionen og samtidig se på muligheter for felles fylkesovergripende prosjekter og tiltak.
 
3.3 Formidling
 
3.4.1. Utgivelse av skrifter
Høgskolens skriftserie
Det har i 2000 blitt utgitt 6 rapporter (1999:6), 8 notateter ( 5 i 1999) og 2 kompendier (3 i 1999). I tillegg er boka "Axel og Valborg" gitt ut i et samarbeid mellom Skriftserien, Færder forlag og Vestfold Fylkesmuseum.
Borreminne
Biblioteket har inngått en avtale med Borre Historielag, om publisering av historielagets årbok
Borreminne på nettet.
Nettutgaven av de 8 eldste årgangene ble presentert på en pressekonferanse onsdag 7. juni. Ved utgangen av 2000 var i alt 11 årganger publisert i nettutgave. Nettutgaven av Borreminne hadde 2790 besøk på 4 måneder sept.-des.
Lokalhistorie forøvrig
Biblioteket har publisert "Tunsbergs Historie" av Helge Gjessing i nettutgave. I papirutgaven som utkom i 1913, er det fullt av referanser til Diplomatarium Norvegicum. I nettutgaven er det linket direkte fra dokumentet til de enkelte dokumentene i DN.
Tønsberg Havnevesen utga i 2000 en bok om havnas historie. Boka er publisert i nettutgave av biblioteket. I tillegg har biblioteket publisert Erling Eriksens bok om utviklingen av Semsbyen.
Skjønnlitteratur
Biblioteket har i 2000 publisert Rudolf Nilsens tre diktsamlinger, Ivar Aasens samling "Symra" og Ibsens "Terje Vigen" i nett-utgave.I tillegg er Tønsberg-forfatteren Tilla Valstads tre bøker fra Tønsberg-miljø i 1880-åra publisert digitalt, med tillatelse fra av Asker kommune.
Skillingsviser
Stein Storsve som er musikklærer ved avd. LU, samler skillingviser med tilknytning til Vestfold. Biblioteket er ansvarlig for publiseringen av visene på nettet. Sammen med viseteksten publiseres noter og melodi. Et spesielt prosjekt var publiseringen av 6 av skillingvisene innspilt av visegruppa Sviskeprinsene i MP3 og RealAudio-format. Innspillingene ble foretatt i NRK Vestfold sitt studio.
Stein Storsve tok initiativet til å arrangere en konsert på Tallak (Vestfold Fylkesmuseums
friluftsmuseum) med visa om Axel og Valborg. Visa ble publisert i bokform i et samarbeid mellom Høgskolens skriftserie, Fylkesmuseet og Færder forlag. I tillegg ble det utgitt en nettutgave.
 
3.3.2 Populærvitenskapelig virksomhet
Det har vært holdt tre store arrangementer som har hatt stor oppslutning:
 | Karrieredagene med seminarer på de fleste dagene.
|  | HVExpo med utstilling fra hovedprosjekter på ingeniørutdanningen.
|  | Forskningsdagene, der hovedarrangementet var en konferanse som fokuserte på : Bærekraftig energinettverk i Vestfold. Avdeling for helsefag hadde sitt hovedarrangement i samarbeid med høgskolene i Buskerud, Telemark, Akershus og Østfold. |
I tillegg har avdelingene, Henær og prosjekter som er forankret i høgskolen organisert en rekke konferanser og seminarer innenfor knutepunktene og satsingsområdene, med til dels stor ekstern deltakelse.
Musikk
Musikkseksjonen ved avdeling for lærerutdanning har vært medvirkende, ledet og produsert en rekke konserter i løpet av 2000. Av disse nevnes:
 | Konsert i Tønsberg Bibliotek: Musikkstudenter med lærere. Tilhørere: 100 personer.
|  | Skolekonserter i regionen: Årsstudenter i musikk. Besøk 6 skoler. Tilhørere: 350 personer.
|  | Produksjon av operaen "Arv etter noter". 5 vekttall i musikk. 3 foretillinger i Bakkenteigensalen. Tilhørere: 200 personer.
|  | Skolekoret ved avdeling for lærerutdanning. 2 konserter. Tilhørere: 400 personer.
|  | Konserter ved ulike musikkstudenter. 3 konserter. Tilhørere: 500 personer.
|  | Konsert på Tallak ved musikklærere. Fremføring av skillingsviser. Tilhørere: 200 personer. |
Drama
 | "Barneteaterfestivalen" som sin store markering hvert år. Studentene produserer ulike forestillinger som blir presentert for barnehager og skoler i distriktet.
|  | Barneteaterfestival 1 der studenter fra grunnutdanningen produserer 30 teaterforestillinger for barnehager i distriktet. Publikum: ca. 600
|  | Barneteaterfestival 2 der studenter fra fordypningsenheten på forskolen viser 6 forestillinger for barnehager i distriktet. Publikum: ca. 100
|  | Ungdomsteaterfestival der studentene fra fordypningsenheten i allmennlærerutdanningen inviterer elever og lærere fra ungdomsskoler i distriktet. Publikum: 250 |
Kunst og håndverk
 | Produksjon av operaen "Arv etter noter". 5 vekttall i Kunst og håndverk. 3 forestillinger i Bakkenteigensalen. Tilhørere: 200 personer.
|  | Separatutstilling med produkter fra prosjektet med tredreiing i Tønsberg domkirke, påsken 2000.
|  | Utstilling i Granly kirke Tønsberg med utgangspunkt i produkter fra prosjektet med tredreiing
|  | Invitasjon og deltakelse på juleutstilling i Kirkelig kulturverksteds utstillingslokaler i Jacobkirken i Oslo. |
 
3.4 Eksternt finansiert virksomhet
Oppdragsvirksomheten er organisert ved hver enkelt avdeling, og sterkt integrert i avdelingens virksomhet. Oppdragsvirksomheten er i vekst for alle avdelinger, og det har vært stor økning i antall faste ansatte innen oppdragsvirksomheten ved avdelingene.
 
