Høgskolen i Vestfold har ikke gitt ut en egen årsmelding disse  fire årene fra oppstart.  Informasjonskonsulent Lisen Solhøi har imidlertid utarbeidet en oppsummering av driftsåret 1997. I tillegg har rektor Ingeborg Tveter Thoresen laget rektoratets oppsummering av 1997.
 
 

RAPPORT FOR HØGSKOLEN I VESTFOLD 1997

 

Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse]

STYRETS ARBEID I 1997

Styret er høgskolens øverste organ. Styret har ansvaret for at den faglige virksomheten ved høgskolen holder høy kvalitet, at virksomheten er effektiv og hensiktsmessig organisert og at økonomiske ressurser disponeres i henhold til retningslinjer gitt av departementet.

Styret har 11 medlemmer: 3 eksterne, 3 fra undervisnings- og forskningspersonalet, 1 fra teknisk/administrativt personale , 2 studenter.

1.  august 1997 var høgskolens første valgperiode ute, og et nyvalgt styre trådte derfor inn midt i året. Rektor ble gjenvalgt  til en ny treårsperiode.

Rektor  er leder for styret mens prorektor er nestleder. Rektor i 1997 var Ingeborg Tveter Thoresen. Prorektor var  Jan Fredrik Lund (til 1. august), og deretter overtok Inger Johanne Kraver.

Øvrige styremedlemmer våren 1997 var Ragnhild Lund, Jan Mehlum, Kristin Heggen, Hanna Therese Berg, Steinar Espestøyl, Ellen Gjerpe Hansen, Leif Jensen, Hanne Hertzenberg-Nafstad, Alexander Bjørnsen

Øvrige styremedlemmer høsten 1997 var Hanna Therese Berg, Steinar Espestøyl, Ellinor Hilberg, Jan Mehlum, Terje Gustavson, Liv Gjems, Leif Jonny Jensen, Hanne Herzenberg-Nafstad, Alexander Bjørnsen.

Styret har hatt i alt 7 møter og behandlet 95 saker. Noen viktige saker styret har behandlet i 1997:

- Norgesnettutredningene
- HENÆR-prosjektet
- nybygg for avdeling for helsefag
- IT-plan
- RUSH-prosjektet
- strategi for og organisering av eksternt finansiert virksomhet
- nybygg for avdeling for lærerutdanningen - organisering av brukermedvirkningen
- reglement for styret ved høgskolen
- CRUCOGSA-prosjektet  -   rapport og status for prosjektet

Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse]

AVDELING FOR LÆRERUTDANNING

 

Nye utfordringer

Avdeling for lærerutdanning har i 97 vært preget av innføringen av ny læreplan (L-97) i grunnskolen og dermed konsekvensene av at 6-åringene er kommet inn i skolen. I denne forbindelse har arbeidet og utfordringene i og med etterutdanningsbehovet i grunnskolen satt mye preg på vår hverdag.
I tillegg har året inneholdt forberedelsene til ny læreplan for allmennlærerutdanningen (LU-98), som trer i kraft fra august 1998. Vi har hatt fagfolk med i de fleste fagplangruppene og lederskap i flere av dem, og har dermed et godt utgangspunkt for utvikling av de lokale fagplaner og utdanningen som sådan.
 

Undervisning og studenter

Avdelingen tilbyr 4-årig allmennlærerutdanning, 3-årig førskolelærerutdanning, årsstudium i kroppsøving, fritidspedagogikk, norsk og engelsk. Det tilbys også en rekke 5 og 10-vekttallskurs som fordypning i henholdsvis allmenn- og førskolelærerutdanningen, og i den grad det er ledig kapasitet som tilbud til studenter som ønsker å ta en regional cand. mag.-grad.

Høsten 97 ble det tatt opp 160 nye lærerstudenter og 210  nye førskolelærerstudenter. Våren 98 ble det uteksaminert 85 nye allmennlærere (61 kvinner, 24 menn) og 137 førskolelærere (129 kvinner, 8 menn).
 
Det var i 1997 svært god søkning til avdelingens studier. Høsten 97 hadde avdelingen 1189 studenter (heltidsekvivalenter). Fordi samfunnets behov for førskolelærere og allmennlærere er svært stort, er det en statlig satsing på økt opptak.

Undervisningen foregår i varierte gruppestørrelser ut fra fagenes innhold og egenart, samt prosjektarbeid og utviklingsarbeid innenfor teori og praksisfeltet. En konsekvens av den relativt stramme økonomiske situasjonen har vært at en noe voksende andel av under-visningstida brukes til storforelesninger. Erfaringene og resultatene tilsier at vi bør drøfte vår undervisning i et kritisk perspektiv.

