HØGSKOLEN I VESTFOLD 1997 - REKTORS OPPSUMMERING
Ingeborg
Tveter Thoresen ble i 1997 gjenvalgt til sin andre periode som rektor ved
Høgskolen i Vestfold. I det følgende redegjør hun
for noe av det som har preget høgskolens arbeid i 1997.
NY HØGSKOLE - EN UTFORDRENDE OG OMFATTENDE OPPGAVE!
Høsten 1997 gikk høgskolen inn i sin andre styreperiode.
I den første perioden ble det nedlagt mye energi i å etablere
en statlig høyskole i Vestfold i tråd med myndighetenes beslutninger,
krav og bestemmelser for høgskolereformen.
Basis var gitt i de tre institusjonene, Høgskolesenteret i Vestfold,
Eik lærerhøgskole og Vestfold sykepleierhøgskole. Høgskolen
i Vestfold ble organisert i fem fagavdelinger samt en fellesadministrasjon,
lokalisert i Tønsberg, på Eik og i Borre.
Ulike kulturer
Å etablere en organisasjon med ny styringsstruktur har vært
et omfattende prosjekt. Kulturene i de gamle enhetene er forskjellig. Det
er en styrke som beriker et mangfoldig fellesskap. Samtidig har det vært
en utfordring på en rekke områder å begynne en prosess
med en mer enhetlig høgskolekultur. Gjennom krevende og åpne
prosesser og en rekke avdelingsovergripende tiltak av faglig, organisatorisk
og kulturell art, er det denne første perioden gitt retning for
utviklingen av Høgskolen i Vestfold. Samtidig har høgskolens
personale tatt store løft gjennom både fornying og vekst i
studietilbudene.
Økt studenttall
Studenttallet har økt gjennom et krafttak i de prioriterte utdanningene,
sykepleier-, førskole-, og allmennlærerutdanning. Vestfold
fylke ligger lavt på statistikken når det gjelder studieplasser
pr. tusen innbygger. Styret søker å bedre dette gjennom intern
tilrettelegging å kunne ta veksten der den kommer i den statlige
prioriteringen. Derfor er det også i 1997 utviklet et nytt studietilbud
i informatikk. En utvikling som følges nøye med ytterligere
tiltak i 1998.
Veksten i grunnutdanningene har til tider satt det vi betegner som videreutdanninger
under press. Men vi har i noen grad greid både å beholde
en viktig fagflora og gjøre noen nødvendige innskrenkninger
i fagvalg internt. Dette har vi gjort både med tanke på et
bredt studietilbud for førstegangsstuderende og med tanke på
etter- og videreutdanningsreformen som kommer, men også for å
skape robuste fagmiljø.
Studentvelferd
Studentene er høgskolens fokus. Det er deres læring det dreier
seg om. Derfor har vi ved siden av fornying og vekst i studietilbudet vektlagt
å utvikle et godt samarbeid med studentlederne og studenter som har
verv i styrende organer så vel som i studentpolitiske og studentsosiale
virksomheter. I samarbeid med studentrepresentanter og Studentsamskipnaden
i Vestfold var høgskolen tidlig ute med en plan for å utvikle
studentvelferd og et helhetlig læringsmiljø. Planens foreslåtte
tiltak er systematisk fulgt opp. Mottak av nye studenter ved studiestart,
innføringsuke, seminarer for studenttillitsvalgte, rådgivingstjeneste
er noen eksempler på dette. Fra studieåret 1997/98 fikk
vi studiehåndbok, en viktig milepel. En god infrastruktur mht. både
kontorarbeidsplasser, studentarbeidsplasser av ulike slag, bibliotek og
datamaskiner med internett-tilknytning og laboratorier på de
forskjellige fagområdene, er vist mye oppmerksomhet. Med stort press
på deler av bygningsmassen, som heller ikke er like hensiktsmessig,
har vi dessverre ikke kunnet tilby alle studenter og ansatte like gode
vilkår. Vi håper at de byggeprosjektene som er under prosjektering
skal råde bot på dette, først og fremst gjelder dette
avdeling helsefag.