3.5.1 Regnskapsført hos institusjonene
Oppdragsvirksomheten i 2000 gav en brutto innbetaling på 21.9 mill kr. Tilsvarende tall for 1999 var 17,9 mill kr. Det er ekstra store innbetalinger i 2000 pga stort etterslep ved innføring av Agresso fakturamodul i desember 1999, med utestående fordringer på 3,5 mill kr ved årsskiftet 1999/00, mot 2,2 mill. kr ved årsskiftet 2000/01. Ut fra innbetalingene er det da en vekst i ekstern finansiert virksomhet fra 1999 til 2000 på ca 1,3 mill kr. Regnskapsført som inntekter er 20,6 mill kr. Det er positivt tegn at innbetalingene er høyere enn faktisk inntektsført beløp.
Som i fjor er innbetalinger fra statlig finansierte prosjekter som er gitt på posteringsfullmakter på fremmede kapitler, inkludert i innbetalinger fra statlig sektor i vår tabell 8.4.1.
Som i fjor er det innbetalingene som er satt inn som deposita på konto 60009070411-16 og ikke faktisk inntektsført beløp på post 327401 som er splittet i hvem innbetalingen kommer fra i tabell 8.4.1. Dette fordi det ikke er direkte sammenheng mellom innbetalingen og det som inntektsføres, og derfor umulig å splitte post 327401 etter kilde for finansieringen. Totalt fordelt beløp stemmer derfor overens med innbetalinger på eksternt finansierte prosjekter, og ikke med det som er inntektsført i vårt regnskap. Ved inntektsføring blir det beløpet som utgiftsføres bokført som inntekt motsatt, og balansekontoen med deposita på prosjekter belastes tilsvarende. Inntektsføringen gjøres ved hjelp av automatpostering, og er knyttet til kostnadene i en periode.
Tilstrømningen av nye oppdrag i år 2000 har kanskje ikke vært så stor som man ønsket, men det er en tydelig økning mot slutten av året, jmf diagrammet under.

Det er ventet en større aktivitet neste år, og det er muligens årsaken til all faktureringen i november/desember. Det er imidlertid lite heldig for alle parter at tyngden av faktureringen skjer i månedsskiftet november/desember.
Innbetalingene fordeler seg avdelingsvis med mest oppdrag på Lærerutdanning og Samfunnsfag, jmf diagrammet under.

Årsverkene i tabell 8.4.1 er regnet ut på grunnlag av faktisk %-andel av lønnskostnader eller omposterte lønnskostnader i prosjektene i år i de ulike avdelingene, og så er dette framført med samme andel i 2001 og 2002. Dette er gjort fordi det er stor ulikhet i hvor stor andel av kostnadene som går med til lønn i de ulike avdelingene. Dette har igjen sammenheng med administrativt ansatte som jobber med oppdrag og er ansatt på oppdragslønn, og dermed "tærer" på avdelingens overhead. I snitt for Høgskolen går 60% av inntektene på prosjekter til lønnskostnader for faglig og administrativt personale som jobber med oppdrag.

Avdelingsvis ser tabell 8.4.1 ut som følger.

Tabell 8.4.2 er fylt ut. Kolonnen direkte utgifter viser hvilke utgifter vi har hatt på post 027421 i 2000. Kostnadene er bare så vidt høyere enn for 1999, og oppdragsvirksomheten har derfor holdt seg på samme nivå i 1999 og 2000. Kolonnen dekningsbidrag/overhead viser hva som har vært avsatt til fond etter hvert som prosjekter er sluttført og gjort opp i tråd med oppgjørsmalen for prosjekter. Det som er satt av til fond er igjen brukt til lønn til administrativt ansatte på oppdrag etc. Fondsavsetningen brukes kontinuerlig til dekning av administrative kostnader, og da føres det igjen som direkte kostnader. Summen av direkte kostnader og indirekte kostnader er derfor et forholdsvis meningsløst begrep.
Vi har bygget opp fondssaldoen fra 1999 til 2000. Altså har vi spart ca. 3,8 mill. kr i 2000, men dette er vel bare rimelig store utestående fordringer fra 1999 og den store forventede veksten i oppdrag i 2001 tatt i betraktning.
 
3.5.2 Deltagelse i EU-finansierte forskningsprosjekter
Det er angitt EU-midler i tabell 8.4.1. Dette er midler som er brukt til studentutveksling, institusjonskontakt og informasjonsarbeid gjennom Erasmus/Sokrates. Midlene har delvis vært regnskapsført som eksternt finansierte prosjekter, der pengene som er innbetalt er behandlet regnskapsmessig som andre eksternt finansierte prosjekter. Vi har imidlertid opprettet en egen balansekonto for disse midlene som vi vil bruke i 2001.
 
3.5.3 Randsoneinstitusjoner
HVE har i 2000 ikke samarbeidet verken med stiftelser eller aksjeselskap om forskning og undervisning.
 
