- Biblioteket      
Høgskolen i Vestfold (HVE)
-
 
-
- HVE > Biblioteket > Arkiv > Notat om vev-tjenester
Bibsys/HVE - Mitt Bibsys - Forskdok -  Bibsys emneportalen
-
 

Biblioteket - Borre:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: bib.borre@hive.no
   Telefon: 33 03 11 45

-

Biblioteket - Eik:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: bib.eik@hive.no
   Telefon: 33 03 13 30

-

Kopisenteret:
   Boks 2243, N-3103 Tønsberg
   E-post: kopisenteret@hive.no
   Telefon: 33 03 10 85 -

Sist oppdatert:
   23. juni 2003
   nettbibl@hive.no
    

.

. Arkiv:

Notat om vev-tjenester i høgskolen og bibliotekets vev-arbeid (1997)

Til: Bibliotekspersonalet HVE
Fra: Lars Egeland, hovedbibliotekar HVE


Til diskusjon på personalmøte for biblioteket tirsdag 10. juni 1997 klokka 08.00 på Eik.
 

Høgskolens IT-plan legger opp til at vev’en skal være høgskolens publiseringsform. Det er ment å være en kostnadseffektiv form i den betydning at den vil erstatte publisering på papir. Publisering på vev skal derfor ikke føre til økt behov for ressurser.
Eksempler på dette er høgskolens lister over nye bøker. Tidligere ble disse kopiert opp i et stort antall og spredd til personalet. Nå er disse listene tilgjengelige både for studenter, ansatte og eksterne brukere på vev, med atskillig mindre ressursinnsats.

Høgskoledirektøren har satt ned en vev-redaksjon hvor hovedbibliotekar er leder. Informasjonskonsulent  er fortsatt redaktør av vev-sidene. Forutsetningen for vev-redaksjonen var at arbeidet skulle utføres uten tilføring av ekstra ressurser. Bakgrunnen for dette er at vev-publisering  er en annen publiseringsform som skal komme i stedet for f.eks. papir-publisering. Ansvaret for å videreutvikle vev-sidene er lagt til den enkelte virksomhet, dvs. til avdelingene og til it-gruppe, bibliotek osv.

Dette betyr at det også er opp til enhver del av virksomheten å prioritere hvor stor innsats man vil legge i vev-arbeidet. Når denne innsatsen skal vurderes er det to forhold som må tas i betraktning:

  • Vev-arbeid er  en omstillingsprosess. Omstillingsprosesser kan mens den pågår være ressurskrevende i den betydning at man skal gjøre ting på en ny måte som krever ny kompetanse, samtidig som man ikke uten videre kan slutte å gjøre ting på den gamle måten.
  • Ny teknologi kan tas i bruk for å gjøre ting på en ny og mer effektiv måte. Svært ofte vil imidlertid det som kan være en effektiviseringsgevinst bli spist opp av at kravene til tjenesten øker i kvalitet og omfang.

Biblioteket og vev-tjenester

Ingen virksomheter er så utsatt for ny teknologi som informasjonssektoren. Det stiller nye utfordringer for biblioteket som tradisjonelt har hatt sin produksjon knyttet til analog informasjon ( bøker på papir). Den digitale informasjonen ( cd-rom, informasjon lagret på internett ) øker enormt, og vil få større og større betydning i  høgskole-utdanningene. Spørsmålet for biblioteket er i hvilken grad vi skal være den institusjonen som formidler den digitale informasjonen, eller om vi skal overlate det til andre. På litt sikt anser jeg det å være et spørsmål om bibliotekets framtid.
Dette er ikke et spørsmål om at boka vil forsvinne, og at informasjon trykt på papir blir mindre viktig. Men det er et spørsmål om biblioteket skal være knutepunktet for både informasjon som er analogt og digitalt lagret. Man kan velge å se på internett som et stort digitalt bibliotek som det først og fremst er bibliotekets oppgave å gi folk tilgang til, eller man kan definere bibliotekets oppgaver til å være konsentrert om den «gamle» analoge informasjonen. Jeg mener at det må være et mål for biblioteket å være et knutepunkt for all informasjon uansett lagringsformat.
 

Tilgang til databaser og digitale oppslagsverk

Flere og flere databaser blir tilgjengelig via internett . Mengden fulltekstinformasjon øker også. Det er naturlig at biblioteket står sentralt når det gjelder å gi brukerne tilgang både til databaser, elektroniske tidsskrifter, elektroniske oppslagsverker mm.
 

