Høgskolen i Vestfold | Biblioteket | Digitale tekster | Lokalhistorie
Einar Jenssen: Prinsesse Kristina : Myte og virkelighet. Tønsberg: Høgskolen i Vestfold, 2001.

Gå til: | Forside | Innholdsfortegnelse | < Forrige | Neste >


 

Prinsesse Kristinas salmebok

 Det er lite kjent i Norge at man har bevart en gjenstand som vi med sikkerhet  kan si har tilhørt prinsesse Kristina, - det er et psalter som dessverre  ikke befinner seg her hjemme, det oppbevares på Det Kongelige Bibliotek i København og har signaturen Gl. Kgl. Saml. 1606, 4 ao. Det er et håndskrift som består av I75 blad og det er 20 cm høyt og I4 cm bredt. Boken inneholder Davids-salmene i latinsk oversettelse, efterfulgt av bønner og litaniet.
Den innledes med kalenderen, som er en parisisk cistercienserkalender og omfatter bladene 4-10. Hver måned er illustrert med medaljonger med måneds- eller dyrekretsbilder; medaljongene har en diameter på 2,7 cm. Det viktigste  ved psalteret er de fremragende gotiske miniatyrene som vi finner på bladene  10-21, i alt 24 malerier i en billedsuite som omfatter Jesu liv fra bebudelsen  til den ytterste dag. Malerienes størrelse varierer fra I3 til I3,5 cm i høyden og fra 8,7 til 9 cm i bredden. Miniatyrene viser at boken er fremstilt i det samme verksted som leverte Ludvig IX's bibel - den såkalte «Bible moralisee». Det blir ofte hevdet at psalteret har engelsk opprinnelse men  dette er ikke korrekt. Boken har sannsynligvis kommet til Norge via England, - dette kommer vi tilbake til.

De 24 miniatyrmaleriene er alle omgitt av en smal ramme med linjer i sort gull og alle bildene er malt på gullgrunn. Det som kunsthistorisk sett gjør boken uhyre interessant er teknikken som kunstnerne har benyttet i fremstillingen av klesdraktene og det er lagt inn uttrykk i flere av de gjengitte personenes ansikter. De dominerende farvene er mørkeblått, mørk fiolett, lysegrønt, sort, høyrødt og hvitt. Boken er rikt utstyrt med ornamentinitialer, i ofte i form av barokke dyrefigurer.


Blad 13b i Kristina-psalteret hvor vi øverst finner De Hellige Tre Konger hvilende, to sover og en engel står ved foten av leiet og har vekket den tredje. Nederst finner vi fremstillingen av Jesus-barnet som presenteres i tempelet. (Foto: Det Kongelige Bibliotek, København)

På psalterets perm finner vi følgende innskrift: «Dette psalter eide jomfru Kristin, datter av Kong Håkon. Fru Ingebjørg gav det til sin datter Ellin.» Man har klart å følge bokens eiere helt opp til 1500-tallet. Disse har vært 1) Prinsesse Kristina. 2) Ingebjørg Erlingsdatter, gift med Tore Håkonsson. 3) Elin Toresdatter, gift med Erling Vidkunsson. 4) Ingebjørg Erlingsdatter, gift 1342 med Sigurd Haftorsson. 5) Håkon Sigurdsson som i 1390 gav boken til 6) Sigrid Erlendsdatter. Vi har bevart et gavebrev som Håkon Sigurdsson skrev i 1391 eller 1392 hvor han oppregner de gavene som han skjenket sin hustru Sigrid Erlendsdatter (Dipl. Norv. 537) og hvor han nevner «ein saltara gull lagdan sem moder min atte», dvs. et gullbelagt psalter som han hadde arvet efter sin mor Ingebjørg Erlingsdatter. Det er sannsynlig at ett av medlemmene i denne stormannsslekten på slutten av 1400-tallet har gitt boken til benediktinernonnene ved Nonneseter kloster i Oslo da vi vet at den var i bruk der på 1500-tallet og psalteret har derfor også betydning som liturgisk kilde for et norsk kloster.