3.5 Administrative omstillingstiltak
Høgskolen i Vestfold har valgt å holde fast i hovedstrukturen for organisering av de administrative tjenestene og prioritert utforming av kvalitativt gode administrative rutiner. Høgskolen har vært varsom med å øke personalinnsatsen på administrativ side, og har derfor hatt en svakere vekst i administrative stillinger enn i undervisnings- og forskningsstillinger. Konkrete tiltak som er gjennomført i 2000 er:
 | To personer med arbeidsområde innenfor arkiv og sekretæroppgaver i Fellesadministrasjonen er overført fra økonomiseksjonen til personalseksjonen. Formålet har vært å få til en bedre koordinering av "kontoroppgavene" i fellesadministrasjonen. Denne omorganiseringen har virket etter sin hensikt.
|  | Det er gjennomført et grundig utredningsarbeid med sikte på å etablere "servicetorg" ved HVE. Dette arbeidet er første ledd i utarbeidelsen av "service-erklæring" som dessverre er blitt forsinket. Utredningen om "servicetorg" legges ved dette dokumentet istedenfor service-erklæring for HVE som det for tiden arbeides med. Etablering av servicetorg vil medføre administrative omstillingstiltak, jfr. utredningen.
|  | I forbindelse med omstillingsvirksomhet ved avd. RI og MA er en ansatt i undervisnings- og forskningsstilling overført til IT-gruppa under høgskoledirektøren (it-støtte for hele institusjonen) og en avdelingsingeniør er overført til drifts-gruppa under økonomidirektøren.
|  | I forbindelse med at høgskolens informasjonskonsulent hadde lange sykefravær og til slutt sa opp sin stilling ved HVE, tok vår hovedbibliotekar over hovedansvaret ved høgskolens informasjonsformidling i påvente av at det blir tilsatt ny informasjonsleder ved HVE. Dette har fungert godt og viser en fleksibilitet i anvendelsen av administrasjonens samlede kompetanse som vi er godt tilfreds med.
|  | Renholdstjenesten ved hele høgskolen er i løpet av 2000 organisert under en felles renholdsleder, med de faglige og organisatoriske fordeler det har med enhetlig ansvar for dette feltet som har 30 medarbeidere.
|  | I aktiv dialog med leverandøren, har HVE vært en pådriver for forbedring og videreutvikling av det studieadministrative datasystem MSTAS. Forbedringer i økonomimodulen, med bedre kopling til Agresso, legger til rette for en mer rasjonell arbeidsfordeling mellom studie- og økonomiseksjonen mht fakturering og innkreving av studentavgifter. Høgskolen er representert i styringsgruppen for utviklingsprosjektet MSTAS-WEB, som planlegges ferdigstilt våren 2001. Et av siktemålene med dette er at studentene selv skal avlaste det studieadministrative personalet, ved at en del tjenester blir selvbetjente.
|  | HVE har benyttet personaldatasystemet multi PERSONAL siden 1994. Multi PERSONAL er et personaldatasystem spesielt tilpasset statlig personalforvaltning, og dekker de mest sentrale områder fra daglig saksbehandling til planleggingsdata og statistikker. Men på grunn av systemfeil som ikke har latt seg løse, nyttes Multi-PERSONAL i liten grad opp mot Skattefogdens krav. Saksbehandlerverktøyet gir mulighet for fraværshåndtering, som skal kunne beregne kvartalsoppgaver som tilfredsstiller de regler og retningslinjer gitt av departementet, men p.g.a. systemfeil beregnes ikke fraværsdata korrekt.
|  | På tross av problemene leverer HVE, etter avtale med AAD, inn fraværsdata med de feil og mangler som måtte være. Man går nødig tilbake til den manuelle føringen.
|  | Opprinnelig leverandør av multi PERSONAL eksisterer ikke lenger, nye firma har i flere omganger overtatt oppgraderingsansvaret, men dårlig oppfølging og til sist ingen oppgradering, har ført til opphør av serviceavtalen for programmet. I påvente av implementeringen av nytt statlig lønns- og personaldatasystem, vil multi PERSONAL likevel. være HVE's personaladministrative verktøy inntil videre. Situasjonen er slik at vi har behov for en snarlig avklaring med hensyn til nytt lønns- og personaldatasystem i staten.
|  | Høsten 1998 ble økonomisystemet Agresso innført, og siden da har man arbeidet med å effektivisere og utbedre de administrative rutiner innenfor økonomiområdet. I 2000 ble det bl.a. innført bedre avstemmingsrutiner for lønnsområde og bedre kontrollrutiner for remittering. Fakturering av inntekter ble delegert til avdelinger, et tiltak som var ressursbesparende. For å øke brukervennligheten av systemet ble det laget nye spørremaler. I forlengelse av KIM-prosjektet ble det jobbet mye med å tilrettelegge rutiner for bedre oppfølging av Oppdragsvirksomheten v/HVE. Første elektronisk kasserapport ble sendt til Finansdep. ved rapportering av regnskap 2000.
|  | Det er også i 2000 foretatt oppjusteringer på IT-siden. Det er investert i datamaskiner og annet IT-utstyr til datarom og spesiallaboratorier for studenter samt IT-utstyr til ansatte. Servere er oppgradert for å øke kapasiteten. Høgskolen har fortsatt arbeidet med overgang til switch-teknologi for oppdeling av nettet i VLAN for å imøtekomme krav til sikkerhet og for å bedre kapasiteten for studiestedene Borre og Eik. Høgskolens UNINETT-tilknytning er oppgradert til 34Mb/s forskningsnett, ref . http://www.uninett.no/forskningsnett. |
 
3.6 Bygg og leie
Høgskolen hadde i 2000 i alt 7 leieforhold, jfr. tabell 8.3
 
3.7 Personale
 
3.8.1 Antall tilsatte (årsverk)
Antall tilsatte (årsverk) pr. 30.09.00:
|
Stillingstype
|
Ordinært
Ansatte
|
Oppdrags
Ansatte
|
Totalt
antall
|
Prosent
kvinner
|
|
Administrative stillinger
|
60.65
|
5.00
|
65.65
|
69.54
|
|
Høgskoledosent
|
0.60
|
0.00
|
0.60
|
0.00
|
|
Professorer
|
2.00
|
0.00
|
2.00
|
0.00
|
|
Andre vitenskaplige stillinger
|
182.78
|
5.80
|
188.58
|
41.41
|
|
Stipendiatstillinger
|
3.80
|
0.00
|
3.80
|
73.68
|
|
Driftstekn.og vit.hjelpestillinger
|
18.61
|
0.00
|
18.61
|
30.15
|
|
Bibliotekstillinger
|
8.00
|
0.00
|
8.00
|
75.00
|
|
Bistillinger
|
0.80
|
0.00
|
0.80
|
0.00
|
|
Andre stillinger
|
17.66
|
5.00
|
22.66
|
86.76
|
|
Sum
|
295.30
|
15.80
|
311.10
|
50.73
|
Nedenfor følger en oversikt over totalt antall mellomledere i administrative stillinger og over antall kvinner av disse ved Høgskolen i Vestfold pr. 30.09.00:
|
Stilling
|
Kvinner
|
Menn
|
|
Avdelingsdirektører
|
1
|
2
|
|
Underdirektør
|
1
|
1
|
|
Kontorsjefer
|
2
|
2
|
|
Sum
|
4
|
5
|
Det orienteres i tillegg om at høgskolen har 2 kvinner ansatt som vikar for de mannlige
kontorsjefene.
 
3.8.2 Kvinner i vitenskapelige og administrative stillinger
Høgskolen i Vestfold har utarbeidet handlingsplan for likestilling. Målsettingen er i henhold til handlingsplanen å ha full likestilling mellom kvinner og menn på alle nivåer og innen alle fagområder, både med hensyn til kvalitet og kvantitet. Begge kjønns virkelighet og perspektiver skal reflekteres både i forskning, undervisning og administrasjon. Dette omfatter en jevnere fordeling av teknisk/administrativt og vitenskapelig personale på alle nivåer innenfor administrasjon, undervisning, studie- og arbeidsforhold, forskning, planer og rapporter, styrer, råd og utvalg m.v.
Ved rekruttering har høgskolen følgende periodemål:
 | å øke kvinneandel innen fagområder med få kvinnelige ansatte
|  | å øke mannsandel innen fagområder med få mannlige ansatte
|  | økt kvinneandel med 1. kompetanse
|  | økt kvinneandel i mellom- og topplederstillinger |
Som tiltak er det bestemt at det bør utarbeidet årlige oversikter over kjønnsfordelingen blant søkere og ansatte i alle stillingsgrupper fordelt på avdelingene, prioritering av kvinner mht. muligheter for opparbeidelse av 1. kompetanse, styrke kompetansen for kvinner i administrative stillinger, periodevis evaluering av kjønnsfordeling i alle stillingsgrupper, prioritere kvinners deltagelse på kurs som fremmer kvinners selvbevissthet m.v. Som ledd i å øke
kvinneandelen i høyere vitenskapelige stillinger med dr. grad er for tiden alle tilsatte i stipendiatstillinger kvinner.
For å bedre rekrutteringen av kvinner til fagene legges det vekt på hele prosessen fra utforming av utlysingstekst til tilsetting. Det gjelder f eks kvinners representasjon i sakkyndig komiteer samt å følge Hovedavtalens og Tilpasningsavtalens bestemmelser om kjønnskvotering ved tilsettinger.
Likestillingsarbeid er et helhetsarbeid. Tiltak på de ulike feltene henger sammen. I denne planperioden har også økt kvinneandel i lederposisjoner hatt prioritet. Utlysingstekst må utformes spesielt med henblikk på å rekruttere kvinnelige søkere til høyere og ledende stillinger.
For øvrig vises til tabell under pkt 3.8.1 mht. antall kvinner i teknisk/ administrative og vitenskapelige stillinger.
 
