Opplæringsanlegg for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen.  Høgskolen i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Innholdsfortegnelse] [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [Studentarbeider]

Forord.

Kjære leser.

Denne rapporten handler om hvordan en kan få innsikt og forståelse i å bygge opp, konfigurere, betjene et automasjonssystem (AIM-2000), beregnet for fartøys- automatisering og prosesskontroll, ved bruk av Kongsberg Simrad AS sitt Simrad Vessel Control (SVC) og Simrad Control System (SCS). Systemet er veldig fleksibelt og har samtidig en stor faktor av brukervennlighet. Denne opplæringsstasjonen kunne derfor vært en hvilken som helst arbeidsstasjon i en vilkårlig valgt prosess, da prinsippene er de samme uansett hvor denne stasjonen eller anlegget blir installert.

Tidsperioden for oppgaven ble bestemt på bakgrunn av at vi som skulle danne prosjektgruppen, avsluttet våre siste eksamener i vår ingeniørutdanning til påske. Deretter fikk vi satt opp en fremdriftplan og vi var da i full gang like over påsken. Prosjektperioden har pågått fra 21 mars til leveringsdato 4 juni 1999 (ca.varighet: 9 uker).

Bakgrunn for denne prosjektrapporten har hatt til hensikt å avdekke to grunnleggende hovedmål.

1. For det første er denne rapporten et resultat av en obligatorisk prosjektoppgave i faget "Hovedprosjekt" (Fagkode: HOP45), som alle avgangsstudenter på avdelingen realfag- og ingeniørutdanning ved Høgskolen i Vestfold, er forpliktet til å gjennomføre for at de skal få godkjent sin utdanning. Vi som har vært med å danne denne prosjektgruppen er alle avgangsstudenter ved denne avdeling, og går på studieretningen maritim elektro- automasjon.

Bortsett fra det rent faglige, har skolen satt følgende kriterier som vi skal lære eller gjennomgå i løpet av denne prosjektoppgaven: 2. Rapporten er som nevnt primært rettet mot Høgskolen i Vestfold og vår oppdragsgiver Kongsberg Simrad AS.
Men med hensyn til vår oppdragsgiver som driver et eget opplæringssenter, rettet mot sine kunder- og brukere av blant annet den type systemer som er beskrevet her i rapporten, så håper vi at vår oppdragsgiver kan se en nytte- og bruksverdi i denne rapporten.
For som mange av våre forgjengere har erfart, så har det en lett tendens til at en del av disse
prosjektoppgavene ofte blir nært knyttet til å fylle tomrommet på en bokhylle.

Ikke minst håper vi at dokumentasjonen kan være til nytte for senere studenter, eventuelt hvis fremtidige lærere ønsker å bruke noe dette i sammenheng med forelesningsstoff, for å forklare og vise hvordan for eksempel ett distribuerte kontroll systemer (DCS) kan oppbygges og fungerer.

Det må også nevnes at med hensyn til de gitte tidsrammer, har vi i rapporten bare valgt å ta med de opplysninger som vi mener er relevante for prosjektet. Utarbeidet kvalitetshandbok og dokumentasjon av gjennomført prosjektstyring har vi valgt å legge bak i rapporten. Vi håper at dette kan være med på å gjøre rapporten mer leservennlig.

Prosjektgruppen har i fellesskap prøvd å få til ett best mulig produkt ut fra de nevnte tidsrammer. Men vi føler at produktet er blitt rimelig bra under de gitte forutsetninger vi hadde forut for oppgaven. Gruppen har i fellesskap fordelt oppgavene jevnt mellom seg, slik at produktiviteten skulle bli best mulig.

Vil takke for den gode støtten og oppmerksomheten vi har fått fra vår oppdragsgiver, Kongsberg Simrad AS. Det rettes spesielt stor takk til Rolf Skatvedt (Vice president/customer support), som egentlig er grunnen til at vi fikk mulighet til å gjennomføre denne prosjektoppgaven. Det var han som etter forespørsel fra oss, tok kontakt og presenterte en mulig oppgave for oss. Skatvedt ordnet også det slik at vi i starten på prosjektet var så heldige å få være med på et to dagers operatørkurs i forståelse av bruk- og betjening av Deres prosess-styringsanlegg (AIM-2000). Deretter fikk vi 1 dags innføring i konfigurering av samme systemet, med hjelp fra en av opplæringssenteret sine instruktører (Elzbieta Johansen og Evy Kristine Karstensen). På grunn av dette så sparte vi sannsynligvis inn litt tid. Ellers takker vi for samarbeidet som vi har hatt med våre kontaktpersoner i Kongsberg. Jens Erling Bråthen var en av vår kontaktpersoner utnevnt av Skatvedt, og han har hjulpet oss med de materielle tingene vi har hatt behov for, og besvart en del spørsmål vedrørende Deres system. Ellers har Ragnar N. Berg vært vår utnevnte veileder fra skolen sin side. Vi har hatt jevnlig kommunikasjon med han, og han har hjulpet oss på en fin måte, takk også til deg Ragnar.

Takker med dette for samarbeidet til alle involverte. Vi føler selv at utbyttet av denne oppgaven har hjulpet oss et nivå lenger med tanke på faglig kunnskap, forståelse av HMI- systemer (Human Machine Interface) og erfaring i samarbeid på prosjektnivå.

Vil til slutt gi en oppfordring til leser om eventuell tilbakemelding av rapporten. Både positiv og negativ kritikk mottas med takk til studieleder ved elektro- automasjonsavdelingen, ved høgskolen. Hit kan det også gjøres henvendelser om og hvis noe skulle være uklart. På forhånd, takk.
 
 

Med vennlig hilsen

Prosjektgruppen, Borre, 02.06.1999
 
 
 
 
 
 

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -

Tonny Holtet          Odd Steinar Mo         Oskar Fredriksen
 

Opplæringsanlegg for SVC/SCS-brukere av Odd Steinar Mo, Tonny Holtet, Oskar Fredriksen.  Høgskolen i Vestfold, 1999 :
Gå til: [Innholdsfortegnelse] [Toppen av siden]  [Nettbiblioteket] [Digitale tekster] [Studentarbeider]