HVE Biblioteket Nyheter Søk Baser Pekere Adresse

Bibliotekets rolle i organisasjonen i en «Internett-tid»

Hva gjør internett med mennesker og organisasjoner?

Foredrag for Statoil-ansatte bibliotekarer, Trondheim, 16. januar 1998

av Lars Egeland

Vi snakker om IT-revolusjonen og fokuserer på teknologien. Men teknologien kan ikke forstå seg selv. Det fokuseres på oppfinnelser og innovasjoner i materiell teknologi. Men når det gjelder teknologiske revolusjoner, er det  viktige ikke  maskiner, men mennesker. Franskmannen Lesage eksperimenterte med elektriske signaler allerede i 1774. Samuel Morse opprettet telegrafisk forbindelse forbindelse mellom Washington og Baltimore i 1844, men i litteraturen settes telegrafens oppfinnelse til det tyvende århundre, det århundre da teknologien ble implementert - tatt i bruk.

Det dreier seg altså ikke om den tekniske oppfinnelser, men om og hvordan de  tas i bruk.
Om de tas i bruk - dreier seg om endringer i samfunnet, om det økonomisk og materielt ligger til rette for at oppfinnelsene tas i bruk - og om det man kunne kalle samfunnets kultur. Ikke alt er bunnet opp til materielle forhold, eksempelvis når ungdommer går med personsøkere, så er det mer et kulturelt fenomen. Hvordan de tas i bruk dreier seg om hva slags  endringer den nye teknologien innebærer. Sånn sett er f.eks. oppfinnelsen og bruken av CD-plata ikke så interessant. CD-plata erstattet LP-plata, men den endret ikke stort hverken -så vidt jeg vet - for musikkindustrien eller for oss som brukere. Vi bruker cd-plata hovedsakelig som vi før brukte LP-plata.

Om ny teknologi tas i bruk - dreier seg altså om endringer i samfunnet. Det er en rekke problemstillinger som er verdt å dikutere:
Internett og demokrati , økte klasseforskjeller, økte kjønnsforskjeller osv.
 
Mitt tema dreier seg ikke om kreftene i samfunnet som skaper omstilling, og hva dette fører til - men det er viktig å delta i den debatten også. Men jeg skal konsentrere meg  om internett som verktøy for omstilling i bedriften som jeg kjenner - nemlig en høgskole - og spesielt biblioteket.

Det er laget mange futuristiske skildringer om hvordan fremtiden vil bli med ny teknologi. På Bibsys høstmøte ble det sagt - muligens av ole Husby - at vi overvurderer endringene som vil skje de neste 2 årene - og undervurderer endringene som vil skje de neste 7- 10 årene. Det tror jeg er veldig riktig. Internett vokser eksponensielt. Et  bilde som  illustrerer dette er et tjern med vannliljer. Hver natt så blir antallet vannliljer fordoblet. La oss si at det tok et  år før vannliljene dekket hele vannoverflaten. Husk da på at den nest siste natta i året, dekket de da bare halvparten av vannet. Internettbruken øker mer enn 100 % hvert år.

For meg har følgende skjedd med ny teknologi de siste to åra:

  • Jeg har fått Windows 95 - nye versjoner av word, excel etc. som har endret brukergrensesnittet noe, men som ikke har endret min bruk av programmene vesentlig. Jeg har blitt flinkere til å klippe og lime og beherske windows- arbeidsteknikker.
  • Jeg har fått nye versjoner av web-lesere. Jeg har begynt å skrive i HTML. Først ved at word-dokumenter ble konvertert, etterhvert slik at jeg skriver direkte i HTML-format.
  • Bruken av web har økt. Sjøl har jeg flytta ut av biblioteket og fått et forhold til biblioteket litt mer lik vanlige brukere - det betyr at jeg ofte sjekker om det finnes noe på web'en før jeg går til biblioteket. Nå har jeg netscape oppe på maskinen hele tida og går stadig inn for å få informasjon, intern og ekstern.
  • E-postbruken har økt og blitt et viktig verktøy.
Stort sett så opplever jeg ikke noe dramatisk skifte - men en utvikling mot mer internett-bruk.

