HASSUM

     Navnet uttales ha'ssomm. Det skrives i Rødeboken 1398: j Hadzhæimi nørsta, j Hazeim og J Hadzeime. 1555: Hassem, 1593: Hadimb, 1604: Hasdimb, 1668: Hademb søndre med Wrålsrød, og Hademb nedre. 1723: Hassem søndre og nordre. Det oprinnelige navn er Hadseimr. Oprinnelsen til første stavelse kan muligens være et gudenavn Hadr, gen. Hads, som har vært beslektet med Hodr (gen. Hadar), og som oprinnelig har betegnet en krigersk gud, .jfr. stammen hapu ,hadu, som betyr kamp. Således S. Bugge og O. Rygh. R. Tank antar, visstnok med rette, at Had i første ledd er den første eiers navn, se Vestfoldminne III, s. 134. Siste stavelse er heimr, heim. Hassum var allerede i det 14. århundre delt i 2 gårder,

95. Søndre Hassum.

     Skylden var 1649/50: 1 1/2 bpd. smør, 15 lispd. mel. 1664: 15 lispd. havremel og 2 pd. smør. Vrålsrød under samme skyld. 1667: Før 15 lispd. tunge, 11/2 pd. smør, nu: Hassum søndre med underliggende Vrålsrød 1 skpd. tunge og 1 1/2 pd. smør. 1702: Søndre Hassum med Vrålsrød: 1 skpd. tunge, 1 bpd. 12 m. smør. Fullgård.
     Leidang. 1624: 1 1/2 lpd. korn, 9 b.m. smør, 1 1/2 skilling. 1724: 1 rdl. 22 skilling.

Eiere.

     Søndre Hassum er gammelt bondegods. I 1620 tilhørte 14 lispd. tunge Helge Bølum, Sande. Maren Berg, Råbygge, hadde 1 1/2 pd. smør og brukeren Oluf Hassum eide 1 lispd. tunge. 1624/25 eier Oluf Bonden i Sande 14 lispd. tunge i Hassum. Likeså 1649/50. Parten på 1 1/2 bpd. smør tilhører nu Laurits Tufte, og 1 lispd. mel tilhører Lifue Aasen. 1670 er Morten Tufte eier av smørparten. I 1691 pantsatte brukeren Kristen Hanssøn Hassum 71/2 lispd. tunge til Hans Amundssøn i Larvik for 32 3/4 rdl. Ved pantebrevets publisering protesterte amtsforvalteren på grunn av 5 års innestående landskyld for et pd. smør tilhørende herskapet, hvorav Kristen Hanssøn tilkom å svare sin part, samt for resterende skatter. Amtsforvalteren forbeholdt sig sikkerhet i gården til betaling fant sted. 10/8 1698 tingleste Even Kristoffersen på Markebostranden en obligasjon og panteforskrivning, utstedt av Jens Christensen i Åsgårdstrand på 112 rdl. Sikkerhet: halvparten i Store Stang og 71/2 lispd. tunge i Rassum.
     I 1699 tingleste Oluf Ovensen et kjøpebrev på 71/2 lispd. mel uten bygsel i Søndre Hassum, kjøpt på auksjon for 45 rdl.

     I en skatteliste fra 1702 opgis eierforholdet å være:
 Jørgen Larssen, Skjelbred i Høyjord    1 1/2 bpd. smør.
 Jens Bastøen                          9  3/8 lpd. tunge (skal vel være 7 1/2)
 Anders Aasnes i Sande                 1 1/4 lpd. tunge (skal vel være 1)
 Ole Hassums arvinger                  4 1/2 lpd. tunge
 Opsitteren Ole Auensen                6 3/8 lpd. tunge (skal vel være 7 1/2)

 Den samlede skyld skal være 1 skpd. tunge og 1 1/2 bpd. smør.

     De forskjellige parter blev efter hvert kjøpt av opsitterne:
     1. Jørgen Skjelbreds part blev i hans slekt til 1721. I 1720 og 1721 solgte Tore Larssen på Låne i Vivestad, hans barn og deres arvinger parten til opsitteren Ole Olsen. Kjøpesummen er bare delvis opgitt. For 2/5 blev det betalt 32 rdl.
     2. Jens Bastøen, eller Jens Christensen Stang, som har, senere kaltes, hadde fått sin part med konen Gunhild Bentsdatter. Jens solgte parten, 7 1/2 lpd. tunge, med bygsel over halve gården, i 1700 til Even Kristoffersen Kibnebb. I 1718 solgte Even parten for 70 rdl. til den forrige eiers sønn, Bent Jenssen Stang, som var odelsberettiget til godset. Han flyttet til Søndre Rassum omlag 1724.
     3. Anders Aasnes' part. I 1709 solgte Aase Kristoffersdatter Aasnes sin part, 1 lpd. tunge, til opsitteren Ole Olsen. Kjøpesum er ikke nevnt.
     4. Ole Hassums arvingers part er det ikke funnet noe om efter 1700.
     5. Beboeren Ole Auensen, kjøpte i 1699 en part på 7 1/2 lpd. tunge ved auksjon for 85 rdl. kurant. Det oplyses intet om hvem som hadde eid dette gods tidligere, men det var muligens den samme part som Kristen Hanssøn i 1691 pantsatte til Hans Amundssøn i Larvik. Etter Ole Auensens død i 1708 tilfalt 3/4 parter hans enke Mari Jonsdatter og 1/4 part svigersønnen Ole Olsen. Da Mari døde 1722 arvet Ole Olsen også hennes part. Tidligere hadde han kjøpt det under 1 og 3 nevnte gods.
 

Husdyr. Høiavling. Utsæd.

     Andre oplysninger. 1667: Skog til smålast og noe hustømmer. Intet rydningsland som er tjenlig å innhegne. Har humlehage. 1723: Skog (til husfornødenhet og noe til bjelker og smålast. Fehavn i sameie, hjemrasten. Temmelig god jordart. 1 husmann sår 1 t. 4 skj., føder 2 naut og 2 sauer. Søndre Hassum med underlig ende Vrålsrød, dragonkvarter. 1803: Føder 4 hester og 12 fekreaturer. Sår 12 tønner. Har skog til gjerdefang og brenne, og havn.

Brukere.

     På Søndre Hassum var det i 1664 og 1723: 1 leilendingsbruk, 1835: 5 selveierbruk, 1866: 16 og 1905: 22 matrikulerte bruk:.
     Anduald (Anuold, Anvald, Arnold?) var bruker her 1593/95.
     Amund, ca. 1605  ca. 1611. Han solgte trelast 1610/12.
     Oluf (Ole), 1611- ca. 1629, solgte trelast 1610/12. Han eide ifølge L. Berg, Nøtterø, s. 462, 3 1/2 pd. smør i Buer 1618. Samme år har han 6 m. smør i Mellem Rørås. 1620 hadde han en rekke gårdparter, nemlig: I Søndre Hassum 1 lpd. tunge, i Narverød 2 pd. 3 m. smør, i Eikeberg i Sande 13 Ipd. korn, i Bølum i Sande 1 fjerding tunge, i Øde Kløvstad i Sande 1 fjerding tunge og i Treidene i Tjøme 14 m. smør. I 1624 eide han også 4 lpd. korn i O i Vivestad. I 1629 er enken opført, som bruker, så Oluf er vel da død. Enken overlater bruket til
     Peder Hofvelssøn, ca. 1633 1670 årene. 1635/36 var han stevnet for å svare 1/2 rdl. for den ved han resterte til Sem. I koppskattlisten 1645 er opført Peder Hassum, hans kvinne og datter. Peder Hassum eide 1648/49: I Sperre i Undrumsdal 1/2 skpd. mel, 1/2 pd. smør, i Stuverød 1 fjerding mel (også 1649/50), i Krogstad 1 fjerding korn, i Eik i Strømur 2 lpd. salt, i Hanevall i Skoger 2 lpd. korn. I 1659/60 eide han dessuten på sin egen og Oluf Sunneklepps barns vegne noe i Sunneklepp i Våle. Peder var altså gift med enken efter Oluf Sunneklepp. Ved folketellingen 1664 var Peder 69 år og hadde sønnene Oluf, 28 år, og Hovel, 19 år, samt en tjenestedeng, Torger Lauritssøn, 59 år. Peder nevnes ennu i 1670, mer   må være død i 1670 årene.
     Fra slutten av 1670 årene til i 1690 årene var det to bruk på Søndre Hassum.

