HØGSKOLEN I VESTFOLD  1997 - REKTORS OPPSUMMERING

 

Ingeborg Tveter Thoresen ble i 1997 gjenvalgt til sin andre periode som rektor ved Høgskolen i Vestfold. I det følgende redegjør hun for noe av det som har preget høgskolens arbeid i 1997.
 
 

NY HØGSKOLE - EN UTFORDRENDE OG OMFATTENDE OPPGAVE!

Høsten 1997 gikk høgskolen inn i sin andre styreperiode. I den første perioden ble det nedlagt mye energi i å etablere en statlig høyskole i Vestfold i tråd med myndighetenes beslutninger, krav og bestemmelser for høgskolereformen.

Basis var gitt i de tre institusjonene, Høgskolesenteret i Vestfold, Eik lærerhøgskole og Vestfold sykepleierhøgskole. Høgskolen i Vestfold ble organisert i  fem fagavdelinger samt en fellesadministrasjon, lokalisert i Tønsberg, på Eik og  i Borre.
 

Ulike kulturer

Å etablere en organisasjon med ny styringsstruktur har vært et omfattende prosjekt. Kulturene i de gamle enhetene er forskjellig. Det er en styrke som beriker et mangfoldig fellesskap. Samtidig har det vært en utfordring på en rekke områder å begynne en prosess med en mer enhetlig høgskolekultur. Gjennom krevende og åpne prosesser og en rekke avdelingsovergripende tiltak av faglig, organisatorisk og kulturell art, er det denne første perioden gitt retning for utviklingen av Høgskolen i Vestfold. Samtidig har høgskolens personale tatt store løft gjennom både fornying og vekst i studietilbudene.
 

Økt studenttall

Studenttallet har økt gjennom et krafttak i de prioriterte utdanningene,  sykepleier-,  førskole-, og allmennlærerutdanning. Vestfold fylke ligger lavt på statistikken når det gjelder studieplasser pr. tusen innbygger. Styret søker å bedre dette gjennom intern tilrettelegging å kunne ta veksten der den kommer i den statlige prioriteringen. Derfor er det også i 1997 utviklet et nytt studietilbud i informatikk. En utvikling som følges nøye med ytterligere tiltak i 1998.

Veksten i grunnutdanningene har til tider satt det vi betegner som videreutdanninger under press.  Men vi har i noen grad greid både å beholde en viktig fagflora og gjøre noen nødvendige innskrenkninger i fagvalg internt. Dette har vi gjort både med tanke på et bredt studietilbud for førstegangsstuderende og med tanke på etter- og videreutdanningsreformen som kommer, men også for å skape robuste fagmiljø.
 

Studentvelferd

Studentene er høgskolens fokus. Det er deres læring det dreier seg om. Derfor har vi ved siden av fornying og vekst i studietilbudet vektlagt  å utvikle et godt samarbeid med studentlederne og studenter som har verv i styrende organer så vel som i studentpolitiske og studentsosiale virksomheter. I samarbeid med studentrepresentanter og  Studentsamskipnaden i Vestfold var høgskolen tidlig ute med en plan for å utvikle studentvelferd og et helhetlig læringsmiljø. Planens foreslåtte tiltak er systematisk fulgt opp. Mottak av nye studenter ved studiestart, innføringsuke, seminarer for studenttillitsvalgte, rådgivingstjeneste er noen eksempler på dette.  Fra studieåret 1997/98 fikk vi studiehåndbok, en viktig milepel. En god infrastruktur mht. både kontorarbeidsplasser, studentarbeidsplasser av ulike slag, bibliotek og datamaskiner med internett-tilknytning og  laboratorier på de forskjellige fagområdene, er vist mye oppmerksomhet. Med stort press på deler av bygningsmassen, som heller ikke er like hensiktsmessig, har vi dessverre ikke kunnet tilby alle studenter og ansatte like gode vilkår. Vi håper at de byggeprosjektene som er under prosjektering skal råde bot på dette, først og fremst gjelder dette avdeling helsefag.
 

