Sjøboden på Nedre Langgate 30
Av Bjarne Stenberg
Det er alment akseptert i dag at grupper av bygninger ofte har en helhetsverdi
som er uavhengig av enkeltbygningenes antikvariske verdi eller mangel på
sådan. De gjenværende sjøboder i Tønsberg er
i denne sammenheng et godt eksempel. Det er i dag bred enighet om at kvartalet
med bodene som miljø byr på kvaliteter verd å bevare
og å bygge videre på.
Et ønske om bevaring av sjøbodene er også historisk
betinget: Tønsberg kan topografisk karakteriseres ved treenigheten
fjell-sjø-bebyggelse. Slottsfjellet ga de gunstigste forsvarsmuligheter.
En like viktig betingelse for dannelsen av dette bysamfunn var den lune
havnen.- Og siden har, som det fremgår av foregående artikkel,
næringer tilknyttet sjøen vært vesentlige livsgrunnlag.
Denne situasjonen har bidradd til å gi byen dens karakter.
Sjøboden på Nedre Langgate 30 kan det være grunn
til å gå litt efter i sømmene. I tillegg til at den
er svært representativ for det opprinnelige miljø, er den
den eldste boden i "sjøbod-kvartalet". Den har også en spesielt
komplisert og interessant bygningshistorie som tilgjengelig kildemateriale
kaster et klart lys over. Boden er i hovedsaken bygget i 4 etapper. Ved
å studere og sammenholde opplysningene i byens gamle branntakstprotokoller,
kan vi langt på vei datere disse.
Nedre Langgate 30 og 37 var opprinnelig en eiendom, med matrikkelnummer
147 og 148. Hovedbygningen lå på oppsiden av gaten, på
nåværende nr 37.
Plan som viser situasjonen tidlig i 1950-årene.
Nr 30`s sjøbod til venstre. Beggge de to andre bodene tilhører
nr. 26.
Under matrikkelnummer 147 og 148 er oppført "Søeboed"
i alle brann-takstene, helt tilbake til taksten av 1767, som er den eldste
vi har. Eier den gang var Ole Rasmussen. De eldste takstene angir imidlertid
ikke bygningers mål, slik at vi kan ikke vite om det gjelder den
bygningen som står der i dag eller en eldre som sto på samme
sted.
Fase 1
I Branntakstprotokollen
av 1807, side 86-87, står å lese under nr. 147 og 148, eier
Mathias Føyn (1756-1820): "e) En tømret og steentækt
2 Etage Bygning paa vestre Side af gaden ved Vandet 21 alen Lang og 14
1/2 alen dyb til Søeboed."
Det finnes to protokoller fra denne perioden. I den andre, hvorfra utdrag
er gjengitt, oppgis målene til 21 1/2 og 14 1/2 alen.-Disse mål
svarer til målene på nåværende sjøbods nedre
del. Følgelig kan denne med sikkerhet dateres til før 1807.
Sannsynligvis er den meget eldre.
Det skulle så gå flere tiår før utvidelser fant
sted. Av Branntakstprotokollen fra 1827 ser vi at eiendommen nå eies
av "Ritmester og Grosserer" Samuel Foyn (1786-1854, sønn av Mathias).
Utelukkende sjøbodens nederste del nevnes. Det gjelder også
i 1837:"
En Tømmerbygning ved Vandet i Vest fra Gaarden, med Bord
og Steentag, 22 AL. lang og 15 AL. dyb, til Søebod."
Ingen tilføyelser kan registreres frem til 1846. Brann-takstprotokoll
for 1847-57 savnes, men indirekte, via protokollen fra 1857-68, fremgår
det at neste fase av boden tidligst kan ha blitt bygget i 1856. Der refereres
nemlig - i forbindelse med en takst av 1859 - til en annen av 1856, og
det fremgår at for sjøboden var situasjonen da uforandret
fra tidligere år.
