InnledningHan så temmelig fortapt ut der han stod midt på Farmannstorvet og betraktet Bjørn Farmann-monumentet. Så ristet han på hodet, vendte seg mot en yngre kar og sa: "Nei, de moderne kunstnerne. Skal det forestille Bjørn Farmann kan du kalle meg en koffernagle!""Ja, det er sant, du har jo vært styrmann på seilskuter,"
svarte den andre. "Kom hit. Hva syns du det ligner?"
Historisk sett kunne Tønsberg hatt en lang rekke prangende monumenter.
Vi kunne hatt et der Harald Hårfagre står i stavnen på
sitt langskip da han la ut fra Tønsberg for å dra vestover
for å utkjempe slaget i Hafrsfjord. Eller et av Olav Trygvason som
løper utenbords på årene ute på Byfjorden. Vi
kunne hatt et monument av Mangus Lagabøter der han sitter i Tønsberg
og skriver Norges lover, bare for å nevne noen av de mange mulighetene.
Tunsberghus - den mektige kongeborgen i rød tegelsten på Slottsfjellet - ble ødelagt av svenske tropper i 1503 da også Michaelskirken oppe på fjellet ble lagt i ruiner. I 1536 ødela en ildebrann byen og de fleste av dens kirker. I middelalderen preget hele ni kirker bybildet , i 1750 var det bare
to kirker igjen, Mariakirken og Lavranskirken, og de ble også revet
etterhvert. Mariakirken hørte til de eldste kirkebyggene i Tønsberg.
Set er beklagelig at den ble revet i 1864 for å gi plass til rådhusbygningen,
den nåværende politistasjonen. Den gamle kirkegården
ble byens tov. Rivningen av Mariakirken avsluttet den - men må ha
lov til å kalle det - vandalisme som byens styrere den gang gjorde
seg skyldige i. Lavranskirken , som sannsylig var bygd i begynnnelsen av
1100-årene, ble revet 1811 - 1814. Dan stod på den nåværende
domkirkens grunn. I dag har vi ikke engang ruiner av disse kirkebyggene,
de eneste kirkeruinene er etter St. Olavskirken ved Storgaten. Den var
Den mangel på sans for å ta vare på historiske bygg blir på en måte symbolisert ved Bjørn Farmann-monumentet. Det ble reist i 1971, en gave til byen ved 1100 års jubileet. Av historske monumenter ellers har vi bare statuen av prinsesse Kristina ved søndre oppgang til Slottsfjellet, reist i 1974, også en gave til byjubileet. Det er sjøfart og fangst som dominerer blant minnesmerkene og skulpturene i Tønsberg. Det passer da å starte vår vandring ved Kanalbroen hvor vi finner Førstereisguttten. Like ved, i Gunnarsbøparken, har vi Wilhelmsen-monumentet, en gave fra Wilh. Wilhelmsens rederi ved dets 100 års jubileum. Og ved inngangen til Gunnarsbø en byste av Wilh. Wilhelmsen. Carsten Bruun , en annen skipsfartspioner, finner vi ved Pelagosgården helt nede ved Byfjorden i Prestegaten. Ved den høyere skole kneiser Roald Amundsenstatuen, og tvers over gaten finner vi en byste av Halvdan Wilhelmsen ved den gaten som bærer hans navn. Og ved domkirken finnner vi monumentet over byens store sønn Svend Foyn, der han står og skuer over Minneparken til Byfjorden. Etter krigen fikk vi landet over en lang rekke minnesmerker og bautaer
til minne om krigens falne.
Roma ble som kjent bygd på syv høyder. Tønsberg har bare to, Slottsfjellet og Haugar. Begge inntar en bred plass i byens tidlige historie. Haugar var stedet der fylkestingene ble holdt og hvor kongssønner med væpnet følge ble hyllet som konger. Men Haugar har også vært kampplass, så ved siden av en minnebauta over Haugarting finner vi også en minnestein over to av Harald Hårfagres sønner som falt i kamp mot sin bror Eirik Blodøks. Det som kanskje interesserer mest her oppe er Navigasjonsskolen. Bygningen i seg selv er et kunstverk, prisbelønnet for sin arkitektur, men det mest verdifulle er frisene på bygningen, utført av billedhuggeren professor Wilhelm Rasmussen. Tønsberg kan kanskje rose seg av å ha ganske mange minnesmerker
og skulpturer, de utgjør 40 i tallet om vi tar med klokkespillet
på taket til Sems Sparebank ved Farmannstorvet. Mange av dem er også
ganske abeskjedne. Vi finner dem rundt om i parker, på plasser og
ved ulike skoler. De står ikke som minnesmerker, men for å
pynte opp og gjøre livet i den gamle byen triveligere. Tønsbers
befolkning har lært å sette pris på dem og vi håper
og så de som gjester byen vil finne at det er verd å ta en
titt på dem, og at dette lille heftet kan bidra til at de får
større utbytte med dem.
|