Ser jeg på hva som har skjedd de siste 10 år - er det mer dramatisk:
Da er vi tilbake til 1988 - så gamle papirer fant jeg ikke. men jeg fant dokumenter fra begynnelsen av 90-tallet.
Temaene dengang var å få kort-katalogen automatisert, å få cd-rom baser til søk, å få bibliotekspersonalet til å bruke online-databaser. Wordperfect var tekstbehandlingen - det var tette skott mellom tekstbehandling og andre programmer, vi var uten grafisk grensesnitt og det var et mål å lære dos-programmering.

Etterhvert begynte vi med elektronisk post, med programmet PINE, men jeg fikk aldri post. Det gikk en tid før jeg gadd å gå inn hver dag for å sjekke. I dag er problemet at det er så mye. Derfor må jeg ha internett hjemme også - slik at jeg kan sjekke posten uten å måtte dra til jobben hvis jeg f.eks. er borte en dag.

Det minner meg om historien om frosken. Hvis man har et kjele med kokende vann og hiver en levende frosk oppi, så vil den straks hoppe ut. Men hvis du legger frosken i kjelen mens vannet er kaldt, og varmer sakte opp, vil den bli liggende i vannet til den er kokt. Man venner seg altså til svært mye --

Internett oppfattes av mange som bare e-post og www -, men det er jo bare protokoller som kjører på motorvegen internett. Personaladministrasjon, økonomiseksjonen, forskere etc.  bruker internett til flere ting, som motorveg for å utveksle informasjon, kjøre programmer etc. Den viktigste forskjellen på noen års perspektiv - er eksplosjonen når det gjelder integrering av ulik programvare og bruken av motorvegen på nettet.
 

Jeg sier altså at det ikke er teknologien i seg selv som er interessant, men det er hvordan den blir implementert - tatt i bruk - at den blir tatt i bruk. Dette gjør at biblioteket blir viktig.

Min erfaring er at it-avdelingen f.eks. hos oss har vært i bresjen for å lansere ny teknologi, men at vi i biblioteket har vært blant dem som har tatt den i bruk i praktisk arbeid.
It-avdelingen sørget for at vi var en av de første i Norge som kjørte cd-rom i nett, men dette fikk først betydning for institusjonen når biblioteket tok muligheten i bruk, og la ut Compendex.

Tilsvarende var jeg med når høgskolen begynte med oppslagstavle - BBS - . I begynnelsen var teknologien fascinerende - vi ringte opp til oppslagstavla og snakka med hverandre og inviterte hverandre på kaffe, sjøl om vi hadde kontor vegg i vegg. Etterhvert ble teknologien mindre fascinerende og hverdagen kom - antallet brukere på oppslagstavla sank fordi den ikke ble vedlikeholdt. Den ble ikke noe brukbart redskap for studenter og ansatte.

Tilsvarende skjedde med web'en . Da vi fikk web-sider skjedde det ved at engasjerte medarbeidere på avdelingene lagde sine sider - som de etterhvert ikke fulgte opp. Det sto i fare for ikke å bli noe nyttig redskap når linker forfalt - når nyhetene var et halvt år gamle etc.

Høgskolen tok opp web-problematikken i en styresak hvor vi forsøkte å regulere hvordan web-sider skulle lages - ansvarsforhold etc. Da var allerede begeistringen begynt å avta.

Et års tid seinere satte vi ned en web-redaksjon - som ikke skulle regulere, men selv lage noe. Vi begynte med å prøve å lage en felles grafisk profil. Vi hadde ikke lange diskusjoner om strukturen på vev-en, fordi vi innså at den ville endre seg fort. Det viktigste var å øke bruken av vev-sidene som redskap, ved å sørge for at det lå viktig informasjon der.

Vi har en IT-plan som slår fast at vi ønsker en effektiv og miljøvennlig kommunikasjon og informasjon - e-post skal være vår skriftlige kommunikasjonsmåte og vev-sider skal være vårt publiseringsorgan. Det var lett å vedta - overraskende lett - men det er en lang prosess å få til.