Avdelingen er preget av et bredt fagmiljø med høy kompetanse.  Det satses på å tilby flest mulig fag opp til 20 vekttall framfor konsentrasjon om noen få. «Livet» og utsmykningen i arbeidsmiljøet viser at praktisk-estetisk virksomhet står sterkt i vår bevissthet og vår virksomhet.
 

Forsknings- og utviklingsarbeid

Avdelingen har tre hovedsatsingsområder innen FoU-arbeidet: «Pedagogiske tekster», «Fritidspedagogikk» og «Psykomotorikk». De to første er foreslått som nasjonale knutepunkter i Norgesnettet. Personalet er sterkt engasjert i FoU-arbeid. I 97 er det produsert artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter (1), artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter (5), faglige bøker/lærebøker (21) kapitler i faglige bøker/lærebøker (21).

Avdelingen deltok i Forskningsdagene’97 med  presentasjon av 22  FoU-prosjekter.

Det siste året har bevisstheten om formell kompetanseheving gjennom doktorgradsprogrammer økt. Tre av avdelingens lærere har oppnådd filosofisk doktorgrad i 97, og flere har planlagt stipendiatperioder og doktorgrad.
 

Internasjonalisering

Avdelingen er med i et samarbeidsprosjekt med utveksling av studenter og lærere til Palestina og Litauen. Innen de nordiske land er avdelingen med i et NordPlus-nettverk der prosjektet har temaet «Barnekultur og barnekulturelle uttrykk i de nordiske land».
 

Kurs- og oppdragsvirksomhet - etter- og videreutdanning

Avdeling for kompetanseutvikling(AKU) er senteret for oppdragsvirksomheten ved  avdelingen. I 97 har etterutdanning i forbindelse med L-97 stått sentralt. Kursene og videreutdanningstilbudene er koordinert og administrert i tett samarbeid med Statens utdanningskontor og kommunene. Samarbeidet med Statens utdanningskontor i Buskerud er utvidet i forhold til tidligere år. AKU har også utført en rekke oppdrag av større og mindre art for  bl.a. KUF, Nasjonalt læremiddelsenter samt skole og barnehage.

Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse]
 

AVDELING FOR MARITIM UTDANNING

ØKT SATSING PÅ INTERNASJONALE KRAV

Det faglige arbeidet med å tilpasse utdanningen de nye, internasjonale kravene, har preget Avdeling for maritim utdanning i 1997.
 

Undervisning og studenter

Avdelingens studietilbud gir  studentene mulighet til å velge to hovedretninger - nautikk og maskinteknisk utdanning. 1997 var det ikke nok søkere til de ledige plassene på maskinistutdanningen, men dekksoffiserstudiet ble til gjengjeld overfylt, slik at alle studieplassene ble opptatt. Avdelingen hadde i alt 249 studenter i 97.

Studiene er bygget opp som en kombinasjon av realfag, samfunnsfag og sertifikatrettede fag.
Undervisningen blir gitt som tradisjonell forelesning, gruppearbeid, prosjekt og praksis. Praksisen er tredelt og foregår i laboratorier, på simulatorer og ute på båt. Studentene får godkjent en viss mengde fartstid ved simulatortrening. Behovet for maskinister og dekksoffiserer er stort, både nasjonalt og internasjonalt.  I 1997 hadde mange studenter fått løfte om jobb etter endt eksamen mens de ennå studerte.

Avdelingen har i 1997 vært preget av det faglige arbeidet med å tilpasse utdanningen de nye, internasjonale kravene, STCW-konvensjonen. Dette har ført til en fullstendig omlegging av undervisningsopplegget. Arbeidet med å styrke det faglige miljøet med det mål for øye å bli maritimt knutepunkt i Norgesnettet er viet mye oppmerksomhet.
 

Forskning og utviklingsarbeid

Avdelingens hovedsatsing er det store forskningsprogrammet CRUCOGSA - transport av råolje på havet. I sammenheng med  dette programmet arbeider avdelingen med flere forskningsprosjekt: CRUCLEAN - utvikling av rengjøringsverktøy for oljetanker, CRUCOR - årsaker til rustdannelser i tanker, CRUDEOIL.

1997 har avdelingen lagt mye arbeid i å utvikle studiemodellen og kvalitetssystemer med sikte på å bli ISO-sertifisert.

4 doktorgradsstipendiater har arbeidet ved avdelingen med ulike forskningsprosjekt.

Det ble tilsatt en professor II i 20% stilling. Kompetanseheving av eget personale har vært i fokus gjennom året.

Avdelingens vitenskapelige personale bidro ved Forskningsdagene’97 med tre foredrag. De har dessuten bidratt med artikler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter (2), artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter (1), faglige bøker/lærebøker  (1) og kapitler i faglige bøker/lærebøker (2).
 

