I. De gamle kirkene i Tønsberg
I 1750 skrev presten
Jens Muller boken .»Beskrivelse over den eldste kjøpstad i
Norge,Tønsberg.» Her forteller han at det i fordums tid har
vært mange kirker og klostre i denne byen. De fleste av dem ble bygd
omkring det 12. århundre. Ikke mindre enn 9 kirkebygg preget bybildet.
- St. Oles Kirke.
- St. Peters Kirke, som var innviet til apostelen Peter og lå
«allerøsterst i Byen».
- Gråbrødrekirke og kloster.
- Barfod Brødre Kirke, som ble bygget av kong Hakon Hakonsen.
- St. Michaels Kirke.
- St. Stephans Kirke, som var hospitalkirke.
- St. Oles kloster.
- Vor Frue eller St. Maria Kirke.
- St. Laurentie Kirke.
Da denne boken ble skrevet i 1750 fantes det bare to kirker igjen i
Tønsberg. Det var Mariakirken og Lavranskirken (St. Laurentiekirken).
Det kan bemerkes at Barfod Brødre Kirke ble flyttet til Dragsmark
i Bohuslan. Gråbrødre- kirke og Barfod Kirke har neppe eksistert
samtidig her i byen.
Jens Müller har ikke med Thomaskirken i sin fortegnelse over kirker.
Den har ligget på Haugar. En bør ellers merke seg at nevnte
Oles kirke var en klosterkirke knyttet til Olavs-klosteret, likeså
at Gråbrødreklosteret hadde sin klosterkirke. St. Stephans
og St. Jørgens hospital hadde en hospitalkirke. Til Teie bispegård
hørte et kapell.
[ forside/innhold ] [ toppen av siden ]
Lavranskirken
Lavranskirken
stod på den nåværende Domkirkens tomt. Meget tyder på
at den ble bygd allerede i første halvdel av 1100 årene. Navnet
Lavranskirken hadde den etter den hellige Laurentius, en av romerkirkens
mest dyrkede helgener.
Presten Jens Müller forteller i sin bok om Tunsberg fra 1750 om
kirkens «store anseelige kor og dens mange umådelige tykke
pillere». Ellers er det delte meninger om hvordan kirkens indre har
sett ut. Etter Kluwers skisse fra 1823 får en inntrykk av at den
hadde halvrund apsis og bare fire rektangulaere pillarer. Men tegninger
etter nyere forskning (ved riksantikvar Bernt C. Lange) viser en lang kirke
som er delt i tre skip av tolv noe uensartede, rektangulere pillarer. I
årene 1811 - 1814 ble kirken revet ned. Først i 1855 besluttet
bystyret i Tønsberg å bygge en ny kirke på den gamle
tomt.
[ forside/innhold ] [ toppen av siden ]
Mariakirken
Mariakirken
hører med til de eldste kirkebygg i Tønsberg.En mener at
den er reist i siste fjerdedel av det ellevte århundre. Mariakirken,
eller Vor Frue Kirke som den ofte ble kalt allerede i middelalderen, var
en smal og ganske langstrakt bygning. Den falt i tre hoveddeler i et lavt
kvadratisk tårn, et forholdsvis langstrakt kirkeskip med 4 vindusåpninger
og et kor med 1 vindu og 1 dør-åpning, alle på sydsiden.
Døren førte inn til et lite sakristi ved siden av koret.
Maria-kirken nevnes første gang i Håkon Håkonsons saga
år 1217, da forliksmøtet mellom birke-beiner og bagler ble
avholdt der, og baglerne underkastet seg kong Håkon.
Det er mange som har sørget over at denne helligdom ble revet
i 1864, for å gi plass til rådhusbygningen, og at den gamle
kirkegård ble byens torg.
[ forside/innhold ] [ toppen av siden ]
Olavskirken
St. Olavskirken
var Nordens største rundkirke. Denne store og vakre kirken er første
gang nevnt i 1207. Den ble bygd ved siden av premonstratenserordenens kloster.
Dette vakre gudshus ble dessverre ødelagt ved brann, antagelig i
1536, da hele byen med alle dens kirker brant ned. Senere er kirken ikke
blitt bygd opp igjen. Den første utgravning av ruinene begynte i
1877 og fortsatte i 1928. Men det er i de senere år at det er kommet
ny fart i utgravningene. Her må nevnes den imponerende inn-sats og
den store gavmildhet som Tønsbergs Sparebank har vist. Historien
forteller at St. Olavs kloster og kirke nøt stor anseelse, og flere
fornemme per-soner lot seg legge inn for å dø i klosteret
eller i selve kirken. Det første var tilfelle med Eirik Jarl og
kongene Erling Steinvegg og Håkon den unge. Erling Steinvegg og hans
lendermann Phillip av Veigen ble bisatt i Olavskirken år 1207. I
1261 ble kong Håkon Håkonssons trofaste venn og ledsager biskop
Henrik av Hole på Island begravd her. Den første Olsokgudstjeneste
på St. Olavskirkens ruiner ble holds av domprost Peder Olsen 29.
juli 1969. Det har historisk interesse, for det var ca. 400 år siden
det hadde vært holdt gudstjeneste på dette sted. I jubileumsåret
1971 blir det kveldsmesse her den 29. juli.
[ forside/innhold ] [ toppen av siden ]
Michaelkirken
Michaelkirken
som lå på Slottsfjellet, stammer fra 2. halvdel av det 12.
århundre, og stod ferdig i 1191. Den var viet til den hellige Michael.
Det er mulig at Michaelkirken er opp-ført av kongen for å
tjene som kongelig kapell og garnisonskirke. Den ble i alle fall tatt i
bruk som slottskirke under Hakon IV i årene etter 1234. St. Michaels
Kirke i Tønsberg nevnes under Hakon den V's regjering som den tredje
i rekken av kongelige kapeller, nest etter Apostelkirken i Bergen og Mariakirken
i Oslo. Kirken på Berget vant tidlig ry for hellighet og ble søkt
av pilegrimer som etter hvert økte sterkt i tall. Tønsberg
ble et søkt valfartssted.
Michaelkirken var en kollegiatkirke på Håkon den V's tid,
dvs. der var et kollegium av prester med en prost i spissen. Håkon
den V satte Michaelkirken meget høyt og gav den store gaver så
den ble en av de rikeste kirker i landet.
Ødeleggelsen av Tønsberghus i 1503 omfattet Bredestuen,
Teglkastellet og Michaelkirken. Først i 1377 ble grunnmurene utgravd
av arkitekt Hakon Thorsen. Professor Johan Meyer undersøkte ruinene
i 1926. Han har gitt en beskrivelse av det som var tilbake av de nevnte
bygninger, og har ved hjelp av funn og fantasi rekonstruert det hele. Oven-staende
bilde er hans rekonstruksjon. Arkitekt Gerh. Fischer har senere foretatt
utgrav-ninger.
I en årrekke er det blitt holds gudstjenester i Michaelkirkens
ruiner St. Hans aften. I dag kan vi bare forsøke å tenke oss
hvordan fedrene i gammel tid samlet seg i bønn og tilbe- delse der
vi nå har bare rester av fordums storhet.
|