I biblioteket tok vev-arbeidet fart fordi vi utlyste en ny stilling på slutten av 1996 hvor krav til kunnskap på dette området var en forutsetning. Vi var heldige og fikk ansatt en bibliotekar som kunne mye om html. Men han skulle samtidig inngå i en vanlig bibliotekarstilling. Det gikk ikke lenge før dette førte til problemer. Kolleger kunne ergre seg over at han brukte tid på vev-en når andre basis-ting som de oppfattet det, ikke ble gjort. I tillegg var det jo slik at å arbeide med ny teknologi gir en viss status. Her hadde vi bibliotekaren med framtida foran seg, mens de andre jobbet med det som var gårsdagens teknologi - nemlig bøker på papir. I tillegg var det åpenbart at noen kunne få en nederlagsfølelse ved at dette var ny teknologi som de ikke behersket, og som de kanskje heller ikke hadde så stort ønske om å beherske. Vi var nødt til å ta opp dette problemet, og det har vi gjort. Flere ganger - og vi kommer til å snakke mer om det også.

Vi har kommet til følgende mål for bibliotekets vev-arbeid:

  1. Vev’en er bibliotekets primære publiseringsform i den betydning at veiledninger, informasjon etc skal publiseres på bibliotekets vev-sider.
  2. Biblioteket skal bygge opp en samling av digitale dokumenter. Biblioteket skal ta ansvar for publisering og lagring av dokumenter fra høgskolen og andre dokumenter som det er hensiktsmessig og mulig å publisere digitalt.
  3. Bibliotekets vev-sider skal være vårt grensesnitt til brukerne når det gjelder tilgang til databaser, veiledninger, biblioteksopplæring mm.

Noe av problemet er at når man innfører noe nytt - en ny måte å gjøre tingene på - så må man også slutte å gjøre ting på den gamle måten, ellers får man altfor mye å gjøre. Det er det som er omstilling. De vev-prosjektene som man ofte får presentert har begynt med en ny stilling eller en stor bevilgning. Hos oss var høgskoledirektøren helt klar når vev-redaksjonen ble satt ned. Arbeidet skulle utføres innenfor eksisterende ressurstildeling. Han sa vel det bl.a. fordi han ikke var så opptatt av at vev-en var viktig. Men i dag er jeg glad for at vi slo dette fast, sjøl om vi ofte har ønsket oss noe penger til arbeidet.

Bibliotekets vev-målsetting  slo altså fast at vi skulle ha vev-en som grensesnitt mot brukerne, og at vev-en skulle være vår publiseringsform. Hva hadde vi så å publisere ?
Det spørsmålet starta en prosess som har ført til at vi måtte få styret til å behandle låneregler på nytt, vi begynte å diskutere noen kvalitetsmål for biblioteket. Når vi skulle beskrive samlingene våre for brukerne førte dette til at vi ble beviist en rekke problemer som vi ikke hadde diskutert tidligere. Vi hadde en ordning av læremiddelsamlingen som vi var nødt til å gjøre om f.eks.

Vi gikk i fjor over til Bibsys fra Mikromarc. Det betød at vi gikk over til noe som var tilgjengelig via vev-en. Det at vi bestemte oss for at vev-en skulle være vårt grensesnitt mot brukerne, har ført til en rasjonaliseringsgevinst. Alle maskinene i biblioteket har samme grensesnitt - mens vi tidligere hadde mikromarc-terminaler, cd-rom terminaler og internett-maskiner. Vi har måtte kassere noen maskiner, men vi behøver ikke å øke antallet terminaler som det ellers hadde vært behov for. Vi klarer oss altså med færre søketerminaler, som vi klarer å skifte ut i et så høyt tempo at de er effektive og vi får mindre vedlikehold. Alle ansatte og studenter møter det samme grensesnittet på lab'er og på kontorer, som på biblioteket. Brukeropplæringen er blitt forenklet. Brukeropplæringa skal nå bare foregå via nettet - der ligger program for brukeropplæring, der ligger veiledninger og der ligger de ressursene som vi vil lære brukerne å gjøre seg nytte av. Ideene videre er å bygge opp et helt interaktivt brukeropplæringsprogram med filmsnutter osv. som vi legger på vev. Vi vil selvfølgelig fortsatt undervise brukerne, men for de som går glipp av undervisning, for fjernstudenter, kan vi henvise til vev-en. Og vev-en er nyttig for de fra biblioteket som står for undervisningen.

