HVE Biblioteket Nyheter Søk Baser Pekere Adresse

[ Del 2 : eksempler -> ]

Seminar om : Fagbiblioteket som kompetansesenter for Internett i egen organisasjon

Arrangør: Norsk Fagbibliotekforening

Hvordan presentere bibliotekets og høgskolens informasjonstjenester på web - del 1.
Innledning ved hovedbibliotekar Lars Egeland

Svaret på spørsmålet som stilles i overskriften, dreier seg ikke om datateknikk, men om organisasjonskultur. Datateknikk og kunnskap om html osv. gjør nok at man kan lage lekre presentasjoner på web - og det er viktig -  men det innebærer ikke at web-sidene nødvendigvis blir lest, eller får noen posisjon hverken internt i organisasjonen, eller eksternt.

Det er nettopp derfor at biblioteket kan ha en sjanse til å bli en sentral aktør når det gjelder høgskolenes nett-arbeid - fordi vi er en gruppe som har kunnskap som grenser - av og til - opptil IT-personalets kunnskaper. Men forskjellen er at mens it-personalet har oppdaget og åpnet dørene for ny teknologi, så er det vi som har implementert den - tatt den i bruk i praktisk arbeid - ikke rettet mot teknologien i seg sjøl, men rettet mot de informasjonstjenestene vi alltid har hatt.

Dette seminaret har som en forutsetning at vi er interessert i å ta i bruk internett - at vi er interessert i å arbeide for å digitalisere bibliotekene. Argumentasjonen for dette går jeg derfor ikke nærmere inn på. Men jeg vil sitere fra IT-planen til Høgskolen i Vestfold:
 
 

6. Informasjon i digital eller analog form?
Distribusjon av dokumenter i digital form ( som e-post eller som dokumenter på web-sider ) er
en effektiv, økonomisk og miljøvennlig distribusjonsform. Presentasjon av informasjonen i digital
form kan i tillegg bidra til reduksjon i papirforbruket i høgskolen under forutsetning av at
dokumentene forblir digitale og ikke skrives ut av den enkelte bruker.
6.1. Elektronisk post
Alle ansatte har i dag elektronisk postkasse. En del av studentene har elektronisk post via Mix.
Høgskolen har ikke tatt noe prinsipielt standpunkt når det gjelder spredning av informasjon i
elektronisk form eller på papir. I praksis betyr det at elektronisk post og internpost på papir
brukes om hverandre og delvis også dobbelt ved at dokumenter som sendes på elektronisk
form også spres i papirform.
Når det gjelder beskjeder til studenter har høgskolen ikke noe godt utbygd system, men
baserer seg på post gjennom ulike postsystemer etter klasse eller etter navn. I praksis er det
svært vanskelig raskt å få gitt beskjeder raskt til studenter.
Fordi den elektroniske posten ikke har fått noen formell status i høgskolen, er det mange
ansatte som sjelden åpner sine elektroniske postkasser. Dette bidrar også til å svekke e-post
som informasjonskanal.
E-post brukes heller ikke i det faglige arbeidet med studier. En kjenner fra andre høgskoler til at
de enkelte studier/ fag bruker e-post til konferanser med kommentarer til forelesninger,
gruppe-beskjeder o.l.
Økt bruk av e-post vil redusere utgifter til kopiering og distribusjon og i tillegg være
ressurssparende. Dette gjelder både internt i høgskolen og overfor eksterne kontakter hvor
e-post både kan bidra til mer effektiv kommunikasjon og reduksjon i porto- / fax-utgiftene.
6.1.1. Mål
Å ha en effektiv, miljøvennlig og kostnadseffektiv intern kommunikasjon.
6.1.2. Strategisk valg elektronisk post
I løpet av planperioden gjennomføres:
     Høgskolens system for intern post er primært elektronisk med unntak av materiale som
     skal arkiveres. Høgskolen forutsetter at alle ansatte tar i bruk sine elektroniske
     postkasser daglig. Beskjeder som er sendt på e-post skal ikke samtidig sendes på papir.
     Høgskolens ansatte skal øke bruken av elektronisk post til eksterne kontakter for å bidra
     til reduksjon i porto og telefax-utgifter.
     Høgskolens studenter skal ha egne elektroniske postkasser. Høgskolen forutsetter at
     studentene sjekker sine postkasser daglig. Beskjeder som er gitt på e-post skal ikke
     meddeles på annen måte.
     Høgskolen skal oppmuntre til økt bruk av elektronisk post til kommunikasjon mellom
     fagpersonale og studenter i den faglige virksomheten, f.eks. gjennom levering av
     oppgaver i elektronisk form.
     Høgskolen skal tilrettelegge for at studenter og ansatte kan få tilgang til internettjenester
     fra private datamaskiner i hjemmet.
6.2. WWW
Høgskolen har lagt ut mye informasjon på web-sider. Ansvaret for Web-sidene er fordelt.
Dette letter arbeidet med å oppdatere informasjonen. Høgskoledirektøren har utpekt
informasjonskonsulenten til redaktør. I tillegg er det opprettet to grupper: WEB-grafisk gruppe
arbeider med design og grafisk utforming. WEB-teknisk gruppe arbeider med tekniske
spørsmål som administrasjon av servere, utvikling av verktøy og bruk av søkeverktøy.
Det lar seg gjøre å begrense tilgangen til informasjon lagt ut på nettet. Noe av informasjonen
som IT-gruppa har lagt ut er kun tilgjengelig for medlemmer av gruppa. For IT-gruppa fungerer
denne informasjonen som en håndbok i forskjellige IT-relaterte emner som sikkerhet,
administrative rutiner, rutiner for innkjøp og oppsett av datamaskiner. Denne informasjonen er
blitt en viktig del av kvalitetssikringen for IT.
Høgskolen mangler en konsekvent politikk når det gjelder hva som publiseres på nettet og hva
som publiseres på papir. I dag publiseres f.eks. høgskolens interne informasjonsorgan
HVE-nytt, primært i papirutgave.
Fordelene med publisering på nettet, er at dokumentene er tilgjengelige overalt hvor det er en
maskin med nett-tilgang. Samtidig kan det bidra til ressurssparing ved at man reduserer
trykking/ distribusjon av papir-kopier.
6.2.1. Mål
Å ha en effektiv, miljøvennlig og kostnadseffektiv informasjonstjeneste.
6.2.2. Strategisk valg
I løpet av planperioden gjennomføres:
     Høgskolens web-sider gjelder som primært publiseringsorgan for informasjon eksternt
     og også internt i høgskolen.
     Høgskolens skriftserie publiseres i digital form på nettet.
     Tilrettelegge for at studentarbeider/ prosjektoppgaver kan publiseres på nettet.
     Høgskolens ansatte skal kunne publisere sine egne hjemmesider hvor de kan informere
     om innhold av forelesninger/ kurs mm.

