Kirken i Tønsberg : I. De gamle kirkene i Tønsberg

Kirken i Tønsberg [ <- forrige ] [ forside/innhold ] [ neste -> ]

I. De gamle kirkene i Tønsberg

I 1750 skrev presten Jens Muller boken .»Beskrivelse over den eldste kjøpstad i Norge,Tønsberg.» Her forteller han at det i fordums tid har vært mange kirker og klostre i denne byen. De fleste av dem ble bygd omkring det 12. århundre. Ikke mindre enn 9 kirkebygg preget bybildet.

St. Oles Kirke.
St. Peters Kirke, som var innviet til apostelen Peter og lå «allerøsterst i Byen».
Gråbrødrekirke og kloster.
Barfod Brødre Kirke, som ble bygget av kong Hakon Hakonsen.
St. Michaels Kirke.
St. Stephans Kirke, som var hospitalkirke.
St. Oles kloster.
Vor Frue eller St. Maria Kirke.
St. Laurentie Kirke.

Da denne boken ble skrevet i 1750 fantes det bare to kirker igjen i Tønsberg. Det var Mariakirken og Lavranskirken (St. Laurentiekirken).
Det kan bemerkes at Barfod Brødre Kirke ble flyttet til Dragsmark i Bohuslan. Gråbrødre- kirke og Barfod Kirke har neppe eksistert samtidig her i byen.
Jens Müller har ikke med Thomaskirken i sin fortegnelse over kirker. Den har ligget på Haugar. En bør ellers merke seg at nevnte Oles kirke var en klosterkirke knyttet til Olavs-klosteret, likeså at Gråbrødreklosteret hadde sin klosterkirke. St. Stephans og St. Jørgens hospital hadde en hospitalkirke. Til Teie bispegård hørte et kapell.

[ forside/innhold ] [ toppen av siden ]

Lavranskirken

Lavranskirken stod på den nåværende Domkirkens tomt. Meget tyder på at den ble bygd allerede i første halvdel av 1100 årene. Navnet Lavranskirken hadde den etter den hellige Laurentius, en av romerkirkens mest dyrkede helgener.
Presten Jens Müller forteller i sin bok om Tunsberg fra 1750 om kirkens «store anseelige kor og dens mange umådelige tykke pillere». Ellers er det delte meninger om hvordan kirkens indre har sett ut. Etter Kluwers skisse fra 1823 får en inntrykk av at den hadde halvrund apsis og bare fire rektangulaere pillarer. Men tegninger etter nyere forskning (ved riksantikvar Bernt C. Lange) viser en lang kirke som er delt i tre skip av tolv noe uensartede, rektangulere pillarer. I årene 1811 - 1814 ble kirken revet ned. Først i 1855 besluttet bystyret i Tønsberg å bygge en ny kirke på den gamle tomt.

[ forside/innhold ] [ toppen av siden ]

Mariakirken

Mariakirken hører med til de eldste kirkebygg i Tønsberg.En mener at den er reist i siste fjerdedel av det ellevte århundre. Mariakirken, eller Vor Frue Kirke som den ofte ble kalt allerede i middelalderen, var en smal og ganske langstrakt bygning. Den falt i tre hoveddeler i et lavt kvadratisk tårn, et forholdsvis langstrakt kirkeskip med 4 vindusåpninger og et kor med 1 vindu og 1 dør-åpning, alle på sydsiden. Døren førte inn til et lite sakristi ved siden av koret. Maria-kirken nevnes første gang i Håkon Håkonsons saga år 1217, da forliksmøtet mellom birke-beiner og bagler ble avholdt der, og baglerne underkastet seg kong Håkon.
Det er mange som har sørget over at denne helligdom ble revet i 1864, for å gi plass til rådhusbygningen, og at den gamle kirkegård ble byens torg.

[ forside/innhold ] [ toppen av siden ]

Olavskirken

St. Olavskirken var Nordens største rundkirke. Denne store og vakre kirken er første gang nevnt i 1207. Den ble bygd ved siden av premonstratenserordenens kloster. Dette vakre gudshus ble dessverre ødelagt ved brann, antagelig i 1536, da hele byen med alle dens kirker brant ned. Senere er kirken ikke blitt bygd opp igjen. Den første utgravning av ruinene begynte i 1877 og fortsatte i 1928. Men det er i de senere år at det er kommet ny fart i utgravningene. Her må nevnes den imponerende inn-sats og den store gavmildhet som Tønsbergs Sparebank har vist. Historien forteller at St. Olavs kloster og kirke nøt stor anseelse, og flere fornemme per-soner lot seg legge inn for å dø i klosteret eller i selve kirken. Det første var tilfelle med Eirik Jarl og kongene Erling Steinvegg og Håkon den unge. Erling Steinvegg og hans lendermann Phillip av Veigen ble bisatt i Olavskirken år 1207. I 1261 ble kong Håkon Håkonssons trofaste venn og ledsager biskop Henrik av Hole på Island begravd her. Den første Olsokgudstjeneste på St. Olavskirkens ruiner ble holds av domprost Peder Olsen 29. juli 1969. Det har historisk interesse, for det var ca. 400 år siden det hadde vært holdt gudstjeneste på dette sted. I jubileumsåret 1971 blir det kveldsmesse her den 29. juli.

[ forside/innhold ] [ toppen av siden ]

Michaelkirken

Michaelkirken som lå på Slottsfjellet, stammer fra 2. halvdel av det 12. århundre, og stod ferdig i 1191. Den var viet til den hellige Michael. Det er mulig at Michaelkirken er opp-ført av kongen for å tjene som kongelig kapell og garnisonskirke. Den ble i alle fall tatt i bruk som slottskirke under Hakon IV i årene etter 1234. St. Michaels Kirke i Tønsberg nevnes under Hakon den V's regjering som den tredje i rekken av kongelige kapeller, nest etter Apostelkirken i Bergen og Mariakirken i Oslo. Kirken på Berget vant tidlig ry for hellighet og ble søkt av pilegrimer som etter hvert økte sterkt i tall. Tønsberg ble et søkt valfartssted.
Michaelkirken var en kollegiatkirke på Håkon den V's tid, dvs. der var et kollegium av prester med en prost i spissen. Håkon den V satte Michaelkirken meget høyt og gav den store gaver så den ble en av de rikeste kirker i landet.

Ødeleggelsen av Tønsberghus i 1503 omfattet Bredestuen, Teglkastellet og Michaelkirken. Først i 1377 ble grunnmurene utgravd av arkitekt Hakon Thorsen. Professor Johan Meyer undersøkte ruinene i 1926. Han har gitt en beskrivelse av det som var tilbake av de nevnte bygninger, og har ved hjelp av funn og fantasi rekonstruert det hele. Oven-staende bilde er hans rekonstruksjon. Arkitekt Gerh. Fischer har senere foretatt utgrav-ninger.
I en årrekke er det blitt holds gudstjenester i Michaelkirkens ruiner St. Hans aften. I dag kan vi bare forsøke å tenke oss hvordan fedrene i gammel tid samlet seg i bønn og tilbe- delse der vi nå har bare rester av fordums storhet.

Kirken i Tønsberg [ <- forrige ] [ forside/innhold ] [ neste -> ]