3.8.3 Kompetanseheving for tilsatte
Høgskolen i Vestfold skal ha et kompetansenivå blant sine tilsatte som til enhver tid bidrar til
å oppfylle høgskolens målsetting om et høyt faglig nivå innenfor undervisnings, forskning og administrasjon, samt tilfredsstille de tilsattes individuelle kompetansebehov. For å kunne nå
denne målsettingen har høgskolen innarbeidet egne poster relatert til kompetanseheving i budsjettet, initiert av strategiske- og individuelle kompetansebehov. En vesentlig del av midlene til det vitenskapelige personalet fordeles gjennom høgskolens forsknings- og utviklingsutvalg, mens øvrige midler kanaliseres gjennom personalseksjonen. Kompetanse-hevingsmidlene omfatter i prinsippet alle stillingskategoriene.
Tab. 3.8.1 Kompetanseheving
|
Antall tilsatte som deltar på hovedfags-
eller dr.-gradsprogrammer
|
Antall med opprykk i stilling som flg. Av oppnådd
hovedfag eller dr.grad i 2000
|
|
Hovedfag
|
Dr. grad
|
Hovedfag
|
Dr. grad
|
|
7
|
21
|
5
|
2
|
 
3.8.4 Helse, miljø og sikkerhet
I løpet av 2000 har Høgskolen i Vestfold organisert og intensivert sitt HMS arbeid ved å fokusere på det systematiske og etablere forståelse for det rutinemessig HMS-arbeidet som Internkontrollforskriften foreskriver. Det er gjennomført èn omfattende internkontrollrunde i alle avdelinger der både administrativ leder, verneombud, HMS-ansvarlig samt i noen tilfeller ansvarlig for bygningers drift, renholdsleder og representanter fra Statsbygg, har vært til stede. Rundene er gjennomført etter grundige forberedelser og resultatene rapportert til høgskoledirektøren som grunnlag for budsjettmessige disposisjoner.
Det er gjennomført orienteringer om HMS med spesiell vekt på Interkontrollhåndboken for alt renholdspersonale både på Eik og i Borre. Orienteringene er blitt godt mottatt og kommunikasjon og rapportering mellom renholdspersonale, HMS-ansvarlig og verneorganisasjonen er i god utvikling.
Bedriftshelsetjenesten har gjennomført to runder i alle avdelinger med spesiell vekt på ergonomi og tilpassing av den enkeltes arbeidsplass. Noe kontormateriell er byttet ut og tilpasset særlige behov. Videre er det gjennomført vaksinering mot influensa for arbeidstakere som ønsker dette. Det har vært innledende samtaler angående arbeidsmiljøundersøkelse der Bedriftshelsetjenesten står ansvarlig for gjennomføring og kan benytte resultatene i sitt videre arbeid med det psykososiale arbeidsmiljø ved institusjonen. Videre oppfølging i 2001.
Høgskolen er aktiv i nettverket kalt "HMS-forum for høgskolesektoren" og har deltatt på samling i forumets regi under Arbeidslivskonferansen i Bergen i 2000. HMS-forum anses meget nyttig for å koordinere og videreutvikle HMS-arbeidet ved egen institusjon i samarbeid med dette forum.
 
