Forslag til statsbudsjett 2002 fra Høgskolen i Vestfold

Forrige sideForsideInnholdNeste side

2. GENERELL TILSTANDSVURDERING

2.1 Studietilbudet
I forhold til folketallet er det bare Buskerud og Akershus som har lavere antall studieplasser enn Vestfold. Vestfold har i 2001 12.5. studieplasser pr 1000 ib mens landsgjennomsnittet for statlige høgskoler er 16.9 studieplasser pr 1000 ib.
Høgskolen i Vestfold har som målsetting å vokse til et nivå som tilfredsstiller både vår andel av nasjonale utfordringer og regionens behov for kompetanse og utdanningskapasitet. Vekst i antall studieplasser er nødvendig for at utdanningssøkende i Vestfold skal få samme mulighet til å ta grunnutdanning på høgre nivå i egen region som utdanningssøkende ellers i landet har. Men ikke minst er flere studieplasser nødvendig for at Høgskolen i Vestfold skal bli bedre i stand til å dekke behovene for etter- og videreutdanning i regionen. Studietilbudet ved Høgskolen i Vestfold må utbygges videre dersom vi skal være i stand til å betjene skoleverket, annen offentlig tjenesteyting og forvaltning, samt næringslivet i regionen på en like god måte som høgskolene i andre fylker.
Høgskolen i Vestfold mener derfor at forslagene til tiltak utenfor rammen som omtales kort i del 6 i dette dokumentet er rimelige og realistiske. Høgskolen i Vestfold finner av grunner som er nevnt over, at departementet bør bidra til at Vestfold får en vekst i antall studieplasser og større bredde i studietilbudet.

Som Universitets- og høgskolerådet har påpekt gjentatte ganger, er de økonomiske rammer for høgskolene meget trange. Høgskolen i Vestfold opplever det som sterkt problematisk å drive virksomheten på en tilfredsstillende måte innenfor gitte budsjettrammer. Et uttrykk for dette er at alle saker som har karakter av strategisk satsing innenfor budsjettrammen, blir kontroversielle og vanskelige å realisere. En rekke formål som på bakgrunn av uttalte målsettinger med høgskolereformen og føringer i statsbudsjettet burde gis høy prioritet gjennom interne omdisponeringer, lar seg ikke gjennomføre uten sterke interne spenninger.

Høgskolen i Vestfold er i utpreget grad en profesjonshøgskole. Alle profesjonsutdanningene har fagmiljøer som i nasjonal sammenheng er helt i front. Våre forutsetninger for å medvirke i det store faglige løft som etableringen av Norges-nettet representerer, er derfor gode på flere områder. Departementet har gitt Høgskolen i Vestfold ansvar for to knutepunkter i Norgesnettet: «Maritim drift» med forankring i Avdeling for maritim utdanning , samt «Praktisk og teoretisk arbeid med pedagogiske tekster» med forankring i Avdeling for lærerutdanning. I tillegg har høgskolen to hovedsatsinger: Den ene er satsingen på "Helsefremmende og forebyggende arbeid" ved Avdeling for helsefag og Avdeling for samfunnsfag i samarbeid med Høgskolen i Akershus. "HENÆR-senteret" ( Senter for HElsefremmende NÆRmiljøarbeid ) som ble etablert i 1998 har høy aktivitet innen kurs- og oppdragsvirksomhet og meget nært og godt samarbeid med myndigheter og instusjoner innen helse- og sosialsektoren. Den andre hovedsatsningen, innen mikroteknologi, kommer som følge av et langsiktig regionalt utviklingsarbeid med en internasjonalt ledende industriklynge i Vestfold, samt samarbeidende universitetsmiljø.

Tildeling av knutepunktfunksjoner er departementets anerkjennelse av institusjonens forutsetninger for å betjene og utvikle disse og dokumentert vilje til å satse. Det er også en anledning for høyskolen til å utvikle sin profil og bidra i nasjonal og internasjonal sammenheng.

Den økonomiske situasjonen krever en kritisk vurdering av undervisningsformer og personalressurser brukt til lærerstyrt undervisning ved alle avdelingene. Dette arbeidet pågår. Det utfordrer til samarbeid om høgskolepedagogikk på tvers av avdelingene, med avdeling for lærerutdanning som en sentral ressursbase. Ved omlegging av studieaktiviteten til arbeidsformer som i større grad er preget av studentenes ansvar for egen læring, kreves tilrettelegging av egnede rom for undervisning og studiearbeid. Høgskolen har derfor arbeidet kontinuerlig med forbedringstiltak i så måte innenfor eksisterende bygningsmasse. I august 1999 flyttet Avdeling for helsefag fra lokaler i Tønsberg til nye lokaler ved studiested Borre. En milepæl i arbeidet med å samlokalisere høgskolen var dermed nådd. Høgskolen sliter nå med knapphet på undervisnings- og kontorarealer ved studiested Borre, og lokalene på studiested Eik er med unntak av idrettsbygget dårlig egnet til høgskoleformål. Vi er dermed avhengig av nybygg også for lærerutdanningen i Borre for å få en høgskole som tilfredsstiller kravene til et tilfredsstillende læringsmiljø. Samlokalisering av høgskolen vil gi store gevinster faglig, administrativt og med hensyn til studentmiljøet.

