|
|
|
|
|
|
|
|
|
Seminar om : Fagbiblioteket som kompetansesenter for Internett i egen organisasjonArrangør: Norsk FagbibliotekforeningHvordan presentere bibliotekets og høgskolens
informasjonstjenester på web - del 1.
Svaret på spørsmålet som stilles i overskriften, dreier seg ikke om datateknikk, men om organisasjonskultur. Datateknikk og kunnskap om html osv. gjør nok at man kan lage lekre presentasjoner på web - og det er viktig - men det innebærer ikke at web-sidene nødvendigvis blir lest, eller får noen posisjon hverken internt i organisasjonen, eller eksternt. Det er nettopp derfor at biblioteket kan ha en sjanse til å bli en sentral aktør når det gjelder høgskolenes nett-arbeid - fordi vi er en gruppe som har kunnskap som grenser - av og til - opptil IT-personalets kunnskaper. Men forskjellen er at mens it-personalet har oppdaget og åpnet dørene for ny teknologi, så er det vi som har implementert den - tatt den i bruk i praktisk arbeid - ikke rettet mot teknologien i seg sjøl, men rettet mot de informasjonstjenestene vi alltid har hatt. Dette seminaret har som en forutsetning at
vi er interessert i å ta i bruk internett - at vi er interessert
i å arbeide for å digitalisere bibliotekene. Argumentasjonen
for dette går jeg derfor ikke nærmere inn på. Men jeg
vil sitere fra IT-planen
til Høgskolen i Vestfold:
Historisk er det slik i høgskolen at det var IT-folk som først kom med teknologien om modem og oppringt samband til BBS'er og databaser. Men det var biblioteket som gjorde til sitt arbeidsredskap. Det var IT som kom med teknologien om cd-rom og etterhvert cd-rom i nett, men det er bibliotekspersonalet som gjorde til arbeidsredskap. Helt tilsvarende kan det være med internett via www. Historien om vår høgskoles nett-sider begynte med anarki - enkeltpersoner innen fagpersonalet og innen it, begynte med egne nettsider - på vegne av seg selv, avdelingen eller noe annet. Etterhvert oppsto behovet for å lage regler for dette. Det gjorde HVE ved en styresak i 1995. Men styresaken førte ikke til at noe skjedde. Strukturen for nett-arbeidet var desentralisert - ansvaret lå på de enkelte avdelinger og funksjoner i høgskolen. Den første tidas begeistring ga seg - sidene ble ikke oppdatert, vi fikk utrakt lenkeråte osv. I 1996 tok så høgskoledirektøren initativ, etter press fra andre, til å få opprettet en sentral redaksjonsgruppe. Utgangspunktet for denne gruppas arbeid var at den ikke skulle tildeles nye ressurser. En kan si mye om et slikt utgangspunkt, men som et prinsipielt standpunkt vil jeg forsvare det: Web er et redskap til å gjøre ting på en annen måte. Det er et redskap for omstilling. Når vi skal gjøre noe på en ny måte - må vi ikke fortsette med samtidig å gjøre tingene på den gamle måten. Vev-redaksjonens utgangspunkt har vært
å samordne høgskolens grafiske profil - slik at vi framstår
som en høgskole. Vi valgte ikke å starte prosessen med lange
diskusjoner om struktur og planer for hele høgskole-veven. Utviklingen
går så fort atvi uansett måtte se på alt vi gjør
som noe dynamisk, dvs. i stedet for å bruke lang tid på å
diskutere vev-ens struktur, var vi forberedt på at strukturen måtte
endre seg etterhvert. Vi ville ha ting gjort, og begynte med første
side. Vi ville ikke være vev-politi som gikk til avdelingene og irettesatte
dem, men vi ønsket å være på offensiven slik at
de sidene vi lagde ble sentrale innad i organisasjonen.