3.8 Lærings- og arbeidsmiljø
Med utgangspunkt i bl.a. St. meld. nr. 14 (1993-94) og Ot. prp. nr. 56 (1995-96) vedtok høgskolens styre i 1996 plan for en samordnet videreutvikling av studentvelferd og "helhetlig læringsmiljø". Det er et sentralt grunnlag for planen at det ikke bare er studieopplegget/ undervisningstilbudets faglige kvalitet som innvirker på studentenes innsats og læringsresultat, men også en rekke andre forhold knyttet til høgskolens infrastruktur. Et konstruktivt samvirke mellom en rekke elementer er nødvendig for å berike læringsmiljøet og studentenes livskvaliteten i studietida. Med basis i følgende mål konkretiserer planen tiltak og organisering av samarbeidet med studentsamskipnad og med vertskommuner:
 | legge virksomheten til rette slik at studentene opplever et helhetlig læringsmiljø
|  | stimulere det studentdemokratiske og studentsosiale arbeidet
|  | utvikle/tilstrebe et likt velferdstilbud for alle studenter
|  | arbeide for samlokalisering og studentvelferdsbygg innen 01.08.2004
|  | organisere samarbeidet mellom de institusjoner som har ansvar for studentvelferdstiltak, slik at Stortingets intensjoner og høgskolens mål nås
|  | integrere studentvelferd i høgskolens virksomhet og plandokumenter |
De siste årene har det vært arbeidet systematisk for å realisere mål og tiltak i planen fra 1996. Blant tiltakene kan nevnes innsats for generell holdningsendring hos lærer og studenter ("fra elev til student" og "fra fag til studium" med større vekt på høgskolepedagogisk arbeidsmåte og studentens ansvar for egen læring), organisatoriske tiltak som studie- og fagutvalg for alle studier, studenter og lærere (der bl.a. undervisningsopplegg og gjennomføring av disse kan drøftes), og evaluering av undervisningen (både underveis og ved slutten av undervisningsperioden/semesteret). Tiltak som dette har bidratt til å bedre studiekvaliteten. Det samme har satsing på kompetanseutvikling for lærere. Lokalsituasjonen, med relativt få gruppe-/seminarrom og med mangel på studentarbeidsplasser, særlig ved avd. for lærerutdanning på EIK, begrenser dessverre mulighetene for å organisere studieopplegg og læringsaktiviteter etter gode høgskolepedagogiske prinsipper. I denne sammenheng kan nevnes at høgskolen med forventning imøteser det i samlokaliseringsprosjektet planlagte læringssenter/"pedagogisk verksted" som et meget viktig tiltak for studentaktiv og reflekterende læring, og for videre metodeutvikling.
Det er etablert konkret samarbeid med studentsamskipnaden og studentdemokratiet (studentparlamentet og studentsamfunnet) om kontinuerlig forbedringer av lærings-/studiemiljø og velferdstiltak. Tidligere etablerte tiltak (bl.a. 2-dagers opplærings- og evalueringsseminarer for studenttillitsvalgte i hvert semester, kontaktmøter mellom høgskolens ledelse og studentlederne hver 5.-6. uke, kulturelle/sosiale arrangementer i glassgården hver 2. uke) ble videreført også i år 2000. Dette er konkrete samarbeidstiltak mellom høgskolen, samskipnaden og studentene, og som studentene setter pris på. Tiltakene er også nyttige for høgskolens dialog med studentlederne og for samarbeidet med samskipnaden.
Høgskolen har to representanter i styret for studentsamskipnaden. I henhold til "velferdsplanen" fra 1996 er dette lederrepresentanter på høyt administrativt nivå (i år 2000 høgskoledirektør og studiesjef). Dessuten har samskipnaden og høgskolen utpekt hver sine kontaktpersoner til å ta hånd om det løpende samarbeidet om studentvelferd. Disse koordinerer og kanaliserer også konkrete samarbeidssaker som direkte berører studentene, og studentene kan forholde seg til disse i enkeltsaker. Ved behov nedsettes prosjektgrupper for nærmere definerte oppgaver.
Sammen finansierer høgskolen og samskipnaden et administrativt støtteapparat som skal sikre kontinuitet og gi personer i studentdemokratiske verv avlastning i formelle, regnskapsmessige og tekniske oppgaver. Det er også planen å utarbeide en håndbok om studentverv med informasjon om bl.a. styringsstruktur og opplysninger om de ulike organer og vervs oppgaver.
Når det gjelder høgskolens bidrag etter "fri stasjon", vises til tabell 8.6. I henhold til budsjettrundskrivet er høgskolens avtaler om fri stasjon vedlagt dette budsjettdokumentet.
Handlingsplan for funksjonshemmede studenter ble vedtatt av høgskolens styre i desember 2000. Gjennom handlingsplanen legges det føringer for et systematisk og målrettet arbeid for å sikre at funksjonshemmede studenter skal finne sin naturlige plass i høgskolen. Formålet med planen er å sikre at studenter med funksjonshemming får den oppfølging de har behov for gjennom studiet, fra opptak til eksamen, og å bevisstgjøre ansatte ved høgskolen i forhold til studenter med funksjonshemming og den tilrettelegging som må gjøres for å tilstrebe lik deltakelse og tilgjengelighet, og ikke minst å plassere ansvar for nødvendige tiltak. Planen angir mål, tiltak og ansvar for følgende hovedområder:
 | opptak
|  | tilrettelegging under studiet
|  | tilrettelegging under eksamen
|  | service og informasjon
|  | studentsosiale aktiviteter |
Handlingsplan for funksjonshemmede, som er utarbeidet for perioden 2000-2004, vil bli rullert og revidert sammen med langsiktig plan. Når det gjelder bygningsmessige utbedringer som er påpekt i forbindelse med utarbeiding av planen, vil dette bli tatt opp med Statsbygg. Når det gjelder bygningsmassen på EIK, er det likevel svært begrensede muligheter for tilrettelegging for funksjonshemmede. For øvrig tar en sikte på at oppfølging av de ulike tiltak i planen skal integreres i høgskolens løpende drifts- og utviklingsarbeid for bedre studietilrettelegging ut fra den enkeltes situasjon og forutsetninger. En tar sikte på iverksetting/gjennomføring av konkrete tiltak etter som ulike behov melder seg. Høgskolen har utpekt en fast kontaktperson som kan gi studenter informasjon om lærested og studium er tilrettelagt for ulike grupper funksjonshemmede.
IT-fellestjenester betjener hele høgskolen og er ansvarlig for innkjøp, drift og vedlikehold av IT-utstyr, programvare, infrastruktur og for utvikling av IT-systemer. IT-fellestjenester samarbeider med IT-utvalget for å klargjøre veivalg, investeringer og andre IT-relaterte saker innen undervisning. Det er også i 2000 foretatt oppjusteringer på IT-siden. Det er investert i datamaskiner og annet IT-utstyr til datarom og spesiallaboratorier for studenter samt IT-utstyr til ansatte. Servere er oppgradert for å øke kapasiteten. Høgskolen har fortsatt arbeidet med overgang til switch-teknologi for oppdeling av nettet i VLAN for å imøtekomme krav til sikkerhet og for å bedre kapasiteten for studiestedene Borre og Eik. Høgskolens UNINETT-tilknytning er oppgradert til 34Mb/s forskningsnett, ref . http://www.uninett.no/forskningsnett. I samarbeid med Studentsamskipnaden er studentboliger knyttet til Høgskolens LAN.
 
3.9 Internasjonalisering
Internasjonaliseringsarbeidet ved Høgskolen i Vestfold er inne i en positiv trend og har i 2000 videreutviklet seg både i omfang og kvalitet.
 