Vi har bygd ut tilbudene via nettet ytterligere. Fra før av abonnerte vi på fellesavtale-basene fra RBT - altså ISI og First-Search. De var vanskelige å markedsføre fordi vi markedsførte både vår egen bibliotekmeny under windows og vev-hjemmesida. Nå øker bruken av disse basene.
I høst inngikk vi avtale med Encyclopedia Britannica om tilgang for alle maskiner med domene-navn hive.no som er vår institusjon. De opererer med en pris for høgskoler og universitet etter antall studenter. Det viktigste vi kjøper med Britannica, er ikke mer informasjon, men kvalitetssikret informasjon.

Ved årsskiftet inngikk vi avtale med Aftenposten om søking i Atekst og NTB.  Vi holder på med en avtale med Lloyds om tilgang til Lloyds list og arkiv over skipsulykker etc.

Da vi valgte å abonnere på Atekst - så diskuterte vi mye om hva det ville bety for bokbudsjettet. Jeg insisterte på at en ny tjeneste som gir oss arkiv til artikler og nyheter, må bety at vi reduserer noe på tilsvarende papirutgaver - altså reduserer på avisabonnementene. Men denne nye tjenesten fra biblioteket, er en tjeneste til hver eneste ansatt på hans eller hennes kontor. Det er ikke mulig å bygge ut nye elektroniske tjenester til alle ansatte innafor den økonomiske rammen som har vært tildelt biblioteket, da ender vi med at vi ikke har råd til å kjøpe bøker eller aviser, mens avdelingene ellers kjøper like mye aviser og bøker som før. En forutsetning for utbygging av slike elektroniske tjenester som på en måte sprenger de tidligere rammene for det gamle biblioteket, er at man også vil gjøre om på budsjettrammer i hele institusjonen.
 

Som hovedbibliotekar har jeg ansvaret for skriftserien ved høgskolen. Skriftserien er en serie hvor høgskolens ansatte som driver med forskning, skal kunne publisere sine resultater. Det er ikke noe mål for oss å bruke mye ressurser på publisering, men det er et mål av forskerne rapporterer skriftlig hva de driver med. Det betyr at skriftserien selges til selvkost fra vårt trykkeri. Men Høgskolen har brukt endel penger på å trykke presentasjonseksemplarer. Nå er disse utgiftene fra 1997 til 1998 halvert fordi vi forutsetter at forskerne samtykker i at skriftene legges på vev. Så lenge serien ble solgt til  trykkerikostnadene, betyr det nå at trykkeriet ikke binder opp mye penger på å ha lagre, fordi trykkerikostnaden overføres til den som ønsker å skrive dokumentet ut.
Nye utgivelser i skriftserien markedsføres nå med e-post til lokal presse og regionale kontakter, pluss at vi scanner over høgskolene og universitetenes vev-sider og sender e-post til personer som vi mener burde ha interesse av dokumentet.

Jeg har også ansvaret for FoU-rapportering fra de faglige ansatte. Den foregår nå ved hjelp av skjemaer som hentes fra vev-sidene. Det som en gang er lagret digitalt, skal ikke måttes skrives om igjen - gjenbruk av data.

Biblioteket har også sagt at vi vil bygge opp en samling digitale tekster. Godtgjøringsproblematikken i forhold til opphavsrett til slike tekster er ikke løst. Vi har derfor konsentrert oss om tekster som vi kan offentliggjøre uten godtgjøring. Det gjelder tekster fra høgskolen - som det jo er naturlig at vi tar oss av fordi ingen andre er nærmere til det - samt lokalhistorie som er aktuelt for oss fordi vi har historie-fag i høgskolen. Det er ikke blitt så store samlingen av dokumenter ennå, men det vil etterhvert komme nye i større tempo. Det er jo ikke meningen at vi skal bygge opp et stort bibliotek som det er interessant å gå til - våre tekster vil først og fremst bli å finne gjennom oppslag i Bibsys som leder deg direkte til den elektroniske teksten.
 