Bruk 1.

     Enken etter forrige opsitter opføres som bruker i 1679. Etter henne blev bruket overtatt av
     Kristen Hanssøn, ca. 1685-1691, sjømann. Han eide en part i garden, som han pantsatte i 1691 til Hans Amundssøn i Larvik for 32 3/4 rdl. Denne part, 7 1/2 pd. tunge, blev visstnok solgt ved auksjon i 1699 til Ole Auensen på bruk 2 for 85 rdl.

Bruk 2.

     Ole (Oluf) Auensen (Oufvensen, Oudensen), ca. 1679 1708, kom hit fra Nordre Teigen. Han var lagrettemann en rekke ganger i årene 1697 1702. I 1700 solgte Ole og broren Torger Teigen, sammen med noen andre personer, en liten part som de hadde eid i Stuverød. Ole døde 1708, 62 år. G. m. Mari (Maren) Jonsdatter, visstnok fra Søndre Bø, d. 1722, 82 år. En datter: Dorte, g. m. Ole Olsen, se nedenfor. - I august 1690 brente alle bygningene på Søndre Hassum med undtagelse av ”Tørkestuen eller Kiøllen” (kjøllen). Den innhøstede avling og det meste av de to brukeres ”ringe Boeskab” brente også op. Ole var på arbeide østenfor fjorden for å tjene noe til å betale skattene med. Kristen, som var båtsmann, opholdt sig i England. I et tingsvidne som blev optatt i anledning av branden, heter det videre, at hele bygden var hjemsøkt av misvekst det år p.g.a. stor tørke. Det var derfor vanskelig å skaffe fór til dyrene for vinteren.   Efter branden ser det ut til at Ole blev enebruker av gården. I 1699 kjøpte han ved auksjon en part, som visstnok hadde tilhørt Kristen Hanssøn, for 85 rdl. Familien satt i gode kår. Ved skiftet i 1708 efter Ole utgjorde formuen 216 rdl. Foruten parten i gården eide boet en liten part i Sunneklepp i Våle. Av sølvtøi nevnes bl. a. et brudebelte med 12 sølvstykker, taksert til 3 rdl. 3 ort.
     Ole Olsen, 1708-1734, svigersønn av foregående; smed. Han var lagrettemann i 1718 og 19. G. m. borte (Dordi) Olsdatter, d. 1750 på Øvre Råel, 73 år. De hadde bodd en tid på Horgen før de flyttet hit. Fem barn: 1. Kristoffer, f. 1702, se nedenfor. 2. Hans, f. 1707, se nedenfor. 3. Ole, f. 1712, ektet 1737 Ingeborg Andersdatter Sande, bodde på Emmerød. 4. Mari (Maren), f. 1715, ektet 1739 Kristoffer Anderssen, Øvre Råel.   I 1709 kjøpte Ole en liten part i gården, 1 lpd. tunge, av Aase Kristoffersdatter, Åsnes i Sande. I 1720-21 kjøpte Ole av arvingene efter Tore Larssen på Låne i Vivestad, hans barn og deres arvinger, den part som tidligere hadde tilhørt deres slektning Jørgen Larssen, Skjelbred i Høyjord. Ole satt også i gode kår og lånte bort penger. Ved skiftet efter ham i 1734 utgjorde formuen 397 rdl. Efter Dorte blev arvesummen 79 rdl. i 1751.
     Ved lag 1724 blev gården påny delt i to bruk.

Første halvdel.

     Efter Ole Olsens død i 1734 blev denne del overtatt av eldste sønn,
     Kristoffer Olsen, 1734-1741. Han var lagrettemann i 1739. Ektet 1738 Maren (versdatter Kaltvet, f. 1721, d. 1741. I kirkeboken er det ved hennes dødsfall tilføiet at Kristoffer, ved en ulykkelig hendelse, var blitt på isen kort tid før Margins død i mars 1741. Tre barn: 3. Kristoffer, f. 1741, se nedenfor.   Ved skiftet i 1742 gifter Kristoffer og Maren utgjorde formuen 384 rd1. Deres part i eiendommen blev taksert for 250 rd1. Bruket blev derefter overtatt av Kristoffer Olsens bror
     Hans Olsen, 1741 1748. Lagrettemann i 1738. F. 1707 (se ovenfor), d. på Skaug i Sande 1753. Gift: 1. 1730 m. Mari (Maren) Nilsdatter, Øvre Råel, d. 1748, 40 år. 2. m. enken Anne Evensdatter på Skaug i Sande, d. 1765.  Tolv barn (10 og 2) : 3. Peder, f. 1733 på Rød. 5. Oline (Olene), f. 1736. 7. Maren, f. 1740, d. 1763 på Rød. 8. Ole, f. 1742. 9. Kristoffer, f. 1744. 10. Hans, f. 1746. 11. J¢rgen, d 1778, g. m. Oline Hansdatter, Rud i Sande. 12. Dorte Marie, d. 1773. Hans Olsen bodde på Øvre Råel i tiden 1730-32, på Rød til 1741, på Hassum til 1748 og senere på Skaug i Sande (Sandeboka, s. 305). Hans eide en liten part i bruket på Hassum. Denne part hadde han kjøpt av sin mor. Det øvrige tilhørte hans brorsønn Kristoffer, for hvem han var verge. Ved skiftet i 1748 efter Mari Nilsdatter utgjorde formuen 278 rdl. Hans Olsens arvepart i bruket blev taksert til 23 rdl. I Rød eide han en part som blev taksert til 200 rdl.   I 1764 solgte arvingene efter Hans Olsen den part han hadde eid i bruket for 240 rdl. til sitt søskenbarn Kristoffer Kristoffersen, som derved blev eneeier av bruket.
     Kristoffer Kristoffersen, 1748- 1805, smed. Sønn av Kristoffer Olsen, f. 1741, se foran, d. 1830, 89 år. Ektet 1764 Kari (Karen) Pedersdatter, Lille Basberg, f. 1737, d. 1829, 92 år. Ni barn: 1. Ole, f. 1765, se bruk 1. 2. Kristoffer, f. 1767, se bruk 13. 3. Anders, f. 1769, se bruk 2. 5. Iver (tvilling), f. 1772, skredder, ektet 1800 Anne Larsdatter, bodde en tid på Hassum. 7. Per, f. 1775. 9. Knut, f. 1780, se bruk 2.   I 1798 solgte Kristoffer en part av bruket til sønnen Ole for 596 rdl. og ophold, se bruk 1. I 1805 solgte Kristoffer resten av bruket til sønnene Anders og Knut for 1000 rdl. og ophold, se bruk 2.

Annen halvdel.