Studentrekruttering
Studentmåltall er et magisk ord. KUF gir oss rammene gjennom både
totalmåltall som grunnlag for ressurstildeling og opptakstall for
de fleste studietilbudene våre. Vi har klart å holde det totale
måltallet til tross for svikt i studenttilgangen på enkelte
utdanninger, en trend som nå synes å snu. Avdeling for ingeniørutdanning
og avdeling for maritim utdanning har arbeidet mye med rekrutteringstiltak,
et arbeid som allerede sommeren 1997 begynte å bære frukt.
Sommerkursene, (tresemesterordningen), er et vellykket tiltak som har styrket
rekrutteringen til ingeniørutdanningen. Tiltaket videreføres
og utvides til å gjelde to avdelinger i 1998. Søkningen til
høgskolens studier forøvrig har vært god, til dels
særdeles god. I 1997 fikk vi en ikke tilsiktet overbooking
av studenter ved det første samordnede opptak med nye regler, en
situasjon som vi håper å komme bedre ut av kommende studieår.
Utadrettet virksomhet
Ved siden av arbeidet med og for egne studenter har den utadrettede virksomheten
fått stor oppmerksomhet. For mange avdelingers vedkommende har det
vært et utstrakt samarbeid i regionen. Det viser seg ikke minst ved
solide tall for eksternt finansiert virksomhet. Det er nedlagt et stort
utviklingsarbeid internt med å etablere en organisering for eksternt
finansiert virksomhet. Tre avdelinger i Borre har deltatt i Norges Forskningsråds
RUSH-prosjekt, som går ut året 1998. Et avdelingsovergripende
senter, Henærsenteret, er etablert med forankring i avdeling for
helsefag. Sett i lys av visjonen for høgskolereformen er Henærs
ide og virksomhet noe av det mest spennende som er utviklet ved høgskolen
det siste året, både fordi det er avdelingsovergripende, utvikles
gjennom et utstrakt samarbeid mellom høgskole og arbeidsliv, eksterne
etater og institusjoner, bygger nettverk bl.a. forskningsnettverk,
og utvikler et fagfelt gjennom forskningsbasert metodeutvikling.
De store skolereformene krever stor oppmerksomhet. Avdeling for lærerutdanning
har vært en solid medspiller for Statens utdanningskontor i tilrettelegging
og gjennomføring av en ustrakt kursvirksomhet. Høgskolen
kjenner både et ansvar og et press henimot å imøtekomme
forventninger fra KUF så vel som kommunene i denne forbindelse. Høgskolen
ser utvilsomt at den har en viktig rolle, men ikke alle som har forventninger
er like klar over hvilke rammebetingelser høgskolen jobber under.
Høgskolens ressurser settes under press utenfra i en fase der høgskolens
egne rammer er krympet til det nesten utålelige.
Høgskolen har vært en aktiv medspiller i ulike samarbeidsfora
i Vestfold og på nasjonal basis.
I flere av tiltakene i Strategisk næringsplan for Vestfold er
representanter for høgskolen deltakere.
Bidrag til utdanningspolitiske fora
Høgskolen i Vestfold har mange etterspurte fagpersoner. Departementet
har nytt godt av deres kompetanse i sitt utviklingsarbeid. Det gjelder
planarbeid i forbindelse med grunnskolereformen og kurs i tilknytning til
innføring av Læreplan 97, men også utvikling av
rammeplaner og fagplaner for den nye allmennlærerutdanningen som
settes ut i livet fra høsten 1998.
Inntil høsten1997, da rådsstrukturen innenfor profesjonsutdanningene
ble omorganisert og Norgesnettrådets sekretariat ble etablert, var høgskoledirektøren
leder for Rådet for høgre helse og sosialfagsutdanninger. Rektor
har vært medlem av to offentlige utvalg, det såkalte Pettersen-utvalget
med NOU 9: 1995 Identitet
og dialog, og HilleValla-utvalget med NOU:22
1996 Om lærerutdanning. Mellom krav og ideal. Dessuten har rektor
ledet evalueringsutvalget for maritim høgskoleutdanning, et partssammensatt
utvalg som leverte sin rapport i september
1997. Høgskolen har slik gitt vesentlige bidrag til fellesskapet gjennom
faglig innsats og ved å stille så vidt betydelige ressurser til
disposisjon for departementet.