Dette var noe om bibliotekets vev-tenkning. Nå om hele høgskolens.
Jeg nevnte at i begynnelsen var det en anarkistisk oppbygging av hjemmesider. Vi tenkte oss at hovedvekten kom til å ligge på de enkelte studiestedene, på avdelingene. Det var feil - og det bør heller ikke være slik. Vev-tjenesten må bygges opp slik at den er lett å holde vedlike. Derfor bør det f.eks. bare være et register for ansatte, slik at når noen slutter så blir det ikke en masse linker og tekster på ulike hjemmesider som må rettes opp.
Avdelingene presenterte tidligere sine studietilbud på vev-en. . Men høgskolen lager for det første en studiekatalog og en stor studiehåndbok for høgskolen. Den er blitt produsert tidligere uten å tenke på vev-en. Nå stiller vi krav til firmaet som står for produksjonen, at den skal produseres i et format som gjør at vi kan legge både studiekatalog og studiehåndbok ut på vev-en, uten å måtte gjøre jobben på nytt fra tekst-filer. Vi håper at dette vil kunne redusere trykkeutgiftene, ikke minst på studiehåndboka som jo er en bok som de færreste leser, men som man gjerne vil ha tilgjengelig for å sjekke en eller annen opplysning. Dette betyr at avdelingenes oppgave i å presentere sine studietilbud nå er en sentral vev-tjeneste.
Vev-en kan få en integrerende betydning for avdelingene våre. Hvis man nå skal til informasjon om f.eks. historiestudiet og ressurser knyttet til faget historie, så må man gå via hjemmesida til avdeling for samfunnsfag, noe som kanskje er unaturlig for en lærerskolestudent. Når vi nå skal få endringer i avdelingssidene tror jeg at avdelingene blir mindre viktig, men fagene kan bli viktigere på tvers av avdelinger. Dermed kan vev-en bidra til faglig integrering på tvers av avdelingene, noe høgskolen ønsker.

Høgskolen har valgt å følge en linje om meroffentlighet i forholdet mellom internett og intranett. Det som det ikke er helt spesielle grunner for bør ligge på intranett, skal ligge offentlig. Dette gjelder også nyhetssida vår - som er høgskolens hovedside. Mange av disse nyhetene er interne, noen viser til og med negative sider ved oss selv - som f.eks. it-personalets beskjed om at nettet ville være ustabilt i en hel uke. Da ble det diskutert om eksterne brukere burde vært slusa gjennom en egen ekstern hjemmeside. Men jeg tror at de som kommer utafra til oss - er interessert i å se en institusjon hvor det skjer noe - det er ikke troverdig hvis nyhetene er silt slik at det bare blir rein reklame - dessuten ville en ekstern side bety enda et oppdateringsproblem.

Høgskolen har publisert en intern-avis på papir. Den kommer nå bare på vev-en. Det er en innsparing. Vi logger hvor mange som leser nyhetene. Erfaringa er at det ikke er alt for mange - det varierer fra 20-30 til ca 120 vanligvis. Vi kan se på loggene at nyhetene leses over en viss tid - det er endel brukere som leser hver dag, mens endel andre kanskje leser nyhetene en gang i uka. Logg-tallene er små i forhold til opplaget på internavisa. Men opplaget betyr ikke at nyhetene ble lest på papir heller. Men i stedet for intern-informasjon en gang i måneden eller sjeldnere, oppdateres nyhetene nå stort sett hver dag. Det reduserer også behovet for å kopiere opp beskjeder til de ansatte. Vi er i en mellomsituasjon hvor det fortsatt gjøres når man vil være helt sikker på at alle får beskjeden, men stadig flere beskjeder som f.eks. at bedriftslegen kommer på mandag, legges nå bare på vev-en. Store dokumenter kan legges på vev-en og personalet får beskjed enten pr. e-post eller på papir om å finne dokumentet på nettet.

Vi har også en innsparing ved at vi har begynt å legge ut styresaker på vev-en. De som skal på styremøtet skal selvfølgelig ha sine papir-kopier. Men dokumentene ble i tillegg spredd til en hel rekke andre som skulle være orientert, f.eks. stortingsrepresentantene fra Vestfold - som trolig brukte begrenset tid på dokumentmengden. Nå varsles de om at dokumentene ligger på vev.