Internasjonalisering

I 1997 inngikk avdelingen samarbeidsavtale med University of Plymouth. Gjennom samarbeidsavtalen ligger det til rette for at uteksaminerte studenter ved HVE kan gå direkte til videre studier, slik at de kan ta hovedfag i Plymouth.
Representanter for fagpersonalet har både holdt kurs og vært bidragsytere på internasjonale konferanser
 

Kurs- og oppdragsvirksomhet

Avdelingen har i 97 tilbudt  en rekke kurs for bl. andre maritime skoler, losvesenet, rederier, maritim næringsvirksomhet.

Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse]
 

AVDELING FOR HELSEFAG

Undervisning og studenter:

Avdelingen preges av studier med klare, samfunnsbyggende aspekter. Storparten av studentene har som målsetting å bruke utdanningen sin i sammenhenger hvor de arbeider nært med mennesker. Dette medfører bl. a. at praksis og relasjonen mellom teori og praksis er sentralt i undervisningen.

Avdelingen har svært god søkning av godt kvalifiserte studenter til grunnutdanning sykepleie.
I tillegg til grunnutdanning sykepleie, har avdelingen tilbud om videreutdanning i psykiatrisk sykepleie, sykepleie til eldre og mennesker med langvarig funksjonssvikt og tverrfaglig studium i forebyggende og helsefremmende arbeid
.
Vår og høst 97 tok avdelingen opp til sammen 110 nye studenter til grunnutdanning sykepleie. Fra videreutdanning i psykiatrisk sykepleie ble det uteksaminert 31 kandidater i juni,  og 32 nye studenter i ble tatt opp i august.  Videreutdanningene i sykepleie til eldre og mennesker med langvarig funksjonssvikt og det tverrfaglige studiet i forebyggende og helsefremmende arbeid hadde begge ca. 20 studenter.
Undervisningen foregår både som forelesning og gruppearbeid.  I grunnutdanning sykepleie er to av de praksisforberedende kursene lagt til øvingslaboratoriet.  Problembasert læring (PBL) er en metode som benyttes i ett av kursene.

Både i grunnutdanning sykepleie og psykiatrisk sykepleie er det praksis i løpet av utdanningen.  Institusjoner i både kommuner og fylke er benyttet som praksisplasser for våre utdanninger.
Det er stort behov for alle kandidater fra avdeling for helsefag.  Sykepleiermangelen er stor i vår region, og følgelig er etterspørselen etter både sykepleiere og spesialsykepleiere meget stor.
 

Forskning og utviklingsarbeid:

I løpet av 97 har avdelingen arbeidet med etablering av HENÆR - senteret  som blant annet har som mål å arbeide med utvikling av nærmiljøbaserte strategier/metoder i det lokalt forebyggende arbeidet.  HENÆR - senteret vil etablere forskningsvirksomheten med egen forskningsleder.  Professor  Maurice Mittelmark, HEMIL - senteret ved Universitetet i Bergen er tilsatt i 20% stilling som professor II ved avdeling for helsefag.  I tillegg til FoU arbeider knyttet til HENÆR, satser avdelingen på arbeider som er nært knyttet til studentenes læringsprosesser særlig i praksis.
Avdelingens vitenskapelige personale har publisert artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter (3), utgitt faglige bøker/lærebøker (2) og bidratt med kapitler i faglige bøker/lærebøker (11).

Avdelingen bidro ved Forskningsdagene ’97 med presentasjon av 3 FoU-prosjekter.

En av høgskolelektorene startet i 97 opp med doktorgradsarbeid.
 

Internasjonalisering

Avdelingen er med i Nordplus samarbeidet med Vendsyssel sykepleiehøgskole, Danmark og Helsingborg - Lund, Sverige.  Det har vært studentutveksling mellom disse skolene.
Avdelingen deltar også i Florence nettverket, som er Europeisk faglig nettverk innenfor sykepleierutdanning.  I dette nettverket har vi knyttet oss nærmere til sykepleierutdanningen i Stockholm og Groningen, Nederland.
 

Kurs- og oppdragsvirksomhet

Avdelingen har i 97 arrangert kurs for kontaktsykepleierne i vårt praksisfelt.  Videre har det vært arrangert kurs i grunnlagstenkning for sykepleiere på oppdrag. Mye av avdelingens oppdragsvirksomhet er satt i verk i HENÆR`s regi.
Avdelingen står overfor en utfordring i å øke kurs-/ oppdragsvirksomheten.
 

Bygg

Avdelingen planlegger nytt bygg ved studiested Borre.  Dette skal være klart til innflytting august 1999.