     Bent Jenssen, 1724-1764. Han var fra Store Stang. Hans far Jens Christensen solgte i 1700 en part i Søndre Haslum, 7 1/2 lpd. tunge med bygsel over halve gården, til Even Kristoffersen Kibnebb (Åsen). Even solgte parten i 1718 for 70 rdl. til den forrige eiers sønn, Bent Jenssen Stang, som var odelsberettiget til godset. Han flyttet hit visstnok i begynnelsen av 1720 årene. Ektet 1725 Gunhild Kristoffersdatter, Nordre Teigen. Bent og Gunhild døde begge i juli 1764 med tre dagers mellemrum, han 79 og hun 76 år. To barn: 1. Gunhild, f. 1729, ektet 1749 Lars Jørgensen, Lofs-Eik. 2. Berte (Birte), f. 1735, ektet 1764 Nils Auensen, se nedenfor. Bent satt godt i det. I 1740-årene eide han en part i Stang. I 1750 kjøpte han bruk 2 på Nordre Hassum. Dette siste bruk solgte han halvparten av i 1764 til svigersønnen Nils Auensen, som efter Bents død også overtok resten av bruket. - Ved skiftet i 1765 efter Bent og Gunhild utgjorde arvesummen 598 rdl. Om bygningene på Søndre Hassum heter det i skiftet at de var gamle, og at de innen kort tid vilde bli revet ned og nye satt op.
     Nils Auensen (Ovnesen), 1764-1784, svigersønn av foregående. Han var fra Kroks-Rom, f. 1732, d. 1784; ektet 1764 Berte (Birte) Bentsdatter, f. 1735, d. 1815. Syv barn: 1. Bent, f. 1764, se nedenfor. 4. Anders, f. 1771, bodde på Nordre Rassum. 6. Gunhild, f. 1776, ektet 1794 Anders Kristoffersen, Store Oseberg. 7. Kari (Karen), f. 1778, ektet 1796 Søren Nilssen, Store Oseberg. I 1773 kjøpte Nils svogeren Lars Jørgensen, Lofs-Eiks part i bruket for 295 rdl. Nils eide også bruk 2 på Nordre Hassum, som i 1790 blev overtatt av sønnen Anders. Dette bruk på Søndre Rassum ,blev s. å. overtatt av sønnen Bent for 700 rdl. og ophold til moren. Ved skiftet i 1815 efter Berte utgjorde arvesummen 422 riksbankdlr.
     Bent Nilssen, 1790-1825. Han lånte 500 rdl. av moren og søstrene da han overtok bruket. D. 1831. Gift: 1. 1787 M. Kirsti Pedersdatter, Nordre Barberg, i. 1761, d. i barselseng 1793. 2. 1794 n:. Kirstine Knutsdatter, Søndre Bø, f. 1775, d. 1834. Syv barn (3 og 4) : 4. Kristoffer, f. 1795, se bruk 7. 5. Kristen, f. 1797. se bruk 8. 6. Nils, f. 182, se bruk 11. 7. Maren, f. 1805, ektet 1824 Kristoffer Nilssen Horgen. - Ved skiftet i 1793 efter Kirsti Pedersdatter utgjorde formuen 434 rdl. Av løsøret kan nevnes et hollandsk stueur og en blikk tranlampe. I 1797 solgte Bent halvparten av plassen Brekke, tre skogstykker og en r¢nning til Kristoffer Kristoffersen for 450 rdl., se bruk 13, Brekke. I 1824 blev Hassummyra frasolgt gårdene Hassum og Borgen, se bruk 10. Bent delte gården mellem sine tre sønner, Kristoffer, Kristen og Nils. De to første betalte 150 spd. for hver sin part og ophold til foreldrene. Nils betalte 100 spd. heretter bruk 7, 8 og 11.

Første halvdel efter 1800

Bruk 1. (1/8)

     I 1798 solgte Kristoffer Kristoffersen halvparten av bruket sitt til sønnen Ole for 596 rdl. og ophold.
Ole Kristoffersen, 1798 1836, skomaker. F. 1765, d. 1854, 89 år. Ektet 1796 Ingeborg Maria Abrahamsdatter, d. 1848, 78 år. Fem barn: 1. Peder, f. 1796, d. 1835, ektet 1820 Marte Ransdatter, Tverved, se bruk 4 på Nordre Hassum. 2. Nils, f. 1801, se nedenfor. 4. Andreas, f. 1896, bodde på Søndre Undrum. 5. Karen Marie, f. 1812, ektet 1831 Anders Olsen Lefsaker, se bruk 3.   I 1834 solgte Ole halvparten av bruket til sønnen Nils for 200 spd. og ophold. Den annen halvpart solgte han 1836 til svigersønnen Anders Olsen for 300 spd. se bruk 3. Ved skiftet i 1848 efter Ingeborg Marie utgjorde formuen 331 spd.
     Nils Olsen, 1834-1850, skipper. Han lånte 100 spd. da han overtok bruket. D. 1850, ektet 1833 Anne Torgersdatter, Rakkås u. Rom, f. 1798, d. 1854. Seks barn: 4. Olaus Arnt, f. 1837, se nedenfor.   Ved skiftet i 1850 efter Nils utgjorde formuen 274 spd. Han hadde eid et jaktefartøi «Dristig», som blev solgt for 105 spd. I 1851 solgte enken Anne halvdelen av bruket til Anders Kristian Pedersen for 400 spd. og halvt ophold til hennes svigerfar Ole Kristoffersen, se bruk 4. Efter Annes død i 1854 blev det gjenværende av bruket overtatt av sønnen
     Olaus Arnt Nilssen, 1854- 1877, skibsfører. Omkom ved briggen «Kambria»s forlis i Nordsjøen i desember 1877. Ektet 1859 Karen Nilsdatter, Store Oseberg, f. 1838, d. 1911. Ni barn: 1. Nikolai Arnt, f. 1859, bodde på Horgen. 2. Herman, f. 1861, smed; ektet 1889 Anna Gjertine Pedersen, Søndre Rom, bor i Åsgårdstrand. 3. Julius, f. 1863, se nedenfor. 4. Nils, f. 1866, snekker; g. m. Hilda Olsen fra Kristiania, bor i Amerika. 5. Otto Konrad, f. 1868, skredder, d. 1891. 6. Harald, f. 1870. 7. Jenny Charlotte Mathilde, f. 1872, d. 1891. 8. Karl Oskar, f. 1874, gift og bor på Ilebrekke.   Efter Karen Nilsdatters død i 1911 blev bruket overtatt av sønnen
     Julius O. Hassum, 1911-1930, snekker. Ektet 1888 Olga Marie Bøe, f. 1863 på Nygård av S. Bø. Syv barn: 1. Aksel Oldemar f. 1889 på Horgen, dykker; g. m. Kaja Jonsen fra Hof i Solør, bosatt i Oslo. 3. Konrad, f. 1893, gift og bosatt i Amerika. 4. Valborg Marie, f. 1895, g. m. Johan Christian Christensen, bruk 3 på Nordre Hassum. 5. Karen Elise, f. 1897, g. m. maskinmester Barth Jakobsen Brekke (bruk 16), bor på Røren. 6. Aagot Johanne, f. 1900, g. m. skibstømmermann Nils Anker Pedersen, Fresti i Ramnes. 7. Jørgen Breda, f. 1902, mekaniker; g. m. Ruth Berntsen, Fjellheim, Rørås.   I 1925 solgte Julius Hassum en part, bruksnr. 49, Østby II, til William Hassum på bruk 4. Resten av bruket solgte J. O. Hassum 1930 til nuværende eier
     Trygve Larsen Kamfjord, 1930-, stuert. F. 1906 på Kamfjord i Ramnes (se bruk 5), g. m. Malfrid Elise Isachsen, f. 1906 på Undas, Hitra. Fire barn: Gunvor, Malfrid, Trygve og Liv.   I desember 1933 brente våningshuset og i juni 1935 brente uthuset. Nye bygninger er senere opført. I 1935 kjøpte Trygve Kamfjord bruk 3 på Nordre Hassum. Dette  bruks innmark og skog blev senere lagt til dette bruk på Søndre Hassum,
     Bruket utgjør ca. 45 mål dyrket mark og 55 mål skog.

Bruk 1. Trygve Larsen Kamfjord. G. nr. 95, br. nr. 12.

Bruk 2. (1/8).