3.10.1 Europeiske utdanningsprogrammer
Sokrates
Høgskolen har bilaterale utvekslingsavtaler med 5 europeiske høgskoler og universiteter i like mange land: Belgia, Frankrike, Hellas, Spania og Tyskland. Tidligere avtale i Nederland er opphørt. Høgskolen sendte totalt 4 studenter ut i til sammen 12 mnd i 2000 og mottok 5 studenter i til sammen 18 mnd. Det ble i gjennomført 1 lærerutveksling i 1 uke.
På ERASMUS-programmet har tre studenter fra Hogeschool Gent har vært på avd. LU i til sammen 6 mnd og to førskolestudenter fra LU har vært på Gent i til sammen 4 mnd. Videre har avdeling RI hatt 2 studenter i Gent og en i Santander og mottatt 1 student fra Gent og en fra Santander.
Arbeidet med ECTS er kommet godt i gang og høgskolen mottok i 2000 for siste gang støtte fra Brüssel til videreføringen av arbeidet. Høgskolen har planer om å ferdigstille et utkast i løpet av 2001, og vil forsøke å gjennomføre dette arbeidet uten ekstern bistand.
Avdeling for realfag og ingeniørutdanning er akseptert av Universitetet i Firenze som partner i et tematisk nettverk: "Enhanched Engineering Education in Europe". Nettverket omfatter 81 europeiske institusjoner og HVE er den eneste norske partner i nettverket.
Florence
Avdeling for helsefag deltar i Florencenettverket som er et nettverk for sykepleierutdanninger i Europa. I 2000 har avdelingen deltatt med en lærer og en student ved nettverksmøtet i Praha, samt deltakelse med 2 studenter og 2 lærere ved Intensivkurs i Helsefremmende og Forebyggende arbeid ved Lahti Polytechnic.
Leonardo Da Vinci
Avdeling for lærerutdanning innledet i 2000 et samarbeid med East Renfrewshire Community i Skottland blant annet med tanke på utveksling og/eller utplassering av lærerstudenter i praksis. Det er søkt om midler til 10 studenter i en tre måneders periode og svar på søknaden vil komme i løpet av våren.
Avdeling for realfag har søkt om deltagelse i et Leonardo pilotprosjekt sammen med Carl Zeiss, Gøttingen, og et institutt i Linz, Østerike. Carl Zeiss er koordinator for prosjektet, som omfatter avansert mikroskopi.
Avdeling for maritim utdanning innledet i 2000 et samarbeid med utdanningsinstitusjoner i Finland, Sverige, Åland og Danmark for et pilotprosjekt i 2001 innenfor områdene krise- og stresshåndtering og katastrofeberedskap.
Nordplus
Høgskolen deltar i 3 gamle og 2 nye nettverk innenfor Nordplus:
 | sykepleieutdanning
|  | lærerutdanning (førskolelærer-, fritidspedagogikk og allmennlærerutdanningen)
|  | maritim utdanning |
De nettverkene som har eksistert gjennom flere år og fått støtte fra NordPlus har hatt en økende aktivitet både mht. faglige samarbeid og student- og lærerutveksling. Høgskolen i Vestfold var i 2000 nettverksansvarlig for et aktivt nettverk innen lærerutdanningene. Nettverket skiftet i 1999 tema og arbeidet i 2000 med "IT og media". Nordplus samarbeidet har fortsatt med god fremdrift i 2000 og LU har fått en ledende rolle i dette samarbeidet på førskolesiden.
Avdeling for helsefag deltar i Nordplus-nettverk med sykepleierutdanningene i Hjørring, Danmark og Helsingborg/Lund i Sverige. Fra 2000 ble også Lahti Polytechnic med i nettverket.
Avdeling RI har søkt om et Nordplus-prosjekt innen aluminiumsteknologi i samarbeid med en rekke nordiske samarbeidspartnere i regi av SCANALUMINIUM.
Avdeling for maritim utdanning innledet i 2000 et samarbeid med utdanningsinstitusjoner i Finland, Sverige, Åland og Danmark for et pilotprosjekt innenfor områdene krise- og stresshåndtering og katastrofeberedskap i 2001.
Avdeling for maritim utdanning deltar i tråd med sitt knutepunktsansvar for Maritim drift, i det nordiske samarbeidet "Tryggt Hav - Katastrofberedskap til sjöss" med lærer- og studentutveksling. I 2000 kom Island med, samtidig som Avdeling for helsefag ble tilknyttet innen området maritimt helsearbeid. Avdeling for maritim utdanning har også deltatt i kursvirksomhet og utviklingsarbeid i det nordiske samarbeidet "Tryggt Hav - Katastrofberedskap til sjöss" og har initiert et samarbeid på tvers av avdelingslinjene.
 
3.10.2 Institusjonsavtaler
University of Strathclyde, Skottland
Høgskolen i Vestfold har samarbeidsavtale med Strathclyde Business School (SBS), University of Strathclyde. Avtalen medfører at HVE kan ta opp studenter til tredje studieår ved Strathclyde Business School etter fullført og bestått 2-årig Øk/ad-utdanning ved HVE. Høsten 2000 tok høgskolen opp 11 studenter til studier i Skottland.
University of Plymouth, England
I november 1997 ble det inngått bilateral avtale med University of Plymouth. Avtalen gjelder i utgangspunktet maritime studier, men også her er det åpnet for andre samarbeidsforhold. Høgskolen hadde i 2000 2 studenter og 1 lærer i videreutdanning ved Universitetet i Plymouth.
Det er økende interesse blant høgskolens maritime studenter for å reise til Plymouth og komplettere sine studier. Det er åpnet for at våre studenter kan ta sitt tredje høgskoleår i Plymouth og bygge videre på sin norske utdanning til en høyere britisk akademisk grad, som Master og PhD innenfor Maritime business and Logistics, Law, Naval studies, Marine Navigation and Technology.
University of Manchester, England
Samarbeidsavtalen med University of Manchester for sosiologi ble undertegnet i 1999. Gjennom denne institusjonelle avtalen kan vi tilby videregående studier i sosiologi etter mellomfag, ett eller tre semestre i Manchester. Velges ett semester vil dette kunne godkjennes som 10 vekttall i en regional cand. mag. grad ved Høgskolen i Vestfold. Velges 3 semestre i Manchester vil dette kunne gi innpassing i internasjonale Ba/Ma programmer. 2 studenter er tatt opp høsten 2000 og starter sine studier i Manchester i januar år 2000.
Palestina - Israel
Høgskolen har samarbeidet med flere institusjoner i de palestinske områdene på Vestbredden. En rekke aktiviteter er generert som følge av dette:
Samarbeid med Betlehem universitet - lærerstudenter - 20 studenter besøkte Midt-Østen og Bethlehem University i januar i en uke.
Palestinian Technical College i Ramallah - fagplanutvikling i samarbeid med Lærerforbundet med støtte fra NORAD - samarbeidet med den kvinnelige lærerskolen om musikkstudiet fortsatte.
Alternativ praksis for sykepleiere i Betlehem/Jerusalem - avdeling for helsefag har samarbeid med Universcity of Betlehem og St. Joseph Hospital i Jerusalem. 6 studenter har siste året hatt studieopphold ved henholdsvis universitetet og sykehuset. Avdelingen har vært vertskap for fire palestinske sykepleiere som har hospitert ved sykehus i regionen. 3 studenter og en lærer fra det samme universitet samt 3 israelere og en lærer fra Ben Gurion Universitet deltok i mai sammen med 3 norske studenter bl.a. fra LU og fagpersoner fra LU og andre avdelinger på en internasjonal konferanse i Tromsø om fredsundervisning i høyere utdanning.
Palestinske flyktningbarnehager i Libanon - 5 førskolestudenter gjennomførte prosjektrelatert praksis tre uker i barnehager i palestinske flyktningleire i 2000. En førskolelærer fra vennskapsbarnehage i Vestfold deltok også .Som en oppfølging fikk LU i desember besøk av to fagpersoner fra American University i Beirut for å drøfte muligheter for framtidig samarbeid.
Det ble laget en intensjonsavtale om samarbeid med Kaye Teacher Training College i Beersheba, Israel.
Tanzania
Avdeling for Helsefag har hatt studenter ute i 14 dagers praksis i Helsefremmende og forebyggende arbeid i Tanga regionen i Tanzania. 8 studenter deltok i 2000 i HIV/AIDS forebyggende prosjekt i Tanzania.
Namibia
Siden 1998 har Avdeling for maritim utdanning bidratt til å bygge opp en internasjonal maritim utdanning ved Namibian Maritime and Fisheries Institute i Valwis Bay i Namibia, Afrika. Arbeidet omfatter utvikling av fagplaner, kvalitetssikringssystemer for hele utdanningen, lærerstøtte (peer to peer), assistanse i forbindelse med utvikling av dataprogrammer. Utviklingsarbeidet forventes ferdigstilt i løpet av 2001.
Australia/Hawaii
Avdeling for helsefag har fortsatt og utviklet samarbeidet med University of South Australia, Adelaid og University of Newcastle i Australia. I år 2000 har 10 studenter vært ved University of South Australia og 3 ved University og Newcastle.
Kvotestudenter
Høsten 1999 fikk høgskolekandidatstudiet i økonomi- og administrasjon 3 kvotestudenter og i 2000 fikk høgskolen ytterligere 2 studenter fra Russland. Samlet har derfor høgskolen nå 5 russiske studenter på dette studiet og ordningen bygger på et samarbeid med den Norsk-Russisk videregående skolen i Moskva.
 