Gå¨til [toppen] [innholdsfortegnelse]
 

AVDELING FOR SAMFUNNSFAG

Utvikling og vekst

Studieåret 97 har for avdeling for samfunnsfag vært preget av store studentgrupper, nye pedagogiske utfordringer, stå på vilje og optimisme. Det var stor glede da studieplan for 2-årig studium i informatikk ble godkjent høsten 97. Utviklingen i 97 gikk i retning av at flere studenter velger flere fag fra avdelingens utdanningsmeny, og setter dem sammen til en regional cand. mag. grad.
 

Undervisning og studenter

Avdelingen tilbyr grunnutdanning i økonomi og administrasjon, informatikk, sosiologi og historie. Videreutdanningstilbudene er sosiologi mellomfag, studium i administrasjon og ledelse, organisasjonsutvikling og personalledelse. Sistnevnte startet høsten 1997 med revidert studieplan og svært stor studentgruppe.

Det er svært god søkning til avdelingens studietilbud. Høsten 97 hadde avdelingen 503 studenter, mens måltallet var 362. Det ble tatt opp i alt 433 studenter og uteksaminert 268 studenter i 97. Mange av studentene er svært etterspurte i arbeidslivet, spesielt informatikkstudentene.
 

Forsknings- og utviklingsarbeid

Forsknings- og utviklingsarbeid står sentralt i avdelingens totale virksomhet og er et av avdelingens strategiske satsningsområder. Av avdelingens fast tilsatte var 10 personer knyttet til formelle doktorgradsprogrammer i 97. Innsatsen innen grunnforskning i 1997 anslås til ca. 3 årsverk. Det vitenskapelige personalet har produsert artikler i nasjonale vitenskapelige tidsskrifter (3), faglige bøker/lærebøker (5) og kapitler i faglige bøker/lærebøker (2).
Avdelingen inngikk i 1997 et nært samarbeid med HENÆR - utvikling av helsefremmende tiltak i nærmiljøet - (fra 1.1. 98 HENÆR-senteret). HENÆR er et av avdelingens strategiske satsingsområder, og det ble i 97 foreslått avsatt og finansiert 50 % til forskningsleder i HENÆR i 1998.
Avdelingen deltok på Forskningsdagene ’97 med presentasjon og diskusjon av 3 forskningsprosjekter hvor forskning på ungdom sto i fokus. To av prosjektene var knyttet til doktorgradsarbeid i henholdsvis sosiologi og fritidspedagogikk, og det siste var et hovedfagsarbeid i sosiologi.
I tillegg til arbeidet med det 2 årig informatikkstudiet, har avdelingen i 97 planlagt og utviklet et mellomfagstillegg i historie. Avdelingen tok også i 97 initiativet til planlegging av et avdelingsovergripende og eksternt finansiert studium i Internasjonal forståelse og solidaritet.
 

Internasjonalisering

Den viktigste internasjonale aktiviteten er knyttet til samarbeidsavtalen med Strathclyde. Den gir studenter som har fullført høgskolekandidateksamen i økonomisk-administrative fag muligheten til å bli tatt opp på det tredje studieåret i Glasgow. Høsten 1997 ble 9 studenter tatt opp. I tillegg hadde avdelingen 6 studenter som tok det fjerde året (Honours-året). i 1997. Det er også blitt arbeidet med muligheten for å utvide samarbeidet med University of Strathclyde til å omfatte informatikk-studiet.
I 97 ble det også arbeidet med etablering av en samarbeidsavtale med et engelsk universitet om overgang for sosiologistudenter og et faglig samarbeid innen sosiologi. I denne forbindelse gjennomførte en av sosiologene en studietur til seks engelske universiteter.
I 1997 besøkte avdelingen, sammen med Fellesadministrasjonen og andre avdelinger, høgskolene i Enschede (Nederland), Gent (Belgia) og Regensburg (Bayern - Tyskland).
 

Kurs- og oppdragsvirksomhet

Avdelingen har i 1997 gjennomført 14 eksternt finansierte kurs- og oppdrag, hovedsakelig rettet mot offentlig sektor. Omsetningen var på i overkant av 1,3 mill kr.
Kursvirksomheten besto av fjernundervisning i Informatikk, kurs i pedagogisk bruk av IT og enkeltkurs fra avdelingens videreutdanninger innen administrasjon og ledelse. Kursene var organisert som oppdrag eller bedriftsinterne kurs.
Oppdragsvirksomheten domineres av fagområdene informatikk og sosiologi. Informatikk-oppdragene var hovedsakelig design og drift av internettjenester. Sosiologi-oppdragene besto av samfunnsvitenskapelige undersøkelser og evalueringer.

Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse]
 
 

AVDELING FOR REALFAG OG INGENIØRUTDANNING

Ingeniør- mulighetenes yrke!