     I 1805 solgte Kristoffer Kristoffersen den annen halvpart av sitt bruk til sønnene Anders og Knut for 1000 rdl, og ophold. Anders døde imidlertid i England 1806, hvorefter hans part av bruket tilfalt faren, som solgte den 1815 til Knut for 500 riksbankdlr. Derved blev Knut eier av hele bruket.
     Knut Kristoffersen, 1805-1863. F. 1780, d. 1863, ektet 1820 Berte (Girte) Nilsdatter Unneberg, f. 1799, d. 1888, 89 år. Ti barn: 1. Karoline, f. 1820, ektet 1853 Peder Hanssen på bruk 5. 3. Andrea, f. 1823, ektet 1865 Samuel Niissen Horgen, se bruk 7. 4. Anne Marie, f. 1826, å. 1849. 6. Sofie, f. 1829, d. 1849. 7. Kristoffer, f. 1832, se nedenfor. 9. Nils, f. 1835, se bruk 6. 10. Morten, f. 1838, druknet 1861. - I 1839 solgte Knut et jordstykke, «Brekkestykket», til Ole Sørensen d. y. for 100 spd., se bruk 16. I 1842 solgte han et annet jordstykke, ”Innlaget” til Søren Niissen Horgen for 100 spd. Knut solgte i 1851 ennu et jordstykke til Ole Sørensen på bruk 16 for 55 spd. I 1854 solgte Knut en hustomt til Nils Syversen Hassum for 27 spd. I 1857 solgte Knut 1/4 part av bruket til svigersønnen Peder Hanssen for 400 spd. og ophold, se bruk 5.   I 1865 delte enken Berte det gjenværende av bruket mellem sønnene Kristoffer (se nedenfor) og Nils (se bruk 6), som hver betalte. 600 spd. og ophold til moren.
     Kristoffer Knutsen, 1865-1911. Han lånte 200 spd. i 1874. I 1896 solgte Kristoffer og Nils på bruk 6 en liten part til Søren Hanssen for kr. 108, se bruk 9. I 1906 solgte Kristoffer en part, bruksnr. 23, Brekke, til Kristian Jakobsen på bruk 16. Kristoffer døde ugift 1911, hvorefter bruket i 1912 blev solgt til
     Hans Olaussen, 1912-1937. Han bodde på bruk 7. I 1937 solgte han bruk 2 til nuværende eier Gullaug Songe, 1937 . F. 1874 i Froland (Aust Agder), g. m. Torine Birgitte Terjesen, f. 1874 i Froland. Ingen barn.
     Bruket utgjør ca. 30 mål dyrket mark og 20 mål skog.

Bruk 2, Gullaug Songe. G. nr. 95, br. nr. 1.

Bruk 3.

I 1836 solgte Ole Kristoffersen på bruk 1 halvparten av sitt bruk til svigersønnen Anders Olsen for 300 spd.
     Anders Olsen, 1836-1842. Han lånte 200 spd. av svigerfaren i 1836. Anders var fra Lefsaker i Undrumsdal. Ektet 1831 Karen Marie Olsdatter, f. 1812. To barn født på Hassum: 1. Julius, f. 1837. 2. Anton, f. 1839. I 1839 solgte Anders et jordstykke, som blev kalt Brekkestykket, til Ole Sørensen for 50 spd., se bruk 16. I 1842 solgte Anders resten av bruket til Kristoffer Anderssen, og flyttet vekk.
     Kristoffer Anderssen, 1842-1875. Han var fra Adal i Borre. F. 1813, d. 1892; g. m. Anne Marie Andersdatter fra Hette i Ramnes, f. 1799, d. 1883. To barn: 1. Anne Karine, f. 1838, ektet 1873 Samuel Pedersen Basberg, bodde på bruk 8. 2. Andrea Amalie, f. 1842, ektet 1864 Mathias Chr. Hansen, se nedenfor.   I 1875 solgte Kristoffer fra en liten part, bruksnr. 11, til Johan Kristian Jakobsen for 70 spd. S. å. solgte Kristoffer resten av bruket til svigersønnen Mathias Chr. Hansen for 1300 spd. og fritt husvær.
     Mathias Christian Hansen, 1875-1901, skibsfører. F. 1836 på Haug i Ramnes, bodde senere en tid på Tufte i Ramnes, d. 1920 i Tønsberg; ektet 1864 Andrea Amalie Kristoffersdatter, f. 1842, se ovenfor, d. 1923 i Tønsberg. Seks barn: 1. Mathilde Amalie, f. 1865, d. ug. 1925. 2. Hella Konstanse, f. 1867, d. ug. 1937. 3. Karl, f. 1870, kjøpmann; g. m. Petrine Ellefsen fra Melsomvik, bor i Tønsberg. 4. Markus, f. 1875, driftsingeniør ved De No Fa, Fredrikstad; g. m. Johanne Amundsen fra Tønsberg. 5. Hans Konrad, f. 1879, se bruk 8.   Hansen var herredskasserer fra 1882 til 1889, senere kasserer i Sems Sparebank i 25 år til utgangen av 1914. I denne tid bodde familien i Tønsberg. Hans bror Hans Kristian Hanssen bodde i mange år på Mellem Basberg. I 1913 solgte Hansen bruket til
     Martin Hjalmar Haraldstad, 1913-40. Han flyttet hit fra Gårdbo u. Unneberg. F. 1870 på Pukerud i Strømsgodset, d. 1940; g. m. Bolette Marie Bergflødt, f. 1872 i Drammen (Skogerboken, s. 105). En sønn: Einar Norvald, f. 1907 på Gårdbo, g. m. Doris Holland, Åsen, bor på Pukerud.
     Bruket utgjør ca. 103 mål dyrket mark og 100 mål skog. Teignavn: Ugreia og Smieberget.

Bruk 3, Martin Hjalmar Haraldstad. G. nr. 95, br. nr. 10.

Bruk 4. Nu kalt Østby

     I 1851 solgte Anne Torgersdatter, enke efter Nils Olsen på bruk 1, halvparten av dette bruk til Anders Kristian Pedersen for 400 spd. og halvt ophold til farfaren Ole Kristoffersen.
     Anders Kristian Pedersen, 1851-1903. F. 1824 på Hassum, d. 1903, ektet 1853 Elen Marie Kristensdatter Horgen, f. 1821, d. 1896. Fire barn: 1. Konstanse, f. 1853, se nedenfor. 2. Otto, f. 1856, bodde på Horgen. 3. Jørgen, f. 1858, d. i Filadelfla 1879. 4. Anna Elinf. 1862, ektet 1886 landhandler Kaspar Hansen Balterud, Stensby i Aurskog. - Efter Pedersens død i 1903 blev bruket overtatt av datteren
     Konstanse Andersen, 1903-1918. D. ug. 1926. I 1857 hadde hennes far kjøpt en liten part av Søndre Bø, bruksrnr. 7, av Hans Jørgensen Bø for 150 spd. Konstanse fikk skjøte på denne part i 1907. I 1866 hadde Pedersen kjøpt en liten part av Horgen, bruksrnr. 22, Sandrønningen, som i 1904 blev utskilt fra bruksrnr. 1 på Horgen. Disse parter blev lagt til dette bruk. I 1912 blev en part, bruksrnr. 34, Solglimt, frasolgt til fru Mathea Andersen. - Med Kristian August Johannessen, Brekke, f. 1860, fikk Konstanse i 1886 tvillingene: William Sinold, se nedenfor, og Jørgen Sinold. Konstanse overdrog eiendommen i 1918 til sønnen
     William Sinold Hassum, 1918-, hvalfanger. F. 1886, gift: 1. 1910 m. Ingeborg Renberg, f. 1894 i Borre. 2. m. Amunda Mathilde Andreassen, f. 1883 i Andebu. Ingen barn. I 1925 kjøpte William Hassum en part av bruk 1, bruksrnr. 49, Østby II.
     Bruket utgjør ca. 80 mål dyrket mark og 16 mål skog.

William Sinold Hassum. G. nr. 95, br. nr. 13.