Oppbygging av et bibliotek med digitale tekster

Internett er preget av dokumenter hvor man har lite kontroll med kvaliteten. Det kan være bibliotekenes oppgave å bli en kvalitets-faktor for digitale tekster. Det vil si at bibliotekene med sin faglige integritet står som garantist for at dokumentet lagt ut på bibliotekets server, har den kvalitet som det utgir seg for og at det blir lagret  på samme adresse over tid.
Fordelen med digitale tekster for biblioteket er at man løser problemene med begrenset antall eksemplarer. Når dokumentet er lagt ut på nettet er det lagt ut i utallige antall eksemplarer, tilgjengelig på alle steder med nett-tilgang. I tillegg er det en plassbesparende lagringsform. Problemet med nett-publisering er foreløpig knyttet til copyright som kan gjøre det vanskelig å få lagt ut de dokumentene som det er mest etterspørsel etter.
Mange bibliotek arbeider med å bygge opp digitale samlinger på internett. Det vil være et langt arbeid før samlingene blir store, men Bibsys gir f.eks. nå tilgang direkte til det enkelte dokument.
Etter min mening bør også HVE-biblioteket bygge opp et digitalt bibliotek, ut fra følgende kriterier:
  • Dokumenter fra høgskolen. Hvem andre enn biblioteket skal samordne og garantere ektheten av disse dokumentene ?
  • Dokumenter fra regionen, f.eks. lokalhistorie som det ikke er naturlig at andre publiserer på nettet.
  • Dokumenter der publisering på nettet vil være hensiktsmessig for høgskolens brukere med tanke på tilgjengelighet, antall eksemplarer mm.

Ressursinnsats for vev-arbeid

Ingen av bibliotekene i HVE har for mye personalressurser. Hovedbibliotekarstillingen er opprettet som en samordnende stilling, men det er ikke slik at alt arbeid som ikke er knyttet direkte til avdelingsbiblioteket men til hele biblioteksorganisasjonen, skal være hovedbibliotekars ansvar. Det skal være slik at hvert avdelingsbibliotek også bruker ressurser til fellesformål.
IT-bibliotekar har en kompetanse på vev-arbeid som er enestående i høgskolen. Det er naturlig at han har et hovedansvar for den tekniske  utbygging og vedlikehold av vev’en. Ansvaret for å levere dokumenter til vev’en hviler imidlertid på hele personalet. IT-bibliotekar er plassert på Eik hvor presset på biblioteket er meget stort, og det kan oppleves som en belastning på avdelingsbiblioteket når han bruker tid på vev-arbeid i en periode hvor det ellers er mye annet å gjøre. Skal biblioteket satse på vev er det imidlertid nødvendig med kontinuerlig vedlikehold og ikke periodevis skippertak.
 

Forslag til mål for vev-arbeidet i HVE-biblioteket

  1. Vev’en er bibliotekets primære publiseringsform i den betydning at veiledninger, informasjon etc skal publiseres på bibliotekets vev-sider.
  2. Biblioteket skal bygge opp en samling av digitale dokumenter. Biblioteket skal ta ansvar for publisering og lagring av dokumenter fra høgskolen og andre dokumenter som det er hensiktsmessig og mulig å publisere digitalt.
  3. Bibliotekets vev-sider skal være vårt grensesnitt til brukerne når det gjelder tilgang til databaser, veiledninger, biblioteksopplæring mm.

Konsekvenser av målene

IT-bibliotekar skal ha et primært ansvar for vedlikehold og utbygging av bibliotekets vev-sider. Ressursinnsatsen skal være innenfor rammen av tilført arbeidstid fra resten av biblioteksystemet. Hele bibliotekspersonalet må settes i stand til å publisere html-dokumenter. Kurs i dette bør gjennomføres etter at innføringen av Bibsys er på plass.
 
 

Referat fra personalmøtet:

Personalmøtet ga oppslutningning om forslaget til mål for HVE-arbeidet og konsekvenser av dette.
 

 

 

 
.
-

- - - -

Arkivstempel - dette dokumentet er ikke lenger aktuelt, men arkivert.
Dette dokumentet er gått ut på dato og arkivert.

-
 
- -
Høgskolen i Vestfold   -   Biblioteket   -   Toppen av siden  
- -