I 1997 har avdeling for realfag og ingeniørutdanning fokusert på å bedre studiekvaliteten og studentsituasjonen. En større undersøkelse som ble gjennomført i 1997 blant studenter og ansatte har gitt verdifulle innspill, og blir fulgt opp med konkrete tiltak.
 

Undervisning og studenter

Avdelingen har 350 studenter. Det er i 1997 uteksaminert 25 maskiningeniører og 70 elektroingeniører. Mange har allerede fått jobb lenge før de siste eksamener er avlagt.

Avdelingen satser sterkt på at studentene behersker moderne dataverktøy for analyse og simulering ved laboratoriene. Hele 22 velutstyrte laboratorier står til studentenes disposisjon gjennom utdanningen. Studiesituasjonen er i stor grad prosjektorientert og utvikler selvstendighet og samarbeidsevner som verdsettes av næringslivet. Ved siden av å tilegne seg teknologisk og realfaglig kompetanse, stimuleres studentene til helhetstenkning som omfatter hensyn til miljø og kvalitetssikring.

Avdelingen tilbyr 2- og 3-årig grunnutdanning for elektroingeniører og maskiningeniører. På elektrolinjen er  studieretningene  Elektronikk med informatikk og IT, og Maritim og landbasert elektro-automasjon (eneste i Norge). På maskinlinjen er studieretningene Konstruksjonsteknikk med energi og kuldeteknikk eller produktutvikling, og Drifts- og vedlikeholdsteknikk.

Søkningen til studiene har de siste årene vært noe lav, men økte i 1997. Av 165 plasser ble 145 besatt. Markedsføring og rekrutteringsarbeid er intensivert. En gruppe engasjerte studenter blitt skolert til å gjøre en del av informasjonsarbeidet.

Sommeren 1997 startet avdelingen en tresemester studieordning. 17 studenter bruker to somrer for å ta opp fagene matematikk og fysikk som de valgte bort på videregående skole. Avdelingen har lagt ned mye ressurser i gjennomføringen av denne studieordningen, og erfaringene så langt er positive.

Alle ingeniørstudentene får tilbud om alternativ studieordning som innebærer at siste studieår gjennomføres som deltidsstudium over to år kombinert med deltidsansettelse i en bedrift. I 1997 har 28 studenter benyttet seg av dette tilbudet for å få verdifull praksis og kontakt med næringslivet.
 

Forsknings- og utviklingsarbeid

Hovedvekten  er lagt på forsknings- og utviklingsoppgaver innen grunn- og etterutdanning og samarbeids-prosjekter med regionalt næringsliv. I 1997 ble ca 10% av de faglige ressurser benyttet her. Gjennom Strategisk Næringsplan for Vestfold er det etablert samarbeid innen en rekke områder. Spillvarmeprosjektet ser på lønnsom og miljøvennlig utnyttelse av spillvarme fra storindustrien i Vestfold. Under Forskningsdagene ´97 ble det i denne sammenheng arrangert en konferanse med bred deltagelse fra offentlig og privat virksomhet. Andre prosjekter som kan nevnes er utvikling av rulledempningssystem for fiskebåter og prosjekt for bærekraftig forbruk og produksjon. Et tiltak under det sistnevnte prosjektet, er at studentgrupper er blitt utplassert i bedrifter for å hjelpe bedriftene med en miljøkartlegging som et skritt på veien til å bli miljøsertifisert.
 

Internasjonalisering

Avdelingen gir all utdanning en internasjonal standard og gir studentene muligheter til å ta deler av sin utdanning ved utenlandske universiteter. Høgskolen deltar i internasjonale nettverk for lærer- og studentutveksling. To studenter var i 1997 utplassert ved en slik institusjon  i Tyskland for en periode på tre måneder i forbindelse med deres hovedoppgave.
 

Kurs og oppdragsvirksomhet

Ansatte ved avdelingen har en bred kontaktflate og brukes som kursholdere og samarbeidspartnere i ulike regionale prosjekter. Avdelingen har tatt initiativ for å styrke forbindelsene til næringslivet. Av de områder som det ble arbeidet med i 1997, og som det arbeides videre med, nevnes miljø og kvalitetsledelse, web og  multimedia løsninger, maskinteknikk og materialtesting, mikroteknikk, datateknologi og maritim elektro.

Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse]
 

FORSKNINGS- OG UTVIKLINGSARBEID

Stor vilje til forskning

Året 1997 viser at det til tross for stramme budsjetter er stor vilje til å drive forsknings- og utviklingsarbeid ved Høgskolen i Vestfold. Samtidig er det på grunn av ulike tradisjoner stor forskjell mellom avdelingene når det gjelder forskningskompetanse og ambisjonene om å drive forsknings- og utviklingsarbeid.