Bruk 5

     Knut Kristoffersen på bruk 2 solgte i 1857 1/4 part av sitt bruk til svigersønnen Peder Hanssen for 400 spd. og ophold. Parten var blitt skyldratt i 1853.
     Peder Hanssen, 1857- ca. 1870, smed. I tiden 1838 1850 hadde han bodd på. bruk 2 på Nordre Hassum. D. ca. 1870, gift: 1. 1838 m. enken Helene Nilsdatter, Nordre Hassum , f. 1794, d. 1850. 2. 1853 m. Karoline Knutsdatter, f. 1820 på bruk 2, d. 1897. Ingen barn. I 1870 solgte arvingene efter Peder Hanssen bruket for 550 spd. til
     Anders Hanssen, 1870-1884. F. 1818 på Bobrød, d. 1884, g. m. Johanne Larsdatter Lørte, Valløy, f. 1814, d. 1883. Fire barn: 1. Anders Jørgen, f. på Presterød 1847, landhandler, d. ug. 1879. 2. Lars, f. 1849 på Nes. 3. Maren Olava, f. 1853 på Valløy, ektet 1880 Karl Oluf Andersen, Brekke, se nedenfor. 4. Hans, f. 1856, d. 1872.   Efter Andery Hanssens død i 1884 blev bruket overtatt av svigersønnen
Karl Oluf Andersen, 1884 1923, sjømann i sine yngre år. Fortsatte svogerens landhandleri til ca. 1890. F. 1850 på Rygland i Borre, men var vokset op på bruk 15, d. 1934 på Tverved. Ektet 1880 Maren Olava Anderrdatter, f. 1853, se ovenfor, d. 1923. Syv barn: 2. Anders Jørgen, f. 1882, sjømann, d. 1912, bodde i New York. 3. Karl Marinius, f. 1885, d. i New York 1924. 4. Johan Arnt, f. 1888, omkom ved krigsforlis i 1941, stuert; g. m. Hilda Marie Krognes, Innlaget u. Horgen, bodde på Hassum. 5. Andrea Solberg, f. 1890, ektet 1910 Peter Adolf Johansen, Tverved. 6. Johanne Kristine, f. 1892, g, m. sjåfør Johan August Krognes, Søndre Hassum Innlaget, bor på Kaldnes. 7. Hans Ludvig, f. 1895, g. m. Hjørdis Jørgensen, bor i Åsgårdstrand.
     I 1923 blev bruket overtatt av sønnen Hans Andersen, men han solgte det igjen 1928 til Jon J. Lindgren. Efter hans død solgte frk. Hilda Lindgren bruket i 1933 til Lars Kamfjord, som i 1935 makeskiftet bruket med faren Thorvald Kamfjord og fikk igjen et bruk på Kamfjord i Ramnes.
     Thorvald Larsen Kamfjord, 1935-42. F. 1875 på Oserød i Ramnes, d. 1942; g. m. Josefine Marie Kristiansen fra Hontvet i Skjee, f. 1875. Syv barn: 1. Konstanse Marie, g. m. Hans Kirkevold, Smedsrød i Sem. 2. Lars Kristian, bor på Gauterød. Laurits, bor på Grønnvoll av Aulerød. 4. Trygve, se bruk 1. 5. Johan Martin. 6. Hans Karsten, ektet 1936 Ingrid Justine Andersen, Søndre Bø, bor på Kamfjord i Ramnes. 7. Hilda Sofie, g. m. Walter Karppinen, bor på Hassum. - I 1935 kjøpte Kamfjord også bruk 3 på Nordre Hassum; men dette bruk solgte han igjen s. å. til sønnen Trygve på bruk 1.
     Bruket utgjør ca. 42 mål dyrket mark og 36 mål skog.

Bruk 6.

I 1865 delte enken Berte Nilsdatter det gjenværende av bruk 2 mellem sønnene Kristoffer og Nils, som hver betalte 600 spd. og ophold til moren. Kristoffer fikk bruk 2 og Nils fikk dette bruk.
     Nils Knutsen, 1865-1912. F. 1835, d. 1918 på Gårdbo. Gift: 1. 1862 m. enken Helvig Kristoffersdatter fra Øvre Buerstad på Nøtterøy, f. 1835, d. 1876. 2. 1880 m. Anne Marie Sørensdatter Innlaget, f. 1844 på Unneberg, d. 1923 på Gauterød. Ni barn (6 og 3) : 1. Mathea, f. 1862 i Tønsberg, g. m. Anton Bigum fra Sponvika ved Halden, utvandret til Amerika i 1887. 2. Betsy Isidora, f. 1864 i Tønsberg, d. ug. 1902 på Aulerød. 3. Nanna (Nanny) Henrikke, f. 1868, gift og bosatt i Amerika. 4. Karl, f. 1871, g. m. Mathea Karlsvik, bodde i Amerika. 5. Marte Karoline, f. 1873, d. ug. i Amerika. 6. Hilda, f. 1876, gift og bodde i Amerika. 7. Anna Kirstine, f. 1880, ektet 1906 maskinist Johan Adolf Christensen, Østre Brekke. 8. Sofie, f. 1885, g. m. Peder Arthur Pedersen fra Nordre Basberg, bor i Amerika. 9. Amalie, f. 1887, g. m. Borge Larsen Gauterød, bor i Amerika. - Nils Knutsens første kone hadde en sønn i sitt første ekteskap, Mathias Hanssen (f. ca. 1856 i Tønsberg ) , som vokste op på Hassum. Han blev skibsfører  og omkom ved ”Tekla” av Tønsbergs forlis vinteren 1893, på vei fra Filadelfia til Havre. Om dette skibs tragiske undergang blev det i sin tid skrevet en lang og sørgelig vise.   I 1896 solgte Nils og broren Kristoffer på bruk 2 en liten part til Søren Hanssen for kr. 108, se bruk 9.1 1912 solgte Nils bruket til
     Arnold Andersen, 1912-1927. Han solgte bruket 1927 til nuværende eier Rolf Marthinsen, og overtok farens bruk på Nordre Hassum.
     Rolf Marthinsen, 1927-, telefonreparatør. F. 1903 i Hurum, g. m. Martha Helene, f. 1900 i Botne. To barn: Rigmor Bringaker og Solveig Othilde.
     Bruket utgjør ca. 51 mål dyrket mark og 51 mål skog.

Bruk 6, Rolf Marthinsen. G. nr. 95, br. nr. 2

Annen halvdel efter 1825.

     I 1825 delte Bent Nilssen sitt bruk mellem sine tre sønner Kristoffer, Kristen og Nils, se bruk 7, 8 og 11. Nils fikk ¼ part. Resten av bruket med frem- og uthus blev delt likt mellem Kristoffer og Kristen, som hver betalte 150 spd. og oppold til foreldrene.

Bruk 7.

     Kristoffer Bentsen, 1825-ca. 1862. F. 1795, ektet 1837 Berte Marie Nilsdatter Roberg, f. 1814, d. 1878 på Råel som enke. Tre barn: 1. Brede, f. 1836, d. 1871 i Dieppe i Frankrike. 2. Karl Kristian, f. 1840, ektet 1869 Gustava Johannesdatter Rom. 3. Nikolai, f. 1843. Bruket blev solgt ved auksjon ca. 1862 til Samuel Nilssen Horgen for 1850 spd. Skjøte utferdiget 1862.
     Samuel Nilssen, 1862-1899. F. 1829 på Horgen, d. 1899, ektet 1865 Andrea Knutsdatter fra bruk 2, f. 1823, d. 1905. En datter, Susanna Amalie, f. 1865, ektet 1886 Hans Olaussen, se nedenfor. I 1880 solgte Samuel en liten part til S¢ren Hanssen for kr. 1120, se bruk 9. Efter enken Andrea’s død i 1905 blev bruket overtatt av svigersønnen
     Hans Olaussen, 1905-1943. F. 1861 på Sandekilen, ektet 1886 Susanna Amalie Samuelsdatter, f. 1865, d. 1940. Seks barn: 1. Anna Karense, f. 1886, g. m. meieribestyrer Haakon Hem, Porsgrunn. 2. Oldemar Sigurd, f. 1888, se nedenfor.  3. Aagot Olefine, f. 1890, g. m. Carl Fredriksen fra Tønsberg, bor på Eik. 4. Hilda Susanna, f. 1893, g. m. kjøpmann Olaf Horgen, Tønsberg. 5. Asta Sofie, f. 1897, d. 1935, g. m. skibskaptein Christoffer Tuften fra Vivestad, bodde på Gauterød. 6. Borghild, f. 1904, g. m. byggmester Johan Hytten, bor på Brekke. I tiden 1912-1937 eide Olaussen også bruk 2.
     I 1943 blev bruket overtatt av sønnen, nuværende eier
     Sigurd Hassum, 1943-, lærer. Han tak eksamen ved Hamar lærerskole i 1909. Var lærer ved fortsettelsesskolen i Skoger i 1910, ved Husvik skole 1910-17 og ved folkeskolen i Tønsberg fra 1917. Hassum har vært organist i Slagen kirke siden 1916. Som kordirigent har han dirigert Tønsbergs Sangforening 1917-22, Arbeidernes Mannskor fra 1917, Tønsbergs blandede kor fra 1922, Nøtterøys Mannskor 1930-40. Ved O. Olsen & ,Søn's Klokkestøperi på Nauen har Hassum vært ” musikalsk rådgiver” eller assistent siden 1919. - Haslum ektet 1918 Gyda Ottesen fra Val1øy, f. 1898 i Kristiania. To barn: 1. Gerd Edel, f. 1918, kontordame. 2. Aud Berit, f. 1919, kontordame.
     Hassum er bosatt i Tønsberg, og driver bruket ved forpakter. Det utgjør ca. 75 mål dyrket mark og 50 mål skog.