3.10.3 Annet internasjonalseringsarbeid
Utviklingsarbeid
 | Høgskolen har fortsatt å delta i nettverket "Education for Peace, Justice and Human Rigths."
|  | Høgskolen har godkjent fagplaner for et eget grunnfagsstudium i Internasjonalt Samarbeid og Forståelse. Studiet skal gjennomføres på tvers av høgskolens avdelinger og på ulike måter benytte seg av høgskolens internasjonale kontakter. Som deltaker i det internasjonale nettverket deltok LU med 9 studenter og 1 lærer på nettverkets 10ende symposium i USA.
|  | LU er medlem i UNESCO's internasjonale nettverk: Associated School Project.
|  | RI er medlem av SEFI og deltar i "Working Group on Continuous Education"
|  | Høgskolen har i 2000 hatt møte med representanter for Heyerdalstiftelsen i Larvik og vil i 2001 fortsette dette samarbeidet. Det planlegges en stor internasjonal konferanse i september 2001 med fokus på vår felles kulturarv der høgskolen vil være bidragsyter.
|  | Avdeling for maritim utdanning har opprettet og pleier faglig kontakt med University of Dalian, University of Wuhan og Shanghai Maritime University i Kina.
|  | Avdeling for maritim utdanning har også et samarbeid gående med The United States Coastguard innenfor "Standards regarding special training requirements for personnel on certain types of ships".
|  | Avdeling for maritim utdanning har utviklet og gjennomført kurs i Training and Assessment for Seafarers på oppdrag fra Norges rederiforbund ved Latvian Maritime Academy, Riga, Latvia. |
Høgskolens infrastruktur mht internasjonalisering
Høgskolen ser arbeid omkring internasjonalisering som sentralt for å sikre en høy kvalitet på det faglige arbeid. Vi har derfor i 2000 videreført arbeidet med å utvikle informasjonsmateriell på engelsk og jobber systematisk med å bygge opp egne web-sider med hensiktsmessig informasjon for studenter og ansatte. Høgskolen i Vestfold arbeider også videre med en informasjonspakke med sikte på samarbeid om studentutveksling - ECTS.
Avdeling for helsefag utarbeidet et forberedelseskurs for studenter som skal reise ut. Kurset som er på 12 timer inneholder temaene: kultur - helse - sykdom - infeksjonssykdommer - land - folk og helsevesen. Kurset tilbys hvert semester.
Internasjonale forskningsprosjekter
Med forankring i Avdeling for real- og ingeniørutdanning planlegger høgskolen et Masterstudium innenfor fagfeltet mikroteknologi. Studiet planlegges i nær kontakt med prosjektet Electronic Coast som representerer vel 20 bedrifter som alle har interesse av denne satsningen. EC arbeider primært for å etablere nasjonalt senter for mikroteknologi på Skoppum i Borre men EC har internasjonale kontakter både i Danmark, Sverige og Tyskland med fagmiljøer som kan tenkes å samarbeide om teknologisk utvikling og bidra med fagkompetanse inn i utviklingen av et masterstudie. Høgskolen er fullt medlem av EUROPRACTICE. I denne forbindelse medfører etableringen, ved siden av ordinære studenter, både ansettelse av forskere i form av doktorgradsstipendiater, professorater og gjestestillinger av forskjellig typer. Planene for etableringen ble oversendt KUF i 2000.
 
3.10 Spesielle områder
 
3.11.1 Entreprenørskap
Høgskolen har prosjektledelsen av Electronic Coast prosjektet, som er finansiert av forskningsrådets REGINN-program, Vestfold fylkeskommune og over 40 medlemsbedrifter. Prosjektet skal styrke verdiskaping og innovasjon i elektronikkbaserte bedrifter i Vestfold, samt bidra med kunnskap om regionale innovasjonssystemer til andre bransjer i Vestfold. Et viktig resultat er etableringen av MicroTech Innovation as. Selskapet som er dannet av 10 høytekonologi bedrifter, fylkeskommunen, Borre kommune og høgskolen arbeider for byggingen av det norske mikroteknologisentret på Skoppum, som også vil innholde en inkubator/kunnskapspark.
Høgskolen samarbeidet med Campus Kjeller om å komme med i FORNY-programmet til forskningsrådet, og har lykkes med det fra 2001.
Innenfor ingeniørutdanningen gir alle samfunnsfagene "Nyskaping I, IIa og IIb" en grunnleggende kompetanse som er nødvendig dersom ny virksomhet skal startes. I faget "Produktutvikling" ved maskinlinjen (også valgfag for andre studenter) gjennomføres en produktutviklingsprosess "fra ide til ferdig produkt". Dette faget er koblet sammen med studentenes hovedprosjekter i siste årskurs slik at studentene får prøvd sin kompetanse i praksis. FANG-prosjektet støtter opp om dette arbeidet slik at prototyper kan lages.
I FANG-prosjektet deltar ansatte og studenter i utvikling av nye produkter og ideer i samarbeid med ulike bedrifter, SND, SVO og oppfinnere. FANG- prosjektet er finansiert fra SND, SVO og fylket m.m. med ca kr 1.3 mill over to år. Prosjektet skal hjelpe fram alle typer entrepenører i fylket. Ca kr 300 000 er brukt til å dekke omkostninger med prototyper, patentering etc for studenter og noen undervisere ved høgskolen. I tillegg har prosjektet gitt høgskolen god kontakt og PR mot enkeltpersoner og næringsliv i distriktet.
Alle studentene i ingeniørutdanningen har i sitt 3.år et hovedprosjekt. Svært mange av disse er knyttet opp mot utvikling av nye produkter, selv om ikke alle velger fagene nevnt ovenfor.
Et 20 vekttalls kurs i arbeidslivskunnskap og entrepenørskap (DISK) er gjennomført 2 ganger i Vestfold. DISK er i sin helhet finansiert fra KUF, fylket og 3 kommuner (ca kr 500 000) hvor bl a lærere i videregående skole har vært en målgruppe. Kurset har i betydelig grad øket interessen for "elevbedrift" og flere tiltak er satt igang på bakgrunn av kurset.
 