Det er mange som har forventninger til de nye statlige høyskolene.
Både næringsliv og offentlig forvaltning har berettiget håp
om at høgskolen skal fungere som et kraftsentrum i regionen, og
inviterer i stuigende grad til samarbeid, samtidig som høgskolen
selv er på banene i stadig større utstrekning. Det skjer
gjennom studentprosjekter, praksiskontakter, etter-og videreutdanning og
forsknings-og utviklingsarbeid.
Forsknings- og utviklingsarbeid
Høgskolen har arbeidet iherdig for å bli tildelt nasjonalt
knutepunkt i Norgesnettet på Maritim drift - et område,
der høgskolen har helt spesielle forutsetninger. Det har skjedd
gjennom bl.a. forskningsvirksomhet, gjennom å etablere kontakt og
avtale med et anerkjent Universitet i England, University of Plymouth og
ansettelse av professor II. Høgskolen har og bidratt til å
utvikle maritim høgskoleutdanning gjennom evaluering, samarbeid
og reorganisering av utdanningen i tråd med nasjonale rammeplaner,
internasjonale konvensjoner, lovens krav og næringens behov.
Norges Forskningsråd bevilget i 1997 1.8 millioner
kr. til Maritim avdelings store forskningsprosjekt om "Physical behaviour
of crude oil at sea" - CRUCOGSA. Det var første
gang et slikt teknisk-maritimt prosjekt knyttet til en høgskole,
får bevilgning fra Forskningsrådet. Pengene brukes
bl.a. til en ny stipendiat-stilling.
Høsten 1997 inviterte Norges Forskningsråd Vestfold
fylke til å delta i prekvalifisering til sitt REGINN program.
Vestfold vant frem med en søknad om utvikle det REGionale
INNovasjonssystemet rundt elektronikk-bransjen, HVE og
andre aktører. Prekvalifiseringssøknaden til REGINN ble utarbeidet
av en gruppe bestående av representanter fra Fylkeskommunen,
Næringssenteret i Vestfold og Høgskolen. Etter utslagskonkurranse
vant HVE's og Vestfolds søknad fram og vi fikk midler til å
utvikle et regionalt innovasjonssystem rundt elektronikkbaserte bedrifter
i Vestfold. Prosjektet gir store muligheter for å utvikle HVE
gjennom forskning innen elektronikkrelaterte områder. Prosjektet
har et budsjett over 3 år på 5,7 millioner kroner, hvorav 2,85
millioner fra Norges forskningsråd.
Ved Avdeling for lærerutdanning disputerte tre ansatte
for doktorgraden i 1997. Førsteamanuensis Kåre
Glette, disputerte . med en avhandling om "Forfattarskapet til vestfoldforfattaren
Karin Bang" ved Universitet i Bergen.Førsteamanuensis Bente
Aamotsbakken disputerte for dr. philos-graden ved
Universitetet i Oslo med avhandlinga "Tekst og intertekst. En studie i
intertekstualitetens betydning i tre åttitallsromaner av Edvard
Hoem." Også høgskoledosent Einar
Berggraf Jacobsen disputerte i Oslo. Avhandlingen hans het “Ballspill
på lag i kroppsøving og barneidrett - en utprøving
av ulike undervisningsopplegg”.
Høgskolen har laget en fyldig bibliografi
over FoU-arbeidet i 1997 som også inneholder oversikt over publikasjoner
fra høgskolens ansatte. I tillegg har høgskolen en aktiv
skriftserie
hvor dokumentene gjøres tilgjengelig også på internett.
Gjennom interne stipend tar høgskolen et krafttak for å sikre
kvalitet og kompetanse. Forskningsdagene nytter høgskolen til forskningsformidling.
Til [toppen av dokumentet]