Bruk 7, Sigurd Hassum. G. nr. 95, br. nr. 19.

Bruk 8.

     Kristen Bentsen, 1825-1873. F. 1797, d. 1873, ektet 1821 Karen Olea (Olia) Eliasdatter, S¢ndre Undrum, f. 1799, d. 1846. Tre barn: 1. Ole, f. 1821, d. 1849. 2. Bredine, f. 1829, ektet 1848 skibsfører Ole Kristensen, bodde en tid på Hassum. Ved skiftet i 1873 efter Kristen og Karen Olea utgjorde arvesummen 2323 spd. Bruket blev solgt ved auksjon for 2000 spd. til
     Samuel Pedersen, 1873-1900. F. 1838 på Nordre Basberg, d. 1900; ektet 1873 Anne Karine Kristoffersdatter fra bruk 3; f. 1838 på Adal i Borre, d. 1921. Ingen barn. Bruket blev i 1901 overtatt av nevøen, nuværende eier
     Hans Konrad Hansen, 1901-. F. 1879 på bruk 3, ektet 1902 Ragna Konstanse Horgen, f. 1879. Tre barn: 1. Caspar Sinding, f. 1903, d. 1942; g. m. Borghild Jakobsen Brekke fra bruk 16. 2. Ragnvald Holger, f. 1904, gårdbruker; g. m. Dagny Lohne fra Kristiansand, bor på Hassum. 3. Sofie Amalie, f. 1906, kontordame i Oslo. Bruket utgjør ca. 90 mål dyrket mark og 75 mål skog. Eiendommen drives nu som frilandsgartneri med hønseri. Hovedbygningen er opført i 1824, men er senere meget forandret.
Søndre Hassum

Bruk 8, Hans Konrad Hansen. G. nr. 95, br. nr. 21.

     I 1880 solgte Samuel Nilssen på bruk 7 en liten pant (bruksnr. 20) av bruket sitt til Søren Hanssen for kr. 1120. Med parten fulgte havnerett for en ku og en kalv i utmarken.
     Søren Hanssen, 1880-1903. I 1896 kjøpte Søren en part av Kristoffer og Nils Knutsen på bruk 2 og 6 (bruksnr. 22, Sørlia) for kr. 108. Søren solgte disse parter ca. 1903 til
     Johan Andersen Hassum, 1903-09. I 1903 kjøpte Johan også en part av bruk 10 på Horgen, bruksnr. 20, Sørlia. Johan kjøpte også en liten part av Søndre Bø, bruksnr. 22, Sørli,. Han solgte pantene i 1909 til
     Thorvald Andersen, 1909-39, Sjømann F. 1872 på Gårdbo, d. 1939; ektet 1903 Nikoline Kristiansen fra Kolsrød u. Horgen, f. 1874. Tre barn: 1. Konstanse Kamilla, f. 1905 på Oseberg, g. m. gårdbruker Alf Nordby Pedersen, Nordre Basberg. 2. Fredrik (tvilling), f. 1910, bilmekaniker; g. m. Ragnhild Johansen fra Skallevoll, bor på Røren. 3. Anna Kristine, f. 1910, g. m. Simon Johannessen fra Undrumsdal, bor på Solli ved Skallevoll. - Bruket som nu tilhører fru Andersen, utgjør ca. 34 mål dyrket mark og 10-15 mål skog.

Bruk 10. Myra.

     I 1824 solgte Bent Nilssen Hassum og Nils Kristoffersen Horgen m. fl. en under gårdene Hassum og Horgen liggende myr til Vall¢ saltverks interessenter for 300 spd.
     Saltverket hadde tidligere kjøpt torv fra Bekkekjønnmyra ved Åsmundsrød. Fra disse myrer blev det årlig en tid kjørt inntil 6 à 7000 lass brenntorv, som blev brukt til brensel ved verket. Tidligere blev det vesentlig brukt ved. Denne myr fulgte så Vallø saltverk under dets forskjellige eiere i femti år. Det som senere er tinglyst om eierforholdet til Myra er
     Mathias Anderssen Horgen solgte i 1874 noe myr til grosserer Ernest Frølich efter en pris av 2 spd. pr. mål, for tilsammen 340 spd. Frølich overdrog Myra s. å. til et interessentskap som anla Vallø Glasverk. Dette gikk konkurs efter få års virksomhet, og glassverkets eiendommer blev i 1887 solgt ved auksjon tild firmaet Fangen & Walker (auksjonsskjøte 1888). Firmaet solgte igjen 1892 til L. Gulliksen og Carl J. Bjerkelund, som solgte i 1894 til Albert Lundquist. 11895 blev eiendommen solgt til fru Hilda Bjerkelund og L. Gulliksen, hver for 1/3 spart, og til o.r.sakfører Meyer og Theodor Hvistendahl, hver for 1/6 ,part. I 1917 blev o.r sakfører Meyer eneeier av Myra. Han solgte den i 1923 til Otto Horgen. Den part gav Myra som hører til Horgen, kjøpte Otto Horgen i 1915 av de ovennevnte fire eiere.

Bruk 11. Innlaget.

     Da Bent Nilssen i 1825 delte sitt bruk mellem sine tre sønner, fikk Nils Bentsen jordstykket Innlaget, som lå for sig selv, og to jord- og skogstykker, som lå på vestre kant av gårdens skog, samt en uthusbygning. Herfor betalte han 100 spd.
     Nils Bentsen, 1825-1842. F. 1802, ektet 1837 Olea Hanedatter Innlaget, f. 1806. To barn født her: 1. Karoline, f. 1839. 2. Brede, f. 1840. I 1837 solgte Nils 1/3 part av bruket til Elias Eliassen for 200 spd., se bruk 12. I 1842 solgte Nils resten av bruket for 350 spd. til enken
     Live Hansdatter, 1842-1875. Hun lånte 74 spd. da hun kjøpte bruket. Live flyttet visstnok hit fra Kongell i Borre. F. 1807 i Borre, d. 1879. Hennes første mann het Lars; mere vet vi ikke om ham. Live giftet sig igjen 1847 med Ole Isaksen, f. i Ramnes, d. 1875, 66 år. I første ekteskap hadde Live datteren Olava Marie, f. ca. 1840 i Borre, ektet 1870 Samuel Sørensen, se nedenfor. I 1875 solgte Live bruket til svigersønnen Samuel Sørensen for 200 spd. og ophold.
     Samuel Sørensen, 1875-1986, sjømann. Han var fra Innlaget u. Horgen. F. 1839 på Unneberg, d. 1904; ektet 1870 Olava Marie Larsdatter, f. ca. 1840 i Borre, se ovenfor. Ingen barn. I 1906 blev bruket solgt til
     Julius Emil Olsen, 1906-. F. 1884 på bruk 12, g. m. Elina Elise Kristoffersen, f. 1889 på Åsen. Seks barn: 1. Bjarne, f. 1916, stuert; g. m. Astrid Martinsen, bor i Basbergrønningen. 2. Oddvar, f. 1918, gartner. 3. Leif, f. 1920, sjømann. 4. Ragnhild, f. 1922. 5. Sverre, f. 1924, sjømann. 6. Esther, f. 1926. -      I 1911 kjøpte Olsen også bruk 12, som sammen med en part av Store Oseberg og er part av Tverved blev sammenføiet med bruk 11 i 1926. 1 1919 solgte Olsen en liten part av bruk 11 og 12 til broren Olaf Arnt Olsen Myhre. Bruket utgjør ca. 170 mål dyrket mark og 100 mål utmark og skog. Til bruket hører nytt moderne uthus.