Da vev-arbeidet begynte ved HVE trodde vi at det først og fremst ville bli avdelingssidene som ville bli viktige. Der tok vi feil, - de er ikke blitt viktige - og de bør ikke være det. Det mest administrative tekstene som studietilbud, telefonregistre, styresaker, reglementer osv. er aktuelle for hele høgskolen. Det som først og fremst kan være aktuelle avdelingsdokumenter, er dokumenter som går mer faglig i dybden. Men der bør veven etter min mening nettopp være et redskap til faglig integrasjon. En student vil f.eks. være opptatt av historiestudiet og ressurser knytta til det. I dag må han gå gjennom avdeling for samfunnsfags sider, og det er kanskje ikke det mest naturlige for en lærerskolestudent. Jeg ser derfor for meg å samle faglige ressurser på tvers av avdelingene. Til slutt vil det da bli igjen noen avdelingvise nyheter og meldinger som ikke er interessante for hele høgskolen. Men også de må plasseres sentralt, fordi alle jo også skal lese nyhetene som gjelder hele høgskolen. Vi har ønsket å styre all trafikk via høgskolens hovedside hvor det etterhvert er slik at en nyhet presenteres hver dag. Samtidig er det peker videre til HVE-nytt, vår informasjonsavis. Det er pekere til studietilbud, avdelingene, administrasjonen, studentenes sider, nettbiblioteket og intranett. Det var stor diskusjon om disse pekerne - og jeg tror ikke at de nødvendigvis er godt valgt. Men diskusjonen dreide seg om hvorvidt biblioteket skulle få en egen knapp, mens f.eks. IT er tilgjengelig via administrasjonen. Der vant vi gjennom, og nettbiblioteket er vel i dag den mest brukte vev-sida i høgskolen. Det er ikke tilfeldig at det står nettbibliotek - og ikke bare bibliotek. For det er det digitale eller virtuelle biblioteket som er sentralt på sida, ikke det fysiske biblioteket. Hovedsida fikk også en knapp for søking i personalet - og dette skal være det eneste stedet hvor personalet er omtalt. Det betyr at tekster i biblioteket eller på avdelingene skal vise til telefonlista når det gjelder enkeltnavn - slik at hvis en person slutter så er det bare en liste eller tekst som skal endres/ oppdateres. Vi må alstå tenke effektivt vedlikehold. Samtidig med etableringen av vev-redaksjonen, ansatte biblioteket en ny bibliotekar med helt spesiell IT- og vev-kompetanse. Det ga oss muligheter, men var ikke helt uproblematisk knyttet til at det er en omstillingsprosess som krever at man frigjør ressurser, samtidig som man ikke uten videre kan slutte å gjøre ting på den gamle måten. Biblioteketspersonalet har diskutert saken og kommet til følgende mål: 1. Vev’en er bibliotekets primære
publiseringsform i den betydning at veiledninger, informasjon etc skal
publiseres på bibliotekets vev-sider.
Å si det er en ting, men å gjøre det er noe annet. Det er en utfordring til oss når det gjelder arbeidsform - at vi sørger for å følge opp vedtaket som bl.a. betyr at vi ikke skal publisere på papir, annet enn utskrifter av vev-dokumenter. Men utover arbeidsformen, er utfordringen: Hva har vi å publisere ? Her kom den organisatoriske utfordringen: Har vi oppdaterte låneregler ? Har vi oppdaterte mål for arbeidet ? Hvor er de - hvilke versjoner er korrekte osv ? Her hadde vi en jobb å gjøre som falt sammen med omstilling i biblioteket når det gjaldt arbeidsfordeling, måten vi gjorde ting på osv. Vi har hatt noen personalmøter som har gått på å få avklaringer på sider ved vår praksis fordi vi nå skulle dokumentere den på vev-en. Dette arbeidet fortsetter og er et nyttig arbeid. Noe rasjonaliseringsgevinst tar vi inn ved enigheten om at vev-sidene skal være vårt eneste grensesnitt til brukerne. Alle våre tjenester skal kunne nås fra vev-en: Databaser, fulltekstdokumenter, studentopplæring etc. Disse utfordringene gjelder biblioteket, men i ennå større grad resten av høgskolen. Bibliotekets rolle i vev-arbeidet
Biblioteket har ansvaret for høgskolens skriftserie - vi sliter med forfattere som er redd for internett-publisering. Men vi er interessert i at skriftene publiseres på internett fordi det er vi som oppbevarer dem og distribuerer dem, for vår egen del er vi interessert i en kostnadseffektiv distribusjon. Ingen andre enn biblioteket har heller mer kompetanse i høgskolen når det gjelder å formidle forskningsresultater, derfor er også dette en naturlig del av bibliotekets nye oppgaver. Biblioteket har alltid samlet og gjort tilgjengelig.
Det betyr i dag at vi samler de offentlige dokumentene fra høgskolen
og gjør dem tilgjengelige på nettet.
Hva har vev-arbeidet ført til ?
Det er ikke nok å vedta at man skal bruke vev-en. Men det skjer en utvikling. Hverdagen er full av små situasjoner som når en av personalkonsulentene kommer innom kontoret mitt med 400 kopier med beskjed til alle ansatte om gratis influensavaksine, og han oppdager at nyheten kan spres til høgskolens personale via vev-en på noen sekunder. Foreløpig er det ikke slik at alle ansatte bruker vev-en, slik at vi fortsatt må bruke papirkopier til viktige beskjeder. Det ville være galt å presse igjennom en slik omstillingsprosess for fort. Men neste gang personalkonsulenten kom hadde han med seg et 20 siders notat, som nå bare er offentliggjort på vev-en, og de som skal ha papiret har fått beskjed om hvor de kan hente dokumentet. IT-utvalget arbeider nå med å definere en minstestandard for hva studenter og ansatte skal ha av IT-kompetanse, bruk av e-post og internett er selvfølgelig en del av dette. I biblioteket tenker jeg meg at de som i framtida vil reservere seg mot å motta beskjeder fra biblioteket på e-post, må betale et gebyr som dekker utsending med post. Forøvrig så brøt nettet sammen på høgskolen,
mens jeg skrev dette. Første versjon av foredraget var bedre.
|
|
|
|
|
|||||||||
|
|
|
||||||||||