Historisk er det slik i høgskolen at det var IT-folk som først kom med teknologien om modem og oppringt samband til BBS'er og databaser. Men det var biblioteket som gjorde til sitt arbeidsredskap.
Det var IT som kom med teknologien om cd-rom og etterhvert cd-rom i nett, men det er bibliotekspersonalet som gjorde til arbeidsredskap. Helt tilsvarende kan det være med internett via www.

Historien om vår høgskoles nett-sider begynte med anarki - enkeltpersoner innen fagpersonalet og innen it, begynte med egne nettsider - på vegne av seg selv, avdelingen eller noe annet. Etterhvert oppsto behovet for å lage regler for dette. Det gjorde HVE ved en styresak i 1995. Men styresaken førte ikke til at noe skjedde. Strukturen for nett-arbeidet var desentralisert - ansvaret lå på de enkelte avdelinger og funksjoner i høgskolen. Den første tidas begeistring ga seg - sidene ble ikke oppdatert, vi fikk utrakt lenkeråte osv.

I 1996 tok så høgskoledirektøren initativ, etter press fra andre,  til å få opprettet en sentral redaksjonsgruppe. Utgangspunktet for denne gruppas arbeid var at den ikke skulle tildeles nye ressurser.  En kan si mye om et slikt utgangspunkt,  men som et prinsipielt standpunkt vil jeg forsvare det: Web er et redskap til å gjøre ting på en annen måte. Det er et redskap for omstilling. Når vi skal gjøre noe på en ny måte - må vi ikke fortsette med samtidig å gjøre tingene på den gamle måten.