Bruk 11, Julius Emil Olsen. G. nr. 95, br. nr. 17.

Bruk 12. Innlaget.

     I 1837 solgte Nils Bentsen på bruk 11 l/3 part av bruket til Elias Eliassen for 200 spd. Han lånte beløpet av selgeren.
     Elias Eliassen, 1837-1883, matros. F. 1811 på Kibnebb, falt overbord fra et skib i Kristianiafjorden i mars 1883 og druknet; ektet 1839 Kristine Jakobsdatter, f. 1815 på Ringshaug, d. 1893. Åtte barn: 1. Anne Marie, f. 1840 på Ringehaug, ektet 1863 Kristian Ellefsen, Heian i Ramnes. 2. Julius, ,f. 1843, d. omlag 1860. 3. Edvard, f. 1846, styrmann; d. av kolera i Bombay 1877. 4. Mina, f. 1849, g. m. Nils Reine, Ramnes. 6. Annette, f. 1855, g. m. Ole Kristian Jakobsen Myhre, se nedenfor. 7. Karoline Emilie, f. 1858, d. ung. 8. Inga Amalie, f. 1861, d. 1920; g. an. Adolf Jakobsen Ringshaug. - I 1884 solgte enken bruket med noe løsøre til svigersønnen Ole Kr. Jakobsen for åer. 940 og ophold.
     Ole Kristian Jakobsen Myhre, 1884-1911. F. 1845 på Myre i Fon, id. 1919; ektet 1873 Annette Eliasdatter, f. 1855, se ovenfor, d. 1940, 85 år. Ti barn: 1. Hella Kristine, f. 1874, d. 1910 på Narverød. 4. Mina Amalie, f. 1882, g. m. Kristian Holt, Tønsberg. 5. Julius Emil, f. 1884, se bruk 11. 6. Olaf Arnt, f. 1886, g. m. Marie Løland fra Stavanger, bor på Innlaget. 8. Johan Edvard, f. 1891, gift og bosatt i Amerika. 9. Markus, f. 1894, d. 1917. - I 1911 solgte Jakobsen bruket til sønnen Julius Emil på bruk 11. Se herefter bruk 11.

Bruk 13. Brekke.

     En husmannsplass under Søndre Hassum er fra begynnelsen av det attende århundre blitt kalt Brekke, antagelig fordi den grenset til gården Østre Brekke. Det er mulig at plassen tidligere blev kalt Vrålsrød.
I 1767 blev plassen Brekke bygslet bort til Tore Olsen. I årlig leie betalte han 8 rdl. til eierne av Søndre Hassum. I 1782 blev bygningene på plassen solgt til Kristoffer Kristoffersen for 10 rdl. 16 sk. I 1783 blev plassen av Kristoffer Kristoffersen og Nils Auensen bygslet bort til Iver Kristoffersen.
     En annen plass under Søndre Hassum het Rønningen. I 1768 blev den bortbygslet til Anders Larssen, som opførte bygninger på plassen.
     I 1797 solgte Bent Nilssen på annen halvdel, en halvpart av plassen Brekke med tre skogstykker og en rønning for 450 rdl. til
     Kristoffer Kristoffersen, 1797-1837. F. 1767 på første halvdel, d. 1837 efter et fall ned av en trapp; ektet 1798 Marie Pedersdatter Rønningen, d. 1850, 83 år. Ingen barn. I 1806 kjøpte Kristoffer bygningene på plassen Rønningen for 70 rdl. I 1823 solgte Kristoffer halvparten av bruket til Jakob Anderssen Hontvet for 300 spd., se bruk 14. Kristoffers enke, Marie Pedersdatter, solgte resten av bruket 1837 til Ole Sørensen Ringshaug for 300 spd. og ophold.
     Ole Sørensen, 1837-1862, smed. F. 1803 på Ringehaug, d. 1862, ektet 1836 Marte Elisabet Olsdatter, f. 1807 i Idd, d. 1878. Fem barn: 1. Karen Sofie, f. 1837, se nedenfor. 2. Bredine Olufine, f. 1839, d. ug. i Tønsberg 1885. 3. Jørgen, f. 1842. 4. Kristoffer, f. 1845. 5. Olia, f. 1849. - I 1851 solgte Ole halvparten av (bruket til Anders Kristiansen Krog for 250 spd., se bruk 15. Enken Marte Elisabet solgte i 1874 resten av bruket med løsøre til datteren Karen Sofie Olsdatter for 400 spd. og ophold. Karen Sofie ektet 1874
     Karl Magnus Kristiansen, 1874-1909. F. ca. 1833 i Sverige, d. 1912 i Sverige. Karen Sofie døde 1910. Ett barn. I 1909 blev bruket solgt til
     Jørgen Edvard Jakobsen, 1909-1919. Han bodde på bruk 15. Se herefter bruk 15.

Bruk 14. Brekke.

     I 1823 solgte Kristoffer Kristoffersen på bruk 13 halvparten av bruket for 300 spd. til
     Jakob Andersen (Hontvet), 1823-1854. Han lånte hele kjøpesummen av selgeren. Jakob var muligens fra Hontvet i Skjee. D. 1854, 64 år; g. g. Anne Kristensdatter, d. 1863, 85 år. Visstnok ingen barn. Enken Anne arvet bruket ifølge testament. Hun solgte det 1854 til Anton Anderssen for 900 spd. og ophold. I 1860 testamenterte Anne Kristensdatter hele sitt fellesbo til .den nye eier og hans kone.
     Anton Anderssen, 1854-1876. Personalia se Søndre Basberg. Anton solgte bruket 1876 til Erik E. Holm for 1400 spd. og flyttet i 1878 til Søndre Basberg, hvor han kjøpte bruk 2.
     Erik Emmanuel Holm, 1876-1884, skibsfører. Han lånte 659 spd. av selgeren. F. 1838 på Hallingrød, omkom i Nordsjøen 1891; ektet 1873 Mathilde Solberg fra Veierland, f. 1843, d. i Oslo 1928. Seks barn: 1. Anna Konstance, f. 1873, g. m. optikus Erik Holmerud, Trondheim. 2. Bolette Marie, f. 1876. 3. Hans Mathias Solberg, f. 1878, maler og litograf; g. m. Elli Wolff. 5. Einar, f. 1883, sjømann; g. m. Gunvor Bergljot Pedersen. 6. Martha Ellen Birgitte, f. 1887. (Sem Jacobsen, Gamle Slegter i Vestfold, s. 178.) Holm eide skonnerten ”Neptunus”. Denne sprang lekk under en reise til Newcastle, og Holm måtte derfor søke inn til Valløy. Skuten var ikke assurert, og Holm fikk ikke lånt penger til reparasjon og til fortsettelse av reisen. Han led derved et stort tap og gikk konkurs i 1883. Skonnerten blev solgt for kr. 520. Gården blev solgt ved auksjon for kr. 4900 til
     Lauritz Nielsen, 1884-1921, styrmann. Han var fra Søndre Roberg. F. 1850 på Rom, d. 1921;ektet 1881 Julie Olava Jensdatter Høyføtt, f. 1856 på Kleppan i Undrumsdal, d. 1941 på Skallevoll, 85 år. To barn: 1. Jenny Nikoline, f. 1884, ektet 1920 Lars Thv. Johansen Skallevoll. 2. Ludvig Oskar, f. 1891, .d. av klimatfeber i Mobile, U.S.A., 1910. Fru Nielsen solgte bruket 1922 til nuværende eier
Samuel Nilsen, 1922-, hvalfanger. F. 1882 ;på Vennerød i Arendal ,sogn, g. m. Johanne Elseth, f. 1884 i Solum. En datter, Solveig.
     Bruket utgjør ca. 50 mål dyrket mark og 20 mål skog. Nytt uthus.