I 2000 har det vært et sterkt økende engasjement innen alle 5 avdelinger mot digitale læremidler, både med tanke på nye fjernundervisningstilbud, og alternative tilbud til nærstudentene. Dette engasjementet videreføres i 2001.

InnholdToppen av siden

2.2 Studentrekruttering og gjennomstrømming.
Også i 2000 har høgskolen oppfylt totalmåltallet til tross for en merkbar nedgang i søkningen til de fleste studier. Spesielt bekymringsfull er søkningen til maritim utdanning og til føreskolelærerutdanningen. Svikten til førskolelærerutdanningen er i noen grad kompensert ved deltidstilbud over fire år. At HVE oppfyller studentmåltallet illustrerer at høgskolen er i stand til å omdisponere raskt når situasjonen tilsier det. Denne evnen til omstilling er en stor ressurs for høgskolen.
Imidlertid er vi ikke tilfreds med gjennomstrømmingen. Av alle studenter som skulle ha fullført en 2-, 3, eller 4-årig utdanning i 2000, var det bare ca 55 % som gjorde det. Dette tallet er likevel noe bedre enn det var i fjor. Høgskolen vil foreta en nærmere analyse av årsakene til den svake gjennomstrømmingen.

InnholdToppen av siden

2.3 Personalsituasjonen.
Høgskolen i Vestfold har hatt vekst i studentmåltall og total aktivitet i en periode. Dette har gitt muligheter til nødvendig endring av personalets kompetanseprofil blant annet gjennom nyrekruttering. Veksten har nå stoppet opp og vi har nå en ubalanse mellom den kompetanse våre studietilbud krever og kompetanseprofilen hos de ansatte. Dette krever omstillingsprosesser med store konsekvenser for noen fagmiljøer og enkeltpersoner.

Høgskolen i Vestfold går derfor inn i en fase hvor endringsevne og kvalitetsutvikling vil være avgjørende for å bli en attraktiv høgskole. Skal høgskolen lykkes med nødvendig omstilling, må ledelsen ha bedre innsikt i den enkeltes kompetanse og handlingspotensial enn det som er tilfelle i dag. Høgskolen i Vestfold har derfor under utprøving en programvare som kan være et hjelpemiddel til å analysere forholdet mellom høgskolens oppgaver og ansattes kompetanse for å løse disse oppgavene. Med utgangspunkt i høgskolens strategi vil arbeidet i denne perioden være fokusert på å utvikle den kompetanse hos enkeltpersoner og grupper som kan gi optimal handlingskompetanse og dermed beste resultatet for høgskolen. Denne tilnærmingsmåten er lagt til grunn i et omstillingsprosjekt hvor oppgaver og kompetanse innen våre teknologiske fagmiljø blir analysert og tiltak gjennomført. Høgskolen er tildelt omstillingsmidler fra KUF til dette prosjektet som er startet opp i 2000 og videreføres i 2001.

Det er vanskelig å forutsi resultatet av en slik prosess, men vi legger til grunn for personalutviklingen at høgskolen har behov for "tunge" fagmiljø kombinert med spisskompetanse. Utfordringen for Høgskolen i Vestfold blir derfor kompetansevekst og kompetanseanvendelse hos ansatte samt rekruttering av spisskompetanse. Stikkord er flere stipendiatstillinger, og en aktiv bruk av bistillinger som professor II.

InnholdToppen av siden

2.4 FoU-, oppdrags- og annen eksternt finansiert virksomhet
På grunn av ulike tradisjoner er det stor forskjell mellom avdelingene når det gjelder forskningskompetanse og ambisjonene om å drive med forsknings- og utviklingsarbeid. Dette gjenspeiler seg også i at omfanget av denne type aktivitet varierer sterkt mellom avdelingene. Styret har vedtatt en plan for fou-virksomheten ved høgskolen.