Den tidligere nevnte engelske benediktinermunken Matteus av Paris kom til Bergen i juni måned 1248 for å bistå Håkon Håkonson i arbeidet med restaurering av Nidarholm kloster. - Matteus av Paris var en av middelalderens rikest utrustede personligheter og er en interessant bifigur i forbindelse med Kristina-psalteret, - det er mulig at det var han som bragte psalteret til Norge som en gave til norskekongen. Matteus var en av 1200-tallets mest benyttede diplomater og var en nær venn av Henrik III og Ludvig IX. Han er også kjent som engelsk middelalders store historiker og en betydelig naturvitenskapsmann, arkitekt og litterat, med et utstrakt kjennskap til engelsk, tysk, fransk og italiensk politikk og kultur.


Blad 21 i Kristina-psalteret. Øverst dommedag, med Kristus i midten, i øvre venstre hjørne en engel med kors, til høyre en engel med en krans. På hver side av Kristus to tilbedende kvinner, under ham to engler som blåser i basuner og som rekker ned i bildet nedenfor hvor de døde reiser seg fra sine graver. (Foto: Det Kongelige Bibliotek, København)

Matteus av Paris og hans mulige innflytelse i norsk historie og kunsthistorie er lite behandlet her hjemme, men Harry Fett har gjort et forsøk på å definere hans stilling i en artikkel offentliggjort i «Aarsberetningen for Foreningen til norske Fortidsminnesmerkers bevaring», 1910, sidene 188-2I0. Professor P. A. Munch legger også stor vekt på at kong Håkon tilkalte en slik kapasitet på mange områder for å hjelpe seg under arbeidet med Nidarholm kloster og dette viser at Håkon var klar over nødvendigheten av ekspertise, - professor Munch hevder også at det er en mulighet for at det norske hoffet via Matteus av Paris skaffet seg fransk og engelsk litteratur og han kan muligens ha vært Håkons litterære konsulent. Interessant er det også at Matteus kom til Trondheim nettopp i det året (1248) da Nidarosdomens vestfasade ble planlagt, selv om vi ikke har noen direkte beviser for at han aktivt tok del i den arkitektoniske utformingen av denne. Harry Fett mener å gjenfinne Matteus av Paris' stil som mater i takmaleriene i Torpo kirke og hevder videre at han kan ha hatt en ukjent innflytelse i den nye perioden i norsk kunsthistorie som ble innledet under Håkon Håkonsons regjeringstid.

Det er naturlig å anta at Kristina-psalteret har funnet veien til Håkon Håkonsons hoff nettopp via Matteus av Paris, enten som en personlig gave fra den engelske benediktiner til norskekongen eller som en gave fra Ludvig IX til kong Håkon og med Matteus som mellommann. Kong Håkon har så gitt psalteret som gave til sin datter Kristina og hun har latt psalteret bli igjen i hjemlandet da hun forlot Norge sensommeren 1257, muligens som en avskjedsgave til en kjær venninne eller slektning.

Psalteret blir kalt både Kristina-psalteret og Peder Syvs psalter. Dette siste navnet skyldes at boken har funnet veien fra Nonneseter kloster og til den danske sprogforsker Peder Syv's boksamling (1631-1702). Ved hans død ble den så innlemmet i Det Kongelige Biblioteks håndskriftsamling og betraktes som ett av bibliotekets mest verdifulle klenodier. Beklagelig er det at psalteret ikke befinner seg i ett av våre hjemlige biblioteker, men det er tross alt det viktigste at boken er bevart og at vi idag kan beundre de samme miniatyrmaleriene som prinsesse Kristina under gudstjenestene som hun deltok i for over syv hundrede år tilbake.
 

Gå til:| Toppen | Forside | Innholdsfortegnelse | < Forrige | Neste >