Kart over havnen fra 1833-sjøboden til
Samuel Foyn sees midt i bildet Dette er utsnitt av en senere kopi i Vestfold
Fylkesmuseum. Originalen, som er gjengitt i Tønsbergs
Historie, Bind III, side 344, skal forefinnes i Tønsbers byarkiv,
men har ikke latt seg oppspore.
Fase
2
Branntaksten av 1859 viser at eiendommen nå eides av kjøpmann
Niels Bugge (1823-1896). Her registreres for første gang: "En
Bygning af Bindingsværk, bordklæd og tegltekt, Høide
8, Dybde 9 og Længde 24 Al, indrædet til Pakbode saavel foroven
som i nedre Etage. Denne Bygning har 5 Døre og 4 Vinduer."
Dette er sjøbodens øvre del - altså opprinnelig
reist som en frittliggende bygning. Den kan derfor dateres til perioden
1856-59.
I samme forbindelse inneholder taksten en nærmere beskrivelse
av bodens eldste del. Det sies at den er:
"paabygget og forandret, opført af Tømmer, bord-klæd
og tegltekt af Høide 8 Alen, Lengde til Vandet 22 Alen og Dybde
17 Alen, afdeelt i 3 Etager med 2 Rum i hver af de 2 Etager og et Rum i
øverste.- Deruden Gange i Søebodens Midte og for Enden. Bygningen
har 15 Døre og 4 mindre Vinduer."
Det er usikkert hva "paabygget" innebærer. Mens bygningens dybde
tidligere er oppgitt som 14 1/2 eller 15 alen, er bygningen nå 17
alen dyp. En differanse på 2 alen tilsvarer ca. 125 cm, og det er
i meste laget til å kunne tilskrives unøyaktigheter i målingene.
Dermed virker det som om bygningen er utvidet noe - mot gaten eller mot
vannet, kanskje med en svalgang. Det skullle kunne forklare hva som menes
med "Gange for Enden"- medmindre det bare betyr at gangene i "Søebodens
Midte" er gjennomgående.
En slik utvidelse, som senere må være fjernet, kan utelukkes.
I en takst av 1867 gis nemlig bygningen samme mål, sågar 1/2
alen mer. Men en samtidig plan og enda eldre fotografier, viser at
denne del av boden nå har fremstått som den gjør i dag.
Forklaringen på forskjellen i 2 alen ligger nok i at bygningen,
som er av laftetømmer, har fått kledning -"bordklæd"
opptrer for første gang i taksten av 1859. Mye av differansen skyldes
da utforinger og kledningens tykkelse - resten tillater vi oss å
tilskrive unøyaktigheter.- Et studium av bygningen i dag antyder
heller ingen annen løsning.
Plan over Nedre Langgate 30 fra branntaksten av
1867. Bygningen øverst er forretningsgården mot gaten.
Fase 3
I Branntakstprotokollen fra1857-68 ser vi, på side 55, at det i 1863
ble avholdt "Brandtaxationsforretning" igjen, "paa Grund af nye Tilbygninger".
Det som her interesserer oss, er "en af Bindingsværk opført
2 Etages Pakbod, bordklædt, tegltækt og malet, af Høide
11, Længde 29 og Dybde 11 Alen, indredet i undre Etage til 3 Pakboder
samt i øvre Etage Kornlofter og i Loftetagen ligesaa.---Denne Bygning
staaer i umiddelbar Forbindelse med Litra h (den eldste delen).
Utsnitt av Aksel Magnus`bykart fra 1868. Sjøboden
på nr. 30 er avmerket med kryss.
På tomten der de to andre bodene ble bygget
i 1891, sees her tre eldre sjøboder.
Dette midtre parti av boden er selvfølgelig oppført mellom1859
og 1863. I forbindelse med en takst av 1867 er skissert en plan som
viser at situasjonen fremdeles er den samme.
Fase
4
På Axel Magnus`kart fra 1868 er sjøboden komplett, som i dag.
Følgelig kan bodens øvre tilbyggs midtre parti dateres til
1867-68.
|