I 1997 ble ca 23 årsverk - finansiert over høgskolens ordinære budsjett - benyttet til FoU-virksomhet.  Det ble publisert 20 artikler i fagtidsskrifter, både nasjonale og internasjonale,  3 doktorgradsavhandlinger, 24 fagbøker og 34 kapittel i fagbøker og lærebøker.  Videre ble det satt i gang en rekke prosjekter som fortsetter i 1998, og ennå ikke er publiserte. På Internett foreligger bibliografier over ansattes publikasjoner og prosjekter under arbeid i 1995-97.

Høsten 1997 ble det holdt to konferanser og gitt ca 30 enkeltforelesninger under «Forskningsdagene ‘97».

Høgskolen har sin egen skriftserie. I 1997 utkom 15 publikasjoner, hvorav  11 rapporter, 3 notater og 2 kompendier.

En del av FoU-virksomheten er meriterende og gir grunnlag for opprykk.  6 lektorer  fikk opprykk til førstelektor i 1997 og 3 fikk sine avhandlinger godkjent for disputas for graden dr. philos. - en ved Universitetet i Bergen og to ved Universitetet i Oslo.
I tillegg til kompetanseheving og oppgradering av eget personale gjennom høgskolens FoU-virksomhet, fikk høgskolen tilsatt som professor II (20% stilling) en professor tilsatt ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet i Trondheim.
 

MANGE SPENNENDE PROSJEKTER!

Her følger en liten oppsummering  av to av forskningsprosjektene ved Høgskolen i Vestfold 1997:

Prosjektet «Vestfold og litteraturen»
Avdeling for lærerutdanning

Mål for prosjektet har vært å utvikle teori om Vestfoldlitteraturen og regional litteratur generelt som litteraturvitenskapelig fagfelt, å utforske Vestfold-litteraturen ved å publisere artikler og studier, og stimulere til interesse for denne litteraturen.

Prosjektet ble startet på 80-tallet og ført videre på 90-tallet i forbindelse med meritering til førsteamanuensis og doktorgrad. Kåre Glette har gjennomført prosjektet, og samarbeidspartnere har vært studenter ved årskurset i norsk og tilsatte ved høgskoler og universitet. I forbindelse med doktorgradsdelen er det dannet et uformelt nettverk med tilsatte fra norske og svenske universitet, og andre interesserte.

Prosjektet har resultert i en doktoravhandlig, en  prosjektrapport, en rekke bøker og artikler i regionale og nasjonale tidsskrift, samt foredrag og intervjuer. Det ser ut til at prosjektet har stimulert og vunnet gjenklang i Vestfold fylke. De siste årene er det registrert en stigende litterær regionalisme i fylket, noe som bl. a. manifesterer seg gjennom nyopprettede institusjoner som Tunsberg Litterære Selskap, den årvisse litteraturuken, Færder Forlag, Vestfolds litteraturpris o.a.
 

The Physical Behavior of Crude Oil Influencing Its Carriage by Sea - CRUCOGSA
Avdeling for maritim utdanning

Forskningsprosjektet CRUCOGSA med sine to satelittprosjekter CRUCOR og CRUCLEAN er ved årsskiftet 1997/98 inne i sitt andre år.

Dette store internasjonale forskningsprosjektet ser på råoljens tilstand og forandring under transport og behandling. Prosjektet har nå en meget stor database bestående av fysiske data fra omfattende undersøkelser av over 1500 prøver fra ca 52 forskjellige typer råolje samt detaljer om miljø (temperatur, vindstyrke osv.) og last som er rapportert fra de 32 tankskip som deltar i prosjektet.

Prosjektet er støttet av norske og utenlandske tankrederier, oljeselskap og offentlige myndigheter. Svært forenklet kan en si at prosjektet har to mål: 1) Å spare miljøet for forurensende gass- og oljeutslipp og 2) spare næringslivet penger ved å redusere utslipp og resirkulere gassen - som ellers ville ha blitt sluppet ut - som drivstoff til råoljetankskip.

Ved utgangen av prosjektets andre år rapporteres det til sponsorene at det er gjort minst fem viktige funn på et område det tidligere ikke er forsket på. Disse funnene vil bli viktige for fremtidige metoder, prosedyrer og skip for råoljetransport. Det første av disse funnene er inne til vurdering av OMO (FN’s International Maritime Organization) med henblikk på å forandre deler av forurensningsreglene (MARPOL) som gjelder sjøtransport av hydrokarboner.

Bibliografi over FoU-virksomheten og publikasjoner i høgskolen  1997 finner du her.

Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse]
 

FELLESADMINISTRASJONEN

Målrettete administrative støttefunksjoner

Hovedmålet for de administrative funksjonene er å legge til rette for realisering av  høgskolens mål og strategier for undervisning, forskning og formidling.