Bruk 14, Samuel Nilsen. G. nr. 95, br. nr. 14.

Bruk 15. Brekke.

     I 1851 solgte Ole Sørensen på bruk 13 halvparten av bruket sitt for 250 spd. til
     Anders Kristiansen Krog, 1851-1891. F. 1811 i Åsgårdstrand, d. 1891. Gift: 1. m. Andrea Jørgensdatter Solberg, d. 1851, 33 år. 2. 1856 m. enken Else Hansdatter, f. 1823 i Åsgårdstrand, d. på Unneberg 1919, 96 ;år. Fem barn (2 og 3) : 1. Johan Kristian, f. 1847 på Rygland i Borre, sjømann; forliste med skibet ”Broderlandet”. 2. Karl Oluf, f. 1850 på Rygland, se bruk 5. 3. Arnt, f. 1855, d. 1938; ektet 1884 Josefine Jørgensdatter, Nordre Basberg, bodde på Brekke. 4. Morten Hartvig f. 1858, bodde på Lasken av Nordre Basberg. 5. Anton Edvard, f. 1862, styrmann; g.  m. Lisa Kristiansen fra Åsgårdstrand, bodde i Dyrehagen ved Langvall. Else Hansdatter var første gang g. m. sjømann Andreas Nilssen, f. 1818 på Høyføtt, druknet 1852. De hadde en datter, Hellevine Mathilde, f. 1849 på Hassum, ektet 1877 Hans Nilssen Basbergrønningen u. Søndre Basberg. - I 1892 solgte enken Else bruket for kr. 2000 til
     Jørgen Edvard Jakobsen, 1892-1923, styrmann. I 1909 kjøpte han også bruk 13. F. 1860 på Nordre Velle, d. 1923; g. m. Tilla Marie K Kristensdatter Adal, 1. 1863 i Borre, d. 1944. Fire barn: 1. Josef Kristian, f. 1888, se nedenfor. 2. Hildur Marie, f. 1891, d. 1930; ,g. m. Hans Johan Andersen fra Husvik (d. 1937), bodde i Tønsberg. 3. Tor Jakob Aal, f. 1901, installatør. -- Jakobsen solgte bruk 13 og 15 til sønnen Josef Kristian henholdsvis 1919 og 1923.
     Josef Kristian Jakobsen, 1919-, hvalfanger. F. 1888, g. m. Marthina Nilsine Nikolaisen, f. 1892 i Herdla ved Bergen. Tre barn: Jørgen Nikolai, Arthur og Trygve Harald.
     Bruket utgjør ca. 45 mål dyrket mark og 17 mål skog. En boplass i nærheten kalles Tamburtomta.

Bruk 15, Josef Kristian Jakobsen. G. nr. 95, br. nr. 16.

Bruk 16. Brekke.

     I 1839 solgte Knut Kristoffersen på bruk 2 et jord- og skogstykke, kalt Brekkestykket, til Ole Sørensen d. y. for 100 spd. S. å. kjøpte Ole et jordstykke av samme navn av Anders Olsen på bruk 3 for 50 spd. I 1851 kjøpte Ole nok et jordstykke av Knut på bruk 2 for 55 spd. Disse tre parter blev sammenføiet i 1871. I 1845 hadde Ole kjøpt to små parter av Skallevoll for tilsammen 80 spd. Ole Sørensen d. y. solgte bruket 1858 for 500 spd. til
     Mathias Hanssen Kverne, 1858-1891. F. 1824 på Nordre Kverne i Arendal sogn,d. 1891. Hans svoger, Kristian Mathias Amundsen, bodde på Søndre Ilebrekke. Mathias ektet 1856 Lovise (Lisa) Marie Sørensdatter, Søndre Låne, f. 1832. Syv barn: 1. Hans Edvard, f. 1857 i Horten, matros, d. 1878. 2. Stine Josefine, f. 1859, ektet 1885 sin fetter Lorens Kristiansen, Søndre Ilebrekke. 3. Olefine, f. 1861, ektet 1886 kjøpmann Nikolai Arnt Kristensen i Tønsberg, bodde senere på Østre Brekke. 4. Karl Severin, f. 1864, utvandret .til Australia. 5. Lina Martine, f. 1866, ektet 1894 Kristian Jakobsen, se nedenfor. 6. Lars f. 1869, ektet .1907 Amalie Halvorsdatter, Sandekilen. 7. Mathilde Lovise, f. 1873, ektet 1901 k jøpmann Karl Andersen i Tønsberg. - I 1884 kjøpte Hanssen en part av Horgen av Petter Gundersen for kr. 1150. :Denne part og de to parter av Skallevoll, som hadde fulgt dette bruk siden 1845, blev sammenføiet med det øvrige av bruket i 1887. I 1893 blev bruket solgt for kr. 5000 til
Karl Johansen, 1893-1896, skibsfører. Han var ifra Vivestad. I 1896 solgte han bruket igjen til postbud O. Olsen for kr. 4500. I 1906 bleiv bruket solgt til
     Kristian Jakobsen, 1906-1925, hvalskytter. F. 1873 på Husøy, d. 1941; ektet 1894 Lina Martine Mathiasdatter, f. 1866, se ovenfor. Syv barn: 1. Jens, f. 1895 på Ringshaug, sjømann; g. m. Gerda Jakobsen, bor på Ringshaug. 3. Barth Angel, f. 1898, :maskinmester; g. m. Karen Elise Hassum, se bruk 2, bor på Røren. 4. Einar, f. 1900, maskinist; g. m. Gunhild Jakobsen, bor på Gårdbo. 5. Karen Lovise, f. 1901, lærerinne, g. m. Helge Rud, bosatt i Oslo. 6. Borghild, f. 1903, g. m. Caspar Sinding Hansen, se bruk 8. 7. Ruth, f. 1908, g. m. Hans Johansen Bø, .bor på Brekke. - Jakobsen bodde på Ringshaug fra 1894 til 1906.  I 1906 kjøpte Jakobsen også en part av bruk 2, som blev lagt til dette bruk. 1 1924 blev en liten part av bruket, bruksnr. 48, utskilt.
     Denne part blev i 1934 solgt til sønnen Einar Jakobsen. Resten av bruket blev solgt i 1925 til
     Hans Elling Hanssen, 1925-1935, hvalskytter. Han f'lyttet hit fra Haug på Tjøme. F. 1878 på Oslebakke på Veierland, Stokke, d. 1935; ektet 1907 Anne Karine Abrahamsen, f. 1880 på Bokkeli på Tjøme, d. 1939. Fem barn: 1. Elfrid, f. 1998, g. m. hvalskytter Theodor Hoffgård Marthinsen, bor på Brekke. 2. David. f. 1910, gartner, under krigen fenrik i den norske arme. 3. Øistein, f. 1913, hvalfanger, fenrik; g. m. Ingeborg Moholt, bor på Brekke. 4. Tormod, f. 1915, hvalfanger. 5. Magne. f. 1922.
     I 1939 blev bruket solgt til Hans A. Hotvedt ifra Domsengen i Sem, som solgte det igjen i 1940 til nuværende eier
     Reidar Aardahl, 1940-. F. 1914 på Nøtterøy, g, m. Annie Sofie Flaatten, f. 1919 på Røren. Barn: 1. Bjørn Reidar, f. 1943. 2. Eva Berit, f. 1945.
     Bruket utgjør ca. 75 mål dyrket mark og litt skog.

     I årene 1911-1917 blev det holdt utskiftning på Hassum- og Horgen gårdene.


 

Gå til: | Toppen | Forside | Innhold | < forrige | neste >