Studentrekruttering

Studentmåltall er et magisk ord. KUF gir oss rammene gjennom både totalmåltall som grunnlag for ressurstildeling og opptakstall for de fleste studietilbudene våre. Vi har klart å holde det totale måltallet til tross for svikt i studenttilgangen på enkelte utdanninger, en trend som nå synes å snu. Avdeling for ingeniørutdanning og avdeling for maritim utdanning har arbeidet mye med rekrutteringstiltak, et arbeid som allerede sommeren 1997 begynte å bære frukt. Sommerkursene, (tresemesterordningen), er et vellykket tiltak som har styrket rekrutteringen til ingeniørutdanningen. Tiltaket videreføres og utvides til å gjelde to avdelinger i 1998. Søkningen til høgskolens studier forøvrig har vært god, til dels særdeles god. I 1997  fikk vi  en ikke tilsiktet overbooking av studenter ved det første samordnede opptak med nye regler, en situasjon som vi håper å komme bedre ut av kommende studieår.
 

Utadrettet virksomhet

Ved siden av arbeidet med og for egne studenter har den utadrettede virksomheten fått stor oppmerksomhet. For mange avdelingers vedkommende har det vært et utstrakt samarbeid i regionen. Det viser seg ikke minst ved solide tall for eksternt finansiert virksomhet. Det er nedlagt et stort utviklingsarbeid internt med å etablere en organisering for eksternt finansiert virksomhet. Tre avdelinger i Borre har deltatt i Norges Forskningsråds RUSH-prosjekt, som går ut året 1998. Et avdelingsovergripende senter, Henærsenteret, er etablert med forankring i avdeling for helsefag. Sett i lys av visjonen for høgskolereformen  er Henærs ide og virksomhet noe av det mest spennende som er utviklet ved høgskolen det siste året, både fordi det er avdelingsovergripende, utvikles gjennom et utstrakt samarbeid mellom høgskole og arbeidsliv, eksterne etater og institusjoner, bygger nettverk bl.a. forskningsnettverk,  og utvikler et fagfelt gjennom forskningsbasert metodeutvikling.

De store skolereformene krever stor oppmerksomhet. Avdeling for lærerutdanning har vært en solid medspiller for Statens utdanningskontor i tilrettelegging og gjennomføring av en ustrakt kursvirksomhet. Høgskolen kjenner både et ansvar og et press henimot å imøtekomme forventninger fra KUF så vel som kommunene i denne forbindelse. Høgskolen ser utvilsomt at den har en viktig rolle, men ikke alle som har forventninger er like klar over hvilke rammebetingelser høgskolen jobber under. Høgskolens ressurser settes under press utenfra i en fase der høgskolens egne rammer er krympet til det nesten utålelige.
 

Høgskolen har vært en aktiv medspiller i ulike samarbeidsfora i Vestfold og på nasjonal basis.
I flere av tiltakene i Strategisk næringsplan for Vestfold er representanter for høgskolen deltakere.
 

Bidrag til utdanningspolitiske fora

Høgskolen i Vestfold har mange etterspurte fagpersoner. Departementet har nytt godt av deres kompetanse i sitt utviklingsarbeid. Det gjelder  planarbeid i forbindelse med grunnskolereformen og kurs i tilknytning til innføring av Læreplan 97, men også  utvikling av rammeplaner og fagplaner for den nye allmennlærerutdanningen som settes ut i livet fra høsten 1998.

Inntil høsten1997, da rådsstrukturen innenfor profesjonsutdanningene ble omorganisert og Norgesnettrådets sekretariat ble etablert, var høgskoledirektøren leder for Rådet for høgre helse og sosialfagsutdanninger. Rektor har vært medlem av to offentlige utvalg, det såkalte Pettersen-utvalget med NOU 9: 1995 Identitet og dialog, og HilleValla-utvalget med NOU:22 1996 Om lærerutdanning. Mellom krav og ideal. Dessuten har rektor ledet evalueringsutvalget for maritim høgskoleutdanning, et partssammensatt utvalg som leverte sin rapport i september  1997. Høgskolen har slik gitt vesentlige bidrag til fellesskapet gjennom faglig innsats og ved å stille så vidt betydelige ressurser til disposisjon for departementet.