Vev-redaksjonens utgangspunkt har vært å samordne høgskolens grafiske profil - slik at vi framstår som en høgskole. Vi valgte ikke å starte prosessen med lange diskusjoner om struktur og planer for hele høgskole-veven. Utviklingen går så fort atvi uansett måtte se på alt vi gjør som noe dynamisk, dvs. i stedet for å bruke lang tid på å diskutere vev-ens struktur, var vi forberedt på at strukturen måtte endre seg etterhvert. Vi ville ha ting gjort, og begynte med første side. Vi ville ikke være vev-politi som gikk til avdelingene og irettesatte dem, men vi ønsket å være på offensiven slik at de sidene vi lagde ble sentrale innad i organisasjonen.
Andre prinsipper er at vi ikke ønsket å ha mange pekere ut i verden, i hvertfall ikke pekere tilgjengelig sentralt for eksterne brukere. Vi ønsket at trafikk til vår vev-side skulle være henvendelser vi skulle gi informasjon, ikke kaste ut til andres vev-sider.

Da vev-arbeidet begynte ved HVE trodde vi at det først og fremst ville bli avdelingssidene som ville bli viktige. Der tok vi feil, - de er ikke blitt viktige - og de bør ikke være det. Det mest administrative tekstene som studietilbud, telefonregistre, styresaker, reglementer osv. er aktuelle for hele høgskolen. Det som først og fremst kan være aktuelle avdelingsdokumenter, er dokumenter som går mer faglig i dybden. Men der bør veven etter min mening nettopp være et redskap til faglig integrasjon. En student vil f.eks. være opptatt av historiestudiet og ressurser knytta til det. I dag må han gå gjennom avdeling for samfunnsfags  sider, og det er kanskje ikke det mest naturlige for en lærerskolestudent. Jeg ser derfor for meg å samle faglige ressurser på tvers av avdelingene. Til slutt vil det da bli igjen noen avdelingvise nyheter og meldinger som ikke er interessante for hele høgskolen. Men også de må plasseres sentralt, fordi alle jo også skal lese nyhetene som gjelder hele høgskolen.

Vi har ønsket å styre all trafikk via høgskolens hovedside hvor det etterhvert er slik at en nyhet presenteres hver dag. Samtidig er det peker videre til HVE-nytt, vår informasjonsavis. Det er pekere til studietilbud, avdelingene, administrasjonen, studentenes sider, nettbiblioteket og intranett. Det var stor diskusjon om disse pekerne - og jeg tror ikke at de nødvendigvis er godt valgt. Men diskusjonen dreide seg om hvorvidt biblioteket skulle få en egen knapp, mens f.eks. IT er tilgjengelig via administrasjonen. Der vant vi gjennom, og nettbiblioteket er vel i dag den mest brukte vev-sida i høgskolen. Det er ikke tilfeldig at det står nettbibliotek - og ikke bare bibliotek. For det er det digitale eller virtuelle biblioteket som er sentralt på sida, ikke det fysiske biblioteket.

Hovedsida fikk også en knapp for søking i personalet - og dette skal være det eneste stedet hvor personalet er omtalt. Det betyr at tekster i biblioteket eller på avdelingene skal vise til telefonlista når det gjelder enkeltnavn - slik at hvis en person slutter så er det bare en liste eller tekst som skal endres/ oppdateres. Vi må alstå tenke effektivt vedlikehold.

Samtidig med etableringen av vev-redaksjonen, ansatte biblioteket en ny bibliotekar med helt spesiell IT- og vev-kompetanse. Det ga oss muligheter, men var ikke helt uproblematisk knyttet til at det er en omstillingsprosess som krever at man frigjør ressurser, samtidig som man ikke uten videre kan slutte å gjøre ting på den gamle måten. Biblioteketspersonalet har diskutert saken og kommet til følgende mål:

1.  Vev’en er bibliotekets primære publiseringsform i den betydning at veiledninger, informasjon etc skal publiseres på bibliotekets vev-sider.
2.  Biblioteket skal bygge opp en samling av digitale dokumenter. Biblioteket skal ta ansvar for publisering og lagring av dokumenter fra høgskolen og andre dokumenter som det er hensiktsmessig og mulig å publisere digitalt.
3.  Bibliotekets vev-sider skal være vårt grensesnitt til brukerne når det gjelder tilgang til databaser, veiledninger, biblioteksopplæring mm.

Å si det er en ting, men å gjøre det er noe annet. Det er en utfordring til oss når det gjelder arbeidsform - at vi sørger for å følge opp vedtaket som bl.a. betyr at vi ikke skal publisere på papir, annet enn utskrifter av vev-dokumenter.