Høgskolen i Vestfold er blant de høgskolene i landet som har høyest aktivitetsnivå med hensyn til eksternt finansiert virksomhet. Denne aktiviteten har størst omfang ved Avdeling for lærerutdanning (inntekter fra eksternt finansiert virksomhet tilsvarer 25% av avdelingens budsjettramme tildelt av styret over statsbevilgningen). Eksternt finansiert aktivitet omfatter i hovedsak etterutdannings- og kursvirksomhet og i noen utstrekning næringslivsrettet utviklingsarbeid.

Den modell for organisering av oppdragsvirksomheten som ble utviklet gjennom RUSH-prosjektet (1995-1998) , hvor eksternt finansiert virksomhet ved HVE var en integrert del av virksomheten ved den enkelte avdeling, er videreført. Vi anser at denne modellen er vellykket, først og fremst fordi den gir den enkelte avdeling et eierforhold til kurs- og oppdragsvirksomhet som en ikke like lett oppnår ved å organisere denne aktiviteten i en egen enhet.

Høgskolen satser målbevisst på samarbeid i regionen med offentlig sektor såvel som med næringslivet. Høgskolen er en sentral aktør i Vestfolds REGINN-prosjekt, hvor samarbeidet mellom høgskole, næringslivet og offentlige myndigheter gjennom «Electronic coast» har vært og er meget positivt. Høgskolen satser nå sterkt på kompetanseoppbygging og FoU innen mikroteknologi i samarbeid med offentlige myndigheter og næringslivet.

InnholdToppen av siden

2.5 Administrative forhold
Arbeidspresset på det administrative personalet og på de faglige lederne er betydelig større enn det bør være i det lange løp. Prioriterte oppgaver er utvikling av systemer og rutiner på alle administrative områder. I tillegg legges det stor vekt på å utvikle ledelseskompetanse på alle nivåer og en felles ledelseskultur.

InnholdToppen av siden

2.6 Bygg
Innflytting i ny fløy for avdeling for helsefag skjedde i august 1999. Med bakgrunn i veksten i antall studieplasser og ikke minst ekspansjonen innen eksternt finansiert virksomhet er det likevel trangt om både kontorplasser, arealer for undervisning og for infrastruktur som bibliotek, datalaboratorier, kantine og for studentvelferd og studentdemokratiets aktiviteter både ved studiested Eik og spesielt ved studiested Borre. Når konsekvensutredning for en samlokalisert høgskole nå er gjennomført , er det av vital betydning at prosjekteringen av bygg for lærerutdanningen og av idrettsbygg gis høyeste prioritet i departement og Storting. Dette er nødvendig for at høgskolen skal kunne tilby gode arbeidsforhold og tidsmessige lokaler for studenter og ansatte ved høgskolen. Vi mener dette er en forutsetning for at intensjonene bak høgskolereformen skal realiseres.

InnholdToppen av siden

2.7 IT og bibliotek
En IT-gruppe har ansvar for edb-drift for hele høgskolen. Det er etablert et rådgivende IT-utvalg. De administrative systemene er felles for begge studiestedene. Biblioteket er organisert som en enhet, men yter tjenester på begge studiestedene. Både IT-gruppa og biblioteket holder høgt servicenivå og er meget utviklingsorienterte.

InnholdToppen av siden

2.8 Internasjonalisering
Internasjonaliseringsarbeidet har stor oppslutning i alle avdelinger. Høgskolen har samarbeidsavtale med flere universiteter og høgskoler i Storbritannia og Australia, på kontinentet og i Palestina. Det legges vekt på å etablere mulighet for overgang fra studium ved HVE til videre studium ved utdanningsinstitusjoner i utlandet uten tap av tid. Denne delen av virksomheten vil kreve utvidet oppmerksomhet og legge ekstra press på høgskolens økonomi. Deltakelse i internasjonale programmer krever minst 50% egenfinansiering. I tillegg har høgskolen en rekke bilaterale avtaler som må ivaretas over eget budsjett.

InnholdToppen av siden

2.9 Studentvelferd
Høgskolen i Vestfold utarbeidet i 1996 en plan for studentvelferd. Planen skisserer en rekke tiltak for å bedre det samlede velferdstilbudet til studentene i tråd med prinsippene om et helhetlig læringsmiljø. Flere av tiltakene er allerede realisert. Samarbeidet og dialogen mellom høgskolens ledelse, studentorganene og Studentsamskipnaden i Vestfold er meget god.

InnholdToppen av siden

2.10 Konklusjon
Høgskolen i Vestfold er inne i en positiv utvikling på mange måter. Høgskolen blir mer og mer en høgskole som er med på å profilere Vestfold som mulighetenes fylke, også når det gjelder høyere utdanning, forskning og utvikling.

Forrige sideForsideInnholdToppen av sidenNeste side

 
toppen av siden 

Forslag til statsbudsjett 2002 fra Høgskolen i Vestfold