Det er mange som har forventninger til de nye statlige høyskolene. Både næringsliv og offentlig forvaltning har berettiget håp om at høgskolen skal fungere som et kraftsentrum i regionen, og inviterer i stuigende grad til samarbeid, samtidig som høgskolen selv er på banene i stadig større utstrekning.  Det skjer gjennom studentprosjekter, praksiskontakter, etter-og videreutdanning og forsknings-og utviklingsarbeid.
 

Forsknings- og utviklingsarbeid

Høgskolen har  arbeidet iherdig for å bli tildelt nasjonalt knutepunkt i Norgesnettet på Maritim drift -  et område, der høgskolen har helt spesielle forutsetninger.  Det har skjedd gjennom bl.a. forskningsvirksomhet, gjennom å etablere kontakt og avtale med et anerkjent Universitet i England, University of Plymouth og ansettelse av  professor II. Høgskolen har og bidratt til å utvikle maritim høgskoleutdanning gjennom evaluering,  samarbeid og reorganisering av utdanningen i tråd med nasjonale rammeplaner, internasjonale konvensjoner, lovens krav og næringens behov.

Norges Forskningsråd  bevilget i 1997  1.8 millioner kr. til Maritim avdelings store forskningsprosjekt om "Physical behaviour of crude oil at sea" -    CRUCOGSA. Det var første gang  et slikt teknisk-maritimt prosjekt knyttet til en høgskole, får bevilgning fra Forskningsrådet.  Pengene brukes  bl.a. til en ny stipendiat-stilling.

Høsten 1997 inviterte Norges Forskningsråd  Vestfold fylke til å delta i  prekvalifisering til sitt REGINN program. Vestfold vant frem med en søknad  om utvikle det REGionale INNovasjonssystemet rundt elektronikk-bransjen,    HVE og andre aktører. Prekvalifiseringssøknaden til REGINN ble utarbeidet av en gruppe bestående av  representanter fra Fylkeskommunen, Næringssenteret i Vestfold og Høgskolen. Etter utslagskonkurranse vant HVE's og Vestfolds søknad fram og vi fikk midler til å utvikle et regionalt innovasjonssystem rundt  elektronikkbaserte bedrifter i Vestfold. Prosjektet gir store muligheter for å  utvikle HVE gjennom forskning innen elektronikkrelaterte  områder. Prosjektet har et budsjett over 3 år på 5,7 millioner kroner, hvorav 2,85 millioner fra Norges forskningsråd.
 
Ved Avdeling for lærerutdanning  disputerte tre ansatte for doktorgraden i 1997.  Førsteamanuensis Kåre Glette, disputerte . med en avhandling om "Forfattarskapet til vestfoldforfattaren Karin Bang"  ved Universitet i Bergen.Førsteamanuensis Bente Aamotsbakken  disputerte for dr. philos-graden   ved Universitetet i Oslo med avhandlinga "Tekst og intertekst. En studie i       intertekstualitetens betydning i tre åttitallsromaner av Edvard  Hoem."  Også høgskoledosent Einar Berggraf Jacobsen disputerte i Oslo. Avhandlingen hans het “Ballspill på lag i kroppsøving og  barneidrett - en utprøving av ulike undervisningsopplegg”.

Høgskolen har laget en fyldig bibliografi over FoU-arbeidet i 1997 som også inneholder oversikt over publikasjoner fra høgskolens ansatte. I tillegg har høgskolen en aktiv skriftserie  hvor dokumentene gjøres tilgjengelig også på internett. Gjennom interne stipend tar høgskolen et krafttak for å sikre kvalitet og kompetanse. Forskningsdagene nytter høgskolen til forskningsformidling.
 

 

Til [toppen av dokumentet]