Men utover arbeidsformen, er utfordringen: Hva har vi å publisere ? Her kom den organisatoriske utfordringen: Har vi oppdaterte låneregler ? Har vi oppdaterte mål for arbeidet ? Hvor er de - hvilke versjoner er korrekte osv ? Her hadde vi en jobb å gjøre som falt sammen med omstilling i biblioteket når det gjaldt arbeidsfordeling, måten vi gjorde ting på osv. Vi har hatt noen personalmøter som har gått på å få avklaringer på sider ved vår praksis fordi vi nå skulle dokumentere den på vev-en. Dette arbeidet fortsetter og er et nyttig arbeid.

Noe rasjonaliseringsgevinst tar vi inn ved enigheten om at vev-sidene skal være vårt eneste grensesnitt til brukerne. Alle våre tjenester skal kunne nås fra vev-en: Databaser, fulltekstdokumenter, studentopplæring etc.

Disse utfordringene gjelder biblioteket, men i ennå større grad resten av høgskolen.

Bibliotekets rolle i vev-arbeidet
Fordi biblioteket ønsket å satse på veven, og fordi vi hadde kompetanse, har biblioteket blitt sentral i utviklingen av vev-tjenestene i høgskolen. Men det er naturlig at det skal være slik.

Biblioteket har ansvaret for høgskolens skriftserie - vi sliter med forfattere som er redd for internett-publisering. Men vi er interessert i at skriftene publiseres på internett fordi det er vi som oppbevarer dem og distribuerer dem, for vår egen del er vi interessert i en kostnadseffektiv distribusjon. Ingen andre enn biblioteket har heller mer kompetanse i høgskolen når det gjelder å formidle forskningsresultater, derfor er også dette en naturlig del av bibliotekets nye oppgaver.

Biblioteket har alltid samlet og gjort tilgjengelig. Det betyr i dag at vi samler de offentlige dokumentene fra høgskolen og gjør dem tilgjengelige på nettet.
Opphavsrettslige spørsmål gjør at utvalget av tekster som kan digitaliseres, er begrenset. Men vi kan begynne med noe - og det har vi bestemt skal være lokalhistorisk litteratur. Det er et bidrag til å gjøre informasjon tilgjengelig for hele landet - men det er ingen som står nærmere til å gjøre det enn oss.

Hva har vev-arbeidet ført til ?
Bibliotekets rolle innad i organisasjonen har endret seg. Fra diskusjonen om hvorvidt biblioteket skulle få egen peker fra hovedsida, er det nå slik at IT og bibliotek integreres. Vi får ordinære studentarbeidsplasser med pc-er inn i biblioteket - ved et studiested flyttes en datalab inn. Når vev-redaksjonen kjøper inn digitalt kamera, plasseres det på biblioteket og ikke i tilknytning til undervisnings-datalab. Det utplasseres scannere og fargeprintere i bibliotekene som det stedet hvor slike tilbud skal nå alle.

Det er ikke nok å vedta at man skal bruke vev-en. Men det skjer en utvikling. Hverdagen er full av små situasjoner som når en av personalkonsulentene kommer innom kontoret mitt med  400 kopier  med beskjed til alle ansatte om gratis influensavaksine, og han oppdager at nyheten kan spres til høgskolens personale via vev-en på noen sekunder. Foreløpig er det ikke slik at alle ansatte bruker vev-en, slik at vi fortsatt må bruke papirkopier til viktige beskjeder. Det ville være galt å presse igjennom en slik omstillingsprosess for fort. Men neste gang personalkonsulenten kom hadde han med seg et 20 siders notat, som nå bare er offentliggjort på vev-en, og de som skal ha papiret  har fått beskjed om hvor de kan hente dokumentet.

IT-utvalget arbeider nå med å definere en minstestandard for hva studenter og ansatte skal ha av IT-kompetanse, bruk av e-post og internett er selvfølgelig en del av dette. I biblioteket tenker jeg meg at de som i framtida vil reservere seg mot å motta beskjeder fra biblioteket på e-post, må betale et gebyr som dekker utsending med post.

Forøvrig så brøt nettet sammen på høgskolen, mens jeg skrev dette. Første versjon av foredraget var bedre.
 
 
 

topp

Biblioteket Nyheter Søk Baser Pekere Adresse
Ansvarlig: Lars.Egeland@hive.no