3.11.2 Norgesnettet
Høgskolen i Vestfold fikk i 1998 tildelt to knutepunktfunksjoner:
 | maritim drift med hovedansvar innenfor høgre maritim utdanning, forskning og utviklingsarbeid
|  | praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster |
Samtidig oppfordret departementet høgskolen til å arbeide videre med satsing på forebyggende og helsefremmende arbeid i samarbeid med Høgskolen i Akershus. I tillegg er mikrosystemteknologi et viktig satsingsområde for høgskolen.
Knutepunktfunksjonene står sentralt i utviklingen av høgskolens fagprofil, og i utviklingsarbeid på tvers av de etablerte undervisningsavdelinger. Institusjonssatsingen skal ha et vesentlig integrerende element samtidig som den skal gi potensiale for eksternt samarbeid med samfunns- og arbeidsliv, og i Norgesnettet for høgre utdanning, gjennom samarbeidsavtaler, eksterne prosjekter og oppdragsvirksomhet.
Maritim drift
I 2000 ble det tilsatt professor på heltid og satt i gang utviklingsarbeid med sikte på bachelor- og mastergrad-studium. Forprosjektet, som avsluttes i mars/april 2001, vil konkretisere nærmere studiets struktur og innhold, samarbeidsmuligheter, kompetanse- og ressursbehov, finansiering, samt tidsplan for innføring.
Høringsutkast til studieplan for bachelorstudiet forventes ved årsskiftet 2001/02, og oppstartmålet for dette studiet er høsten 2002. Masterstudiet forventes igangsatt ett år senere, høsten 2003.
Pedagogiske tekster
I 2000 ble det tilsatt professor II og foretatt tilsetting i et treårig doktorgradsstipendiat. Det ble også etablert et nettsted for knutepunktfunksjonen, med bl.a. oversikt over aktuell nasjonal og internasjonal forskning om pedagogiske tekster. Fra februar 2001 er det for denne knutepunktfunksjonen etablert et avdelingsovergripende senter for pedagogiske tekster og læreprosesser, i hovedsak etter modell fra HENÆR-senteret, jfr. nedenfor. Senteret skal drives som en prosjektorganisasjon og ha virksomhet både i og utenfor høgskolen. Utviklingsprosjekter som startet i 1999 er videreført og nye satt i gang, bl.a. IKT og nye læreprosesser, Prosjekt lærebokkritikk og Valg og vurdering og kvalitetsutvikling av lærebøker og andre læremidler. For knutepunktfunksjonen pedagogiske tekster er det utarbeidet en langtidsplan med mål for de nærmeste årene. Her inngår bl.a. utvikling av mastergradstudium med etablering fra høsten 2003.
Forebyggende og helsefremmende arbeid
Etter en prøveperiode ble HENÆR-senteret fra 01.01.2000 etablert som en organisatorisk enhet for koordinering av samarbeidet mellom høgskolens ulike avdelinger (særlig helsefag og samfunnsfag) innen satsingsområdet forebyggende og helsefremmende arbeid. Det avtalefesta samarbeidet med Høgskolen i Akerhus ble videreført i 2000, og mot slutten av året vedtok begge høgskolene studieplaner for et felles mastergradstudium i forebyggende og helsefremmende arbeid. Etter pågående høringsrunde tar en sikte på å søke departementet om etablering av et slikt fellesstudium fra høsten 2002. I den forbindelse vil det bli aktuelt å opprette professorat(er). Andre etablerte samarbeidsprosjekter med kommuner og helseinstitusjoner er videreført.
Mikrosystemteknologi
Spørsmål om mastergrad/sivilingeniørutdanning i mikrosystemteknologi ble utredet i 2000. I den forbindelsen var det kontakt med flere norske og utenlandske læresteder og forskningsinstitusjoner. Etter høringsrunde ble studieplan godkjent av styret i januar 2001, og det arbeides nå med søknad om å få etablere studiet fra høsten 2002. Innenfor dette fagområdet vil det bli aktuelt å opprette flere professorater. Satsingen på dette området er knyttet til høgskolens faglige samarbeid med utvikling av Norsk Mikroteknologisenter (NMC) på Skoppum og prosjektet Elektronic Coast i Vestfold, som i første rekke gjelder hele elektronikkmiljøet i regionen. Dette siste prosjektet er et ledd i Norges Forskningsråds program for regional innovasjon (REGINN). I tillegg til et kvalitativt godt undervisningtilbud på høgt nivå, har høgskolen ambisjoner om å etablere et forsknings- og utviklingsmiljø til støtte for aktuell industri, regionalt og nasjonalt.
 
3.11.3 Miljøspørsmål
I tilknytning til prosjektet "bærekraftig produksjon og forbruk "er det gjennomført et kurs for elektonikkbedrifter i samarbeid med Sintef; "Miljøledelse i elektronikkbedrifter". Kurset vil bli videreført innen etter- og videreutdanning og kursvirksomhet.
 
3.11.4 Skikkethetsvurdering i lærerutdanningene
Høgskolen har ikke behandlet noen saker etter § 54c i universitets- og høgskoleloven med tilhørende forskrift av 16. august 1999.
 
3.11.5 Serviceerklæringer
Høgskolen i Vestfold hadde da tildelingsbrevet for 1999 ble mottatt, allerede planer om å utrede etablering av et "servicetorg" ved HVE. Dette er omtalt i HVEs forslag til statsbudsjettet 2001, s. 72. Høgskoledirektøren etablerte en arbeidsgruppe med mandat å utrede etablering av servicetorg og siktemålet var at samme arbeidsgruppe, som andre del av sitt arbeid, skulle utarbeide forslag til serviceerklæring. Utredningen om servicetorg ble avlevert til høgskoledirektøren 1. desember 2000, og arbeidet med service-erklæring er derfor dessverre forsinket. Arbeidet med serviceerklæring vil bli utført i løpet av 2001 og vil bli sendt til KUF så snart den er ferdig. I denne omgang oversendes utredningen om "servicetorg" .
 
3.11 Lærlingeplasser
Høgskolen i Vestfold har tatt inn 1 lærling i faget IKT-driftsfag etter Reform-94 fra 1.8. 2000. Høgskolen har videre tegnet intensjonsavtale om inntak av 1 lærling i henholdsvis
renholdsoperatørfaget, kontorarbeiderfaget eller IKT-driftsfag fra høsten 2001.
Høgskolen i Vestfold har påtatt seg å ha en lærling til enhver tid, men vil vurdere å ta inn 2 i perioder innenfor de fagområdene som høgskolen er godkjent for.
Samlede lønnsutgifter til lærling i 2000 er brutto innkl. arb.giv.avgift kr. 60.994,-      |