Arbeidspresset på det administrative personalet har vært betydelig større enn det kan være i det lange løp. Prioriterte oppgaver er utvikling av systemer og rutiner på alle administrative områder. I tillegg vil det være nødvendig å utvikle lederkompetanse på alle nivåer, og en felles ledelseskultur.

De økonomiske rammene for høgskolen er meget trange. Høgskolen i Vestfold opplever det som problematisk å drive virksomheten på en tilfredsstillende måte innenfor gitte budsjettrammer. Alle saker som har karakter av strategisk satsing innenfor budsjettrammen, blir kontroversielle og vanskelig å realisere.

Den økonomiske situasjonen krever en kritisk vurdering av undervisningsformer og personalressurser brukt til lærerstyrt undervisning ved alle avdelingene. Dette arbeidet pågår. Det utfordrer til samarbeid om høgskolepedagogikk på tvers av avdelingene, med avdeling for lærerutdanning som sentral ressursbase. Ved omlegging av studieaktiviteten til arbeidsformer som i større grad er preget av studentenes ansvar for egen læring, kreves tilrettelegging av egnede rom for undervisning og studiearbeid.  Det er derfor gledelig at departementet i 97 har satt i gang et planarbeid med sikte på for full samlokalisering av høgskolen. Dette vil gi muligheter for å etablere lokaler som tilfredsstiller dagens krav til lokaliteter for undervisning på høyere nivå.
 

Bibliotektjenesten

Bibliotekene på studiestedene Eik, Borre og Tønsberg hadde 271.647 besøk i 1997. Utlånet var samlet på 60.891 som er en økning på 823, dvs. ca 1.8 % fra 1996. Økningen var sterkest på HVE/TBG (1618), mens Eik hadde tilbakegang. I forhold både til antall studenter og ikke minst i forhold til mediesamling, er utlånet fortsatt meget høyt ved HVE.

Biblioteket har bygd ut sine nett-tjenester og lanserte ny internett-hjemmeside  13. mars 1997. Det har vært 15.963 besøk på denne hjemmesiden i 1997. Biblioteket ønsker å ha vev-lesere som eneste grensesnitt mot brukerne. Dette forenkler brukerveiledning/ opplæring, men fører til noe økt behov for oppgraderte datamaskiner.  Biblioteket har i 1997 inngått avtale med  Encyclopedia Britannica  og Aftenposten/NTB om nett-tilgang for alle studenter og ansatte. Biblioteket fikk konvertert sin mediesamling til BIBSYS i 1997.

Samlet bestand av dokumenter er 51.655. Det er en nedgang på 1.481 dokumenter fra 1996.

I 1997 har biblioteket hatt  8,5 tilsatte og 8 studentmedarbeidere.

Bibliotekets årsberetning for 1997 finner du her.

IT-tjenesten

IT-gruppen betjener hele høgskolen og er ansvarlig for innkjøp, drift og vedlikehold av IT-utstyr, programvare, høgskolens infrastruktur og utvikling av IT-systemer. IT-gruppen samarbeider med  IT-utvalget for å klargjøre veivalg innen IT, IT-investeringer og andre IT-relaterte saker innen undervisning.
Det er i 1997 foretatt nødvendige oppjusteringer på IT-siden. Det er investert i datamaskiner og annet IT-utstyr til felles generelle datarom og spesiallaboratorium  for studenter samt noe IT-utstyr til ansatte. Det er foretatt investering i utbedring av infrastrukturen for studiestedene Borre og Eik. Høgskolen har satt i drift rutere og switcher for oppdeling av nettsegmenter for å imøtekomme krav til sikkerhet og bedre kapasiteten.
IT-tjenesten har i 97 hatt 8.5 tilsatte.
 

Økonomiseksjonen

har ansvar for økonomiforvaltning, medregnet lønn/regnskap og administrative fellestjenester knyttet bl. a. til sentralbord, vaktmesterfunksjoner, renhold, kopisenter og innkjøpsfunksjon. I tillegg har seksjonen ansvar for drift av bygninger.
Til å dekke disse funksjonen ble det i 97 benyttet ca.43 årsverk, fordelt med 5 innen økonomiforvaltning, 8 til administrative fellestjenester  og drift av bygninger. Renhold utgjorde i tillegg  19 årsverk.

I 97 har økonomiseksjonen arbeidet spesielt med  å forberede overgang til nytt økonomisystem Agresso og utarbeide en ny budsjettfordelingsmodell.
 