Intranett brukes til  noen uferdige dokumenter, f.eks. bibliografi over FoU-produksjon som fagpersonalet skal lese korrektur på - utkast til plandokumenter som skal diskuteres osv. Biblioteket har egen intranett hvor tilgangen begrenses på ip-nummer. Der ligger det en kalender over hvor de ansatte er hvis de ikke er på vanlig jobb. Der ligger bibliotekstatistikk osv. IT-gruppa har en egen intranett som begrenses med passord. De har lagt ut mye dokumentasjon til programvare og hardware. Når de er rundt å utfører service behøver de altså ikke å ha håndbøker med seg, men finner dokumentasjonen på nettet når de trenger den.
 
Vi har opplevd en integrering av IT og bibliotek. IT tilrettelegger, biblioteket forsyner brukerne med innhold - vi tar informasjonsteknologien i bruk. Bibliotekets hjemmeside er den desidert mest leste i høgskolen. Våre tilbud er sentrale i vev-tjenesten.
Dette bør etterhvert også få videre organisatoriske konsekvenser. 

Dette høres vel bra ut ?
Hva er baksiden av denne medaljen ?

En åpenbar bakside er at ikke alle brukerne er i stand til å bruke den nye teknologien. Presset om stadig å oppdatere deg på nye datasystemer når du egentlig jobber med noe helt annet, kan oppleves stort. Nivået på brukerne er veldig forskjellig. Vi er derfor nødt til å satse på intern kursing. Vi håper å få til en slags standard på hva vi krever av kunnskaper til våre studenter når det gjelder både IT og bibliotek. Vi har frivillige innføringskurser i dag, men ikke alle deltar, og det er ikke alltid fordi de kan det fra før.
Det samme gjelder ansatte. Vi har kjørt runder med internopplæring, men den når ikke alle.

Det virtuelle biblioteket - biblioteket som bare finnes på nettet, som ikke er noe fysisk bibliotek, sprenger de gamle grensene. Biblioteket er ikke lenger et rom du går til - men biblioteket er en tjeneste overalt i høgskolen. De flinke brukerne behøver sjeldnere å gå til biblioteket. Hva betyr det for biblioteket ?

Når vi lanserte Bibsys på vev som biblioteksystemet vårt, sendte vi ut vegledning både på vev-en, på e-post og på papir. Vi fikk en reaksjon fra en ansatt som var bekymret, - får vi ikke hjelp mer i biblioteket nå, skal vi finne fram alt sjøl ?
En annen sak som vedrører samme problem - dreier seg om cd-rom i multimedia-stasjoner i biblioteket. Vi låner ut mye cd-rom. Mange låner hjem til egne pc-er,  eller tar cd-ene med til multimedia-lab'er. Men vi har også multimedia-stasjoner i bibliotekene. Der har vi stadig brukere som spør om hjelp. Vi diskuterte om vi skulle lage en vegledning for installering og bruk av cd-rom, men fant ut at det var galt. CD-rom er ganske enkelt å installere og sette i gang. De fleste som låner cd-rom hos oss, kan det. De som ikke kan det, har ytterst ulik bakgrunn når det gjelder datakunnskap. En vegledning som skulle dekke deres behov, ville bli så omfattende at den i praksis ikke ville kunne bli brukbar. Når folk lurer på hvordan cd-rom'ene brukes, så må vi vise dem og hjelpe dem i gang. Vi må ha tid til det.

Vi legger til rette for at brukerne selv kan finne informasjon, noen bibliotek legger til rette for at brukerne sjøl kan låne og innlevere sine bøker. Jeg tror at all denne automatiseringa vil kunne frigjøre tid fra noen brukere som vil kunne klare seg sjøl bedre, men vi får behov for å bruke mere tid på de brukerne som ikke klarer seg sjøl. Jeg har ikke noe tro på mindre besøk til biblioteket, men jeg tror at i stadig større grad vil de som kommer inn mellom bibliotekveggene, være brukere som har behov for vegledning. Vegledningen vil gå på tradisjonelle bibliotekdisipliner som å finne relevant informasjon¨- å bruke de riktige søkebegrepene osv - å finne kvalitetsriktig informasjon - og ikke minst det reint datatekniske. Det er vegledning som ikke lar seg automatisere - det er den menneskelige kontakten  som ikke må bli borte, men reindyrkes, i en internett-tid.

Eksempel på det samme er e-post. E-posten gjør at vi ikke lenger trenger å skrive ut et brev, legge det i konvolutt og få postverket til å bære det fram til mottaker. Eller at vi slipper å gå til skriveren får å hente brevet, kopiere det opp og legge det i internposthylla til alle ansatte. Det er en miljøvennlig og tidsbesparende måte å spre informasjon på. Men det er en beskjed uten ansikt. Det er en informasjonsmåte som kan komme til å kvele seg selv fordi den er så effektiv. Sånn er det blitt med meg at jeg mottar så mye e-post at jeg ikke rekker å skille ut hva som er viktig og mindre viktig. Det er lett å trykke på en knapp og spre budskapet til mange hundre mennesker.
Men det viktige er at E-posten erstatter ikke det personlige møtet. Du kan ikke formidle rolig tilbakelenthet eller opprømthet så  godt på e-post - Jeg har snakka med ansatte ved en annen høgskole som er blitt veldig provosert over at e-posten brukes autoritært fra ledelsen. Den er uformell, men ansiktsløs - og fordi mange får mye e-post tas sterke virkemidler i bruk i overskriftene - ALLE MÅ HA LEVERT FoU-RAPPORT INNEN TORSDAG!

E-posten er effektiv - men må ikke erstatte det personlige møtet.

Det samme er tilfelle med hjemmesider. Når vi ser på antallet konferanser og møter, f.eks. at jeg drar til Trondheim for å lese opp dette som ligger på internett - så er det kanskje ikke så stor grunn til bekymring. Problemet ligger vel heller i information overload. At viktig informasjon ikke blir anvendt - men det gjør  jo nettopp vårt fagfelt enda viktigere.

---

Jeg har sagt at det virtuelle biblioteket sprenger bibliotekets gamle vegger og brer seg utover. Samtidig har jeg sagt at behovet for vegledning og menneskelig kontakt med mange brukere, blir større. Informasjonen er ikke lenger bare å hente i bøker, men i cd-rom og på nettet. Det betyr også at bibliotekets vegger bør utvides til å omfatte dataressursene. Jeg tenker meg derfor at det er naturlig at bibliotekene bygges ut med lesesalsplasser - og lesesalsplasser er plasser også med datamaskiner. Folk trenger vegledning for å finne fram i bøker, og for å finne fram på datamaskinene - derfor må datamaskinene være i biblioteket hvor vegledning kan gis. I tillegg gjør informasjonsteknologien at brukerne vil stille større krav til rask informasjon. En bruker går ikke fra en datalab til biblioteket for å slå opp i en bok. Da vil han heller bruke nettet, som kanskje ikke gir han fullgod informasjon. Derfor må arbeidsplassene ligge i biblioteket med dataressurser på skjermen , bøker på veggene. og bibliotekarer og it-personale som kan hjelpe brukerne. Det er dette som ligger i begrepet learning resource center som er blitt så populært i England. Mange har også lagt andre ressurser til læresenteret - trykkeri og kopitjeneste f.eks. - om ikke lenge vil det ikke dreie seg om kopiering av bøker fra papir, men produksjon av bøker fra filer. Biblioteket har ikke boka det blir spurt etter, men vi lager den.

Dette gir store utfordringer for bibliotekspersonalet.

  • Vi kan ikke få nok IT-kompetanse.
  • Vi må fastholde at vår kunnskap om informasjon og informasjonskvalitet er en ressurs som er helt nødvendig ved siden av den reint tekniske kunnskapen om hvordan få informasjon ut av pc-boksen.
  • Vi må reindyrke bibliotekrommet som et sted der kundene møtes av mennesker og får personlig vegledning.
  • Når vi begynner å gjøre ting på en ny måte - må vi slutte å gjøre ting på den gamle måten i tillegg. Vi må leite etter innsparingsgevinsten av ny teknologi.
  • Alle må være med på toget. Teknologien er ikke det mest interessante, men hvordan organisasjonen tar den i bruk. Vi må sørge for at kunnskapen om den nye teknologien spres i hele personalet - at det blir felles-eie.
 
 

topp

Biblioteket Nyheter Søk Baser Pekere Adresse
Ansvarlig: Lars.Egeland@hive.no