Personalseksjonen

Personalseksjonen har ansvar for
- personalplanlegging knyttet opp mot høgskolens mål og strategi
 - rekrutteringsarbeid
 - personalutvikling og kompetanseheving
 - lønnssystem og lønnspolitikk
 - systematisk vurdering arbeidsoppgaver og stillinger
 - organisasjons- og ledelsesutvikling som tydeliggjør ledelsesansvar
 - sørge for personalledelse i henhold til gjeldende lover og regler
 - sørge for at intensjonene i arbeidsmiljøloven ivaretas
 - personaladministrative rutiner og personalstatistikk
 - ansvar for høgskolens arkivsystem
 - likestillingsarbeid.
 
Til å dekke disse funksjonene ble det i 97 benyttet 5,6 årsverk.
De største og viktigste arbeidsoppgavene i  97 har vært arbeidet med
utvikling av integrert ledelse, samt innføring av arkivsystemet ModuLink
 

Studieseksjonen

har 5 stillingshjemler. I opptaksperioden  blir det leiet inn ekstrahjelp for å kunne holde tidsfrister. Studieseksjonens hovedoppgaver er vært studierettledning/informasjon, opptak/registrering, administrative forhold i forbindelse med undervisningen, timeplanlegging, eksamensavvikling og markedsføring av høgskolens studietilbud.

I 97 har studieseksjonen arbeidet spesielt med å profesjonalisere markedsføringsarbeidet.

Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse]
 

STUDENTVELFERD  - STUDENTDEMOKRATIET

Det er etablert et nært samarbeid mellom Studentsamskipnaden i Vestfold, Studentparlamentet, studentrådene, Vestfold studentsamfunn og høgskolen om utvikling av studentvelferdstiltak, og ikke minst se dette i sammenheng med helhetlig læringsmiljø, studietrivsel og livskvalitet. En egen rapport og tiltaksplan, vedtatt av høgskolestyret i oktober 1996, var grunnlaget for studentvelferdsarbeidet i 1997.

En rekke konkrete tiltak ble gjennomført. Spesielt skal det nevnes at det i samarbeid mellom høgskolen, studentsamskipnaden og studentene ble arrangert to internatseminar for studenttillitsvalgte. Dette for å stimulere det studentdemokratiske og studentsosiale arbeidet, og for å legge til rette for et helhetlig læringsmiljø. Det ble også satt i gang et prosjekt knyttet til studiestart/førstesemester, betegnet «fra elev til student». Samarbeidsprosjektet sosialrådgivningstjeneste, som startet i mai 1996, ble videreført. Det samme ble de regelmessige kontaktmøtene mellom høgskolens ledelse, studentsamskipnaden og studentorganene.

Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse]
 

Regnskapstall for Høgskolen i Vestfold

 
 
Konto Navn 
1996 
1997 
01-1 Organiserte stillingshjemler 
57 545
63 507 
01-2  Ekstrahjelp 
708
529 
01-3 Bistillinger, m.v.
 8 938
10 107 
01-5 Renholdspersonell
3 480
3 782
01-7 Styre, utvalg
111
502
01-8 Arbeidsgiveravgift
10 024
11 175
01-9 Vikarer ved stipendpermisjon
346
825
01 Lønn og godtgjørelser inkl. trygd
81 152
90 427
11-1 Maskiner, inventar og utstyr
6 019
2 869
11-2 Forbruksmateriell
5 084
4 444
11-3 Reiseutgifter mm
4 708
4 965
11-4 Kontortjenester mm
8 334
8 409
11-5 Bøker, tidsskrifter
1 482
1 587
11-6 Ymse driftsutgifter
4 452
6763
11-7 Vedlikehold og drift av maskiner m.m. 
33
35
11-8 Vedlikehold av bygg og anlegg 
197 
228
11-9 Bygningers drift, lokalleie 
33 531 
33 529 
11 Varer og tjenester 
63 840 
62 829 
01 og 11  Lønn, varer og tjenester 
144 992 
153 256 
21-3  Lønn og godtgjørelser - oppdrag 
7 095 
6 963 
21-4 Varer og tjenester - oppdrag 
4 981 
5 221 
21-8  Trygder/arbeidsgiveravgift - oppdrag 
1 295 
1 240 
21 Lønn, varer og tjenester - oppdrag 
13 371 
13 424 
01 Inntekter ved oppdrag 
13 615
13 666
02 Salg av materiell
 2 012 
2 705 
11 Kursavgift ved voksenopplæringstiltak 
313 
3 082 
15 Refusjon arbeidsmarkedstiltak 
459 
274 
16 Refusjon fødselspenger 
476 
767
3274 Inntekter
16 875
20 494
Nettoforbruk
141 488
146 186
Andre poster
1996
1997
Store nyanskaffelser
4 852
1 628
Ombygginger, utvidelser
134
316
Gå til [toppen] [innholdsfortegnelse]

Sist endret: 30. august 1998 Lars Egeland